Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 24-30 Utvalg: Møtested: Formannskap Dato: 24.04.2017 Tidspunkt: 09:30 12:00 Kommunestyresalen, Rødberg OBS: en sak er lukket og vil bli delt ut på møtet. Dette i henhold til Off. lovens 13 og Forv. lovens 13. Sak 30/17 vil bli delt ut på møtet: «Saksutredning H 4b Hellemo» Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf 31024023, v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune 18.04.17, Unni Wetlesen politisk sekretær
Sakskart: Utvalgs Sakstittel Lukket/åpent Saksnr: PS 24/17 Regnskap og årsrapport 2016 - Nore og Uvdal kommune PS 25/17 Årsrapport finansforvaltning 2016 PS 26/17 Regional plan for Norefjell - Reinsjøfjell - valg av medlem til styringsgruppe PS 27/17 Spørsmål om gjennomføring av forprosjekt som grunnlag for beslutning om fremtidig kommunestruktur i Numedal PS 28/17 Reglement for administrasjonsuttvalget PS 29/17 Salg av kommunale boliger PS 30/17 Saksutredning H-4b Hellemo X
Nore og Uvdal kommune Rødberg : 06.04.2017 Arkiv : 210 Saksmappe : 2016/663 Avd. : Økonomi Saksbehandler : Anne Rudi Regnskap og årsrapport 2016 - Nore og Uvdal kommune MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap 24.04.2017 24/17 Kommunestyret 08.05.2017 Saken gjelder: Framleggelse av årsrapport og årsregnskap 2016 for Nore og Uvdal kommunekasse. Fakta: Årsregnskapet for 2016 består av driftsregnskap, investeringsregnskap og balanseregnskap. Driftsregnskapet omfatter alle løpende inntekter og utgifter, herunder lønn og sosiale utgifter, kjøp av varer og tjenester, overføringer og tilskudd, renter, avdrag og andre finansinntekter og -utgifter, skatt på inntekt og formue, rammeoverføringer fra staten, eiendomsskatt og salgs- og leieinntekter. Investeringsregnskapet viser alle tiltak av investeringsmessig art og hvordan disse er finansiert. Det gjelder i første rekke investeringer i fast eiendom og løsøre med en verdi over kr 100 000 og levetid over 3 år, men også investeringer i finansielle anleggsmidler hører hjemme i investeringsregnskapet. Balanseregnskapet viser kommunens eiendeler og hvordan de er finansiert i form av egenkapital og gjeld. Kommuneregnskapet er et finansielt orientert regnskap som har som formål å vise hvordan midler er anskaffet og anvendt til produksjon av velferdstjenester overfor kommunens innbyggere. Kommuneregnskapet bygger på anordningsprinsippet som det grunnleggende regnskapsprinsipp. Dette innebærer at alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når regnskapet avsluttes. Det følger av dette at hovedregelen for periodisering i kommuneregnskapet er transaksjonstidspunktet. Transaksjonstidspunktet vil normalt sammenfalle med tidspunktet for levering av varen eller tjenesten. Årsregnskap og årsberetning avlegges i overensstemmelse med lov om kommuner og fylkeskommuner, forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner og standarder for god kommunal regnskapsskikk.
I henhold til Forskrift for revisjon 3 er revisor pålagt å vurdere om det er konsistens mellom opplysningene i årsberetningen og årsregnskapet. Revisor skal for hvert regnskapsår avgi revisjonsberetning til kommunestyret. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret før årsregnskapet vedtas. Rådmannens vurdering: Driftsregnskapet Nore og Uvdal har et netto driftsresultat på 17,8 mill. kr eller 5 % av sum driftsinntekter. Revidert budsjett for 2016 forutsatte netto driftsresultat på 0,6 mill. kr som tilsvarer 0,2 % av sum driftsinntekter. Netto driftsresultat er et mål på kommunens økonomisk handlingsrom. Det er anbefalt at en kommune over tid har et årlig netto driftsresultat på minst 1,75 % for å kunne opprettholde en sunn og robust økonomi. For Nor og Uvdal kommune bør netto driftsresultat ligge på 3,0-3,5 % for å ta hensyn til avsetning til og bruk av kommunens næringsfond. Et positivt netto driftsresultat kan brukes som egenkapital i investeringer eller til å dekke uforutsette utgifter eller svikt i inntekter over driftsbudsjettet. Avvik fra budsjett Driften i kommuneområdene (tjenesteproduksjon) har samlet mindreforbruk på 7,1 mill. kr i forhold til vedtatt budsjettet for 2016. Avvikene i forhold til budsjett kan oppsummeres slik: Helse, sosial og barnevern har et større mindreforbruk innen tiltak barnevern med 1,3 mill. kr, økte inntekter og reduserte utgifter innen flyktningetjenesten med til sammen 1,4 mill. kr. Legetjenesten har også høyere inntekter og lavere utgifter med 2,2 mill. kr. Rammene for 2017 er redusert med 2,7 mill. kr innen kommuneområdet i tillegg til flate kutt. Pleie, rehabilitering og omsorg har et merforbruk på 1,3 mill. kr, som kan relateres til merforbruk innen hjemmetjenesten. Skole, barnehage og kultur har mindreforbruk på 2 mill. kr som kan forklares ved redusert vikarbruk i barnehagene og utbetalt tilskudd fra staten som ikke var budsjettert. Næring, miljø og kommunalteknikk har merforbruk i forhold til budsjett på 1,3 mill. kr. Merforbruket kan relateres til flere utbetalinger av tilskudd til unge boligetablerer enn forutsatt i budsjettet. Ordningen er avviklet fra 2017. Sentrale styringsorganer og fellesutgifter har mindreforbruk på 1,2 mill. kr. Mindreforbruket gjelder i stor grad vakante stillinger og IKT-utgifter. Vakante stillinger (to årsverk) er trukket ut av rammene fra 2017. Det vises for øvrig til kommuneområdenes egne kommentarer til avvikene i årsrapporten. Innenfor kommunens overordnede inntekter og øvrige driftsposter som påvirker resultatet er det bl.a. lavere kostnadsførte pensjonsutgifter og høyere skatteinngang enn forutsatt i budsjettet som gir positivt avvik på til sammen 3,8 mill. kr. Driftsregnskapet avsluttes med et mindreforbruk på 10,9 mill. kr. Beløpet kan disponeres av kommunestyret til drifts- og/eller investeringsformål eller avsettes til fond for senere bruk. Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet for 2016 er oppgjort i balanse slik regnskapsforskriften krever. Sum finansieringsbehov utgjør 49,8 mill. kr. Av dette er det investert for 38,1 mill. kr, gjennomført utlån på 10,2 mill. kr, gjennomført nødvendige avsetninger og betalt avdrag med til sammen 1,6 mill. kr. Finansieringen er i tråd med budsjettert bruk av eksterne lån på 26,6 mill. kr, refusjon inkl. momskompensasjon på 7,8 mill. kr, bruk av disposisjonsfond med 12,9 mill. kr og salg av fast
eiendom på 2,5 mill. kr. Salg av fast eiendom gjelder 2 boenheter, 2 boligtomter og innløsing av 3 festetomter i kommuneskogen. Prosjekter som ikke er ferdigstilt i 2016 er overført til 2017 med til sammen 21,2 mill. kr. Overføringen er i tråd med vedtak i kommunestyret sak 90/2016. Detaljert oversikt på alle investeringsprosjektene fremgår av kommunens årsrapport for 2016 fra side 98. Balanseregnskapet Kommunens fondsreserve er 63 mill. kr ved utgangen av 2016. Dette er en økning på 8 mill. kr fra 2015. Av fondsreserven er 29 mill. kr disponert gjennom tidligere vedtak eller øremerket spesielle formål. Av ikke disponerte fondsmidler pr 1.1.2017 utgjør næringsfondet 3,8 mill. kr, disposisjonsfond 25,9 mill. kr og ubundne investeringsfond 4,1 mill. kr. Langsiktig gjeld er ved utgangen av året 172 mill. kr. Dette er en økning på 9 mill. kr fra året før. I 2016 er det foretatt låneopptak på 14,5 mill. kr til investeringsformål og 4 mill. kr i Startlån til videre utlån. Det er betalt 9,5 mill. kr i avdrag. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det framlagte årsregnskapet for 2016 med driftsregnskap, investeringsregnskap og balanse vedtas. 2. Nore og Uvdal kommunes årsrapport for 2016 vedtas. 3. Mindreforbruk i 2016 på 10,9 mill. kr avsettes til disposisjonsfond. Vedlegg: 1 Regnskap 2016 2 Årsrapport 2016 3 Revisjonsberetning
Nore og Uvdal kommune Foto: Jon Brun Regnskap 2016 15. februar 2017
Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune INNHOLD SIDE Revisjonsberetning Oversikter: Regnskapsskjema 1 A Driftsregnskapet 3 Regnskapsskjema 1 B Driftsregnskapet 4 Økonomisk oversikt drift 5 Regnskapsskjema 2 A Investeringsregnskapet 6 Regnskapsskjema 2 B Investeringsregnskapet 7 Økonomisk oversikt Investeringsregnskap 8 Balanseregnskapet - hovedoversikt 9 NOTER 10 Side 2
Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet Tall i 1 kroner Regnskap 2016 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Skatt på inntekt og formue -58 703 928-57 714 000-81 214 000-79 806 646 Ordinært rammetilskudd -84 231 007-83 623 000-83 258 000-79 348 155 Eiendomsskatt verk og bruk -40 512 185-40 500 000-43 200 000-43 402 736 Eiendomsskatt annen fast eiendom 0 0 0 0 Andre direkte eller indirekte skatter -36 097 022-35 900 000-11 600 000-12 398 229 Andre generelle statstilskudd -12 840 321-11 966 500-11 063 000-11 263 990 Sum frie disponible inntekter -232 384 463-229 703 500-230 335 000-226 219 756 FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte -2 247 012-2 400 000-2 400 000-2 553 812 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 3 376 252 3 373 000 3 373 000 3 308 616 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 Avdrag på lån 8 741 736 8 581 000 8 581 000 7 891 736 Netto finansinntekter/-utgifter 9 870 976 9 554 000 9 554 000 8 646 540 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 0 0 0 Til ubundne avsetninger 15 470 135 15 470 135 2 122 647 9 009 251 Til bundne avsetninger 20 492 673 14 569 933 13 184 000 19 916 651 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk -13 347 489-13 347 488 0-4 323 704 Bruk av ubundne avsetninger -3 781 669-3 781 669 0-125 000 Bruk av bundne avsetninger -11 892 305-12 354 700-10 129 700-11 978 921 Netto avsetninger 6 941 345 556 211 5 176 947 12 498 277 FORDELING Overført til investeringsregnskapet 0 0 0 0 Til fordeling drift -215 572 142-219 593 289-215 604 053-205 074 939 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 204 636 640 219 593 289 215 604 054 191 727 451 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk -10 935 502 0 1-13 347 489 Side 3
Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune Regnskapskjema 1B - driftsregnskapet Regnskap Rev bud Budsjett Regnskap 2016 2016 2016 2015 Til fordeling jfr 1 A: 204 636 640 219 593 289 215 604 054 191 727 450 Bankgebyr ansvar 8700 30 964 30 920 Mottatt avdrag på utlån (Everket) -500 000-500 000-500 000-500 000 Salg av konsesjonskraft (netto) -4 317 409-4 600 000-4 600 000-7 528 625 Premieavvik / amortisering -1 215 988-1 603 090-2 830 000 3 934 067 Avsetning til reguleringspremie og lønnsoppgjør 6 992 332 10 209 592 12 594 106 0 Korrigert rammene til fagavdelingen: Finansutgifter/inntekter i kommuneområdene 52 312 0 0 59 192 Bruk av fond i fagavdelingene 12 528 237 12 990 631 9 739 700 12 103 921 Avsatt til fond i fagavdelingene -8 000 701-2 069 933-1 484 000-9 379 754 Integreringstilskudd i fagavdelingene 11 265 276 10 266 500 9 363 000 9 479 681 Avskrivninger -16 669 023-16 669 023 0-16 061 935 Kulturarv * 117 620 117 620 0 69 555 Nore kirkelig Fellesråd 4 341 000 4 341 000 4 341 000 4 246 000 Kommuneområder: Sentrale styringsorganer og fellesutgifter 24 533 903 25 779 738 23 840 823 22 957 642 Skole, barnehage og kultur 53 952 009 55 987 709 53 493 397 55 825 323 Pleie, rehab. Og omsorg 59 739 727 58 392 307 57 603 332 56 691 644 Helse, sosial og barnevern 22 454 853 28 209 408 27 631 257 23 645 001 NAV Numedal 1 232 722 1 936 400 2 336 400 1 155 552 Næring, miljø og kommunalteknikk 38 098 808 36 804 429 24 075 039 34 999 266 Sum fordelt 204 636 640 219 593 289 215 604 054 191 727 450 Side 4
Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune Økonomisk oversikt - Drift Regnskap 2016 Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Tall i 1 kroner Note DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -5 114 099-4 098 475-4 098 475-4 786 756 Andre salgs- og leieinntekter -47 294 809-43 411 100-29 851 100-45 292 953 Overføringer med krav til motytelse 10 a -74 015 930-54 522 245-45 416 245-67 467 625 Rammetilskudd -84 231 007-83 623 000-83 258 000-79 348 155 Andre statlige overføringer -12 840 321-11 966 500-11 063 000-11 263 990 Andre overføringer -363 314-355 814-13 596 314-3 960 525 Inntekts- og formuesskatt 10 b -58 703 928-57 714 000-81 214 000-79 806 646 Eiendomsskatt verk og bruk -40 512 185-40 500 000-43 200 000-43 402 736 Eiendomsskatt annen fast eiendom 0 0 0 0 Andre direkte og indirekte skatter 10 b -36 097 022-35 900 000-11 600 000-12 398 229 Sum driftsinntekter -359 172 615-332 091 134-323 297 134-347 727 615 DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter 10 c 168 214 305 164 123 354 162 292 777 166 359 015 Sosiale utgifter 39 150 180 42 925 459 42 179 720 38 470 857 Kjøp av varer og tjen. som inngår i komm. tjenesteprod. 48 856 857 45 978 449 44 013 977 52 776 797 Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteprod. 10 c 40 900 219 36 613 147 30 563 147 28 616 474 Overføringer 10 c 33 824 639 30 815 513 28 766 565 32 848 084 Avskrivninger 11 16 669 023 16 669 023 0 16 061 935 Fordelte utgifter -27 000 1 950 001-5 288 458 Sum driftsutgifter 347 588 222 337 124 946 308 766 188 329 844 703 Brutto driftsresultat -11 584 393 5 033 812-14 530 946-17 882 911 EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte -2 247 012-2 400 000-2 400 000-2 553 812 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 Mottatte avdrag på lån -3 073 407-1 900 000-1 900 000-2 826 427 Sum eksterne finansinntekter -5 320 419-4 300 000-4 300 000-5 380 239 EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger 3 376 252 3 373 000 3 373 000 3 308 616 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 Avdrag på lån 13 8 741 736 8 581 000 8 581 000 7 891 736 Utlån 3 579 000 3 425 000 1 700 000 2 278 968 Sum eksterne finansutgifter 15 696 988 15 379 000 13 654 000 13 479 320 Resultat eksterne finanstransaksjoner 10 376 569 11 079 000 9 354 000 8 099 081 Motpost avskrivninger 11-16 669 023-16 669 023 0-16 061 935 Netto driftsresultat -17 876 847-556 211-5 176 946-25 845 766 BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 14-13 347 489-13 347 488 0-4 323 704 Bruk av disposisjonsfond 7-3 781 669-3 781 669 0-125 000 Bruk av bundne fond 7-11 892 305-12 354 700-10 129 700-11 978 921 Sum bruk av avsetninger -29 021 463-29 483 857-10 129 700-16 427 625 AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet 0 0 0 0 Avsatt til dekning av tidligere års r.messige merforbruk 0 0 0 0 Avsatt til disposisjonsfond 7 15 470 135 15 470 135 2 122 647 9 009 251 Avsatt til bundne fond 7 20 492 673 14 569 933 13 184 000 19 916 651 Sum avsetninger 35 962 808 30 040 068 15 306 647 28 925 902 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 14-10 935 502 0 1-13 347 489 Side 5
Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet Tall i 1 kroner Regnskap 2016 FINANSIERINGSBEHOV Regulert budsjett 2016 Opprinnelig Budsjett 2016 Regnskap 2015 Investeringer i anleggsmidler 38 127 594 36 994 904 35 121 000 33 527 585 Utlån og forskutteringer 10 236 078 8 000 000 0 3 075 718 Avdrag på lån 755 491 450 000 450 000 665 486 Dekning av tidligere års udekket 0 0 0 0 Avsetninger 701 425 510 000 0 1 335 268 Årets finansieringsbehov 49 820 588 45 954 904 35 571 000 38 604 057 FINANSIERING Bruk av lånemidler -26 608 151-24 372 063-14 500 000-23 606 424 Inntekter fra salg av anleggsmidler -2 503 329-510 000 0-1 777 686 Tilskudd til investeringer 0 0 0 0 Kompensasjon for merverdigavgift -6 147 459-6 118 912-1 555 000-5 752 741 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -1 631 142-1 350 000-4 450 000-1 189 891 Andre inntekter 0 0 0 0 Sum ekstern finansiering -36 890 081-32 350 975-20 505 000-32 326 742 Overført fra driftsregnskapet 0 0 0 0 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 Bruk av avsetninger -12 930 508-13 603 929-15 066 000-6 277 315 Sum finansiering -49 820 588-45 954 903-35 571 000-38 604 057 Udekket / Udisponert 0 0 0 0 Side 6
Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune Regnskapsskjema 2 B - Investeringer Regnskap 2016 Regulert bud Regnskap 2016 Budsjett 2016 2015 Fra oversikt 2 A Investeringer i anleggsmidler 38 127 594 36 994 904 35 121 000 33 527 585 Prosj Prosj (T) 8056 Tak Skjønne kirke 2 000 000 2 000 000 2 000 000 0 8108 Kongsbergregionen 1 067 886 1 176 000 1 176 000 171 591 8114 Programvare personal HMS etc (interkomm) 0 0 0 53 288 8116 Oppgradering til Agresso M5 1 893 660 1 875 000 600 000 0 8200 IT-utstyr og programvare 392 771 400 000 400 000 393 375 8209 Uvdal barnehage 18 854 289 18 615 802 0 6 258 364 8226 Uteområde Rødberg skole/barnehage, forprosjekt 201 304 201 304 0 0 8227 Uvdal skole, skolekjøkken og personalrom 0 0 0 13 369 875 8228 Parkering/trafikksikkerhet Rødberg skole 118 433 118 433 0 0 8323 Vaskemaskiner/Kjøkkenmaskiner 0 0 0 371 395 8325 Utskifting kjøle/fryseaggregat kjøkken Bergtun 1 422 512 1 366 250 0 123 750 8326 Velferdsteknologi, Trygghetsalarmer 0 0 370 000 0 8327 Boliger for personer med særskilte behov 0 375 000 375 000 0 8518 Lydanlegg mygger etc 93 558 93 558 0 0 8526 Utsmykning kommunale bygg 0 0 0 3 490 8531 Digitalisering Rødberg kino -115 284 0 0 0 8536 Skate/sykkelramp Fritidsparken 0 0 0 1 136 598 8538 Utskifting heis Uvdal Herredshus 536 726 540 300 0 84 700 8539 Sikring ballbinge/ aktivitetsområde Rødberg skole/bekkedalen 0 0 250 000 0 8540 Garasje/lagerbygg til utstyr, kunstgressbanen 4 806 4 806 187 500 0 8559 Øktodden Mølle 233 387 233 387 375 000 83 248 8560 Hovedprosjekt Immatriell Kulturarv 0 400 000 0 0 8604 Kjøp av grunn 0 0 100 000 152 420 8618 Infiltrasjonsanlegg/utvidelse av renseanlegg i Øvre Uvdal 0 0 0 563 988 8621 Rehabilitering vannverk 0 0 0 151 838 8626 Vannbehandlingsanlegg Uvdal Alpinsenter 0 0 800 000 0 8629 Mottaksanlegg fra tette tanker 803 295 803 295 0 0 8639 Vannforsyning Øvre Uvdal, Dagalifjell/Nørstebølia 50 000 50 000 2 000 000 0 8640 Vannbehandlingsutstyr/rehab. ledninger 0 100 000 0 0 8648 Veg og avløp Brøstrudlia/Fjellsnaret Trinn 3 (eks mva) 0 0 8 000 000 0 8649 Utbyggingsavtale Vasstulan 864 813 300 000 300 000 437 500 8665 Arbeidsbil 165 000 170 000 170 000 0 8666 Brannbil 2 490 133 2 397 491 0 1 352 509 8667 Renovasjon, nye beholdere 629 895 1 000 000 1 000 000 0 8700 Utbedring kommunale veger 919 450 919 450 3 437 500 1 466 115 8703 Gjennomføringstiltak Rødbergplanen 337 423 337 423 0 119 407 8706 Trafikksikkerhetsplanen - tiltak 268 682 312 500 312 500 736 398 8707 Utviklingsprosjekt i Tunhovd 59 855 75 360 0 42 876 8710 Sikring skole og barnehageområder 143 236 0 0 707 409 8711 Gangveg Bergtun - øvre trygdebolig 689 555 423 137 0 14 363 8712 Offentlig adressering 53 789 53 789 0 143 549 8801 Boligfelt Hvaale 1 094 890 1 037 652 0 3 632 429 8817 Salg av kommunal eiendom 211 297 0 0 180 318 8843 Radontiltak kommunale bygg 4 500 4 500 0 260 742 8846 Rombehov kommunehus + arkiv i kommunehuset 0 0 0 219 229 8850 Arkiv 1.etg Kommunehus 0 0 0 601 015 8851 Arkiv 2.etg Kommunehus 528 223 625 000 0 0 8852 Uthus ved kommunale boliger 0 0 375 000 0 8854 Bygging av utleieboliger 0 0 10 000 000 0 8855 Ombygging brannstasjon/garderober/skitten sone 33 475 33 475 1 250 000 0 8860 Reguleringsplan næringsområde Dokkeberg 0 0 0 16 977 Reguleringsplaner næringsområde Stormogen og 8882 Grønneflåta 51 227 26 800 250 000 32 015 8883 Digitalisering reguleringsplaner 66 438 66 438 187 500 0 8884 Ajourføring grunnkart 54 600 54 600 375 000 0 8996 Overføring neste år - saldering 0-1 114 846 0 0 Aksjer og andeler: 8002 Kjøp/salg av aksjer 0 0 0 5 000 8004 Egenkapitaltilskudd KLP 814 771 830 000 830 000 641 814 8005 Emisjon Godfarfoss Kraft AS 1 089 000 1 089 000 0 0 Sum fordelt 38 127 594 36 994 904 35 121 000 33 527 585 Side 7
Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune Økonomisk oversikt - Investering Tall i 1 kroner Note Regnskap 2016 INNTEKTER Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Salg driftsmidler og fast eiendom -2 503 329-510 000 0-1 777 686 Andre salgsinntekter 0 0 0 0 Overføringer med krav til motytelse -7 161 887-7 018 912-5 555 000-6 352 741 Statlige overføringer 0 0 0 0 Andre overføringer 0 0 0 0 Renteinntekter, utbytte og eieruttak 0 0 0 0 Sum inntekter -9 665 216-7 528 912-5 555 000-8 130 427 UTGIFTER Lønnsutgifter 260 044 0 0 207 273 Sosiale utgifter 54 042 0 0 58 638 Kjøp av varer og tjen. som inngår i komm. tjenesteprod. 29 762 278 28 956 991 32 736 000 26 862 118 Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteprod. 0 0 0 0 Overføringer 6 147 459 6 118 912 1 555 000 5 752 741 Renteutgifter og omkostninger 0 0 0 0 Fordelte utgifter 0 0 0 0 Sum utgifter 36 223 823 35 075 904 34 291 000 32 880 771 FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån 13 755 491 450 000 450 000 665 486 Utlån 10 236 078 8 000 000 0 3 075 718 Kjøp av aksjer og andeler 1 903 771 1 919 000 830 000 646 814 Dekning av tidligere års udekkede merforbruk 0 0 0 0 Avsatt til ubundne investeringsfond 510 000 510 000 0 1 169 000 Avsatt til bundne fond 191 425 0 0 166 268 Avsatt til likviditetsreserven 0 0 0 0 Sum finansieringstransaksjoner 13 596 765 10 879 000 1 280 000 5 723 286 Finansieringsbehov 40 155 372 38 425 991 30 016 000 30 473 630 FINANSIERING Bruk av lån -26 608 151-24 372 063-14 500 000-23 606 424 Salg av aksjer og andeler 0 0 0 0 Bruk av tidligere års udisponerte mindreforbruk 0 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån -616 714-450 000-450 000-589 891 Overført fra driftsregnskapet 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 7-10 156 000-10 780 184-11 066 000 0 Bruk av ubundne investeringsfond 0 0 0 0 Bruk av bundne fond 7-166 268 0 0-264 594 Bruk av bundne driftsfond 7-2 608 239-2 823 745-4 000 000-6 012 721 Sum finansiering -40 155 372-38 425 991-30 016 000-30 473 630 Udekket / Udisponert 0 0 0 0 Side 8
Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune Balanseregnskapet Tall i 1 kroner Note Regnskap 2016 Regnskap 2015 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 11 361 708 076 320 412 674 Utstyr, maskiner og transportmidler 11 22 299 827 47 189 227 Utlån 38 263 023 30 619 816 Aksjer og andeler 6 32 703 962 30 827 782 Pensjonsmidler 4 312 029 360 303 222 600 Sum anleggsmidler 767 004 248 732 272 099 OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer 38 808 004 29 294 323 Premieavvik 4 15 911 649 15 852 815 Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd 95 895 346 102 013 903 Sum omløpsmidler 150 615 000 147 161 041 Sum eiendeler 917 619 248 879 433 140 EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Disposisjonsfond 7-30 667 076-29 134 611 Bundne driftsfond 7-27 346 689-21 354 561 Ubundne investeringsfond 7-4 127 640-3 617 640 Bundne investeringsfond 7-924 699-899 542 Regnskapsmessig mindreforbruk 14-10 935 502-13 347 489 Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Endringer regnskapsprinsipp (drift) 1 903 739 1 903 739 Kapitalkonto 8-221 627 902-218 075 544 Sum egenkapital -293 725 771-284 525 649 GJELD LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser 4-391 183 945-377 115 077 Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Sertifikatlån 0 0 Andre lån 12-171 908 105-162 905 332 Sum langsiktig gjeld -563 092 050-540 020 409 KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld -55 078 006-48 006 507 Premieavvik 4-5 723 421-6 880 575 Sum kortsiktig gjeld -60 801 427-54 887 082 Sum egenkapital og gjeld -917 619 248-879 433 140 Ubrukte lånemidler 12 17 715 704 25 823 854 Andre memoriakonti 16 9 927 472 9 812 045 Motkonto for memoriakontiene -27 643 176-35 635 899 Sum memoriakonti 0 0 Side 9
Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune Noter NOTE NR. 1 REGNSKAPSPRINSIPPER 11 NOTE NR. 2 ORGANISERING AV KOMMUNENS VIRKSOMHET 12 NOTE NR. 3 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 13 DEL 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL BEVILGNINGSREGNSKAPET 13 DEL 2 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL BALANSEN 13 NOTE NR. 4 PENSJON 13 NOTE NR. 5 GARANTIER GITT AV KOMMUNEN 14 NOTE NR. 6 FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER 15 NOTE NR. 7 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 15 DEL 1 ALLE FOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER DRIFTS- OG INVESTERINGSREGNSKAPET 15 DEL 2 DISPOSISJONSFOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 16 DEL 3 BUNDET DRIFTSFOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 16 DEL 4 UBUNDET INVESTERINGSFOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 16 DEL 5 BUNDET INVESTERINGSFOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 16 NOTE NR. 8 KAPITALKONTO 17 NOTE NR. 9 INTERKOMMUNALT SAMARBEID 17 NOTE NR. 10 SPESIFIKASJON AV VESENTLIGE POSTER I REGNSKAPET 18 NOTE NR. 11 ANLEGGSMIDLER 19 NOTE NR. 12 GJELDSFORPLIKTELSER FORDELING MELLOM LÅNGIVERE 19 NOTE NR. 13 AVDRAG PÅ GJELD 20 NOTE NR. 14 REGNSKAPSMESSIG MINDREFORBRUK (OVERSKUDD) DRIFT 20 NOTE NR. 15 REGNSKAPSMESSIG RESULTAT INVESTERINGER 21 NOTE NR. 16 SELVKOSTTJENESTER 21 NOTE NR. 17 ÅRSVERK 23 NOTE NR. 18 GODTGJØRELSE TIL RÅDMANN OG ORDFØRER 23 NOTE NR. 19 REVISJONSHONORARER 23 Side 10
Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune NOTE nr. 1 Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelet kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Side 11
Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. NOTE nr. 2 Organisering av kommunens virksomhet Politisk struktur: Kontrollutvalg Kommunestyret 23 Formannskapet 7 Næring, miljø og kommunalteknikk 7 Livsløp og kultur 7 Kulturarvstyret 5 Nore og Uvdal kommune har formannskapsmodell med 2 utvalg. Av kommunestyrets 23 representanter er 7 i formannskapet. I tillegg finnes det særskilt utvalg som administrasjonsutvalget som ivaretar det partssammensatte arbeidet med arbeidstakerorganisasjonene. Møtene i kommunestyret, formannskapet og utvalg er åpne for publikum. Kommunestyrets møter overføres direkte på nett og lagres i søkbart videoarkiv for alle. I perioden 2015-2019 er kommunestyrets representanter fordelt med 1 fra Sosialistisk venstreparti, 3 fra Fremskrittspartiet, 4 fra Høyre, 5 fra Arbeiderpartiet og 10 fra Senterpartiet Administrativ organisering: Rådmann Økonomi (Numedal) Personal Servicekontor Skole, barnehage og kultur Pleie, rehabilitering og omsorg Helse og sosial. Barnevern (Numedal) Næring, miljø og kommunalteknikk 8 4 2 3 Interkommunalt samarbeid ( 27 og 28 i kommuneloven): NAV Numedal Vertskap: Rollag kommune IKT Vertskap: Notodden kommune Skatteoppkrever Vertskap: Kongsberg kommune PPT Vertskap: Kongsberg kommune Administrativt har Nore og Uvdal kommune en etatsmodell (Kommuneområder) der myndighet er delegert fra rådmannen til kommunalsjefer i tjenesterelaterte, økonomiske og personalmessige saker innen hvert kommuneområde. Oversikten viser også antall mellomledere innen hvert kommuneområde. Side 12
Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune NOTE nr. 3 Endring i arbeidskapital Del 1 Endring i arbeidskapital bevilgningsregnskapet Anskaffelse av midler Regnskap 2016 Regnskap 2015 Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(600:670; 700:780;800:895) -359 172 615,36-347 727 614,65 SUM(600:670; 700:770;800:895) -9 665 215,56-8 130 427,32 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(900:929) -32 545 284,12-29 576 554,17 Sum anskaffelse av midler S -401 383 115,04-385 434 596,14 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) SUM(010:285;300:480) -690 330 919 199,31 313 782 768,16 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(010:285;300:480) -690 36 223 822,61 32 880 770,91 Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(500:529) 28 592 328,48 17 867 338,27 Sum anvendelse av midler 395 735 350,40 364 530 877,34 Anskaffelse - anvendelse av midler U=W -5 647 764,64-20 903 718,80 Endring i ubrukte lånemidler Bal: 2.91(Rt) - 2.91(Rt-1) 8 108 150,51-7 393 576,31 Endring i arbeidskapital V -2 460 385,87 28 297 295,11 Del 2 Endring i arbeidskapital balansen Tekst Konto Regnskap 2016 Regnskap 2015 Omløpsmidler 2.1 Endring kortsiktige fordringer 2.13-2.17 9 513 681,40-2 428 356,85 Endring aksjer og andeler 2.18 0,00 0,00 Premieavvik 2.19 58 834,77-1 874 313,87 Endring sertifikater 2.12 0,00 0,00 Endring obligasjoner 2.11 0,00 0,00 Endring betalingsmidler 2.10-6 118 557,32 34 783 534,40 Endring omløpsmidler 3 453 958,85 30 480 863,68 Kortsiktig gjeld 2.3 Endring kassekredittlån 2.31 0,00 0,00 Endring annen kortsiktig gjeld 2.32-2.38 7 071 498,33 123 815,01 Premieavvik 2.39-1 157 153,61 2 059 753,56 Endring arbeidskapital -2 460 385,87 28 297 295,11 Oversikten viser at kommunen har anskaffet 2,4 millioner kroner mindre enn hva som er brukt i 2016. Endringen har bl.a. sammenheng med reduksjon i ubrukte lånemidler. og et stor mindreforbruk i driften. NOTE nr. 4 Pensjon Regnskapsføring av pensjon Etter 13 i forskrift for årsregnskap skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes som premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres (amortiseres) i driftsregnskapet med tilbakeføring gjennom de neste 15 år. For premieavvik fra 2011 er amortiseringstiden 10 år og fra 2014 7 år. Bestemmelsen innebærer også at beregnet pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som hhv anleggsmidler og langsiktig gjeld. Side 13
Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune i hele 1.000 Pensjonsordning KLP SPK Sum Arb.g.avg PENSJONSKOSTNAD Netto pensj.kostn. (inkl.adm) iht.aktuar 18 425 2 993 21 418 - Årets pensjonspremie (jf.aktuar) -20 626-3 051-23 677 = Årets premieavvik -2 201-58 -2 259-239 Årets betalte pensjonspremie iht. regnskap 20 626 3 051 23 677 Årets premieavvik (se spes.nedenfor) -2 201-58 -2 259 Resultatført amortisering av premieavvik 1 330-170 1 160 =Pensjonskostnader i driften 19 755 2 823 22 578 2 393 AKKUMULERT PREMIEAVVIK Akkumulert 01.01 9 426-1 322 8 104 +/- Premieavvik for året 2 201 58 2 259 Resultatført 1/10 av tidl.års premieavvik -1 330 170-1 160 = Akkumulert premieavvik 31.12 10 297-1 094 9 203 976 Herav oppført under omløpsmidler 13 819 567 14 386 1 525 jfr regnskap Herav oppført under kortsiktig gjeld -3 521-1 662-5 183-540 jfr regnskap i hele 1.000 Pensj. midler Pensj. forpl Pensj. midler Pensj. forpl Pensj. midler Pensj. forpl Netto forpliktelse MIDLER OG FORPLIKTELSER Faktisk (akt.beregn.full amort) 31.12-280 304 339 259-31 725 44 339-312 029 383 598 eks avg Iht til regnskap 31.12-280 304 339 259-31 725 44 339-312 029 383 598 71 569 Forutsetninger for beregninger 2014 KLP SPK Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % Forventet lønnsvekst 2,97 % 2,97 % Forventet G-regulering/pensjonsreg. 2,97 % 2,97 % Pensjonsregulering 2,20 % Forventet avkastning 4,60 % 4,30 % Netto forpl.inkl avgift 79 155 Regnskapet for 2016 er totalt belastet med 22,5 millioner kroner i pensjonskostnader og 2,4 millioner kroner i arbeidsgiveravgift av pensjonskostnadene. Kommunens premieavvik (gjeld) er pr 31.12.2016 på 9,2 millioner kroner. I tillegg kommer arbeidsgiveravgift av dette beløpet med 1 million kroner. Netto pensjonsforpliktelser inkl. avgift utgjør 79,1 millioner kroner og viser estimert pensjonsforpliktelser som ikke er innbetalt eller utgiftsført. NOTE nr. 5 Garantier gitt av kommunen Kommunen kan gi garantier med hjemmel i KL 51 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier KRD 2. februar 2001. Kommunen gir garantier som simpel kausjon. NOTE Garantier gitt av kommunen nedkvittert per 31.12 Garanti gitt til Opprinnelig garanti Garantibeløp pr 31.12 Garantien utløper DnB NOR Bank ASA * Digitalisering av Rødberg Kino 456.640 456.640 31.12.2020 Digitalisering av Rødberg Kino. Film og Kino (FK) er en medlemsorganisasjon for norske kommuner og fungerer også som en bransjeorganisasjon for kino- og videobransjen. Organisasjonen forvalter Norsk Kino og Filmfond (NKFF) og driver i tillegg Bygdekinoen. Digitalisering av norske kinoer er en del av en internasjonal utvikling med overgang fra analog visning av film til digitalvisning. Digitalisering organiseres internasjonalt som hovedregel ved avtale mellom de enkelte kinoer og distributørene på kommersiell basis. I Norge har man valgt en annen modell hvor FK forhandler på vegne av kinoene samlet. Side 14
Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune Digitalisering av norske kinoer ble behandlet av Stortinget i St.meld.nr.22(2006-2007) og støtter full digitalisering og angir det naturlig at FK koordinerer digitalisering av norske kinoer. FK har laget en modell for digitalisering som innebærer at kostnadene skal finansieres gjennom et samarbeid mellom FK, som disponerer Kinofondet, kinoene og filmdistributørene. Finansieringsmodellen innebærer at distributørene skal betale om lag 40% av kostnadene ved digitalisering, kalt VPF. De resterende 60 % av kostnadene skal finansieres av FK ved bruk av Kinofondet og kinoene. Digitaliseringen av Rødberg Kino innebærer at kinoen har mottatt en utstyrspakke for en egenandel tilsvarende gjeldsbrevet fra DNBNoR. Det er FK som betaler renter og avdrag til långiver, men det er alle kinoene som stiller garantiansvar overfor långiver, fordi det er kinoene som blir eiere av utstyret. NOTE nr. 6 Finansielle anleggsmidler Eierandel i Ligningsverdi Balanseført verdi Balanseført verdi Selskapets navn selskapet 31.12.2016 31.12.2016 31.12.2015 Kommunekraft As - 1 10 386 2 511 2 511 Skue Sparebank, Grunnfondsbevis/100 9 950 7 800 7 800 Nore og Uvdal Næringspark As - 12.050 100 % 7 676 523 1 1 Buskerud Kraftproduksjon As, andel Mykstufoss 10 000 10 000 Buskerud Kommunrevisjon IKS 1 % 22 000 22 000 Nupro As 33 % 70 000 70 000 Hardangerviddatunnelen AS - 5 aksjer 15 306 5 000 5 000 Godfarfoss Kraft As - 1.320.000 andeler 2 366 100 1 277 100 Andeler Norske Skog As 4 226 20 551 20 551 Andeler Grevsgard Utbyggingslag BA 20 000 20 000 Numedalsnett AS - 80 1 1 Numedal Bredbånd As 1 1 Nore Energi AS 100 % 50 327 046 22 687 840 22 687 840 Egenkapitalinnskudd KLP 7 492 157 6 677 386 Hallingdal Reiseliv As - 54 0 0 27 591 Sum 58 043 437 32 703 962 30 827 782 Egenkapitaltilskudd KLP er tilført 814.771 kroner i 2016. Det gjennomført en emisjon i Godfarfoss Kraft AS på 1.089.000 kroner (K-sak 16/2016 Emisjon Godfarfoss Kraft AS). Bokført verdi i Hallingdal Reiseliv på 27.591 kroner er nedskrevet da firmaet ikke eksisterer lenger. NOTE nr. 7 Avsetninger og bruk av avsetninger Del 1 Alle fond avsetninger og bruk av avsetninger drifts- og investeringsregnskapet Alle avsetninger og bruk av avsetninger KOSTRA-art Regnskap 2016 Regnskap 2015 Avsetninger til fond SUM(530:550)+ 580 47 599 735,64 43 608 658,60 Bruk av avsetninger SUM(930:958) -41 951 971,00-22 704 939,80 Til avsetning senere år 980 0,00 0,00 Netto avsetninger 5 647 764,64 20 903 718,80 Det er total avsatt 47,6 millioner kroner i bevilgningsregnskapet 2016 inkl mindreforbruk i driften på 10,9 millioner koner, mens det er brukt til sammen 41,9 millioner kroner av tidligere avsetninger inkl disponering av mindreforbruk i 2015 på 13,3 millioner kroner. Side 15
Del 2 Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune KOSTRAart/balanse Disposisjonsfond Regnskap 2016 Regulert budsjett Regnskap 2015 IB 0101 2.56 29 134 610,73 20 250 360,12 Avsetninger driftsregnskapet 540 15 470 135,00 15 470 135,00 9 009 250,61 Bruk av avsetninger driftsregnskapet 940 3 781 669,25 3 781 669,25 125 000,00 Bruk av avsetninger investeringsregnskapet 940 10 156 000,00 10 780 184,02 0 UB 31.12 2.56 30 667 076,48 29 134 610,73 UB 31.12 viser saldoen på kommunens disposisjonsfond med 30,6 millioner kroner. Av dette beløpet er 4,7 millioner kroner bevilget til andre drifts- og investeringsformål som er overført til 2017. Det er avsatt 15,4 millioner kroner og brukt 3,8 millioner kroner i driftsregnskapet 2016 som er i tråd med budsjett. I investeringsregnskapet er det budsjettert med bruk av disposisjonsfond på 10,7 millioner kroner. Det er brukt 10,1 millioner kroner. Del 3 Bundet driftsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet driftsfond Kostra art/balanse Regnskap 2016 Regnskap 2015 IB 0101 1.51 21 354 560,77 19 429 552,25 Avsetninger 550 20 492 673,30 19 916 650,89 Bruk av avsetninger driftsregnskapet 950 11 892 305,33 11 978 921,23 Bruk av avsetninger investeringsregnskapet 950 2 608 239,32 6 012 721,14 UB 31.12 2.51 27 346 689,42 21 354 560,77 UB 31.12 viser saldoen på bundet driftsfond på 27,3 millioner kroner. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte formål og kan ikke endres av kommunestyret med unntak av næringsfondet som utgjør 6,1 millioner kroner. Av næringsfondet har kommunestyret gjennom tidligere vedtak bevilget 2,3 millioner til investeringsprosjekter som ikke er ferdig gjennomført eller igangsatt, men overført til 2017. Rest næringsfond til disposisjon 31.12.2016 er 3,8 millioner kroner. Del 4 Ubundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Ubundet investerings fond Kostra art/balanse Regnskap 2016 Regulert budsjett Regnskap 2015 IB 0101 2.53 3 617 640,39 2 448 640,39 Avsetninger 548 510 000,00 510 000,00 1 169 000,00 Bruk av avsetninger 948 0,00 0,00 0,00 UB 31.12 2.53 4 127 640,39 3 617 640,39 UB 31.12 viser saldoen på ubundet investeringsfond på 4,1 million kroner som er til kommunestyrets disposisjon. Beløpet gjelder avsetning fra innløsning av festetomter i kommuneskogen. Del 5 Bundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet investerings fond Kostra art/balanse Regnskap 2016 Regnskap 2015 IB 0101 2.55 899 542,02 997 867,61 Avsetninger 550 191 425,32 166 268,23 Bruk av avsetninger 958 166 268,23 264 593,82 UB 31.12 2.55 924 699,11 899 542,02 UB 31.12 viser saldoen på bundet investeringsfond med 0,9 millioner kroner. Midlene er øremerket tilskudd til spesielle investeringsprosjekter og innbetalt ekstraordinære avdrag på startlån som skal videreformidles til Husbanken i 2017. Side 16
Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune NOTE nr. 8 Kapitalkonto Endringer ført mot kapitalkonto i 2016: DEBET KREDIT INNGÅENDE BALANSE 218 075 544 Salg av fast eiendom og anlegg 2 834 357 Av- og nedskrivning av fast eiendom og anlegg 12 343 463 Aktivering av fast eiendom og anlegg 27 761 351 Salg av utstyr, maskiner og transportmidler 0 Av- og nedskrivning av utstyr, maskiner, transp.m. 4 005 296 Oppskrivning av utstyr, maskiner, transp.m. 0 Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler 0 7 827 768 Salg av aksjer og andeler 0 Nedskriving av aksjer og andeler 27 591 Kjøp av aksjer og andeler 1 903 771 Oppskrivning av aksjer og andeler 0 Aktivering av pensjonsmidler 8 806 760 Mottatte avdrag på utlån 3 690 121 Av- og nedskrivning på utlån* -2 481 750 Utlån * 13 815 078 Nedskrivning utlån 0 Bruk av midler fra eksterne lån 26 608 151 Avdrag på eksterne lån 9 497 227 Endring pensjonsforpliktelser inkl arbeidsgiveravgift 14 068 868 UTGÅENDE BALANSE 221 627 902 SUM 285 205 748 285 205 749 Utlån* -2.481.750 kroner er endring i balansekonti; tilsagn på næringsutlån NOTE nr. 9 Interkommunalt samarbeid Kommunen løser noen av sine oppgaver ved interkommunalt samarbeid. I denne oversikten har vi redegjort for den økonomiske siden ved følgende samarbeidsprosjekter: FØNK Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene (Nore og Uvdal, Flesberg og Rollag) Barneverntjeneste (Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg) NAV Numedal (Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg) Felles økonomifunksjon i Numedal Utgifter eks mva. Fordelt Overføring fra Nore og Uvdal kommune (kontorkommunen) 8 400 250 3 482 681 41 % Overføring fra Rollag kommune (deltaker) 2 046 282 24 % Overføring fra Flesberg kommune (deltaker) 2 636 287 31 % Overføring fra andre, kirkelig Fellesråd, IKS, KF 235 000 3 % Andel Utgiftene fordeles med fast beløp på 400.000 kroner pr kommune. Rest fordeles i forhold til målbar aktivitet. Aktiviteten beregnes i forbindelse med fastsetting av budsjett. Side 17
Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune Barneverntjenesten uten tiltak: Utgifter eks mva og tilskudd. Fordelt Overføring fra Nore og Uvdal kommune (kontorkommunen) 5 023 428 2 009 371 40 % Overføring fra Rollag kommune (deltaker) 1 004 686 20 % Overføring fra Flesberg kommune (deltaker) 2 009 371 40 % Utgifter til tiltak pr. kommune: Nore og Uvdal 3 807 264 100 % Rollag 2 703 969 100 % Flesberg 4 621 098 100 % Oppsettet viser netto utgifter (utgifter minus merverdiavgift, statstilskudd og refusjon fra folketrygden). Barneverntjenesten (administrasjon/saksbehandlere) fordeles som oppsettet viser med andel på 40, 40 og 20 % mellom kommunen. Tiltak innen barneverntjenesten i den enkelte kommune betales 100 % av den kommunen tiltaket gjelder. Andel NAV Numedal Utgifter eks mva og tilskudd. Fordelt Overføring fra Rollag kommune (kontorkommune) 2 141 780 450 956 20 % Overføring fra Nore og Uvdal kommune (deltaker) 901 912 40 % Overføring fra Flesberg kommune (deltaker) 901 912 40 % Utgifter til tiltak pr. kommune: Rollag 513 138 100 % Nore og Uvdal 735 051 100 % Flesberg 1 934 833 100 % Oppsettet viser netto utgifter (utgifter minus merverdiavgift, statstilskudd og refusjon fra folketrygden). NAVtjenesten (kommunal del av administrasjon/saksbehandlere) fordeles som oppsettet viser med andel på 40, 40 og 20 % mellom Numedalskommunene. Tiltak innen NAV (bidrag til livsopphold etc) innen den enkelte kommune betales 100 % av den kommunen tiltaket gjelder. NOTE nr. 10 Spesifikasjon av vesentlige poster i regnskapet Andel a. Større differanser mellom budsjett og regnskap, inntekter o Overføring med krav om motytelse, differanse mellom regnskap og budsjett 19,5 millioner kroner gjelder bl.a.: Momsrefusjon i drift med 2,4 millioner kroner Refusjon folketrygden med 8,5 millioner kroner (budsjetteres ikke) Refusjon ressurskrevende brukere med 2,7 millioner kroner Andre tilskudd og refusjon fra staten med 4,7 million kroner B. Inntekts- og formueskatt og Andre direkte og indirekte skatter o o Inntekts- og formueskatt er kun skatt på formue og inntekt. Fra 2016 inntektsføres ikke naturressursskatt på denne posten. Naturressursskatt i 2016 utgjør 23,7 millioner kroner. Andre direkte og indirekte skatter gjelder naturressursskatt fra kraftverk med 23,7 millioner kroner og konsesjonsavgifter med 12,4 millioner kroner C. Større differanser mellom budsjett og regnskap, utgifter o Lønnsutgifter: Differansen må ses i sammenheng med refusjon av folketrygden på 8,5 o o millioner kroner(innleie av vikarer ved sykefravær) Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon. Differansen mellom budsjett og regnskap på 4,2 millioner kroner gjelder bl.a innleie av sykepleietjenester med 3,8 millioner kroner Overføringer. Differansen gjelder momskompensasjon med 2,4 millioner kroner Side 18
Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune NOTE nr. 11 Anleggsmidler Kommunen følger inndelingen av anleggsmidler og avskrivningsplan i hittil regnskapsforskriftens 8. Kommunen har følgende anleggsmiddelgrupper med tilhørende avskrivningsplan: Anleggsmiddelgruppe Avskrivn. plan Eiendeler Gruppe 1 Avskrives ikke Tomt, boligområdet og andre objekter som ikke skal avskrives Gruppe 2 40 år: Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende. Gruppe 3 Gruppe 4 50 år: 20 år: Gruppe 5 20 år: Brannbiler etc Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende Parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og lignende.. Gruppe 6 10 år: Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende. Gruppe 7 5 år: EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende. Tekst Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6 Gruppe 7 Anskaffelseskost 19 407 096 257 747 532 137 989 873 56 545 406 4 394 085 27 594 579 14 173 992 Akkumulerte avskrivninger 0-62 703 598-35 591 590-24 270 174-2 551 383-14 122 238-11 011 680 Tilgang i regnskapsåret 987 214 22 868 385 528 223 1 916 217 2 490 132 1 862 280 3 475 356 Avgang i regnskapsåret* -304 000-2 530 357 0 0 0 0 0 Avskrivninger i regnskapsåret 0,00-6 716 072-2 774 970-2 852 421-90 048-2 993 818-921 429 Korrigering av anlegg 1 115 927 345 384 0 0 0 0 1 Nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 0 Bokført verdi 21 206 237 209 011 275 100 151 536 31 339 029 4 242 786 12 340 803 5 716 239 Oversikten over viser totalt bokført verdi på 384 millioner kroner, avskrivninger med 16,7 millioner kroner og aktivert nye anlegg med 34,1 millioner kroner i 2016. Avgang i regnskapsåret gjelder salg av eiendom: Innløsning av 3 festetomter i kommuneskogen, salg av 2 boligtomter, salg av 1 bolig og en leilighet. Korrigering av anlegg gjelder opprettinger som er gjort i forbindelse med oppgradering til nytt system for anleggsmidler. NOTE nr. 12 Gjeldsforpliktelser fordeling mellom långivere Tekst Regnskap 2016 Regnskap 2015 Kommunens samlede lånegjeld 171 908 105 162 905 332 Kommunekreditt /KLP 48 079 164 50 392 240 Kommunal banken 110 680 290 102 608 950 Husbanken 13 148 651 9 904 142 Det er gjennomført låneopptak i tråd med budsjett, K-sak 74/2014 på 14,5 millioner kroner til investeringsformål og 4 millioner kroner til videre utlån, Startlån, jfr K-sak 49/2016 Opptak av lån til videre utlån. Det er innbetalt 9,3 millioner kroner i ordinære avdrag og 0,16 millioner kroner i ekstraordinære avdrag i 2016. Ved årets slutt har kommunen 17,7 millioner kroner i ubrukt lånegjeld til finansiering av prosjekter som er overført fra 2016 til 2017. Side 19
Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune NOTE nr. 13 Avdrag på gjeld Avdrag Budsjett 2016 Regnskap 2016 Regnskap 2015 Betalt ordinære avdrag 9 330 959 8 441 306 Beregnet minste lovlige avdrag 5 259 699 5 303 064 Differanse 0 4 071 260 3 138 242 Minste lovlige avdrag etter kl 50 nr 7 er beregnet til 5,3 millioner kroner. Metoden for beregninger er vektet uten tomter eller andre ikke avskrivbare driftsmidler. Det er utgiftsført 9,3 millioner kroner i ordinære avdrag på lånegjeld i 2016. Avdraget fordeler seg med 8,7 millioner kroner i driftsregnskapet og 065 millioner kroner i investeringsregnskapet. Ekstraordinære avdrag skal ikke være med i grunnlaget for denne beregningen. Betalte avdrag i 2016 utgjør etter denne beregningen 4 millioner kroner mer enn lovens krav til avdrag. NOTE nr. 14 Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) drift Regnskapsmessig mindreforbruk Budsjett Regnskap 2016 Tidligere år Tidligere opparbeidet mindreforbruk 0 13 347 489 Årets disponering av mindreforbruk 13 347 489 13 347 489 Nytt mindreforbruk i regnskapsåret 10 935 502 Totalt mindreforbruk til disponering 10 935 502 Mindreforbruk fra tidligere år er disponert i tråd med vedtak i kommunestyrets sak 17/2015. Årets driftsregnskap er oppgjort med 10 935 502 kroner i mindreforbruk. Spesifisering av årets regnskapsmessige resultat: Kommuneområde: Opprinnelig budsjett 2016 Revidert budsjett 2016 Regnskap 2016 Avvik Helse, sosial og barnevern 27 631 257 28 209 408 22 454 853 5 754 556 NAV - Numedal 2 336 400 1 936 400 1 232 722 703 678 Pleie, rehabilitering og omsorg 57 603 332 58 392 307 59 739 727-1 347 419 Sentrale styringsorganer og fellesutgifter 23 840 823 25 779 738 24 533 903 1 245 835 Skole, barnehage og kultur 53 493 397 55 987 709 53 952 009 2 035 700 Næring, miljø og kommunalteknikk 24 075 039 36 804 429 38 098 808-1 294 379 Mindreforbruk i kommuneområdene 7 097 970 Skatteinntekter -81 214 000-81 214 000-82 402 721 1 188 721 Rammetilskudd -84 958 000-85 323 000-85 806 052 483 052 Eiendomsskatt -43 200 000-40 500 000-40 510 845 10 845 Konsesjonskraft -4 600 000-4 600 000-4 317 409-282 591 Netto renteutgifter og avdrag 8 764 000 8 764 000 9 156 655-392 655 Lønnsoppgjør, Reguleringspremie, Premieavvik og amortisering KLP/SPK 9 764 106 8 606 502 5 776 343 2 830 159 Sum mindreforbruk i 2016 10 935 501 Som oversikten over viser har driften innen kommuneområdene totalt sett 7,1 millioner kroner i mindreforbruk i forhold til bevilget budsjett i 2016. Det største positive avviket er innen kommuneområdet Helse, sosial og barnevern. Viser til kommentarer til avvikene i rådmannens årsrapport for 2016. Andre faktorer som påvirker resultatet er bl.a. økte frie inntekter (skatt og rammetilskudd) og reduserte utgifter til pensjonsordningene i forhold til budsjettert. Side 20
Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune Avsetninger og bruk av tidligere avsetninger er gjennomført i tråd med budsjettvedtak. Driftsregnskapet er avsluttet med 10,9 millioner kroner som udisponert i 2016. NOTE nr. 15 Regnskapsmessig resultat investeringer Årets investeringsregnskap gjøres opp med 0 i mer- eller mindreforbruk. Det er likevel prosjekter som har merforbruk, men dette er finansiert med midler fra prosjekter med udisponerte midler og inntekter fra salg av fast eiendom. I Kommunestyre sak 90/201 er det vedtatt å overføre ubrukte bevilgninger til investering med 21,2 millioner kroner til 2017. Beløpet er overført, overføringen er 1,2 millioner kroner høyere enn faktisk rest på overførte prosjekter. Dvs. at vi har 1,2 millioner kroner til disposisjon i investeringsbudsjettet for 2017. NOTE nr. 16 Selvkosttjenester Gebyrfinansierte selvkosttjenester Etterkalkyle 2016 Nore og Uvdal kommune har utarbeidet etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, KMS, februar 2014). Kommunen benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune. Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. For å kontrollere at dette ikke skjer må kommunen, etter hvert regnskapsår, utarbeide en selvkostkalkyle som viser selvkostregnskapet for det enkelte gebyrområdet. Elementene i en selvkostkalkyle avviker fra kommunens ordinære driftsregnskap på enkelte områder og de to regnskapene vil, som eksemplet under viser, ikke være direkte sammenlignbare. Forskjeller mellom kommunens regnskap og selvkostregnskapet Regnskapsresultat Selvkostkalkyle Gebyrinntekter 8 800 000 8 800 000 Øvrige driftsinntekter 20 000 20 000 Driftsinntekter 8 820 000 8 820 000 Direkte driftsutgifter 5 700 000 5 700 000 Avskrivningskostnad 1 750 000 1 580 000 Kalkulatorisk rente 0 1 140 000 Indirekte driftsutgifter (netto) 0 240 000 Driftskostnader 7 450 000 8 660 000 Resultat 1 370 000 160 000 I selvkostkalkyen inngår regnskapsmessige driftsinntekter, driftsutgifter eksklusiv regnskapsmessige avskrivninger, kalkulatoriske avskrivninger og rentekostnader, samt henførte indirekte driftsutgifter (administrasjonsutgifter). Ved beregning av kalkulatoriske avskrivninger skal det i selvkostberegningene gjøres fratrekk av fremmedfinansiering. Kalkulatorisk rentekostnad inngår ikke i kommunens driftsregnskap, men representerer en alternativ avkastning kommunen går glipp av ved at kapital er bundet i anleggsmidler. Den kalkulatoriske rentekostnaden beregnes med utgangspunkt i anleggsmidlenes restavskrivningsverdi og en kalkylerente. Kalkylerenten er årsgjennomsnittet av 5-årig SWAP-rente + 1/2 %-poeng. I 2016 var denne lik 1,684 %. Retningslinjene fastsetter regler for henføring av relevante administrasjonsutgifter som kan inngå i selvkostgrunnlaget. Videre er det bestemt at eventuelle overskudd skal avsettes til bundne selvkostfond. Et overskudd fra et enkelt år skal tilbakeføres til brukerne i form av lavere gebyrer i løpet av en femårsperiode. En generasjon brukere skal ikke subsidiere neste generasjon, eller omvendt. Kostnadene ved tjenestene som ytes i dag skal dekkes av de brukerne som drar nytte av tjenesten. Dette innebærer at dersom kommunen har overskudd som er eldre enn fire år, må dette i sin helhet gå til Side 21
Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune reduksjon av gebyrene det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2016 i sin helhet være disponert innen 2021. I tillegg til å utarbeide en etterkalkyle for hver betalingstjeneste må kommunen også utarbeide forkalkyler i forkant av budsjettåret for å estimere drifts- og kapitalkostnader for neste økonomiplanperiode. Forkalkylene gir grunnlaget for kommunens gebyrsatser. Ved budsjettering er det en rekke usikre faktorer, herunder fremtidig kalkylerente, utvikling av antall brukere og generell etterspørsel. I tillegg til å overholde generasjonsprinsippet bør kommunen ha målsetning om minst mulig svingninger i de kommunale gebyrene. Samlet etterkalkyle 2016 Etterkalkyle selvkost 2016 Vann Avløp Renovasjon Slamtømming Gebyrinntekter 4 902 272 5 605 306 4 992 348 1 814 826 17 314 752 Øvrige driftsinntekter 10 373 12 406 169 025 100 191 904 Driftsinntekter 4 912 645 5 617 712 5 161 373 1 814 926 17 506 656 Direkte driftsutgifter 2 287 252 3 106 769 4 887 938 1 427 297 11 709 256 Avskrivningskostnad 1 439 878 948 803 29 266 1 404 2 419 351 Kalkulatorisk rente (1,68 %) 201 823 152 574 11 895 1 916 368 208 Indirekte netto driftsutgifter 232 757 266 816 282 348 70 646 852 567 Indirekte avskrivningskostnad 7 741 8 622 7 998 27 24 388 Indirekte kalkulatorisk rente (1,68 %) 4 521 4 629 5 044 128 14 322 Driftskostnader 4 173 971 4 488 212 5 224 489 1 501 418 15 388 090 Resultat 738 674 1 129 500-63 116 313 508 2 118 566 Kostnadsdekning i % 117,70 % 125,20 % 98,80 % 120,90 % 113,80 % Totalt Selvkostfond/fremførbart underskudd 01.01-1 638 707 531 463 1 639 875 1 378 543 1 911 174 -/+ Bruk av/avsetning til selvkostfond 738 674 1 129 500-63 116 313 508 2 118 566 +/- Kalkulert renteinntekt/-kostnad selvkostfond -21 376 18 460 27 084 25 854 50 022 (1,68 %) Selvkostfond/fremførbart underskudd 31.12-921 409 1 679 423 1 603 843 1 717 906 4 079 763 Etterkalkyle selvkost 2016 Feiing Reguleringsplaner Bygge- og eierseksj.- saker Kart og oppmåling Gebyrinntekter 879 338 346 600 2 449 000 1 970 551 5 645 489 Øvrige driftsinntekter 0 182 387 264 339 128 937 575 663 Driftsinntekter 879 338 528 987 2 713 339 2 099 488 6 221 152 Direkte driftsutgifter 834 102 960 248 1 707 499 1 013 047 4 514 896 Avskrivningskostnad 34 500 0 0 0 34 500 Kalkulatorisk rente (1,68 %) 4 938 0 0 0 4 938 Indirekte netto driftsutgifter 104 277 259 838 852 835 272 282 1 489 232 Indirekte avskrivningskostnad 908 8 860 21 482 9 733 40 983 Indirekte kalkulatorisk rente (1,68 %) 213 6 007 15 238 6 554 28 012 Driftskostnader 978 937 1 234 953 2 597 055 1 301 616 6 112 561 Resultat -99 599-705 967 116 284 797 872 108 590 Kostnadsdekning i % 89,80 % 42,80 % 104,50 % 161,30 % 101,80 % Totalt Selvkostfond/fremførbart underskudd 01.01-1 072 400-4 798 251-2 302 687 208 611-7 964 727 -/+ Bruk av/avsetning til selvkostfond -99 599-705 967 116 284 797 872 108 590 +/- Kalkulert renteinntekt/-kostnad selvkostfond -18 898-86 747-37 798 10 231-133 212 (1,68 Selvkostfond/fremførbart %) underskudd 31.12-1 190 897-5 590 965-2 224 201 1 016 714-7 989 349 Oversikten viser at vi har positive selvkostfond på områdene avløp, renovasjon, slam og oppmåling. De andre områdene har negativt selvkostfond. Dekningsgraden i 2016 er spesifisert innen alle områdene. Etterkalkylen for 2016 er utarbeidet i samarbeid med EnviDan Momentum AS som har mer enn 13 års erfaring med selvkostproblema tikk og bred erfaring rundt alle problemstillinger knyttet til selvkost. Selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune benyttes av flere enn 260 norske kommuner Side 22
Regnskap 2016 Nore og Uvdal kommune NOTE nr. 17 Årsverk Tekst 2016 2015 2014 2013 2012 2011 Antall årsverk 279 274 262 263 263 259 Antall ansatte 399 394 364 366 368 367 Antall kvinner 327 325 295 290 292 291 % andel kvinner 82% 82% 81 % 79,23 % 79,34 % 79,29 % Antall menn 72 69 69 76 76 76 % andel menn 18% 18 19 % 20,77 % 20,66 % 20,71 % Antall kvinner ledende stillinger 17 16 16 15 16 17 % andel kvinner i ledende stillinger 4,3% 3 4,40 % 4,10 % 4,35 % 4,60 % Antall menn i ledende stillinger 10 11 11 10 10 9 % andel menn i ledende stillinger 2,5% 2 3 % 2,73 % 2,71 % 2,45 % Tekst 2016 2015 2014 2013 2012 2011 Antall deltidsstillinger 258 258 201 201 201 201 Antall ansatte i deltidsstillinger 258 258 231 219 219 219 Antall kvinner i deltidsstillinger 237 228 201 190 190 190 % andel kvinner i deltidsstillinger 92% 89% 87 % 86,75 % 86,70 % 86.7 % Antall menn i deltidsstillinger 21 29 30 29 29 29 % andel menn i deltidsstillinger 8% 11% 13 % 13,25 13,30 % 13,30 % Deltid for menn inkluderer 12 brannmannskaper hver i 20,13 %. NOTE nr. 18 Godtgjørelse til rådmann og ordfører Tekst 2016 2015 Lønn og annen godtgjørelse til rådmann eks. pensjonsavtale 833 909 790 820 Lønn og annen godtgjørelse til ordfører eks. pensjonsavtale 764 666 746 333 NOTE nr. 19 Revisjonshonorarer Tekst 2016 2015 Honorar for regnskapsrevisjon 157 500 154 000 Forvaltningsrevisjon 120 000 80 000 Annen bistand 227 000 202 000 Side 23
Nore og Uvdal kommune Foto: Jon Brun Rådmannens årsrapport 2016 Mars 2017
INNHOLD Side Rådmannens forord... 3 Kommuneplanen og prioriterte mål for perioden... 6 Folkehelse og bolyst... 6 Næringsutvikling og arbeidsplasser... 14 Kommuneorganisasjonen som forvalter, tilrettelegger og tjenesteyter... 19 Betryggende egenkontroll og etikk... 21 Det kommunale styringssystem... 23 Utvikling folketall... 24 Økonomisk analyse og nøkkeltall... 25 Sentrale styringsorganer og fellesutgifter... 33 Skole, barnehage og kultur... 44 Helse, sosial og barneverntjenester... 51 NAV Numedal... 63 Pleie, rehabilitering og omsorg... 65 Næring, miljø og kommunalteknikk... 77 Likestilling... 93 Helse, miljø og sikkerhet... 95 Sykefravær... 96 Ansatte aldersgruppen 56-70 år pr 31.12.2016... 97 Investeringer 2016... 98 Side 2
VEKST OG TRIVSEL I NORE OG UVDAL Rådmannens forord Årsrapporten og årsregnskapet utgjør til sammen administrasjonens tilbakemelding til de folkevalgte på ressursbruk og oppnådde resultater i 2016. Årsrapporten og årsregnskapet utgjør sammen med handlingsprogram, økonomiplan med årsbudsjett og to årlige tertialrapporter sentrale dokumenter i den løpende styringen av Nore og Uvdal kommune. Nore og Uvdal kommune driver en omfattende virksomhet. Kommunen er både tjenesteyter, samfunnsvikler myndighetsutøver og arena for lokaldemokrati. Få organisasjoner har en slik spennvidde og kompleksitet i sin virksomhet som en kommune. Ingen andre organisasjoner følger innbyggerne nærmeste fra «vugge til grav» på samme måte som kommunen. Som Nore og Uvdals største arbeidsplass og med et betydelig volum på innkjøp av varer og tjenester, har kommunen stor betydning for både sysselsetting og handel i kommunen. Kommunens virksomhet i 2016 Forventninger om en permanent reduksjon i kommunens kraftinntekter gjør det nødvendig å tilpasse kommunens samlede virksomhet til lavere inntekter. Kommunestyret vedtok derfor i mai å iverksette et omstillings- og utviklingsprosjekt «Nore og Uvdal for fremtiden». Prosjektets målsetting er at Nore og Uvdal kommune skal sikre fremtidig økonomisk og politisk handlingsrom ved at driften av kommunen til enhver tid er tilpasset inntektene. Gjennom ansettelse av personalsjef er det påbegynt et arbeid med å oppdatere og fornye reglementer og rutiner på det personalpolitiske området. Sentralt i dette arbeidet vil være å få på plass et arbeidsgiverpolitisk dokument i løpet av 2016. Prosjektet ble etablert med bred involvering fra ansatte. Det er lagt ned en betydelig innsats i prosjektet med deltagelse fra om lag 75 ansatte fordelt på 11 grupper. Gjennom prosjektet ble det foreslått i alt 189 tiltak, hvorav noen overlappende. I budsjettet for 2017 ble det vedtatt 43 tiltak med økonomisk virkning. I tillegg ble det besluttet å utrede om lag 70 tiltak, tiltak som forventes å gi økonomisk innsparing i årene fremover. At kommunen mister om lag 15 mill. kr i eiendomsskatt på kraftverk fra 2016 til 2017, med forventninger om en ytterligere nedgang fra 2018, viser at prosjektet har fått større betydning for kommunens samlede virksomhet enn forutsatt da prosjektet ble startet opp. Ved avleggelse av årsrapporten er det besluttet organisatoriske endringer som innebærer at kommuneområdene pleie, rehabilitering og omsorg samt helse, sosial og barnevern blir slått sammen til ett kommuneområde helse og omsorg, kultur, idrett og fritid blir egen virksomhet under en leder, personalseksjonen og servicekontoret slås sammen til en sentral stabsfunksjon og Kommuneområde næring, miljø og kommunalteknikk blir organisert i fire virksomheter. Det skal i tillegg innføres en ny ledermodell hvor mellomledere vil ha fullt ansvar for fag, personell og økonomi. Det ble i løpet av 2016 etablert en egen bolig for enslige mindreårige flyktninger med døgnkontinuerlig bemanning. Side 3
Det er igangsatt en prosess med sikte på å styrke det interkommunale samarbeidet i Oppvekst Numedal. Det ses på ulike modeller for å videreutvikle samarbeidet. Et forslag til fremtidig organisering vil bli fremmet i 2017 med sikte på iverksetting fra 01.01.18. Elevtallet i grunnskolen har vært fallende hvert år siden 2011 og er i samme tidsrom redusert fra 315 til 274 elever. At elevtallet synker vitner om at kommunen har utfordringer med å beholde den fertile delen av befolkningen som innbyggere i kommunen. Denne utviklingen er ikke unik for Nore og Uvdal, men inngår i et mønster hvor yngre mennesker i hele landet flytter fra «bygd til by». Det er stort fokus på tjenestetilbudet til personer med demens og behovet for samhandling mellom ulike fagmiljøer. Det er en reduksjon i antall personer med behov for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. Personene har likevel et svært stort spekter av helsemessige og sosiale behov, og krever annen faglig kompetanse og et mer helhetlig livsløpsperspektiv på omsorgstilbudet. For kommuneområde næring, miljø og kommunalteknikk har 2016 vært et hektisk år med stor aktivitet på driftssiden i tillegg til mange investeringsoppgaver. På en del, som investeringsprosjekter og tilsyn, har avdelingen kapasitetsproblemer med dagens bemanning, noe som fører til at enkelte prosjekter/tiltak er forsinket. Med unntak av tre mindre områder ble kommunedelplan for Dagalifjellet med Rødberg vedtatt av kommunestyret 13.02.17. Med dette planvedtaket er hele Nore og Uvdal kommune dekket av overordnede kommunedelplaner. Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal ble vedtatt i 2016. Dette åpner for bygging av et stort antall nye fritidsboliger i kommunen. Kommunen har gjennom dette vedtaket lagt til rette for at virksomhet innenfor bygge- og anleggsbransjen og annen servicevirksomhet knyttet opp til markedet for fritidsboliger kan utvikle seg videre. Arbeidet med ny barnehage i Uvdal ble sluttført og barnehagen offisielt åpnet høsten 2016. Brannberedskapen i kommunen er styrket gjennom anskaffelse av ny brannbil og det er utarbeidet et spennende forprosjekt for uteområdene på Rødberg skole og Rødberg barnehage og området mellom skolen og barnehagen. Det er i 2017 bevilget penger til å gjennomføre deler av prosjektet. Nore og Uvdal kommune har et stort antall ansatte som vil gå av med pensjon de neste 5-10 årene. Dette vil bety at kommunen vil miste viktig kompetanse som må erstattes. Det er særlig utfordrende å rekruttere personell med høgskolebakgrunn innenfor flere fagområder. Det jobbes kontinuerlig for at dette skal få minst mulig negativ innvirkning på tjenestene til brukerne. Det er behov for at kommunen inntar en mer aktiv holdning til det å rekruttere personell med viktig kompetanse for kommunen. Økonomi Kommunal virksomhet er budsjettkoblet virksomhet og styres gjennom politisk vedtatt rammer for ulike formål og tjenester. Budsjettet er dermed bestemmende for aktiviteten innenfor de ulike tjenesteområdene. Årsrapporten og årsregnskapet med tilhørende noter, kommentarer og analyser er en tilbakemelding til kommunestyret på om midlene er brukt til det formål kommunestyret har bestemt. Regnskapet for 2016 viser et netto driftsresultat på 17,9 mill. kr og et årsresultat, som kommunestyret fritt kan disponere til fremtidige drifts- og investeringsformål, på 10,9 mill. kr. Årets netto driftsresultat tilsvarer 5,0 % av kommunens driftsinntekter, som er over kommunens målsetting på 3,0 %. Side 4
En kommune har ikke økonomisk overskudd, men gode og kostnadseffektive tjenester til innbyggerne som sitt primære mål. Et overskudd i kommunal virksomhet kan derfor ikke bedømmes ut fra vanlige bedriftsøkonomiske termer. Allikevel er det vesentlig for å kunne opprettholde et stabilt tjenestetilbud og et økonomiske handlingsrom i kommunen, at tildelte rammer overholdes og at kommunen samlet sett drives innenfor rammen av disponible inntekter gjennom året. Årets resultat vitner om stram økonomistyring innenfor fagavdelingene med et mindreforbruk innenfor alle avdelinger. Et netto driftsresultat utover budsjett vil komme godt med i det videre arbeidet med å tilpasse kommunens samlede virksomhet til varig, lavere inntekter. Kommunens lånegjeld økte noe fra 2015 til 2016. Den største enkeltinvesteringen i 2016 var ny barnehage i Uvdal. Det er viktig å huske på at økt opplåning har gått til fornyelse og forbedring av bygg, anlegg og annen infrastruktur, hvorav flere investeringer også bidrar til bedre og mer driftseffektive tjenester overfor innbyggerne. Nore og Uvdal kommune har fortsatt en moderat lånegjeld i forhold til driftsinntektene sammenlignet med de fleste andre kommuner. Kommunen kan dermed relativt sett bruke en mindre andel av sine inntekter til å dekke renter og avdrag på lån. Samtidig gjør dette kommunen mindre sårbar ved raske endringer i rentemarkedet og trygger slik sett grunnlaget for å opprettholde stabile og gode tjenester over tid. Til tross for en betydelig reduksjon i kommunens kraftinntekter, er det viktig å huske på at Nore og Uvdal kommune fortsatt er godt økonomisk stilt i forhold til de fleste andre kommuner. Vi har derfor gode forutsetninger for å kunne takle den omstilling og tilpasning av driften som vi nå står midt oppe i. Jeg har i løpet av mitt første år som rådmann i Nore og Uvdal kommune blitt kjent med mange nye mennesker både i og utenfor kommunen med sterkt engasjement for sitt lokalsamfunn. Stort engasjement og klare forventninger kan være krevende for en kommune, men allikevel langt bedre, mer inspirerende og lettere å forholde seg til en likegyldighet. Engasjement gir energi, kreativt og utvikling. Likegyldighet gir mismot, avmakt og forfall. Nore og Uvdal kommune har mange kompetente og engasjerte medarbeidere som hver dag gjør sitt beste for yte gode tjenester slik at kommunen skal være et trygt og godt sted å bo for alle. Jeg er opptatt av at vi de neste par årene må skaffe oss mer kunnskap om både hvordan innbyggerne opplever kommunen som lokalsamfunn, hva brukerne tenker om våre tjenester og hvordan ansatte opplever sitt arbeidsmiljø. Dette skal vi finne ut av ved å spørre de det gjelder. Deretter skal vi sammen bruke resultatene til å gjøre Nore og Uvdal kommune til et enda bedre sted å bo og vokse opp, forbedre våre tjenester og skape en enda bedre arbeidsplass for de ansatte. Til slutt en takk til hver enkelt ansatt for de resultater du har bidratt til at vi har oppnådd i 2016. En takk også til alle folkevalgte for den måten jeg er blitt tatt imot som ny rådmann i Nore og Uvdal kommune og det gode samarbeidet jeg opplever at vi har hatt gjennom året. Nore og Uvdal kommune, mars 2017 Rune Antonsen Rådmann Side 5
Kommuneplanen og prioriterte mål for perioden Kommuneplanens samfunnsdel 2010 2021 ble vedtatt av kommunestyret 1.11.10 og har som satsingsområder; 1) Folkehelse og bolyst og 2) Næringsutvikling og arbeidsplasser. Nedenfor er vist mål, strategier og tiltak slik de er vedtatt i planen med kommentarer under hvert hovedpunkt. Folkehelse og bolyst Mål, strategier og tiltak: Mål: 1. Oppvekst- og levevilkårene i Nore og Uvdal skal være så gode at de skaper økt bolyst for innbyggere og potensielle innflyttere i alle aldre Strategier og tiltak a. Legge til rette for bolyst og trivsel blant kommunens innbyggere slik at kommunens attraktivitet økes Tiltak Sikre fortsatt attraktive fritidstilbud som skaper nettverk, identitet og tilhørighet Legge til rette for videreutvikling av fellesarrangement og tilrettelegge arealer/egnede steder for dette Tilrettelegge for innsyn, deltakelse og et aktivt lokaldemokrati Bidra til å videreutvikle tilbud ved Numedal videregående skole. Kommentarer budsjett 2016: Målt i innflytting er det få tegn til at en har lyktes til fulle med å nå målet, men det arbeides stadig med aktiviteter og tiltak for å nå målsetningene. Bygdetunet bidrar til identitet og trivsel. Rødberg Fritidspark fanger mange aktiviteter, i 2015 med en ny flott skatepark. Budsjettet for 2016-2019 inneholder fortsatt satsing på investeringstiltak og prioritering i driften som vil forsterke arbeidet, herunder fokus på brukervennlighet gjennom universell utforming i planprosesser og byggesaksbehandling. Nore og Uvdal kommune har for skoleåret 2015/16 samarbeid med Numedal videregående skole om introduksjonsprogram og språkopplæring. Kommunen har også lagt til rette for hybeltilbud for elever ved videregående gjennom Messa. Dette blir endret fra 1. august der tilbudet blir flyttet til Nore i nybygg som drives av private. Her har kommunen garantert for leiegiver og bidratt med miljøarbeider opp mot elevene i forhold til tidligere inngåtte kontrakter. Status 31.12.2016: Nore Skole er tatt i bruk til norskopplæring for flyktninger og andre innvandrere. I tillegg har vi tilbud på grunnskoleopplæring for voksne i samme bygg. Numedal videregående skole (NVS) har det faglige ansvaret for tilbudene. Grunnskoletilbudet for voksne flyktninger ble evaluert høsten 2016. Samarbeidet mellom NVS og kommunen ble ytterligere styrket med deltagelse av NAV. b. Legge til rette for økt tilflytting til kommunen ved å profilere kommunen som attraktivt bo- og arbeidssted Tiltak Økt informasjon om og profilering av Nore og Uvdal som attraktivt arbeids- og bosted Opprettelse, drift og videreutvikling av Flytte til Nore og Uvdal portal Videreutvikle vertskapsfunksjoner overfor potensielle innflyttere Side 6
Kommentarer budsjett 2016: Tiltakene går i hovedsak inn som del av det løpende arbeidet. Samtidig jobbes det med å øke profileringen av botiltak i kommunen. Nore og Uvdal kommune markedsfører både boligfeltet Skogen Vest og Hvaale 2. Det skal tilrettelegges for etableringer gjennom satsning på etableringslån og utbedringstilskudd. Utbyggingen av boligfeltet Hvaale 2 nærmer seg slutten i 2015. Kommunen videreutvikler vertskapsfunksjoner gjennom samarbeidet med næringslivet. Status 31.12.2016: Nytt boligfelt i Hvaale er ferdigstilt og bygging av boliger er i gang. Det har vært stor etterspørsel etter tilskudd til førstegangsetablering for unge under 35 år. 18 søknader ble bevilget i 2016. c. Bygge omdømme, identitet og stolthet Tiltak Snakke bygda god Ivareta estetiske kvaliteter og forbedre kommunens utseende Etablere to årlige ryddeaksjoner med levering av avfall vår og høst Kommentarer budsjett 2016: Gjennom lederopplæring og løpende arbeid blir det lagt vekt på at alle ledere i kommunen har et særlig ansvar som samfunnsutviklere. Kommunehuset har fått et tiltrengt ansiktsløft. Planer for uteareal og parkering er utsatt da ingen tilbydere meldte seg da anbudet gikk ut sommeren 2015. Arbeidet med en renere og ryddigere kommune videreføres Status 31.12.2016: Kommunehuset har fått et tiltrengt ansiktsløft og bidrar til en forskjønning av Rødberg sentrum. Arbeidet med parkering ved kommunehuset er ferdigstilt. Mindre arbeid med uteområdet gjenstår og vil bli ferdigstilt i 2017. Ryddeaksjoner i forbindelse med ren og ryddig kommune ble ikke gjennomført i 2016, men vil bli startet opp i 2017. d. Videreutvikling av Rødberg som handels-, kultur- og servicesenter i Numedal Tiltak Sluttføring av reguleringsplan/tettstedsplan for Rødberg Iverksetting av tiltak iht. reguleringsplanen/tettstedsplan: Utvikle jernbanetomta og forbindelse mellom stasjonsområdet, damanlegget og fritidsparken Forskjønnelse av Rødberg sentrum; grøntarealer, ny beplantning, belysning og skilting. Ny sykkel- og gangsti i tilknytning til boligfelt ovenfor Rødberg i retning Uvdal Utarbeide plan for framtidig trafikkavvikling i Rødberg sentrum Kommentarer budsjett 2016: Kommunen skal i 2016 samarbeide videre med handelsstanden for å øke trivselen i Rødberg sentrum. Arbeidet er i en positiv utvikling der partene har gjensidige forventninger til økt samarbeid. Kommunedelplan for handel og reiseliv er sluttført i 2015. Utvikling av jernbanetomten er stilt i bero i påvente av Jernbaneverkets forvaltningsplan for Numedalsbanen. Lokstallen er snart restaurert ferdig utvendig, ny bruk vurderes i 2016. Side 7
Status 31.12.2016: Det er gjennomført tiltak i henhold til partnerskapsavtalen mellom Rødberg handelsstand og kommunen. Her kan nevnes velkomstskiltene til Rødberg, oppgradering av informasjonstavle og restaurering av gjerde utenfor kommunehuset. e. Videreutvikling av Rødberg, Tunhovd, Uvdal og Nore som attraktive bosteder og gode oppvekstmiljøer Tiltak Legge til rette for utvikling av bygdene som fremmer positive særtrekk og kvaliteter gjennom en aktiv steds- og områdeutvikling der god byggeskikk vektlegges Tilrettelegge for tomter tilpasset ulike ønsker og behov; tuntomter, spredt boligbygging, utsiktstomter Tilrettelegge for ulike typer boliger; boligbyggerlag med mindre boenheter, ungdomsboliger, seniorboliger Utvikle møteplasser og steder tilrettelagt for fysisk aktivitet i nærmiljøet der universell utforming er ivaretatt Ivareta trafikksikkerhet for barn og unge, herunder sikker skoleveg og gode arealer for lek og fysisk aktivitet Kommentarer budsjett 2016: Det foreligger vedtak som stimulerer til utvikling av steds- og områdeutvikling, herværende forslag legger ikke opp til særegne satsinger. Derimot vil det i 2016 bli informert om de muligheter som ligger i kommunens arealdel. Kommunen planlegger boliger som skal kunne dekke innbyggernes behov, jfr. boligpolitisk plan. Barnehagesituasjonen i forhold til belegg og kompetanse er tilfredsstillende i barnehageåret 2015/16. Vedtatt trafikksikkerhetsplan følges opp i 2016. Status 31.12.2016: Rullering av alle kommunedelplanene er gjennomført, siste kommunedelplan er planlagt vedtatt i første kvartal 2017. Her er tilrettelegging for områder og tomter ivaretatt for å sikre ønsket utvikling i kommunen. Det har vært fokus på boligpolitisk plan og forvaltning av kommunens boligmasse gjennom hele 2016, jf. boligpolitisk plan. Trafikksikkerhetsplanens handlingsdel har blitt fulgt opp igjennom året. Gatelys og rekkverk/sikring av gangveg i Uvdal har blitt oppgradert. f. Alle innbyggere med særskilte behov skal få et tilpasset tilbud som forebygger og utvikler egen mestringsevne. Hjelpen skal gis på laveste effektive nivå Tiltak Påse at de overordnede og tverrfaglige føringene legges til grunn for sektorplaner, kommunale prioriteringer og bruk av virkemidler Kommentarer budsjett 2016: Arbeidet foregår som en del av alt løpende arbeid som er knyttet til denne gruppen og individuell veiledning er utvidet til også å omfatte grupper før behovet oppstår. Det er mye fokus på det forebyggende arbeidet, der brukermedvirkning på prioriteringer og foreslåtte virkemidler har gitt mange positive innspill og tilbakemeldinger. Side 8
Kommentar 1. tertial 2016: Forprosjekt boliger barn/unge med spesielle behov Det er opprette et forprosjekt for dette tiltaket. Organisering og styring av forprosjektet følger av sak 2008/801. Plankomiteen består av Viola Bergerud leder, Toril Fjøslid og Ragnhild Haug. Fagkompetanse fra NMK tiltrer i tråd med behov. Brukerrepresentanter er Halvor Svendsen og Per Kristian Myhr. Styringsgruppen består av kommunalsjef SBK, HSB, PRO og NMK Prosjektplan for forprosjektet utarbeides innen 01.06.16. Brukermedvirkning Pasient- og brukerrettighetsloven gir rett for pasienter og brukere til å medvirke ved utformingen av tjenestetilbudet. Rusforebyggende team - jobber med forebygging på alle plan inn mot barn og ungdom. Rusforebyggende arbeid inn mot ungdomsskolen er i gang, og skal settes i system/årshjul etter ideer og erfaringer. Det planlegges gjennomføring av en ny Ungdata undersøkelse i 2017 i samarbeid med fylkeskommunen (videregående skoler). Barneverntjenesten har i 2016 deltatt på to foreldremøter i barnehagen og informert om sitt arbeid. Dette har vært svært positivt. Foreldrene har vært aktive, interesserte og nysgjerrige på barneverntjenestens mandat og arbeid. Ansattgruppa er i ferd med å utvikle informasjonsmateriell og undervisningsopplegg for barn i skolealder. Målet er å få til fast informasjon for elever på småtrinn/mellomtrinn/ungdomsskole. Tidlig intervensjon, et utviklingsarbeid mellom barnevern, helsestasjon og barnehagene i Numedal er startet med møter ca. hver 6 uke. Åpenhet om og kunnskap hos innbyggere om psykisk helse og rus: Vi markerer verdensdag for psykisk helse og planlegger markering i 2016 i samarbeid med Rollag og Flesberg, med foredrag av Per Kristian Ellefsen (Elling). Status 31.12.2016: Rusforebyggende team dreies til å jobbe med forebygging/holdningsendringer på alle områder og nivåer inn mot barn, ungdom og foresatte. Navnet er endret til «forebyggende team» fra høsten 2016 for å reflektere dette. Forebyggende team har begynt med planlegging av ny Ungdataundersøkelse som skal gjennomføres våren 2017. NVS deltar også i denne undersøkelsen. Bistand blir gitt fra Borgestadklinikken, som har spesialkompetanse på dette området. Team for psykisk helse og rus var tilrettelegger for oppstart av et lokallag Mental Helse høsten 2016.. Forprosjekt boliger barn/unge med spesielle behov Prosjektplan for forprosjekt boliger for barn/unge med særskilte behov ble utarbeidet innen 01.06.16, behandlet i Hovedutvalg LK 25.08.2016 og kommunestyret 24.10.16. Bygging av 8 boliger for barn/unge med særskilte behov er vedtatt i budsjett økonomiplan 2017-2020. 2. Alle innbyggerne i kommunen skal få mulighet til å delta aktivt i et inkluderende samfunn der alle får oppleve sosial tilhørighet Strategier og tiltak Side 9
a. Økt satsing på tilgjengelighet, forebyggende arbeid, tverrfaglig og i samarbeid med frivillige lag / foreninger Tiltak Intern samordning og tilrettelegging overfor personer med særskilte og sammensatte behov Stimulere lag og foreninger til å jobbe aktivt for å gi et bredt og godt tilbud som fremmer inkludering og sosial tilhørighet Sikre universell utforming og muligheter for fysisk aktivitet/møteplasser for alle aldersgrupper ved planlegging og utbygging Kommentarer budsjett 2016: Brukere får det man har krav på, men det kan antakelig oppnås enda mer, særlig på forebygging ved bede samordning mellom ulike tjenester/parter. Det er en utfordring å få med lag og foreninger til inkludering og integrering av nye brukergrupper. Kommunen jobber med et særlig fokus på flyktninger her. Universell utforming følges opp på generelt grunnlag i forhold til gjeldende lovverk. Status 31.12.2016: Kommuneområde næring, miljø og kommunalteknikk har opprettet flere språkpraksisplasser for flyktninger i introduksjonsprogrammet. Evalueringen etter 3 måneder er positiv. NMK-plassene er svært populære hos flyktningene, da det er en stor grad av aktiv deltagelse. Oppstarten av undervisningen på Nore Skole har også vært et positivt tiltak for å bedre kontakten mellom lokalbefolkningen og flyktningene. Det er imidlertid fortsatt en utfordring å skaffe tilstrekkelig med både private og kommunale språkpraksisplasser for flyktninger og vi trenger plasser innen renhold, vaktmester, kjøkken m.m. som kan danne reelle praksisplasser med arbeid som mål. Samhandlingsreformen krever større grad av intern samhandling i kommunen, og større grad av samhandling med spesialisthelsetjenesten. Det er samhandling med Utviklingssenter for hjemmetjenesten i Buskerud, Vestfold og Telemark hva gjelder prosjekt fallforebygging. Det er igangsatt en tverrfaglig arbeidsgruppe for utarbeidelse av informasjonsfolder til befolkningen om fallforebygging. b. Legge til rette for at alle innbyggere i kommunen skal få mulighet til å delta i tilpassede fritidsaktiviteter Tiltak Legge til rette for høy aktivitet og god kvalitet i tilbudet fra frivillige lag og organisasjoner. Bruk av kommunale tilskudd til opplæring av trenere/instruktører og kompetanseoverføring mellom trenere/instruktører i frivillige lag og foreninger Stimulere til at frivillige lag og foreninger får anledning til å markedsføre seg på ulike fellesarrangement, som for eksempel bygdedagene, for å synliggjøre tilbudene bedre, og rekruttere flere ildsjeler Tilrettelegge for en felles hjemmeside for lag og foreninger Tilrettelegge for fysisk aktivitet/aktiviteter i naturen som bruk av sti- og løypenett og utmarksopplevelser generelt Legge til rette for og profilere muligheter for jakt og fiske Kommentarer budsjett 2016: Lag og foreninger må søke opplæring og kompetanseoverføring gjennom den regulære tilskuddsordningen i kommunen. Kommunen har tilrettelagt Numedalsnett slik at lag og foreninger kan ha en felles hjemmeside. Side 10
Kommunen legger også opp til å profilere mulighetene for jakt og fiske. Kommunen har med sti- og løypeplaner i nye utbyggingsavtaler knyttet reguleringsplaner som er under revisjon. Status 31.12.2016 Samarbeidet mellom frivilligsentral og flyktningetjenesten har hatt en positiv utvikling. Alternative møtelokaler er tatt i bruk, som biblioteket på Rødberg. Det planlegges kulturkveld med flyktningene som aktive deltagere, som et samarbeidsprosjekt mellom flyktningetjenesten og frivilligsentral. 3. Innbyggerne skal tilbys veiledning om sunn livsstil Strategier og tiltak a. Vurdere kostholdsprosjekt tilpasset alle aldersgrupper i kommunen Tiltak Sette fokus på sunt kosthold som fremmer friske og opplagte barn som er mer mottakelige for læring Utrede og eventuelt innføre et organisert måltid på skolene Fokus på kosthold ved helseinstitusjonene som forebyggende tiltak overfor eldre, aktivt opplysningsarbeid for helselag, pensjonistforeninger Tilby frukt og grønt på offentlige arrangement Kommentarer budsjett 2016: Som tiltak anses aktivitetene som innført/gjennomført. For tiden har Rødberg skole noe tilbud om mat for elevene sine. Dette tilbudet vil bli evaluert til våren 2016 med tanke på om en skal fortsette, utvides til Uvdal skole eller tas bort. Tiltaket vil bli satt opp mot andre tiltak som bidrar til økt kvalitet i skolen. Det satses på et tverrfaglig samarbeid for barn med overvektproblematikk. Det er høyt fokus på kosthold ved helseinstitusjonene som forebyggende tiltak overfor eldre, aktivt opplysningsarbeid for helselag, pensjonistforeninger. Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting Nore og Uvdal kommune skal sikre at denne forskriften blir fulgt. Kommunen skal etablere et system av skriftlige nedfelte prosedyrer som søker å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov. Med det menes bl.a.: fysiologiske behov som tilstrekkelig næring (mat og drikke), variert og helsefremmende kosthold og rimelig valgfrihet i forhold til mat. Brukermedvirkning Pasient- og brukerrettighetsloven gir rett for pasienter og brukere til å medvirke ved utformingen av tjenestetilbudet. I dette ligger også kosthold og ernæring. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Målet med retningslinjene er at underernærte og personer i ernæringsmessig risiko blir identifisert og får en målrettet ernæringsbehandling. Dette gjelder for pasienter/brukere som er innlagt på sykehus, i sykehjem, samt brukere av hjemmetjenester. Det er opprettet ernæringsgruppe i kommuneområdet som søker å ivareta dette. Kommuneområde pleie, rehabilitering og omsorg har hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering som mål i institusjon og i hjemmetjenesten. Kosthold og ernæring er grunnleggende elementer i forhold til hverdagsmestring. - Opplæringstiltak for gruppen 65+ gjennomføres hvert år i Kommuneområde pleie, rehabilitering og omsorg. Kurset er et forebyggende tiltak hvor kosthold og ernæring vektlegges. Side 11
- Daværende landbruks- og matminister Sylvi Listhaug inviterte alle landets sykehjem og institusjoner til en konkurranse rundt matglede for eldre i 2015, «Gyldne måltidsøyeblikk». Bergtun omsorgssenter fikk en 2. plass i Buskerud. Status 31.12.2016: Det planlegges Bra-matkurs som et folkehelsetiltak. Legene/fysioterapeutene henviser til kurset, som er planlagt gjennomført våren 2017. En av kommunefysioterapeutene har videreutdanning innen ernæring og er ansvarlig for opplegget. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring er tatt i bruk. Retningslinjene omfatter anbefalinger om identifisering og behandling av underernærte samt pasienter i ernæringsmessig risiko i sykehus, sykehjem og hjemmebaserte tjenester. Plan for målrettet ernæringsbehandling er vedtatt i økonomiplan 2017-2020. Tiltaket for delvis tilbud til elever om mat i skolen ble utvidet til Uvdal skole. Tilbudet om mat i begge skolene oppleves som positivt i forhold til å skape gode møteplasser og ha fokus på kosthold. I barnehagen har en fortsatt fokus på måltid, men begrensede rammer har gjort at en har fjernet kokkeressursen i de to barnehagene som har hatt det. Vi klarer likevel å gi barna et godt tilbud, men må redusere på varmt måltid. 4. Alle barn i barnehager og elever i grunnskolen skal ha et godt faglig, fysisk og sosialt tilbud som fremmer læring, trivsel og god helse Strategier og tiltak a. Legge til rette for å utvikle fysisk og mentalt robuste og lærende barn og unge Tiltak Utarbeide og vedta forpliktende plan for fysisk aktivitet Utvikle kreative og utfordrende ute- og innearealer som stimulerer til fysisk aktivitet, og som ivaretar kravet om universell utforming Kompetanseheving og bevisstgjøring i bruka av dataverktøy i undervisningen og kontakt skole/hjem Sikre ressurser til drift av dataverktøy Skape gode læringsforhold for alle gjennom å arbeide aktivt mot mobbing. Kommentarer budsjett 2016: Prosjektering ombygging av Rødberghallen utsettes til 2016. Arbeidet med å lage plan for å bedre utelekearealet ved Rødberg skole er i gang. Begge skolene og alle barnehagene signaliserer behov for å ruste opp uteområdene og å skifte ut lekeutstyr/fallunderlag. Planlegging og prosjektering av dette fortsetter i 2016. Alle elever bruker plattformen Fronter. Fagsider er under utarbeidelse. Utstyrstettheten (IKT-utstyr) er i fylkestoppen. Helt ny digital læringsplattform utredes. Det jobbes kontinuerlig med gode læringsforhold. Ved inngangen til 2016 er kompetansen innen skole stadig vekk meget godt ivaretatt. Elevenes trivsel ved skolene er høy. Status 31.12.2016: Prosjektering av uteområdet ved Rødberg skole og Rødberg barnehage er avsluttet og endte ut i et budsjettvedtak i desember. Her legges det opp til en vesentlig oppgradering. IKT-systemet Fronter vil utgå og det er satt i gang en prosess i Kongsbergregionen for å fornye all digital programvare. Vi har fortsatt en PC per elev fra 1. trinn til 10. trinn. Det er satt i gang et arbeid for å vurdere større nettbrettsatsning på småskoletrinnet i stedet for PC er. Side 12
