Ukens statistikk 10. - 14. januar 2000 2 Ny statistikk Harmonisert konsumprisindeks for Norge, desember.................................. 3 Konsumprisindeksen, per 15. desember......... 4 Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, per 15. desember............................... 6 Produsentprisindeksen, per 15. desember....... 7 Produksjonsindeks for industrien, november..... 9 Fergetransport mellom Norge og utlandet, november................................. 10 Avfallsregnskap for tre, foreløpige tall 1997......... 11 Campingstatistikk, november................. 13 Hyttegrendstatistikk, november............... 14 Elektrisitetsstatistikk, november............... 15 Utdanningsstatistikk. Elever i videregående skoler. Foreløpige tall, 1. oktober.................... 17 Priser på elektrisk kraft, 4. kvartal............. 19 Detaljomsetningsindeksen. Endelige tall, november................................. 21 Varekonsumindeksen, november.............. 22 Kostnadsindeks for lastebiltransport, desember.. 23 Omsetningsstatistikk. Olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning, juli/august..... 25
Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Atle Jansson, Aina Landsverk og Ragnfrid Longva. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- inkl. mva. Enkeltnr. kr 30,- inkl. mva. ISSN: 0804-0524. Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk fungerer som en ukentlig oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste. Der blir all ny statistikk presentert under navnet Dagens statistikk, som er en integrert del av hjemmesiden på webtjenesten. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: http://www.ssb.no/us/. I Dagens statistikk presenteres all ny statistikk fra SSB. Statistikken dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl. 1000. En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: http://www.ssb.no/emner/kalender/. Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: 62 88 55 00 Telefaks: 62 88 55 95 E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: 22 11 67 70. Telefaks: 22 42 05 51 Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: 22 86 46 42/43. Telefaks: 22 86 45 04. Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)
Dagens statistikk 10.01.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/hkpi/ Kontaktpersoner: Lasse.Sandberg@ssb.no, tlf. 22 86 47 16 Bente.Rosnes@ssb.no, tlf. 22 86 47 19 Harmonisert konsumprisindeks for Norge, desember Høyere energipriser For desember var den harmoniserte konsumprisindeksen 108,1 (1996=100), en økning på 0,2 prosent fra foregående måned. Fra desember 1998 til desember (12-månedersveksten) økte indeksen med 2,7 prosent etter 2,6 prosent i november. Oppgangen i den harmoniserte konsumprisindeksen fra november til desember skyldes i hovedsak økte priser på bensin, elektrisitet og husleier. Høyere drosjetakster bidro også til oppgangen. I motsatt retning trakk reduserte priser på klær og frukt. Totalindeksen for EØS-området var i november 104,9, en økning på 0,2 prosent fra oktober. 12-månedersveksten i november var på 1,5 prosent. Landene omfattet av den europeiske monetære union (EMU) hadde en totalindeks på 104,4 i november med en økning på 0,2 prosent fra foregående måned. 12-månedersveksten var på 1,6 prosent. Lavere priser på kommunikasjon, klær, skotøy, matvarer og drikkevarer uten alkohol Prisene på kommunikasjon falt i hele EØS-området og er redusert med 3,4 prosent de siste 12 månedene. Det er i hovedsak lavere priser på teletjenester som bidrar til denne prisnedgangen. I samme periode har Norge hatt et fall i prisene på teletjenester med 8,3 prosent. Konsumgruppene klær og skotøy og matvarer og drikkevarer uten alkohol har begge hatt en nedgang på 0,1 prosent i EØS-området. Det er spesielt i Danmark, Irland og England at prisene har falt på klær og skotøy. Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer har sunket mest i Tyskland og England. Dyrere tjenester og avgiftspliktige varer Utdanning uten offentlig støtte ble 3,8 prosent dyrere fra november 1998 til november, og det har vært en oppgang i prisene på utdanning i alle landene innenfor EØS-området. Høyere råoljepriser bidro til at transportprisene økte med 3,6 prosent. På avgiftspliktige varer som alkohol og tobakk steg prisene med 3,5 prosent. Sverige lavest prisvekst Den laveste prisstigningen i november målt ved 12-månedersveksten hadde Sverige med 0,8 prosent. Dette skyldes blant annet at prisene på teletjenester har falt med 3,8 prosent og at prisene på bolig, lys og brensel har gått ned med 0,7 prosent. Sverige har også hatt lav prisvekst på møbler og husholdningsartikler, klær, skotøy, fritidssysler og underholdning. Høyest prisvekst Innenfor EØS-området har Island og Irland hatt den høyeste prisstigningen på henholdsvis 3,8 og 3,0 prosent i perioden november 1998 til november. Norge hadde en prisstigning på 2,6 prosent i samme periode. Harmonisert konsumprisindeks for Norge og andre utvalgte land 1 Nasjonal konsumprisindeks. Kilde: Statistisk sentralbyrå og EUROSTAT. Septemberoktober Oktobernovember Endring i prosent Oktober 1998- oktober November 1998- november Desember 1998- desember Norge.............. 0,6 0,4 2,4 2,6 2,7* Sverige............. 0,2-0,4 1,0 0,8 Danmark............ 0,1 0,2 2,6 2,7 Finland............. 0,1 0,0 1,6 1,9 Tyskland............ -0,1 0,2 0,9 1,1 Storbritannia......... -0,1 0,2 1,2 1,3 EU................. 0,0 0,2 1,3 1,5 EMU............... 0,1 0,2 1,4 1,6 USA 1............... 0,2 0,0 2,6 2,6 Japan 1.............. 0,2-0,7 Ukens statistikk nr. 2/2000 3
Dagens statistikk 10.01.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/kpi/ Kontaktpersoner: Lasse.Sandberg@ssb.no, tlf. 22 86 47 16 Randi.Johannessen@ssb.no, tlf. 22 86 47 30 Konsumprisindeksen, per 15. desember Konsumprisene steg med 2,3 prosent fra 1998 til Det var tjenester med arbeidslønn som dominerende faktor som bidro sterkest til prisstigningen, mens prisene på importerte konsumvarer og elektrisitet falt i samme periode. 12-månedersveksten i desember var 2,8 prosent. Prisene på tjenester med arbeidslønn som dominerende faktor steg med 6,5 prosent fra 1998 til. Gruppen omfatter blant annet tjenester til vedlikehold av transportmidler og bolig, samt ulike helse- og sosialtjenester og tjenester knyttet til utdanning. Særlig lege- og tannlegetakster og foreldrebetaling i barnehager og skolefritidsordninger har økt kraftig det siste året. Også egenbetaling for utdanningstjenester ble registrert med kraftig økning i. Dyrere bensin, men billigere biler Drift og vedlikehold av transportmidler ble dyrere i fjor. Spesielt bensinprisene bidro til dette med en stigning på 6,8 prosent, mest som følge av høyere råoljepris. Også andre utgifter knyttet til bilhold steg mye i perioden, herunder reparasjoner, reservedeler og tilbehør. Derimot viste bilprisene en svak nedgang i som følge av innføring av nytt prissystem. Elektrisitet falt i pris Prisene på varer og tjenester til bolig, lys og brensel gikk opp med 2,2 prosent. Spesielt vedlikehold og reparasjoner av bolig ble vesentlig dyrere, med en prisvekst på 5 prosent. Husleier steg med 2,8 prosent og størsteparten av økningen kom i første halvår. Til tross for kraftig vekst i prisene på elektrisk kraft inkludert nettleie og avgifter, de siste fire månedene i, opplevde husholdningene en reduksjon i elektrisitetsprisene på 2 prosent fra 1998 til på grunn av lave priser 1. halvår. Andre energikilder som parafin og fyringsoljer har derimot hatt en markant prisoppgang det siste året, noe som igjen kan knyttes til den kraftige økningen i råoljeprisene. Fallende prisvekst på matvarer Matvareprisene steg samlet sett med 3,2 prosent det siste året. Prisoppgang på fisk, grønnsaker, poteter og frukt er hovedårsaken. I motsatt retning trakk reduserte detaljpriser på kaffe. 12-månedersveksten på matvarer falt fra 5,2 prosent i januar til 1,7 prosent i desember samme år. Dette skyldes først og fremst at Utviklingen i elektrisitetspriser i 1998 og Indeksverdi 120 110 100 90 0 Januar Februar Mars April Mai 1998 Juni Juli August September Oktober November Desember prisstigningen på kjøtt, melk, melkeprodukter og grønnsaker var vesentlig lavere siste halvår i sammenlignet med samme periode året før. Avgiftsendringer ved årsskiftet 1998/ bidro til en prisoppgang for tobakk på 4,3 prosent, mens alkoholholdige drikkevarer hadde en mer moderat prisvekst på 2 prosent. Billigere klær og telefoni Klær ble registrert med en prisnedgang på 1 prosent fra 1998 til, og dette føyer seg inn i et mønster med moderat fallende klespriser gjennom siste halvdel av 1990 årene. Nedgangen de siste årene skyldes blant annet lavere tollsatser, men også en sterk konkurranse mellom de store kleskjedene kan tenkes å ha bidratt. Nedgang i teletakstene som følge av at Norge ikke lenger er inndelt i ulike telesoner, og reduserte priser på teknologiprodukter bidro også til å dempe årsveksten i konsumprisene. 4 Ukens statistikk nr. 2/2000
