EUs energi- og klimapolitikk i Norge

Like dokumenter
EUs energipolitikk og EUs energiunion. Hva og hvor?

EUs energiagenda. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen mai mai 2009

Nytt fornybardirektiv og opprinnelsesgarantier. Mari Hegg Gundersen NVE

Hvor viktig er EUs energi- og klimapolitikk for norske energiselskaper? NHO, 27.november Administrerende direktør Oluf Ulseth

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /20. Fylkesrådmannens tilrådning i punkt 1, 2, 3 og 5 ble enstemmig vedtatt.

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser

Forventninger til energimeldingen

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

Olje- og energidepartementet. EU og gass. Morten Anker. Norsk olje og gass skatteseminar 2017

Side side 30 1 Frokostseminar: sertifikatmarked

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

EU-STRATEGI FOR OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

Bente Hagem Chair of the Board of ENTSO-E Europadirektør i Statnett. Smartgridkonferansen, 13. September

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Energieffektivisering i Europa

Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07.

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Klima, melding. og kvoter

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Grunnlovens rammer for overføring av myndighet til ACER (ESA)

Energimeldingen og Enova. Tekna

Energipolitikk og lovgivning i EØS og i denne sammenheng CIP Programmet

FORNYBAR ENERGI OG GRØNNE SERTIFIKATER

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Det Juridiske Fakultet i Oslo. Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016

Hva betyr ACER for Norges råderett over energipolitikken?

Kommisjonens arbeidsprogram 2016

EØS-STRATEGI FOR OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET

Regulering av kapasitetsmarkeder Rolf Golombek Energimarkedet i EØS området 6. mai 2015

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo

Energieffektivisering med sosial profil

Grønne regler som vil treffe byggevaremarkedet. Gunnar Grini, Partner i Gehør strategi og rådgivning AS

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybardirektivet et viktig redskap

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Forslag til ny lov om behandling av personopplysninger

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Mandat for Transnova

Fremtidens klimakrav - konsekvenser for Norge

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN

Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken?

Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

VASSDRAGSSEMINARET 2009 Fornybardirektivet og grønne sertifikater. Torodd Jensen, Energiavdelingen, NVE

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Norsk kraft skal styres fra Norge. Ikke av EU! Vi sier nei til å la EUs energibyrå (ACER) styre strømflyten til og fra Norge.

KONSEKVENSER AV EUS TREDJE PAKKE FOR KRAFTSEKTOREN

LIBEMOD Presentasjon av modellen og eksempler på anvendelser. Rolf Golombek KLD

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

BIENEVUE A BRUXELLES!

Hvilken innvirkning kan endringer i rammebetingelsene ha for kraftsystemet

Transkript:

EUs energi- og klimapolitikk i Norge Ny forordning om styringsmekanisme for klima- og energipolitikk NVE Vindkraftseminar Drammen, 6. juni 2017 Paal Frisvold

Agendasetting Klima- og energimål for 2020 og 2030 2020-20 % Greenhouse Gas Emissions 20% Renewable Energy 20 % Energy Efficiency 10 % Interconnection 2030 40 % Greenhouse Gas Emissions 27 % Renewable Energy 27% Energy Efficiency 15 % Interconnection Ny styringsmekanisme for strategisk planlegging og rapportering

Energiunionen: Omstilling og samspill Sette forbrukeren i sentrum flytte markedsmakt Energieffektivisering likestilles energiproduksjon Verdensledende på fornybar energi Utfase økonomisk modeller for fossil energi Integrert europeisk energimarked over landegrensene Langsiktige signaler til investorer frem til 2050 EØS-relevant

EUs energi- og klimapolitikk og Norge 40 prosent reduksjon i klimagassutslipp inne 2030 ift 1990 Ved ETS : 40 % og Innsatsfordeling: Norge 40% Fornybardirektivet Energieffektivisering i bygg: nullutslipp og med ladestasjoner Styringsmekanismen* Infrastrukturpakken Markedsdesign Forsyningssikkerhet Horizon 2020

Fornybare energikilder Europeisk mål om 27 prosent fornybare energikilder Europaparlamentet vil forsøke å øke denne til 30/35 prosent Juridisk bindende for hele EU i h t styringsmodellen One stop shop: tidsfrist + enklere å selge egenprodusert fornybar energi til markedet Samarbeid over landegrenser: strategi, insentiver, produksjon Utvidet ordning for opprinnelsesgarantier Biodrivstoff og fornybare energi til oppvarming fjærnvarme Vurdering i 2025

EØS-avtalens gang Utredningsfasen Kommisjonen trekker opp forslag til ny lovgivning (art 99, 100) Beslutningsfasen Rådet og Parlamentet vedtar Gjennomføring-/integreringsfasen Rettsakten innføres i landene: EU og EFTA

EUs BESLUTNINSGMEKANISME Europakommisjonen EUs Ministerråd Europaparlamentet

Elektrisitetsforordningen og -direktivet (revisjoner) KARIŅŠ Krišjānis (LAT) Fornybardirektivet (revisjon) BLANCO LOPEZ José (ES) Et styringssystem for energiunionen (ny) TURMES Claude (LUX) Energieffektiviseringsdirektivet (revisjon) GIEREK Adam (POL) Forordning om risikoberedskap i kraftsektoren, energisikkerhet (ny) Rapportør: ZANONATO Flavio (ITA) Kvotehandelsdirektivet Ian Duncan (UK). Bygningsenergidirektivet (revisjon) BENDTSEN Bendt (DK) Forordningen om etableringen av ACER (revisjon) Rapportør: (DK) PETERSEN Morten Helveg

Krav til strategisk planlegging og rapportering Governance-forordningen Dekker: Forsyningssikkerhet Integrert indre energimarked* Energieffektivisering Avkarbonisering av økonomien Forskning og innovasjon Krav: Skal dekke prosess, mål, tiltak, status og prognoser for alle Energiunionens fem dimensjoner Klimaloven Dekker: Klimagassutslipp Krav: Skal «legge til grunn beste vitenskapelige grunnlag» Skal «så langt som mulig være tallfestede og målbare»

Utfordringer og muligheter Betydlig innstramming av norske tiltak: Innsatsfordeling inn i EØS, (Annex XX): Vil gi ESA kompetanse Revidert ETS: Tillater ikke bruk av Grønn utviklingsmekanisme (CDM) kun handel innenfor EU Styringsmekansimen: Nasjonal energi- og klimaplan - en drivkraft? Regjeringen: «Felles oppfyllelse av klimamålet for 2030 forutsetter at landene som deltar følger de samme regler for overvåking og rapportering av utslipp» men EUs styringsmekanisme nevnes ikke med et ord i Klimaloven, og det legges opp til planlegging og rapportering som ikke samsvarer med EUs Fleksible mekanismer: Oppfylle ett lands målsetning i et annet EØS/EU-land, regional planlegging, insentiver til naboland