Hei, Presenter deg. Norge er et land med relativt små forskjeller sammenlignet med andre land. Tallene viser imidlertid en klar tendens: Forskjellene i Norge er i ferd med å øke. Internasjonale sammenligninger viser at land med små forskjeller er bedre å bo i for alle. Vi er alle tapere når forskjellene øker. SV vil ha et samfunn der du ikke trenger å arve fattigdom, men der alle har de samme mulighetene til å lykkes i livet. Vår politikk og vårt budsjett er basert på prinsippet om å fjerne ulikhetens årsaker. Vi vil ha en økonomi som virker for alle, og et fellesskap som ikke gir opp noen. I denne innledningen skal jeg først snakke om de økonomiske forskjellene i Norge. Det kan fort bli en del tall og tekniske ting, men jeg syns likevel det er viktig at vi starter med å bli kjent med hovedbildet. Når vi er ferdig med denne skoleringen er målet at vi alle skal ha kunnskap om at forskjellene faktisk øker, at alt for mange lever i fattigdom i Norge og at vi vet at et samfunn med små sosiale forskjeller er bedre for alle. Jeg skal også si litt om hvordan regjeringens politikk bidrar til øke forskjellene. Etterpå 1
går jeg over til å snakke om SVs politikk for å redusere den sosiale ulikheten. Her skal vi også diskutere hva dere mener er de viktigste tiltakene. Mot slutten skal vi se litt nærmere på SVs valgkampplaner, og begynne å øve på hvordan vi skal snakke om dette gjennom våren og fram til valget. 1
Dette er dagens hovedbudskap, og det viktigste å huske når dere går hjem etterpå. De som tjener minst har ikke hatt lønnsvekst på mange år, nå er turen kommet til resten av arbeidslivet. For første gang siden krigen synker reallønningene for vanlige folk. Samtidig øker den økonomiske eliten sine inntekter, og slipper stadig billigere unna når skatten skal betales. Mens lønningene faller, og de som har dårligst råd henger stadig mer etter, løper boligprisene fra oss. Den dagen rentene stiger vil mange slite med å betale huslånet. Allerede i dag er det mange som ikke har råd til sitt eget hjem. Forskjellene i makt og rikdom øker: Selvom det er fortsatt er små forskjeller sammenlignet med andre land ser vi at forskjellene øker. De som har minst rammes hardest. Regjeringens politikk øker forskjellene: Regjeringen gir milliarder i skattelettelser til de rike, samtidig som de kutter i velferden for arbeidsløse, pensjonister og uføre. SV vil ha et samfunn der du ikke trenger å arve rikdom for å leve et godt liv. Rettferdig fordeling: En samfunnsutvikling med mer ulikhet, polarisering og økt konflikt må møtes med en politikk for rettferdig fordeling, solidaritet og fellesskap. Norge skal være et land der alle kan lykkes. Vi skal være et samfunn som ikke gir opp noen. 2
Det beste med Norge og Oslo er de små forskjellene i makt og rikdom, en sterk velferdsstat og sterke fellesarenaer, og toleranse for forskjellighet, Dette har gjort Norge til et av verdens beste land å bo i. Dessverre går utviklingen i gal retning. Regjeringen fører en politikk som øker forskjellene. Flere er fattige, flere står uten jobb, flere må jobbe i midlertidige stillinger. Boligprisene løper fra mange som trenger bolig. Slik skapes og forsterkes forskjeller. Den samme utviklingen har vi sett i de fleste rike land i verden de siste tretti årene. Utviklingen er ikke et resultat av en naturlov, men av politikk. 3
I Norge er fortsatt forskjellene relativt små sammenlignet med andre land. Likevel ser vi tydelige sosiale og økonomiske forskjeller i Norge. Og forskjellene øker. I 2014 tjente den rikeste 10 % av husholdningene 21 % av alle inntekter. Den fattigste 10 % tjente bare 3,8 % av inntektene. Den rikeste 1 % av befolkningen tjener over 10 % av inntektene. Forskjellene i formue er enda større. Den rikeste 10 % eier halvparten av all formue i Norge. De 10 % fattigste har ikke formue, men gjeld. Boligprisene har blitt doblet de siste ti årene slik at det har blitt vanskelig for mange å komme inn på boligmarkedet, særlig for unge, lavtlønte og enslige. Bolig har blitt noe mange spekulerer i. Prisene fører til at folk tar opp store boliglån. Da blir man sårbar når renta går opp, eller hvis man mister jobben. I første kvartal i 2017 sto 124 000 nordmenn uten jobb. Og for første gang siden krigen synker reallønningene for vanlige folk. 4
Høyresiden har svekket arbeidsmiljøloven, stadig flere er ansatt på midlertidige kontrakter. Samtidig har bedrifter som driver utleie av arbeidskraft fått bre om seg. I flere bransjer er situasjonen preget av useriøse aktører som utnytter folk som trenger jobb, det undergraver tryggheten for alle. Heller enn å gjøre noe med de økende forskjellene, har Høyre-/FrP-regjeringen gitt skatteletter på over 20 milliarder de siste fire årene. Høyresiden sørger for at de rikeste stikker av med stadig mer. De 20 milliardene kunne styrket barnetrygden, sørget for en nasjonal regel for flere lærere i klasserommene, gitt billigere og bedre barnehager, tryggere fødselsomsorg og flere helsesøstre på skolene det ville gitt mer velferd til alle. Kilder Tall på inntekt og formue: SSB: http://www.ssb.no/inntekt-ogforbruk/statistikker/ifhus Boligpriser: SSBs boligprisindeks, www.ssb.no/priser-ogprisindekser/statistikker/bpi/kvartal/2016-07-13 Arbeidsledige: SSBs Arbeidskraftundersøkelse: https://www.ssb.no/arbeid-oglonn/statistikker/akumnd/maaned Q&A Hva er formue? Formue er samlebetegnelse på alt noen eier (innskudd i banken,aksjer, eiendom) minus gjeld. Hva ligger i begrepet 10 % rikeste og 10 % fattigste De 10 % rikeste er den tidelen av befolkningen med høyest inntekt, og de 10 % fattigste er den tidelen av befolkningen med lavest inntekt. Se mer om SSBs inntektsstatistikk her: http://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/statistikker/ifhus Hva gjorde SV i regjering for å bekjempe ulikhet? I den rødgrønne regjeringsperioden 2005-2013 gikk ulikheten ned. Den rødgrønne regjeringen reverserte de store skattelettelsene og investerte i utdanning og velferd. Mer omfordeling gjennom skattesystemet. Personer med over 3 millioner i inntekt fikk i gjennomsnitt skjerpet sin skatt med 570 000 kroner i perioden. De aller rikeste (med over 100 millioner i formue) fikk skatten økt med over 3 millioner kroner i året. 4
Det skyldes at de rødgrønne gjeninnførte skatt på aksjeutbytte, og at de rikeste betalte mer formuesskatt enn før; samtidig ble beskatningen på bolig nummer 2 økt. Den såkalte «80-prosentregelen», som ga lavere skatt til folk med høy formue og lav inntekt, ble fjernet. Den såkalte «aksjerabatten» ble også fjernet, ved at aksjer og verdipapirer som før bare ble gitt 85 prosent formuesverdi for skatteformål ble satt til 100 prosent. Målrettede tiltak for fattige. De årlige bevilgningene til tiltak mot fattigdom økte med 4 mrd. kroner i løpet av den rødgrønne regjeringsperioden, blant annet fikk flere hjelp til de høye boligprisene og til høye strømregninger gjennom økt bostøtte 40 000 og 50 000 flere mennesker fikk rett til å bruke ordningen. Inntektene til trygdede og pensjonister ble økt, ved at minsteytelsene i folketrygda ble økt til 2G, rundt 165 000 kroner (mars 2013). Uføretrygden ble forbedret, ved at minsteytelsene i folketrygden ble økt til 2G. Flere langtids sosialhjelpsmottakere fikk hjelp til å komme seg i arbeid eller begynne på skole gjennom Kvalifiseringsprogrammet. Det ble innført gratis kjernetid i barnehager i bydeler med mange innvandrerbarn. De veiledende sosialhjelpssatsene ble økt med fem prosent utover prisstigningen i både 2007 og 2009. Utviklet velferdsstaten. Prisen på barnehageplasser ble redusert med over 20 000 kroner i året for en kommunal barnehageplass. Fra 2010 fikk alle barn under 16 år gratis tilgang til helsetjenester (før var grensen 12 år). Det ble rundt 100 000 flere sysselsatte innen offentlig velferd, som barnehager, skoler, sykehus, barnevern og omsorg. Flere i jobb. Under de rødgrønne ble det skapt rundt 350 000 nye arbeidsplasser i Norge, de fleste av dem i privat sektor. Aldri før har det vært så mange i jobb i Norge. I Norge er fortsatt forskjellene relativt små sammenlignet med andre land. Likevel ser vi tydelige forskjeller i både inntekter og formue. Og forskjellene i Norge øker. Formue Forskjellene mellom de som har og de som ikke har formue er enda større. 4