Dagens statistikk 10.01.2000 Konsumprisindeksen, per 15. desember Desember Konsumprisindeksen viste en økning på 0,1 prosent fra 15. november til 15. desember. Bensin, elektrisitet og husleier hadde sterkest prisvekst. Økte drosjetakster bidro også til oppgangen. I motsatt retning trakk reduserte priser på klær og frukt. Det ble også registrert tilbudsaktivitet på en del tradisjonell julemat, enkelte møbler og hvite- og brunevarer. 12-månedersveksten i desember var 2,8 prosent, det samme som i november. Totalindeksen for desember var 103,6 (1998=100). Konsumprisindeksen. 1998=100 Indeks. Desember Endring i prosent Nov.-des. Des. 1998-des. Årsvekst Totalindeks........... 103,6 0,1 2,8 2,3 Matvarer og alkoholfrie drikkevarer.......... 102,9-0,5 1,4 2,9 Alkoholdrikker og tobakk............... 103,8-3,5 3,1 Klær og skotøy....... 101,7-0,8-0,5-0,8 Bolig, lys og brensel.... 104,6 0,4 3,8 2,2 Møbler og hush.artikler mv................. 101,4-0,3 0,8 1,3 Helsepleie........... 105,6-4,5 4,8 Transport............ 104,2 0,7 4,3 2,8 Post- og teletjenester... 90,5-0,1-7,9-6,7 Kultur og fritid........ 102,6-2,1 2,2 Utdanning........... 108,5-5,3 4,8 Hotell- og restauranttjenester............ 104,4-0,1 2,4 3,4 Andre varer og tjenester 104,4-3,2 3,8 Ukens statistikk nr. 2/2000 5
Dagens statistikk 10.01.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/pif/ Kontaktpersoner: Ronny.Haugan@ssb.no, tlf. 22 86 47 40 Erik.Skauen@ssb.no, tlf. 22 86 48 91 Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, per 15. desember Petroleumsprodukter øker igjen Totalindeksen steg med 0,5 prosent fra november til desember. Igjen er det økte priser på brenselsstoffer som er hovedårsaken. I perioden desember 1998 til desember steg prisene totalt med 3,8 prosent (12-månedersveksten). Oljeprisen fortsatte å stige i desember, og ifølge London Spot Market (LSM) steg gjennomsnittsprisen på råolje (Brent Blend) med 6,1 prosent (målt i NOK). Som følge av dette steg prisene i gruppen brenselsstoffer, brenselsolje og elektrisk kraft med 2,4 prosent. En nedgang i samme periode i fjor gjør at 12-månedersveksten stiger fra 17,0 til 21,7 prosent. Negativ 12-månedersvekst for matvarer og levende dyr I gruppen matvarer og levende dyr var det heller ikke denne måneden endringer i indeksen. Virkningen av lavere importpriser på blant annet frukt ble opphevet av en svak økning i hjemmemarkedsprisene på grønnsaker og fôrstoffer. På hjemmemarkedet var det også en del prisendringer på kjøtt, men høyere priser på oksekjøtt ble stort sett opphevet av lavere priser på svinekjøtt. Kaffeprisen økte i begge markeder. Prisene i denne gruppen har totalt gått ned med 2,2 prosent fra desember 1998 til desember. Små eller ingen endringer Det var videre en økning på 1 prosent i gruppen råvarer, ikke spiselige, unntatt brenselsstoffer. Her er hovedårsaken en økning i prisen på importert malm. I gruppen bearbeidde varer, hovedsakelig gruppert etter materiale, greier ikke en økning i ikkejernholdige metaller å oppheve virkningen av en nedgang i papir og papp, jern og stål. Resultatet blir en nedgang på 0,1 prosent. I de andre gruppene var det bare mindre eller ingen endringer. Gruppert etter anvendelse Gruppert etter anvendelse økte konsumvarer med 0,1 prosent fra forrige måned. 12-månedersveksten for konsumvarer endte dermed på 1,9 prosent. Prisutviklingen i Når det gjelder prisutviklingen for sett under ett, er det selvfølgelig den kraftige økningen i prisen på råolje og dermed også på raffinerte oljeprodukter som har bidratt mest. Ifølge LSM er den gjennomsnittlige prisen på råolje (Brent Blend) over 44 prosent høyere i enn den var i 1998 (målt i NOK). Det har også vært en økning i prisene på andre råvarer, og drikkevarer og tobakk. En nedgang i den største gruppen matvarer og levende dyr har bidratt til å holde veksten nede. Her har kjøttvarer og kaffe hatt den største nedgangen, mens frukt og grønnsaker har steget. Den gjennomsnittlige veksten i totalindeksen fra 1998 til ble på 1,6 prosent. Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands. 1981=100 Desember November -desember Endring i prosent Desember 1998-desember Januar-desember 1998- januar-desember Totalindeks........... 178,9 0,5 3,8 1,6 Matvarer og levende dyr 176,0- -2,2-0,7 Drikkevarer og tobakk.. 269,4-6,2 6,1 Råvarer, ikke spiselige, unntatt brenselsstoffer.. 158,3 1,03,3 0,4 Brenselsstoffer, brenselsolje og elektrisk kraft... 171,4 2,4 21,7 6,5 Dyre- og plantefett, voks 183,3 2,9-0,8 1,6 Kjemikalier........... 169,2 0,2 1,7 1,2 Bearbeidde varer...... 176,7-0,1 0,2 0,2 Maskiner og transportmidler.............. 183,5 0,1 1,3 1,8 Forskjellige ferdigvarer.. 194,7-1,9 1,4 6 Ukens statistikk nr. 2/2000
