Organisatoriske, semantiske og tekniske utfordringene i offentlig sektor for å få til en god samhandling og utveksling av data Endre Grøtnes, Difi Endre.grotnes@difi.no FINF 4001 12.10.2010
Dagens forelesning Innledning Historie (the long and winding road) Dagens politikk Dilemmaer
Hva ønsker vi å oppnå? Gode og brukervennlige offentlige tjenester for borgere og næringsliv. Digitalt førstevalg Der det er mulig skal den primære kanalen for tjenesten være elektronisk. Borgerne skal ikke trenge å vite hvordan det offentlige er organisert for å få tjenestene. Minst mulig byrde for borgere og næringsliv ved innlevering av informasjon til det offentlige.
Fra årets budsjett Prop. 1 S (2010-2011) FAD IKT-politikken er en del av arbeidet med fornying av offentlig sektor. Departementets arbeid med fornying av offentlig sektor har tre hovedoverskrifter i budsjettet: Et godt møte med det offentlige. Digitalt førstevalg. Kvalitet og effektivitet.
Generelle utfordringer Noen ganger trenger vi tjenester fra flere offentlige virksomheter for å få en helhetlig tjeneste. Ved dødsfall, etablering av ny virksomhet, etc. Vi sender (tilnærmet) den samme informasjonen til flere offentlige virksomheter. Dette tar tid. Regelverkene som regulerer tjenestene kan være komplekse og fragmenterte, og vanskelig å samordne. Mange tjenester kan ikke utføres elektronisk Renovasjon, pleie og omsorg, barnehager, Administrasjonen av disse tjenestene kan gjøres elektronisk
Forventninger til elektroniske tjenester (prop. 1 S) Innbyggere, næringsliv og frivillig sektor forventer et godt møte med det offentlige og høy kvalitet på det offentlige tjenestetilbudet. I økende grad finner dette møtet sted på internett. Nettbaserte elektroniske tjenester utgjør en stadig viktigere del av tjenestetilbudet.
Puslespillet For å få til en god samhandling og utveksling av data i offentlig sektor er det mange brikker som må på plass. Det må være lovlig å utveksle og innhente data. Det må legges til rette teknologisk slik at vi kan utveksle og innhente data. Vi må ha oversikt over hvilke data som finnes hvor, en oversikt over betydningen av dataene og rammene for bruk av dataene. Virksomhetene må ha insentiver slik at de tilrettelegger for bruk av egne data for andre.
EUs rammeverk for samhandling Oslo 11/12/08 Direktoratet for forvaltning og IKT
Interoperability addresses the need for: cooperation between public administrations aiming at the establishment of public services; exchanging information between public administrations to fulfil legal requirements or political commitments; sharing and reusing information among public administrations to increase administrative efficiency and reduce administrative burden on citizens and businesses; European Interoperability Framework for European Public Services Version 2.0 (Draft)
Historie Arbeidet med å få til samhandling i offentlig sektor har pågått lenge. Nosip Referansekatalogen (Standarder) Oppgaveregisteret Seres (Semantikk) LivsIT LOS (Klassifisering av tjenester) Etablering av stadig flere registre
Referansekatalogen Referansekatalogen peker på standarder som er obligatoriske og anbefalte i staten. Innholdet i referansekatalogen innlemmes også i en egen forskrift (som også omfatter kommuner) Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning Forskriften og katalogen var i utakt, men fra versjon 3 vil katalogen og forskriften komme samtidig. Nosip er en tidligere oversikt over obligatoriske og anbefalte standarder i statlig sektor.
Ny referansekatalog Difi prøver å oppdatere referansekatalogen årlig. Versjon 3 av referansekatalogen og ny forskrift er planlagt å tre i kraft 1.1.2011. Ny versjon av katalogen har vært på høring. Forskrifte inneholder kun de obligatoriske standardene, mens referansekatalogen innholder både obligatoriske og anbefalte standarder.
Standardiseringsportalen
SERES SERES er en løsning for etablering av metadata som skal benyttes for å lage tjenester i Altinn. SERES er en ny løsning som på sikt skal overta oppgavene knyttet til Oppgaveregisterets eksisterende løsningene. SERES er en tilpassning og utvidelse av en kommersiell metadataløsning fra Adaptive. SERES er basert på en kompleks modell.