Den rikeste 10 % eier halvparten av all formue i Norge. For de 10 % fattigste er det motsatt. De har ingen formue, og de har mer gjeld enn formue. I motsetning til inntekt så går formue i arv. Som nevnt har 77 av de rikeste 100 menneskene i Norge arvet rikdommen sin. Regjeringen har kuttet i formuesskatten og fjernet arveavgiften, som gjør det enda mer lukrativt å arve. SV vil ha et samfunn der du ikke trenger å arve rikdom for å leve et godt liv. Vi ønsker ikke et samfunn der forutsetningene dine for å lykkes i livet er definert av når du blir født og hvilken familie du fødes inn i. Vi ønsker et skattesystem som er mer rettferdig for alle. Det betyr lavere skatter på helt vanlige lønnsinntekter og høyere skatter på stor arv, formue, aksjeutbytte og eiendom. Q & A Hva er formue? Formue er samlebetegnelse på alt noen eier (innskudd i banken,aksjer, eiendom) minus gjeld. Hva ligger i begrepet 10 % rikeste og 10 % fattigste De 10 % rikeste er den tidelen av befolkningen med høyest inntekt, og de 10 % fattigste er den tidelen av befolkningen med lavest inntekt. Se mer om SSBs inntektsstatistikk her: http://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/statistikker/ifhus 4
Når vi snakker om ulikhet og fordeling blir fort mye tall og statistikk. Men det er jo ikke tall og statistikk det handler om. Det handler om syvåringen som ikke får delta på SFO fordi det koster for mye. Det handler om alenemoren som ble ufør da barna var små og har mistet barnetillegget. Det handler om han som har fått fast jobb, men som likevel ikke har mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet. Det må vi aldri glemme. Politikk handler om ekte liv. Vi vil forandre Norge og verden for at helt ekte mennesker skal få det bedre. Vi vet at over 98 000 barn lever i familier med vedvarende lavinntekt. De er fattige. Se for deg 98 000 barn på en rekke. Den rekka blir veldig, veldig lang. For de ungene er det ikke tall og statistikk, men et spørsmål om hva slags barndom de får. De får ikke de samme mulighetene og den samme økonomiske friheten som de fleste andre i samfunnet har. Barn som ikke har råd til å delta på klassetur eller fotballaget, mister muligheter og arenaer som andre barn har. Fattigdommen er både et problem i seg selv, og et problem fordi den går i arv. Hva slags samfunn vi har, handler om politiske valg. Dagens Høyre/Frp-regjering har tatt stilling. De fører en politikk for større ulikhet. De står bak en lang liste med smålige kutt som rammer mange av de som har minst fra før. De har blant annet kuttet: Barnetillegget for uføre 5
Overgangsstønaden for enslige Redusert inntekten til uføre Gratis halvdagsplass i barnehage i bydeler med særlige behov Feriepenger til arbeidsledige Dette er bevisste politiske valg som SV vil ta et oppgjør med. Vi vil føre en politikk for mindre fattigdom, ikke mer. Q & A Hvordan har dere definert fattige barn her? Tallet 98 200 er antallet barn som lever under EUs fattigdomsgrense. Det måles som en samlet husholdningsinntekt som er under 60 % av medianinntekten, justert for husholdningens sammensetning. På den måten tar fattigdomsmålet også hensyn til hvor mange barn og voksne det er i husholdningen. For en enslig er lavinntektsgrensen 207 000 kroner i året, for et par med barn er grensen 373 000. Disse tallene er etter skatt. Medianinntekt er den midterste inntekten. Om du stiller innbyggerne opp på rekke og rad rangert etter hvor mye de tjener, vil medianinntekten være den personen som står i midten av rekken. Sagt på en annen måte: Om du har medianinntekt tjener halvparten av befolkningen mer enn deg og halvparten mindre enn deg. Dette må altså ikke blandes sammen med gjennomsnittsinntekt, som vil være høyere siden det er noen på toppen som drar snittet opp. Siden gjennomsnittsinntekt er høyere enn medianinntekt, vil de fleste tjene under gjennomsnittet. Median husholdningsinntekt i Norge i 2014 var 478 700 kroner etter skatt. Justeringen for husholdningens sammensetning gjøres for å ta høyde for at det koster å ha barn. Den tar også høyde for at det er stordriftsfordeler ved å være to som deler på utgiftene (man trenger for eksempel ikke to leiligheter om man er to som bor sammen). Hvorfor øker barnefattigdommen? Den viktigste årsaken til den økende barnefattigdommen er økningen i fattige barn i innvandrerfamilier. Fra 2011 til 2015 økte antallet barn fra ikke-innvandrere fra i underkant av 40 000 til nesten 46 000 barn. Det er særlig de med en-inntektsfamilier som er fattige. Hva er utfordringene for innvandrerfamiliene? Det er store forskjeller mellom ulike innvandrergrupper, men en hovedutfordring er lav arbeidsmarkedstilknytning. Sysselsettingsgraden i befolkningen utenom innvandrere er 74,7%, mens den bare er 59,1% i innvandrerbefolkningen. Disse tallene skjuler stor variasjon. For eksempel er bare litt over 39 % av menn og 22% av kvinner med somalisk innvandrerbakgrunn sysselsatt, mens for innvandrere med irakisk bakgrunn 5
er tallene 49 % og 33 %. Det viktigste vi kan gjøre for å motvirke barnefattigdom i innvandrerfamilier er å øke satsingen på norskopplæring og kvalifisering for voksne som flytter hit. Gratis kjernetid i barnehager, billigere SFO/AKS er også viktig. 5
Siden ulikhet kan måles på mange ulike måter, kan det ofte bli diskusjoner om det faktisk er sånn at forskjellene øker eller ikke. GINI-koeffisienten er en av de vanligste måtene å måle ulikhet på internasjonalt. GINI-en i Norge viser at forskjellene ble mindre under den rødgrønne regjeringen og at de har økt igjen etter det. Også BTs (avisen Bergens Tidende) faktasjekk har gitt SV rett i at forskjellene gikk ned da vi satt i regjering. Jeg skal prøve å forklare GINI, og hvordan den viser nettopp denne utviklingen. Vi skal ikke gå inn på akkurat hvordan GINI blir regnet ut, men bare akseptere at den er et mål på ulikhet. Jo lavere GINI desto mindre ulikhet. Og motsatt: jo høyere GINI i et land, desto større ulikhet. GINI-en går fra 0 til 1, der 0 betyr at alle tjener likt, mens 1 betyr at én person tjener alt. Under den borgerlige Bondevik II-regjeringen (2001-2005) eksploderte ulikheten, og vi ser en topp på grafen i 2005. Den viktigste forklaringen på denne ulikhetstoppen var at man endret utbyttebeskatningen og ga store skattelettelser. Like før utbytteskatten skulle gjeninnføres i 2006 tok mange aksjeeiere ut svært store utbytter for å unngå beskatning, og dermed økte forskjellene voldsomt, og GINI-en fikk en tydelig topp. I tillegg fikk de rikeste skattelettelser på til sammen over 30 milliarder kroner, og dette førte til den til sammen store økningen i ulikhet. Under den rødgrønne regjeringen (2005-2013) ble ulikheten redusert tilbake på nivået før Bondevik II. Den rødgrønne regjeringen reverserte de store skattelettelsene og investerte i utdanning og velferd. Vi innførte et mer omfordelende skattesystem der man blant annet gjeninnførte skatt på aksjeutbytte, la om formueskatten så de med rike formuer betalte mer og økte skatten på bolig nummer 2. Det ser vi fikk utslag i det store fallet i ulikhet mellom 2005 og 2006. 6
Og hva viser dette: Jo, at politikk funker. Det spiller en rolle hvem som bestemmer skattepolitikken og velferdspolitikken. Og det viser at vi kan gjøre noe med de økende forskjellene som utvikler seg. Q&A: Hva gjorde SV i regjering for å bekjempe ulikhet? I den rødgrønne regjeringsperioden 2005-2013 gikk ulikheten ned. Den rødgrønne regjeringen reverserte de store skattelettelsene og investerte i utdanning og velferd. Mer omfordeling gjennom skattesystemet. Personer med over 3 millioner i inntekt fikk i gjennomsnitt skjerpet sin skatt med 570 000 kroner i perioden. De aller rikeste (med over 100 millioner i formue) fikk skatten økt med over 3 millioner kroner i året. Det skyldes at de rødgrønne gjeninnførte skatt på aksjeutbytte, og at de rikeste betalte mer formuesskatt enn før; samtidig ble beskatningen på bolig nummer 2 økt. Den såkalte «80-prosentregelen», som ga lavere skatt til folk med høy formue og lav inntekt, ble fjernet. Den såkalte «aksjerabatten» ble også fjernet, ved at aksjer og verdipapirer som før bare ble gitt 85 prosent formuesverdi for skatteformål ble satt til 100 prosent. Målrettede tiltak for fattige: De årlige bevilgningene til tiltak mot fattigdom økte med 4 mrd. kroner i løpet av den rødgrønne regjeringsperioden, blant annet fikk flere hjelp til de høye boligprisene og til høye strømregninger gjennom økt bostøtte 40 000 og 50 000 flere mennesker fikk rett til å bruke ordningen. Inntektene til trygdede og pensjonister ble økt, ved at minsteytelsene i folketrygda ble økt til 2G, rundt 165 000 kroner (mars 2013). Uføretrygden ble forbedret, ved at minsteytelsene i folketrygden ble økt til 2G. Flere langtids sosialhjelpsmottakere fikk hjelp til å komme seg i arbeid eller begynne på skole gjennom Kvalifiseringsprogrammet. Det ble innført gratis kjernetid i barnehager i bydeler med mange innvandrerbarn. De veiledende sosialhjelpssatsene ble økt med fem prosent utover prisstigningen i både 2007 og 2009. Utviklet velferdsstaten: Prisen på barnehageplasser ble redusert med over 20 000 kroner i året for en kommunal barnehageplass. Fra 2010 fikk alle barn under 16 år gratis tilgang til helsetjenester (før var grensen 12 år). Det ble rundt 100 000 flere sysselsatte innen offentlig velferd, som barnehager, skoler, sykehus, barnevern og omsorg. Flere i jobb: Under de rødgrønne ble det skapt rundt 350 000 nye arbeidsplasser i Norge, de fleste av dem i privat sektor. Aldri før har det vært så mange i jobb i Norge. Kilder: GINI: SSB, Statistikkbanken, kildetabell 07756, https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/saveselections.asp BTs faktasjekk: http://www.bt.no/nyheter/innenriks/faktasjekk/siden-2005-har-vi-klart-asnu-denne-utviklingen_-slik-at-forskjellene-er-begynt-a-bli-mindre-2562450.html 6