Dagens statistikk 10.01.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/ppi/ Kontaktpersoner: Ronny.Haugan@ssb.no, tlf. 22 86 47 40 Erik.Skauen@ssb.no, tlf. 22 86 48 91 Produsentprisindeksen, per 15. desember Oljeprisen øker ytterligere Nok en gang var det olje og oljerelaterte produkter som hadde størst innflytelse da totalindeksen steg med 0,6 prosent fra november til desember. Også industrien øker og bidrar dermed til økningen i totalen. Prisen på Brent Blend steg med vel 6 prosent fra november til desember og landet på bortimot 204 kroner fatet. Dette markerer avslutningen på et år med solid stigning i oljeprisen. Sammenlignet med desember 1998 har oljeprisen steget med kraftige 170,5 prosent, målt i norske kroner. OPECs evne til å holde kuttene skal ha størst ære for denne økningen. I siste periode har også flere andre elementer bidratt til å heve oljeprisen. Blant disse er vintersesongen med kaldere vær, frykt ved overgangen til år 2000 og Iraks midlertidige kutt i oljeeksporten i første del av desember. I løpet av året har det flere ganger vært spekulert i OPECs evne til å samle sine medlemmer rundt den restriktive politikken, men organisasjonen har gjennom motbevist all tvil. Gruppen oljeutvinning og bergverksdrift økte med 2,6 prosent fra forrige måned. Denne gruppen hadde en årsvekst på 19,6 prosent, mens en sammenligning mellom 4. kvartal 1998 og 4. kvartal viser nær 43 prosent vekst. Dette skyldes sterk økning i oljeprisen i slutten av året kombinert med oljens prisfall i slutten av 1998. Høyere metallpriser Industrien avsluttet et godt år med jamn stigning foruten et fall i juni grunnet reduserte priser på metall og næringsmidler. Fra november til desember steg prisene i gruppen med 0,5 prosent. Det sterkeste bidraget til veksten kommer fra de raffinerte oljeproduktene. Gruppen for produksjon av kjemiske produkter, mineralolje, kull-, gummi, og plastprodukter steg med 2,1 prosent fra forrige måned. På eksportsiden bidro også metallene, som steg med 0,8 prosent fra november. I denne gruppen var det de ikke-jernholdige metallene som hadde oppgang. Produksjon av metaller. 12-månedersvekst. Prosent Prosent 6 5 4 3 2 1 0-1 -2-3 -4 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Metallene hadde en negativ årsvekst på 0,2 prosent, selv om 12-månedersveksten i desember var vel 5 prosent. Foruten sterk økning i siste halvdel av skyldes dette sterke fall i prisene i 1998. Årsaken til nedgangen i 1998 var blant annet Asia-krisen som førte til redusert vareetterspørsel på verdensmarkedet og lavere priser i slutten av året. I har metallprisene økt og hadde i desember passert 1998 nivå. Som figuren viser, ble ikke 12-månedersveksten positiv før på høsten. Denne utviklingen kan også sees på 4. kvartal i, som var 4 prosent høyere enn samme periode året før og dermed indikerer større økning i denne perioden enn i årsveksten. På London Spot Market økte aluminiumsprisen med 3,5 prosent fra november til desember, mens 12-månedersveksten viste bortimot 30 prosent vekst. Ukens statistikk nr. 2/2000 7
Produsentprisindeksen, per 15. desember Dagens statistikk 10.01.2000 Produsentprisindeks. 1981=100 Desember November -desember Endring i prosent Desember 1998-desember Januar-desember 1998- januar-desember Totalindeks......................... 172,7 0,6 6,8 3,0 Oljeutvinning og bergverksdrift....... 123,0 2,6 51,7 19,6 Industri......................... 177,8 0,5 3,3 1,7 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer.................... 202,6 0,2-0,5 1,0 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær- og lærvarer............... 159,1 0,2 0,4 0,9 Produksjon av trevarer............... 189,0 0,1 1,6-0,1 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet..................... 202,9-0,4 2,8 2,7 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter. 141,8 2,1 15,6 5,0 Produksjon av mineralske produkter.... 215,3-1,7 1,9 Produksjon av metaller............... 139,8 0,8 5,1-0,2 Produksjon av verkstedprodukter...... 188,8-0,1 1,1 1,6 8 Ukens statistikk nr. 2/2000