SERES konseptskisse
SERES: Overordnet teknisk arkitektur Repository (Adaptive Metadata Manager) Enterprise Architecture UML-verktøy (MagicDraw) Transformasjon Transformasjon SERES XSD, WSDL,.. Webgrensesnitt (Adaptive views) Skjemaklient
Altinn og Seres Formålet med en metadataløsning er å bidra til at offentlige virksomheter har ensartede data- og begrepsdefinisjoner. Dette er viktig for å fremme gjenbruk av data og elektronisk samhandling, noe som er sentralt i arbeidet med fornying og forenkling av offentlig sektor overfor næringslivet og for utvikling av nye og framtidsrettede tjenester i Altinn. Arbeidet med det tidligere SERES II-prosjektet ble videreført i 2010 i en egen satsing på metadata. Arbeidet skal sikre at Altinn IIløsningens behov for metadataløsning blir dekket for eksisterende og nye tjenester i Altinn. Arbeidet fortsetter i 2011, både i Brønnøysundregistrene og i de mest berørte etatene, Skatteetaten, Statistisk sentralbyrå og NAV. Prop. 1 S (2010-2011) NHD
LOS Los er ei felles emneordliste for offentleg sektor for å beskrive offentlege tenester og å knyte informasjonsressursar til emneorda. Los er eit brukarorientert vokabular - ikkje avsendarorientert. Kommunane kan bruke Los som standard for presentasjon av eigne tenester og til å integrere relevant statleg informasjon. LivsIT var ein forløpar for LOS.
Sider som bruker LOS
Felles registre i det offentlige Mye av det offentliges virksomhet innebærer innhenting av informasjon og beslutninger basert på denne informasjonen. Mye grunnlagsdata finnes i registre. Det sentrale personregisteret (Personer) Enhetsregisteret (Juridiske enheter) Matrikkelen (Eiendommer) Motorvognregisteret (Kjøretøy) Registrene er felles informasjonsressurser for det offentlige.
Grunndata - dagens situasjon Stor bruk av grunndata I 2009 tegnet 28 nye etater avtale med Brønnøysundregistrene om tilgang til grunndata fra Enhetsregisteret med «webservices». Det er nå til sammen 365 etater, fylker og kommuner som har avtale med Brønnøysundregistrene om gjenbruk av grunndata i Enhetsregisteret. Registrene med grunndata er en sentral del av det offentliges informasjonsinfrastruktur
Standarder og felleskomponenter For å kunne bruke IKT mer effektivt i staten må statlige etater støtte seg på felleskomponenter, felles arkitekturprinsipper og felles standarder. Disse tiltakene er sammen med eid og elektronisk signatur de viktigste fellestiltakene for IKT-utviklingen i staten. Blant annet skal felleskomponentene i Altinn, MinSide og felles eid som hovedregel tas i bruk i alle tilfeller der dette passer. Prop. 1 S (2010-2011) FAD
Hva er egentlig utfordringene? Hvorfor er det så vanskelig å få til samarbeid og utveksling av data mellom offentlige virksomheter? Har vi organisert oss galt? Er ikke teknologien moden? Ønsker vi noe som ikke kan oppnås? Vil vi virkelig ha samhandling og utveksling overalt? Kan det være andre mulige måter å få til forenkling enn gjennom utveksling av data? Er problemet teknisk, semantisk eller organisatorisk? (eller alle)
Noen påstander Standardiserte løsninger er best når mange skal levere til en, eller en skal levere til mange. Alle skal ikke samhandle med alle, men vi ønsker løsninger som legger til rette for dette. Sektorvise løsninger er mer effektive enn generelle tverrsektorielle løsninger. Alle kan ikke bruke den samme tekniske løsningen Den enkelte virksomhet vet best hvordan den kan løse samordningen den står overfor. Men vi styrer ovenfra og ned. Samordning truer personvernet
Standardisering eller fleksibilitet? En standard er en omforent måte å gjøre ting på. Det kan omfatte teknologi, prosesser og struktur. Det er ulike typer av standarder Kvalitetsstandarder, informasjonsstandarder, kompatibilitetsstandarder Hovedutfordringen er å standardisere det som er nødvendig og overlate resten til den enkelte. For mye standardisering gir liten fleksibilitet og for upresis standardisering gir rom for ulikheter.
Når bør vi standardisere? En til mange Mange til en Mange til mange
Trenger vi generelle løsninger? Når trenger vi generelle løsninger og hvor generelle skal de være? Gjenbruk av løsninger eller bruk av felleskomponenter Los er en løsning som kan gjenbrukes. Altinn er en fellesløsning, men en løsning for det samme problemet for mange. Tvinn er en sektorløsning. Løser tolldeklareringer effektivt, men har liten gjenbruksverdi.
Lokal eller sentral samordning? Trenger vi å samordne oss med alle, eller kan vi bli enige med de største samarbeidspartnerne? Jo flere som skal bli enig desto lenger tid tar det. Lokal samordning kan skape problemer for gjenbruk av data hos den øvrige forvaltningen. For høyt nivå på begrepssamordningen kan føre til en enighet som ikke kan brukes til noe.
Semantisk definisjon av en person i EU
Sluttkommentarer Vi må vurdere nøye hvor vi trenger samordning. Vi kan leve godt med ulikheter bare vi er klar over det. Fellesløsninger må løse det som er felles, ikke gjøre det som er ulikt likt. Samordning med virksomheter som har det samme problemet er bedre en samordning med virksomheter som har andre problemer. For mye samordning kan skape trusler for personvernet.