Så hva gjør dagens regjeringen? Hvordan slår deres politikk ut på de sosiale forskjellene i landet? 7
Dagens skattesystem er innrettet slik at vi har lave skatter på eiendom, formue, aksjer og arv, men høye skatter på inntekt. Dagens skattesystem er med andre ord rigget for de rike. I stedet for å bidra til å stanse forskjellsutviklingen har regjeringen gitt skatteletter til de som allerede har mest. Siden valget 2013 har skattenivået blitt redusert med 21,5 milliarder norske kroner. Og lettelsene er ikke delt jevnt utover. For mens de 0,1 % rikeste målt etter formue fikk 298 000 kroner i snitt i skattelettelse i 2014 og 2015, fikk vanlige mennesker i gjennomsnitt 1500 kroner. Nesten halvparten av skattelettene, eller 44 % for å være helt nøyaktig, tilfalt de 10 % rikeste. Kilder: Finansdepartementet: http://www.statsbudsjettet.no/templates/budsjettsporsmaal.aspx?id=67784&epslangu age=en&parti=sosialistisk%20venstreparti&query=inntekt&sort=desc Kilde SSB: http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/akumnd/maaned 8
De fattigste rammes av kuttene til regjeringen. Bildet er fra et avisoppslag i VG etter framleggelsen av årets statsbudsjett. Der foreslår regjeringen at folk som har belastningsskader på grunn av amputasjon, folk med livstruende leukemi eller folk som skal transplantere organer, selv må betale for fysioterapi. På dette sparer de bare tre hundre millioner kroner i året. Samtidig som de gir skattelettelser til de rikeste. Og det er mange flere eksempler på at regjeringen kutter ordninger for dem som trenger det mest: Barnetillegget for uføre kuttes: Uføre kan få et tillegg til trygden hvis de forsørger barn. Ordningen skal kuttes ned fram mot 2019, totalt vil 1400 familier med 4500 barn bli rammet av kuttene. En ufør trebarnsmor med lav inntekt før hun ble trygdet, taper 20 000 kroner i året. I 2016 sparte regjeringen 32 millioner kroner på å gjøre unger fattige bare fordi foreldrene deres er for syke til å jobbe. Kutt i overgangsstønaden: Overgangsstønaden sikrer penger å leve av til foreldre som er alene om omsorgen for barn, samtidig som de kvalifiserer seg til arbeid. Regjeringen har kuttet i den allerede lave stønaden og strammet til sånn at færre får hjelp. Enslige forsørgere er blant de aller fattigste gruppene i landet. Redusert inntekten til uføre: I strid med Stortingets vedtak har regjeringen gjennomført kutt i inntekten til uføre. Da uføretrygden ble lagt om, ble det vedtatt at ingen uføre skulle tape penger på dette. Likevel endte mange uføre opp med å tape. Langt over 100 000 mennesker taper penger, og over 30 000 uføre taper mer enn 6 000 kroner i året. SV har foreslått i 9
Stortinget at alle som tapte skulle kompenseres, men fikk ikke flertall. Kutt i gratis halvdagsplass i barnehage: Før fikk alle 4- og 5-åringer i en rekke bydeler gratis halvdagsplass i barnehage. Ordningen omfattet bydeler med store andeler fattige barn og barn med minoritetsbakgrunn. Poenget var å få flere barn i barnehagen. Med den nye ordningen får bare barn fra familier med under 417 000 i inntekt dette tilbudet. Det betyr at mange barn mister tilbudet og at mange familier som er fattige, også faller utenfor. I tillegg kan den nye ordningen være en fattigdomsfelle siden man vil miste retten til gratis plass om man bare tjener litt over grensen. Da kan folk velge å ikke øke inntekten sin så de ikke skal miste tilbudet, og totalt sett komme dårligere ut om de må betale for barnehageplass. I Oslo har byrådet valgt delvis å kompensere for kuttet gjennom å heve inntektsgrensen til over 600 000. Kutt i feriepengene til arbeidsløse: I en tid med høy arbeidsløshet valgte regjeringen å ta feriepengene fra arbeidsløse. Det gjør livet verre for arbeidsløse, og fratar ungene til arbeidsløse muligheter de fleste andre barn har. Mindre til pensjonistene: For andre året på rad blir alderspensjonene lavere. Samtidig velger regjeringen å gi mer til de som har mest fra før, i stedet for å hjelpe de pensjonistene som har aller minst. Blant aleneboende minstepensjonister er de aller fleste fattige. 9
Denne grafen viser utviklingen i arbeidsløsheten i Norge. Grafen viser hvordan arbeidsløsheten har økt dramatisk siden Siv og Erna tok over regjeringsmakten. I første kvartal i 2017 var det 124 000 arbeidsløse. Regjeringen påstår at kutt i formuesskatten bidrar til vekst og arbeidsplasser. Og med støtte fra Arbeiderpartiet har de gitt et stort løft til de rikeste ved å kutte i formuesskatten. Men vi har altså ingen dokumentasjon på at kutt i formuesskatten bidrar til å skape arbeidsplasser. Når vi kutter i formuesskatten, vet vi kun én ting med sikkerhet: At folk med formue, betaler mindre skatt. Men hva de bruker disse pengene på, vet vi ikke. Men vi vet at det er mer lønnsomt å investere i en overpriset bygård på Grünerløkka enn i industriarbeidsplasser på Vestlandet. I dag skapes det flere arbeidsplasser i offentlig sektor enn i det private. Og det ble faktisk skapt flere arbeidsplasser i det private da Kristin Halvorsen var finansminister enn når Siv Jensen er finansminister. Regjeringen burde ha større tillit til politikk som virkemiddel. Og det er nesten enda mer uforståelig at Arbeiderpartiets tillit til politikk er så liten. SV mener at politikk kan skape vekst. Kutt i formuesskatten kan det ikke. Kilde: Arbeidskraftsundersøkelsen til SSB (aku-tall), sesongjusterte tall, personer 15-74 år. 10
Nyhetsbildet i høst har vært preget av dramatiske tall for boligmarkedet i Norge. Det siste året har boligprisene steget med 5,5 % om man sammenligner 2. kvartal i 2015 med 2. kvartal i 2016. Mange, særlig ungdom, sliter med å komme inn på boligmarkedet. Om man ikke får hjelp av velstående foreldre med lån og startkapital, blir man stengt ute og må bli på det dyre leiemarkedet år etter år. Cowboytilstandene i boligmarkedet har ført til at bolig er blitt en av de kraftigste motorene i forskjellsutviklingen og potensielt en nasjonal krise i framtiden. I dag rammer boligmarkedet noen grupper, særlig uføre og unge som ikke kan få hjelp fra foreldre. På sikt vil det ramme alle som er presset til å ta opp mer gjeld enn de kan betjene. Det er bra at mange eier egen bolig. Men bolig bør være noe man bor i, ikke noe man spekulerer i. Vi må derfor lage et skattesystem på bolig som ikke er rigget for spekulasjon og prisvekst. Det kan dreie seg om eiendomsskatt, om endringer i rentefradraget eller annet. Det viktige er at vi bruker skattesystemet på en sosial måte for å unngå at boligmarkedet skaper ytterligere forskjeller og kriser for langt flere enn det vi ser konturene av i dag. For det andre må staten vise muskler i boligbyggingen, for eksempel ved å opprette et statlig utbyggingsselskap, bygge flere studentboliger og etablere leie-til-eie-modeller. Vi trenger også flere kommunale boliger slik at vi kan få lavere priser på leiemarkedet og sikre rimelig bolig til folk med dårlig råd. 11
Kilde: SSBs boligprisindeks, www.ssb.no/priser-ogprisindekser/statistikker/bpi/kvartal/2016-07-13 11
Så hva vil SV? Norge trenger et parti som tar disse økende forskjellene på alvor. Hvis vi ikke bremser opp forskjellsutviklingen vil vi få et annerledes Norge om ti år. Vi skal nå se litt på de ulike tiltakene vi mener skal til for å snu forskjellsutviklingen i Norge. 12
Norge skal være et land hvor alle må bidra rettferdig til fellesskapet, der vi vet at fellesskapet stiller opp hvis vi blir for syke til å jobbe og at samfunnet stiller opp for unger i fattige familier. Alle vinner på å leve i et samfunn med små forskjeller. Små forskjeller gir alle muligheter til å lykkes. Små forskjeller skaper mindre avstand til makten, og det gir alle mer makt over eget liv. Små forskjeller bidrar til at folk kan føle trygghet og frihet. Folk får tillit til hverandre og er villig til å bidra til fellesskapet Hvis forskjellene får fortsette å øke vil mange flere få dårligere muligheter i livet. De på toppen slipper å bidra rettferdig til fellesskapet og det som limer samfunnet vårt sammen, tillit og fellesskap, svekkes. Økende forskjeller rammer dem med minst hardest, men skader også fellesskapet. 13