Dagens statistikk 11.01.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/pii/ Kontaktpersoner: Oyvind.Naustdal@ssb.no, tlf. 22 86 47 35 Agnes.Chau.Nguyen@ssb.no, tlf. 22 86 49 11 Produksjonsindeks for industrien, november Små endringar i industrien Det har vore små endringar i samla industriproduksjon gjennom dei seks siste månadene. Produksjonen innanfor industrien viser ein sesongjustert auke på 0,3 prosent frå oktober til november. Auka utvinning av olje og gass trekkjer opp totalindeksen. Dette heng saman med nye oljefelt som er komne i produksjon på slutten av og ein høg produksjon av naturgass. Samla olje- og gassproduksjon vil bli om lag den same som i 1998 eller noko mindre. Utviklinga innanfor industrien I dei elleve første månadene av var produksjonen i industrien 2,3 prosent lågare enn i den tilsvarande perioden i 1998. Svakare etterspurnad og aukande konkurranse har sendt delar av verkstadnæringane inn i ein situasjon med svakare produksjon. Omfanget av dette vil sannsynlegvis auke framover på grunn av ei svak utvikling i ordresituasjonen. Lågare samla investeringar i industrien gjennom har også verka inn på dette. Vekst i delar av industrien Kjemisk industri og metallindustri har hatt ei betre utvikling gjennom 2. halvår knytt til ein god eksportretta etterspurnad. Begge desse næringane har hatt ein sesongjustert auke på om lag 2 prosent gjennom dei tre siste månadene. Næringsmiddelindustrien har også hatt ei positiv utvikling gjennom den siste delen av. Endringane i desse næringane har gjort at årsveksten i trenden for samla industriproduksjon er noko mindre negativ i siste halvdelen av, til og med november, enn tidlegare på året. Produksjonsindeksen for industrien. November. Prosentvis endring Ukekorrigert 1 November 1998- november Januarnovember 1998- januarnovember Sesongjustert Oktober - november Forrige 3 md. Totalindeksen........ 2,0-1,0 3,0-2,8 Olje- og gassutvinning. 8,3-0,5 6,3 0,9 Industri............. -3,5-2,3 0,3-0,4 Kraftforsyning....... 0,7 3,8 7,6-14,4 Etter varetype........ Innsatsvarer......... -2,2-2,6 0,2 0,3 Investeringsvarer...... -7,1-1,0 0,5-3,5 Konsumvarer........ -2,5-3,0 1,9 0,0 Energivarer.......... 6,5 0,2 4,4-2,3 1 Omrekna til standardmånad og korrigert for ulike tal arbeidsdagar per veke. Ukens statistikk nr. 2/2000 9
Dagens statistikk 11.01.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/ferge/ Kontaktpersoner: Sissel.Varli@ssb.no, tlf. 62 88 54 18 Oystein.M.Linnestad@ssb.no, tlf. 62 88 55 37 Fergetransport mellom Norge og utlandet, november Flere svensker reiser fra Norge med ferge 10 178 svenske passasjerer reiste med ferge ut av Norge i november. Dette er 4 057 flere passasjerer i forhold til november 1998, og tilsvarer en økning på 66,3 prosent. Ser vi bort fra svenskene var det en nedgang i antall utenlandske passasjerer med 661, eller 3,6 prosent. Norske passasjerer hadde en nedgang i samme perioden på 2 855 passasjerer, eller 1,6 prosent. Tallet på norske passasjerer økte imidlertid de elleve første månedene i fjor sammenlignet med tilsvarende periode i 1998. Økningen var på 4,6 prosent, eller 97 583 passasjerer. I alt var det 2,2 millioner nordmenn som reiste ut av Norge innen utgangen av november. I november ble det transportert 20 592 kjøretøyer ut av Norge, en økning på 5,1 prosent fra november 1998. Av dette utgjorde 81,5 prosent norske kjøretøyer. I perioden fra januar til november ble det transportert 455 786 kjøretøyer, hvorav norske kjøretøyer sto for 63,6 prosent. Det ble transportert 155 250 utenlandske personbiler ut av Norge de elleve første månedene i fjor, hvorav Danmark og Tyskland sto for 76,8 prosent. Tabell 1 Fergetransport. Utreiste passasjerer fra Norge til utlandet, etter nasjonalitet I alt Norske I alt Sverige Utenlandske Danmark Finland Storbritannia Nederland rike nia Frank Spa- Østerrike Belgia Tyskland Italia Sveits Europa ellers USA Andre land 1998 Januarnovember...... 2 966 537 2 099 861 866 676 109 303 331 064 9 41 107 39 221 5 272 5 948 311 862 2 455 317 3 240 1 154 11 884 3 398 442 Januar......... 154 069 94 131 59 938 3 863 40 176-318 986 46 31 13 961 14 1 29 25 449 25 14 Februar........ 