Trivselslederprogrammet oppleves som svært positivt med flere aktive elever i friminuttene. I forlengelse av dette er det satt i gang et prosjekt med SMART oppvekst. Dette er bestemt å utvide til barnehagene i 2017. b. Utvikle en skole som fremmer læring, trivsel og helse Tiltak Utarbeide plan for rekruttering og faglært kompetanse Tilrettelegge for stipend/etterutdanning og kompetanseheving Utvikle kvalitet og kompetanse for å heve det faglige nivået blant elevene Gjennomføre et prosjekt om framtidig skole som ivaretar de ovennevnte punkter. Ha fokus på hvordan resultater i skolen kan brukes til forbedring Kommentarer budsjett 2016: Rådmannen viser til at forslaget i foreliggende plan vil innebære styrking av elevenes sosiale og faglige miljø. I skoleåret 2015/16 er alle lærere i Nore og Uvdal kommune med godkjent utdanning. Det betyr flere faglærte lærere til å undervise og dermed styrket grunnlag for gode resultater innen skolen. Tendensen i 2015 viser stadig økt trivsel, motivasjon og mestring hos elevene. Det vil i denne sammenheng legges økt vekt på kvalitet og samarbeid mellom hjem og skole i 2016. På bakgrunn av at kommunen har et høyt nivå på spesialundervisning og bruk av personlig assistent, arbeider en kontinuerlig for å ta ned dette nivået og vri ressursene over på forebyggende arbeid. Tilsetting av sosiallærer er ett eksempel på ei slik omlegging. Stipendtildelinger for å sikre nødvendig kompetanse videreføres i 2016. Det intensiverte samarbeidet i Numedal har gitt god avkastning i sær på skoleområdet. Samarbeidet på barnehageområdet er under oppbygging. Felles kompetanseplan er under utvikling, og en arrangerer nå felles kursdager for alle ansatte. Det vil i starten av 2016 bli satt i gang et arbeid for å se på hvordan en kan organisere grunnskolen i Nore og Uvdal med tanke på kvalitet og god ressursbruk. Status 31.12.2016: Kommunefysioterapeutene har hatt en dreining av skolehelsetjenestetilbudet. I 2016 har samtlige klasser i kommunen fått informasjon om ergonomi og sittestillinger, i tillegg til avspenningsøvelser som et ledd i å øke god helse blant elevene. Nettverket med skoleledere i Numedal med fellers erfaringsdeling og kompetanseheving har bidratt til større fokus på tilpasset opplæring og spesialundervisning som kan føre til bedre effekt. Det er påbegynt et arbeid med Numedal, Kongsberg kommune, PPT og Fylkeskommunen for å rette et større fokus på ledelsesrollen ute i skolen med tanke på fokuset på tilpasset opplæring og spesialundervisning. Målet er å utvikle ressursfokuset og skape en felles forståelse av tilpasset opplæring og hvordan dette kan bidra til å redusere omfanget av spesialundervisningen. Hele regionen har høy andel spesialundervisning sammenlignet med landsgjennomsnittet. c. Legge til rette for gode overganger mellom barnehage og barneskole, barneskole og ungdomsskole, ungdomsskole og videregående skole Tiltak Utarbeide og gjennomføre plan for gode overganger. Holdningsarbeid med fokus på verdier, valg og tro på egne krefter hos barn og unge. Innføre og utvikle metoder på alle alderstrinn som kan bidra til å nå målet. Av tiltak som er i gang nevnes: Side 13
Foreldreveiledning i regi av helsestasjon Satsning på Regnbueprosjektet i 5.-7. klasse Satsning på MOT som modell for hvordan lokalsamfunn kan jobbe sammen med ungdom Rett førstevalg Kommentarer budsjett 2016: Team for rus og psykisk helse deltar aktivt i det forebyggende arbeid rettet mot barn og unge, gjennom bl.a. trefftider på NVS, koordinatoransvar for forebyggende rusteam, hvor vi samarbeider med både ungdom, foreldre, skolen, politiet, NAV m.m., og det tilbys gode helsetjenester. Det satses på MOT-arbeidet med styrking av ressurser innen ungdomsarbeidet, og det jobbes godt med tiltak innen helse Status 31.12.2016: Forebyggende team vedtok høsten 2016 at teamet skulle arbeide generelt forebyggende. Nettverksgrupper hos foresatte er opprettet for å styrke medvirkning og satse på forebyggende arbeid og styrking av skolehjem samarbeid. Fokuset på MOT-arbeidet har vært redusert dette året da det ikke lykkes å få vikar for MOT-koordinator i forbindelse med permisjon. Det er behov for en grundig evaluering av hvordan vi jobber med MOT og om det har den effekten som det er tiltenkt. Næringsutvikling og arbeidsplasser Mål, strategier og tiltak: Mål: Kommunen skal være en aktiv tilrettelegger, forvalter og pådriver for næringsutvikling, etablering av nye virksomheter og sikring av eksisterende arbeidsplasser i privat næringsliv Strategier og tiltak a. Legge til rette for et aktivt næringsapparat, i samarbeid med private aktører, som kan støtte og veilede bedrifter i oppstarts- og videreutviklingsfaser Tiltak Veiledning og vertskap overfor primær-, sekundær og tertiærnæringene Utvikle tilrettelagte tomter og lokaler for næringslivet Kommunale tilskuddsordninger ved nyetableringer og videreutvikling Kommunale lån ved investeringer Videreføring av tilskuddsordning til å ta inn lærlinger Kommentarer budsjett 2016: Administrasjonen følger opp veiledning og vertskap for primær-, sekundær og tertiærnæringene. Det skal jobbes aktivt med tilrettelegging for tomter og arealer ved Stormogen, og Grønneflåta, samt næringsområdet på Tunhovd. Kommunale lån og tilskuddsordninger er på plass i 2016 iht. Næringsfondet. Lærlinger hilses velkommen i kommunen, tilskuddsordningen videreføres i 2016. Status 31.12.2016: Nore og Uvdal Næringsselskap har gitt veiledning og rådgivning i forbindelse med næringsutvikling og etablering. Side 14
Det har vært jobbet med utvikling av næringsområdene på Gvammen og Stormogen. Ny leietager på Gvammen med politisk vedtak på ombygging av produksjonshall. Medfinansiering av infrastruktur på Stormogen og salg av næringstomter. Det har vært stor interesse også i 2016 for kommunens tilskuddsordning for inntak av lærlinger. b. Legge til rette for tilgang på relevante og oppdaterte kompetansemiljø i regionen Tiltak Fortsatt stimulere til økt samarbeid og videreutvikling av lokale, regionale, nasjonale og internasjonale næringslivsbaserte nettverk Jobbe aktivt for opprettholdelse av Numedal videregående skole som viktig arena for rekruttering av arbeidskraft til kommunen, som en viktig arbeidsplass og som et viktig tilbud til ungdom Stimulere til økt samarbeid mellom private bedrifter og Numedal videregående skole, inkludert å videreutvikle tilbud for lærlinger og evt. etablere en årlig arbeidslivsmesse Legge til rette for etterutdanning, kompetanseheving i bedriftene og generell voksenopplæring, gjennom å stimulere kurstilbud i regi av Numedal videregående skole, distriktskurs i regi av Høyskolen i Buskerud og andre kompetansemiljøer. Kommentarer budsjett 2016: I de større nettverkene vil det i all hovedsak være arbeidet som utføres i regi av Kongsbergregionen og Numedalsutvikling, kommunen henter kompetanse og nettverkstilkoblinger fra. I andre nettverk deltar fagog næringsmedarbeidere. I Kongsbergregionen er det opprettet er prosjekt Kompetanseregionen som vil bli videreført i 2016. Samarbeidet med Numedal videregående skole skjer på ulike områder og fungerer på mange måter etter hensikten. I 2016 vil private aktører, der kommunen stiller som delgarantist, etablere hybelhus ved Norefjord for elevene ved Numedal videregående skole. Status 31.12.2016: Fra august ble det opprettet et tilbud på språkopplæring for voksne ved Nore skole. Begrunnelsen for dette var at det ikke lengre var plass ved Numedal videregående og et ønske om å skille det voksne miljøet fra ungdommene. Planlegging av yrkesmesse 2017 ble gjennomført i samarbeid med Nore og Uvdal næringsselskap. c. Bidra til forbedret infrastruktur og kommunikasjon Tiltak - Stimulere til tilbud om bredbånd til alle, også i ADSL områdene - Være pådriver for å få bedret dekningsforhold for mobiltelefoni - Heving av vegstandard og vegvedlikehold - Arbeide for helårsveg over Imingfjell - Stimulere til økt kollektivtilbud, tilpasset både innbyggere, næringsliv og tilreisende Kommentarer budsjett 2016: Kommunen er ute av eierforholdet i det tidligere Numedal Bredbånd. Utviklingen føres nå videre i Numedal Fiber der blant annet de to e-verkene i kommunen deltar på eiersiden. Arbeidet med vegvedlikehold og vegstandard økes i 2016. Side 15
Status 31.12.2016: Øygardsgrendsvegen ble utbedret og autovern ble reparert. Asfaltering gjenstår. 1. Nore og Uvdal skal være et attraktivt reisemål med vekst i hele planperioden Strategier og tiltak a. Ta grep og støtte opp under utviklingen av Nore og Uvdal som reisemål Tiltak Bidra i utvikling av Nore og Uvdal som reisemål gjennom ulike kommunale virkemidler Bidra i utviklingen av Rødberg sentrum og tettstedene i kommunen som reisemål, handels- og kultur- og stoppesteder Bidra i utviklingen av vertskapstjenestene overfor gjester, innbyggere og næringsliv Bidra i utviklingen av reiselivsnæringen, og næringsliv som støtter opp om dette. Koordinert med blant annet den regionale reiselivsstrategien, og som sikrer at kravet til bærekraft for bransjen oppfylles Sikre fortsatt utsiktsrydding langs fylkesveiene og aktuelle kommunale veier og utvikle et utvalg attraktive rasteplasser Støtte tiltak som fremmer økt og bærekraftig bruk av Numedalsruta, Numedalslågen, Hardangervidda og øvrige fjellområder i kommunen Legge til rette for traseer for motorisert ferdsel Kommentarer budsjett 2016: Tiltak for å støtte reisemålsutviklingen må støttes gjennom det generelle næringsarbeidet og deltakelse fra næringen selv samt opparbeiding av infrastruktur. Reiselivsstrategien i kommunen ble vedtatt i 2015, og danner rammen for det videre arbeidet i 2016. Aktiviteten ved bygdetunet søkes økt gjennom bedret samarbeid og videreutvikling av bygdetunets hjemmeside. Det vil i 2016 bli økt fokus på etterskjøtsel og rydding av fv. 40. Endringer i motorferdselloven gjør at det nå vil bli lagt frem egen sak for den videre etableringen av snøscooterløype i kommunen. Status 31.12.2016: Arbeidet med kartlegging av friluftsområdet er gjennomført i sommer. Registrering av områdene på kart ble ferdigstilt høsten 2016. Nore og Uvdal næringsselskap har i 2016 jobbet aktivt med nettsiden Uvdal.no og Nore og Uvdal som reisemål. Her kan nevnes utvikling av fritidsfiske på Hardangervidda. Rydding/etterskjøtsel av Fv. 40 er gjennomført etter oppsatt plan. Betalende besøkende til bygdetunet/stavkirka er på 4449 i 2016. I fjor var antallet 4423. Det har også vært mange besøk relatert til arrangementer av ulik art, bl.a. barnehage på tunet, Middelalderukas åpningskonsert, slåttedag, motorhistorisk dag og bygdefestdagen. Side 16
Strategier og tiltak b. Fremme finansiering av fellesgoder Tiltak - Bruk av kommunale virkemidler som bidrar til varig finansiering av fellesgoder - Stimulere til frivillige og forpliktende avtaler Kommentarer budsjett 2016: Forslaget innebærer videreføring av dagens driftsnivå. Avtaleverket er på plass for infrastrukturfondet. Status 31.12.2016: Ved nye reguleringsplaner inngås utbyggingsavtaler som gir økonomiske bidrag til utbygging av stier og løyper, samt annen «grønn infrastruktur». Kommunen ga 1 mill. kr i tilskudd til sti- og løypearbeid i 2016. c. Fremme videreutvikling og salg/formidling av lokalt produserte produkter, lokal kultur- og kulturhistorie og kunnskap Tiltak Bidra i kunnskapsutvikling, produktutvikling og kommersialisering av: Matproduksjon, -foredling og -tradisjon og kortreist mat Utmarksnæringer Jakt og fiske Industrihistorie knyttet til kraftverksutbyggingen og Numedalsbanen. Kommentarer budsjett 2016: Forslaget innebærer videreføring av dagens nivå på de fleste områdene og en styrking av arbeidet med immateriell kulturarv for ulike tema. Kommunen jobber målrettet på en rekke kulturfelt. Ny kulturplan er på gang, og det er gode samarbeidsflater med eksterne ressurser. Etterbruk av gamle Nore 1 når den fases ut omkring 2020 vil være et viktig satsningsområde for kommunen. Det er viktig å bevare den funksjonelle sammenhengen mellom bygninger, rørgate og tekniske installasjoner. Det arkitektoniske/industrielle utrykket er en viktig markør i lokalmiljøet, også sett i forhold til det fredete jernbaneanlegget. Status 31.12.2016: Fokus på lokal mat videreføres bl.a. gjennom arbeidet som gjøres av «Matopplevelser i Numedal». Det jobbes med tilrettelegging av salg av fiskekort. Arbeidet krever samarbeid med grunneiere, som til tider kan være utfordrende. Alle grunneiere som ønsker å markedsføre sine fiskevann har fått tilbud om å gjøre dette gjennom Inatur.no. Side 17
2. Nore og Uvdal kommune skal forvalte sine arealer og naturressurser på en aktiv og bærekraftig måte Strategier og tiltak a. Forvalte ressursene i tråd med lokale, nasjonale og internasjonale føringer, og på en slik måte at det også kan gagne kommunens innbyggere, næringsliv og gjester Tiltak Fullføre kommuneplanens arealdel, og utvikle en langsiktig arealstrategi som ivaretar samordning, utbygging, vern mot uønskede hendelser, vern av dyrket mark og øvrige verdifulle områder Utarbeide og gjennomføre tiltak i henhold til framtidig klima- og energiplan Utvikle nye og framtidsrettede løsninger for avfallshåndtering Legge til rette for at videre utbygging i fjell- og hytteområdene er bærekraftig Videreføre det flerkommunale Grønn Dal-samarbeidet med bevaring av Numedalslågens vann- og miljøkvaliteter Kommentarer budsjett 2016: Kommunedelplanen for Nore Øst ble vedtatt i 2015, det samme gjelder delplanen for Nore og Uvdal Vest. Kommunedelplan for Dagalifjellet m/rødberg har innsigelser fra Fylkesmannen, sluttbehandling kan påregnes i løpet av 2016. Det samme er tilfelle for områdereguleringsplanen i Uvdal. Det skal i 2016 iverksettes tiltak i tråd med vedtatt «Energi- og Klimaplan». Renovasjonsordningen har vært ute på anbud i 2015, ny kontrakt er etablert for perioden 2016-2021. Status 31.12.2016: Alle kommunedelplanenes arealdeler er vedtatt, bort sett fra kommunedelplan for Dagalifjell med Rødberg som er planlagt vedtatt i første kvartal 2017. Ny renovasjonsordning med nye beholdere er gjennomført. b. Utarbeide en strategi og tilrettelegging for primærnæringene som sikrer bærekraftig utvikling for bransjen og et levende kulturlandskap Tiltak - Opprettholdelse av dyrket mark på dagens nivå - Stimulere til økt husdyrproduksjon - Stimulere til fortsatt aktiv skogskjøtsel, tilpasset avvirkning og ny avsetning av biomasse. Kommentarer budsjett 2016: Lite av dyrkbar jord er tatt ut av produksjon, og antall aktive foretak med husdyr er uendret fra 2013 til 2014. Det forventes en forsiktig optimisme i næringen i 2015, der kommunen bidrar som en god støttespiller. Husdyrproduksjonen, samt skogskjøtsel og økt avvirkning søkes styrket gjennom «Prosjekt Fremtidslandbruk i Numedal» i 2015. Status 31.12.2016: Prosjekt fremtidsrettet landbruk fase 2 er gjennomført. Det er opplevd stor interesse for denne satsningen. Det ble vedtatt å videreføre prosjektet i samarbeid med Numedalskommunene og Midt-Buskerud. Side 18
d. Aktiv forvaltning, utløse økt verdiskaping og økt attraksjon i krysningspunktet bruk og vern Tiltak - Tilrettelegge og bidra til økt verdiskaping med utgangspunkt i verneområdene Hardangervidda og Trillemarka Rollagsfjell - Bidra til å opprettholde en livskraftig villreinstamme på Hardangervidda, bla gjennom arbeidet med en felles fylkesdelplan for Hardangervidda. Kommentarer budsjett 2016: På begge områdene er det avsluttet en del arbeid. Forslaget legger opp til å følge oppsatt progresjon. Staten har innfridd sin betalingsforpliktelse til Utviklingsfond Trillemarka-Rollagsfjell. Fra 2015 vil avkastning av fondet gå til næringsrettede tiltak til det beste for befolkningen i kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal. Sekretariatfunksjonen ivaretas i Sigdal kommune. Status 31.12.2016: Forvaltningen av verneområdene videreføres etter tidligere regelverk. Villreinforvaltningen på Hardangervidda er tema i flere sammenhenger, ikke minst i noen av våre kommunedelplaner. Regional Plan for Hardangervidda er her førende, samtidig som denne planen også skal ivareta annen næringsutvikling i områdene rundt vidda. Kommunen er nylig tildelt sekretariatsfunksjon for villreinnemdene for perioden 2016-2019 etter forutgående anbudskonkurranse. Det ble høsten 2016 ansatte ny saksbehandler for Villreinnemdene og sekretær for tilsyns- og motorferdselsutvalget. Kommuneorganisasjonen som forvalter, tilrettelegger og tjenesteyter Mål, strategier og tiltak Mål: 1.Nore og Uvdal skal være en kommune med et levende og aktivt lokaldemokrati Strategier og tiltak Gjennom åpne prosesser legge til rette for deltakelse, frie diskusjoner og mulighet for å påvirke. Tiltak Etablere gode informasjonsrutiner knyttet til politisk arbeid Ha tidlig fokus på opplæring i demokratiske prosesser Opprette ungdomsråd. Kommentarer budsjett 2016: Arbeidet antas å bli ivaretatt gjennom løpende arbeid og blant annet har Norsk Presseforbunds åpenhetsindeks blitt lagt til grunn for en del av arbeidet. Delegeringsreglementet er revidert i 2015, en fullversjon i digitalutgave skal fullføres i løpet av 2016. Ungdomsarbeidet følges stadig opp Status 31.12.2016: Rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne har totalt behandlet 23 saker i 2016. Flere saker ble tatt opp etter eget initiativ. Rådet har et godt samarbeid med administrasjon og har fått nødvendig informasjon ved behov. Ungdomsrådet har vært aktivt. De har møtt opp i kommunestyret og benyttet seg av taleretten i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2017. Side 19
2.Nore og Uvdal skal være en kommune med en effektiv kommuneorganisasjon Brukere av kommunale tjenester skal møte en organisasjon preget av kompetanse, service og evne til gjennomføring. Kommuneorganisasjonen skal vektlegge prosjekt- og programorganisering Kommuneorganisasjonen skal ha fokus på tverrfaglig samarbeid. Kommentarer budsjett 2016: Kommunen arbeider fortløpende med å styrke organisasjonsarbeidet til det beste for kommunens innbyggere. Status 1. tertial 2016: Nytt delegeringsreglement ble vedtatt i september 2015. Kommunen har kort responstid på krav om innsyn fra media. Det er etablert et ungdomsråd. Status 31.12.2016: Kommunestyret besluttet i mai å iverksette omstillings- og utviklingsprosjektet «Nore og Uvdal for fremtiden». Prosjektets overordnede målsetting er at Nore og Uvdal kommune skal sikres fremtidig økonomisk og politisk handlingsrom ved at driften av kommunen til enhver tid er tilpasset inntektene. Tiltak fra prosjektet ble innarbeidet i handlingsprogram med budsjett 2017-2020 og vedtatt av kommunestyret 12.12.17. Når ny organisasjon er på plass skal det gjennomføres et lederutviklingsprogram for alle ledere i kommunen. Det er i løpet av 2017-2018 planlagt gjennomført medarbeider-, bruker- og innbyggerundersøkelser som grunnlag for videre arbeid med kommunens arbeidsmiljø, tjenester og øvrige virksomhet. Side 20
Betryggende egenkontroll og etikk Internkontrollen dokumenterer rådmannens oppgaver og ansvar i henhold til kommuneloven. Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Kommuneloven 23 nr. 2. Bestemmelsen er overordnet, men den innebærer både et ansvar for å ha tilstrekkelig kontroll og et krav om prosess for å sikre kontroll. Gjennom ulike særlover med forskrifter stilles det også krav til etablering og utforming av internkontrollen. I praksis kan vi si at internkontroll er: formaliseringer, dokumenter, rutiner (arbeidsformer, kontrolltiltak, prosedyrer og rapporteringer) som utarbeides, vedlikeholdes, kontrolleres og følges opp, for å sikre at kommunen har den ønskede utvikling, at lover og regler overholdes, at det er kvalitet og effektivitet i tjenestene, og at omdømme og legitimitet ikke svekkes. Kommunelovens 48 angir hva kommunens årsrapport skal inneholde. Implementert et digitalt kvalitetsstyringssystem, Compilo I samarbeid med kommunene i Kongsbergregionen har kommunen implementert kvalitetsstyringssystemet (Compilo). Kvalitetssystemet vil være et sektorovergripende system som sikret likhet og betryggende oppfølging og ble innført som standard for alle fagavdelinger fra 1. januar 2015. Systemet gir muligheten til en helhetlig styring og etterlevelse av lover og regler. Kvalitetsstyringssystemet utvikles til å håndtere all dokumentasjon og prosedyrer inkl. avviksbehandling. Det er fortsatt litt varierende kompetanse og bruk av systemet Etikk Kommunen har etiske retningslinjer, vedtatt i k-sak 16/06 og sist revidert i k-sak 106/11. Målet for etikkarbeidet er å forbedre kvaliteten på kommunens tjenester. Gjennomførte tilsyn av ekstern tilsynsmyndighet i 2016 Kommunen har i 2016 hatt fem tilsyn fra ekstern tilsynsmyndighet. Nedenfor gis en oversikt over tilsynene med antall avvik/merknader samt status på lukking av avvikene. Kommuneområde Pleie, rehabilitering og omsorg Tilsyn innen fagområde Pleie, rehabilitering og omsorg. Fellestjenesten, hovedkjøkken Tilsyn utført av Mattilsynet 16.06.2016 Status Uanmeldt tilsyn ved hovedkjøkken Bergtun omsorgssenter. Hjemmelsgrunnlag for tilsynet følger av Matloven 23. Samtaler og observasjoner viser at Side 21
virksomheten har gode rutiner og god kontroll med undersøkte farer. Det gjennomføres jevnlige hygieneopplæringer av alle som jobber med mat. De ansatte viser god forståelse for næringsmiddelhygiene. Mattilsynet har ved dette tilsynet ikke avdekket forhold som vil føre til påpeking av plikt eller varsel om vedtak. Pleie, rehabilitering og omsorg Pleie, rehabilitering og omsorg Arbeidstilsynet 17.08.2016 Bakgrunn for temaet var arbeidstidsordninger, og kommunens avviksordning Compilo. To avvik: Innhold i arbeidsavtale, og forbedring av opplæring i kommunens avviksordning Compilo Avvikene ble lukket umiddelbart. Næring, miljø og kommunalteknikk Brannvesenet / Beredskap Postalt tilsyn fra Arbeidstilsynet Tilsynets bakgrunn er pålegg - Kjemisk helsefare - kartlegging og risikovurdering, Kjemisk helsefare og personlig verneutstyr - informasjon og opplæring, det ble registrert 2 avvik, disse blir lukket ved den planlagte ombyggingen av brannstasjon. Vi har etablert midlertidig tiltak for dette inntil ombyggingen er ferdig Næring, miljø og kommunalteknikk Brannvesenet / Beredskap Tilsyn fra DSB ( Direktoratet for samfunnssikker het og beredskap) Tema tilsynet: Det ble registret 2 avvik, avvik 1, Overordnet innsatsledelse: avviket er nå lukket. Avvik 2, Øving av beredskap: avviket er nå lukket. Nore og Uvdal Kommune Overordnet ROS analyse / beredskapsplan Fylkesmann Det ble registrert 5 avvik, avvik 1: Kommunal beredskapsplikt; risiko- og sårbarhetsanalyse. Analysen krever en revisjon og oppdatering, lukking Nov, 17 Avvik nr. 2 Kommunal beredskapsplikt helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid, lukkes nov 17. Avvik 3 Kommunal beredskapsplikt, risiko- og sårbarhetsanalyse. Analysen tilfredsstiller ikke kravene i Sivilbeskyttelsesloven og tilhørende forskrift, og er med dette ikke en helhetlig analyse. Lukkes nov 17. Avvik nr. 4 Kommunal beredskapsplikt, beredskapsplan. Overordnet beredskapsplan tar ikke høyde for kommunens øvrige beredskapsplaner og andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner. Lukkes nov 17 Avvik 5 er lukket. Side 22
Det kommunale styringssystem Politisk struktur: Kontrollutvalg Kommunestyret 23 Formannskapet 7 Næring, miljø og kommunalteknikk 7 Livsløp og kultur 7 Kulturarvstyret 5 Nore og Uvdal kommune har formannskapsmodell med 2 utvalg. Av kommunestyrets 23 representanter er 7 i formannskapet. I tillegg finnes det særskilt utvalg som administrasjonsutvalget som ivaretar det partssammensatte arbeidet med arbeidstakerorganisasjonene. Møtene i kommunestyret, formannskapet og utvalg er åpne for publikum. Kommunestyrets møter overføres direkte på nett og lagres i søkbart videoarkiv for alle. I perioden 2015-2019 er kommunestyrets representanter fordelt med 1 fra Sosialistisk venstreparti, 3 fra Fremskrittspartiet, 4 fra Høyre, 5 fra Arbeiderpartiet og 10 fra Senterpartiet Administrativ organisering: Rådmann Økonomi (Numedal) Personal Servicekontor Skole, barnehage og kultur Pleie, rehabilitering og omsorg Helse og sosial. Barnevern (Numedal) Næring, miljø og kommunal-teknikk 8 4 2 3 Interkommunalt samarbeid ( 27 og 28 i kommuneloven): NAV Numedal Vertskap: Rollag kommune IKT Vertskap: Notodden kommune Skatteoppkrever Vertskap: Kongsberg kommune PPT Vertskap: Kongsberg kommune Administrativt har Nore og Uvdal kommune en etatsmodell (Kommuneområder) der myndighet er delegert fra rådmannen til kommunalsjefer i tjenesterelaterte, økonomiske og personalmessige saker innen hvert kommuneområde. Oversikten viser også antall mellomledere innen hvert kommuneområde. Side 23
Utvikling folketall Som oversikten under viser har det vært en befolkningsnedgang på 18 personer det siste året og en nedgang på 10 i løpet av de fem siste årene. Folketallet er 2.530 pr 1.1.2017. Folkemengde pr 1.1 2 560 2 550 2 540 2 530 2 520 2 510 2 500 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Diagrammet under viser endringen i folketallet det siste året med antall fødte, døde, fødselsoverskudd, innflytting, utflytting, netto innflytting og sum folkevekst: Som diagrammet viser er det fødselsunderskudd på 7 personer i 2016 og netto innflyttet -11 personer. Dette gir en nedgang i folkemengden pr 1.1.2016 på 18 personer. Tabellen under viser befolkningssammensetningen pr 1.7.2016. Den viser også folkemengde 1.7. som var 2.546 personer. Sammenlikner vi befolkningsmengde pr 1.7.2015 med 1.1.2016, er det en økning på 2 personer. Side 24
Økonomisk analyse og nøkkeltall 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen beskrives kommunens balanseregnskap, investeringsregnskap og driftsregnskap for 2016. Til slutt er det tatt med enkelte begrep/nøkkeltall for å vise hvordan kommunens finansielle stilling har utviklet seg de siste årene. Alle tall er oppgitt i hele 1 000 kroner. 2. Balansen Balanseregnskapet gir en oversikt over kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital. Alle anskaffelser av varige driftsmidler blir aktivert i balansen med anskaffelseskost. Det er foretatt avskrivninger på kommunens eiendommer. Balansen gir et reelt bilde av utviklingen av kommunens omløpsmidler, lang- og kortsiktig gjeld. De bokførte beløp for omløpsmidler gir et godt grunnlag for å vurdere kommunens likvide stilling. Balanse 31.12. 2013 2014 2015 2016 Eiendeler: Omløpsmidler: Kasse, bank, post 75 462 67 230 102 014 95 895 Kortsiktige fordringer 30 409 31 723 29 294 38 808 Aksjer og andeler 0 0 0 0 Premieavvik 13 591 17 727 15 853 15 911 Sum omløpsmidler 119 462 116 680 147 161 150 614 Anleggsmidler: Aksjer, obligasjoner 29 569 30 181 30 828 32 704 Pensjonsmidler 255 842 282 813 303 223 312 030 Langsiktig utlån 25 723 29 036 30 619 38 263 Faste eiendommer, utstyr, maskiner 343 643 352 781 367 602 384 008 Sum anleggsmidler 654 777 694 811 732 272 767 005 Sum eiendeler 774 239 811 491 879 433 917 619 Gjeld: Kortsiktig gjeld 50 190 47 882 48 006 55 078 Premieavvik 5 193 4 821 6 881 5 723 Langsiktig gjeld 138 996 140 463 162 905 171 908 Pensjonsforpliktelser 337 832 363 878 377 115 391 184 Sum gjeld 532 211 557 044 594 907 623 893 Egenkapital: Fond 42 818 43 126 55 007 63 066 Annen egenkapital (kapital + resultat) 199 210 211 321 229 519 230 660 Sum egenkapital 242 028 254 447 284 526 293 726 Sum gjeld og egenkapital 774 239 811 491 879 433 917 619 I forbindelse med analysen av balanseregnskapet ser vi nærmere på utviklingen av kommunens pensjonsforpliktelser, langsiktige gjeld, fondsmidler og arbeidskapital. 2.1 Pensjonsforpliktelse Kommunen har sine pensjonsforsikringer hos Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK) (lærerne). Pensjonskassene har laget følgende beregninger: 2013 2014 2015 2016 Estimat påløpte pensjonsforpliktelser 31.12. 337 832 363 878 377 115 391 184 Pensjonsmidler 31.12 255 842 282 813 303 223 312 030 Netto pensjonsforpliktelser inkl avgift 81 990 81 065 73 892 79 154 Side 25
Tabellen viser kommunens regnskapsførte pensjonsforpliktelser pr. 31.12.2016. I følge aktuarberegninger (estimat) er fremtidige pensjonsforpliktelser 391 mill. kroner, mens innestående pensjonsmidler er på 312 mill. kr. Det vil si en underdekning på 79 mill. kr, som er en økning i forhold til 2015. Akkumulert premieavvik: Opparbeidet differanse mellom innbetalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad benevnes «årets premieavvik». «Akkumulert premieavvik» er opparbeidet premieavvik for hele beregningsperioden. Her er pensjonskostnad beregnet til det «jevne nivået», dvs. det premienivået kommunen forventes å ha over tid. Ny beregning foretas hvert år. Dersom det er innbetalt mer pensjonspremie enn beregnet kostnad til det «jevne nivået» blir differansen inntektsført i driftsregnskapet mot balansekonto i aktiva (kortsiktig fordring). Ordningen er begrunnet med at årsregnskapet dermed blir mer riktig. I 2016 er det innbetalt høyere pensjonspremie enn beregnet kostnad til det «jevne nivået». Differansen er inntektsført i driftsregnskapet mot balansekonto (kortsiktig fordring) med 2,5 mill.kr. Det er også utgiftsført 1,3 mill. kr som amortisering av tidligere inntektsført premieavvik. Tabellen nedenfor viser akkumulert premieavvik for de fire siste årene og viser at har saldo på 10 mill. kr som skal utgiftsføres de nærmeste årene. Premieavvik: 2013 2014 2015 2016 Aktiva, til utgiftsføring i drift 13 591 17 727 15 853 15 911 Passiva, til inntektsføring i drift 5 193 4 821 6 881 5 723 Netto til utgiftsføring: 8 398 12 906 8 972 10 188 2.2 Langsiktig gjeld Størrelsen på kommunens langsiktig gjeld (eks. pensjonsforpliktelser) er en god indikasjon på den økonomiske handlefrihet i tiden som kommer. Lav lånegjeld medvirker til større handlefrihet da en mindre del av kommunens driftsinntekter må brukes til å dekke renter og avdrag. Kommunens langsiktige gjeld pr. 31.12.2016 er 172 mill. kr. Av dette utgjør 9,7 mill. kr startlån (lån til videre utlån). I 2016 er det foretatt låneopptak på 14,5 mill. kr til investeringsformål og 4 millioner kroner i Startlån til videre utlån. Det er betalt 9,5 millioner kroner i avdrag. Langsiktig gjeld 2013 2014 2015 2016 Lånegjeld pr. 1.1. 137 788 138 996 140 464 162 906 Nye låneopptak 10 500 10 000 31 000 18 500 Avdrag -7 697-8 172-8 442-9 331 Ekstraord.avdrag -1 595-360 -116-166 Lånegjeld 31.12. 138 996 140 464 162 906 171 909 Etableringslån, videre utlån 6 902 7 613 8 099 9 718 Lånegjeld redusert for utlån Startlån 132 094 132 851 154 807 162 191 Side 26
Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Grafen over viser netto lånegjeld i % av brutto inntekter for Numedalskommunene, kostragruppe 6 og Landet utenom Oslo. Nore og Uvdal kommune tilhører kostragruppe 6. Nore og Uvdal kommunes netto gjeld har økt fra 28 % av brutto driftsinntekter i 2013 til 32,5 % i 2016. Kostragruppe 6 og landet utenom Oslo har henholdsvis en gjeldsbelastning på 66,8 % og 81,7 % av brutto driftsinntekter i 2016. 2.3 Fondsmidler Fondsmidler er avsetninger kommunen har foretatt i tidligere regnskapsår eller i regnskapsåret. Fond 2013 2014 2015 2016 Fond pr.1.1. 34 230 42 818 43 126 55 007 Bruk i året 21 917 25 139 18 380 28 604 Avsatt i året 30 505 25 447 30 261 36 664 Fond 31.12. 42 818 43 126 55 007 63 067 Som tabellen viser har kommunen 63 mill. kr i fondsmidler ved utgangen av 2016. Dette er 8 mill. kr mer enn ved utgangen av 2015. Økningen må bl.a. sees i sammenheng med disponering av regnskapsmessig mindreforbruk i 2015 som ble avsatt til disposisjonsfond. Fondsmidlene grupperes i disposisjonsfond, ubundne investeringsfond, bundne investeringsfond og bundne driftsfond. Tabellen nedenfor viser fondene fordelt i henhold til denne grupperingen. Den viser også at av fondsmidlene på 63 mill. kr er 29 mill. kr disponert eller bundet til spesielle formål bestemt av kommunestyret selv, mens 34 mill. kr er til kommunestyrets disposisjon. Kommunestyret står fritt til å omdisponere disposisjonsfond til andre formål enn det midlene opprinnelig er avsatt til. Saldo 31.12. Tidligere disponert il disposisjon Drift Investering Disposisjonsfond 30 667-2 564-2 114 25 989 Ubundne investeringsfond 4 128 0 0 4 128 Bundne investeringsfond 925 0-925 0 Bundne driftsfond 27 347-21 175-2 364 3 808 Sum fond til disposisjon 31.12. 63 067 33 925 Utvikling av kommunens disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter de fire siste årene: Side 27
Diagrammet viser at kommunens disposisjonsfond var 4,8 % av totale inntekter i 2013 og økt til 8,2 % i 2016. 2.4 Arbeidskapital Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og har som funksjon å virke som en likviditetsreserve for å fange opp forsinkelser mellom inn- og utbetalinger. I tillegg vil arbeidskapitalen inneholde reserver (fondsmidler) som kan benyttes til fremtidige investeringsformål. Endringen i arbeidskapitalen tilsvarer differansen mellom tilgang og bruk av midler, og er et interessant uttrykk for utviklingen av kommunens likviditet. Tabellen nedenfor viser endringen i kommunens arbeidskapital i perioden 2013 til 2016: Arbeidskapital 2013 2014 2015 2016 Endr. i omløpsmidler 13 055-2 782 30 481 3 453 Endr. i kortsiktig gjeld 7 938-2 680 2 184 5 914 Endring i arbeidskap. 5 117-102 28 297-2 461 I 2016 er arbeidskapitalen redusert med 2,4 mill. kr. Det vil altså si at kommunen har brukt 2,4 mill. kr mer enn hva som er anskaffet av midler dette året. 3. Investeringsregnskap Forskriftene setter et klart skille mellom løpende drift og investeringer. Investeringsregnskapet viser utgiftene til investeringer og utlån og hvordan disse utgiftene og utbetalingene er finansiert. Kommunens investeringer i 2016 utgjør 38,1 mill. kr. Det er lånt ut tilsammen 10,2 mill. kr. Tabellen nedenfor viser investeringsregnskapet for de fire siste årene: Side 28
Investeringsregnskapet 2 A 2013 2014 2015 2016 Brutto investeringsutg. 24 036 27 683 33 528 38 128 Utlån 865 1 208 3 076 10 236 Avdrag på lån 2 180 901 665 755 Dekning av tidligere merforbruk 0 0 0 0 Avsetninger 1 723 2 230 1 335 701 Sum finansieringsbehov 28 804 32 022 38 604 49 820 Bruk av lån 14 326 11 738 23 606 26 608 Salg av fast eiendom 2 250 2 360 1 778 2 503 Tilskudd til investeringer 0 0 0 0 Kompensasjon for merverdigavgift 0 3 434 5 753 6 147 Mottatt avdrag på utlånog refusjoner 1 122 2 092 1 190 1 632 Andre inntekter 54 6 0 0 Sum ekstern finansiering 17 752 19 630 32 327 36 890 Overføring fra driftsregnskapet 4 467 0 0 0 Bruk av tidl. avsetninger 6 585 12 392 6 277 12 930 Sum intern finansiering 11 052 12 392 6 277 12 930 Sum finansiering 28 804 32 022 38 604 49 820 Udekket 0 0 0 0 Salg av fast eiendom utgjør 2,5 mill. kr i 2016. Salget gjelder 2 boenheter, 2 boligtomter og innløsing av 3 festetomter i kommuneskogen. Videre er 12,9 millioner kroner finansiert med tidligere avsetninger, herav 10,1 mill. kr av disposisjonsfond og 2,8 mill. kr av bundne fond. Det er brukt 26,6 mill. kr fra eksterne lånemidler og 6,1 mill. kr av momskompensasjon fra investeringer for å finansieres årets investeringer. Det vil hvert år være prosjekter som går over i neste år og bevilgningen til prosjektene overføres fra det ene året til det andre. I tråd med vedtak i kommunestyresak 90/2016 ble det overført til sammen 21,2 mill. kr på prosjekter som ikke ble gjennomført i 2016. Ved avslutning av investeringsregnskapet for 2016 ser vi at denne overføringen ble 1,1 millioner kroner høyere enn resterende investeringsramme på aktuelle prosjekter. Dette beløpet er til disposisjon i 2017. En fullstendig oversikt over alle investeringsprosjekter i 2016 og overføringer av ubrukte midler til 2017 på de prosjektene som ikke er ferdigstilt er oppsummert i egen oversikt på slutten av dette dokumentet. Investeringsregnskaper er oppgjort i balanse. 4. Driftsregnskap Driftsregnskapet viser størrelsen på de løpende driftsinntekter og driftsutgifter og inneholder sentrale størrelser som brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For å se utviklingen over tid, presenteres ovennevnte størrelser for de fire siste år. Brutto driftsresultat viser forholdet mellom alle inntekter og utgifter knyttet til driften. Netto driftsresultat er årets resultat etter at netto rente- og avdragsutgifter er dekket. Netto driftsresultat forteller hvor mye kommunen kan avsette til fond og benytte som egenkapital i årets investeringer. Regnskapsresultatet (Ikke disponert netto regnskapsresultat) fremkommer når vi korrigerer netto driftsresultat for interne avsetninger og bruk av tidligere avsetninger. Resultatstørrelsen forteller imidlertid lite om hvordan den økonomiske utviklingen har vært, men heller mer om samlet avvik i forhold til budsjett. Side 29
Tabellen nedenfor viser kommunens driftsresultat for de fire siste år: Driftsregnskap - Økonomisk oversikt 2013 2014 2015 2016 Inntekts- og formueskatt * 51 421 51 490 56 377 58 704 Andre direkte og indirekte skatter * Naturressursskatt 24 079 24 291 23 430 23 699 Andre direkte og indirekte skatter * Konsesjonsavgifter 11 644 11 663 12 398 12 398 Rammetilskudd 74 786 79 292 79 348 84 231 Eiendomsskatt 44 018 44 554 43 403 40 512 Andre statlige overføringer 9 514 10 125 11 264 12 840 Andre overføringer 21 310 19 510 3 961 363 Andre overføring med krav om motytelse 60 371 61 811 67 468 74 016 Brukerbetaling, andre salgs- og leieinntek 34 169 34 588 50 080 52 409 Sum disponible frie inntekter 331 312 337 324 347 729 359 172 Sum driftsutgifter 322 505 331 830 329 845 347 588 Brutto driftsresultat 8 807 5 494 17 884 11 584 Finanstransaksjoner: Renteutgifter -3 528-3 270-3 309-3 376 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidl 0 0 0 0 Renteinntekter 2 955 3 050 2 554 2 247 Avdrag på innlån -7 112-7 632-7 892-8 742 Mottatt avdrag på utlån 4 018 135 2 826 3 073 Utlån sosial og næring -2 203-676 -2 279-3 579 Motpost avskrivninger 15 334 14 698 16 062 16 669 Netto driftsresultat 18 271 11 799 25 846 17 876 Regnskapsresultat: Overf. til investeringsregn. -4 467 0 0 0 Netto bruk/avsetninger -10 808-7 476-12 498-6 941 ikke disponert netto driftsresultat 2 996 4 323 13 348 10 935 ND i % av sum innt. 5,5 % 3,5 % 7,4 % 5,0 % * Inntekts- og formuesskatt gjelder kun skatt på formue og inntekt. Naturressursskatt og konsesjonsavgifter blir betegnet som andre direkte og indirekte skatter. I denne tabellen er de synliggjort på hver sin linje. Naturressursskatten inngår i kommunens skatteinntekter når det beregnes inntektsutjevning i rammetilskuddet. Driftsregnskapet for 2016 er oppgjort med 10,9 millioner kroner i mindreforbruk. Netto driftsresultat er positivt med 17,8 millioner kroner som utgjør 5 % av totale inntekter. Avvik revidert driftsbudsjett og driftsregnskap: Kommuneområde: Opprinnelig budsjett 2016 Revidert budsjett 2016 Regnskap 2016 Avvik Helse, sosial og barnevern 27 631 28 209 22 455 5 755 Nore kirkelig fellesråd 4 341 4 341 4 341 0 Museumsstyret 0 118 118 0 NAV - Numedal 2 336 1 936 1 233 704 Pleie, rehabilitering og omsorg 57 603 58 392 59 740-1 347 Sentrale styringsorganer og fellesutgifter 23 841 25 780 24 534 1 246 Skole, barnehage og kultur 53 493 55 988 53 952 2 036 Næring, miljø og kommunalteknikk 24 075 36 804 38 099-1 294 Mindreforbruk kommuneområdene 7 098 Driften i kommuneområdene (tjenesteproduksjon) har mindreforbruk på 7,1 mill. kr i forhold til bevilget budsjettet for 2016. Avvikene i forhold til budsjett kan oppsummeres slik: Helse, sosial og barnevern har et større mindreforbruk innen tiltak barnevern med 1,3 mill. kr, økte inntekter og reduserte utgifter innen flyktningetjenesten med til sammen 1,4 mill. kroner. Legetjenesten har også Side 30
høyere inntekter og lavere utgifter med 2,2 mill. kroner. Rammene for 2017 er redusert med 2,7 millioner kroner innen kommuneområdet i tillegg til flate kutt. Pleie, rehabilitering og omsorg har merforbruk på 1,3 mill. kr som kan relateres til merforbruk innen hjemmetjenesten. Skole, barnehage og kultur har mindreforbruk på 2 mill. kr som kan forklares ved redusert vikarbruk i barnehagene og utbetalt tilskudd fra staten som ikke var beregnet. Næring, miljø og kommunalteknikk har merforbruk i forhold til budsjett på 1,3 mill. kroner. Merforbruket kan relateres til utbetaling av tilskudd til unge boligetablerer. Ordningen er avviklet fra 2017. Sentrale styringsorganer og fellesutgifter har mindreforbruk på 1,2 mill. kroner. Mindreforbruket gjelder i stor grad vakante stillinger og IKT utgifter. Vakante stillinger er trukket ut fra rammene fra 2017. Det vises for øvrig til kommuneområdenes egne kommentarer til avvikene i årsrapporten. Andre utgifter og inntekter har følgende avvik: Kommuneområde: Opprinnelig budsjett 2016 Revidert budsjett 2016 Regnskap 2016 Avvik Skatteinntekter -81 214-81 214-82 403 1 189 Rammetilskudd -84 958-85 323-85 806 483 Eiendomsskatt -43 200-40 500-40 511 11 Konsesjonskraft -4 600-4 600-4 317-283 Netto renteutgifter og avdrag 8 764 8 764 9 157-393 Lønnsoppgjør, Reguleringspremie, Premieavvik og amortisering KLP/SPK 9 764 8 607 5 776 2 830 Bruk/avsetning fond 2 123-633 -633 0 Avskrivninger 0-16 669-16 669 0 Andre utgifter/inntekter 3 838 Sum mindreforbruk i 2016 10 936 Tabellen viser at de største avvikene skyldes høyere frie inntekter enn budsjettert (skatt inkl. naturressursskatt og rammetilskudd) og lavere kostnad til lønnsoppgjør, reguleringspremie og premieavvik enn forutsatt i budsjettet. Driftsregnskapet for 2016 avsluttes med et mindreforbruk på 10,9 millioner kroner. 5. Nøkkeltall 5.1 Skattedekningsgrad Skattedekningsgraden viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av kommunens skatteinntekter (skatter er skatt på inntekt, naturressursskatt og eiendomsskatt) og kan være et mål på kommunens avhengighet av andre overføringer som bl.a. rammetilskudd. 2013 2014 2015 2016 Skatteinntekter inkl. eiendomsskatt 119 518 120 335 123 210 122 915 Driftsutgifter 322 505 331 830 329 845 347 588 Skattedekningsgrad 37,1% 36,3% 37,4% 35,4% Reduksjonen i inntekter 2016 gjelder eiendomsskatt. Tabellen viser at 35,4 % av utgiftene finansieres med skatteinntekter. Skattedekningsgraden er redusert med 2 prosentpoeng fra 2015 til 2016. Side 31
5.2 Netto resultatgrad Netto resultatgrad forteller hvor stor del av driftsinntektene som kan benyttes til finansiering av investeringer og til avsetninger. 2013 2014 2015 2016 Driftsinntekter 331 312 337 324 347 729 359 172 Netto driftsresultat 18 271 11 799 25 846 17 876 Netto resultatgrad 5,5 % 3,5 % 7,4 % 5,0 % Netto resultatgrad i 2016 er 5 % av sum inntekter. Dette er en reduksjon på 2,4 prosentpoeng fra 2015. 5.3 Likviditetsgrad Likviditetsgrad 1 2013 2014 2015 2016 Omløpsmidler 119 462 116 680 147 161 150 614 Kortsiktig gjeld 55 383 52 703 54 887 60 801 Likviditetsgrad 2,2 2,2 2,7 2,5 Likviditetsgrad 1 måler bedriftens evne til å dekke sine betalingsforpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsgrad 1 bør være større enn 1,5. Som vi ser av tabellen over er likviditetsgraden til Nore og Uvdal kommune 2,5 i 2016. Den anbefalte likviditetsgraden er ikke absolutt, men gir en indikasjon på sunnhet i kommunens økonomi. Kommunes likviditet oppleves som god og stabil. Side 32
Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Økonomi: (Alle tall i kr 1 000) Revidert budsjett Regnskap Avvik Netto drift 25 779 24 533 1 245 Kommentarer: Mindreforbruk på 1,2 mill. kroner gjelder i stor grad vakante stillinger og reduserte IKT utgifter. Vakante stillinger er trukket ut fra rammene fra 2017. Administrativ organisering og bemanning: Personal 2014 2015 2016 Årsverk Personer Årsverk Personer Årsverk Personer IKT 2,6 3 Ovf K-IKT Ovf K-IKT Ovf K-IKT Ovf K-IKT Servicekontor / arkiv / politisk 4,8 6 5,6 6 5,6 6 sekretariat Personal 3,6 4 3 3 2 2 (Sentraladministrasjonen) Rådmannskontor 1 1 1 1 1 1 Sum 12 14 9,6 10 8,6 8 Personalseksjonen Personalseksjonen ivaretar sentrale støttefunksjoner innenfor personalområdet overfor hele kommuneorganisasjonen, sekretariat og saksbehandling for administrasjonsutvalget, kommunens forhandlingsutvalg og arbeidsmiljøutvalget. Det har vært to 100 % stillinger knyttet til personalseksjonen i 2016, personalsjef og saksbehandler. Seksjonen er i 2016 redusert med 1 årsverk, fra 3 til 2 årsverk som følge av omstillingsprosjektet. Reduksjonen er gjennomført ved naturlig avgang. Hovedoppgaven i 2016 har vært ut utvikle personalseksjonen som en viktig støttefunksjon overfor hele kommuneorganisasjonen. Det overordnede personalarbeidet har vært lavt prioritert gjennom flere år. Nore og Uvdal kommune er en stor organisasjon der de ansatte er kommunens viktigste ressurs og den største budsjettposten er lønn og sosiale utgifter. Det har gjennom 2016 blitt jobbet med å få fram en tydelig arbeidsgiverpolitikk, som speiler de verdier, mål og føringer som kommunestyret ønsker skal ligge til grunn for samspillet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Arbeidsgiverpolitikken skal bygge opp under kommunens mål og verdier og må henge sammen med kommunens øvrige planer. Ny arbeidsgiverplattform for Nore og Uvdal kommune ble vedtatt av kommunestyret 13.03.17. Det er et mål at alle ansatte skal opplev lik og rettferdig praksis på personalområdet. Godt personalarbeid krever gode, oppdaterte reglementer, prosedyrer og rutiner som er kjent blant ledere og ansatte. Arbeidet med gjennomgang av reglementer og rutiner innenfor personalområdet er startet opp i 2016 og vil fortsette i 2017. Gjennom 2016 er det jobbet med følgende dokumenter: - Arbeidsgiverplattform for Nore og Uvdal kommune - Permisjonsreglement - Reglement for Akan - Reglement for administrasjonsutvalget Side 33
- Reglement for arbeidsmiljøutvalget - Varslingsrutine - Ansettelsesreglement - Seniorpolitiske retningslinjer Lokale lønnsforhandlinger: Rådmann og personalsjef har gjennomført lokale lønnsforhandlinger med hjemmel i Hovedtariffavtalens kapittel 3 og kapittel 5. Det ble oppnådd enighet med alle de arbeidstakerorganisasjonene som hadde fremmet krav innenfor de økonomiske rammer som ble fastsatt av formannskapet. Administrasjonsutvalget: Administrasjonsutvalget har hatt 5 møter og behandlet 8 saker i 2016. Ansettelser: Rekrutteringsverktøyet WebCruit har effektivisert rekrutteringsprosessen i kommunen. Arbeidsoppgaver som tidligere var manuelle som skriving av søkerliste går nå automatisk. Søkerne er selv ansvarlig for de opplysninger som kommer på søkerlisten ved registrering av søknaden. Verktøyet fungerer meget bra og er intuitivt og enkelt i bruk. Det gjenstår fortsatt noe arbeid med å implementere systemet fullt ut i alle kommuneområder. Kommunen har lyst 21 stillinger ledig i 2016. Det er kommet 267 søknader og gjort 55 ansettelser. Spesielt Aktivitet i utlysning av ledige stillinger ved bolig for mindreårige WebCruiter 2016 flyktninger ga mange søknader i fjor. 400 200 0 21 267 1 55 Nye annonser Kandidater ansatt Søknader Det viser seg at søkerne i all hovedsak finner stillingene på facebook og nav.no med hhv. 27,7 8 % og 24,44 %. Det er også 22,22 % av søkerne som finner jobben på hjemmesiden vår. Finn.no utgjør 10,74 %, Webcruiter jobbportal 4,07 %, intranett 3,33 %, Jucan 2,22 %, ledig stilling 1,48 %, udefinert 1,48 % og webcruiter tips en venn 0,74 %. Side 34
Helse, miljø og sikkerhet Funksjoner: Kontaktperson for bedriftshelsetjenesten Kontakt mot NAV ved Arbeidslivssenteret Sekretær for Arbeidsmiljøutvalget Rådgiver i forhold til forebygging av sykefravær og sykefraværsoppfølging Generell rådgivning til ledelsen, ansatte og partene i arbeidslivet Gjennomgang og videreutvikling av interne regler og rutiner innenfor personalområdet AMU-møter og saker: Utvalg: 2014 2015 2016 Møter Saker Møter Saker Møter Saker Arbeidsmiljøutvalget (AMU) 4 23 4 14 5 20 Arbeidsmiljøutvalget har hatt fokus på sin strategiske rolle og gi råd og innspill til relevante saker som har konsekvenser for HMS-arbeidet og arbeidsmiljøet i Nore og Uvdal kommune. Videre har det vært fokus på aktuelle områder som: Kvalitetsstyringssystemet Compilo og HMS-avvik IA-arbeid og samarbeid med Stamina BHT Rådgivning og forebygging av sykefravær og sykefraværsoppfølging Vedtatte interne rutiner og reglementer innenfor personalområdet Prosjekt «Nore og Uvdal for fremtiden» Grunnleggende HMS-opplæring for ledere og verneombud Sommerfest for ansatte Årlige vernerunder i alle kommuneområdene HMS-besøk fra hovedverneombudet og personalseksjonen AKAN-arbeidet i Nore og Uvdal kommune Systembygging, implementering og praktisering av prosedyrer og vedtak forankret i Arbeidsmiljøloven Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani (AKAN) AKAN er et partssamarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker og har som oppgave å forebygge rus og avhengighetsproblematikk i arbeidslivet, samt å bidra til at ansatte får hjelp. Nore og Uvdal kommune har kontakt med Stamina ved behov for bistand i AKAN-saker. Det er valgt en AKAN-kontakt i hvert kommuneområde. Blant disse velges en hovedkontakt som deltar i AKAN-utvalget og er representert i AMU. Kommunens arbeid i forhold til rusproblematikk og spilleavhengighet har fått fornyet fokus i løpet av 2016. Arbeidet vil fortsette i 2017. Compilo (Kvalitetslosen): Er et IKT-basert verktøy med oversikt over kommunens kvalitets- og hms-system. Reglementer/rutiner/ prosedyrer innenfor alle fagfelt skal være tilgjengelig i Compilo. Det er fortsatt litt varierende kunnskap om og bruk av systemet i kommuneorganisasjonen. Systemet krever kontinuerlig oppfølging, blant annet i forhold til rapportering og oppfølging av avvik. Personalseksjonen har i løpet av 2016 tatt et koordinerende ansvar for oppfølging og bruk av systemet i hele organisasjonen. Side 35
Samhandling med bedriftshelsetjenesten Stamina Bedriftshelsetjenesten er hjemlet i Arbeidsmiljøloven 3-3, Forskrift om systematisk HMS-arbeid 5 og Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste. Samhandlingen mellom kommunen og Stamina, som kommunens bedriftshelsetjeneste, er hjemlet i en årlig handlingsplan vedtatt i Arbeidsmiljøutvalget. Årsmeldingen til Stamina dokumenterer aktivitet og timefordeling pr. fagområde. Oversikt fra Stamina bedriftshelsetjeneste over timer fordelt på innsatsområder: Tekst 2014 2015 2016 Antall timer Antall timer Antall timer Sykefraværsoppfølging 116,50 232 188,5 Systematisk HMS-arbeid 218,83 127 118 Helsekontroller/arbeidshelse 100,33 37 92,25 Ergonomi 18,75 10 24,50 Psykososialt arbeidsmiljø 43,75 63 112,50 Fysisk/kjemisk arbeidsmiljø 8,00 1 9 Livsstil/rus/avhengighet 39,08 10 0 Planlegging /tilrettelegging 19,00 30 2 Undervisning og kurs 39,00 16 timer HMS Kurs Interne tjenester 4,00 4 Krisehåndtering 11 607,25 515 557,75 Vernetjenesten Hovedverneombudet og personalsjefen har vært på HMS-besøk til mange av kommunens virksomheter. Besøket har vært et tilbakeblikk over de utfordringer som kom fram i HMS-besøk i 2015. Det gjenstår noen besøk som planlegges våren 2017. Hensikten med besøkene er å få en oversikt over hvilke utfordringer kommuneområdene har på hms området. Alle verneområdene hadde verneombud i 2016. Det har vært vanskelig å finne verneombud for renholderne. Det er derfor besluttet at renholderne legges til verneområdet på den arbeidsplassen de faktiske utfører sine oppgaver. Hovedverneombudet har en viktig rolle i kommunens HMS-arbeid. Hovedverneombudet var medlem av styringsgruppa for omstillingsprosjektet «Nore og Uvdal for fremtiden Verneombudenes involvering varierer noe fra kommuneområde til kommuneområde. Yrkeshygiene: Det ble gjennomført inneklimamåling for teknisk avdeling i 2016. Samarbeid med tillitsvalgte På rådmannsnivå ble det i 2016 gjennomført en endring i samhandlingen med organisasjonene ved at samarbeidet i drøftings- og informasjonsmøter med de tillitsvalgte hovedsakelig skjer med representanter for de fire hovedsammenslutningene. Det er gjennomført 7 drøftings-/informasjonsmøter med de tillitsvalgte i 2016. Representanter for de fire hovedsammenslutningene deltok som fullverdige medlemmer i styringsgruppa for omstillingsprosjektet «Nore og Uvdal for fremtiden». Side 36
Inkluderende arbeidsliv (IA) Formålet med kommunens IA-arbeid er å gi plass til alle som kan arbeide og gi personer som ønsker å komme i arbeid en mulighet. Arbeidsgiver har hovedansvar for tilrettelegging og oppfølging i samarbeid med arbeidstaker når arbeidstaker har vært hel eller delvis borte fra arbeidet i fire uker. BHT har bistått i dialogmøtene mellom arbeidsgiver og arbeidstaker for å finne gode løsninger for arbeidstakerne. Kompetanseregionen Kongsberg Kompetanseregionen Kongsberg er vedtatt i rådmannsutvalget. Personalsjef er Nore og Uvdal kommunes representant i utvalget. Kompetanseforum jobber for å få fram en digital læringsarena som delvis erstatning for og supplement til tradisjonelle kurs og læringsarenaer. Dette vil på sikt gi økonomisk gevinst i tillegg til at det ligger en læringsplattform tilgjengelig for alle ansatte som gir mulighet for kompetanseheving. Konkrete resultat av arbeidet så langt: - Begynnerkurs for alle nyansatte - Godkjent legemiddelkurs for helsepersonell - Godkjent 40 timers HMS-kurs - «Den gylne pennen» - klart og riktig språk i forvaltningen Seniorpolitikk Nore og Uvdal kommune har vedtatt nye retningslinjer for seniorpolitikken i 2016. Blant annet er ordningen med 80 % jobb og 100 % lønn fjernet. Seniorpolitikken er nå basert på nyere forskning på området om hva som virker i det seniorpolitiske arbeidet. Det er et mål for kommunen at flest mulig jobber lenger enn til de er 62 år. AFP-ordning (førtidspensjonering) er ikke gratis for arbeidsgiver og mange har kompetanse kommunen har utfordringer med å erstatte. Det er derfor viktig for kommunen å beholde ansatte med lang erfaring og god kompetanse. Det er utarbeidet en oversikt (se vedlegg) over antall personer som kan gå av med AFP i årene som kommer. Servicekontor, sentralarkiv og politisk sekretariat Det har vært 5,8 årsverk knyttet til seksjonen i 2016. Seksjonsleder 1, Servicekontoret 1,8, Arkiv 2 + lærling og Politisk sekretariat 0,8. I 2016 har arkivet fått tilført litt ekstra ressurser for å gå gjennom og kvalitetssikre dokumenter i eksisterende system for å forberede overgangen til nytt sak-/arkivsystem fra høsten 2017. Servicekontoret har i 2016 hatt følgende hovedoppgaver: Sak/arkiv Servicekontor/publikumskontakt Informasjon og kommunikasjon, herunder telefoni, nettsider, sosiale medier og trykt informasjon m.m. Forvaltning av alkohol- og serveringsloven Politisk sekretariat, herunder også gjennomføring av valg Saksbehandling overfor politiske organer Andre fellesfunksjoner/støttefunksjoner rettet mot egen organisasjon og publikum Informasjon Nytt av året er at vi har fått opp infoskjerm som oppdateres daglig. Antall nyheter på nettsidene/facebook: År 2014 2015 2016 Antall nyhet 128 173 170 Alkohol- og serveringsloven Delegert ansvar for saksbehandling, kunnskapsprøver, kontroll knyttet til alkohol- og serveringsloven. I 2016 er alkoholpolitiske retningslinjer blitt rullert i tråd med bestemmelsene i Alkoholloven. Søknader om Side 37
bevillinger for salg og skjenking av alkoholholdig drikke for en ny periode på fire år har blitt behandlet/forlenget. Telefon Seksjonen er kommunens telefoniansvarlig og administrerer ordningen både når det gjelder innkjøp, oppsett, samt service og brukerstøtte for alle mobiltelefoner. (Det er planlagt at K-IKT skal overta mobiltelefoni-delen i 2017.) Leasingbiler og multifunksjonsmaskiner Seksjonen har fått ansvar for å følge opp kommunens kontrakter på leasingbiler og multifunksjonsmaskiner (kopiering, utskrift, skanning). I det ligger også administrering av ABAX elektronisk kjørebok, et system som holder oversikt over kommunens biler, hvor langt de har gått og hvor de til enhver tid befinner seg. I løpet av 2017 skal kommunen over på nye rammeavtaler for leasingbiler og multifunksjonsmaskiner. Nye avtaler er forventet å gi en innsparing for kommunen. Direkteoverføring av kommunestyremøter via Internett Alle kommunestyremøter i Nore og Uvdal blir overført direkte via Internett. I etterkant blir opptak av møtene redigert og lagt i et videoarkiv som er tilgjengelig på kommunens nettsider. Her finnes opptak av kommunestyremøter helt tilbake til 2003. Det vil i løpet av 2017 bli vurdert løsninger som krever mindre personellressurs enn i dag for å sikre overføring fra møtene. For 2016 ser statistikken over de som har fulgt livesendingene slik ut: Websending av kommunestyremøter Møter Antall følgere på nett 15.02.2016 143 14.03.2016 233 02.05.2016 167 13.06.2016 146 12.09.2016 153 24.10.2016 127 21.11.2016 204 12.12.2016 285 Servicekontoret Servicekontoret er det primære stedet brukere av tjenester på kommunehuset henvender seg ved besøk, på telefonen eller digitalt. Servicekontoret er førstelinjen for både fagavdelingene og for NAV Numedal. HSB har ikke lenger noen egen skrankefunksjon. Dette er spesielt utfordrende hva gjelder barnevernet som dekker hele Numedal og for NAV, som kun tar imot brukere som har timeavtale. Brukerne på NAV henvender seg på Servicekontoret og får hjelp til å komme i kontakt med NAV eller til å finne fram på NAV sine nettsider. For en del brukere er det vanskelig å forholde seg til kun elektroniske tjenester uten bistand. På samme måte som for HSB og NAV, ble døren inn til de øvrige deler av kommunehuset låst i 2016 av hensyn til sikkerhet og kommunens tjenesteproduksjon. De som besøker kommunehuset må nå ha en avtale med aktuell saksbehandler. De har enten en avtale på forhånd eller får avtale med en gang eller på en annen dag/tidspunkt. Mange henvender seg til Servicekontoret om problemstillinger som ikke nødvendigvis har noe med kommunens tjenester å gjøre. Disse gis veiledning så langt servicekontoret har kapasitet og kunnskap. Side 38
Politisk sekretariat Politisk sekretær har en service- og tilretteleggerfunksjon overfor folkevalgt nivå. Dette innebærer også ansvar for all økonomisk godtgjøring til folkevalgte. Sekretæren har også ansvar for tilskudd til de politiske partier. Sekretæren koordinerer møteplan for politiske utvalg, tilrettelegger for politiske møter, sørger for kunngjøringer, distribusjon av sakslister til politiske møter og etterarbeid. Sekretæren har også ansvar for enkelte saksbehandlingsoppgaver for formannskap og kommunestyre. Sekretæren har i deler av 2016 vært engasjert i prosjektarbeidet med innføring av nytt sak-/arkivsystem i hele Kongsbergregionen. Politisk sekretær er en av de valgansvarlige i kommunen i forbindelse med kommune- fylkes- og stortingsvalg annen hvert år og er sekretær for valgstyret. Ordfører og politisk sekretær har ansvaret for TV-innsamlingsaksjoner. Sekretæren organiserer innsamlingen ved å gi nødvendig informasjon, skaffe innsamlere og har kontakt med fylkesaksjonskomiteen. Politisk aktivitet: Utvalg: 2014 2015 2016 Møter Saker Møter Saker Møter Saker Kommunestyret 8 74 8 91 8 93 Formannskapet 12 59 12 56 9 75 NMK 11 53 9 54 11 44 LK (HSO, SBK 2011) 6 21 4 22 6 19 Kulturarvstyret 4 9 3 1 4 6 Sum 44 216 36 224 38 237 Oversikten viser en samlet oversikt over politisk møtevirksomhet i 2014-2016. Utfyllende årsrapport 2016 fra politisk sekretariat sendes samtlige medlemmer i kommunestyret, formannskapet og hovedutvalgene m.m. Sentralarkiv: Sentralarkivet er sentralt postmottak for kommunen og fører post knyttet til kommunens sak/arkivsystem (ephorte). Arkivleder har systemansvar for ephorte og er faglig ansvarlig for all arkivdanning i kommunen. Klientrettet post føres i egne fagsystemer på den enkelte fagavdeling. Kommunen tok i bruk SvarUt i 2016 (mulighet for elektronisk utsendelse til mottaker fra sak-/arkivsystemet. Det er også mulighet for manuell elektronisk masseutsending). Totalt ble det sendt ut 4 116 brev via SvarUt i 2016. 1 140 ble lest elektronisk mens 2 976 ble skrevet ut og sendt i brevpost. Utskrift og postsending skjer helautomatisk fra en «printfabrikk» på Vestlandet, dersom ikke brevet er lest elektronisk etter et visst antall dager. Bruken av SvarUt gir store besparelser både i form av tidsbruk og portoutgifter. Side 39
SvarUt Printet 72 % Lest 28 % Arkivleder deltar i arkivnettverket i Kongsbergregionen (et arkivfaglig nettverk i regionen). 2016 har vært et veldig aktivt år for nettverket med forberedelser til anskaffelsen av nytt, felles sak-/arkivsystem for Kongsbergregionen. Arkivleder er for tiden leder for arkivnettverket. I 2016 ble det registrert 14 666 dokumenter (journalposter) mot 10 851 dokumenter i 2015. Den store økningen i antall journalførte dokumenter i 2016 skyldes først og fremst opprydding/dokumentgjennomgang i forbindelse med overgang til nytt sak-/arkivsystem. Journalposter 2014 2015 2016 Antall % Antall % Antall % Stab / FØNK / Rådmann 860 9,92 % 1569 14,46 % 2412 16,45 Helse, sosial og barnevern 292 3,37 % 436 4,02 % 830 5,66 Skole, barnehage og kultur 848 9,78 % 664 6,12 % 1035 7,06 Næring, miljø og kommunalteknikk 6160 71,05 % 7460 68,75 % 9442 64,38 Pleie, rehabilitering og omsorg 510 5,88 % 722 6,65 % 947 6,46 Sum 8670 100 % 10851 100 % 14666 100 % Registreringer i pasient- og klientrettede sakssystemer kommer i tillegg. Det ble opprettet 1 334 nye saker i 2016. Fordelingen av sakene framgår av tabellen nedenfor: Saker 2014 2015 2016 Antall % Antall % Antall % Stab / FØNK / Rådmann 139 12,11 141 12,91 % 121 9,07 Helse, sosial og barnevern 72 6,27 58 5,31 % 77 5,77 Skole, barnehage og kultur 102 8,89 73 6,68 % 60 4,50 Næring, miljø og kommunalteknikk 798 69,51 743 68,04 % 937 70,24 Pleie, rehabilitering og omsorg 37 3,22 77 7,05 % 139 10,42 Sum 1148 100 % 1092 100 % 1334 100 % Kongsbergregionen Servicekontoret deltar i til sammen fire prosjektgrupper knyttet til utviklingsprosjekter i Kongsbergregionen: Arkivnettverket, Felles sak-/arkivsystem (arkivleder) Prosjektgruppe for utvalgssekretærer (politisk sekretær) Felles post- og arkivfunksjon (seksjonsleder) Digital dialog, med underprosjektet for felles telefoniløsning/gevinstrealisering (seksjonsleder) Side 40
Handlingsprogram 2016-2019: Henvisning til satsingsområde i kommuneplan Tiltak Periode Status 31.12.2016 Pkt. 3.3 Kommune-organisasjonen Fullelektronisk arkiv Det anbefales å vente til prosjektet med felles anskaffelse av sak-/arkivsystem i Kongsbergregionen er avsluttet. 2016-19 Løsning for felles sak- /arkivsystem i Kongsbergregionen er valgt. Prosjektleder er engasjert og de ulike prosjektgruppene innenfor forskjellige fagområder er godt i gang med innføringsprosjektet. Utrulling av nytt system starter oktober 2017. Utvikling av servicetjenestene Overføring av oppgaver, tjenester til publikum fra kommuneområdene til servicekontoret. Dette er en kontinuerlig prosess som forplikter i hele organisasjonen. 2016-19 Som følge av redusert bemanning på Servicekontoret i påvente av omstillingsprosess er dette for tiden ikke prioritert. Videre utvikling av kommunens intranettsider/ Kvalitetslosen Kvalitetslosen er nå implementert. Mye av innholdet her, som tidligere har hatt sin naturlige plass på intranettet, vil heretter bli å finne i Kvalitetslosen. 2016-19 Det gjenstår fortsatt noe jobb før Compilo som kvalitetssystem er tatt i bruk fullt ut i hele organisasjonen. Dette arbeidet har fortsatt prioritet. Personalseksjonen Personalseksjonen, fullverdig implementering i forhold til myndighet, rolle og ansvar. 2016 Det har gjennom 2016 blitt jobbet systematiske med arbeidsgiverpolitikk med tilhørende reglement og rutiner. Det gjenstår fortsatt mye jobb. Fønk Oppgradere økonomisystemet (Agresso). Versjonen vi har i dag blir ikke vedlikeholdt fra høsten 2016. 2016 Oppgraderingen er gjennomført etter planen i 2016 Fønk/personal Implementere elektroniske lønnsmeldinger i tre kommuner. Gjøres i sammenheng med oppgradering av Agresso. 2016 Implementeringen er igangsatt. Ferdigstilles i 2017. Interkommunalt samarbeid Skatteoppkreverfunksjonen Det er opprettet felles skatteoppkreverkontor for Kongsberg og Numedal. Kontoret holder til på Kongsberg og administreres av Kongsberg kommune. Samarbeidet er hjemlet i kommunelovens 27, hvor det kreves Side 41
eget styre for samarbeidet. Styret består av en representant fra hver kommune. Kommunens overføring til samarbeidet i 2016 utgjør kr 707 000. Det legges fram egen årsrapport for fagområde skatt. Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene (FØNK) Målsetting: Økonomifunksjonen i Numedalskommunene skal fremstå som en profesjonell leverandør av informasjon og tjenester overfor sine brukere internt og eksternt. Det skal legges vekt på samordning og utnyttelse av ressurser, bruk av teknologi/fellesløsninger/kommunikasjonsløsninger samt kompetanseheving med sikte på å stimulere til en mer effektiv, kvalitativ og brukerorientert økonomifunksjon. Samarbeidet er hjemlet i kommunelovens 27, hvor det kreves eget styre for samarbeidet. Styret består av rådmennene. Økonomisjefen er sekretær med møteplikt og talerett. Arbeidsområder Følgende arbeidsområder er en del av fellesfunksjonen: Regnskap Lønn inkl. sykefravær Innfordring / fakturering Budsjett/økonomiplan, økonomistyring Rapportering (månedlig, tertial- og årsrapport) Økonomi Felles økonomifunksjon i Numedal Antall firma: 9 8 5 3 3 3 kommuner, 3 kirkelig fellesråd, Numedalsutvikling, Rollag boligstiftelse og Idrettsskolen Numedal folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF 3 kommuner, 3 kirkelig fellesråd, Numedalsutvikling og Idrettsskolen Numedal folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF 3 kommuner, Rollag boligstiftelse og Idrettsskolen Numedal folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF 3 kommuner 3 kommuner Utgifter eks mva. Fordelt Overføring fra Nore og Uvdal kommune (kontorkommunen) 8 400 250 3 482 681 41,5 % Overføring fra Rollag kommune (deltaker) 2 046 282 24,2 % Overføring fra Flesberg kommune (deltaker) 2 636 287 31,5 % Overføring fra andre, kirkelig Fellesråd, IKS, KF 235 000 2,8 % Sum utgifter inneholder også vedlikeholdsavtaler og lisenser på økonomi- og rapporteringsverktøy kommunene bruker innen økonomi og lønn/personal. Utgiftene fordeles mellom kommunene med ett grunnbeløp på kr 400 000 pr kommune. Resten fordeles etter aktivitet. Aktiviteten omfatter antall regnskapsbilag, utgående fakturaer og lønnsbilag. At Nore og Uvdal kommune betaler en større andel av utgiftene enn Flesberg kommune, selv om kommunene har omtrent samme innbyggertall, skyldes at Nore og Uvdal har større inntekter og dermed større budsjett og flere ansatte. Dette gir flere regnskapsbilag i Nore og Uvdal enn i Flesberg. Personal FØNK har 10 ansatte fordelt på 9,3 årsverk. Alle er ansatt i Nore og Uvdal kommune med forskjellige oppmøtesteder (arbeidsplasser). En ansatt har arbeidsplass i Rollag, tre ansatte i Flesberg mens seks ansatte har arbeidsplass i Nore og Uvdal. Det gjøres fortløpende vurdering av intern fordeling av arbeidsoppgaver og riktig bruk av kompetanse på riktig sted. Andel Side 42
Fordeler vi stillingshjemlene ut fra andel betalte utgifter fra hver kommune får vi denne fordelingen: Nore og Uvdal Rollag Flesberg Annet Sum Stillingshjemler i FØNK 2016 3,85 2,26 2,91 0,26 9,30 Oppstillingen viser at Nore og Uvdal kommune bruker 3,85 årsverk til å løse oppgavene i Nore og Uvdal. Tilsvarende bruker Rollag 2,26 og Flesberg 2,91 årsverk. «Annet» gjelder andre regnskap. I løpet av høsten 2016 er det gjennomført en større oppgradering av økonomisystemet til versjon Milstone 5. Arbeidet med å få alle leverandører til å sende elektroniske fakturaer til kommunen fortsetter. I dag er noe over 60 % av mottatte fakturaer elektroniske. Side 43
Skole, barnehage og kultur Økonomi: (Alle tall i kr 1 000) Revidert budsjett Regnskap Avvik Skole, barnehage og kultur 55 987 53 952 2 035 Regnskapet for 2016 viser et mindreforbruk på 2 035 000 kroner for kommuneområdet skole, barnehage og kultur (SBK). Avviket er størst ved Rødberg skole med til sammen 1 461 millioner i mindreforbruk. Årsaken er statlige tilskudd utover budsjett. Resterende mindreforbruk finner vi i barnehagene og skyldes at en har løst vikarutfordringene ved intern rokering framfor å engasjere vikarer. Generelt sett har en i lys av omstilling holdt tilbake så mye som mulig. Saksbehandling 2012 2013 2014 2015 2016 Hovedutvalg SBK/LK - saker 26 18 14 13 11 - antall møter i hovedutvalget 11 7 6 7 7 Innstillinger til kom.st./f.skap 4 8 4 10 3 Adm. etter delegasjon 97 55 51 43 47 Grunnskolen Elevoversikt 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Rødberg barnetrinn 94 97 112 116 113 112 Rødberg ungdomstrinn 112 96 92 103 97 97 Tunhovd oppvekstsenter 13 5 4 - - Nore 21 17 0 - - Uvdal 75 84 82 67 70 69 Elever totalt 315 299 290 286 280 274 SSB sitt hovedalternativ for perioden fram mot 2040 viser en forventet reduksjon i antall barn i alderen 0-16 år fra 453 barn i 2016 til 394 barn i 2040 (figur 1). 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 104 87 77 77 214 205 184 184 116 109 112 112 19 20 21 21 2016 2020 2030 2040 14-16 år 6-13 år 1-5 år 0 år Figur 1: SSB hovedalternativ Side 44
Framskrivninger fra tidligere år viser at hovedalternativet har vært for pessimistisk for Nore og Uvdal kommune. Derfor kan det også være relevant å se på framskrivninger basert på mellomalternativet (høy nettoinnvandring). Der viser framskrivningene en beskjeden reduksjon i antall barn i alderen 0-16 år fra 453 barn i 2016 til 428 barn i 2040 (figur 2). 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 104 88 78 81 214 210 196 205 116 110 121 120 19 21 22 22 2016 2020 2030 2040 14-16 år 6-13 år 1-5 år 0 år Figur 2: SSB Mellomalternativet (høy nettoinnvandring). Dersom man legger mellomalternativet til grunn for planlegging av kapasitet i skole og barnehage ser man at antall barn i barnehagealder vil holde seg stabilt. Det samme vil antall barn i barneskolen. Reduksjon i antall barn vil hovedsakelig gjøre seg gjeldende for ungdomsskolen. Skolefritidsordning Det er etablert SFO ved begge skolene med tilbud til elever på 1. - 4. årstrinn. SFO 2012 2013 2014 2015 2016 Rødberg 26 27 25 26 30 Uvdal 37 39 23 28 23 SFO totalt 66 67 48 54 53 Barnehager Barn i barnehagen 2012 2013 2014 2015 2016 Nore 15 11 14 14 19 Rødberg 50 46 48 45 44 Uvdal 40 29 32 26 26 Tunhovd barnehage 3 4 8 8 9 Barn i barnehage totalt 108 90 102 93 98 Arbeidet med kvalitetsutvikling og kompetansebygging gjøres i tråd med statlige føringer og kommunens satsing på Reggio Emilia-filosofien. Interkommunal strategi for kompetanseutvikling er førende for arbeidet. Barnetallet i barnehagene er stabilt. Kostnadene i barnehagene er nå blitt mer likt andre sammenlignbare kommuner. Side 45
Kulturområdet Ungdomsklubben: I 2016 har Grotta Ungdomsklubb hatt et stabilt besøkstall med 10-15 ungdommer på onsdager og 30-60 ungdommer på fredager. Det er alltid noe lavere besøkstall på våren og mot sommeren da ungdommen generelt holder seg mer utendørs. Grotta har fremdeles et aktivt styre som planlegger aktiviteter, medlemsturer og arrangementer. I tillegg jobber de i kiosken og på diskoteket. De har hver sine ansvarsområder. Noen i styret er også aktivt med på «NonStop», som er fritidsklubben for mellomtrinselever. Det er styremøte cirka en gang i måneden. På Grotta Ungdomsklubb arrangeres det medlemsturer, turneringer innenfor bordtennis, bilspill og åpen gymsal, men ungdommen er mest opptatt av å bare ha et sted å møtes uten for mye arrangerte aktiviteter. UKM: Ungdommens Kulturmønstring\Ung Kultur Møtes blir i år arrangert 11. mars på Flesberg Samfunnshus. Arrangementet er fremdeles et samarbeidprosjekt mellom Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommuner. Det var i år 44 deltagere: 12 fra Flesberg, 12 fra Rollag og 20 fra Nore og Uvdal. Nore og Uvdal Ungdomsråd: Rådet består av 6 ungdommer, hvorav 4 jenter og 2 gutter. Det er ungdommer fra forskjellig deler av kommunen i alderen 13-18 år. Ungdomsrådet har møte ca. annen hver måned, men møtes oftere hvis det er nødvendig. Ungdomsrådet har jobbet aktiv med å arrangere rusfri arrangementer som «Color Run løp» til inntekt for barnekreftforeningen.. Det er satt opp en arbeidsgruppe til prosjektet «Aktiv Fredag» som består av foreldre, ungdommer fra ungdomsrådet og ungdomsleder. Det er søkt om økonomisk støtte fra sparebankstiftelse DNB til innkjøp av utstyr og drift av organiserte aktiviteter på fredagskvelder, som skal være et supplement til ungdomsklubben. Ungdomsrådet har også brukt taleretten sin i formannskapet i forbindelse med omstillingsprosessen i kommunen. Ungdomsrådet er også engasjert i trafikksikkerhet/ trafikksikkerhetsutvalget. Ungdomsleder er kommunekontakt/sekretær for Ungdomsrådet. Idrettsrådet: Idrettsrådet har gjennomført 3 møter og behandlet flere saker. En viktig sak som ble påbegynt dette året er revidering av «Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet», der Idrettsrådet er en viktig part i samarbeid med kommunen. Samarbeidsavtalen mellom Nore og Uvdal kommune og Idrettsrådet er satt i påvente av opprettelse av ny virksomhet for kultur, idrett og fritid. Gratis bruk/leie av kommunale bygg for idrettslagene er videreført. Idrettsrådet har organisert åpen svømmehall. Idrettslagene stiller med badevakter. Prioritert handlingsprogram for anlegg i Nore og Uvdal kommune er behandlet av rådet og de ga videre innstilling til politisk behandling. Det ble sendt 2 nye spillemiddelsøknader fra Nore og Uvdal kommune for 2015. Dette gjaldt rehabilitering av skateparken i Rødberg Fritidspark og snøproduksjonsanlegg. I tillegg ble det sendt 3 fornya søknader for Rødberg Idrettspark. Ingen av disse søknadene ble innvilget i 2015. Videre har styret overfor NIF foreslått fordeling av lokale aktivitetsmidler (LAM, ekstramidlene øremerket til barne- og ungdomsaktiviteter) fra spillemidlene til lagene i kommunen. Totalt tilfalt det lagene i vår kommune kr 145 730 i 2015. Side 46
Folkebibliotek 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Utlån bøker barn 5513 5249 4552 4191 4866 4291 5151 4681 3903 3895 Utlån bøker voksne 8863 9262 9635 9294 9199 9192 10253 8517 7618 7829 Utlån ebøker 243 177 Sum utlån bøker 14376 14511 14187 13485 14065 13483 15404 13198 11764 11724 Utlån film 4367 4778 4214 3874 4444 3441 3625 3112 2973 1918 Utlån musikk 808 1025 828 711 379 227 487 297 185 114 Utlån lydbøker 2229 2000 1955 1752 1936 1933 2703 2161 1556 1542 Annet 196 222 198 330 180 405 366 244 141 140 Sum Utlån andre medier 7590 8025 7199 6567 6939 6006 7181 5814 4855 3614 Totalt utlån 21966 22536 21386 20052 21004 19489 22585 19012 16619 15338 Samlet besøk 8025 7749 8209 7430 5802 Tendensen fortsetter med lavere besøk og noe lavere utlån totalt. Filialene ble nedlagt etter at kommunestyret vedtok dette i desember. Vi har lavere bemanning nå enn tidligere år. På tross av dette er tilbudet utvidet gjennom Buskerudverkstedet. Bøkene på biblioteket og etterspørselen er stabilt i forhold til reduksjonen for øvrig i landet. Dette gjelder både bøker for barn, ungdom og voksne. Når tallene for e-bøker kommer inn, vil vi anta at dette bildet forsterkes. Kommunen måles på omløpstiden på bibliotekets innhold. Her venter et relativt betydelig arbeid. I prinsippet betyr det at vi skal sirkulere bøker på en optimal måte, og oppfylle målet i formålsparagrafen med å være et aktuelt bibliotek. Da må vi kassere mye. Rydding og kassering av bøker har vi vært flinke til på Rødberg bibliotek, og det synes ved førsteinntrykket. Nå ser vi at DVD er på vei ut i tillegg til musikk som lastes ned via andre kanaler. Lydbøker er fortsatt aktuelt. Bygdearkiv: Bygdearkivet er lokalisert i Uvdal herredshus og administreres via personalet i biblioteket. Fysisk så er det et større rullearkiv med stor plass til det lokalhistoriske arkivet og til depotsamling for lag og foreninger. Kommunens fotosamlinger og draktregister er to større samlinger som fysisk er knyttet til bygdearkivet. Det er en stor jobb å følge opp slike databaser med foto og registrerte data og samtidig ha publikumstjeneste med leveranse av kvalitetsbilder. Det er avsatt kr 17 000 i budsjettet. Foto til årets menighetskalender og foto til bruk i tidsskriftet Ferie og fritid er to av de faste oppgavene. Det er stadige bokutgivelser som krever leveranser av foto og opplysninger, og det er en god del forretningsbygg som er utsmykket med bilder levert fra arkivet. Bygdebøker: Det er solgt bygdebøker for kroner 36 980 mot 30 858 kroner i 2015. Beløpene har tidligere gått ned hvert år. Middelalderuka: Middelalderuka ble gjennomført i Numedal siste uka i juli. Det er et interkommunalt samarbeid mellom Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal. 7572 publikummere gjestet festivalen. Det var en økning på 551 tilskuere i forhold til 2015. Langedrag toppet fortsatt listen med 850 besøkende, deretter kom Odd Nordstoga med 453 og middelaldergilde på Rollag bygdetun med 350. Sigrid Moldestad trio hadde 190 tilskuere og den internasjonal konserten med Guillermo Rizzotto 166. Festivalkunstner Yngvar Larsens salgsutstilling i lokstallen på Rødberg ble sett av 201 personer. Side 47
Lag og foreninger: I 2016 ble det delt ut kr 200 000 i kulturmidler til 15 lag. Kr 137 000 ble delt ut til idrettsrelaterte foreninger fordelt på 7 forskjellige søkere. Resterende beløp på kr 63 000 ble delt ut til andre kulturformål og velforeninger. Det gis støtte til ordinær drift, drift av anlegg/hus, spesielle prosjekter og til oppstart av nye lag. For øvrig ble avsatt kr 40 000 til jegerprøven. Frivilligsentralen: Netto driftsramme for frivilligsentralen i 2016 var kr 411 800. Det statlige tilskuddet var på kr 310 000. Status 2016: 38 frivillige som påtar seg enkeltoppdrag og/eller faste oppdrag i forbindelse med arrangement på Bergtun sykehjem. 3 av dem disponerer en butikk på hjul som hver 14. dag tar runden omkring på alle avdelingene. 10 som er kontaktpersoner/flyktningevenner. 2 som har leksehjelp for flyktninger hver tirdag. Ca. 70 natteravner som patruljerer gatene på Rødberg hver fredag når det er ungdomsklubb. Natteravntjenesten ble overført fra Frivilligsentralen til ungdomsleder etter nyttår. 11 aktivitetsvenner som fast besøker/har kontakt med mennesker med sykdommen demens. 18 elever ved Rødberg ungdomsskole bidrar med frivillig arbeid gjennom valgfaget «Innsats for andre» (8. - 10. klasse). 4 av dem har vært med å gi datahjelp til flyktninger i skoletid i regi av Frivilligsentralen. En frivillig som har ansvaret for en åpen strikke-/heklegruppe hver torsdag. Gjennomsnittlig 6 mennesker deltar. Frivilligsentralen har dette året rettet mye av arbeidet mot flyktninger. Frivilligsentralen deltar i «flysammøter» som er et samarbeidsforum som koordinerer arbeidet med flyktningene. Sentralen satser på å knytte bånd mellom ulike grupper av befolkningen og på å skape møteplasser for bedre sosialisering og integrering. Der har vært arrangert «Treffpunkt», en uformell møteplass, for flyktninger en gang hver måned fra april og ut året. Side 48
Handlingsprogram 2016-2019: Arbeidsområde 2016 Status pr 31.12.2016 Realisering av ny barnehage i Uvdal Ferdig høst Gjennomført og flyttet inn 13. september. Brukere og ansatte er godt fornøyd med resultatet. Økt satsing på kompetanse for alle ansatte 4 lærere har fått innvilget videreutdanning - Læringsledelse (i regi av Udir og HBV) - Videreutdanning for lærere jfr. nasjonal satsing; Kompetanse for kvalitet 2012 2015 x x Økt fokus på Hjem skole x I gang foreldreskolering Videreføre «Forskerfabrikken» som x Ble gjennomført sommeren 2016 sommertilbud til grunnskoleelevene Kulturplan for kommunene i Numedal x Utsatt i påvente av avklaring rundt intern omstilling Oppvekst Numedal utrede videre modell med tanke på å styrke ytterligere det interkommunale samarbeidet for å øke den faglige kompetansen og kvaliteten på tjenestene Vurdere en ny organisering av grunnskolen og barnehagen i Nore og Uvdal kommune med tanke på å øke fagligheten og kvaliteten i tilbudet. Utgangspunktet er at dette ikke skal gå på bekostning av nåværende plassering av tilbud for brukerne Utvikling av Rødberghallen til kulturhus utvidelse av tidligere forprosjektering Satsing på å utvikle lederkompetanse i barnehagen og skolen Ta i bruk kartleggingsverktøy i skolen for utvikling av grunnskolen og bedring av elevresultatene x x x x x Igangsatt prosess med tanke på endelig kommunestyrevedtak juni 2017 med iverksetting av ytterligere samarbeid fra 1. januar 2018 Forslag om utredning av ny ledelsesstruktur ble framlagt for kommunestyret i forbindelse med behandlingen av handlingsprogram og budsjett 2017-2020. Forslaget fikk ikke flertall Er utsatt som følge av arbeidet med omstillingsprosjektet. Forprosjekteringsmidler vil bli foreslått overført 2017 og sees i sammenheng med etablering av felles kulturvirksomhet Prosess i gang ifht. Numedalssamarbeidet Dette er tatt i bruk og det er gjennomført samlinger med opplæring av ledere og stab 2016 Status pr 31.12.2016 Økonomi: Avvik (merforbruk +, mindreforbruk -) 2 035 Medarbeidere: Gjennomførte medarbeidersamtaler 100 % Alle gjennomført. Sykefravær mål om at øvre nivå ikke overstiger 6,97 % Økning på 2 % og skyldes langtidssykemeldte. Ikke klart å identifisere arbeidsrelatert sykemelding. Oppfølging iht. IAs retningslinjer ja Produksjonsfaktor/tjeneste: Nasjonale prøver 5., 8. og 10. trinn grunnleggende ferdigheter. Utvikle måleindikatorer som fortelles oss noe om utviklingen elevene har over tid og som skal være grunnlag for utvikling/læring på elevnivå, ansattnivå, gruppe, skole og kommunenivå. Kommer i egen tilstandsrapport i 2017 Side 49
Stabilt antall elever (justert etter nedgang i samlet barnetall) Biblioteket: Stabile utlånstall samlet alle media Stabile besøkstall Være aktiv arrangør/medarrangør av ulike kulturtilstelninger Informasjon: Aktiv bruker av kommunens nettside Aktiv bruker av kommunens Facebook-side Brukerperspektiv (kvalitet i tjenesten) Barnehageundersøkelsen (Udir) Barns medvirkning barneintervju Medarbeidertilfredshet 280-1281 -1628 ja ja ja ja ja Reduksjon fra 2015 til 2016 Foreldreundersøkelsen grunnskole (Udir) ja Ikke gjennomført 4,6 og landssnittet er 4,2 (best tall er 5) Ikke gjennomført, utover medarbeidersamtaler og internkontroll Side 50
Helse, sosial og barneverntjenester OVERORDNEDE MÅL: Avdelingen skal gjennom felles engasjement og innsats bidra til å utvikle kommunen vår til et mellommenneskelig bærekraftig samfunn som sikrer innbyggerne best mulig livskvalitet og legge forholdene til rette for at innbyggerne i kommunen mestrer sine liv sammen med andre. ØKONOMISKE RAMMER: (Alle tall i kr 1 000) Revidert budsjett Regnskap Avvik Netto drift 28 209 22 454 5 754 Kommentarer til økonomi: Kommuneområdet helse, sosial og barnevern (HSB) har et samlet mindre forbruk på kr 5 754 555. Barneverntjenesten har et mindreforbruk på kr 1 298 000 (kr. 1 401 000 i 2015). Mindreforbruket var et resultat av endringer i tiltak og mindre kostnader knyttet til disse. Antall nye plasseringer utenfor hjemmet er blitt redusert. Det har vært mindre bruk av juridisk bistand og sakkyndig. En del tiltak har blitt iverksatt senere enn antatt. Dette skyldes blant annet at det har tatt lengere tid enn forutsatt å finne egnede ressurspersoner til å kunne gjennomføre tiltakene. I tillegg har barneverntjenesten hatt fokus på økt bruk av familiebaserte tiltak i barnets nærmiljø. Rammene for 2016 ble dermed vedtatt reduserte med kr. 1 300 000. Resultatet av tiltakene for å redusere kostnadene har fortsatt i 2016, slik at man også i år kunne levere et årsresultat med et større mindreforbruk. Flyktningetjenesten har et mindre forbruk på kr 1 370 000, (kr 372 000 i 2015). I budsjettet var det tatt høyde for en bosetting av 10 nye flyktninger i 2016, som vedtatt av kommunestyret i 2014. Det ble bosatt 12 flyktninger, hvorav 6 voksne og 6 enslige mindreårige. Inntektene ble dermed betydelig høyere enn budsjettert. Kun de voksne mottok introduksjonsstønad, mens midlene til de enslige mindreårige ble overført til barneverntjenesten, da etablering og drift av boligen er et tiltak innen barnevern. Det ble overført ca. kr 1 000 000 til Rødberg skole til dekning av økte utgifter til norskopplæring. Mindreforbruket skyldes at man har beregnet utgifter med helårseffekt, mens samtlige flyktninger ble bosatte i 2. halvdel av året. (innsparing kr 600 000). Det er vanskelig å beregne bosettingsdato, da vi er avhengige av planlegging og vedtak hos IMDi. I tillegg har vi hatt reduserte utgifter til etablering, da vi har bosatt kun enslige voksne i bofelleskap. Utgifter til etablering kommer derfor senere. Utgiftene til økonomisk sosialhjelp ble også mindre enn budsjetterte. Dette har sammenheng med at flere begynte på utdanning med rett til studiestipend eller fikk jobb. Legetjenesten har et mindreforbruk på kr 2 194 000 (kr 2 204 000 i 2015). Alle andre tjenester har kun mindre avvik. Det har vært vanskelig å budsjettere lønnsutgifter til legetjenesten i de senere år, på grunn av mye sykefravær og vakanse i stillinger. I september 2016 ble den siste fastlegestillingen besatt og regnskapet burde dermed bli mer forutsigbar fra 2017. Nå har imidlertid en av legene sagt opp og en lege vil gå ut i barselpermisjon i løpet av 2017. Dette vil føre til økte lønnsutgifter også i 2017. Side 51
PERSONALINNSATS: Formål 2014 2015 2016 Årsverk Personer Årsverk Personer Årsverk Personer Administrasjon 2 2 2 2 1,8 2 Legetjeneste 6,6 7 6,6 7 6,6 7 Fysioterapitjeneste 3 3 3 3 3,5 4 Folkehelsekoordinator 0,5 0,5 1 Inkludert i fysioterapi Barnevern 9 9 9 9 9 9 Forebyggende/rus 3,9 5 4 4 4 4 Rus og psykisk helse Helsestasjon 2,5 3 2,5 3 2,5 3 Flyktningetjeneste 1,5 2 1,5 2 1,5 2 Husbanken 0,5 0,5 1 0,5 1 Sum 28,5 30 29,6 30 29,4 31 Det ble redusert med 0,2 årsverk til administrasjon i 2016 som et innsparingstiltak. Sykefravær: HSB hadde i 2016 et sykefravær på 4,65 %. Avdelingen har hatt flere utfordringer på personalsiden: Lengre sykefravær i noen stillinger, som lot seg løse med vikarer. Flere permisjoner har ført til endringer/midlertidige ansettelser i nøkkelstillinger. Dette viser sårbarheten i en liten kommune med få fagfolk innen helse- og sosialtjenesten. Barneverntjenesten har også i 2016 fått øremerkede tilskudd fra staten til tre saksbehandlerstillinger i 100 % for hele Numedal. I tillegg har tjenesten for rus og psykisk fått øremerkede statlige midler til tiltak for rusavhengige. Saker til politisk behandling i 2016: HSB har hatt 7 saker til behandling i kommunestyret, 6 saker i formannskap og 2 saker i hovedutvalg. Daglig leder for Bråflåttun ressurssenter er i tillegg sekretær for rådet for eldre og mennesker med funksjonshemninger. I 2016 ble det gjennomført i alt 7 møter. Totalt behandlet rådet 23 saker. Antall saker som har blitt politisk behandlet: 10. Antall saker som rådet selv har tatt opp: 4. Rådet egen Facebook-side. Side 52