Det som har skjedd politisk ute i verden det siste året er også en viktig påminnelse om hvorfor store forskjeller er skadelig for et samfunn. For å unngå at Norge utvikler seg i retning av Europa og USA, hvor felleskapene forvitrer, arbeidsledigheten stiger og høyrepopulistiske krefter får stadig større oppslutning, trenger vi en politikk for rettferdig fordeling, solidaritet og fellesskap. Hvis vi lar forskjellene øke i dag, får vi et kaldere samfunn i morgen. Det gode er at det faktisk er mulig å reversere forskjellsutviklingen. På samme måte som høyresiden velger å gjøre samfunnet mer urettferdig, kan vi velge å gjøre samfunnet mer rettferdig. Vi må løse velferdsoppgavene i fellesskap og bruke de store pengene på skole, helse og eldreomsorg, framfor skattekutt til de på toppen. Vi må ha et skattesystem som fungerer for alle, og et fellesskap som ikke gir opp noen. Norge skal være et land der alle har mulighet til å lykkes i livet. Kampen for rettferdig fordeling og mot økte forskjeller er SVs bærende prosjekt. En samfunnsutvikling der forskjellene blir større og solidariteten mindre, vil ødelegge det beste ved Norge. Q&A Utdyping om fordeler ved samfunn med små forskjeller: Argument 1: Mindre sosiale problemer i samfunn med små forskjeller I land der forskjellene er små, stoler folk mer på hverandre, rusmiddelmisbruk er mindre utbredt, levealderen er lengre, barnedødeligheten er lavere, færre lider av fedme, voldskriminalitet er mindre vanlig og færre sitter i fengsel. Og det er fordi det generelt er små forskjeller mellom folk at samfunnet blir bedre, ikke bare fordi det er få fattige. I samfunn med store inntektsforskjeller svekkes tilliten i samfunnet. Derfor er det ikke tilfeldig at man i de skandinaviske landene finner den høyeste graden av tillit mellom mennesker. Tilliten i Norden har økt de siste 30 årene, mens den har vært stabil i Europa og gått ned i USA. (Kilde: Boka «Ulikhetens pris» av Kate Pickett og Richard Wilkinson) Argument 2: Små forskjeller gir større økonomisk vekst Organisasjoner som OECD og IMF slår fast at den økonomiske veksten hadde vært større om de sosiale forskjellene ikke hadde økt de siste tretti årene. Og de hevder det ikke er antallet fattige, men små økonomiske forskjeller i hele samfunnet som er nøkkelen til større økonomisk vekst. Med små økonomiske forskjeller får vi altså 13
ikke bare et bedre samfunn, men også større økonomisk handlingsrom. Argument 3: Større sosial mobilitet i samfunn med små forskjeller Begrepet «sosial mobilitet» brukes for å beskrive sjansen til å få en annen samfunnsposisjon enn foreldrene. For eksempel sjansen til å få høyere utdanning selv om foreldrene dine ikke har studert. Sammenligner vi ulike land, ser vi en klar tendens: Jo større forskjeller, jo mindre sosial mobilitet. Ved store forskjeller reduseres muligheten til «å jobbe seg opp og fram». Lavinntekt går i arv. De som har vokst opp i fattige familier, har større sannsynlighet for å bli fattige selv som voksne. 77 av landets 100 rikeste i Norge er arvinger. Samtidig er risikoen for å ende opp som NAV-klient langt større for barn av foreldre med hovedinntekt fra NAV. Sannsynligheten for å ta høyere utdanning henger nøye sammen med foreldrenes utdanningsnivå. Når forskjellene øker, vil stadig nye grupper bli rammet. Økonomisk likhet handler ikke bare om fordelingen av inntekt og formue. Det handler også om fordeling av makt i samfunnet. Det handler om demokratiet. 13
SV vil ha et samfun der alle har de samme mulighetene til å lyjkkes. Vår politikk skal fjerne årsakene til ulikheten, ikke bøte på den. 1. Et mer rettferdig skattesystem Skatt er grunnlaget for den tryggheten velferdsstaten gir. Skal vi videreutvikle og fornye velferdsstaten trenger vi større skatteinntekter i framtiden. Men vi trenger et rettferdig skattesystem der de som har best bidrar mest. Dagens skattesystem er innrettet slik at vi har lave skatter på eiendom, formue, aksjer og arv, men høye skatter på inntekt. Dagens skattesystem er med andre ord rigget for de rike. Vi trenger et mer rettferdig skattesystem der folk med lave og vanlige inntekter skal betale mindre skatt, og de rikeste betaler mer. Skatt skal sikre velferdsstaten, fellesgodene og infrastrukturen vi alle benytter oss av. Skal vi videreutvikle og fornye velferdsstaten trenger vi større skatteinntekter i framtiden. Men vi trenger et rettferdig skattesystem der de som har mest bidrar mest. Alle med inntekt under 600 000 kr må betale mindre skatt med SVs skatteopplegg (2017). Samtidig vil vi øke skattene for dem med høye inntekter, for arv, formue, utbytte og eiendom. I vårt alternative statsbudsjett (2017) får vi inn 23,2 milliarder kroner mer gjennom skatt, men vi omfordeler samtidig. 14
Vi vil snu skattepolitikken slik at forskjellene igjen reduseres. De store pengene må gå til velferd for folk flest. Når alle må bidra etter evne, betyr det ikke bare mer penger til felles velferd, men også at tilliten til systemet øker. Sånn får vi mindre forskjeller samtidig som fellesskapet får mer penger til flere lærere i klasserommene, økt barnetrygd og tryggere fødselsomsorg. Høyre og Frp har rigget om skattesystemet for dem på toppen. Den økonomiske eliten slipper unna fordi Norge har liten eller ingen skatt på formue, arv, utbytte og eiendom. Skattereformen som Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet stod sammen om gir store skattekutt til dem som allerede har mest. Skatt nok til å betale velferden. Høyre og Frp har brukt fire år på å sørge for at samfunnet har dårligere råd til barnehager, sykehus og støtte til arbeidsplasser. I vårt forslag til skattesystem får de som tjener over 600 000 høyere skatt, mens de under får lavere skatt. Sånn sikrer vi bedre finansiering av velferden, samtidig som alle bidrar mer rettferdig. Øke skattene for den økonomiske eliten. Norge trenger et mer rettferdig skattesystem, i dag omfordeler ikke systemet sterkt nok. Da må vi ha høyere skatt på elitens inntekter fra formue og arv, og lavere skatt på vanlige folks arbeidsinntekter. Vi må sørge for skikkelig skatt på formue, arv, eiendom og høye inntekter. Multinasjonale selskaper må betale skatt. Viktige forutsetninger for det er åpenhet og internasjonalt samarbeid. Norge må gå foran, blant annet med utvidet land-forland-rapportering og krav om åpenhet for selskaper som vil delta i offentlige anbud. Heller arbeidsplasser enn eiendomsspekulasjon. Skattesystemet oppfordrer i dag til å spekulere i eiendom framfor å investere i arbeidsplasser. Eiendomsinvestering subsidieres med flere titalls milliarder i året. Subsidiene må reduseres, samtidig som skattesystemet må gjøre det mer attraktivt å investere i maskiner og teknologi som øker produktiviteten og skaper arbeidsplasser. Bekjempe skattesvindel. Skal velferden være god må alle bidra etter evne. Skatteetaten og Økokrim er blant våre viktigste virkemidler for et sunt og rettferdig skattesystem. Gjennom økning av ressursene til arbeidet mot skattekriminalitet får vi ikke bare mer rettferdighet, vi får også mer velferd. SV vil ha et skattesystem som sikrer velferdsstaten og samtidig omfordeler slik at de som har mest bidrar mest. 14
Q&A Hvilke konkrete skatteforslag har SV i sitt alternative budsjett for 2017? Lavere skatt for alle med inntekt under 600 000, og økt skatt for dem med inntekt over 750 000 kroner. Økt formueskatt til 1,1 prosent med bunnfradrag på 1 million. Innføre progressiv formueskatt med sats på 1,3 for formue over 20 millioner Vi vil få kontroll over finanssektoren gjennom å skattelegge dem tyngre og begrense skatteparadisene, blant annet gjennom merverdiavgift på finanstransaksjoner Ny nasjonal eiendomsskatt på 1 promille, med bunnfradrag på 1 million kroner. 14