178 723 116 420 62 303 5 147 47 620-1 238 1 001 7 19 6 923 8-36 1 234 61 8 Mars.......... 204 090 144 440 59 650 6 329 36 981-2 095 1 115 68 21 12 476 19-24 21 446 43 12 April.......... 216 796 167 175 49 621 9 982 20 243-2 872 668 174 69 14 837 8 4 81 38 511 124 10 Mai........... 238 818 174 291 64 527 11 302 21 057 1 4 242 1 679 190 102 24 426 39 12 60 44 703 640 30 Juni........... 329 333 237 851 91 482 11 969 24 110 2 4 923 4 968 596 746 41 277 104 10 404 168 1 338 811 56 Juli........... 556 849 401 801 155 048 20 437 48 933 4 6 843 9 624 1 894 2 300 59 343 321 68 1 407 379 2 766 640 89 August........ 386 597 211 452 175 145 15 689 33 733 0 9 399 15 037 1 907 2 475 89 613 1 782 157 939 362 3 307 606 139 September..... 251 713 179 943 71 770 9 341 23 448 0 5 331 3 097 231 106 28 255 122 64 119 92 1 170 344 50 Oktober....... 241 597 189 313 52 284 9 123 22 686 0 2 605 815 101 51 16 101 30 1 79 18 579 79 16 November...... 207 952 183 044 24 908 6 121 12 077 2 1 241 231 58 28 4 650 8 0 62 6 381 25 18 1 Januarnovember...... 3 050 525 2 197 444 853 081 132 842 336 473 33 29 449 30 915 3 904 4 586 288 106 2 129 215 3 303 1 115 17 460 2 202 349 Januar......... 148 581 92 582 55 999 3 100 36 181 0 250 918 37 24 15 080 12 0 48 7 312 13 17 Februar........ 199 507 129 354 70 153 7 420 50 688 5 1 252 1 755 28 67 8 470 11 1 30 8 396 21 1 Mars.......... 238 708 169 483 69 225 9 962 42 639 1 1 897 704 23 88 13 511 7 8 14 7 308 35 21 April.......... 227 304 173 079 54 225 11 890 21 958 0 2 681 843 88 50 16 187 4 0 30 37 402 39 16 Mai........... 260 367 195 586 64 781 13 191 21 827 6 2 679 1 649 285 63 23 414 20 6 76 31 1 230 285 19 Juni........... 343 159 257 177 85 982 14 115 24 439 5 2 822 3 836 384 494 36 300 80 6 385 170 2 488 428 30 Juli........... 536 741 390 680 146 061 22 499 49 532 2 4 025 7 010 1 374 1 582 52 992 342 46 1 364 443 4 298 501 51 August........ 375 244 218 562 156 682 18 267 33 382 4 7 788 11 170 1 360 2 028 73 897 1 486 122 1 117 312 5 107 541 101 September..... 254 635 183 375 71 260 11 909 22 703 8 3 877 2 149 230 91 27 677 119 19 120 72 1 958 281 47 Oktober....... 257 786 207 377 50 409 10 311 21 520 2 1 267 653 60 63 15 758 27 7 110 22 546 36 27 November...... 208 493 180 189 28 304 10 178 11 604 0 911 228 35 36 4 820 21 0 9 6 415 22 19 1 Tallene for er foreløpige og kan bli endret senere. 10 Ukens statistikk nr. 2/2000
Dagens statistikk 12.01.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/avfregntre/ Kontaktpersoner: Oystein.Skullerud@ssb.no, tlf. 62 88 54 06 Barbara.Kupis.Froeyen@ssb.no, tlf. 62 88 51 29 Avfallsregnskap for tre, foreløpige tall 1997 80 prosent gjenvinnes eller energiutnyttes I 1997 oppsto det i overkant 1 100 000 tonn treavfall i Norge hvorav 730 000 tonn produksjonsspill i form av avkapp, flis og lignende. Til sammenligning oppsto det 990 000 tonn papiravfall og 320 000 tonn plastavfall samme år. 31 prosent av treavfallet ble gjenvunnet og 47 prosent forbrent. Avfall av tre er av interesse både som potensiell ressurs og som kilde til forurensning, spesielt i de tilfeller der trevirket har blitt malt, impregnert eller gitt lignende behandling. Treavfall er også interessant i utslippssammenheng som et lager av karbon. Det har til nå vært usikkert hvor mye treavfall som oppstår i Norge. Mest treavfall fra industrien Den viktigste kilden til treavfall i Norge er industrien. Treavfall fra industrien utgjorde 770 000 tonn, eller 69 prosent av den totale mengden treavfall i 1997. Anslagsvis 95 prosent av dette var produksjonsspill, det vil si avkapp, flis, bark, tremasse og lignende. Byggeog anleggsvirksomhet sto for 16 prosent. Statistikk over bygge- og anleggsavfall omfatter foreløpig bare avfall fra bygging, riving og rehabilitering av bygninger og ikke avfall fra anlegg. Tallene for bygge- og anleggsnæringen antas derfor å være noe for lave. 10 prosent av treavfallet oppsto i husholdningene. En vesentlig del av husholdningenes treavfall finnes i kasserte møbler. Særlig på grunn av usikkerhet omkring husholdningsavfallets innhold av møbler, er tallene for husholdninger usikre. Fra 1990 til 1997 har mengden treavfall i Norge gått ned med 10 prosent. Tallene fra industrien viser en jevn nedgang på hele 1990-tallet, og dette forklarer nedgangen i den totale mengden av treavfall. Denne trenden baserer seg imidlertid bare på to målinger og er derfor noe usikker. Bygge- og anleggsprodukter og