PRIORITERTE OPPGAVER I 2016: LEGETJENESTEN: År 2015 2016 Pasientkontakter 24 700 26 607 -Konsultasjon (listepasienter) 8 105 7 723 -Konsultasjon (øyeblikkelig hjelp) 867 1 029 -Sykebesøk (ø-hjelp) 440 403 -Sykebesøk (listepasienter) -Elektroniske meldinger (korrespondanse) -Telefon -Enkel pasientkontakt, (øvrig personell) 79 7 467 3 027 4 715 76 8 797 3 145 5 434 Etter mange år med langtidssykemeldinger og vikarer ble det ansatt en ny kommunelege september 2016. Antall konsultasjoner har gått ned noe siden 2015. Noe av forklaringen er at vi har satt av en dag til administrasjon for kommuneoverlegen, samt at vi har gjennomført lovpålagt veiledning. Antall telefonhenvendelser øker samt at e-meldinger har økt betydelig i 2016. Dette fører til at legene bruker en del mer tid på dette, noe som også reduserer kapasiteten for konsultasjoner. Antallet oppgaver som blir utført av annet helsepersonell har økt i år. Det er stor pågang på laboratorietjenesten i kommunen. Dette har også gitt en økning i inntektene. Kongsberg interkommunale legevakt overtok ansvaret for legevaktsentral i 2015. Evalueringen viser at tjenesten holder et høyt kvalitativt nivå. FYSIOTERAPITJENESTEN: Kommunefysioterapeuten med ansvar for folkehelse sa opp tidlig i 2016. I forbindelse med ny utlysning ble det gjort en kartlegging av arbeidsoppgaver innen folkehelse og friskliv. Det ble konkludert med at hun i hovedsak jobbet med frisklivsoppgaver. Dermed ble stillingen utlyst som kommunefysioterapeut med ansvar for frisklivssatsing. Nore og Uvdal kommune ble i 2016 med på et felles 3-årig folkehelseprosjekt i Numedal hvor både folkehelsekoordinator fra Rollag og Flesberg kommune deltar. Nore og Uvdal valgte å styrke prosjektgruppen med saksbehandler fra NMK med plankompetanse. I tillegg til de faste oppgaver har kommunefysioterapeutene hatt som satsingsområder i 2016: Skolehelsetjenesten: Videreutviklet samarbeidsmøter og struktur innenfor skolehelsetjeneste og skole. Rutinemessig holdningskontroll av 5. og 8.klassingene ble erstattet med «fysioterapeut» på skolen. Samtlige klasser i kommunen har fått informasjon om ergonomi, sittestillinger og enkle «pause-øvelser». Dialogen med skolene er videreført for å finne ut hvordan fagkompetansen kan brukes best mulig. Nye nasjonale retningslinjer som trer i kraft i 2017 vil være verdifulle med tanke på evalueringen av skolehelsetjenestetilbudet i kommunen. Side 53
PRO/hjelpemidler: Hjelpemiddelformidlingen viser fortsatt økt pågang. Nye krav til større ansvar for oppfølging og opplæring i forbindelse med noen hjelpemidler, særlig el-scooter(minicrosser) har ført til økt ressursbruk. Hverdagsrehabilitering. Var tenkt som satsing i 2016 i tett samarbeid med rehabiliteringssykepleier og hjemmesykepleie/ hjemmehjelpere. Det har imidlertid ikke lyktes å komme i gang med denne satsingen, da det ikke var rom for å sette inn nødvendige ressurser på PRO. Friskliv 2 faste Frisklivsaktiviteter gjennom uka samarbeid kommunal fysioterapeut og Friskoteket. Planlegging av Bra-matkurs med oppstart våren 2017 Utarbeidet nye frisklivsresepter og hatt infomøter med legene Hospitert på aktive frisklivssentraler i fylket for å få inspirasjon Informasjon til lag og foreninger om helse, fysisk aktivitet og de tilbudene kommunen har på dette området. Compilo Arbeidet med internkontrollsystemet Compilo ble også i 2016 prioritert. Ny superbruker måtte sette seg inn i systemet. Mange dokumenter er revidert. Fysioterapifaget Faget er i konstant utvikling. Dette krever at man i arbeidet må prioritere fagdager og kursing. En av fysioterapeutene har begynt på videreutdanning i terapiridning, en metode innen fysioterapien der fysioterapeuten bruker hestens bevegelser som grunnlag i behandlingen. Dette er et etterlengtet tilbud, særlig for barn med funksjonshemninger. HELSESTASJON: Helsesøstertjenesten: Forebyggende team etablert med helsesøster som leder (barnevern, skoleledelse, ungdomsleder, rektor NVS, politi er deltagere) Årshjul for skolehelsetjenesten er utarbeidet. Etablerte møter med skole og skolehelsetjenesten. Målindikatorer: 2014 2015 2016 Kommentar: Barnefødsler: 21 19 18 Hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst 15 19 16 Konsultasjoner første leveår ca.: (a 40-60 min) 220 209 248 1 år konsultasjoner 25 20 20 2 års konsultasjoner 16 25 22 4 års konsultasjoner 22 23 16 Førskolekonsultasjoner 28 24 27 Vekt/Høydemåling m/samtaler 3 kl elever: 25 25 29 Oppfølgingssamtaler 10 15 % 5 klasseundersøkelser: 33 34 22 Oppfølgingssamtaler 10-15 % 8 klasseundersøkelser: 34 44 24 Oppfølgingssamtaler 10-15 % Reisevaksiner: 47 40 20 Oftest 3 konsultasjoner med 3-6 vaksiner hver. Side 54
Helsestasjon for ungdom. Nytt fra august 2016, helsesøster er tilgjengelig for samtaler annen hver onsdag, 3-4 timer på Numedal videregående skole. Hun deltar på noen ansvarsgruppemøter og har hatt vaksinering av elever mot hjernehinnebetennelse og tuberkulose. I tillegg kommer ungdom fra videregående også til helsestasjon når de trenger det. Helsesøster har etter trefftid på videregående fått mer av oppfølgingsarbeid og etterkontroller i etterkant av trefftid. Helsesøster sørget for godkjent tuberkulosekontroll av helsepersonell i PRO i forbindelse med forskriftene. Dette er et ansvar som arbeidsgiver har. Helsesøster har tatt initiativ til dette for 2016, men det er viktig at det lages rutiner for dette fra arbeidsgiversiden fra 2017. Jordmortjenesten: Antall fødsler: 18 barn i 2016. Kommunejordmor sa opp stillingen sommeren 2016. Vi fikk heldigvis en ordning med kommunejordmor fra Rollag og Flesberg fra oktober 2016 og ut året en dag i uken. Det betydde imidlertid at vi ikke lenger kunne tilby beredskaps- og følgetjeneste til de gravide i kommunen. Fra 2017 har kommunen inngått en avtale med Rollag og Flesberg kommuner og fått på plass en interkommunal jordmorstilling. Det er inngått en samarbeidsavtale med Kongsberg sykehus med en del kompensatoriske tiltak som skal redusere følgene av bortfallet av beredskaps- og følgetjenesten. Ordningen evalueres etter ett år. BARNEVERNTJENESTEN Numedal barneverntjeneste har også i 2016 fått øremerkede tilskudd fra staten til tre 100 % stillinger. Det har også i 2016 vært et utfordrende år personalmessig med flere sykemeldinger og permisjoner. Oppfølging av personale er i fokus både på felles samlinger og i individuell oppfølging. De ansatte har obligatorisk veiledning en gang pr måned med ekstern veileder. Dette gir både faglig utvikling og styrke til å stå jobb som til tider kan være svært psykisk og følelsesmessig utfordrende. Til tross for at vikariater er besatt har det også i 2016 vært nødvendig med innleie av konsulent. Innleie av sakkyndig bistand har ikke vært nødvendig. Bolig for enslige mindreårige Med bakgrunn i flyktningestrømmen til Norge vedtok Nore og Uvdal kommune å ta imot 6 enslige mindreårige flyktninger i 2016. Tiltaket ble forankret i Numedal barneverntjeneste med leder i barneverntjenesten som overordnet ansvarlig og med egen leder på boligen med ansvar for den daglige driften, personal og økonomi. Daglig leder ble tilsatt 01.06.16 og de øvrige seks ansatte begynte 01.08.16. Kommunen leier bolig i Norevegen 2. Boligen er ungdommenes hjem og primære omsorgsbaser og drives innenfor rammen av å være et hjem. Det er derfor lagt opp til en turnus med lange døgnvakter slik at det blir færre skifter for ungdommen. Det er ansatt en miljøterapeut og en miljøarbeider på hvert team som kontinuerlig arbeider sammen. Turnus ble endelig godkjent av de ulike forbundene i begynnelsen av juli med godkjenning til 31.07.17. Ungdommene flyttet inn 11. og 12. august 6 gutter fra Afghanistan. Alle har vedtak etter barneverntjenesteloven 4 4, 2. og 3-4. Det ble utarbeidet forslag til budsjett før oppstart fram til utgangen av 2016. Noen av utgiftene var vanskelig å forutse slik at det var et budsjett som kontinuerlig ble gjennomgått. Fram til utgangen av 2016 kunne kommunene søke refusjon fra staten (Bufetat) for utgiftene til daglig drift direkte knyttet til ungdommene. Refusjonen var på 80 % utover egenandel på kr 25 600. I tillegg ble det gitt etableringstilskudd pr. ungdom som ble brukt til innredning, inventar og personlig utstyr som ikke ble Side 55
dekket av refusjon. Fra 01.01.17 er dette endret fra statlig hold, slik at det ikke er mulig å søke refusjon. Kommunene vil få et fast, årlig tilskudd per enslig mindreårig flyktning uavhengig om det er barnevernstiltak eller ikke. IMDi skal forvalte den utvidede tilskuddsordningen. Samarbeid konsultasjonsteam for skole og barnehage forebyggende team barnevernleder deltar i ressursgruppen for Ungdata Videreutdanning/kompetanseheving Barneverntjenesten har også i 2016 satset på kompetanseheving av 4 av de ansatte og tjenesten som helhet. Vi ser at det er behov for å videreutvikle egne tiltak fremfor å kjøpe av andre. I 2016 ble følgende videreført og vektlagt: Master i familieterapi fullført (en ansatt) Videreutdanning i vold i nære relasjoner (en ansatt) Psykososialt arbeid for barn 0 4 år (en ansatt) Sertifisering ICDP av veiledere (International Child Development Program) (to ansatte) KOSTRA-tall 2016: Alle beløp i kroner 2015 2016 Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie (barnevern) 41 278 23 720 Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie (barnevern) 338 733 498 857 Barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere 0-17 år 3,9 4,2 Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år 6,8 8,3 Resultat av rapportering til fylkesmannen i Buskerud 2015-2016: Rapport fra Fylkesmannen 31.12.2016 2015 2016 Antall under omsorg 9 7 Midl. tiltak - akutt 0 1 Antall barn m/ hjelpetiltak 18 24 Tiltak i hjemmet 14 18 Ettervernstiltak mellom 18 23 år 4 4 Frivillig plassert barnevernloven 4-4, 6. ledd 0 2 Antall gjennomgåtte meldinger 14 14 Antall avsluttede undersøkelser 13 17 Utvidet frist (3 mnd.) 0 4 Utvidet frist (6 mnd.) 0 0 Sendt nemnd 0 0 Barn m/ tilsynsfører 9 8 Resultatet for 2016 viser en økning i antall gjennomgåtte meldinger og avsluttede undersøkelser. I 2016 har barneverntjenesten hatt flere utvidelser av frister i forbindelse med undersøkelser. Fylkesmannen har ikke godkjent alle begrunnelsene for å utvide fristen. Derfor har barneverntjenesten i 2016 flere fristbrudd i forhold til å ha brukt for lang tid på gjennomføring av undersøkelse etter melding. Dette er drøftet med Fylkesmannen og nye rutiner er igangsatte. Side 56
Antall barn i hjelpetiltak har økt i alle tre kommuner. Antall barn under omsorg har gått noe ned, da flere av ungdommene har fylt 18 og har gått over på ettervern. RUS OG PSYKISK HELSE I det rusforebyggende arbeidet har vi også i 2016 arbeidet sammen med NAV, helsestasjon, ungdomsskolen og videregående skole. Vi bruker ansvarsgrupper som verktøy for å bedre samarbeidet mellom de forskjellige instansene. Etter utfordringer med tett oppfølging og boligforhold for yngre rusmisbrukere med psykiske lidelser, har vi gjort følgende: Prosjektet» «Rusarbeid i kommunen» med tilskuddsmidler fra Fylkesmannen i Buskerud fortsatte også i 2016. Prosjektet går ut på at brukere som sliter med rus og har en psykisk lidelse, skal få en bedre og mer forutsigbar hverdag, der bosituasjonen er grunnleggende for en videre utvikling. Det er ansatt en tiltakskonsulent i 50 % stilling som jobber tett på 5-8 brukere. De yngste brukerne er prioritert. Videre: Oppfølging av rusmisbrukere som ønsker og trenger behandling på institusjon og oppfølging under og etter behandling. Motivere og koordinere tverrfaglig arbeid på individuell plan rundt brukerne. Planarbeid: Rusmiddelpolitisk handlingsplan vedtatt i 2014 er retningsgivende for arbeidet. Aktivitet i 2016: Antall brukere som har fått oppfølging i 2016: 79. I tillegg har tiltakskonsulent hatt tett oppfølging med 6 brukere. Bråflåttun ressurssenter har tilbud 3 dager i uken for alle med rus og psykiske problemer. Satsing på et enkelt, varmt, sunt måltid pr dag, enkle aktiviteter, trim, og brukermedvirkning. I tillegg er senteret åpent én dag i uken for personer som mottar andre hjelpetiltak/tilbud fra kommunen og som trenger spesiell oppfølging. Målet er å støtte opp om brukers ressurser og legge til rette for mestringsopplevelser. Antall brukere varierer daglig, men gjennomsnitt ligger på 5-9 personer, tilsammen har det vært 25 personer som har brukt senteret i 2016. Alderen spenner fra 18 til 70 år. Senterets areal er utvidet med et arbeidsrom, som er tatt i bruk. Dette gir muligheter for å tilby brukere flere aktiviteter. Brukerne har også tilgang til en datamaskin. Senteret har hatt 3 brukermøter. Forslag til nye aktiviteter og turer er tatt opp, brukernes ønsker er vektlagt. Regnbueprosjektet forebyggende grupper for alle 7 klassinger i kommunen seks ganger a 1 time pr gruppe der klassene er inndelt i mindre grupper. Samarbeid med helsestasjonen. HUSBANKEN Hovedmålsettingen for virkemidlene er å legge til rette for bosetting og livsløpsstandard, samt øke boligtilgangen for vanskeligstilte. Husbankens dreining til bare å gjelde vanskeligstilte reduserer hovedmålsettingene. Vi har gjennom virkemidlene økt boligtilgangen for de vanskeligstilte betydelig i 2016. Kommunen har økt bruken av Husbankens bostøtteordning vesentlig i 2016. Side 57
Alle beløp i kroner 2014 2015 2016 Antall innvilgede søknader om bostøtte(søkes hver måned) 273 227 279 Totalt utbetalt i bostøtte 397 652 397 652 532 904 Antall henvendelser ang. startlån/ tilskudd 26 17 19 Antall innvilgede søknader startlån og tilskudd 10 5 7 STØTTEKONTAKT 10 voksne og 2 barn har hatt tiltak i form av støttekontakt i 2016. Det er iverksatt ett nytt tiltak og avsluttet ett. Nore og Uvdal har en liten gruppe støttekontakter. Det har fra kommunen blitt lagt vekt på veiledning. Tiltakene fungerer godt der veiledning mottas. Alle våre støttekontakter får tilbud om veiledning, men ikke alle ønsker å benytte seg av det. Tiltakene evalueres jevnlig. Det er inngått samarbeid med frivilligsentralen i saker der personer gjerne ønsker seg støttekontakt for å bli kjørt til aktiviteter eller sosiale settinger. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering: Koordinerende enhet arbeider ut fra de planer som til enhver tid er aktuelle og vedtatte, både i kommunen og i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Leder har deltatt i noen møter vedrørende brukere. Det er vektlagt tverrfaglig samarbeid i de sakene som har vært drøftet, der også samtykke fra bruker eller dens pårørende er gitt. Leder har deltatt i et prosjekt om samarbeid mellom Kongsberg sykehus og kommunene i Kongsbergregionen. Individuell plan er vektlagt. Alle nye brukere har fått tilbud om personlig koordinator og individuell plan. KRISESENTER Det nye Kongsberg Krisesenter stod ferdig i 2014. Nore og Uvdal kommune deltok i internkontroll som ble gjennomført i 2016. Krisesenteret er et faglig bra tiltak som fyller alle formelle krav. Senteret er organisert som en ideell stiftelse, med et politisk sammensatt styre. FLYKTNINGTJENESTEN Kommunen vedtok å bosette inntil 15 flyktninger i 2016, jf. kommunestyresak 38/15. Vi har i 2016 bosatt 6 enslige menn og 3 enslige kvinner. I tillegg bosatte vi 6 enslige mindreårige flyktninger i et bofelleskap. Dette er et tiltak underlagt barneverntjenesten og kommentert der. I 2016 var det 13 flyktninger som har bodd i kommunen i mer enn 5 år, som dermed skiftet status fra flyktning til ordinære innbyggere i Nore og Uvdal kommune. Status pr. 31.12.16 er at kommunen siden 2009 har bosatt 84 (i 2015 var antall bosatte 67) flyktninger, hvorav 27 er barn under 18 år (barn under 18 i 2015 var 37). Side 58
2014 2015 2016 Antall barn i barnehage 1 3 2 Antall barn i grunnskole 19 27 26 Antall på Numedal Videregående Skole 16 12 7 Antall deltagere på introduksjonsprogram 8 11 17 Antall voksne deltagere på grunnskole* 4 Voksenopplæring 3 1 0 * 3 av deltagere får grunnskoletilbudet som en del av introduksjonsprogrammet. Samarbeidet med Rollag kommune om Introduksjonsprogrammet ved Numedal videregående skole er fra skolestart 2016 videreutviklet og omfatter nå også tilbud om grunnskole. På grunn av økende antall elever er Nore skole tatt i bruk for å løse behovet for flere undervisningsrom og for å gi et bedre tilrettelagt og differensiert tilbud. Flyktningetjenesten har i 2016 videreutviklet samfunnskunnskapsopplæring i Introduksjonsprogrammet. Opplæringen foregår hver tirsdag på Nore Skole, hvor også en del av introduksjonsprogrammet gjennomføres. Samarbeidet med Frivilligsentralen og de frivillige har i 2016 utviklet seg til å bli et mer permanent tilbud med fokus på integrering. Det brukes både kommunale og private boliger i bosetting av flyktningene. Til bosetting i 2016 ble det leid inn ytterligere 2 boliger via private boligaktører. Flyktningesamarbeidsforum med representanter fra SBK, NMK, HSB, og Frivilligsentralen (FLYSAM) møtes hver 14. dag og jobber aktivt med å utvikle samarbeidet mellom tjenestene. Flyktningeforum (forum for flyktningene) har møter hver måned. Flyktningekoordinator deltar på møtene. Representanter fra flyktningetjenesten og voksenopplæring har i 2016 deltatt i KS sitt effektiviseringsnettverk for småkommuner. Dette har vært svært lærerikt. Rapporten over arbeidet ferdigstilles i 2017. Flyktningetjenesten ajourfører løpende økonomiske rutiner og planer innenfor tjenesten og ny oppdatert rutinebeskrivelse er forventet ferdigstilt i 2017. Flyktningetjenesten har i 2016 jobbet med rutiner og prosedyrer som skal inn i kvalitets- og avvikssystemet Compilo) og vil i løpet av 2017 ha alt på plass. UTFORDRINGER FOR HELSE, SOSIAL OG BARNEVERN I 2017: Omstillingsprosessen som følge av prosjekt «Nore og Uvdal for fremtiden» vil ha en del konsekvenser for tjenestene innen HSB. Plasseringen av barneverntjenesten og flyktningetjenesten må utredes snarest etter at leder for nytt kommuneområde helse og omsorg er ansatt. Utrede konsekvensene av akuttforskriften vedrørende legevakt og foreslå løsninger fra 2018. Kompetanseheving innenfor vold i familier og barn i rusfamilier/risikofamilier. Konkretisere arbeid som kan bedre muligheten for å fange opp barn som opplever dette, herunder hvordan gripe inn og handle på bakgrunn av bekymring. Dette arbeidet må skje på tvers av kommunalområdene. Fokus på arbeidet innen koordinerende enhet, herunder innføre tydelig struktur på møter og gjennomføre bruken av koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i hele kommunen. Utvikle dagtilbud innen psykisk helse og rus til å inkludere et økende antall yngre brukere. Sterk økning i antall flyktninger som bosettes setter hele tjenesteapparatet under press. Det blir viktig å finne gode, effektive samarbeidsmåter som kan bidra til god integrering. Det vil spesielt være viktig med bedre overganger fra introduksjonsprogram til arbeid/skole med bruk av tiltakene NAV er ansvarlig for. Side 59
For spesifikke utfordringer og satsingsområder for 2017 vises til handlingsprogram og økonomiplan 2017-2020, K-styresak PS 93/16, vedtatt 12.12.16. Målindikatorer 2016 Status pr 31.12.2016 Økonomi: Avvik 0 % 20,3 % - se kommentarer øverst Medarbeidere: Gjennomførte medarbeidersamtaler 100 % 70 % - resterende planlagt gjennomført våren 2017 Sykefravær i % Under 3 % 4,65 % Tjenester: Øke tilgjengelighet på legekontoret Utvikle MOT/utvide samarbeid rundt MOT med lag og foreninger Brukerperspektiv (kvalitet i tjenesten) Brukerundersøkelser på 2 tjenester årlig innføre elektronisk timebestilling forbedre telefonrutiner for å øke tilgjengelighet Forpliktende avtaler med lag/ foreninger Ja Telefonsystemet har skapt utfordringer. Man jobber fortsatt med å finne leverandør som kan levere et system som vil gi mulighet til å kunne forbedre tilgjengeligheten. Avtale med idrettslagene i Uvdal, Rødberg og Nore inngått mars 2016. Pga. barselpermisjon til MOT-koordinator er oppfølgingen utsatt. Idrettslagene er orientert. Flyktningetjenesten har gjennomført en større brukerundersøkelse i 2016 om både flyktningetjenesten og introduksjonsprogrammet. Resultatene blir lagt fram for politikere sammen med revidert plan tidlig i 2017. HANDLINGSPROGRAM 2016 2019: Det er viktig å kunne se satsingsområdene i kommuneplan med mål og tiltak innenfor de forskjellige fagavdelinger i sammenheng. Større utredninger/ arbeider Mål Tiltak Kommentarer Periode 2016 Planarbeid Oppfølging og evaluering Interkommunal plan rus og psykisk helse Lage plan for barn og unge og psykisk helse Integrere rusarbeidet i planen Satsing på forebygging Det foreslås å inkludere psykisk helse i forebyggende plan for barn og unge. Frist 2018 Prosedyre for samarbeid mellom flyktningetjenesten og helsestasjon er ferdigstilt Interkommunalt samarbeid Flyktningeplan Styrke felles barneverntjeneste i Numedal Opprettholde kommunal legevaktordning Prosedyrer om samarbeid helsestasjon, legekontor, flykning tjenesten utredes Videreutvikle tverrfaglige samarbeid med andre tjenester slik at praksis blir mest mulig lik i alle tre kommunene Inngått avtale om samarbeid med Kongsberg interkommunal legevaktsentral for å kvalitetssikre ny standard om akutt helsehjelp/nødnett Pågår Avtalen er inngått i 2015, ble evaluert våren 2016; fungerer tilfredsstillende og oppfyller krav etter akuttforskriften Sørge for et krisesentertilbud til kommunens innbyggere Styrke kompetanse og tilgang til et kvalitativt sterkt kriseteam Vurdere endelig løsning for krisesentertilbudet for Kongsberg og Numedal Inngå interkommunal avtale med øvrige Numedalskommunene om gjensidig bistand i kriser og utarbeide rutiner internkontroll av krisesentervirksomheten gjennomført høsten 2016 Felles opplæring gjennomført. Avtalen trådte i kraft sommeren 2016 Side 60
Internkontroll Alle ansatte på avdelingen skal følge IK-system med felles struktur Compilo brukes på tvers av tjenester der felles rutiner er utarbeidet. Dette fordrer at alle gjør jobben ifht. dette Compilo tatt i bruk av de fleste tjenester. Det gis oppfølging av de tjenestene som trenger det Nye reformer, lovendringer av betydning Samhandlingsreformen ytterligere integrering i eksisterende tjenester/samarbeid med andre kommuner Evaluere bruken av KAD seng Følge opp krav iht. akuttforskriften om rutiner angående lydlogg og nødnettradio Ikke foretatt evaluering. Følges opp via Kongsberg interkommunale legevakt. Alle fastleger og vikarer er sertifiserte i bruk av nødnettradio Satsings-områder utfra kommune plan Mål Tiltak Kommentarer Tilrettelegge for nye innbyggere satsing på Husbankens virkemidler jfr. tiltak i boligpolitisk handlingsplan Bistå i kommunens planlagte byggeprosjekter for å synliggjøre virkemidlene ovenfor entreprenører Barneverntjenesten er en MITT LIV-tjeneste. Verdiene åpenhet, ydmykhet, medbestemmelse og kjærlighet skal være førende i den jobben vi gjør. arbeide MOT verdiene inn i alle arenaer hvor barn og ungdom er Bidra til mer holdningsskapende arbeid spesielt i barnehage og skole innen fysisk og psykisk helse, inkluderende miljø Info til barn barnevern utarbeide rutiner/tiltak etter vedtatt boligpolitisk plan i samarbeid med alle fagavdelinger, slik at innbyggere og utbyggere har én kontaktperson i kommunen nyttiggjøre seg i større grad de virkemidler som er tiltenkt målgruppen Verdiene innarbeides i plandokumenter og rutiner. Følger opp logging, evaluering og samlinger med Forandringsfabrikken/Barnevernproffene styrke samarbeid med skole, hjem, fritidsaktiviteter, frivillige lag og foreninger og andre aktuelle for å implementere grunnverdiene i MOT Sørge for nok tilgjengelige informatører til enhver tid som har kapasitet i stillingene sine til å drive MOT-arbeid Bruke resultatene fra Ungdata til å bedre samarbeid hjem-skole-helsebarnevern og igangsette tiltak der det trengs Barneverntjenesten skal ut i skoler og barnehager for å informere og skape en dialog med barn og foreldre om barneverntjenestens formål og arbeid Ikke avklart enda delta i forprosjekt/prosjekt for avlastningsbolig /barnebolig som hadde oppstart april 2016 Verdiene er innarbeidet i fosterhjemsplan, som ble vedtatt i 2015. Verdiene er i fokus daglig og er oppe som tema i drøftinger jevnlig på fagmøter. Det siste som er innført er tilbakemelding fra barnet/ungdommen om hvordan de opplever kontakten og hjelpen fra barneverntjenesten. Det er opprettet en egen facebookgruppe, hvor de kan stille spørsmål og gi tilbakemeldinger anonymt. Informasjon er gitt til ungdommene gjennom samtaler med barnets kontaktperson i barneverntjenesten. MOT-koordinator ut i barselpermisjon, vanskelig med å få en erstatning, særlig samarbeidet mot lag og foreninger er satt på vent Det arbeides for å engasjere flere til MOT informatør Arbeid startet. Forebyggende team jobber med forebygging på alle plan inn mot barn og ungdom. Forebyggende arbeid i ungdomsskolen er i gang og settes i system/årshjul etter ideer og erfaringer. Det planlegges gjennomføring av en ny undersøkelse i 2017 i samarbeid med fylkeskommunen (videregående skoler). Barneverntjenesten har i 2016 deltatt på to foreldremøter i barnehagen og informert om vårt arbeid. Dette har vært svært positivt. Foreldrene har vært aktive, interesserte og nysgjerrige på barneverntjenestens mandat og arbeid. Ansattgruppa er i ferd med å utvikle informasjonsmateriell og undervisningsopplegg for barn i skolealder. Målet er å få til fast informasjon for elever på småtrinn/mellomtrinn/ungdomsskole. Side 61
Utvikling av kompetanse og samarbeid forså tidlig som mulig kunne forebygge skjevutvikling (når barnet ikke fungerer som forventet ut fra alder eller at en uheldig utvikling som varer over litt tid slik at det er grunn til bekymring). Integrering av flyktninger i lokalsamfunnet Bidra til økt aktivitet og deltagelse for mennesker med særskilte og sammensatte behov gjøre innbyggere kjent med mulighetene sine når det gjelder: - Koordinerende enhet - individuell plan - Psykisk helse og rus Utviklingsarbeid mellom barneverntjenesten, helsestasjonene og barnehagene i Numedal ifht. tidlig innsats 0 6 år kan vi jobbe på en annen måte for å oppdage hjelpebehov på et tidligere tidspunkt? Et god faglig introduksjonsprogram, som vektlegger integrering gjennom språk- og arbeidspraksis. Samarbeid med frivilligsentral og lag og foreninger individuell, brukerstyrt målsetningsarbeid og fokus på tilrettelegging av omgivelser og aktiv bruk av tverrfaglige team. - Koordinerende enhet: øke kompetanse i teamet, formalisert ansvar - informasjon/motivasjon til aktuelle brukere om å lage IP - Nettsider om psykisk helse Tidlig intervensjon i gang med informasjonsutveksling så langt. Møter ca. hver 6 uke i Numedal Innholdet i introduksjonsprogrammet er kontinuerlig opp til vurdering i samarbeid med NVS. Oppstart grunnskoletilbudet høsten 2016 i samarbeid med NVS - Det er fortsatt vanskelig å skaffe språkpraksisplasser. Flere kommunale plasser innen renhold, vaktmester er på plass - Samarbeid med frivilligsentral fungerer bra og videreutvikles; vertsfamilier til nye flyktninger, leksehjelp, strikkegrupper Koordinator er på plass innen PRO; arbeidet med rutiner vedrørende samarbeid på tvers av kommuneområdene er ennå ikke påbegynt. - Koordinator deltar i nettverk for koordinatorer. Samarbeid med koordinator innen PRO må prioriteres. - Info og motivasjonsarbeidet om IP er lagt inn som faste rutiner. Nettsiden har ikke blitt prioritert i 2016. Åpenhet om og kunnskap hos innbyggere om psykisk helse og rus Markere verdensdag for psykisk helse Samarbeid med frivillige organisasjoner Markering i 2016 i samarbeid med Rollag og Flesberg med foredrag av Per Kristian Ellefsen (Elling) gjennomført. Benytte prosjekt- og programorganisering Implementere PLP, som er et prosjektverktøy, i hele organisasjonen Opplæring i metoden hos alle mellomledere/ledere Tas i bruk der det er påkrevd Utarbeide felles handlingsprogram og modeller for samarbeid Innføring rutiner tverrfaglig boligkontor Etablerte rutiner mellom faggrupper skal gi forutsigbare vedtak Mandat er utarbeidet og vedtatt Side 62
NAV Numedal NAV NUMEDAL Interkommunal sosial- og flyktningetjeneste NAV jobber etter visjonen «Vi gir mennesker muligheter». Dette gjør vi gjennom å være «tydelig, tilstede og løsningsdyktige» (våre verdier) og med målsettingene nedfelt i virksomhetsstrategien vår (se under overskriften) Sektorens hovedarbeidsområde er å gi opplysning, råd og veiledning og iverksette tiltak som kan bidra til å løse, eller forebygge individuelle og/eller sosiale problemer. Brukeren settes i fokus med en god behovsvurdering eller en arbeidsevnevurdering der det er behov for det. Vi skal også bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Arbeid og aktivitet er målet. Økonomistatus I hele tusen kroner Budsjett 2016 Revidert budsjett 31.12.16 Regnskap 31.12.16 Avvik 31.12.16 Avvik i % NAV Sosiale tjenester 2 336 1 936 1 233 704 36,3 % God kontroll på utgiftene til økonomisk sosialstønad. Sykefravær NAV 2014 2015 2016 Totalt 2,25 21,17 % 4,63 % Korttid 0,96% 0,87 % 1,15 % Langtid 1,23% 20,30 % 3,48 % Lite sykefravær i 2016 Årsverk / personell: Personal 2014 2015 2016 Årsverk Personer Årsverk Personer Årsverk Personer Ansatte NAV kommunalt 4,5 4 4 4 4 4 Ansatte NAV statlig 6 6 6 6 6 7 Kommentar: Statlig ansatte belastes NAV Buskerud, unntak ca. 50 % lederstilling som faktureres kommunene. Kommunene deler lønnskostnader 40-20-40 for de kommunale stillingene i NAV. Sosialtjenesten/NAV (Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg) For Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommuner har til sammen hatt 165 mottakere av sosialstønad. Dette er omtrent på nivå med foregående, en reduksjon på 2. Samtidig som landet i snitt opplever ganske markant økning av sosialhjelpskostnadene har våre tre kommuner ligget stabilt eller opplevd reduksjon. Trenden er også at brukerne kan nå få stønad over flere måneder, men at de månedlige utbetalingene er lavere; altså som et supplement til andre ytelser. Side 63
Ledighetsutviklingen følges nøye og det har gjennom hele 2016 vært lav ledighet i våre tre kommuner. I desember 2016 var det til sammen 47 helt arbeidsledige i hele Numedal som er på samme nivå som i fjor på samme tid. Det utgjør ca en ledighet på 1,3%. Det jobbes fortsatt med KA (Kongsberg Automotive), hjørnesteinsbedriften i Rollag som planlegger nedlegging høst 2017. Dette kan medføre stor økning i ledigheten i alle våre tre kommuner. Sammen med kommuneledelsen, omstillingsprogrammet og andre samarbeidspartnere ses det på hvilke muligheter som kan være aktuelle i framtiden uten produksjonsbedriften KA. NAV Numedal jobber for øvrig tett ut mot arbeidsmarkedet og med enkeltbedrifter. Vi er helt avhengige av bistand fra bedriftene og arbeidsgiverne i kommunene til å ta imot våre brukere for praksis, utprøving og avklaring. Målindikatorer NAV sosialtjenester: Mål 2016 Resultat 2016 Kommentar Økonomi: Avvik i % (merforbruk +, mindreforbruk -) 0 36,3 Mindreforbruk Medarbeidere: Sykefravær i % <4 4,63 Få ansatte gir fort utslag Medarbeiderundersøkelse / HKI* >24 24 Gjennomført okt. 16 Brukere: Brukerundersøkelse brukertilfredshet i NAV, kvalitet på tjenestene (karakter 1-6) >4 - Ble ikke gjennomført i 2016 Snitt antall måneder stønadslengde for økonomisk <4 4,3 Kostra-tall for 2016 sosialhjelp 18-66 år Andel i % som går over 6 måneder på stønad <30 34% Kostra-tall for 2016 Hovedutfordringer framover Sosialtjenesten Utvikling i brukergrupper og fokus på arbeidsmarked vil følges nøye. Et særlig fokus vil være ungdom og barnefamilier. Brukere, ansatte og kommunenes behov må ivaretas inn i partnerskapet med staten. Planarbeid i kommunene Personell Informasjon Generelt Delta i aktuelle planer i kommunene. Være en aktiv samarbeidspartner, og bidra til å arbeide tverrfaglig og med lag og organisasjoner. Følge med på samfunnsutviklingen og bistå med kompetanse til andre etater og tjenester. Jobbe for å beholde dyktige og entusiastiske medarbeidere i etaten. Sikre arenaer for faglig utvikling og erfaringsutveksling. Rekruttere medarbeidere som kan bidra til å gjennomføre visjonen Sikre informasjon og opplæring i de digitale løsningene vi har. Videreutvikle etatens informasjon til publikum ved hjelp av IKT og internett (kanalstrategien). Samarbeide tverrfaglig, interkommunalt og med frivillige organisasjoner for optimal tjenesteyting og effektivisering. Side 64
Pleie, rehabilitering og omsorg Overordnet mål Kommuneområdet skal bidra til en tjeneste som vektlegger å avklare forventningene som innbyggerne og den enkelte tjenestemottakeren kan ha til tjenesten. Det er enkeltvedtaket som legger føring for tjenestens praksis. Tjenestene skal være tilpasset innbyggernes reelle behov og lovmessige krav, og gi riktig kompetanse på rett sted og til rett tid. God omsorg har ingen automatisk sammenheng med mengde tjenester. (kilde: kommuneplan, sektorplan pleie, rehabilitering og omsorg). Økonomi: (Alle tall i kr 1 000) Revidert budsjett Regnskap Avvik Netto drift 58 392 59 740-1 348 Kommentarer: Ved revisjon innrapporterte ressurskrevende helse og omsorgstjenester 2016, er tilskuddet økt med ca. kr 500 000. Dette fremkommer ikke i regnskapet for 2016, men inntekttsføres i 2017. I prognosene for 1. og 2. tertialrapport 2016, fremkommer at det er knyttet stor grad av økonomisk usikkerhet knyttet mot barn/unge med økende behov for ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. Prognosene viser seg å slå an, og dette skyldes i hovedsak personer som har behov for omfattende sykepleiekompetanse. Tjenestene som er gitt er i tillegg til eksisterende faste sykepleiehjemler. I hovedtrekk benyttes vikarer fra vikarordningen innen BTV til dette. Innslagspunktet i kommunale utgifter til ressurskrevende helse- og omsorgstjenester økes for år 2016 fra kr 1 081 000 til kr 1 157 000. Økningen i innslagspunktet gir i 2016 en reduksjon i inntekter for kommuneområdet med kr 532 000. Det er ingen nye tiltak i 2016. Demografi I Nore og Uvdal kommune utgjør befolkningen over 67 år ca. 19,5 % av den totale befolkningen. Dette er en høy andel sammenlignet med de fleste andre kommuner. Nore og Uvdal er en stor kommune i areal, har en høy andel brukere av hjemmetjenester i forhold til innbyggertall, og har en lav andel årsverk av fagutdannede fra høyere utdanning (sykepleiere) Arealet i en kommune gir utslag i forhold til kjøretid og kjøreutgifter i hjemmetjenesten. Store arealer gir mye kjøretid hos fagpersonell, kjøretiden er ikke direkte pasientrettet. Eksempelvis omregnes kjøretid i hjemmetjenesten i Nore og Uvdal til omtrent 2 stillinger. Oversikt over fagavdelingens organisering Fellestjenesten kjøkken, renhold, vaskeri/aktivitet PRO Administrasjon Seksjon for personer med demens/institusjon Seksjon korttid, rehabilitering og institusjon/ omsorgsenhet Seksjon hjemmetjenesten Inkl. Hellemo, omsorgsboliger Side 65
Omstilling i kommuneområdet pleie rehabilitering og omsorg 2017, og systematisk arbeid knyttet mot omstillingen høsten 2016 For å tilpasse driften til reduserte økonomiske rammer vedtok kommunestyret i desember 2016 å redusere de økonomiske rammene for 2017 for kommuneområdet pleie, rehabilitering og omsorg med til sammen kr 1. 680.000. Det er arbeidet med tiltak gjennom høsten 2016 med gjennomføring fra 27.02.17 i forbindelse med utgangspunkt i fremforhandlet protokoll på bemanningsplan/døgnrytmeplan. Tiltakene utgjør: Samlet effekt av iverksatte tiltak på årsbasis er kr 2 028 975,00 Samlet effekt av iverksatte tiltak fra 27.02.17 er kr 1 584 641,00 Til grunn for bemanningsplan/døgnrytmeplan fra 27.02.17 ligger krav om faglig forsvarlighet og krav om forsvarlig bemanning i tråd med gjeldende myndighetskrav. I bemanningsplan/døgnrytmeplan gjeldende fra 27.02.17 er særlig vektlagt: Nye rutiner for ernæringsarbeidet Underernæring er utbredt blant eldre mennesker og har en rekke uheldige helsemessige konsekvenser som kan medføre ressursmessige utfordringer. Blant annet kan underernæring føre til økt risiko for nedsatt livskvalitet, økt risiko for fall, depresjon, fysisk og mental funksjon kan forverres, infeksjonsmotstanden reduseres og dødeligheten øker. Det vil bli innført gjennomgående tiltak gjennom døgnet for å forebygge underernæring, i form av endring av måltidstidspunkter, økt fokus på beregning av energibehov, energiberiking, reduksjon av nattfaste og tilbud om havresuppe om morgenen til hjemmeboende for bedre ernæringsstatus. Bemanningsplan/døgnrytmeplan Småstillingsmodul er fjernet i 2016. Ansatte som tidligere arbeidet i småstillingsmodul har forutsigbar turnus og arbeid hver 3. helg. Bemanningsplan/døgnrytmeplan innehar en minimumsbemanning. Myndighetskrav - Pasient og brukerrettighetsloven - Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) - Forvaltningsloven - Helsepersonelloven - Folkehelseloven - Lov om psykisk helsevern Samhandlingsreformen trådte i kraft 01.01.12. Målet med reformen er et bedre pasientforløp mellom kommune og helseforetak, en mer koordinert tjeneste og økt fokus på forebygging og helsefremmede tiltak. Et økende antall eldre og personer med kroniske sykdommer og sammensatte behov øker presset på helsetjenesten. Ett tiltak for å håndtere økt etterspørsel etter spesialisthelsetjenester er at alle kommuner fra 01.01.16 skal opprette kommunale akutte døgnenheter (KAD). Nore og Uvdal etablerte kommunal akutt døgnenhet (KAD) i samhandling med Vestre Viken 01.06.15. Kompetanse Kompetanseutvikling for personell i kommuneområdet er regulert i Samhandlingsreformen, Kompetanseløftet 2016, samt Strategisk planlegging/tiltaksplan for kompetanse for pleie- rehabilitering og omsorg i Nore og Uvdal i perioden 2016-2020. Side 66
Satsningsområder 2016-2020: - Bemanning og kompetansesammensetning - Opplæring og kunnskap - Systemer i organisasjonen Forskrift om internkontroll Internkontroll er systematiske tiltak som skal sikre at virksomheten planlegger, organiserer, utfører og vedlikeholder sine aktiviteter i samsvar med gjeldende myndighetskrav. Myndighetskrav er krav som er fastsatt i lov eller forskrift. For kommunen foreligger en rettslig plikt til å ha internkontrollsystem på fagområdet. Et internkontrollsystem skal sikre at man til enhver tid følger kravene i lovgivningen og at man kan dokumentere dette ved eventuell revisjon. Kommuneområdet har så langt benyttet internkontrollsystemet IKKS. Ved årsskiftet 2015/2016 innføres internkontrollsystemet Compilo. Gjennom Compilo dokumenteres internkontrollen i form av skriftlige rutiner, prosedyrer, sjekklister/r.o.s.-analyser, maler, instrukser mv. samt utførte kontrollhandlinger. Kontroll på tjenester og bruk av ressurser. Utmåling, samordning og tjenestetildeling Faglige og økonomiske vurderinger foretas hver uke i Omsorgsteamet. Omsorgsteamet har møte én gang pr. uke, og behandler ca. 15 saker pr. møte. Tildeling, utmåling, og samordning av tjenester forutsetter enkeltvedtak som oppfyller myndighetskrav til forsvarlig saksbehandling. Myndighetskravene er like og uavhengig av tjenestemottakerens alder. Lovverkets vekting av individuell tilpasning, med sterk vekt på individuelle behov, legitimerer forskjellsbehandling. Ulikheter i behov og livssituasjon vil slå ut på hvilke tjenester den enkelte mottar og kan dermed skape forskjeller mellom grupper, både mellom eldre og yngre, og mellom grupper av brukere i samme alder. Samhandling Vestre Viken/Kongsberg sykehus - Samarbeidsavtale mellom primær- og spesialisthelsetjenesten i lokalsykehusområdet for Kongsberg sykehus somatikk og psykiatri - Infeksjonskontroll - Telemedisin - Kurs i diabetes - Kurs i smertelindring (palliasjon) Samhandling Kongsbergregionen - Kvalitetsutvikling - Turnusarbeid - Omsorgsteknologi - Innkjøpskoordinator Oversikt over årsverk og personer i kommuneområdet: 2014 2015 2016 Årsverk Personer Årsverk Personer Årsverk Personer Administrasjon 2,5 3 2,5 3 2,5 3 Fellestjenesten 14 21 14,16 21 14,15 21 Institusjon demens 14,55 23 16,5 30 17,5 27 Institusjon korttid 24,45 44 27,98 48 26,44 38 Hjemmetjenesten 28,17 47 24,53 36 25,08 40 Faste stillinger småstilling/vikarpool 8,28 SUM: 83,67 138 85,67 138 93,95 129 Hjemmetjenesten personer på oppdragsavtale 12,3 25 12,3 18 12,66 38 SUM årsverk inklusive personer på oppdragsavtale: 95,97 163 97,97 156 106,61 167 Side 67
Bruk av deltidsstillinger Stillinger PRO 2012 2013 2014 2016 100 % stillinger 19 26 32 34 Deltidsstillinger 114 112 108 91 SUM: 133 138 140 125 % deltidsstillinger 86 81 77 72 Andelen deltidsstillinger i forhold til heltidsstillinger er i perioden 2012-2016 redusert fra 86 % til 72 %. Nore og Uvdal kommune gjennomfører flere tiltak for å redusere uønsket deltidsarbeid. Det foretas jevnlige kartlegginger av ønske om større stillingsandeler blant alle deltidsansatte. Det foretas vurderinger om ansatte oppfyller retten til å få økt stilling etter sin årsarbeidstid, det vil si den stillingsprosenten den enkelte faktisk har arbeidet i løpet av et år uavhengig av avtalt stillingsandel. I denne forbindelse er GAT et utmerket verktøy som gir nødvendig oversikt. De aller fleste får sine ønsker om økt stillingsandel oppfylt etter hver kartlegging, hvert annet år. Stillinger blir utlyst internt slik at deltidsansatte får mulighet til å benytte seg av fortrinnsretten til å søke og tiltredes i hele eller deler av den ledige stillingen. Drift Tjenestetilbudets innhold 2016 Figur 1: Tjenesteorganisering Enhet/tjeneste Fellestjenesten Korttids/rehabilitering og institusjon Oppgaver Innbyggere med behov for tjenester ut fra individuelle behov. Innbyggere med rettslige krav på tjenester ut fra individuelle behov. Varmmatombringing Kjøkkentjeneste, renhold, vaskeritjenester, aktivitørtjenester og servicesenter. Innbyggere med rettslige krav på tjenester ut fra individuelle behov. Institusjon korttidsopphold, rehabilitering og avlastning. Institusjon langtidsopphold. Innbyggere med rettslige krav på tjenester ut fra individuelle behov. Institusjon og institusjon for personer med demens Institusjon med tilbud til personer med diagnosen demens. Dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Institusjon langtidsopphold. Innbyggere med rettslige krav på tjenester ut fra individuelle behov. Hjemmetjenesten Enheter ved Bergtun omsorgssenter (ansvar for bygg NMK) Øvrige boligenheter i Nore og Uvdal kommune er (ansvar for bygg NMK) Omsorgslønn, vaktmestertjeneste, hjemmesykepleie, praktisk bistand/hjemmehjelp/ ambulerende vaktmesterbaserte tjenester, avlastning i hjemmet og i bolig, personlig assistent, brukerstyrt personlig assistent, hjelpemiddelformidling, TT-billetter og sentral for trygghetsalarmer. Hjelpemiddelformidling, herunder veiledning i bruk, oppfølging, tilpasning, opplæring og faglig undervisning. - 20 institusjonsplasser - 10 korttidsplasser - 1 KAD seng - 9 institusjonsplasser for demente - 5 omsorgsenheter - 16 omsorgsboliger - 5 omsorgsboliger Hellemo - 4 omsorgsboliger Norefjord - 4 omsorgsboliger Uvdal - 16 trygdeboliger ved Bergtun/Rødberg Side 68