En trygg jobb å gå til, og forutsigbar lønn på konto hver måned, er viktig for et godt liv. Nå er arbeidsløsheten høy, lønnsforskjellene øker og det er langt igjen til likelønn. For første gang på mange tiår faller lønningene. Deltid er et stort problem, særlig for kvinner. Utrygghet og arbeidsløshet rammer særlig ungdom. I SVs alternative statsbudsjett for 2017 har SV satt av 350 millioner kroner til en ungdomsgaranti som skal sikre alle unge under 25 år rett til jobb, utdanning eller kvalifiseringstiltak i løpet av tre måneder. Høyresiden har svekket arbeidsmiljøloven, stadig flere er ansatt på midlertidige kontrakter. Samtidig har bedrifter som driver utleie av arbeidskraft fått bre om seg. Stor arbeidsinnvandring, som følge av EØS-avtalen, bidrar til et uoversiktlig arbeidsliv. I flere bransjer er situasjonen preget av useriøse aktører som utnytter folk som trenger jobb, det undergraver tryggheten for alle. Lovfeste retten til fast jobb. Fast jobb gir trygghet, fast lønn og er viktig for å kunne kjøpe seg et sted å bo. Høyre og Frp har svekket retten til fast jobb. Bruk av ansettelsesformer som "fast ansatt uten garantilønn" og "nullprosentstillinger" må forbys, sånn at ansatte får rett til lønn mellom oppdrag. På sikt skal de kommersielle bemanningsbyråene ut av arbeidslivet, og bare være tillatt i visse tilfeller. Arbeidsmiljøloven må være klokkeklar på at fast jobb er hovedregelen, svekkelsene 15
som er presset frem de siste årene skal fjernes. Lovfeste retten til hel stilling. At stillinger som lyses ut skal være hele må være hovedregelen. Utbredt bruk av deltid i yrker med lav lønn er alvorlig, folk kan være fattige selv om de har jobb. I yrker der mange kvinner jobber brukes ofte deltid mer. Retten til hel stilling må inn i arbeidsmiljøloven. Slå hardere ned på arbeidslivskriminalitet. Det skal straffe seg å utnytte folk som jobber. I enkelte bransjer er svart arbeid, sosial dumping og elendige arbeidsforhold utbredt. Dette må stoppes. Vi trenger strengere straffer, sterkere virkemidler for fagbevegelsen og mer ressurser til Økokrim, Arbeidstilsynet og Skatteetaten. Stoppe EU. Gang etter gang får EU endre maktforholdene i norsk arbeidsliv, sånn at de som jobber får dårligere rettigheter og mindre trygghet. Norge må avvise direktiver som gjør arbeidslivet verre, og arbeidsgivernes makt større. EØS-avtalen må ikke få lov til å gå foran norske arbeidstakeres interesser. Vilje til å investere i arbeidsplasser. Det haster med å få opp investeringene i produktiv næringsvirksomhet for å skape nye arbeidsplasser i hele landet, og for å møte framtidas behov. For å sikre god langsiktig utvikling trenger vi programmer for teknologioverføring fra fossilindustrien, investeringsprogram for klimatilpasning i kommunene, tiltak for en ny bærekraftig og industriell utvikling av Norges havområder og økte tilskudd til næringsutvikling i distriktene. Kilde: SSBs Arbeidskraftundersøkelse: https://www.ssb.no/arbeid-oglonn/statistikker/akumnd/maaned 15
Dagens boligmarked bidrar til å øke forskjellene, både mellom de som tjener mye og lite, og de som har arv fra foreldrene sine og de som ikke har det. Boligprisene har steget kraftig, samtidig som flere og flere boliger kjøpes av andre enn de som skal bo der. Bolig har blitt noe mange spekulerer i. Prisene fører til store boliglån. Da blir man sårbar når renta går opp, eller hvis man mister jobben. Mange sliter med å få kjøpt seg et hjem. Samtidig bygges det ikke nok boliger, og utbyggingen er i hovedsak overlatt til markedet i stedet for at fellesskapet tar tak for å sikre nok, og gode, hjem til alle. Dersom færre får mulighet til å eie sin egen bolig vil det føre til enda større forskjeller. SV vil ha en sterk sosial boligpolitikk og tiltak som kan stoppe boligspekulasjon. Bolig skal være noe man bor i, ikke noe man spekulerer i. Det offentlige må ta ansvar for at det bygges flere boliger. Vi må flytte skatt fra inntekt til bolig og innføre en særskatt for sekundærboliger. Et tryggere leiemarked med flere kommunale boliger, studentboliger og ikkekommersielle utleieboliger Innføre en nasjonal boligplan. Nesten all planlegging, prosjektering, regulering og 16
bygging gjøres i dag av private. En nasjonal boligplan vil sikre helhetlig planlegging slik at det offentlige kan ha oversikt over hvor mange boliger som trengs. Opprette offentlige utbyggingsselskaper. Det er først og fremst private selskaper som bygger boliger. Offentlige utbyggingsselskaper, eid av store kommuner eller staten, kan ta samfunnshensyn på en helt annen måte, og sørge for bygging av rimelige boliger når kommersielle utbyggere ikke kan, eller vil, ta ansvar for å bygge det samfunnet trenger. Åpne for delt eierskap, slik at flere får eie. For å sikre at de som har for dårlig råd også får muligheter til å få seg et sted å bo, må det innføres en modell for delt eierskap. Det kan gjøres gjennom at staten kjøper 15 % av en bolig, sammen med den som skal bo der, for å sikre at den som ikke har nok egenkapital selv får mulighet til å kjøpe seg et hjem. Tryggere leiemarked. Profesjonelle utleiere og flere ikke-kommersielle utleieboliger gir et friskere boligmarked. Husbanken må få muskler til å finansiere byggingen av flere utleieboliger. Kommunene må få mer penger til å bygge flere kommunale boliger, og det må bygges mange flere studentboliger. Flytte skatt fra arbeid til eiendom. Gjennom å øke skatten på eiendom vil de med dyrest og flest boliger få størst skatteøkning. Folk flest vil komme bedre ut fordi skatten på vanlige og lave inntekter reduseres. 16
Våre fellesfinansierte velferdstjenester skal komme innbyggerne som trenger dem til gode. Det er mange viktige oppgaver som skal finansieres, og de må organiseres best mulig. Men de siste årene har det foregått en storstilt kommersialisering av flere av de fellesskapsfinansierte oppgavene vi har i velferdsstaten, som barnehager, barnevern og asylmottak. I dag er det lov å hente ut profitt fra disse selskapene. Fellesskapets penger skal gå til fellesskapets oppgaver, for velferd til de mange og ikke til formuer for de få. Penger som skulle gått til velferdstjenester, går heller til profitt. Heller enn til kontoer i skatteparadis og luksusleiligheter på Tjuvholmen i Oslo, skal fellesskapet finansiere drift av asylmottak, sykehjem og barnehager med solid kvalitet. Heller enn å drives av kommersielle aktører med interesse for profitt, bør velferdstjenestene drives av kommunale, statlige eller ideelle aktører. For å sikre gode fagfolk og trygg bemanning for våre barn, syke, eldre og sårbare ønsker vi å erstatte anbudsregimet slik vi ser innen for eksempel barnevern, sykehjem og asylmottak med langsiktige kontrakter, i de tilfellene det offentlige ikke står for driften selv. Vi vil sikre at fellesskapets penger går til fellesskapets oppgaver. Vi har begynt arbeidet med profittforbud innen barnehager, barnevern og asylmottak. Vi har foreslått regler tilsvarende profittforbudet i privatskoler innen barnevern og barnehager. Og vi har foreslått å avvikle anbudssystemet, som styrer etter pris heller 17
enn kvalitet, og heller inngå langsiktige avtaler med ideelle og offentlige aktører innen asylmottak og barnevern. Q&A For å få full barnehagedekning var man helt avhengig av de private, skal ikke deres innsats verdsettes? Kommersielle aktører har tatt seg godt betalt for å bygge og drive barnehager. Å slippe de kommersielle aktørene til, var et krav fra Frp for å være med på barnehageforliket i 2003. Når vi nå ser hvilke konsekvenser det har fått, har vi som politikerne et ansvar for å legge om kursen. I markedsøkonomien ses profitt som betaling for risiko investorene har tatt. Men det er lite risiko knyttet til å drive barnehage i dag. I stedet for å la de kommersielle aktørene fortsette å hente ut enorme ressurser fra barnehagesektoren, bør framtidens barnehager drives av ideelle eller kommunale aktører. 17
Det er ikke enkelt å redusere fattigdom. Men det er feil å si at vi ikke vet hva som skal til for å redusere barnefattigdom. I tillegg til å få foreldrene i arbeid, handler det om å gi barnefamiliene med minst inntekt mer å rutte med, og å sørge for at alle barn får en mulighet til å lykkes senere i livet, og ikke blir morgendagens fattige voksne. Å øke barnetrygden virker. Barnetrygden har ikke blitt prisjustert siden 1996, og utgjør derfor stadig mindre sett i forhold til pris- og lønnsveksten. Ifølge SSB vil en prisjustering av barnetrygden føre til at 18 000 færre barn lever under fattigdomsgrensen. Det geniale med barnetrygden, og andre universelle ordninger som gratis skole, helsevesen og utdanning, er at de ikke er fattigdomsfeller. Du mister den ikke selv om du finner jobb. Kontantstøtten bidrar til å holde folk utenfor arbeidslivet, mens barnetrygden ikke gjør det. Barnetrygden er en ubyråkratisk ordning som gagner alle barn. Ja, de rike får også barnetrygd. Men så lenge vi sørger for at de rike bidrar ved å betale mer skatt, er universelle velferdsgoder en rettferdig mekanisme for omfordeling i samfunnet. 18