møbler viktig Hvis vi skal si noe om hvilke produkter som bidrar mest til treavfallsmengden, ser vi bort fra produksjonsspill, som ikke kan sies å stamme fra noe spesielt produkt. Den mengden som da står igjen, kalles forbruksavfall, og utgjør i dette tilfellet 370 000 tonn. Av dette utgjør bygge- og anleggsprodukter det største bidraget med 180 000 tonn i 1997. Også bygge- og anleggsavfallet inneholder avkapp og annet som kan betegnes som produksjonsspill, men i avfallsregnskapet velger vi å betrakte alt dette som bygge- og anleggsprodukter. Mye av det treavfallet som er impregnert eller overflatebehandlet på annen måte, vil oppstå som byggeog anleggsavfall, men det er vanskelig å estimere denne mengden med det statistiske grunnlaget vi har i dag. En kan likevel trygt anta at tre som ikke er Treavfall, etter samfunnssektor. 1990-1997. Tonn Tonn 1400000 1200000 1000000 Husholdninger 800000 600000 Tjenesteytende næringer Bygge- og anleggsvirksomhet 400000 200000 Andre næringer Annet treavfall fra industri Produksjonsspill fra industri 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 Ukens statistikk nr. 2/2000 11
Avfallsregnskap for tre, foreløpige tall 1997 Dagens statistikk 12.01.2000 overflatebehandlet er i klar overvekt i forhold til det som er overflatebehandlet i bygge- og anleggsavfallet. Treavfall, fordelt på behandling/disponering. 1996. Prosent Møbler er den nest største gruppen av produkter. Møbler er også den produktgruppen som viser størst endring i løpet av perioden. 87 000 tonn tremøbler ble kassert i 1990. I 1997 var tallet steget til 128 000 tonn, en økning på 47 prosent. Deponi 21 pst. Annen 1 pst. Gjenvinning 31 pst. Emballasje utgjør en klart mindre andel av treavfallet enn av plast- og papiravfallet. Men mengden treemballasje økte med 26 prosent fra 1990 til 1997, en klart større økning enn tilfellet er for plast- og papiremballasje, som henholdsvis økte med 4 prosent og gikk ned med 14 prosent i samme tidsrom. Ulike typer kasser og paller samt kabeltromler er de viktigste typene treemballasje. Forbrenning 47 pst. Treavfall, fordelt på produkttyper. 1990-1997. Tonn Tonn 200000 150000 100000 50000 0 Møbler 1990 1991 1992 Emballasje 1993 1994 BA-produkter 1995 1996 1997 Andre produkter Nesten 80 prosent materialgjenvinnes eller energiutnyttes I Stortingsmelding 8-2000 er ett av resultatmålene at 75 prosent av alt avfall skal materialgjenvinnes eller energiutnyttes innen år 2010. 47 prosent av treavfallet ble forbrent i 1996, det aller meste med energiutnytting, mens 31 prosent ble sendt til materialgjenvinning. Eksempler på materialgjenvinningsaktiviteter er sponplateproduksjon, bruk av flis til strø for husdyr eller bark som brukes på grøntanlegg. Produksjon av trebriketter til brensel kan i noen grad være ført som materialgjenvinning selv om sluttbehandlingen i dette tilfellet blir energiutnytting. Kompostering er ført som annen behandling. Hvis vi sammenligner de ulike næringenes grad av materialgjenvinning og energiutnytting, finner vi at industrien kommer best ut med til sammen 86 prosent. Industriens treavfall består for en stor del av rent trevirke, som er lett å materialgjenvinne. Bygge- og anleggsnæringene kommer derimot dårlig ut med under 40 prosent til materialgjenvinning eller energiutnytting. Tallene for bygge- og anleggsnæringene er imidlertid gamle og usikre, og disse næringene er i gang med omfattende omstruktureringer av avfallsbehandlingen i retning av materialgjenvinning og energiutnytting. 12 Ukens statistikk nr. 2/2000
Dagens statistikk 12.01.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/camping/ Kontaktpersoner: Tom.Granseth@ssb.no, tlf. 62 88 54 06 Arild.Krogh@ssb.no, tlf. 62 88 54 23 Campingstatistikk, november Færre overnattinger ved campingplassene I november var det 115 000 overnattinger ved norske campingplasser. Dette var 5 800 færre enn november 1998, noe som tilsvarer en nedgang på 4,8 prosent. Nedgangen i trafikken fra innenlandsmarkedet var på 6,2 prosent, mens utenlandsmarkedet med sine få overnattinger hadde en vekst i trafikken på 8,1 prosent. November er lavsesong med liten campingtrafikk spesielt fra utenlandsmarkedet. I november var andelen utenlandske overnattinger om lag 10 prosent, mot 35-40 prosent i høysesongen om sommeren. Alle endringer for de ulike nasjonaliteter spesifisert i statistikken, blir små målt i absolutte