Figur 2 Utviklingstrekk Kilde, PROFIL saksbehandlingssystem Enhet/tjeneste Delegerte saker Viktige utviklingstrekk Resultat 2014 2015 2016 *Delegerte saker enkeltvedtak brukere 338 359 431 Klagesaker brukere 0 0 1 Hjemmesykepleie Antall besøk 84 603 85 212 82 631 Antall brukere 102 102 113 Hjelpeordninger i hjemmet Brukerstyrt personlig assistent 7 8 10 Avlastning i hjemmet 8 9 9 Omsorgslønn 9 13 15 Antall varm mat ombringing 10 998 10 721 10 381 Tildelte trygghetsalarmer 56 56 58 Hjemmehjelp/Praktisk bistand Antall besøk 7 789 8 374 7 700 Antall brukere 101 95 106 Institusjon Liggedøgn KAD seng 39 79 Antall innleggelser KAD seng 17 32 Liggedøgn - Institusjon, fast plass 8 146 7 122 8 080 Liggedøgn - Korttidsopphold, avlastning, (korttidsplasser inklusive underetasje Bergtun) 3 310 4 257 4 042 Liggedøgn - Institusjon, korttidsopphold og avlastning 11 456 11 379 12 122 Døde institusjon 18 19 15 Servicesenter Bergtun Antall besøk 1 692 1 538 1 228 Pårørende skole interkommunalt samarbeid i Numedal Registrerte brukere 7 10 12 Demensteamet, Kartlegging og diagnostisering demente interkommunalt samarbeid i Numedal Registrerte brukere 15 17 14 Hjelpemidler Antall brukere med utleverte hjelpemidler 88 83 85 Antall hjelpemidler utdelt fra NAV hjelpemiddelsentral til brukere 474 477 463 Psykisk utviklingshemmede alderssammensetning Tall på psykisk utviklingshemmede 0-15 år 3 4 4 Tall på psykisk utviklingshemmede 16 år og over 15 15 15 Sum 18 19 19 Side 69
Ressurskrevende helse og omsorgstjenester Tall på ressurskrevende helse og omsorgstjenester 10 8 7 *Delegerte saker enkeltvedtak brukere. I hovedtrekk skyldes økningen systematisk evaluering av vedtak knyttet mot hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Evalueringen har som mål å sikre at vedtak og faktisk tjenesteyting blir gjennomført. Figur 3 Alderssammensetning tjenestemottakere. Kilde, PROFIL saksbehandlingssystem Årstall 0-10 år 10 20 år 20-30 år 30-40 år 40-50 år 50-60 år 60-70 år 70-80 år 80-90 år 90-100 år 100 år og over 2014 4 17 13 8 14 21 28 41 76 32 2 256 2015 5 16 5 13 13 19 27 38 81 29 3 249 2016 4 10 9 9 16 15 26 32 83 28 1 233 Sum brukere Figur 4 Psykisk utviklingshemmede alderssammensetning. Psykisk utviklingshemmede alderssammensetning Årstall Tall på psykisk utviklingshemme de Tall på psykisk utviklingshemmed e Tall på psykisk utviklingshemmed e 0-15 år 16 år og over Sum 2009 2 10 12 2010 3 11 14 2011 3 11 14 2012 4 12 16 2013 3 14 17 2014 3 15 18 2015 4 15 19 2016 4 15 19 20 15 10 5 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 0-15 år 16 år og over Kriteriedata for inntektssystemet Rammetilskuddets andel for kriteriet psykisk utviklingshemmede 16 år og over, økes fra år 2016 fra kr 604 000 til kr 620 000. Nore og Uvdal kommune vil i rammetilskuddet for 2017 motta 9,3 mill. kr for psykisk utviklingshemmede over 16 år. Figur 5. Særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. Antall personer med Årstall ressurskrevende helse- og omsorgstjenester 2008 1 2009 2 2010 2 2011 4 2012 5 2013 9 2014 10 2015 8 2016 7 12 10 8 6 4 2 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester Innslagspunktet i kommunale utgifter til ressurskrevende helse- og omsorgstjenester økes for år 2016 fra kr 1 081 000 til kr 1 157 000. Økningen i innslagspunktet gir en reduksjon i inntekter på kr 532.000. Beregningsgrunnlaget for tilskuddet er faktisk påløpte direkte lønnsutgifter i 2016, fratrukket enkelte øremerkede tilskudd, brukerbetaling, samt et generelt beløp på kr 1 157 000. Tilskuddet utgjør 80 prosent av restbeløpet. Figur 6 Samhandling Nore og Uvdal kommune og Vestre Viken/Kongsberg sykehus om utskrivningsklare pasienter Kilde PROFIL saksbehandlingssystem Tiltak 2012 2013 2014 2015 2016 Antall personer utskrivningsklare 85 103 116 123 122 Side 70
Figur 7 Prioriteringsindikatorer (KOSTRA ureviderte tall 15.03.17) Figur 1. Prioriteringsindikatorer Nore og Uvdal 2016 Kostragruppe 6 Rollag 2016 Flesberg 2016 Landssnitt 2016 Netto driftsutgifter i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Institusjon. Andel av netto driftsutgifter til PRO Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Utgifter per oppholdsdøgn i institusjon Tjenester til hjemmeboende. Andel av netto driftsutgifter til PRO Aktivisering og støttetjenester. Andel av netto driftsutgifter til PRO Netto drift PRO pr innbygger 80 + 35,6 35,4 37,1 29,1 31,2 53 52,2 53,4 49,5 44,4 1 098 618 Ikke oppgitt tall 1 117 565 1 215 208 1 099 177 3 722 3 399 3 910 4 033 3 286 45,1 44,9 45,8 44,6 50,3 1,9 2,9 0,8 5,9 5,3 410 922 461 809 412 133 385 250 389 013 Figur 8 Kvalitetsindikatorer (KOSTRA ureviderte tall 15.03.17) Figur 2. Kvalitetsindikatorer Nore og Uvdal 2016 Kostra gruppe 6 Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens Andel plasser avsatt til tidsbegrenset habilitering/rehabilitering Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr uke pr beboer i sykehjem *Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjenester Rollag 2016 Flesberg 2016 Lands snitt 2016 25,7 29,5 0 33,3 27,8 20,0 8,2 18,2 25,0 7,8 0,5 0,4 0,4 0,4 0,55 0,5 0,3 0,4 0,4 0,4 7,5 8,6 8,2 9,9 9,2 *Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjenester: Kommuneområdet har hatt en nedgang i legemeldt sykefravær fra 2015 med ca. 1 %. Det sesong- og influensajusterte sykefraværet for 4.kvartal i KOSTRA-statistikken har ikke slått til for kommuneområdet på legemeldt sykefravær, men har slått til med en økning på 0,3 % hva gjelder korttidsfravær jf. tall i Agresso. Vurdering figur 1-8: Folkehelse/Forebyggende tiltak Kommuneområdet har fokus på behandling, pleie og omsorg og forebyggende tiltak. Følgende tiltak ivaretar forebyggende lavterskeltilbud: - Trygghetsalarmer - TT billetter - Varmmatombringing - Aktivitørtjeneste/servicesenter Bergtun - Ambulerende vaktmester - Kartlegging og diagnostisering av demens som interkommunalt tiltak - Pårørendeskole for demente ble videreført som interkommunalt tiltak høst 2016. Miljøterapeut for dagtilbud til hjemmeboende personer med demens ble tilsatte høsten 2013 Side 71
Institusjon og hjemmebasert omsorg Med de siste års utvikling innen sektoren har kommunen fått et betydelig ansvar for behandling, pleie og omsorg for personer med behov for svært omfattende tjenester. Den formelle omsorgen i Nore og Uvdal har tradisjonelt vært eldreomsorg. Dette er i markant endring med en økende andel yngre brukere og middelaldrende kroniske syke som mottar omfattende kommunale omsorgstjenester, i første rekke hjemmetjenester og andre hjelpeordninger i hjemmet. Det er en reduksjon i antall personer med behov for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. Personene har likevel et svært stort spekter av helsemessige og sosiale behov, og krever annen faglig kompetanse og et mer helhetlig livsløpsperspektiv på omsorgstilbudet. Det en anser som hovedproblemet i kommunens bemanningssituasjon er risikoen for at kommunen ikke innehar nødvendig kompetanse til å dekke myndighetskravene til enhver tid. Helt konkret gjelder dette spesielt sykepleiere. Risikoen er høyst reell. Personer med særlig ressurskrevende helse og omsorgstjenester har behov for omfattende fagkompetanse og sykepleiestillinger, stillingene er i tillegg til eksisterende faste sykepleiehjemler. I hovedtrekk benyttes vikarer fra vikarordningen innen BTV til disse tjenestene. Det er stort fokus på tjenestetilbudet til personer med demens. Tjenestetilbudet til den enkelte bruker blir vektlagt gjennom en differensiert tilnærming. Det er samhandling mellom kommuneområdet og Aldring og Helse/Nasjonal kompetansetjeneste, samt spesialisthelsetjenesten om denne tjenesten. Fagavdelingen og frivilligsentralen har et godt samarbeid om prosjekt «aktivitetsvenn». Numedalskommunene har gjennom mange år hatt samhandling i forhold til: - Demensomsorg/kartlegging og diagnostisering - Demensomsorg/pårørendeskole Det er høy kompetanse på fagtilnærmingen fra personalet. En arbeidsgruppe av personalet ble delegert ansvar for å utarbeide en demensplan 2016-2020. Planen ble behandlet i kommunestyret januar 2017. Demensplan 2016-2020 bygger på nasjonal Demensplan 2020. Nasjonal Demensplan 2020 har utarbeidet fem strategier - Forebygging det som er bra for hjertet er bra for hjernen - Rett diagnose til rett tid og tett oppfølging etter diagnose - Aktivitet, mestring og avlastning - Pasientforløp med systematisk oppfølging og tilpassede tjenestetilbud - Involvering og deltakelse Skifte i kommunehelsetjenestens karakter Det synes å foregå et skifte i kommunehelsetjenestens karakter i retning av mer behandling og pleie av kort varighet og mer spesialisert karakter. For å sikre at utskrivningsklare pasienter får et godt kvalitativt tilbud nær hjemmet, er kapasiteten på korttidsplassene en kritisk faktor. God kapasitet kan åpne for sømløse overganger mellom sykehus, kommunale institusjoner og hjemmetjenesten. Hovedhensikten med korttidsplasser er rehabilitering/habilitering, behandling, utredning og avlastning. Det er en nær unison oppfatning mellom sykehus og kommunen at pasienter som sykehusene melder utskrivningsklare til kommunen ofte er sykere nå enn før samhandlingsreformen. Samtidig er det flere utskrivninger fra sykehus og økt tempo i utskrivningsprosessene. Majoriteten av utskrivningene gjelder eldre pasienter som pleie- og omsorgssektoren kjenner fra før fordi de er eksisterende pasienter/brukere. Nyopererte lårhalsbrudd, sår, nevrologiske lidelser, intravenøs antibiotikabehandling, respirasjonsproblematikk, blodtransfusjon, kreftbehandling og smertelindring/palliasjon er alle eksempler på økte utfordringer. Pasienter som tidligere ville ligget på sykehus til den medisinske behandlingen var avsluttet, meldes nå utskrivningsklare så snart man ser at behandlingen virker og pasienten er i bedring. De Side 72
medisinske kostnadene har økt betraktelig i kommunene og bekrefter oppfatningen om at sykehusene skriver ut sykere pasienter. Fellestjenester (kjøkken, renhold, vaskeri, aktivitørtjeneste) Renhold og vaskeri bygger tjenesten på kompetanse om hygiene og trivsel for den enkelte bruker og er en svært viktig del av tjenesten. Kjøkkenet bygger på tilstrekkelig kompetanse i å sikre at blant annet brukerens matinntak blir ivaretatt. I samarbeid med øvrig personell i tjenesten blir det iverksatt tiltak for å unngå feilernæring og underernæring. Satsingen på ernæring inngår som en del av folkehelsearbeidet og inngår i fagavdelingens plan for kompetanse. Helsedirektoratet har utviklet Nasjonale faglige retningslinjer for å sikre god kvalitet ved forebygging og behandling av underernæring. Målet med retningslinjene er at underernærte og personer i ernæringsmessig risiko blir identifisert og får en målrettet ernæringsbehandling. Målet er at fire enkle tiltak skal implementeres som en del av tjenesten: 1. Å vurdere ernæringsmessig risiko 2. Å gi personer i ernæringsmessig risiko målrettet ernæringsbehandling 3. Å dokumentere ernæringsstatus og tiltak i pasientens journal og epikrise 4. Å videreformidle dokumentasjonen til neste omsorgsnivå Aktivitørene er viktige for trivselsskapende og forebyggende arbeid. Servicesenteret på Bergtun har en god samhandling med frivillige lag og foreninger, og har deltakelse både fra hjemmeboende og beboere i institusjon. Tiltaket er et lavterskeltilbud. Tiltaket virker forebyggende. Kommune-organisasjonen Medarbeidere 1. Kommuneorganisasjonen må til enhver tid være tilpasset samfunnets behov. Det forutsetter en omstillingsdyktig organisasjon med en tydelig, robust og målrettet ledelse som tenker og handler helhetlig og sektorovergripende. Organisasjonen må være i stand til å følge politiske prioriteringer og vedtak og til å forholde seg til endringer i samfunnet og de oppgavene som blir pålagt. Mål Tiltak Periode Status pr 31.12.2016 1 A. utviklingsog planarbeid 1 A. Ressurser (ansatte): - Kompetanse- og rekrutteringstiltak - Forvaltning, kvalitet og internkontroll 1 A. 2016-2019 1 A Kompetanse Strategisk planlegging/tiltaksplan for kompetanse for kommuneområdet pleierehabilitering og omsorg i perioden 2016-2020 ble vedtatt i Hovedutvalg livsløp og kultur 10.03.16, sak 8/16. Planen gir en beskrivelse av den kompetansen kommunen besitter i dag, og analyser av kompetansebehov og satsningsområder fremover ut fra alderssammensetning hos ansatte, nasjonale og kommunale krav. Planleggingen munner ut i tiltak i perioden 2016-2020. 1 A Forvaltning Kontroll på tjenester og bruk av ressurser. Utmåling, samordning og tjenestetildeling Faglige og økonomiske vurderinger foretas hver uke i Omsorgsteamet. Forvaltningsloven gjelder for kommunens helse- og omsorgstjenester. Loven stiller krav om at det skal fattes enkeltvedtak. Tildeling, utmåling, og samordning av tjenester forutsetter enkeltvedtak som oppfyller forsvarlighetskravet. Kravet til utredning av tjenestebehovet og grundig saksbehandling må ses i sammenheng med dette. 1 A Kvalitet Forskrift om kvalitet i helse og omsorgstjenesten skal bidra til å sikre at Side 73
personer som mottar pleie- og omsorgstjenester etter kommunehelsetjenesteloven får ivaretatt sine grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel. 1 A Etikk Helse- og omsorgstjenester ytes overfor mennesker i sårbare situasjoner og kan måtte gis i utfordrende og uoversiktlige situasjoner, kanskje også preget av vanskelige dilemmaer og handlingspress. God kunnskap om menneskerettighetene, respekten for individets menneskeverd og autonomi, retten til selvbestemmelse og medbestemmelse og vern mot krenkende praksis er et bidrag til gode holdninger og reduserer risikoen for å gjøre feil. 1 A Internkontroll Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten skal bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Forskriften gjelder de virksomheter som omfattes av helse- og omsorgslovgivningen og er pålagt internkontrollplikt etter lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten 3. Et internkontrollsystem skal sikre at man til enhver tid følger kravene i lovgivningen og at man kan dokumentere dette ved eventuell revisjon. 1 B Forprosjekt boliger barn/unge med spesielle behov Kostnader knyttet til etablering av boliger er innarbeidet som en del av kommunens økonomiplan og budsjett for 2017-2020. 1 B. Tjenester og verktøy: - Folkehelse, forebyggingsog mestringsstrategier - Planarbeid for å sikre tilstrekkelige boliger/avlastningsboliger til barn/unge med særskilte behov - Samhandling og gode overganger mellom tjenester og nivå 1 B. 2016-2019 Side 74
Folkehelse og bolyst Mål Tiltak Periode 2. Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse. Det er to perspektiver i folkehelsearbeidet det helsefremmende og det som forebygger sykdom og skader. 2 A. Helsefremmende arbeid 2 A. Innbyggere med rettslige krav tilbys tjenester ut fra individuelle behov 2 A. 2016-2019 2 A Rettslige krav til tjenesten Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 grunngir at kommunen har plikt til å yte nødvendige tjenester til alle som oppholder seg i kommunen ut i fra individuelle behov. Ved midlertidige opphold i kommunen må omfanget av kommunens plikt ses i sammenheng med oppholdets varighet. Plikten gir konsekvenser i form av økt behov for tjenester i hjemmetjenesten. 2 B. Sikre universell utforming og muligheter for fysisk aktivitet/møteplasser for alle aldersgrupper ved planlegging og utbygging 2 B. Kartlegging av behov for omsorgsteknologi, hjelpemidler. 2016-2019 2 B Velferdsteknologi Velferdsteknologi handler ikke om tekniske løsninger, men om hvordan en kan bruke teknologi til å gi enda bedre trygghet og omsorg til brukerne. Erfaringer fra felles forstudie og forprosjekt i Kongsbergregionen har sammen med nasjonale føringer bidratt til å forme et treårig regionalt program for velferdsteknologi 2015-2018. Regionalt program for velferdsteknologi skal gjennom de fire parallelle løpene; Tjenesteinnovasjon, Kompetanse, Infrastruktur, Piloter og nye løsninger bidra til at velferdsteknologi blir en del av tjenestene innen den nasjonale målsettingen 2020. Kommunestyret har besluttet at kommunen skal tiltre det interkommunale samarbeidet om felles responssentertjenester for velferdsteknologi i Kongsbergregionen. Senteret etableres på Kongsberg legevakt. Nye reformer, lovendringer av betydning 3. Samhandlingsreformen 3 A. Rett behandling på rett sted til rett tid. Mål Tiltak Periode 3 A. - Kompetanse- og rekrutteringstiltak - Forvaltning, kvalitet og internkontroll - Nye verktøy og arbeidsmåter (IKT og velferdsteknologi) I samhandling med Kongsbergregionen. I samhandling med Vestre Viken/Kongsberg sykehus 2016-2018 3 A Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen trådte i kraft 01.01.12. Målet med reformen er et bedre pasientforløp mellom kommune og helseforetak, en mer koordinert tjeneste og økt fokus på forebygging og helsefremmede tiltak. Kommuneområdet har etablert skriftlig system for internkontroll for Samhandlingsreformen. Buskerud revisjon (IKS) har foretatt systemrevisjon av internkontrollsystemet. Tiltak for å møte samhandlingsreformen - Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering - Målrettet tjeneste til personer med demens - Velferdsteknologi - Aktivitetsvenn for personer med demens - Telemedisin Side 75
- Diabetes - Palliasjon/lindrende behandling - Slagrehabilitering - Legemiddelhåndtering - Kosthold/ernæring - Fallforebygging - Kommunal akutt døgnenhet (KAD) - Elektronisk overføring av informasjon - Lokalt samarbeidsutvalg Kongsberg sykehus Målindikatorer Økonomi: 2016 Status pr 31.12.16 % avvik regnskap/budsjett Regnskapet for kommuneområdet viser merforbruk ved årets slutt. Merforbruket skyldes i hovedsak omfattende tjenester til personer med særlig ressurskrevende helse og omsorgstjenester. Tjeneste: Forvaltning - saksbehandlingstid. 14 dager 100 % Er gjennomført Primærkontakter og individuell tjenesteplan til brukere. Innen tre uker etter at vedtaket er fattet 100 % Er gjennomført Medarbeidere: Sykefravær i % 7 % Årsslutt 2015: 8,95 % 1.tertial 2016: 12,02 % 2.tertial 2016: 10,75 % Årsslutt 2016: 8,96 % Tilbud medarbeidersamtaler i % Andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning fra høyskole/universitet (Kostra-tall) 100 % Tilbudet gis til alle ansatte 18 De ureviderte tallene er ikke klare 15.03.2017 Side 76
Næring, miljø og kommunalteknikk Kommunens overordnede mål for planperioden 2010-2021 er å bidra til bærekraftig utvikling både lokalt, nasjonalt og globalt. Satsingsområdene er folkehelse og bolyst, samt næringsutvikling og arbeidsplasser. Kommuneområde næring, miljø og kommunalteknikk (NMK) skal bidra til at det utarbeides en kommunal planstrategi basert på kommunens egne strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, langsiktig arealbruk, miljøutfordringer og sektorenes virksomhet. Gjennom planarbeidet skal det legges til rette for en utvikling av gode oppvekst- og levevilkår der universell utforming ivaretas. Kommuneområdet skal videre bidra med et optimalt tjenestetilbud innenfor avdelingens tjenesteområder ovenfor både faste innbyggere og fritidsbeboere, samt legge til rette for næringsutvikling gjennom et aktivt næringsapparat og forvaltning av kommunens næringsfond. Økonomiske rammer: (Alle tall i kr 1 000) Revidert budsjett Regnskap Avvik Netto drift 36 804 38 098-1 294 Året 2016 har vært et meget hektisk år med stor aktivitet på driftssiden i tillegg til mange investeringsoppgaver. På en del av saksområdene, som investeringsprosjekter og tilsyn, har avdelingen kapasitetsproblemer med dagens bemanning, noe som fører til at enkelte prosjekter/tiltak blir forsinket. Årets merforbruk for kommuneområdet er en følge av et høyere antall nyetableringer enn forutsatt blant unge i kommunen som utløste tilskudd til unge nyetablerere. Det var budsjettert med 6 tilskuddsberettigede søkere i 2016, hvor det endte med 18 vedtatte tilskudd. Dette må ses i sammenheng med kommunestyrets vedtak om å avvikle ordningen fra 2017. Årsverk personell 2013 2014 2015 2016 Administrasjon 2,2 2,2 2,2 2,2 Kart/Oppmåling 2 2 2 2 Plan/byggesak 4,6 4,6 4,6 4,6 Næring/landbruk/utmark 6 6 6 6 Brann/Feier 4,4 4,4 4,4 4,4 Drift/vedlikehold 15,8 15,8 15,8 15,8 Renholder 10,5 10,5 10,5 10,5 Sum 45,5 45,5 * 45,5* 45,5* * I tillegg kommer ubesatt stilling som tilsynsingeniør. Det er også utført ca. 0,3 årsverk som sommerjobber til forskjellige formål. Saksbehandling 2014 2015 2016 Delegert Politisk Delegert Politisk Delegert Politisk Kommunestyret 26 28 36 Formannskapet 17 25 27 Hovedutvalg NMK 433 53 529 55 539 43 Viltnemnda 90 15 101 12 108 11 Motorferdselsutvalget 4 10 154 22 42 59 Buskerud Tilsynsutvalg 365 30 146 17 208 46 Side 77
Brann og feiing Brannvesenet har i 2016 foretatt 39 utrykninger som fordeler seg slik: Brann og feiing 2012 2013 2014 2015 2016 Skog/grasbrann 2 8 4 5 1 Brann i bygning / Annen brann 6 5 8 9 6/2 Pipebrann 0 1 1 1 0 Bilbrann 3 0 1 2 2 Trafikkulykke 7 4 3 3 8 Ambulanseoppdrag 1 8 21 14 11 Falsk alarm 4 3 5 11 1 Brannhindrende tiltak 0 3 3 3 3 Annen assistanse 7 6 7 8 4 Akutt forurensing 1 0 0 1 1 Sum utrykninger 31 38 53 54 39 Samlet antall utrykninger har gått ned i forhold til 2015. Brannrelaterte utrykninger er litt ned. Ambulanseoppdrag har og en liten nedgang (mens vi venter på ambulansen). Falske alarmer viser kraftig nedgang. Pipebranner var det ingen av i 2016, noe som bl.a. skyldes god jobb på feiersiden pluss forebyggende arbeid. Utrykning ved trafikkulykker har hatt en økning. Dette vil kunne variere noe fra år til år. Det er fortsatt kraftig vekst i trafikken i vår kommune og det er viktig her å fortsette å jobbe med trafikksikkerhetsforbyggende tiltak. Annen assistanse er heisstopp, ras, oversvømmelse osv. Feier har tatt trinn tre i opplæringen og er ferdig med svennebrevet. Han er i gang med tilsyn av boliger og ca. 95 % feiing i kommunen er foretatt. Feieren fortsetter med kartlegging av fyringsvanene til våre innbyggere for å se på feierbehovet framover. Det ble leid inn hjelp til feiing av piper også i 2016. Grunnen er at antall boligtilsyn/feiing tilsammen er noe over 100 % stilling. Det har blitt gått brannsyn på ca. 80 % av alle 13 bygg. 13 bygg er en samlebetegnelse for særskilte brannobjekt som brannvesenet anser for å ha en høynet risiko eller konsekvens ved brann. Dette er bygg hvor det oppholder seg mange mennesker eller bygg som har stor verdi i kraft av sin aktivitet eller beskaffenhet. Det har blitt benyttet noe innleid hjelp til tilsynet. Det har blitt kjørt noen egenmeldingstilsyn på de som hadde null avvik ved forrige tilsyn. Egenmeldingstilsyn er også benyttet på kraftstasjoner i kommunen. Betydningen av ny forskrift om brannforebygging i 2017 Nore og Uvdal regner med å få utført en del forebyggende oppgaver i 2017. Vi håper å få utført alle boligtilsyn etter planen i forhold til risiko, ut fra nye forskrifter som trådde i kraft 01.01.16. Det stor endring i antall enheter som skal feies, feiingen vil fortsatt være behovsregulert. Antall feiinger i 2016 ble utført som planlagt. Det er en del nytt i forhold til at alle fritidsboliger skal feies og gås tilsyn på. Det blir en utfordring og kommer antageligvis ikke i gang før høst/vinter 2017-2018. Alle 13 objekter i Nore og Uvdal skal risikoanalyseres samt en del nye objekter innenfor utsatte grupper. Dette krever at det lages nye planer og intervaller på hvor ofte tilsyn skal utføres. Vi lager planer som er nødvendige og starter kartlegging slik at vi får et godt system for 2017 og framover. Vi ser helt klart at det blir behov for mer ressurser i framtiden med denne forskriften. Det er nå viktig å få ansatt ny 1 feier og 1 lærlinger, i henhold til vedtak som ble fattet i k- styret i 2017. Side 78
Det har også i år blitt arrangert aksjoner som brannvernuke og aksjon bolig brann, samt hyttekampanje. For skole, barnehage, institusjon og pensjonistforeninger har det blitt gitt brannforebyggende informasjon og gjennomført praktiske øvelser. Beredskapen består av 12 fast ansatte. Vi har hatt to oppsigelser i 2016 og 2 ansettelser. 10 ansatte har den kompetansen kravene tilsier. De 2 nyansatte har startet med opplæring. Styrken teller også 5 stk. reserve. Veg, vann, avløp og renovasjon Veger Det er totalt ca. 87 km kommunale veger, herav ca. 33 km med fast dekke og ca. 54 km grusveg. Både sommer- og vintervedlikehold er for det meste av vegnettet satt bort på anbud. Kommunen dekker også kostnadene med brøyting av parkeringsplasser i Iminglia og på Imingfjell. I tillegg har kommunen ansvaret for Eggedalsvegen (ca. 20 km), selv om vegen hovedsakelig driftes av eget selskap gjennom bompenger. Kommunen har også siden 1998 betalt halvparten av vintervedlikeholdet på Vestsidevegen i Uvdal. Fra vinteren 2008/09 har kommunen dekket alt vintervedlikehold her, da Skagerak Kraft AS har sagt opp denne driftsavtalen. Skagerak Kraft AS har alt sommervelikeholdet på vegen, i henhold til reguleringskonsesjonen. Utbedringsarbeider er videreført i henhold til vedtatt vegplan. I 2016 ble det foretatt utbedring på ca. 2,6 km på Øygardsgrendvegen fra Kallebekk til Sporanhagen. Alt autovern ble vinteren 2016/17 reparert på denne strekningen. Asfaltering gjenstår. Trafikksikkerhetstiltak Det er satt opp nye/rehabiliterte gatelys langs Fv. 40 i Uvdal fra Uvdal sentrumsbygg til Bjørnsrud bro. Det er også etablert rekkverk og sikring av broer flere steder på denne gangvegen. Planlegging av trafikksikkerhet ved Rødberghallen pågår. Alle defekte gatelyspærer på kommunale veger er byttet før jul og noe rett over nyttår. Vann, avløp og renovasjon Selvkostberegning og etterkalkyle for 2016 viser at gebyrinntektene dekker kommunens kostnader for vannproduksjon med 117,7 %, for avløp med 125,2 % og for renovasjon med 98,8 %. Ekstra gebyrinntekter tilføres selvkostfondene. For vannforsyning er det i øyeblikket et negativt selvkostfond mens avløp og renovasjon har et positivt fond. Kommunen drifter ni vannverk. For tre av disse er det installert vannbehandlingsanlegg. Årlig produserer vannverkene over 200 millioner liter vann. Alle vannverkene hadde meget tilfredsstillende resultater i 2016 hva gjelder vannkvalitet, utover at vannet er noe surt, dvs. at det er lav ph-verdi på tre av anleggene som ikke har vannbehandling. Vi har seks kloakkrenseanlegg og tre infiltrasjonsanlegg i drift. Egen årsrapport for anleggene for 2016 er ikke ferdig, men foreløpig oversikt tilsier i hovedsak tilfredsstillende eller gode resultater på alle anlegg. Renovasjon håndterer store mengder avfall årlig. Restavfall fra hytter og hus har økt og utgjør nå ca. 1250 tonn, næringsavfall ca. 295 tonn, papir/papp/plast er redusert til ca. 83 tonn, matavfall har økt til ca. 34 tonn, glass/metallbokser ca. 41 tonn, jernskrap har økt til ca. 180 tonn, plastfolie/landbruksplast ca. 48 tonn og elektronikk/hvitevarer er redusert til ca. 89 tonn for å nevne de største fraksjonene. Side 79
Det samles årlig inn mere enn 8 tonn brukte klær som leveres til Fretex (Frelsesarmeen). Kommunen tømmer containeren på Rødberg og kjører dette til lager. Fretex henter klærne fra lageret.. Oppmåling Oppmåling 2012 2013 2014 2015 2016 Rekvirert kart- og delingsforretninger 87 102 74 89 113 Utførte kart- og delingsforretninger 260 105 77 112 136 Grensepåvisning 1 3 6 3 1 I 2016 har 1 av 2 årsverk blitt benyttet til adresseringsarbeid. Det ble gjort vedtak på 100 veger i Nore, Tunhovd og Borgegrend den 11.2.16. Arbeidet fortsatte med høring av vegnavn i Uvdal på sommeren og senere et vedtak på 83 vegnavn 21.11.16. Høsten gikk med til sluttføring og kontrollering av vektoriseringsprosjekt. Her ble alle reguleringsplaner scannet og vektorisert. Prosjektet var et samarbeid mellom de tre Numedalskommunene og Kartverket med midler fra fylkeskommunen, kommunene og Kartverket. Videre ble alle veger befart for å lage skiltplan for skilting som påbegynnes i 2017. Det ble laget kart for plassering av skilt og skjema for type og antall skilt som behøves. Arbeidet med adressering fortsatte på senhøsten med matrikulering, forhåndsvarsel og vedtak. Det ble også sendt ut 13 veger på høring i oktober. Antall søknader og utførte oppmålingsforretninger har økt fra 2015. Sesongen har også vist seg å være lang, da vi har hatt en tidlig vår og en mild høst. Det er fortsatt Øvre Uvdal som har flest saker. Dette må sees i sammenheng med den godkjente områdeplanen. Vi tror at antall saker vil øke i 2017 eller være omtrent likt som 2016, da det stadig blir godkjent nye planer. Plan- og byggesak Plan- og byggesaksavdelingen har i 2016 ikke hatt utskifting av ansatte. Alle saksbehandlerstillingene på plan- og byggesak er besatt, og målsettingen i forhold til saksbehandlingstid er nådd i de aller fleste saker. Kapasiteten i 2016 har vært påvirket av både sykefravær og en medarbeider som har vært lånt ut til prosjekt. Dette har medført ekstra belastning på øvrige saksbehandlere. Det ble satt inn noe ekstra ressurser i sommerhalvåret for å ta unna saker. Stilling som tilsynsingeniør står fortsatt ubesatt. Det medfører at det ikke er gjennomført så mange tilsyn som ønskelig. Saksbehandlere på byggesak har imidlertid brukt noe tid på å følge opp feilplasseringer av bygninger, ulovlige oppførte bygninger mv. Dette er utfordrende, arbeidskrevende og tidkrevende oppgaver. Det avholdes ukentlig teammøter innenfor kommuneområdet. Det er i hovedsak saksbehandlere på plan- og byggesak som deltar på møtene men ved behov deltar også saksbehandlere for jord, skog, kultur, oppmåling og øvrige saksområder. Det avholdes korte møter etter behov for å diskutere saker. På denne måten tilstreber vi å sikre en likebehandling av sakene. Plan- og byggesak har i tillegg møter med Rollag og Flesberg kommuner noen ganger i året for å diskutere prinsipielle saker og høste erfaringer av hverandre. Plan- og byggesaksavdelingen jobber hovedsakelig i forhold til Plan- og bygningslovgivningen. I tillegg vurderes en del saker i forhold til forurensningsloven og naturmangfoldloven. Det er i tillegg noen få saker som behandles etter eierseksjonsloven. Side 80
I løpet av 2016 fattet plan- og byggesaksavdelingen 400 delegerte vedtak, og det ble fremmet 17 saker til behandling i Hovedutvalg for næring, miljø og kommunalteknikk. Plan- og byggesaksavdelingen fremmet 6 saker til formannskapet og 10 saker til kommunestyret. Klagesaker og dispensasjonssaker er ressurskrevende saker. I løpet av 2016 ble det behandlet 5 klagesaker og 19 dispensasjonssaker. Noen av disse sakene har vært ekstra ressurskrevende. Vi ser at det har vært en markant nedgang i antall dispensasjonssaker. Dette kan forklares med at vi har fått oppdaterte kommunedelplaner i store deler av kommunen. Disse planene harmoniserer bedre med utbyggernes ønsker og behov, som igjen reduseres behovet for dispensasjoner. Saksbehandlere på byggesak har brukt mye tid på å ajourføre matrikkelen (offentlig eiendomsregister/ bygningsregister). Det har vært et etterslep her, men registeret skal nå være oppdatert i forhold til nye bygninger, tilbygg mv. Alle nye tiltak matrikkelføres nå kontinuerlig. Det har de senere årene vært en del endringer i Plan- og bygningsloven. Disse endringene har medført en reduksjon i en del type søknader, da disse nå er direkte unntatt fra søknadsplikt i loven. Kommune har imidlertid fremdeles en del spørsmål og gir veiledning i disse sakene, men fatter ikke vedtak. Naturfare har hatt stort fokus i 2016. Det har vært brukt en del ressurser på å undersøke kommunens eventuelle ansvar og å finne en riktig og god praksis i forhold til behandling av denne type saker. Mange av bygningene i Nore og Uvdal kommune ligger i områder som er definert som aktsomhetsområder i Norges Vassdrags- og Energidirektorats (NVEs) aktsomhetskart. Det er nedsatt en arbeidsgruppe ved avdelingen som har hatt hovedansvaret for dette. Tabellen nedenfor viser at saksmengden holder seg forholdsvis stabil fra 2015 til 2016. Det er gledelig å se en betydelig økning av antall nybygde boliger med 6 boliger. Tillatelser og vedtak som er gjort ved plan- og byggesaksavdelingen: 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Ny bolig byggetillatelse 3 7 4 4 1 6 Tilbygg bolig byggetillatelse 6 9 4 3 3 3 Ny hytte byggetillatelse 34 42 39 29 40 32 Tilbygg hytte byggetillatelse 32 40 36 29 40 24 Vei byggetillatelse 12 15 11 9 11 13 Utslippstillatelse 44 37 29 31 41 41 Fradelingstillatelser 120 69 71 40 70 115 Godkjente reguleringsplaner 8 7 7 2 5 3 Reguleringsplaner sendt på høring 5 8 6 2 5 8 Gjennomførte meklinger 1 1 0 0 0 0 Dispensasjonsbehandlinger 74 63 56 38 50 19 Klagesaker 10 7 13 4 7 5 Tre reguleringsplaner er vedtatt og åtte reguleringsplaner er sendt på høring i 2016. Det er i tillegg avholdt ni oppstartmøter for nye reguleringsplaner. Det merkes en økt arbeidsmengde på reguleringsplan, noe som skyldes at kommunedelplanene Nore og Uvdal Øst og Nore og Uvdal vest ble vedtatt i 2015. Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal ble vedtatt i 2016. Områdeplanen var utlagt til 1. gangs offentlig ettersyn og høring i februar 2014. Fylkesmannen og Statens vegvesen hadde innsigelser til planforslaget. Side 81
Fylkesmannen trakk sin innsigelse høsten 2014. Innsigelsen fra Statens Vegvesen var i hovedsak knyttet til avkjøring til serviceområdet ved Uvdal Alpinpark. Hele 2015 ble det arbeidet med å komme fram til en løsning som Statens Vegvesen kunne godta, og som igjen gjør at planforslaget kan sluttbehandles. Innsigelsen ble til slutt trukket i januar 2016, og planen sluttgodkjent i 2016. Det foreligger ubehandlede klager på denne planen. Saksbehandlerne på plan- og byggesaksavdelingen bruker mye tid på veiledning. Det merkes imidlertid godt at saksbehandlingen er mer effektiv nå når kommunen er i ferd med å bli mer digitalisert, og benytter løsningen «svar ut». Dette reduserer tiden som tidligere har vært brukt til kopiering og utsending av vedtak. Kommuneplan Kommunedelplan for Nore og Uvdal Vest var utlagt til 2. gangs offentlig ettersyn og høring høsten 2014. Fylkesmannen fremmet innsigelse til planforslaget. Innsigelsene var i hovedsak knyttet til Regional plan for Hardangervidda og villreininteresser. Planforslaget ble bearbeidet og oversendt Fylkesmannen med anmodning om å trekke innsigelsen (mars 2015). Innsigelsen ble ikke trukket. Administrasjonen gjennomførte et møte med Fylkesmannen 11.06.15 for å få en presisering av innsigelsen. Videre ble det gjennomført mekling med Fylkesmannen 23.10.15. Det ble oppnådd enighet på ett av to punkter. Kommunestyret sluttgodkjente kommunedelplan Nore og Uvdal Vest i møtene 26.10.15 (hele planen med unntak av innsigelsespunktene) og 23.11.15 (vedtak av meklingsresultatet). Fylkesmannens innsigelse til 9 områder for spredt næringsbebyggelse innenfor nasjonalt villreinområde ble oversendt Kommunal- og moderniseringsdepartementet, KMD for avgjørelse i februar 2016. I desember 2016 kom avgjørelsen fra KMD der 2 av områdene godkjennes mens 7 av områdene ikke godkjennes. Departementets begrunnelse er at ny spredt næringsbebyggelse i disse 7 områdene vil bidra til ytterligere fragmentering og mer forstyrrelser i viktige funksjonsområder for villreinen. Områdene vurderes ikke å være i tråd med føringene i regional plan for Hardangervidda. Kommunedelplan for Dagalifjellet med Rødberg var utlagt til offentlig ettersyn og høring våren 2014 og våren 2016. Planforslaget omfatter i hovedsak forslag til nye områder for fritidsbebyggelse. Det ble fremmet innsigelser til planforslaget. Med unntak av tre mindre områder ble kommunedelplan for Dagalifjellet med Rødberg vedtatt av kommunestyret 13.02.17. Med dette planvedtaket er hele Nore og Uvdal kommune dekket av overordnede kommunedelplaner: Kommunedelplan for Tunhovd Kommunedelplan for Myrset - Ånesgarden Kommunedelplan for Nore og Uvdal Øst Kommunedelplan for Nore og Uvdal Vest Kommunedelplan for Dagalifjellet med Rødberg Planprogram for kommunedelplan for stier og løyper i Nore og Uvdal ble vedtatatt i 2013. Planen var ute til 1. gangs høring og offentlig ettersyn sommeren 2015. Det ble arbeidet med å gjøre planen klar til 2. gangs høring og offentlig ettersyn i 2015. Vi er ikke kommet i mål og forventer sluttbehandling i løpet av første halvår 2017. All utarbeidelse av kart for kommunedelplanene Nore og Uvdal Øst, Nore og Uvdal Vest, Dagalifjellet med Rødberg og kommunedelplan for stier og løyper er utført av egne ansatte. Vi ser store fordeler av å benytte intern kompetanse til denne jobben. Det gir bedre kvalitetssikring. I tillegg bygges intern kompetanse og utgiftene til kartproduksjon reduseres. Side 82
Næringsutvikling Næringsfond Saldo 1.1.2016 4 253 370 Avsatt i driftsbudsjett 2016 Konsesjonsavgifter 12 398 229 Bruk i driftsbudsjett 2015 Næringsformål (ansvar 4300, 4302 og 4500) -5 820 058 Utlån (ansvar 4310) -3 579 000 Mottatt avdrag på tidligere utlån (4310) 2 573 407 Kulturarvstyret -655 710 Avdrag lån Næringsparken -390 000-7 871 361 Investeringsbudsjett 2016-2 608 239 Investeringsprosjekter ovf fra 2016 til 2017-2 364 435-4 972 674 Saldo 31.12.2016 3 807 563 Bevilget tilskudd som ikke er utbetalt, men belastet fondet 1 834 528 Bevilget utlån som ikke er utbetalt, men belastet fondet 3 480 300 *Utlån av næringsfond (som skal tilbakebetales) 13 044 619 **Utlån Uvdal Utmarkslag, tilbakebetales næringsfond 0 *K-sak 69/2012. Bevilget lån til Miljøringen på 3 millioner kroner er bevilget av disposisjonsfond og skal ikke tilbakeføres næringsfond. Er heller ikke med i oversikten over. ** Utlån Uvdal Utmarkslag i 2015 på 2 millioner kroner. Ikke belastet næringsfond og skal ikke tilbakeføres næringsfond. Er heller ikke med i oversikten over. ** Utlån Uvdal Utmarkslag i 2016 på 8 millioner kroner. Ikke belastet næringsfond og skal ikke tilbakeføres næringsfond. Er heller ikke med i oversikten over. Investeringsregnskap 2016: Prosj Prosj (T) Beløp 8005 Emisjon Godfarfoss Kraft AS -1 089 000 8700 Utbedring kommunale veger -919 450 8703 Gjennomføringstiltak Rødbergplanen -289 935 8706 Trafikksikkerhetsplanen - tiltak -250 000 8707 Utviklingsprosjekt i Tunhovd -59 855-2 608 239 Overført fra 2016 til 2017: Prosj Prosj (T) Budsjettendringer 8700 Utbedring kommunale veger -2 364 435 Næringslivet generelt Kommunen opplever liten arbeidsledighet og spesielt byggebransjen og andre næringer som jobber mot hyttemarkedet opplever stor aktivitet. Tilrettelegging for at hytteeiere trives og føler seg velkommen i kommunen er og bør fortsatt være en prioritert oppgave for kommunen og næringslivet. Kommunen bestemte i 2016 å arbeide for å formalisere et møtepunkt med hytteeierne der kommunen og hytteeierne møtes regelmessig. Første møte er bestemt til påsken 2017. Den kraftige nedgangen i oljesektoren førte til at Uvdal Maskinfabrikk måtte redusere antall ansatte i 2016. Markedssituasjonen innenfor oljerelatert produksjon har blitt betydelig vanskeligere og det arbeides kontinuerlig med tilbudsberegning og å finne nye markeder. Bedriften var i full produksjon ved årsskiftet. Kongsberg Automotive i Rollag hadde full aktivitet også i 2016, driften blir nedlagt i 2017. Side 83
Det samarbeides lokalt og regionalt på mange områder for å skape ny næringsvirksomhet og demme opp for skadevirkningene av nedleggelsen. Kommunens ordning med ekstra lærlingtilskudd til lokale bedrifter gir gode resultater. Samarbeidet med lokale bedrifter og Numedal Videregående skole fortsetter å gi gode resultater. Alle lokale bedrifter som tar inn læringer som er bosatt i kommunen mottar ekstra lærlingtilskudd. Bedriften Sorb-Pro systems AS bestemte seg i 2016 for å etablere seg på Gvammen. De utvikler og produserer absorbent- produkter basert på Spanghum Torvmose. Kommunen deler opp og tilpasser lokaler i den ene produksjonshallen. I full produksjon regner bedriften med å sysselsette 6-8 ansatte. Kommunen opplever også større interesse for næringsarealer på Stormogen. Det er forhandlinger med flere lokale bedrifter som planlegger å etablere seg der. Næringsselskapets arbeid Kommunen har gjennom året hatt regelmessige samarbeidsmøter og et godt samarbeid med næringsselskapet. Årsrapporten viser en omfattende aktivitet innenfor gjennomføring av tiltak, prosjektledelse, bedriftsbesøk, rådgiving, kurs, møter og oppfølging av aktiviteter. Næringsselskapet hadde ved årsskiftet tre fast ansatte og er lokalisert i felles kontorer på Rødberg. Buskerud næringshage avdeling Numedal er samlokalisert med næringsselskapet. Hovedarbeidsområdet for næringshagen er å bistå med bedriftsrettet rådgiving og veiledning til bedrifter som er under utvikling, samt støtte disse videre i utviklingsfasen. Ved årsskiftet har næringshagen inngått 17 avtaler med bedrifter fra Numedal, hvorav de fleste er lokalisert i Nore og Uvdal. Landbruk Landbruket er en viktig næring i Nore og Uvdal når det gjelder verdiskaping og sysselsetting. En oversikt fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) viser at jord, skog og gårdsbasert tilleggsnæring i Nore og Uvdal står for en brutto verdiskaping på 53,3 mill. kr. Nore og Uvdal Statistikk (SSB), 2016: Antall innbyggere: 2548 Totalt areal, km 2 : 2502 Jordbruksareal i drift, km 2 17, 4 Produktivt skogareal, km 2 368,3 Avvirkning, m 3 47.550 Antall landbrukseiendommer 549 Antall jordbruksbedrifter 126 Sysselsatte i primærnæring 7, 4 % Antall aktive gårdbrukere, dyretall og areal er forholdsvis stabilt sett i forhold til årene 2014 og 2015. Det har vært en positiv utvikling for antall dyr for de fleste produksjoner i 2016. Landbruk 2014 2015 2016 Antall brukere Antall dyr Antall brukere Antall dyr Antall brukere Antall dyr Melkeku 23 248 21 215 20 224 Ammeku 21 187 24 199 23 219 Øvrige storfe 40 596 40 679 39 631 Vinterfôra sau over 1 år Antall sauer i alt pr 1/1 70 3 344 4 683 72 3 369 4 846 70 3517 4942 Side 84
Svin (avls- og slaktegris) 5 41 6 45 5 41 Hest 14 51 17 55 20 56 Geit 2 49 3 70 3 55 Totalt 112 5 755 112 6 109 112 6 127 Areal 125 17 239 126 17 469 Statistikken er hentet fra Statens Landbruksforvaltning. Opplysninger om antall brukere/dyreslagareal baserer seg på tall fra søknad om produksjonstillegg pr 1. januar (husdyr) og 31. juli (areal) hvert år. Totalt antall brukere viser antall produksjonstilskuddssøkere med husdyr. Kommunen forvalter kommunale- og statlige økonomiske virkemidler for å stimulere til økt produksjon av mat og ulike samfunnstiltak som vedlikehold av fredede og verneverdige bygninger, kulturmark etc. Størrelsen på virkemidlene varierer lite fra år til år og er et viktig tillegg for næringen. Økonomiske virkemidler i landbruket 2012 2013 2014 2015 2016 SMIL - midler 369 640 318 052 446 470 348 997 401 300 Drenering (fra 2014) 26 375 78 545 77 720 Produksjonstilskudd (mill. kr) 20 20,9 21 21,8 20,6* RMP-ordningen tilskudd 854 000 946 075 976 605 906 410 786 432 RMP-ordningen antall søkere 78 67 65 65 65 *Reduksjonen i utbetalt produksjonstilskudd fra 2015 til 2016 skyldes overgangsordningen knyttet til utbetaling av lammeslakttilskudd. I 2015 ble lammeslakttilskuddet i sin helhet utbetalt via produksjonstilskuddet. 2016 har vært et overgangsår med 50 % utbetaling gjennom produksjonstilskudd og 50 % over slakteoppgjøret. I 2017 blir tilskuddet i sin helhet utbetalt gjennom slakteoppgjøret. Tilskudd til landbruksretta tiltak fra kommunens næringsfond Tilskudd til ny driftsbygning/tilbygg /ombygging er til sammen på kr 550 000. Tilskuddet omfatter 4 tiltak fordelt med 3 på sau, 1 på ammeku/spesialisert kjøttproduksjon. Tilskudd til kjøp av melkekvote er til sammen på kr 10 820 fordelt på 2 søknader. Etablererstipend landbruk/landbruksrelatert er til sammen på kr 100 000 og omfatter 2 søknader fordelt med 1 på sau/tilleggsnæring og 1 på ammeku. Rentefritt lån til ny driftsbygning/tilbygg/ombygging er til sammen på kr 2 624 000. Lån omfatter 4 tiltak fordelt med 3 på sau, 1 på ammeku/spesialisert kjøttproduksjon. Side 85