Seks punkter for å bekjempe fattigdom: Styrke barnetrygden. Barnetrygd er effektivt for å redusere fattigdom. Alle barnefamilier får mer å rutte med samtidig som fordelingen sikres gjennom at de med høy inntekt betaler mer skatt. Barnetrygden må økes generelt, og samtidig ha særlige satser for de som lever i familier som er spesielt utsatt for fattigdom, som aleneforsørgere og familier med mange barn. Anstendig inntekt til uføre. Mange uføre har fått inntekten sin kuttet av Høyre- og Frp-regjeringen, særlig stygt er kuttet for mange uføre som har unger. At folk som ikke er friske nok til å jobbe, og ungene deres, blir straffet med mer fattigdom er feil. Kuttene må reverseres. Innføre en virkelig ungdomsgaranti. Høy arbeidsløshet rammer unge spesielt hardt. Vi må ha sterkere tiltak for å bidra til at ungdom kommer i arbeid. Ventetiden for unge som trenger hjelp må være kort. Norge trenger en ekte ungdomsgaranti som sikrer utdanning, aktiviteter eller tiltak som hjelper unge under 25 år i arbeid, innen 90 dager. Stoppe gjeldseksplosjonen. Mange tar opp flere og store forbrukslån til skyhøy rente, og ender opp med gjeldsproblemer. Vi trenger strengere regulering gjennom å innføre et skikkelig gjeldsregister, rentetak og tiltak mot aggressiv markedsføring. Bedre bostøtte til vanskeligstilte. Regjeringen har bygget ned bostøtten gjennom å gi færre tilgang til støtte. Bostøtten må styrkes, slik at de som ikke har råd til et skikkelig sted å bo skal få nødvendig hjelp. Sikre en verdig pensjon Q&A SV foreslår i vårt alternative budsjett for 2017 å bruke 1,6 milliarder på å øke barnetrygden. De 1,6 milliardene omfatter å prisjustere barnetrygden (409 mill), innføre søskentillegg i barnetrygden fra og med barn nr. tre (809 mill) og øke småbarnstillegget i barnetrygd for enslige forsørgere og øke barnetrygden (fra 3-18 18
år) for enslige forsørgere (27 mill). 18
6. Eie sammen For at vi skal ha et sterkt fellesskap, som kan fordele rettferdig, må viktige deler av økonomien vår være under demokratisk kontroll. Vi skal ha sterkt offentlig eierskap i sektorer som er viktig for samfunnet, fordi noen sektorer er for viktige for landet til å overlate dem til private interesser. Norge skal ikke være til salgs. Samfunnsmessig eierskap dreier seg ikke bare om at staten eller kommunene skal eie bedrifter eller kraftverk. Det dreier seg også om en markedsregulering som sikrer at eierskap blir spredt på flere hender og kommer lokalsamfunn til gode. Et viktig eksempel på det er eierskapet til fisken. For å sikre at flere får ta del i verdiskapingen i samfunnet, og på den måten sikre fordeling av gevinstene, er det viktig å verne om og videreutvikle de ordningene som gjør at vi eier ting sammen. Grunnlovsfeste at fisken skal komme kysten til gode. Ressursene i havet skal eies av hele folket. Dette er slått fast i havressursloven. Likevel blir vårt felles eierskap til fisken kontinuerlig utfordret fra høyresiden. Fellesskapets eierskap til fisken må grunnlovsfestes. Sikre offentlig eierskap til jernbanen. Jernbanen er grunnleggende infrastruktur som angår hele samfunnet. I land hvor konkurranse- og privatiseringsreformer har blitt gjennomført har en opplevd ansvarspulverisering og dyrere tilbud til de reisende. Jernbanen skal være i offentlig drift og eie. 19
Et sterkt og strategisk statlig eierskap. Staten skal ikke eie industriaktører og naturressurser bare for å høste avkastning på investeringene. En viktig del av begrunnelsen for statlig eierskap er å sikre demokratisk kontroll i strategisk viktige næringer og et næringsliv som utvikler seg på samfunnets premisser. Vi må opprettholde og styrke fellesskapets eierskap. Vannkraften skal aldri selges. Hjemfallsretten har sikret at den norske vannkraften og overskuddet fra kraftproduksjonen ikke har blitt solgt til private investorer i inn- og utland, kraften er forblitt i fellesskapets eie. Det er meningsløst å selge evigvarende ressurser. Hjemfallsretten må bestå. 19
Valgkampen handler om de politiske sakene, og vår viktigste oppgave er å sette rettferdig fordeling, miljø og skole på dagsorden. For å lykkes med det trenger vi en strategi. Å lage en strategi handler om å lage en plan for hvordan vi skal nå fram med vårt budskap og nå målet vårt om et bedre valgresultat. SV er opptatt av at faktabasert kunnskap og erfaring skal danne grunnlag for budskapene våre. Men vi skal også gjenta dem, og vi skal ha en plan for hvordan vi kommuniserer dem enten det er på stand i møte med folk over hele landet, i Stortingssalen eller i media. Det er innsatsen som legges ned lokalt som gjør at SV kommer ut med et tydelig budskap og som sikrer at vi får nok stemmer til at vi fortsatt er viktige i norsk politikk. Derfor er det viktig at vi jobber sammen og bidrar til å spre det samme budskapet om SV. 20
Vi skal gjøre valget til et solidaritetsvalg og sette fordelingspolitikken på dagsorden. Vi skal snakke om framtida. Hva slags Norge ønsker vi oss: Et raust og solidarisk Norge der vi tar vare på hverandre, eller et kaldt samfunn der hver er sin egen lykkes smed? Vi skal ikke svartmale situasjonen for mye. Vi har fortsatt relativt små forskjeller sammenlignet med andre land. Det som imidlertid vekker bekymring, er forskjellsutviklingen. Hvis vi ikke bremser opp den, vil i ha et annerledes Norge om ti år. Vi skal vise solidaritet med de som har mist, heller enn å moralisere over de som har mest. Vi skal selvsagt kritisere høyresidens skattelettelser til de på toppen, men vi skal ikke bruke tiden på å moralisere over at noen lever i rikdom. Vi skal vise at vi har et brennende engasjement for å bedre livene til de som lever i fattigdom, og at vi er bekymret for økende forskjeller fordi det er dårlig for hele samfunnet. Fordi vi vet det blir bedre for alle, når vi har et samfunn som omfordeler og sikrer alle like muligheter til å lykkes. Vi skal vise fram løsningene. Vi skal være et konstruktivt og tydelig parti, som alltid er mest opptatt av å vise fram løsningene, framfor å kverne på problemene. Folk blir ikke engasjert og begeistret av problembeskrivelser, vi mobiliserer folk til å stemme ved å gi de troen på at vi kan løse problemene. Det betyr likevel ikke at vi skal grave oss ned tekniske detaljer om ulike virkemidler, men at vi skal forklare tydelig og forståelig om det vi vil gjøre for å redusere forskjeller og klimagassutslipp. Vi skal være det tydeligste alternativet til regjeringens politikk. Regjeringen er vår hovedmotstander og velgerne skal vite at det å stemme SV spiller en rolle. En stemme til SV er ikke bare en stemme for en ny regjering, men for en ny retning. Hvis vi lar forskjellene fortsette å øke, får vi et kaldere samfunn. Vi skal ta kampen for et varmt samfunn. Vi skal snakke til hjertet 21
Budskapet vårt må bygge på verdier og følelser som gjør at de som er enige med oss blir engasjert. Det betyr også at ikke alle må være enige i det vi sier, det er viktig å vise fram forskjellen mellom oss og de andre partiene. Men vi skal snakke om vår egen politikk på en engasjerende, enkel og konkret måte, slik at flest mulig kjenner seg igjen. 21
Vårt overordnede mål er å sette rettferdig fordeling på dagsorden, samtidig som vi viser hvorfor et samfunn med rettferdig fordeling og god velferd til alle er mye bedre enn alternativet. Og vi skal vise hvordan vi kan stoppe de farlige klimaendringene, sånn at verden har en fremtid. Når valget er over skal vi slåss for politikken vår. På landsmøtet vedtok vi å prioritere noen konkrete politiske saker som skal sørge for at vi kommer nærmere målet om et mer rettferdig Norge, et Norge som tar klimaansvar og en skole som er god for alle ungene. Disse kravene er våre viktigste politiske prioriteringer i eventuelle forhandlinger etter valget.. På en måte kan man kalle dem inngangsbilletten for at andre partier skal kunne regne med vår støtte. Vi deltar ikke i, eller støtter, en regjering som borer olje i Lofoten, eller en regjering som ikke støtter vårt krav om å styrke barnetrygden sånn at færre unger må vokse opp i fattige familier. Kort fortalt er kravene våre dette: En solid økning i barnetrygden og velferdstjenester der skattepengene går til tjenestene, ikke profitt. Sårbare og verdifulle områder som blant annet Lofoten, Vesterålen og Senja skal forbli uten oljevirksomhet. I tillegg krever vi store utslippskutt for å sikre at Norge tar sitt klimaansvar. Flere lærere i klasserommene er en av våre viktigste skolesaker. I tillegg krever vi at en ny norsk regjering tar ansvar for og bidrar til det internasjonale arbeidet for en verden uten atomvåpen. Kravene er vanskelige, men ikke umulige. De flytter viktige saker som vi trenger å sette stor makt bak for å få de andre partiene med på. Da vi satt i regjering var det for eksempel helt umulig å få Arbeiderpartiet og 22
Senterpartiet med på å bygge opp barnetrygden igjen. Derfor strammer vi til skruen for å tvinge det gjennom nå. Vi har valgt få, men viktige saker som skal endre Norge og Norges rolle i verden. Dette er ikke de fem tingene vi har tenkt å gjennomføre, vi skal slåss for et helt partiprogram, men dette er det vi skal ha før vi går videre på samarbeid. Utdyping Uttalelsen Ny retning, ny regjering ble vedtatt av av SVs landsmøte mars 2017 og skisserer SVs strategi for makt etter valget. SVs mål ved stortingsvalget i 2017 er at Norge får et nytt flertall, en ny regjering og en ny politisk retning for landet. Vi vil derfor bidra til å felle Høyre/Frp-regjeringen. Bare et rødgrønt flertall fører med sikkerhet til ny regjering, og et sterkt SV er nødvendig for å få et rødgrønt flertall. Det er bare en stemme til SV som både vil sikre en ny regjering og at den nye regjeringen fører en politikk som er klart forskjellig fra den nåværende regjeringens politikk. SV vil gå i forhandlinger med alle partier som deler vårt ønske om en ny regjering uten Høyre og Fremskrittspartiet. Gjennomslag for SVs politiske hovedkrav, samt gjennomslag i den politiske avtalen for øvrig, vil avgjøre hvilken form for samarbeid vi velger i et nytt flertall. Våre hovedkrav er basert på hva slags samfunn vi ønsker. I forhandlinger om en ny regjering vil SV derfor sette følgende fem krav øverst: 1. Vi vil ta kampen mot ulikhet og fattigdom Barnetrygden er en av de mest effektive metodene for å bekjempe barnefattigdom. SV vil derfor øke barnetrygden. Siden 1996 har barnetrygden stått stille, og det har ført til at mange tusen barn har vokst opp i fattigdom. SV krever en kraftig, årlig opptrapping av den universelle barnetrygden i perioden, samt en ekstra målretting mot fattige familier, i tråd med modellen foreslått i SVs alternative budsjett for 2017. 2. Vi vil bekjempe farlige klimaendringer ved å gå fra olje til nullutslipp Om verden skal klare å løse klimaproblemene må store deler av verdens fossile ressurser forbli ubrukt. Vi vil sørge for at sårbare og verdifulle områder som Lofoten, Vesterålen, Senja, Møreblokkene, iskanten, polarfronten og uåpnede deler på norsk sokkel forblir uten petroleumsvirksomhet. Norge må gjøre sin del av klimadugnaden ved å kutte utslipp hjemme. I løpet av kommende stortingsperiode skal de norske klimagassutslippene kuttes med minst 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter sammenlignet med utslippene i 2016. Det skal lages et forpliktende nasjonalt klimabudsjett som viser hvordan målet kan nås. 22
3. Vi vil ha flere lærere Mer tid til hver elev er det viktigste for å skape en enda bedre skole. En nasjonal norm for lærertetthet i grunnskolen vil sikre flere lærere og mindre grupper for skolebarna. Vi vil innføre en nasjonal lærernorm på skolenivå, på maks 15 elever per lærer fra 1.-4. trinn og maks 20 elever per lærer fra 5.-10.trinn i ordinær undervisning. 4. Vi vil ha en profittfri velferd Omsorg er omtanke, ikke butikk. Grunnleggende velferd er derfor fellesskapets oppgave, ikke markedets. Hver eneste velferdskrone skal komme innbyggerne til gode, ikke gå til profitt for eierne av kommersielle foretak. SV vil stoppe eieres muligheter til å ta ut profitt fra velferdstjenester som skattefinansieres av staten, vi vil prioritere å innføre dette i barnehager, barnevern og asylmottak. I tillegg skal en effektiv håndheving av dagens profittforbud i skolen sikres. 5. Vi vil støtte et internasjonalt forbud mot atomvåpen Atomvåpen har uakseptable humanitære konsekvenser. Nedrustningen har stanset, og de ni atomvåpenstatene utvikler nye atomvåpen. Norge må derfor innta en pådriverrolle i FN-forhandlingene om et atomvåpenforbud, som også er i overensstemmelse med ikkespredningsavtalen. En ny regjering må straks sette i gang arbeidet for et atomvåpenforbud. 22
Mange har ikke vært med på valgkamp tidligere, så jeg skal si litt overordnet om hva valgkamp egentlig er. Det jobbes med valgkamp i hele partiet sentralt, på fylkesnivå, i lokallaga og fra sofaen. Vi lykkes best når vi fungerer godt sammen! Når det er stortingsvalg dreier mye av valgkampen seg rundt stortingskandidatene i hvert fylke. Samtidig er det viktig at vi får over 4 % nasjonalt, slik at vi kommer over sperregrensa. Det var bare 1600 stemmer som skilte oss fra sperregrensa ved valget i 2013. Derfor teller hver eneste stemme. Derfor teller innsatsen i hvert eneste lokallag og fra hvert eneste medlem. Så hva er det egentlig man gjør i en valgkamp? - Kandidatene reiser rundt og deltar i debatter for å treffe velgere, og de synliggjør SV gjennom media og sosiale medier - Fylkeslagene og lokallagene organiserer stands, aksjoner, debattmøter og andre arenaer hvor vi kan møte velgere. + synliggjør SV i sosiale medier - Medlemmer snakker med folk enten på aktiviteter i regi av laget, eller venner, kollegaer, familie osv. Eller på sosiale medier. 23
Det er ikke lenger partiledernes innsats i TV-debattene som avgjør valget, det er møtene med folk. Valgkamp blir stadig mer fragmentert og foregår på mange ulike arenaer. Vi har flere TV-kanaler, en rekke aviser og folk sine profiler på sosiale medier blir formet av det vennene deres er opptatt av. Derfor er vår plan for valgkampen å legge ressurser i å snakke med flest mulig folk, direkte. Vi vet at folk stoler mye mer på folk de kjenner og lettere lar seg overbevise av folk de har et forhold til. Det betyr ikke at Audun skal forberede seg dårlig før partilederdebatten, men at innsatsen til hver og en av oss blir desto viktigere. Vi må ut og møte potensielle velgere ansikt til ansikt og overbevise dem om at kampen mot de økende forskjellene i Norge er viktig. Så jeg skal komme med noen forslag til hvordan man kan gjøre det og bidra til valgkampen for SV! Man kan: - Møte folk på gata - Bli invitert til folk eller invitere seg selv til folk - Og man kan møte folk i sosiale medier 24
1. Løpeseddelaksjon. Samle tre eller flere SVere til å dele ut løpesedler på trafikknutepunkter eller på torget før eller etter jobb. Del gjerne ut varme boller og kaffe for å lettere komme i kontakt med folk. Husk SV t-skjorta di! Løpeseddelaksjon er lavterksel det kan alle få til J De fleste vil bare ta i mot løpeseddelen, man trenger ikke være mer enn to-tre stykker for å få det til. 2. Stå på stand. Å stå på stand er en god måte å komme i kontakt med folk og spre informasjon på. Still dere opp med et standbord, en roll up eller beachflagg og materiell på et godt synlig sted. Det kan være utenfor lokalbutikken, ved busstasjonen eller utenfor sykehuset prøv å tenke på hvor dere kan treffe folk. Vi oppfordrer alle lokallag til å stå på stand de siste fire lørdagene før valget. 3. Besøk på arbeidsplasser, universitet og høgskoler. I kommuner som har høgskole/universitet anbefaler vi å gjennomføre skolebesøk for å komme i kontakt med studenter og rekruttere til SV. Dere kan invitere sentrale SV-politikere kommer til å holde foredrag og delta i debatter i løpet av valgkampen, eller bare ha en stand utenfor fakultetet. Mange har også tradisjon for å besøke arbeidsplasser i kommunen. 4. Postkasseaksjoner. Mer lavterskel blir det ikke: Ta med dere materiell og del ut i postkassene til folk. Ulempen er selvsagt at vi jo ikke får snakket med noen, så det er ikke like effektivt til å overbevise om noen om å stemme SV. Men man rekker jo raskt over mange husstander. Velg gjerne ut området hvor SV fikk god valgoppslutning ved sist valg. 5. Dør til dør. Å gå dør til dør er en god måte å drive valgkamp på fordi du kommer i direkte kontakt med folk, og ikke nødvendigvis bare folk som ville tatt kontakt med oss på stand eller andre steder. 25
Samtidig er dør til dør en ressurskrevende måte å drive valgkamp på. Men om dere er en gjeng i lokallaget som kan tenke dere å gå dør til dør, må der gjerne ta kontakt med Henriett (henriett.roed@sv.no) på partikontoret for tips og triks. 25
Fram mot valget arrangerer vi tre nasjonale aksjonsdager hvor vi oppfordrer alle SV-lagt til å ha aksjon enten på morgenen eller et annet tidspunkt på dagen som passer. Lørdag 9. september er lørdagen før valget, så da passer det nok bedre med en stand enn en morgenaksjon J Tanken med aksjonsdagene er at vi skal mobilisere hele organisasjonen til felles aktivitet, og dele bilder av hverandre på sosiale medier, så det synes at SV er masse flotte og aktive folk. Det blir laget eget materiell til de tre aksjonsdagene, som dere får tilsendt på mail som PDF, som legges på ressursbanken eller kan bestilles fra web2print en uke i forkant. De tre datoene er valgt fordi det er dagen etter partilederdebattene, så vi oppfordrer også alle lag til å lage et sosialt arrangement kvelden før hvor man treffes og ser partilederdebatten sammen. 26