Forvaltning Tillatelser, vedtak og behandlinger som er gjort ved landbrukskontoret: 2015 2016 Tillatelse til nydyrking, jordloven 11 5 4 Bygging av landbruksvei, jordloven 11 1 0 Omdisponering av dyrka mark, jordloven 9 4 3 Deling av landbrukseiendom, jordloven 12 4 6 Ordinær konsesjonsbehandling 5 6 Konsesjonsbehandling boplikt: Lemping av konsesjonsvilkår Utsatt frist for oppfyllelse av boplikt Tilbaketrekking av konsesjon som følge av brudd på konsesjonsvilkår Egenerklæring om konsesjonsfrihet, landbrukseiendom 3 1 5 2 1 1 9 8 Egenerklæring om konsesjonsfrihet, annen eiendom 110 169 I 2016 mottok kommunen 8 stk. egenerklæringer om konsesjonsfrihet for erverv av landbrukseiendom. Som vilkår for konsesjonsfrihet påløper boplikt innen 1 år fra dato egenerklæringen er underskrevet av erverver. Alle erververe som hadde frist for tilflytting i 2016 (fjorårets erverv samt erverv med utsatt tidsfrist for boplikt) ble kontrollert opp imot folkeregisterets adresseopplysninger. Likeledes blir alle øvrige erverv årlig kontrollert for boplikt inntil 5-årsplikten er gjennomført. Erververe med upersonlig boplikt tilskrives med krav om redegjørelse for hvem som bebor eiendommen. I tillegg til konsesjonssakene nevnt i tabellen over, er det i 2016 funnet i orden 6 saker med personlig boplikt og 5 saker med upersonlig boplikt. 2 eiendommer er videresolgt, 1 eiendom er pålagt videresalg på grunn av manglende oppfyllelse av boplikt. 2 eiere av landbrukseiendom har fått pålegg om å søke konsesjon på grunn av manglende oppfyllelse av boplikt. Det arbeides også videre med oppfølging av 1 klagesak og 2 saker om upersonlig boplikt i 2017. Aktiviteter/prosjekt Det har vært to møter i landbrukets kontaktutvalg i 2016. Landbrukets kontaktutvalg består av representanter fra alle faglag i kommunen i tillegg til representanter fra landbruks- og skogforvaltningen i kommunen. Kontaktutvalget arbeider med strategier, planlegging av aktiviteter og prioritering av tildelinger av midler o.l. Det er sendt ut 7 informasjonsposter/-brev til alle gårdbrukere i kommunen med aktuell informasjon fra landbruksforvaltningen gjennom året. Det er i tillegg sendt ut invitasjon til kurs/møter, ol. Landbrukskontoret igangsatte også kalkingsaksjon i 2016 hvor en samordnet bestilling av kalk og beregnet kalkbehov. Det ble totalt formidlet og kjørt ut ca. 150 tonn kalk. Faglagene i landbruket, Nore og Uvdal Næringsselskap SA og landbruksforvaltningen i kommunen arrangerte landbrukets dag ved Nore skole 23. og 24. september 2016. Fokus for arrangementet var; Ungdom, rekruttering, faglig og sosialt samvær og løfting av landbruket som næring. 23. september var det som en del av arrangementet inspirasjonsforedrag med Live Svalastog Skinnes. Temaet var «gründer og gardsfrue» der hun fortalte om det å se mulighetene rundt seg. Det var også presentasjoner av Matopplevelser i Numedal og Felleskjøpet med tema samvirke/unge bønder. Andrè Trondrud ble kåret til årets unge bonde og fikk en gave på kr. 10 000, som var gitt av Skue sparebank og faglagene i landbruket. 24. september ble landbruket representert av foretak med tjenestesalg til landbruket, faglagene i landbruket, varemottakere og prosjekt «Velg naturbruk». Modum og omegn kaninhoppere hadde Side 86
kaninhoppekonkurranse som var et populært innslag blant de besøkende. Spinneringen i Numedal demonstrerte spinning, karding m.m. og John Bergerud hadde gjeterhund-oppvisning. Det var utstilt gamle storferaser, eliteværer, gammelnorsk spælsau, angorakaniner og ender. Matopplevelser i Numedal, 4H og Bygdekvinnelaget stod for matsalget. Hovedprosjekt framtidsretta landbruk De tre kommunene Nore og Uvdal, Flesberg og Rollag i Numedal har i perioden 2014-2015 gjennomført forprosjektet «Framtidsretta landbruk i Numedal». Forprosjektet viste at det er et stort behov for rådgiving og veiledning i utviklingstiltak og tiltak knyttet til produsentmiljø og kompetanseheving. Kommunene og faglagene i Numedal ønsker derfor å starte et treårig hovedprosjekt. Kommunestyret vedtok videreføring og finansiering av hovedprosjektet i K sak 50/16. De tre kommunene i Midt-Buskerud blir også med på dette. Landbrukskontorene i Nore og Uvdal og Sigdal har i samarbeid med faglagene i de to regionene arbeidet med forankring av prosjektet, prosjektplan og finansiering i 2016. Fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune, Innovasjon Norge, Utviklingsfondet for Trillemarka Rollagsfjell, kommunene og faglagene i regionen har nå fullfinansiert første året av hovedprosjektet. Hovedprosjektet igangsettes i 2017. Målgruppa for prosjektet er nåværende og kommende matprodusenter og eiere av gårder det drives eller kan drives landbruksproduksjon på i Numedal og Midt-Buskerud. Hovedmålet med prosjektet er å øke matproduksjonen og verdiskapingen fra landbruket nettopp i denne delen av fylket. Prosjektet skal bidra til framtidstro gjennom kunnskapsheving, inspirasjon fra vellykkede satsinger, veivalgsanalyse og direkte rådgiving til bønder som vil utvikle egen drift. Rekruttering av unge bønder er spesielt viktig. I tillegg skal landbruksforvaltningen i kommunene og faglagene samarbeide tettere. Landbruket har nytte av kunnskapsoverføring og motivasjon som fremkommer av kommunale og regionale prosjekter. Prosjektene «Fremtidsrettet landbruk» og «Matopplevelser i Numedal» er viktige og positive eksempler på dette. Skogbruk Det ble i 2016 avvirket og omsatt 47 550 m 3 skogsvirke i Nore og Uvdal kommune, som er godt over gjennomsnitts-hogsten de siste 10 år. Dette volumet representerer en bruttoverdi på nesten 14 mill. kroner. Av dette ble ca. 1,7 mill. kroner tilbakeført til skogfond, som skogeierne i kommunen kan disponere på tiltak i skogen i årene fremover. Det ble utbetalt 1, 5 millioner fra skogfond til gjennomførte tiltak. Tremarkedet har i 2016 vært preget av stor etterspørsel og det kontraheres fortsatt virke i et høyt tempo utover vinteren 2017. Etter omfattende nedleggelser i den innenlandske foredlingsindustrien for især massevirke i de seneste år, er det i hovedsak eksport som holder oppe avsettingen, godt hjulpet av en svak norsk krone. Skogbruksaktivitet Nore og Uvdal (kilde: Skogfondsoversikten): Tiltak 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Målsetting pr år Avvirkning (m3) 32.137 35.921 24.066 31.859 40.208 47.550 40.000 Planting (antall) 65.000 93.870 35.400 93.826 80.800 35.000 100.000 Ungskogpleie (daa) 587 257 181 40 155 350 1.000 Markberedning (daa) 285 611 0 206 134 55 800 Side 87
Skogbrukssjefene i Kongsberg, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommuner har sammen med Viken Skog SA gått sammen om en felles satsning på økt hogst og skogkultur i Numedal. Anders Wåla fra Sandsvær er ansatt som prosjektleder i 3-årig stilling, som skal fungere som pådriver for aktiviteten i hovedsak på skogkultur. Skogkulturbehovet er stort i kommune og øker år for år. Det er håp om at dette prosjektet skal øke fokus og innsats på skogkultur-nivået. Det er i 2016 gjort en større tynningshogst i kommuneskogen ved Grefsgard på totalt 3 700 m 3. Dette utgjør en bruttoverdi på ca. kr 950 000. Det er ikke utført større skogkultur- eller vei-investeringer i 2016. Miljø-, vilt-, fiske- og utmarksforvaltning Kommunen har en politisk oppnevnt viltnemnd med ansvar for viltforvaltningen. Nemnda behandlet i 2016 11 saker, hovedsakelig knyttet opp mot hjorteviltforvaltning og kommunalt viltfond. Kommunen har en relativt høy bestand av elg, selv om bestanden er redusert i forhold til en bestandstopp på 2000-tallet. Det er noen lokale variasjoner i bestanden. Hjortebestanden er økende og det er i deler av kommunen tidvis bra med hjort. I 2016 ble det felt 196 elg og 24 hjort. Bestanden av rådyr er trolig økende etter en periode med lav bestand, men det er lite jakttrykk (12 dyr felt i 2016). For alle felte elg og hjort betales det inn fellingsavgift til et kommunalt viltfond, som pr. 31.12.16 utgjorde kr.377 040. Dette er midler som kan benyttes til viltrelatert arbeid/prosjekter i henhold til egne retningslinjer. Blant annet benyttes fondet til fallviltarbeid/offentlige ettersøk. I 2016 ble det avlivet 16 dyr pga. påkjørsel/skader. Kommunen registrerer og tilrettelegger hjorteviltdata via www.hjorteviltregisteret.no og aldersbestemmer alle felte elg via tannsnitting. Statistikk som viser tilvekst og avgang pr. årsklasse utarbeides og gjøres tilgjengelig for valda i forbindelse med utarbeidelse av flerårige bestandsplaner. Samlet gjennomgang av data for hele kommunen vil bli gjort i 2017. Kartlegging av kommunens friluftslivsområder ble gjennomført i 2016. Dette som en del av arbeidet med etablering av snøskuterløyper. Neste trinn i arbeidet med etablering av snøskuterløyper er innhenting av skriftlig tillatelse fra alle berørte grunneiere. Slik tillatelse er en forutsetning for videre arbeid med løypenettet. Kommunen deltar aktivt i Buskerud fylkeskommunes arbeid med oppfølgende prosjekter innenfor Regional plan for Hardangervidda. Utarbeidelse av arealbrukskart for villreinen, Lufsjåtangen og kunnskap om villrein og ferdsel er sentrale prosjekter som er påbegynt og som vil bli videreført i 2017. Kommunen har sekretærfunksjonen for Hardangervidda villreinutvalg som er det privatrettslige forvaltningsorganet som står for den daglige driften av villreinområdet med hensyn til bestandsforvaltningen. Arbeidsmengden tilpasses behovet og villreinutvalgets økonomi og utgjorde i 2016 totalt 476 timer. Utgiftene vedrørende dette refunderes ved årsslutt. Kommunen har også sekretariatfunksjonen for styret for slepa Solheimstulen Lågaros og bidrar med inntil 50 timer til dette. Kommunen har et eget fiskefond som pr. 31.12.16 utgjorde kr 293 594. Dette er midler som kan benyttes til fremme av fritidsfiske o.l. for allmennheten. Kommunen har tilbudt alle fiskekortområder og eventuelt andre som ønsker å selge fiskekort, gratis salgssider/kortsalg via www.inatur.no, dette for å gjøre fiske og fiskekort lettere tilgjengelig for innenbygdsboende og tilreisende. Pr. i dag er 6 områder med på ordningen og tilbudet synes å være spesielt etterspurt blant tilreisende og kjøp av dagskort. På kommuneskogen leies det ut skogshusvære og arealer til storviltjakt og småviltjakt. Storviltjakta leies ut enten som selvstendige jaktfelt eller som rent utleie av areal. Noe småviltjakt er leid ut på åremål, men det meste av jakta leies ut via salg av dagskort. Kortsalget skjedde i 2016 via nettstedet www.inatur.no. Etterspørselen er stor og i 2016 ble det solgt 309 dagskort. Spesielt rypejakta på Imingfjell er ettertraktet og alle tilgjengelige dagskort ble solgt i løpet av noen få timer. Side 88
Motorferdsel utenfor Hardangervidda nasjonalpark Motorferdselen i Nore og Uvdal kommune reguleres av motorferdselloven, med nasjonal og lokal forskrift og naturmangfoldloven. Motorferdselsutvalget i kommunen behandler alle søknader om motorferdsel i utmark og i vassdrag utenom Hardangervidda nasjonalpark. Kommunestyret og motorferdselsutvalget har gitt sekretæren i utvalget delegert myndighet til å avgjøre kurante søknader, men ikke 6 saker. 128 flerårige vinterløyver var gyldige i 2016. 78 nye vinterløyver ble behandlet i 2016. Det var 25 godkjente leiekjørere. De fleste løyvene er gitt til transport av bagasje og utstyr til hytter som ligger mer enn 2,5 km fra brøytet vei, til funksjonshemmede med legeattest, til kjøring i utmarksnæring og til annen yrkesutøvelse. På barmark ble 19 nye løyver tildelt i 2016. De fleste løyvene gjelder kjøring i forbindelse med garnfiske. I desember 2013 godkjente Nore og Uvdal kommunestyre traktorsleper i Hardangervidda villreinområde etter 2 pkt. b i nasjonal forskrift til motorferdselloven. Kjøring på disse slepene i forbindelse med villreinjakt skjer nå med grunneiers tillatelse, uten eget løyve fra motorferdselsutvalget. Motorferdsel i Hardangervidda nasjonalpark Motorferdselen i Buskerud sin del av Hardangervidda nasjonalpark reguleres av verneforskriften, lov om motorferdsel i utmark med nasjonal og lokal forskrift, forvaltningsplanen og naturmangfoldloven. Søknader om kjøretillatelser behandles av Buskerud tilsynsutvalg, som er et statlig utvalg med én representant fra Hol kommune, én fra Rollag kommune og 3 fra Nore og Uvdal kommune. Nore og Uvdal kommune har sekretærfunksjonen. De fleste løyvene tildeles delegert av sekretæren i tilsynsutvalget etter retningslinjer gitt av miljødirektoratet og Buskerud tilsynsutvalg. 8 flerårige vinterløyver var gyldige i 2016. 58 nye vinterløyver ble tildelt i 2016 for vinteren. De aller fleste løyvene er gitt i forbindelse med næringsfiske og kjøring til hytter/ buer. På barmark ble 187 nye løyver tildelt i 2016. De fleste løyvene er gitt til garnfiske i Øvre Numedal statsallmenning og til næringsfiskere. Utdeling av kjøreløyver til villreinjegere i nasjonalparken blei i 2015 delegert til store grunneiere (Øvre Numedal Fjellstyre, Geitvassdalen og Opdal renkompani) etter retningslinjer gitt av tilsynsutvalget. Egen årsrapport for Buskerud tilsynsutvalg kan leses på nettsiden til Øvre Numedal fjellstyre. Målindikatorer: Mål 2016 Status 31.12.2016 Økonomi: Netto avvik 0,- 3,5% Medarbeidere: Gjennomførte medarbeidersamtaler 100 % 5 % Sykefravær i % Maks 5 % 6,04% Oppfølging av IA s retningslinjer Ja Ja Produksjonsfaktor: Saksbehandlingstid reguleringsplaner innenfor frister for å kreve Ja Ja gebyr Saksbehandlingstid byggesaker innenfor 2/3 av fristen for å kreve Ja Ja gebyr Tilsyn byggesaker 15 % 5 % Brannsyn 100 % 80 % Informasjon: Aktiv bruk av kommunens nettside Ja Ja Bedre mottakskontrollen på søknader og gi raske tilbakemeldinger til søker Ja Ja Side 89
Handlingsprogram 2016: Henvisning til satsingsområde i kommuneplan Mål Tiltak Periode Status 31.12.2016 Folkehelse og bolyst Videreutvikle Rødberg sentrum 2016 Videreføre tiltak på bakgrunn av prosjektet Tettstedsutvikling Rødberg sentrum Tiltak var tenkt sett i sammenheng med ny utbygging på Nore 1. Det blir nå ingen utbygging og det må lages en ny fremdriftsplan for tiltakene i Rødberg sentrum. Store boligtomter Informere om de muligheter som ligger i kommuneplanens arealdel 2016 Informeres om bl.a. på kommunens nettsider Næringsutvikling og arbeidsplasser Tilrettelegge for næringsutvikling Videreføre muligheter for støtte fra Næringsfondet 2016-2019 Ivaretas fortløpende gjennom saksbehandlingen i henhold til vedtatte retningslinjer Bedre oppfølgingen der det er gitt støtte fra næringsfondet 2016 Prioriteres høyere framover Videreføre en årlig jobbmesse for næringslivet rettet spesielt mot ungdom 2016 Gjennomføre hvert annet år. Sist i februar 2015. Neste blir i 2017. Stimulere til skogskjøtsel og økt avvirkning, jfr. Prosjekt Fremtidslandbruk i Numedal 2016-2019 Pågår fortløpende, jfr. kommentar under Stimulere til økt husdyrproduksjon, jfr. Prosjekt Fremtidslandbruk i Numedal 2016-2019 Pågår fortløpende. Rådgivning er så langt gitt til 30 gårdbrukere. 8 bruksutbygginger på gang. Prosjektet videreføres for 3 år. Profilere muligheter for jakt og fiske 2016-2019 Det jobbes med organisering av felles fiskekort og markedsføring gjennom nettportalen «i-natur» Utarbeide en beitebruksplan 2016-2017 Arbeid med slik plan er igangsatt og drøftes bl.a. i landbrukets kontaktutvalg Etterskjøtsel av 2016- Penger settes av til fond for Side 90
rydding langs fv.40 2019 rydding og etterskjøtsel. Forvalte arealer og naturressurser på en aktiv og bærekraftig måte Iverksette ny renovasjonsordningen. 2016 Ny renovasjonsordning med nye dunker gjennomført fra 15.09.16. Kildesortering fra hytter vil bli utredet i 2017. Videreføre arbeidet med en reinere og ryddigere kommune 2016 Ekstra ryddeaksjoner gjennomført høsten 2016. Direkte henvendelser vil bli gjort i konkrete tilfeller. Iverksette tiltak i tråd med vedtatt Energiog Klimaplan 2016-2019 Oppfølging av tiltak må prioriteres framover. Kommunestyrets tillegg Klimaplanen settes i verk med informasjon til politikere og administrasjonen Klimaplanen følges, men iverksetting av tiltak må prioriteres framover. Kulturminneforvaltning Arbeidssituasjonen i 2016 Saksbehandler for kulturminnevern/daglig leder museum var i permisjon fram til april. Vikariatet var besatt gjennom en 70 % stilling. Kulturarbeiderstillingen utgjør 30 %. Sett bort i fra igangsetting av gjenstandsregistreringen og videre arbeid med skolerommet ble ikke virksomhetsplanen fulgt, men det ble i stedet utført andre gode vedlikeholdsoppgaver. Kavin i småskolen ble malt og dekorert. Det samme ble gulvet i Grønneflåta og doen i låven. Det ble også utført mye renhold. Besøkende ved bygdetunet Betalende besøkende til bygdetunet/stavkirka var 4697. I 2015 var antallet 4423. Betalende besøkende er de over 16 år. Barn og andre med fri adgang er ikke medberegnet. I tillegg kommer også betalende besøkende til arrangementer som krever en annen billett enn inngangsbilletten. Rødberg og Uvdal barnehage var på bygdetunet i løpet av året. Dette utgjør til sammen et tillegg på ca. 325 besøkende. Det ble gjennomført omvisning for 6 elever med valgfag fra Rødberg skole. Elever ved Uvdal skole (5., 6., og 7. trinn) hadde middelalderdag. Bygdetunet var ikke direkte involvert i opplegget, men det var et ledd i den kulturelle skolesekken, som kommunen har revidert i 2016. I tillegg har vi hatt lunsj, vaffel og kaffe til store grupper, betalt av NIKU, Kulturminnefondet og Fylkesmannen i Buskerud tilsammen 63 personer. Middelalderuka hadde sin åpningskonsert med Odd Nordstoga og det var ca. 453 besøkende. Ved bygdetunets arrangementer gjelder enten gratis inngang eller annen type billett. Slåttedagen hadde til sammen opp mot 30 deltagere, motorhistorisk dag hadde hele 11 utstillere med familie, Kevin Lunde med 65 tilskuere. På bygdefestdagen var det mange besøkende og mange frivillige, antagelig opp mot 150 personer (gratis inngang til bygdetunet denne dagen). Utstillinger Utstillingen Kirker i Buskerud lånt fra Drammen museum ble vist. Det var med et ekstra innslag om Veggli stavkirke som ikke finnes mer. Det ble en god utstilling, men mye arbeid i forhold til å oversette utstillingen til engelsk. Økseutstillingen er en fast utstilling og i 2016 var også smykker laget av Oddbjørn Knutsen utstilt Side 91
der. Knutsen stilte også ofte opp i utstillingen sin i løpet av sesongen og har kommet med en flott rapport som synliggjør nasjonalitetene til de besøkende på tunet. I låven var det også en utstilling som viste 4. klasse i Uvdal sitt dialekt prosjekt «Hvorfor snakker ikke barn i Uvdal Uvdøling?». Arrangementer på bygdetunet 2016 Foredrag om Theodor Kittilsen Foredrag om fløtning i Numedal Foredrag om den regionale kulturminneplanen og dialekt quiz Foredrag om tusser og troll Foredrag om 2. verdenskrig Nore og Uvdal To dugnadskvelder Slåttedagen Motorhistoriskdag Konsert med Odd Nordstoga Oppvarming av Thomas Bjerke, Kevin Lunde med trylleshow Bygdefest på tunet, bygdekvinnelaget solgte stort arrangement, gratis inngang. Åpen dag i høstferien Informasjonsmøte om gjenstandsregistrering på museet Åpent tun og stavkirke tirsdag i høstferien Strikkekveld Gjenstandsregistrering Førjulsdag på bygdetunet med konkurranse, musikk og foredrag om julenissen. Kulturminnedagene 10. 18. september Temaet for kulturminnedagene 2016 var: «Se hva vi kan, kompetanse og kulturvern». Det ble forberedt og lagt ut en tekst hver dag om forskjellige organisasjoner og andre med kompetanse på kulturarv fra Nore og Uvdal kommune. Vi besøkte Sverre Heimdal som lager Kravik lyrer og Sonja Løver som er budeie på Slettastølan. Vi informerte om historielaget, bygdekvinnelaget, Øvre Numedal motorhistoriske forening, Fauskodammens venner, Nore og Uvdal husflidlag og Øvre Numedal knivlag. Kulturarvstyret Det har vært 5 møter med til sammen 12 saker i kulturarvstyret i 2016. Kulturarvstyret har vært på to befaringer; Brekkesamlingen og Øktodden. Hageprosjektet Hagen til storskola ble fulgt opp av 4H hele sommeren. Det ble plantet nyttevekster og andre vekster. 4H skulle i utgangspunktet videreføre arbeidet med hagen, men har måttet si ifra seg ansvaret da det ble for vanskelig å følge opp. Øktodden Det er gjennomført befaring på Øktodden. Det er avklart videre arbeid med stedet og tatt beslutninger hva gjelder tekniske løsninger og bevaringshensyn. Tidsvitne har vært på besøk fortalt om drift av mølla og hvordan stedet så ut. Det er gjennomført en befaring av den gamle tørka som er flyttet til Borgegrend. Kanalen er ryddet og gravet frem. Veien opp til mølla er grøftet og det er lagt grus for drenering. Veggen mot fossen er skrapet på dugnad og beskyttelsesveggen av panel er oppført. Saksbehandling Det er gitt uttalelse i forbindelse med tre byggesaker og behandlet tre søknader for næring. Det har også vært samarbeid med Næringsselskapet om en søknad i forbindelse med prosjektet «Jakten på kulturminner». Side 92
Likestilling 1. Innledning Nore og Uvdal kommune har som mål at likestilling mellom kjønnene skal være integrert i kommunens virksomhet. Kommunen er en stor kvinnearbeidsplass. Av de som er fast ansatt i kommunen er 82 % kvinner. Likestillingsarbeidet skal sikre at kommunen oppfyller lovens krav til å arbeide aktivt og målrettet for likestilling og mot diskriminering. Kommunen vil fortsette å inkludere likestillingsperspektivet på alle nivå både i planprosesser og plandokumentene. Definisjon leder: Med ledende stilling menes rådmann, kommunalsjefer, samt mellomledere/virksomhetsledere med rådmann/kommunalsjef som nærmeste overordnede. 2. Kvinner i lederstillinger Øverste administrative ledernivå i Nore og Uvdal består av rådmann, fire kommunalsjefer, personalsjef og økonomisjef. Fordelingen mellom disse er 5 kvinner og 2 menn. På mellomledere/virksomhetsledernivå er det pr. 31.12.16 12 kvinner og 8 menn. Tiltak: I rekruttering av ledere skal den best kvalifiserte ansettes uavhengig av kjønn. 3. Lønnsutvikling Nore og Uvdal kommunes lønnspolitikk skal sikre like lønnsutviklingsmuligheter for kvinner og menn. Tiltak: Det skal til enhver tid være et fokus rundt likelønn innenfor samme yrkeskategori. Dette er særlig aktuelt ved nyrekruttering. 4. Kvinner og menn i driftsenhetene Nore og Uvdal kommune er en svært kvinnedominert arbeidsplass. Dette er synlig i alle enhetene med unntak av de enhetene som tradisjonelt har vært mannsdominert; tekniske tjenester, vaktmestere og brannog redningstjenesten. I barnehagene er det ved inngangen til 2017 ingen menn som er fast ansatt. I pleie- og omsorg var det 4 menn med fast ansettelse pr. 31.12.16. Kjønn fordelt etter alder Alder Kvinner Menn Antall Prosent Antall Prosent 0-39 år 98 25 % 19 4,7 % 40-49 75 19 % 12 3 % 50-60 år 93 23 % 20 5 % over 61 år 61 15 % 21 5,3 % Totalt i kommunen 327 82 % 72 18 % Ser vi på ansatte fordelt etter alder ser vi at kvinnedominansen er sterk innenfor alle aldersgrupper. Tiltak: Ha aktivitet knyttet mot rekruttering av menn til kvinnedominerte yrker, eller kvinner til mannsdominerte yrker, eksempelvis gjennom kontakt med skoleungdom som står i valg av yrke/utdanning. Side 93
5. Deltidsarbeid Fagavdeling pleie, rehabilitering og omsorg. Kartlegging av uønsket deltid skjer hvert annet år. Dette skal gjennomføres igjen i 2017. Det har vært en jevn reduksjon i antall deltidsstillinger i kommuneområdet. I 2016 var det få ansatte som jobbet helg i 20 % stilling eller mindre. Dette fordi det var mange fast ansatte i andre deltidsstillinger som jobbet ekstra helger. Tiltak: Det skal arbeides videre med å utrede ulike typer turnus som kan gi flere ønsket stillingsstørrelse. Årsverk i kommunen fordelt på kvinner/menn samt ledende stillinger: Tekst 2012 2013 2014 2015 2016 Antall årsverk 263 263 262 277 279 Antall ansatte 368 366 364 403 399 Antall kvinner 292 290 295 331 327 % andel kvinner 79,34 % 79,23 % 81 % 82 % 82 % Antall menn 76 76 69 72 72 % andel menn 20,66 % 20,77 % 19 % 18 % 18 % Antall kvinner ledende stillinger 16 15 16 18 17 % andel kvinner i ledende stillinger 4,35 % 4,10 % 4,4 % 3 % 4,3 % Antall menn i ledende stillinger 10 10 11 11 10 % andel menn i ledende stillinger 2,71 % 2,73 % 3 % 2 % 2,5 % Fordeling heltid/deltid Tekst 2012 2013 2014 2015 2016 Antall deltidsstillinger 201 201 201 267 258 Antall ansatte i deltidsstillinger 219 219 231 267 258 Antall kvinner i deltidsstillinger 190 190 201 235 237 % andel kvinner i deltidsstillinger 86,70 % 86,75 % 87 % 88 % 92 % Antall menn i deltidsstillinger 29 29 30 30 21 % andel menn i deltidsstillinger 13,30 % 13,25 13 % 12 % 8 % Deltid for menn inkluderer 12 brannmannskaper, hver i 20,13 %. Side 94
Helse, miljø og sikkerhet Målindikatorer: 2016 Status pr 31.12.2016 Helse, miljø og sikkerhet Samlet sykefravær i kommunen 5 % 6,95 % Vernerunderapporter 100 % Frist kommuneområdene 30. juni 2016, utsatt til høst med bakgrunn i tidspress i enkelte kommuneområder HMS-grunnkurs for nyvalgte AMU Vår Gjennomført vår 2016 medlemmer og nye verneombud, samt ledere Samhandlingsmøter med vernetjenesten Vår Gjennomført vår 2016 og bedriftshelsetjenesten (BHT) Høst Planlegging- og oppfølgingsmøter for arbeidsgiver og bedriftshelsetjenesten (BHT) Vår Høst Gjennomført Inkluderende arbeidsliv: partsmøte med Arbeidslivssenteret, Nav Numedal, bedriftshelsetjenesten, arbeidsgiver (*) Tall pr. 2. tertial 2016. Arbeidsprogram 2016-2019 En gang i året Det jobbes kontinuerlig med IA-arbeid og partssamarbeid med alle aktører. Stormøte med alle parter samlet er ikke gjennomført i 2016. Mål Tiltak 2016 Status pr 31.12.2016 Systematisk HMS-arbeid Inkluderende arbeidsliv Oppfølging forebygging Dialogmøter hver måned. 5 Amu møter i 2016. Akan kontakter og Akanutvalg. Vernerunder årlig. Compilo kvalitetssystem med avvikshåndtering. Systematisk HMS-arbeid HMS-planer og oppfølging i hele organisasjonen Oppfølging i alle avdelingene forankret i handlingsplaner Handlingsplan for HMS mellom Stamina BHT og kommunen 2015 2016. IA avtale mellom Nav Buskerud og kommunen til 31.12.17. Yrkeshygiene: Det ble i 2016 avsatt midler til inneklimamålinger for kommunehuset. Arbeidet med inneklimamåling startet på kommunalteknisk avdeling. Dette arbeidet er foreløpig ikke sluttført. Den total gjennomgangen av inneklima av kommunehuset med forslag til evt. tiltak, skal sluttføres i løpet av 2017. Side 95
Sykefravær Diagrammene nedenfor viser sykefravær pr fagavdeling i årene 2014 til 2016. Totalt sykefravær har steget litt fra 5,9 % i 2014 til 6,95 i 2016. Sykefravær gjelder kun egen sykdom. Totalt sykefravær 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 4,65 8,96 3,02 6,97 6,04 6,95 2014 2015 2016 Korttidssykefravær 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 2,09 2,21 0,97 1,98 1,44 1,92 2014 2015 2016 Korttids sykefravær er økt fra 1,63 i 2015 til 1,92 i 2016. Langtidssykefravær 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 2,56 6,74 2,06 4,99 4,60 5,03 2014 2015 2016 Langtidssykefravær har hatt en liten økning fra 4,82 % i 2015 til 5,03 i 2016. Side 96
Ansatte aldersgruppen 56-70 år pr 31.12.2016 Ant. ans./alder 56 57 58 59 60 61 62 Fagavd: Heltid Deltid Heltid Deltid Heltid Deltid Heltid Deltid Heltid Deltid Heltid Deltid Heltid Deltid Sum Pleie, rehab. og omsorg 2 3 3 6 1 5 2 3 1 7 0 5 0 0 38 Skole, barnehage og kultur 0 2 0 1 3 2 2 3 3 1 2 1 1 0 21 Næring, miljø og Kommunalteknikk 1 0 1 1 0 0 0 1 4 2 0 1 4 0 15 Helse, sosial og barnevern 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 0 2 FØNK 1 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 2 0 4 Stab / Rådmannskontoret 0 0 1 0 1 0 0 0 1 0 0 0 0 0 SUM 4 5 5 8 6 7 4 7 9 10 2 7 9 0 83 Merknad: Ansatte som jobber deltidsstilling på flere avdelinger er kun registrert én gang (på avdelingen der de har størst stilling). Sum antall ansatte i aldersgruppa 60 70 år er 73 stykker. Oversikten er utarbeidet som et nyttig redskap i forhold til kommunens behov for å rekruttere og ta vare på kompetanse i årene som kommer. Det gir også en oversikt over mulig antall ansatte som kan søke AFP, og hvor mange som er potensielle i forhold til kommunens seniorpolitiske tiltak. Ant. ans./alder 63 64 65 66 67 68 70 Fagavd: Heltid Deltid Heltid Deltid Heltid Deltid Heltid Deltid Heltid Deltid Heltid Deltid Heltid Deltid Sum Pleie, rehab. og omsorg 0 2 0 0 0 4 0 2 0 0 0 0 0 2 10 Skole, barnehage og kultur 2 3 0 4 0 2 0 3 0 2 0 0 1 0 17 Næring, miljø og Kommunalteknikk 1 0 2 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 4 Helse, sosial og barnevern 1 0 1 0 0 1 0 1 0 0 0 0 0 0 4 FØNK 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 Stab / Rådmannskontoret SUM 4 5 4 4 0 8 0 6 0 2 0 0 1 2 36 Side 97
Investeringer 2016 Nore og Uvdal kommune - Rådmannens årsrapport 2016 Prosj Prosj (T) Revidert budsjett 2016 Regnskap 2016 Resterende midler Overføres til 2017 8000 Etableringslån til videre utlån 0 163 934-163 934 0 8004 Egenkapitaltilskudd KLP 830 000 814 771 15 229 0 Kommentarer: 8005 Emisjon Godfarfoss Kraft AS 1 089 000 1 089 000 0 0 K-sak 16/2016 8056 Tak Skjønne kirke 2 000 000 2 000 000 0 0 Overført Nore kirkelig Fellesråd 8108 Kongsbergregionen 1 176 000 1 067 886 108 114 0 Gjennomført 8116 Oppgradering til Agresso M5 975 000 993 660-18 660 0 Gjennomført 8200 IT-utstyr og programvare 400 000 392 771 7 229 0 Gjennomført 8209 Uvdal barnehage 18 615 802 18 854 289-238 487 0 Gjennomført 8226 Uteområde Rødberg skole/barnehage, forprosjekt 396 111 201 304 194 807-194 807 Gjennomført og vedtatt utbedringer 8228 Parkering/trafikksikkerhet Rødberg skole 250 000 118 433 131 568-131 568 Gjennomført og vedtatt utbedringer trinn 1 8324 Telemedisin, Helseløft i Kongsbergregionen 312 500 0 312 500-312 500 Overføres til 2017 8325 Utskifting kjøle/fryseaggregat kjøkken Bergtun 1 366 250 1 422 512-56 262 0 Gjennomført 8326 Velferdsteknologi, Trygghetsalarmer 370 000 0 370 000-370 000 8327 Boliger for personer med særskilte behov 375 000 0 375 000 0 Overføres til hovedprosjektet 2017 8518 Lydanlegg mygger etc 200 000 93 558 106 443-106 443 Gjennomført. 8531 Digitalisering Rødberg kino 0-115 284 115 284 0 Tilbakebetalt fra Film og Kino DIGI 8535 Forprosjekt lager, påbygg Rødberghallen 361 215 0 361 215-361 215 Overføres til 2017 8538 Utskifting heis Uvdal Herredshus 540 300 536 726 3 574 0 Gjennomført. 8539 Sikring ballbinge/ aktivitetsområde Rødberg skole/bekkedalen 250 000 0 250 000-250 000 Hver kommune i Kongsberg regionen har avsatt investeringsmidler til innkjøp av digitale trygghetsalarmer i 2016.Overføres til 2017, da prosjektet i Kongsbergregionen er forsinket Utsatt, ses i sammenheng med prosjekt vedrørende uteområdet på Rødberg skole. 8540 Garasje/lagebygg til utstyr, kunstgressbanen 187 500 4 806 182 694-182 694 Utsatt i påvente av utredning i forhold til naturfare. 8559 Øktodden Mølle 541 752 233 387 308 365-308 365 Påbegynt, ferdigstilles i 2017. Side 98
Prosj Nore og Uvdal kommune - Rådmannens årsrapport 2016 Prosj (T) Revidert budsjett 2016 Regnskap 2016 Resterende midler Overføres til 2017 Kommentarer: 8560 Hovedprosjekt Immatriell Kulturarv 200 000 0 200 000 0 Prosjekt om språk og dialekt utgår. 8604 Kjøp av grunn 163 997 0 163 997-163 997 Benyttes til erverv i 2017. Infiltrasjonsanlegg/utvidelse av renseanlegg i Øvre 8618 Uvdal 100 000 0 100 000-100 000 Inngjerding av området gjenstår. 8626 Vannbehandlingsanlegg Uvdal Alpinsenter 3 000 000 0 3 000 000-3 000 000 Forundersøkelser er igangsatt. Prosjektering gjennomføres i 2017. 8629 Mottaksanlegg fra tette tanker 2 800 000 803 295 1 996 705-1 996 705 8639 Vannforsyning Øvre Uvdal, Dagalifjell/Nørstebølia 4 713 472 50 000 4 663 472-4 663 472 Gjennomført utredning og test av nye aktuelle metoder for slamhåndtering. Deler av tidligere slamdeponi er fjernet. Forundersøkelse gjennomført. Lyses ut på anbud med oppstart sommer 2017. 8640 Vannbehandlingsutstyr/rehab. ledninger 1 071 116 0 1 071 116-971 116 8648 Veg og avløp Brøstrudlia/Fjellsnaret Trinn 3 (eks mva) 8 000 000 8 000 000 0 0 Utlån i henhold til utbyggingsavtale. Gjelder Gvammen vannverk. Teknisk løsning er godkjent hos Mattilsynet. Har vært utlyst på anbud to ganger. Gjennomføring har vært forsinket grunnet manglende avklaringer med grunneierne. Forundersøkelser for eventuell flytting av grunnvannsbrønnen pågår. 8649 Utbyggingsavtale Vasstulan 300 000 864 813-564 813 0 Rettssak gjennomført, dom i Tingretten. Påanket til Lagmannsrett. 8665 Arbeidsbil 170 000 165 000 5 000 0 Gjennomført. 8666 Brannbil 2 397 491 2 490 133-92 641 0 Gjennomført. 8667 Renovasjon, nye beholdere 1 000 000 629 895 370 105 0 Nye renovasjonsbeholdere for husholdninger er anskaffet og tatt i bruk. Sortering for hytter må utredes i 2017. 8700 Utbedring kommunale veger 4 471 385 919 450 3 551 935-3 551 935 Vesentlige deler på Øygardsgrendsvegen utbedret. 8703 Gjennomføringstiltak Rødbergplanen 300 407 47 489 252 919-252 919 Satt opp velkomstskilt til Rødberg sentrum. 8706 Trafikksikkerhetsplanen - tiltak 62 500-71 318 133 818 0 Mottatt tilskudd. 8710 Sikring skole og barnehageområder 0 143 236-143 236 0 Parkering ved Rødberg barnehage, gjennomført. 8711 Gangveg Bergtun - øvre trygdebolig 423 137 689 555-266 419 0 Gjennomført, asfaltering gjenstår. 8712 Offentlig adressering 788 813 53 789 735 024-735 024 Pågår, fortsetter i 2017. 8801 Boligfelt Hvaale 1 037 652 1 094 890-57 238 0 Feltutbygging gjennomført. 8817 Salg av kommunal eiendom 0-2 292 032 2 292 032 0 Innløsning av festetomter og salg av boligtomter. Side 99
Prosj Nore og Uvdal kommune - Rådmannens årsrapport 2016 Prosj (T) Revidert budsjett 2016 Regnskap 2016 Resterende midler Overføres til 2017 Kommentarer: 8843 Radontiltak kommunale bygg 239 258 4 500 234 758-234 758 Overføres til 2017 8851 Arkiv 2.etg Kommunehus 625 000 528 223 96 777 0 Gjennomført. 8853 Ventilasjonsanlegg Kommunehuset, prosjektering 312 500 0 312 500-312 500 Ikke gjennomført. Prosjekteres i 2017. 8855 Ombygging brannstasjon/garderober/skitten sone 1 250 000 33 475 1 216 525-1 216 525 Utsatt i påvente av ny feierordning. Reguleringsplaner næringsområde Stormogen og 8882 Grønneflåta 250 000 26 800 223 200-223 200 Pågår, ferdigstilles i 2017. 8883 Digitalisering reguleringsplaner 187 500 66 438 121 062-121 062 Første del gjennomført. 8884 Ajourføring grunnkart 375 000 54 600 320 400-320 400 Videreføres i 2017. 8996 Overføring neste år, saldering prosjekter -1 114 846 Til disposisjon i 2017 42 173 981-21 196 050 Side 100
Nore og Uvdal kommune Rødberg : 06.04.2017 Arkiv : 210 Saksmappe : 2016/663 Avd. : Økonomi Saksbehandler : Anne Rudi Årsrapport finansforvaltning 2016 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap 24.04.2017 25/17 Kommunestyret 08.05.2017 Saken gjelder: I henhold til reglement for finansforvaltning vedtatt av kommunestyret 13. desember 2010, sak 93/2010, skal det rapporteres tre ganger årlig på kommunens finansportefølje, ved 1. og 2. tertial gjennom den ordinære tertialrapporteringen og en særskilt finansrapport ved årets slutt. Reglementet omfatter plassering av kommunens midler og kommunens gjeldsportefølje. Årsrapport 2016 Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Ved forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet til driftsformål skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. Når det gjelder ledig likviditet og midler beregnet til driftsformål, har Nore og Uvdal kommune kun plassering i bankinnskudd. Bankinnskuddene er plassert i Sparebank1, Buskerud og Vestfold som er vår hovedbankforbindelse. Kapital pr 31.12: 2015 2016 Bank: Sparebank1, Buskerud og Vestfold 101 970 374 95 844 372 Bankinnskuddene til Nore og Uvdal kommune har markedsrente. Innskuddene forrentes til 3 måneders nibor 1 + margin på 1,07 %. I regnskapet for 2016 er det inntektsført renter av bankinnskudd med 1 802 000 kr. Renteinntekter ved bankinnskudd var budsjettert med 1 900 000 kr. Det er ikke avvik mellom faktisk forvaltning og krav i finansreglementet i 2016. 1 Nibor: Norwegian Interbank Offered Rate, som er renten på lån mellom banker.
Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva adskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål Plassering av langsiktig finansielle aktiva har som formål å forvalte frigjort kapital fra salg av eiendommer og andre midler etter kommunestyrets vedtak og sikre en langsiktig avkastning som skal bidra til å gi innbyggerne et godt tjenestetilbud. Det styres etter en investeringshorisont på mer enn 5 år, samtidig som en søker en rimelig avkastning. Nore og Uvdal kommune har ingen plassering av langsiktig finansielle aktiva ved utgangen av 2016. Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler Formålet med forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrig finansavtaler er å skaffe kommunen finansiering til gunstigst mulig betingelser, uten at kommunen påføres vesentlig finansiell risiko. Nore og Uvdal kommune har langsiktig gjeld på 171 908 105 kr fordelt på følgende låneinstitusjoner pr. 31.12.2016: KLP 48 079 164 Kommunalbanken 110 680 290 Husbanken 13 148 651 Av gjeldsporteføljen til Husbanken gjelder 12 mill. kr Startlån (lån til videre utlån) hvor 2,5 mill. kr er ubrukte lånemidler. Det har ikke vært vesentlige markedsendringer i forhold til lånesiden i 2016. Nore og Uvdal kommune har følgende fordeling mellom faste og flytende renter pr. 31.12.2016. Flytende renter Faste renter Sum lån Husbanken 13 148 651 0 13 148 651 KLP 30 154 164 17 925 000 48 079 164 Kommunalbanken 83 460 290 27 220 000 110 680 290 Sum 126 763 105 45 145 000 171 908 105 Andel i % 73,74 % 26,26 % I henhold til finansreglementet skal minimum 25 % av porteføljen være på fast rente. Dagens sammensetning av låneporteføljen tilfredsstiller kravet i finansreglementet. Flytende rente pr. 31.12.2016 ligger mellom 1,6 og 2,2 %. Nore og Uvdal kommune har følgende satser for faste renter og utløpsdatoer for renter pr. 31.12.2016: Beløp Faste renter Rente Utløp fastrente 31.12.2016 Kommunalbanken 14 500 000 2,12 % 16.12.2021 Kommunalbanken 12 720 000 2,97 % 23.10.2017 KLP 9 000 000 2,37 % 05.09.2019 KLP 8 925 000 2,83 % 20.11.2018 Nore og Uvdal kommune har gjennomført låneopptak på 14,5 mill. kr til investeringsformål og 4 mill. kr i Startlån til videre utlån i 2016. Låneopptak til investeringsformål er gjennomført i tråd med inngått rammeavtale gjennom BTV innkjøp. Rammeavtalen forutsetter minikonkurranse mellom tre låneinstitusjoner; KLP, DnB og Kommunalbanken. Kommunalbanken hadde det beste tilbudet og vant anbudet. Det er innbetalt 9,5 mill. kr i avdrag i 2016. Det er ikke avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet i 2016.
Rådmannens forslag til vedtak: Rapporten om finansforvaltning 2016 vedtas.
Nore og Uvdal kommune Rødberg : 04.04.2017 Arkiv : 120 Saksmappe : 2017/454 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Grete Blørstad Regional plan for Norefjell - Reinsjøfjell - valg av medlem til styringsgruppe MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap 24.04.2017 26/17 Saken gjelder: Oppnevnelse av medlem og varamedlem til styringsgruppe for utarbeidelse av regional plan for Norefjell Reinsjøfjell. Planområdet omfatter kommunene: Krødsherad, Sigdal, Flå, Nes og Nore og Uvdal kommuner. Buskerud fylkeskommune er her planeier og ser dette planarbeidet som et partnerskap. De ønsker en styringsmodell der representanter for partnerskapet utgjør styringsgruppa. Med bakgrunn i dette inviteres de fem berørte kommunene og Fylkesmannen til å delta i styringsgruppa med en representant hver. Det er ønskelig at kommunene er representert på høyt politisk nivå. Fakta: I Regional planstrategi for Buskerud 2017-2020 har Fylkestinget vedtatt at det skal utarbeides en regional plan for Norefjell Reinsjøfjell. Bakgrunnen for vedtaket var at Kommunene Flå, Krødsherad og Sigdal, samt Hallingtinget i høringen av planstrategien ba om dette. Formålet med planen er å komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi for bruk av arealer og som ivaretar villrein, lokal nærings- og samfunnsutvikling og friluftsinteresser. Fylkesutvalget i Buskerud har valgt Anne Sandum som sitt medlem av styringsgruppa og Egil Ax som varamedlem. Oppstartsmøte er satt til 02.05.17 på Sole hotell på Noresund, kl. 10.00 kl. 14.00. Det er ønskelig med både politisk og administrativ deltakelse i møtet. Fylkeskommunen ser gjerne at kommunen møter med flere representanter her. I møtet vil fylkeskommunen orientere om rammene for det regionale planarbeidet og samspill med andre pågående
planprosesser. Anders Mossing fra Norsk Villreinsenter Sør vil orientere om villreinen i Norefjell Reinsjøfjell og Torill Olsson fra Mimir vil orientere om masterplan for reiseliv på Norefjell. Fylkeskommunen ber kommunene og Fylkesmannen forberede korte innlegg om sine forventninger til planarbeidet. I møtet 2. mai skal styringsgruppa konstitueres. Fylkeskommunen anbefaler at styringsgruppa gjennom arbeidet med planprogram avklarer om villreinnemda for området også bør delta i styringsgruppa eller involveres på annen måte. Det er videre viktig å etablere dialog med ulike interesseorganisasjoner i planprosessen. Dette kan bl.a. løses ved åpne dialogmøter. En viktig forutsetning for å lykkes med dette planarbeidet er også at det etableres en administrativ gruppe der alle parter i styringsgruppa har medlemmer. Dette blir en arbeidende gruppe som skal sikre at viktige lokale og regionale hensyn blir spilt inn og ivaretatt i prosessen. Foreløpig grovmasket tidsplan: Tid Aktivitet Aktører Februar/mars 2017 Invitasjon til alle berørte Buskerud fylkeskommune kommuner og Fylkesmann inviterer om deltakelse og oppnevning av medlemmer/ varamedlemmer til styringsgruppa Mars/mai 2017 Dialog- og oppstartsmøte Styringsgruppe og administrasjon fra involverte parter Mai-august 2017 Utarbeide planprogram Prosjektleder i samarbeid med administrasjon og styringsgruppe Høst 2017 Høring av planprogram «Alle» November 2017 Vedta planprogram Fylkesutvalget November 2017 november 2018 Planprosess Vinter 2018-2019 Høring av plan «Alle» Vår 2019 Vedta plan Fylkestinget Tett dialog med administrasjon og styringsgruppe, samt andre interesser i området Planprogrammet skal blant annet ta stilling til planavgrensning, utredningsbehov, hvilke spørsmål planen skal avklare, fremdrift og organisering. Rådmannens vurdering: Rådmannen anbefaler at formannskapet oppnevner et medlem og et varamedlem til styringsgruppa.
Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen fremmer ikke forslag i valgsaker. Vedlegg: 1 Invitasjon til oppstartsmøte for regional plan for Norefjell - Reinsjøfjell
UTVIKLINGSAVDELINGEN Sigdal, Krødsherad, Flå, Nes og Nore og Uvdal kommuner Fylkesmannen i Buskerud Vår dato: 28.03.2017 Vår referanse: 2017/10571-2 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Ellen Korvald, tlf. 32808728 Regional plan for Norefjell - Reinsjøfjell. O ppstart av planarbeid. I sluttbehandlingen av Regional planstrategi for Buskerud 2017-2020 vedtok Fylkestinget at det skal utarbeides en r egional plan for Norefjell Reinsjøfjell. Bakgrunnen for vedtaket var at kommunene Flå, Krødsherad og Sigdal, samt Hallingtinget, i høringen av planstrategien ba om dette. Formålet med planen er å komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi fo r bruk av arealer og som ivaretar villrein, lokal nærings - og samfunnsutvikling og friluftsinteresser. Utgangspunktet er altså ønsket fra tre berørte kommuner. Men siden villreinstammen i dette området bruker både Norefjell og Reinsjøfjell, må også kommun ene Nore og Uvdal og Nes involveres. Invitasjon til oppstartsmøte 2. mai 2017 på Sole Hotell Med bakgrunn i dette inviteres de fem berørte kommunene og Fylkesmannen i Buskerud til oppstartsmøte 2. mai 2017, kl. 10.00 til ca. kl. 14. Møtet holdes på Sole H otell på Noresund. Det er ønskelig med både politisk og administrativ deltakelse i møtet. Møt gjerne med flere representanter. I møtet vil vi orientere om rammer for det regionale planarbeidet og samspill med andre pågående planprosesser. Anders Mossing fra Norsk V illreinsenter vil orientere om villreinen i Nor e fjell - Reinsjøfjell og Torill Olsson fra Mimir vil orientere om masterplan for reiseliv på Norefjell. Vi ber kommunene og Fylkesmannen forberede korte innlegg om sine forventninger ti l planarbeidet. Vennligst meld fra om deltakelse til Ellen Korvald ( ellen.korvald@bfk.no ) innen 27. april. Invitasjon til å delta i s tyringsgruppe og administrativ arbeidsgruppe bfk.no Side 1 av 2 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Postadresse: Postboks 3563 NO - 3007 Drammen Besøksadresse: Hauges gate 89, Drammen E - postadresse postmottak@bfk.no Telefon +47 32 80 85 00 Bankkonto 2200.07.13523 Foretaksregisteret NO 964 951 373
Fylkeskommunen ser på dette planarbeidet som et partnerskap og ønsker en styringsmodell der representanter for partnerskapet utgjør styringsgruppa. Med bakgrunn i dette inviterer vi alle de fem berørte kommunene og Fylkesmannen til å delta i styringsgruppe med en representant hver. Det er ønskelig at kommunene er representert på høyt politisk nivå. Fylkesutvalget i Buskerud har valgt Anne Sandum som sitt medlem av styringsgruppa og Egil Ax som varamedlem. I møtet 2. mai skal styringsgruppa konstitueres. Fylkeskommunen anbefaler at styringsgruppa gjennom arbeidet med planprogram avklarer om villreinnemnda for området også bør delta i styringsgruppa, eller involveres på annen måte. Det er videre viktig å etablere dialog med ulike interesseorganisasjoner i planprosessen. Dette kan bl.a. løses ved åpne dialogmøter. En viktig forutsetning for å lykkes med dette planarbeidet er også at det etableres en administrativ gruppe der alle parter i styringsgruppa har medlemmer. Dette blir en arbeidende gruppe som skal sikre at viktige lokale og regionale hensyn blir spilt inn og ivaretatt i prosessen. Om planarbeidet og mulig framdrift Kommunene Sigdal og Krødsherad har i fellesskap satt i gang masterplan for reiseliv for de sørlige delene av Norefjellområdet. Samtidig arbeider de med kommunedelplaner for de samme områdene. Disse planprosessene og arbeidet med regional plan forutsettes så langt mulig samordnet. Første fase i det regionale planarbeidet etter oppstartsmøtet blir å få utarbeidet et planprogram som gir rammer for gjennomføring av selve planarbeidet. Målet er at planprogrammet skal vedtas i løpet av kommende høst. Utarbeiding av planen vil starte opp rett etter dette med sikte med sluttvedtak i Fylkestinget våren 2019. Vi håper alle inviterte parter har mulighet til å delta i oppstartsmøtet. Vel møtt på Sole Hotell 2. mai 2017! Med vennlig hilsen Hilde Reine Leder fagenhet plan, miljø og folkehelse Ellen Korvald prosjektleder Dokumentet er godkjent elektronisk og sendes uten signatur Side 2 av 2
Nore og Uvdal kommune Rødberg : 11.04.2017 Arkiv : 026 Saksmappe : 2017/509 Avd. : Rådmann Saksbehandler : Rune Antonsen Spørsmål om gjennomføring av forprosjekt som grunnlag for beslutning om fremtidig kommunestruktur i Numedal MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap 24.04.2017 27/17 Kommunestyret 08.05.2017 Saken gjelder: Spørsmål om gjennomføring av forprosjekt som grunnlag for beslutning om fremtidig kommunestruktur i Numedal. Fakta: Kommunestyret fattet 23.06.14, sak 34/14 følgende vedtak: 1. «Nore og Uvdal kommune gjennomfører forstudie for utredning av kommunestruktur slik det fremgår av saksutredningen, og basert på tilbudet fra Telemarksforskning. 2. Gjennomføring forutsetter at forstudien finansieres slik det fremgår av saksutredningen.» Flesberg kommune og Rollag kommune fattet tilsvarende vedtak. Forstudien la vekt på å få frem fakta, rammebetingelser og mulige konsekvenser av en sammenslåing av de tre kommunene. Med bakgrunn i forstudien fattet kommunestyret 16.02.15, sak 1/15, følgende vedtak: «Det opprettes prosjektgruppe bestående av ordfører, en representant fra hvert av de politiske partier representert i kommunestyret, tillitsvalgte og rådmann som skal gå igjennom forstudierapporten med følgende målsetting: - Utarbeide grunnlag for å involvere og informere innbyggerne i åpne møter. - Utarbeide et kortfattet informasjonsgrunnlag som kan sendes ut til innbyggerne.»
Forslag til informasjonsmateriell og plan for involvering og innbygger-medvirkning legges fram til politisk behandling i løpet av april eller mai 2015. Likelydende vedtak ble fattet i Flesberg og Rollag kommuner. I tråd med vedtaket ble det utarbeidet et forslag til kortfattet informasjonsdokument til innbyggerne med utgangspunkt i forstudierapporten fra Telemarksforskning. I dokumentet ble forslag til fremdrift og tidsfrister for den videre prosessen beskrevet. Det ble lagt opp til politisk behandling av en prosjektbeskrivelse for et forprosjekt for fremtidig kommunestruktur i Numedal i kommunestyret i september 2015. Forslag til prosjektplan for forprosjekt «Ny kommunestruktur i Numedal» ble fremmet til behandling i kommunestyret 07.09.15, sak 40/15. Hovedmålet med forprosjektet var «å fremskaffe et godt nok grunnlag til å kunne fatte vedtak om en eventuell kommunesammenslåing». Nore og Uvdal kommunestyret fattet slikt vedtak i saken: «Regjeringen legger Vabo-utvalgets to delrapporter til grunn for det videre arbeid med kommunereformen. Stortingsmelding 14 (2014-2015) «Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner» er i svært stor grad knyttet til en forutsetning om at kommunene må ha en minstestørrelse på 15 000 20 000 innbyggere. Dette kriteriet ligger til grunn for at man kan videreføre generalistkommunebegrepet hvor alle kommuner har ansvaret for samme oppgaveportefølje. Dersom en kommune ikke oppnår minsteantallet på 15 000 20 000 innbyggere, skal det åpnes for en oppgavedifferensiering hvor deler av dagens oppgaver skal overføres til en storkommune. Ingen av disse modellene anses som positive for framtidig tjenesteyting til Nore og Uvdals innbyggere. Forstudien «Utredning av kommunestruktur i Numedal» peker på både positive og negative effekter ved en sammenslåing av de tre kommunene i Numedal. Ved en avveining av disse mener Nore og Uvdal at de negative effektene er større enn de positive. På denne bakgrunn anses det hverken ønskelig eller hensiktsmessig å bruke ytterligere ressurser på videre utredninger i forbindelse med regjeringens kommunereform. Nore og Uvdal kommune ønsker i stedet å videreføre og videreutvikle det interkommunale samarbeidet i Numedal. Nore og Uvdal kommune går ikke videre i et forprosjekt for «Ny kommunestruktur i Numedal». Vedtaket var enstemmig. Likelydende saksfremlegg ble behandlet i Rollag og Flesberg kommuner. Kommunestyrene i de to kommunene fattet likelydende vedtak: Rollag/Flesberg kommune deltar i felles forprosjekt i Numedal i tråd med prosjektbeskrivelsen. Rådmannen oppnevnes til prosjektansvarlig. Forprosjektet gjennomføres med utgangspunkt i KS tilbud «Bygge ny kommune». Kostnadsramme for aktiviteter ut over egeninnsats settes til kr 380 000, som finansieres gjennom skjønnsmidler fra fylkesmannen i Buskerud. Vedtakene i de tre kommunene innebar i praksis at det ikke var enighet om å iverksette et forprosjekt for å avklare grunnlaget for en eventuell kommunesammenslutning i Numedal. Det ble etter dette ikke tatt nye initiativ knyttet til spørsmålet om kommunestruktur før felles dialogmøte mellom formannskapene i de tre kommunen 09.03.16 på kommunehuset i
Lampeland. Tilbakemeldinger i møtet tydet på at det fortsatt ikke ville være flertall i alle tre kommunene for å gjenoppta prosessen med å utrede grunnlaget for en eventuell kommunesammenslåing. Ordførerne fikk i stedet i oppdrag å fremme forslag til nye områder for økt interkommunalt samarbeid. Rådmannens vurdering: På initiativ fra Fylkesmannen i Buskerud ble det 22.11.16 avholdt et møte mellom ordførere, rådmenn og økonomisjef i de tre Numedalskommunene. Fylkesmannen hadde merket seg at alle kommunene sto overfor store økonomiske utfordringer og ville forsikre seg om at kommunene var innforstått med de økonomiske insentiver kommunene sa nei til ved fortsatt å stå alene. Samtidig var fylkesmannen opptatt av at kommunene er klar over at de ikke kan påregne å nyte godt av de samme fordelaktige økonomiske ordningene dersom kommunene om noen år allikevel vil komme til at det er ønskelig/nødvendig å gå sammen til én kommune. På møtet med ble det besluttet at ordførerne i de tre kommunene skulle ta initiativ til å samle kommunestyrene i de tre kommunene til felles informasjon og drøfting av de utfordringer som ble diskutert i møtet med fylkesmannen 22.11.16. Et felles møte for de tre kommunestyrene ble avholdt 02.02.17 på Lampeland Hotell. Fylkesmannen var selv representert på møtet og gjennomgikk de økonomiske utfordringer kommunene står overfor, slik fylkesmannens ser det. I møtet fremkom det innlegg både for og imot å revitalisere ideen fra september 2015 om å gjennomføre et forprosjekt for å fremskaffe et kunnskapsgrunnlag for en senere beslutning om «ja» eller «nei» til ny kommunestruktur i Numedal. Konklusjonen fra møtet var at kommunestyret i hver av de tre kommunene tar spørsmålet om gjennomføring av et forprosjekt opp til ny behandling. Det understrekes at spørsmålet nå kun dreier seg om hvorvidt det skal iverksettes et forprosjekt som grunnlag for en senere beslutning om en eventuell ny kommunestruktur i Numedal. Dersom det er flertall i hver av kommunene for å gjennomføre et forprosjekt, vil det bli utarbeidet en prosjektbeskrivelse for politisk behandling i de tre kommunene med beskrivelse av mål, organisering, fremdrift og økonomiske rammer. Det vil i så fall være naturlig at se hen til den prosjektbeskrivelse som fulgte som vedlegg til kommunestyresak 40/15. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det iverksettes et forprosjekt som grunnlag for en senere beslutning om eventuell ny kommunestruktur i Numedal. 2. En prosjektbeskrivelse for forprosjektet legges frem for kommunestyret innen utgangen av juni 2017.
Nore og Uvdal kommune Rødberg : 23.03.2017 Arkiv : 033 Saksmappe : 2017/85 Avd. : Personalseksjonen Saksbehandler : Berit Rustberggard Reglement for administrasjonsutvalget MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Administrasjonsutvalget 24.04.2017 10/17 Formannskap 24.04.2017 28/17 Kommunestyret 08.05.2017 Saken gjelder: Administrasjonsutvalget vedtok i sak 5/17 at det startes en prosess med sikte på å utarbeide et reglement for utvalget med formål å styrke administrasjonsutvalgets rolle som kommunens viktigste organ for samarbeid mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Fakta: Administrasjonsutvalget er kommunens viktigste organ for behandling av saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Utvalget er et lovpålagt organ hjemlet i kommunelovens 25: 1. Det skal i alle kommuner og fylkeskommuner opprettes ett eller flere partssammensatte utvalg - administrasjonsutvalg - for behandling av saker som gjelder forholdet mellom kommunen eller fylkeskommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Utvalg etter første punktum kan erstattes med andre ordninger dersom dette får tilslutning fra minst tre fjerdedeler av de ansatte 2. Administrasjonsutvalget sammensettes av representanter for kommunen eller fylkeskommunen og de ansatte. De ansattes representanter velges av og blant de ansatte for to år av gangen. Flertallet i utvalget skal bestå av representanter for kommunen eller fylkeskommunen. Kommunestyret og fylkestinget velger selv
kommunens eller fylkeskommunens representanter og utvalgets leder og nestleder blant disse. I Nore og Uvdal kommune er administrasjonsutvalget personidentisk med formannskapet supplert med 2 representanter fra de ansatte. Rådmannens vurdering: Det framlagte forslaget til reglement er i tråd med andre kommuners reglement. Reglementet er drøftet med de tillitsvalgte. I drøfting kom det fram spørsmål om administrasjonsutvalget også skulle har rollen som ankeutvalg i personalsaker. Nore og Uvdal kommunes delegeringsreglement har gitt rådmannen alle fullmakter på personalforvaltningsområdet. Dersom vi legger opp til at administrasjonsutvalget skal være ankeinstans må rådmannens fullmakter i delegeringsreglementet trekkes tilbake. På spørsmål til KS om saken får vi tilbakemelding om at en slik ordning er å gå 15 år bakover i tid, til den tiden administrasjonsutvalget foretok alle ansettelser i en kommune. Rådmannens forslag til vedtak: Administrasjonsutvalget tilrår at vedlagte forslag til reglement blir vedtatt.
Nore og Uvdal kommune Reglement for administrasjonsutvalget Gjelder fra: Side 1 av 2 Godkjent av: Administrasjonsutvalget: 24.4.2017 Utarbeidet av: Personalseksjonen Faglig ansvarlig: Personalseksjonen Formannskapet: 24.4.2017 Kommunestyret: 8.5.2017 Innhold Valg og sammensetning av administrasjonsutvalget... 1 Formål... 1 Vedtaksførhet og stemmeplikt... 1 Møtene i administrasjonsutvalget... 2 Sekretærfunksjon... 2 Myndighet, arbeids- og ansvarsområde... 2 Valg og sammensetning av administrasjonsutvalget Utvalget er opprettet i medhold av kommuneloven 25 og er personidentisk med formannskapet. I tillegg 2 arbeidstakerrepresentanter utpekt etter forholdstallsprinsippet av og blant arbeidstakerorganisasjonene. Kommunestyret velger leder og nestleder blant de politisk valgte medlemmene. Ansatte i Nore og Uvdal kommune kan ikke være politisk valgte i utvalget. Forhandlingssammenslutninger lokalt som ikke er representert i utvalget kan delta som observatør med møte- og talerett. Formål Utvalgets ansvarsområde framgår av kommunelovens 25 nr.1-4. Administrasjonsutvalget har ansvar for: 1. Utvalget er kommunens hovedutvalg for personal-, ledelse- og organisasjonsutvikling og andre saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. 2. Utvalget har et hovedansvar for å ta initiativ innen dette arbeidsområde og skal særlig følge opp at hovedavtalens bestemmelser og intensjoner ivaretas i hele kommunen. Vedtaksførhet og stemmeplikt Administrasjonsutvalget er vedtaksført når minst halvparten av medlemmene er til stede, jf. kommuneloven 33. Medlemmene har plikt til å stemme i alle saker.
Møtene i administrasjonsutvalget Administrasjonsutvalget holder møter etter oppsatt møteplan, eller når lederen eller 2 av medlemmene krever det. Møteinnkalling med sakliste, saksfremlegg og vedlegg sendes som hovedregel ut med 10 dagers varsel. Utvalgets leder er møteleder. Vedtak fattes med alminnelig flertall av de stemmene som avgis. Ved stemmelikhet, har leder dobbeltstemme. Det føres protokoll fra utvalgets møter. Protokollen skal gi opplysninger om hvilke medlemmer som har vært til stede. Vedtak protokolleres nøyaktig, med stemmetall. Protokollen sendes medlemmene, varamedlemmene og rådmannen. Særutskrift sendes de saken gjelder, med kopi til den aktuelle virksomhetens leder. Sekretærfunksjon Rådmannen eller den han/hun bemyndiger, er sekretær for utvalget. Sekretær har ansvaret for utvalgets sakspapirer, kunngjøring av møter, protokoll og møte-/protokollutskrifter. Myndighet, arbeids- og ansvarsområde I henhold til hovedavtalen del B 4 er administrasjonsutvalget kommunens hovedutvalg i personal- og lønnssaker, og i henhold til kommunelovens 25 det partssammensatte utvalg som skal behandle saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Administrasjonsutvalgets arbeids- og ansvarsområde: Kommunens arbeidsgiverpolitikk, herunder likestilling og Inkluderende arbeidsliv Menneskelige ressurser og medarbeiderresultater Rammer, reglementer og retningslinjer for rådmannens operative personalfunksjon Behandle organisasjonsendringer av prinsipiell betydning på kommuneområde- eller virksomhetsnivå Administrasjonsutvalget informeres om større organisasjons- og omstillingsprosesser innenfor rådmannens myndighetsområde Utvalget kan avgi høringsuttalelser innenfor sitt ansvarsområde.
Nore og Uvdal kommune Rødberg : 31.03.2017 Arkiv : 613 Saksmappe : 2016/1030 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Ottar Huseby Salg av kommunale boliger MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap 24.04.2017 29/17 Kommunestyret 08.05.2017 Saken gjelder: Denne saken omfatter: - Orientering om vedlikeholdsplan for kommunale boliger - Forslag på salg av boliger - Reglement for tildeling av kommunal bolig - Reglement for salg av fast eiendom Fakta: Til grunn for saksutredningen ligger nasjonale føringer (Bolig for velferd), Nore og Uvdal kommunes Handlingsprogram og økonomiplan 2017-2020 og Boligpolitisk handlingsplan 2015-2020. Det orienteres i det følgende kort om arbeidet med vedlikeholdsplan for kommunale boliger. Det legges også frem en oversikt over kommunens utleieboliger med opplysninger om beliggenhet, antall utleieenheter og hvilket kommuneområde som har ansvar for tildeling. Det vises også til statistikk over søknader om leie av bolig, og statistikk over antall boliger kommunen disponerer. Det legges videre fram forslag til reglement for tildeling av kommunale boliger, samt forslag til reglement for salg av fast eiendom. 1. Relevante vedtak: - Kommunestyret vedtok i sak 66/14, Boligpolitisk handlingsplan for Nore og Uvdal kommune 2015-2020.
- Kommunestyret vedtok i sak 93/16, Handlingsprogram med økonomiplan 2017-2020 blant annet: «Politisk sak ang. salg boliger samt vedlikeholdsplan opp som sak innen mai 2017» - Kommunestyret vedtok i sak 24/17 om tildelingskriterier ved leie av kommunal bolig: 1. Tildelingskriteriene for leie av kommunal bolig i Nore og Uvdal endres slik at det fortrinnsvis kun er lovpålagte grupper, det vil si vanskeligstilte på boligmarkedet, som kan tildeles bolig. 2. Det legges frem et forslag til reviderte tildelingskriterier til politisk vedtak samtidig med sak om salg av boliger og vedlikeholdsplan i kommunestyrets møte 08.05.17. 2. Planlagt vedlikehold av kommunale boliger: Kommunes egen boligportefølje varierer mye både i alder og tilstand. De eldste boligene er bygget på 1950- og 60-tallet og siste boligprosjekt var bygging av de fire ungboleilighetene på Rødberg (2011). Administrasjonen planlegger vedlikehold av boliger og formålsbygg med grunnlag i befaringsrapporter, tilstandsrapporter og administrasjonens egne vurderinger. Holte Forvaltning brukes som verktøy i planleggingen. Det er kjent at vedlikeholdsbehovet er stort på både formålsbygg og utleieboliger. Vedlikeholdsbudsjettet for inneværende år er kr 3 527 000 og går til å dekke de mest prekære vedlikeholdsbehovene. Planlegging av vedlikehold kompliseres av at det må tilpasses inn- og utflytting av leietakere/beboere. Kommunestyret har bedt fremlagt vedlikeholdsplan for kommunens boliger. Det er gjort en gjennomgang av bygningsmassen og utarbeidet en oversikt over vedlikeholdsbehovet på kort sikt. Denne ligger til grunn ved budsjettering av nødvendig vedlikehold. Det er ønskelig med en nøyere gjennomgang av hele kommunens bygningsmasse, både alders- og omsorgsboliger, ordinære utleieboliger og formålsbygg for å legge et godt grunnlag for en helhetlig vedlikeholdsplan. Planen skal gi grunnlag for prioritering av fremtidig vedlikehold. Se under rådmannens vurdering for flere opplysninger. 3. Kommunens disponible boliger: Kommunen eide selv 85 boliger/utleieenheter per 31.12.16. Disse består av omsorgsleiligheter lokalisert på Bergtun, alders- og tjenesteboliger i to rekkehus på Rødberg, samt boliger med en eller flere utleieenheter fordelt på alle de fire tettstedene i kommunen. Hybelhuset Messa er ikke tatt med i tallgrunnlaget (8 hybler + 1 leilighet). Rådmannen vil komme tilbake med egen sak om Messa når vernestatus og trafikale forhold er avklart. Vedlagte kartutsnitt, vedlegg 1, gir en oversikt over hvor i kommunen de forskjellige boligene ligger, samt antallet boliger per hus og om det er kommuneområde næring, miljø og kommunalteknikk (NMK) eller pleie, rehabilitering og omsorg (PRO) som er ansvarlig for tildelingene. Tildeling vil si å beslutte om søker er berettiget leie av kommunal bolig, samt hvilken bolig søker skal tilbys å leie. Tildeling av bolig forvaltes av henholdsvis NMK og PRO. NMK tildeler for: - Søkere med særlige behov - Kommunalt ansatte - Andre innbyggere PRO tildeler for søkere til: - Alders- og sykehjemsplasser
- Trygde- og omsorgsboliger Nedenfor følger en oversikt over de 85 utleieenhetene kommunen selv eier per 31.12.16. Figur 1 viser hvem som er ansvarlig for tildeling. Figur 2 viser hvor mange utleieenheter som er utleid og til hvilken type leietakere, samt hvor mange utleieenheter som er under vedlikehold og hvor mange som er ledige. Ledig 8 Vedl.h 6 NMK tildeler 34 PRO tildeler 51 Andre 14 Vansk.st 57 Figur 1. Ansvar for tildeling av 85 utleieenheter Figur 2. Status 85 utleieenheter Ledig 5 Vedl.h 1 Andre 4 Vansk.st 41 Ledig 3 Vedl.h 5 Andre 10 Vansk.st 16 Figur 3. PRO, status 51 utleieenheter Figur 4. NMK, status 34 utleieenheter Boligene er lokalisert slik jf. kartutsnittet, vedlegg 1: PRO 51 A S L V - Uvdal 4 - Rødberg 3 30 4 1 - Nore 1 7 1 - Tunhovd Sum 4 41 5 1 Tabell 1. PRO, Lokalisering og status NMK 34 A S L V - Uvdal 3 2 - Rødberg 1 11 3 3 - Nore 3 3 - Tunhovd 3 2 Sum 10 16 3 5 Tabell 2. NMK, Lokalisering og status Bokstavkoder: A= Andre, dvs. ansatte i kommunen + andre innbyggere. S= Særlige behov L= Ledig V= Vedlikehold
I kartutsnittet, vedlegg 1 er de boligene NMK har ansvar for å tildele markert med grønn firkant og de boligene PRO har ansvaret for å tildele markert med rød firkant. Framleieboliger er markert med blå firkant. På kartutsnittets oversiktskart for hele kommunen, er tallet inne i firkantene det totale antallet på hvert tettsted. På hvert tettstedskart er hver firkant 1 bygning, og der det står et tall i firkanten er det antall utleieenheter i bygningen. Det er NMK som inngår husleiekontrakt og administrerer utleien for alle utleieboligene. På tettstedskartene er det markert 22 bygninger med grønn firkant. Dette utgjør til sammen de 34 utleieenhetene NMK har ansvar for å tildele. På tettstedskartet for Rødberg er Bergtun omsorgssenter markert med tre røde firkanter, hvorav den ene med grå bakgrunn er institusjonsplasser på alders- og sykehjemmet. De to andre røde firkantene er også på Bergtun omsorgssenter, men i hver sin fløy. Det er markert 1 rød firkant i ungbobygget nedenfor kunstgressbanen. Dette er en av de to usolgte leilighetene som kommunestyret tidligere har besluttet solgt. PRO benytter denne som avlastningsbolig for barn og unge med særlige behov. Oppstillingen nedenfor viser hvor utleieenhetene PRO har ansvar for å tildele er lokalisert. De 51 boligene PRO har ansvar for å tildele fordeler seg slik: Uvdal, Kirketeig 4 omsorgsboliger Rødberg, Bergtunvegen 2 trygdeboliger, øvre og nedre á 8 leiligheter Rødberg, Bergtun 16 omsorgsleiligheter i ny fløy 5 omsorgsenheter Rødberg, Ungbo 1 avlastningsbolig Norefjord, Hellemo 5 trygdeboliger Norefjord, v/nore skole 4 omsorgsboliger Kommunen leier også inn boliger av private for videre framleie. Disse er markert med blå firkant på kartutsnittet. NMK tildeler alle disse, og de er lokalisert med 5 bygninger med til sammen 9 utleieenheter på Rødberg, og 2 bygninger med 1 utleieenhet i hver på Norefjord: Rødberg: - Liavegen: 1 bygg med 2 boliger hvorav ett med tre flyktninger i bofellesskap - Stasjonen: 2 bygg med 4 boliger, alle utleid til kommunalt ansatte - Brugaard: 2 bygg med 3 boliger hvorav 1 flyktningfamilie og to bofellesskap med tre flyktninger i hver Norefjord: - 1 bygg med seks flyktninger i bofellesskap - 1 bygg med 1 bolig i ordinær utleie I tillegg leies det et privat bygg på Rødberg ved Rørsenteret. Boligen leies og administreres av Numedal barnevernstjeneste og er organisert som et bofellesskap for 6 enslige mindreårige flyktninger. Nore og Uvdal kommune anmodes hvert år av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om å bosette flyktninger. Dette må tas med i vurderingene av kommunens totale boligbehov. Kommunestyrets vedtak for bosetting i 2017 er slik: Nore og Uvdal kommune bosetter inntil 10 personer i 2017, i tråd med anmodningen fra IMDi, under følgende forutsetninger: - 2 flyktninger som kan bosettes i eksisterende bofellesskap.
- 2 enslige mindreårige flyktninger opp til 15 år som kan bosettes i den nyetablerte boligen for enslige mindreårige flyktninger. - En familie med inntil 6 personer. Det er hittil i år bosatt 3 enslige, voksne flyktninger og kommunen har etter avtale med IMDi besluttet å bosette én familie i juni, samt 2 enslige mindreårige som skal flytte inn i boligen ved Rørsenteret. Kommunen har i tillegg lagt til rette for 2 familiegjenforeninger nå i vinter. Tabell 3 er hentet fra saksframlegget til vedtak om mottak av flyktninger 2017 og gir en oversikt på de siste års bosetting av flyktninger. For perioden 2012-2016 er fordelingen av bosatte personer i kommunen som følger (totalt 56 personer): År 2012 2013 2014 2015 2016 Antall personer bosatt 12 4 9 19 12 Siden 2009 har vi bosatt 84 flyktninger: Antall flyttet 17 8 er i arbeid, 9 under utdanning Antall på introduksjonsprogram eller i grunnskolen 22 Antall i arbeid i kommunen 6 Antall innvilget tiltak gjennom NAV 7 2 personer forsørger seg selv gjennom trygdeytelser Antall barn/unge i grunnskolen 23 Antall barn i barnehagen 2 Antall på Numedal Videregående Skole eller i arbeid 7 som lærling Tabell 3. Status bosetting flyktninger 2009-2016 4. Tildelingskriterier: I sak 24/17 om tildelingskriterier ved leie av kommunal bolig fattet kommunestyret slikt vedtak: 1. Tildelingskriteriene for leie av kommunal bolig i Nore og Uvdal endres slik at det fortrinnsvis kun er lovpålagte grupper, det vil si vanskeligstilte på boligmarkedet, som kan tildeles bolig. 2. Det legges frem et forslag til reviderte tildelingskriterier til politisk vedtak samtidig med sak om salg av boliger og vedlikeholdsplan i kommunestyrets møte 08.05.17. Med vanskeligstilte menes personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde et tilfredsstillende boforhold på egen hånd. For de fleste er det økonomi og finansieringsproblemer som er den største hindringen. For noen kan det være vanskelig å finne en bolig som er tilpasset deres behov. Andre kan, av forskjellige årsaker, oppleve å bli utestengt fra boligmarkedet. Kommunen er gjennom lov pålagt å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. Kommunen skal også medvirke til å skaffe bolig til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Rådmannens vurdering: 1. Vedlikehold av kommunale boliger: Det arbeides med å ferdigstille en fullstendig og gjennomarbeidet vedlikeholdsplan for kommunens eiendommer. Rådmannen har så langt ikke klart å prioritere arbeidet med å ferdigstille en fullstendig og gjennomarbeidet vedlikeholdsplan med målsettinger, ambisjonsnivå, prioriteringer, detaljerte tilstandsrapporter m.m. En fullstendig vedlikeholdsplan er et viktig verktøy og grunnlag for bevilgninger knyttet til eiendomsforvaltning. Dette arbeidet er også helt nødvendig for å sikre god kvalitet på
kommunens bygninger og ivareta kravet til godt innemiljø. Gjennom vedlikeholdsplanen skal kommunestyret som eier og forvalter kunne ta stilling til blant annet følgende forhold: - Hensiktsmessig standard og kvalitet på det bygningsmessige vedlikeholdet. - Hvilke eiendommer som fortsatt er hensiktsmessig å beholde for å dekke kommunens behov og hvilke som eventuelt kan vurderes avhendet. - Ved de årlige budsjettbehandlinger gi økonomiske rammer til vedlikehold, herunder vurdere behovet for å dekke inn vedlikeholdsetterslepet som er opparbeidet over tid. NMK-avdelingen er vedtatt organisert i egen virksomhet eiendom. Det vil i den forbindelse være viktig å få utarbeidet en fullstendig vedlikeholdsplan med gjennomgang av hele kommunens eiendomsportefølje, både utleieboliger, tekniske bygg og formålsbygg som skoler, barnehager, kultur- og idrettsbygg, bygg til pleie og omsorg og administrasjonsbygg. Rådmannen mener at det nå er viktig å få fullført arbeidet med vedlikeholdsplan slik at kommunen har en fullstendig og gjennomarbeidet plan som kan legges til grunn for bevilgningene til vedlikehold i budsjett og økonomiplan for perioden 2018-2021. For å sikre nødvendig kvalitet og kapasitet til gjennomføring av planarbeidet, mener rådmannen det er nødvendig å benytte ekstern kompetanse. Rådmannen foreslår derfor at det tilleggsbevilges kr 250 000 til arbeidet med utarbeidelse av tilstandsanalyse og en helhetlig vedlikeholdsplan ved bruk av disposisjonsfond. 2. Tildelingskriterier: Rådmannens forslag til vedtak i sak 24/17 hadde ikke i seg ordet «fortrinnsvis», men ble foreslått tatt inn og vedtatt av kommunestyret. Kommunestyret uttrykte bekymring ved rekruttering til kommunale stillinger dersom det ikke ble gitt åpning for at det i særlige tilfeller også kunne være mulig å tilby denne målgruppen leie av kommunal bolig. Spesielt ble nevnt vikarer og fast ansatte innen helsesektoren. Rådmannen har derfor hensyntatt dette i sitt forslag til tildelingskriterier og foreslår følgende nytt punkt for å fange opp kommunestyrets vedtak i det reviderte reglementet: Kommunalt ansatte kan unntaksvis og for en tidsbegrenset periode tilbys kommunal bolig dersom dette anses nødvendig for å rekruttere og/eller beholde viktig kompetanse eller kapasitet i kommunen. Det skal i vurderingen særlig legges vekt på behovet for å opprettholde et forsvarlig tjenestetilbud overfor innbyggerne. Rådmannen foreslår å erstatte gjeldende rutiner for tildeling med vedlagte Reglement for leie av kommunal bolig. Gjeldende tildelingskriterier er som følger: Tildeling av ordinære kommunale utleieboliger skjer med slik prioritering: 1. Nytilsatte i kommunal stilling i Nore og Uvdal kommune. 2. Andre kommunalt ansatte. 3. Andre boligsøkere. I henhold til Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., fravikes prioriteringsrekkefølgen til fordel for søkere som har krav på bolig tildelt på særlig grunnlag. Kontraktstiden settes til husleielovens minimumskrav på 3 år. Leietakere i kommunal bolig kan etter søknad be om fornyet kontrakt for 3 når leieperioden utgår. Slik søknad må være Nore og Uvdal kommune i hende seinest 8 mnd. før kontraktens
utløp. Dersom det ikke er andre boligsøkere på venteliste for leie av kommunal bolig på tidspunktet 6 mnd. før kontraktstiden utløper, eller kommunen har behov for å disponere boligen til vedlikehold, større renoveringsarbeider eller på annen måte, kan søker tilbys fornyet kontrakt for 3 år. Det gis kun anledning til å innvilge slik fornyet husleiekontrakt én gang pr. leietaker. 3. Boligsosiale forhold: Nasjonale føringer: Den nye nasjonale strategien for boligsosialt arbeid, Bolig for velferd, er et resultat av fem departementers samordning og målrettede innsats slik at flere kan få mulighet til å bo trygt og godt. Det er der satt opp en rekke målsettinger for gjennomføringen av strategien. Disse er blant annet: - Det utvikles et variert tilbud av egnede boliger i kommunene - Utleieboliger skal være av god kvalitet i et godt bomiljø - Vanskeligstilte får veiledning om det private leiemarkedet - Vanskeligstilte får hjelp til å kjøpe bolig - Rask bosetting av flyktninger i kommunen - Kommunene tar boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanlegging Husbanken har fått ansvar for å koordinere dette arbeidet. Kommunenes boligsosiale arbeid knyttes sterkt til de økonomiske virkemidlene Husbanken tilbyr. Husbankens rolle er å styrke kommunenes forutsetninger for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. På bruker/individnivå omfatter dette startlån, boligtilskudd, bostøtte og utbedringstilskudd. På utbyggersiden omfatter det låne- og garantiordninger som eksempelvis grunnlån med lang avdragstid og lav rente. Lokale føringer: Nore og Uvdal kommunes gjeldende Boligpolitisk handlingsplan har følgende overordnede mål for boligpolitikken i Nore og Uvdal kommune: Nore og Uvdal kommune skal føre en politikk på boligområdet som gjør at kommunen er rustet til å møte framtidens utfordringer. For å oppnå dette legges følgende hovedmål til grunn for kommunens boligpolitikk i perioden 2015-2020. 1. Nore og Uvdal kommune skal disponere en boligmasse tilpasset framtidige behov, både når det gjelder standard, utforming, beliggenhet og antall enheter. 2. Nore og Uvdal kommune skal tilby bolig til personer som er vanskeligstilte i det ordinære boligmarkedet. 3. Nore og Uvdal kommune vil satse på prosjekter fra leie til eie for de som leier kommunal bolig. 4. Nore og Uvdal kommune vil tilby bolig til unge i etableringsfasen og andre som ønsker å «prøvebo» i kommunen. 5. Nore og Uvdal kommunes boligpolitikk skal bidra til et velfungerende boligmarked. 6. Nore og Uvdal kommune skal ha fokus på bokvalitet til alle som har tilrettelagt bolig. Handlingsdelen i Boligpolitisk handlingsplan er beskrevet i planens kapittel 3 og inneholder kommunens mål, strategier og tiltak for perioden 2015-2020. Befolkningsutvikling og statistikk: Det vises til kommunens vedtatte Handlingsprogram og økonomiplan 2017-2020. Under temaet «Befolkning, sysselsetting og levekår» fra side 22 til 29, finnes relevant statistikk og
beskrivelser av både historisk og forventet utvikling. Nedenfor følger utdrag fra handlingsprogrammet markert i kursiv. Oppsummert kan det slås fast at kommunen ikke venter noen stor «eldrebølge», at det er noe usikkerhet knyttet til antall flyktninger kommunen vil bli anmodet om å bosette, og at det ventes svakt stigende befolkning i kommunen. (Utdragene er ikke sammenhengende som i originalen, og figurnummer er i henhold til nummeret de har i originaldokumentet. Etter utdraget fortsetter nummereringen fortløpende etter siste figurnummer brukt i utdraget.) Utdrag: Å forutse befolkningsutviklingen i en kommune er komplisert. Det må legges til grunn en faktabasert og systematisk tilnærming gjennom bruk av data og statistikk (SSB). I tillegg må kommunen med sin lokalkunnskap gjøre sine egne vurderinger av befolkningsutviklingen. Befolkningsutviklingen avhenger av mange faktorer: Innvandring Tilgang på arbeidsplasser i regionen Folkehelse/levekår Boligpolitikk/boligsosiale forhold Kommuneøkonomi Skoleplanlegging Miljø og samferdsel Siden kommunene Nore og Uvdal ble sammenslått til en kommune i 1962 har det i grove trekk vært en negativ befolkningsutvikling i kommunen. Som det framgår av Figur 1nedenfor var det i Nore og Uvdal kommune en klar negativ befolkningsutvikling i perioden 1985-2009 fra 2998 til 2503 personer. I perioden 2009 til 2014 hadde kommunen imidlertid en svak positiv utvikling (fra 2503 til 2557 personer) med en antydning til stabilisering i perioden 2014-2016. SSB sitt hovedalternativ anslår en svak befolkningsreduksjon i årene som kommer og anslår folkemengden i 2040 til å ligge på ca. 2450 personer. Figur 1: Folketall i Nore og Uvdal kommune i perioden 1962-2016 med fremskrevet folkemengde til 2040 (kilde: SSB). I 2006 var framskrevet folkemengde i 2015 estimert til 2390 personer (SSB hovedalternativ). Faktisk folkemengde i 2015 var 2541 personer (Figur 2). Dette synliggjør at en skal være
varsom med å legge for stor vekt på befolkningsfremskrivinger, og viktigheten av å gjøre egne vurderinger. Figur 2: Framskrevet folkemengde i 2006 sammenlignet med faktiske tall (Kilde: SSB og økonomiplan 2008-2010) Alderssammensetning Nore og Uvdal kommune har allerede en aldrende befolkning, og har en svært liten eldrebølge i vente. Eldrebølgen, som skal «skylle» over landet de kommende årene, forventes å utgjøre et mindre problem for Nore og Uvdal kommune enn for mange andre kommuner siden eldreomsorgen allerede er godt utbygd i kommunen (NIBR notat 2015:105). Dette kommer fram av Figur 3 nedenfor. Som vist i Figur 3 vil antall eldre i aldersgruppen over 80 år holde seg relativt stabilt de neste 10 årene. Det er grunn til å tro at disse tallene er relativt sikre siden dette er en aldersgruppe som i liten grad flytter. Nore og Uvdal kommune har hatt netto innflytting de siste årene, på det meste 30 innbyggere årlig. Figur 3: Framskrevet folkemengde etter aldersgrupper (Kilde: SSB hovedalternativ).
Husholdningssammensetning: 17 % av befolkningen er aleneboende, 33 % av befolkningen bor i en husholdning bestående av par med barn. 5 % består av enslig mor eller far med barn. Figur 4: Husholdningssammensetning (Kilde SSB) (Med enfamiliehusholdning menes at alle i husholdningen regnes å tilhøre samme familie). Utdrag slutt. Behov for boliger: KOSTRA står for KOmmune-STat-RApportering og gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. I kommunestyrets sak 24/17 ble Nore og Uvdal kommune sammenlignet med gjennomsnittet for hele landet. Nore og Uvdal kommune hører til i KOSTRA-gruppe 6, og denne benyttes i det videre som sammenligningsgruppe. KOSTRA-gruppe 6 består av kommuner som ut fra SSBs inndeling er de kommunene som er mest like Nore og Uvdal. Figur 8 viser at antall nye søknader på kommunale utleieboliger i Nore og Uvdal var 17 per 1000 innbygger, mens sammenligningsgruppen lå på 8. Figur 8. Antall nye søknader per 1000 innbygger (SSB) Av totalt 43 søknader i 2016 var 15 flyktninger, alle enslige, og de ble i all hovedsak bosatt i forskjellige framleide bofellesskap. At antall søknader på kommunale boliger ligger høyt antas å ha sammenheng med at det er kjent at kommunen har relativt mange utleieboliger og at det derfor ikke stilles like strenge krav for tildeling av bolig som i sammenlignbare kommuner.
Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at gjennomsnittet for landets kommuner i KOSTRAgruppe 6 i 2016 var 38 boliger per 1000 innbygger (gjennomsnittet for alle kommuner var 21), mens det for Nore og Uvdal viser 43 per 1000. Bolig er her definert som én utleieenhet og tallene refererer til kommunalt disponerte boliger. Det vil si at boliger kommunen leier av private for videre framleie også er med i tallgrunnlaget. Overført til Nore og Uvdal ville det det samme relative antallet som for KOSTRA-gruppe 6 utgjort totalt 95 kommunalt disponerte boliger, mens statistikken for Nore og Uvdal viser 107 enheter. Figur 9. Antall boliger kommunen disponerer per 1000 innbygger (SSB) Differansen mellom de 107 som ligger i statistikken og de 85 kommunen eier selv er et resultat av innleide private boliger for videre framleie, og at det er etablert bofellesskap i boligene. Hver enkelt enslig flyktning kommunen tar i mot teller i statistikken som én tildelt bolig selv om de bor i bofellesskap. Et bofellesskap på for eksempel tre personer i én bolig, teller derved som tre boliger i KOSTRA-statistikken over disponible boliger. Hvor mange bofellesskap hver enkelt kommune har vil derved ha betydning for statistikken. En betydelig andel av de voksne flyktningene er enslige ved bosettingstidspunktet, men mange av dem kan ha familie i hjemlandet som kan forventes å komme til Norge raskere enn før. At flere flyktninger får familien sin til landet vil være positivt for integreringen og kan bidra til befolkningsutvikling, men innebærer utfordringer med blant annet framskaffelse av boliger. Flyktningtjenesten antar likevel at antall nye flyktninger vil holde seg på omtrent samme nivå som i 2016. For å møte behovet antas det at kommunen må stille til rådighet 2-3 nye boliger per år. 4. Kommunens eiendomsportefølje: En reduksjon i antall kommunale utleieboliger vil føre til at flere leietagere må søke seg ut i det private leiemarkedet. Dette vil ta tid, øke etterspørselen i det private leiemarkedet og kunne stimulere til et mer velfungerende og differensiert boligmarked i kommunen hvor Nore og Uvdal kommune per i dag har en dominerende posisjon. Det er rimelig å anta at jo høyere antall kommunale boenheter som finnes disponibelt for utleie, jo lettere vil det være å få tildelt kommunal bolig. Dette vil også kunne omfatte husstander som etter råd og veiledning kan leie bolig på det private markedet.
Nore og Uvdal kommune har lav arbeidsledighet, få mottakere av sosialhjelp, relativt lave husleier sammenlignet med store deler av landet for øvrig og lave boligpriser i annenhåndsmarkedet. Rådmannen ser derfor ingen tungtveiende grunner til at Nore og Uvdal kommune skal disponere et større antall utleieenheter per 1000 innbygger enn det som er gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner. Rådmannen mener derfor at bør legges en strategi hvor kommunen gradvis reduserer innleie av boliger kombinert med salg av eide boliger, som kommunen av hensyn til standard/vedlikeholdsbehov eller effektiv drift/tjenesteyting, ikke lenger er tjent med å eie. Samtidig vil det være behov for å erstatte noen av de boligene som selges med nye enheter som krever mindre vedlikehold og/eller gir mer effektive kommunale tjenester. Dette vil over tid både kunne redusere kommunens egne driftsutgifter og slik sett bidra til å møte de økonomiske utfordringer kommunen står overfor i 2018 og årene fremover. Samtidig vil det kunne medvirker til at private huseiere og boligentreprenører kan finne det økonomisk gunstig å investere i større eller mindre utleieenheter og på denne måten skape et mer velfungerende utleiemarked i kommunen. Som nevnt under rådmannens vurdering av vedlikehold av kommunale boliger, vil rådmannen komme tilbake med forslag til en mer helhetlig og gjennomarbeidet vedlikeholdsplan for hele kommunens eiendomsportefølje i tilknytning til arbeidet med handlingsprogram og budsjett 2018-2020. Det er under arbeid flere saker som har betydning for forvaltningen av kommunens boligmasse. Dette gjelder: - PRO legger frem sak til politisk behandling vedrørende beboerne i 2 av de 5 boligene på Hellemo i Nore. Saken skal behandles i kommunestyrets møte 08.05.17. - Det ble i investeringsbudsjettet for 2017 vedtatt å sette av kr 500 000 til «Forprosjekt utleieboliger». - Forprosjekt vedrørende bygging av boliger for barn og unge med særlige behov. Kommunestyret har vedtatt at det skal legges fram en sak om Forprosjekt utleieboliger. Forprosjektet skal drøfte og legge fram forslag til eventuell bygging av nye utleieboliger. Det vil i samme sak bli vurdert om kommunen bør inngå en eller annen form for samarbeid med private aktører. Salg av kommunale boliger: I påvente av nevnte gjennomgang av hele kommunens eiendomsportefølje foreslår rådmannen at de tre boligene i tabell 4 selges. Det legges til grunn for anbefalingen at boligene gjennomgående har stort behov for vedlikehold. Boligene anses heller ikke å ha noen strategisk betydning for kommunen i forhold til sentrumsutvikling, trafikksikkerhet e.l. En kan ikke se at kommunen har bruk for eiendommene til andre typer boliger, formålsbygg eller lignende. Eiendommene ligger heller ikke slik til at de kan sies å ha stor verdi med tanke på effektiv drift av kommunens tjenester. Bolig Lærerbolig Langodden, Norefjord Gnr. 160, bnr. 16 Byggeår 1984 2 boenheter Vurdering Hybelleiligheten er en del av underetasjen og trenger noe vedlikehold. Resten av underetasjen hører til hovedleiligheten. Både denne og hovedleiligheten må totalrenoveres og etasjeskillene må lydisoleres. Boligen trenger også utvendig overflatebehandling av vegger. Boligen ble taksert med markedsverdi 1,1 mill. i 2014. Før salg må boligen fradeles grunneiendommen med egnet tomt. Med bakgrunn i de generelle betraktningene beskrevet ovenfor gjeldende for alle de tre boligene, samt det store behovet for renovering, anbefales boligen solgt.
Lærerbolig Norefjord Gnr. 180, bnr. 1, fnr. 6 Byggeår 1950 2 boenheter Det er én utleieenhet i hver etasje, og det er felles entré hvor det er adkomst via trapp både til felles vaskekjeller og leiligheten i andre etasje. Boligen bærer preg av å være gammel og slitt. Det ble i 2013 foretatt en total gjennomgang av bygningen for å vurdere renoveringskostnadene. Det blir for detaljert her å gå inn på alle punktene i rapporten, men oppsummert viste beregningene et totalt behov for renovering på 3,5 mill. Det er i dag én storfamilie som leier begge etasjene. Leietaker har henvendt seg til kommunen med ønske om å kjøpe boligen. Kommunen fester tomten av Opplysningsvesenets fond. Før salg vil kommunen gå i dialog med bortfester for å se på muligheten for å løse inn tomten og matrikulere den som selveiertomt. Dersom det ikke er mulig, antas det at festekontrakten kan transporteres til ny fester. Soltun, Tunhovd Gnr. 122, bnr. 12 Byggeår 1968 2 boenheter Med bakgrunn i de generelle betraktningene beskrevet ovenfor gjeldende for alle de tre boligene, samt det store behovet for renovering, anbefales boligen solgt. Det er én utleieenhet i hver etasje. Hybelleiligheten i underetasjen deler kjellerrom med leiligheten i hovedetasjen. Hybelleiligheten trenger vedlikehold. På grunn av svært dårlig lydisolering mellom etasjene leies ikke lenger hybelleiligheten ut. Det elektriske anlegget må oppgraderes i begge etasjer. I hovedleiligheten må bad og kjøkken renoveres, og hele leiligheten bør males. Boligen ble solgt til kommunen med klausul om forkjøpsrett for selger. Nåværende eier av eiendommen som i sin tid fikk fradelt Soltun har kontaktet kommunen med ønske om å kjøpe eiendommen tilbake. Tabell 4. Med bakgrunn i de generelle betraktningene beskrevet ovenfor gjeldende for alle de tre boligene, samt det store behovet for renovering, anbefales boligen solgt. Andre bygninger: Solstad Bygningen rett vest for oppvekstsenteret/samfunnshuset i Tunhovd har tidligere huset bibliotek, forskjellige typer næringsvirksomhet, samt at det har vært en utleieenhet i andre etasje. Leiligheten krever store kostnader til renovering, og er heller ikke forsvarlig å leie ut blant annet på grunn av vesentlige mangler ved det elektriske anlegget. Det har i mange år vært diskutert om bygningen bør selges eller rives. Fordelene ved en eventuell rivning er at det vil kunne løse utfordringer med trafikksikkerheten rundt parkeringen til oppvekstsenteret/samfunnshuset, samt at nedenforliggende eiendom vil kunne finne en langt mer egnet og trafikksikker innkjøring til sin eiendom. På den annen side kan det være interessenter som ser potensiale i å renovere bygningen. Etter en totalvurdering finner rådmannen det riktig å anbefale at bygningen rives og ber om at det bevilges kr 150 000 slik at tiltaket kan iverksettes og avsluttes inneværende år. Retningslinjer for salg av kommunal eiendom Etter det rådmannen kjenner til har ikke kommunen vedtatte retningslinjer for salg av kommunal eiendom, bortsett fra det som har blitt vedtatt i de konkrete sakene hvor eiendom har blitt solgt. Rådmannen har derfor utarbeidet forslag til Reglement for salg av fast eiendom. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Følgende eiendommer legges ut for salg:
Gårdsnr. Bruksnr. Festenr. Boligens navn Adresse 160 16 Lærerbolig Langodden 3629 Nore 180 1 6 Lærerbolig Norefjord 3629 Nore 122 12 Soltun 3544 Tunhovd 2. Reglement for tildeling av kommunal bolig vedtas. 3. Reglement for salg av fast eiendom vedtas. 4. Bygningen Solstad på gnr. 122, bnr. 5 rives. Det bevilges kr 150 000 til rivning og opprydding av tomta. Bevilget beløp belastes disposisjonsfondet. 5. Det bevilges kr 250 000 til ekstern bistand for utarbeidelse av tilstandsanalyse og en helhetlig vedlikeholdsplan for kommunens bygningsmasse. Bevilget beløp belastes disposisjonsfondet. Vedlegg 1 Kartutsnitt 2 Reglement for tildeling av kommunal bolig 3 Reglement for salg av fast eiendom