Her er noen enkle triks for en vellykket stand eller løpeseddelaksjon: Vær synlig: Husk å ha med utstyr så dere synes godt. Ha gjerne et beachflagg eller en roll up. Kanskje kan dere pynte med ballonger? Det må være synlig at de som står på standen kommer fra SV, enten fordi de har SV-tskjorte eller buttons på seg. Tid og sted: Timing er viktig. Dere må tenke på både hvor og når dere kan treffe på flest mulig folk. Husk å starte tidlig nok om det er morgenaksjon. Sjekk når skiftene starter om dere står på lokalsykehuset, eller når folk begynner å dra på jobben om dere står på kollektivknutepunkt. Vær utadvendt og blid: Når man er på stand eller løpeseddelaksjon er det grunnleggende poenget å få kontakt med andre folk vær derfor utadrettet og henvend deg til folk, heller enn å snakke med de andre SVerne på stand. Se folk i øynene når du deler ut materiell og spør for eksempel Vil du ha en løpeseddel fra SV eller noe annet som er inviterende. Slå av en prat med de som stopper: Svar hvis folk sier eller spør om noe, også om de er sure. Men hold deg for god til å svare frekt tilbake selv om du kan ha lyst. Del gjerne ut noe: Det kan være kaffe, boller, bananer, gulrøtter, cherrytomater, sukkererter, karameller eller lignende. Hold standen ryddig: Hvis dere har stand er det viktig at den ser ryddig og hyggelig ut. Pass på at løpesedler ikke flyter rundt på bakken. Ha heller litt færre varianter av løpesedler framme, så det ser pent ut. Sett sekker, kasser og lignende inne i standsbordet eller unna standen, så det ikke ligger i veien. 27
Vi møter jo veldig mange folk fordi vi bli invitert på debatter og arrangementer som andre arrangerer i løpet av valgkampen. Det gjelder jo først og fremst kandidatene, men det er en sentral del av valgkampen. I tillegg har vi et konsept vi kaller Sosialistisk VenstreParty vår egen versjon av homeparties som noen av dere kanskje har hørt om fra Sverige. Det er kort og godt sosiale sammenkomster arrangert av kandidater, sympatisører eller aktivister. Konseptet er kjempeenkelt. Inviter til middag, kaffe og kaker, ost og vin, snacks og øl i parken, båltur i skogen, barselgruppe eller hva enn du måtte ønske. Når du skal invitere, er det en fordel at de du inviterer har en viss interesse for det man skal snakke om. Det betyr ikke at gjestene må være politisk aktive, men at de engasjerer seg og i hvert fall er middels engasjert i politikk og samfunnet rundt seg. Om du selv ikke er kandidat skal du invitere en lokal kandidat som kan snakke 10-15 minutter om SVs politikk, svare på spørsmål fra gjestene, eller snakke om SVs syn på spesifikke saker som kan være relevant for din sammenkomst. Hygg dere, og husk at dette skal være lite tidkrevende og enkelt å organisere! 28
Målet er å få snakket litt om SV i en sosial og hyggelig sammenheng. Minimumsantall gjester er 5-6 stk, og det finnes ingen maks grense. Ta kontakt med philip.rynning.coker@sv.no, eller 97159420 om du trenger mer informasjon enn det som ligger på ressursbanken. 29
Valgkamp på nett blir stadig viktigere. Samtidig ser vi at folk bli mindre og mindre interessert i stoff som deles fra SVs egen side og ting som oppfattes som upersonlig. Vi er også opptatt av at valgkampen på nett også skal være nær og direkte. Det er viktigere hva dere deler og skriver på facebook, enn hva vi legger ut fra SVs profil sentralt. Vi oppfordrer derfor alle til 2 ting: Meld deg som nettaktivist Bli med på kampanjen #Derfor stemmer jeg SV Nettaktivist Gå inn på sv.no/bidra og meld deg som nettaktivist. Da får du jevnlige nyhetsbrev fra oss med forslag til ting dere kan gjøre på sosiale medier. Det kan være ting vi gjerne vil dere skal dele videre, kampanjer vi har på sosiale medier, debatter vi ber dere delta i osv. Noen enkle tips: La det være synlig på dine profiler at du er SVer. Ha profilbilde med SV-logo og forsidebilde med SV- 30
profilering. Post meninger og artikler som representerer SV. Skriv om aktuelle lokale saker og hva du mener om dem. Ikke vær redd for å ta debatt om saker som engasjerer deg. Involver og engasjer folk. Vær raus med kommentarer, likes og gode ord. Spør hva folk mener om en sak, svar på spørsmål og kommentarer. Oppfordre folk til å melde seg inn. Skriv kort og lek deg med ulike formuleringer. Folk leser stort sett ikke mer enn en setning, så fang oppmerksomheten. Legg ut ofte, men ikke for ofte. Maks 2-3 oppdateringer om dagen. Folk liker blide mennesker. Ikke hiss deg opp eller vær kjip. Svar saklig på kritiske innlegg og spørsmål. 30
Vi har laget en kampanje som heter #DerforStemmerJegSV, som skal gå gjennom hele valgkampen. Her ser dere noen eksempler. Tanken er at hver og en av oss skal fortelle de vi har i vårt eget nettverk på sosiale medier hvorfor vi stemmer SV, altså hvorfor du stemmer SV. Politikk er personlig, og her skal vi finne frem hjertesakene våre. Nære, varme, personlige grunner til hvorfor SV er riktig valg om man ønsker et varmere samfunn. Vi får vist bredde både i politikk og personer. Aktiviteten skal også være med å endre folks bilde av den typiske SV-velgeren, slik at det er lettere å relatere seg til partiet. Så vi oppfordrer alle til å ta et bilde av seg selv på en nøytral bakgrunn, og sende det til Henriett (henriett.roed@sv.no). Så legger hun på logo og hashtag og sender det tilbake til dere. Da kan dere skrive deres personlige grunn til å stemme SV i statusen sammen med bildet. I juni intensiverer vi #DerforStemmerJegSV med en velgerbingo Tanken er at alle vi skal kontakt ulike folk og å fortelle om hvorfor vi stemmer SV. Vi lager en nettside, der man skal krysse av på ulike persontyper og når man har snakket med alle på listen, blir man med i trekningen av bingopremiene. Dette kommer det mer info om etter hvert. 31
Her er noen flere eksempler på hva man kan skrive. Husk at målet er å få hjertet til å banke! 32
Valgkamp er en gylden anledning til å verve flere medlemmer. Vi er i kontakt med masse folk, og de fleste er mer interessert i politikk enn ellers i året. Og da er det viktig å være på hugget! De fleste oppgir at grunnen til at de ikke er med i en organisasjon er at de ikke har blitt spurt. Så derfor er det vår jobb å spørre. Vi har laget en ververegel for partiet som rett og slett sier: Utdyping Når du verver Vær hyggelig, synlig og tydelig Øyekontakt Bytt perspektiv og lytt hva er personen opptatt av? Oppfølgingsfasen pass på at vedkommende blir kontaktet av lokallaget i etterkant. Hvordan melde seg inn Fyll ut verveblokken (bestilles i nettbutikken) Send SMS innmelding <e-post> til 2090 (100kr trekkes av telefonregningen) Fyll ut skjema på www.sv.no/bli-medlem Følg med og last ned aktuelt materiell fra www.sv.no/ressursbanken Dette får nye medlemmer: Blir kontaktet av lokallaget sitt Mottar velkomstpakke i posten Får ukentlige nyhetsbrev 33
Får mulighet til å bli med i politiske nettverk Betaler kun 100 kr i kontingent første år 33
Vil du lære mer om politikken til SV, valgkampsakene og hva vi skal gjøre i valgkamp er det mange muligheter til det. Først og fremst er alle invitert på Sommerfestivalen 16.-19. juni. Det blir fire fantastiske dager med politisk påfyll, organisatorisk skolering, sosialt program og masse bra SV-ere. Sjekk ut sv.no/festival Det ligger masse viktig info på ressursbanken sv.no/ressursbanken. Blant annet er det laget en egen ressursside for hver av hovedsakene hvor vi går grundig gjennom temaene enn det vi har rukket i kveld. På ressursbanken finner dere også SV-argument. Det er en rekke notater på viktige saker for SV som ikke nødvendigvis er hovedsakene. På ressursbanken ligger det også mye annet nyttig, så jeg anbefaler alle å gå inn å ta en titt der. På nettsiden finner dere også SV fra A til Å som er omtrent 100 korte artikler om viktige saker for oss. Den er primært rettet mot velgere, men er helt sikkert nyttig for dere også. Vi arrangerer gjennom valgkampen webinarer noen for medlemmer og noen for lokallagslederne. Webinarene for lokallagslederne handler i hovedsak om praktiske ting knyttet til valgkamp, mens webinarene for medlemmene er en innledning på linje med denne hvor man går gjennom hovedsakene og hvordan man kan bidra. Som et tilbud til de som ikke har kunne komme på skoleringsmøter i lokallaget eller lignende. 34
Ikke nøl med å ta kontakt med partikontoret. Partikontoret kan nås på epost: post@sv.no, eller tlf: 21 93 33 00. 35
Forberedelsene er vi godt i gang med. Nå er det dette som gjelder! Alle disse datoene ligger også inne i oversikten over aktiviteter på sv.no/aktiviteter 36
37
38
Ta denne om tid 39
40