tall. Etter de elleve første månedene i, var det 7,06 millioner overnattinger ved campingplassene. Tilsvarende tall for perioden januar til november 1998 var 7,15 millioner overnattinger. Dette ga en nedgang på 1,3 prosent. Mens trafikken fra innenlandsmarkedet har vist en liten økning på 0,6 prosent, har utenlandstrafikken derimot vist nedgang på 5,5 prosent. Alle de større nasjonaliteter spesifisert i statistikken, viste nedgang i trafikken sammenlignet med tilsvarende periode i 1998. Blant annet ble trafikken fra det tyske markedet redusert med 7,2 prosent, fra 909 000 overnattinger i 1998 til 843 000 overnattinger i. Også fra det svenske markedet har det vært en trafikksvikt i løpet av de elleve første månedene i. Svikten har vært på 6,3 prosent, fra 337 000 overnattinger i 1998 til 316 000 overnattinger i. Færre åpne plasser Utviklingen de siste måneder med færre åpne plasser fortsatte i november. I november var det 244 åpne campingplasser, med en innekapasitet på 4 211 hytter/rom. Dette var en nedgang på 17 campingplasser og 313 hytter/rom i forhold til november året før. Ukens statistikk nr. 2/2000 13
Dagens statistikk 12.01.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/hyttegrend/ Kontaktpersoner: Tom.Granseth@ssb.no, tlf. 62 88 54 06 Arild.Krogh@ssb.no, tlf. 62 88 54 23 Hyttegrendstatistikk, november 7 800 overnattinger i november Norske hyttegrender hadde i november 7 800 overnattinger. Dette var en nedgang i trafikken på 3,1 prosent sammenlignet med november i 1998. Både fra utenlands- og innenlandsmarkedet var det nedgang i trafikken, på om lag 3 prosent. Trafikken i november er vanligvis liten. Selv små endringer i trafikken målt i absolutte tall kan få store prosentvise utslag. Beskrivelse av utviklingen av novembertrafikken for de ulike nasjonaliteter kan derfor gi store og også tilfeldige utslag. Til og med november i har det likevel vært stor økning i antall overnattinger sammenlignet med tilsvarende periode året før. Etter de elleve første månedene i har det vært 363 000 overnattinger mot 290 000 overnattinger i tilsvarende periode i 1998, noe som gir en økning på i underkant av 25 prosent. Både utenlands- og innenlandstrafikken har økt med om lag samme andel. Litt høyere kapasitet Det var 91 åpne hyttegrender i november, med en innekapasitet på 752 hytter/rom. Dette var tre bedrifter og 103 hytter mer enn i november året før. 14 Ukens statistikk nr. 2/2000
Dagens statistikk 13.01.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/elektrisitet/ Kontaktpersoner: Vegard.Hansen@ssb.no, tlf. 22 86 47 70 Pal.Marius.Bergh@ssb.no, tlf. 22 00 44 20 Elektrisitetsstatistikk, november Nettoeksport av elektrisk kraft Forbruket av elektrisk kraft var i november 10 863 GWh, som er en nedgang på 8,9 prosent sammenlignet med samme måned i 1998. Produksjonen av elektrisk kraft gikk imidlertid noe opp til 11 317 GWh. Dette innebærer at Norge hadde nettoeksport av elektrisk kraft i november på 454 GWh. Produksjon, forbruk og eksportoverskudd av elektrisk kraft i november. 1979-. GWh GWh 14000 12000 Produksjon, forbruk og eksportoverskudd av elektrisk kraft per måned. GWh GWh 14000 12000 10000 10000 8000 8000 6000 6000 4000 2000 0-2000 1979 1981 Total produksjon 1983 1985 1987 Bruttoforbruk Eksportoverskudd 1989 1991 1993 1995 1997 Forbruk i kraftintensiv industri (eksklusive uprioritert kraft til elektrokjeler) 4000 2000 0-2000 Jan. 96 Juli Total produksjon Jan. 98 Bruttoforbruk Jan. 97 Juli Eksportoverskudd Juli Jan. 99 Juli Forbruk i kraftintensiv industri (eksklusive uprioritert kraft til elektrokjeler) Norge importerte 284 GWh elektrisk kraft i november og eksporterte 738 GWh. Ikke siden 1995 har Norge hatt overskudd på kraftbalansen med utlandet for november måned. Verdien av eksportoverskuddet i november var 57,9 millioner kroner. Nettoeksporten av elektrisk kraft var størst til Danmark med 271 GWh, mens nettoeksporten til Sverige var 200 GWh. Utvekslingen av elektrisk kraft for perioden januar til november i fjor viser et eksportoverskudd på 1 720 GWh. For tilsvarende periode i 1998 var det et importoverskudd på 2 845 GWh. Lavere forbruk Forbruket av elektrisk kraft i november var 2,3 prosent lavere enn gjennomsnittlig elforbruk for denne måneden de siste fem årene. Nedgangen i elforbruket i november kan sees i sammenheng med at temperaturen var over normalen i det meste av landet. I perioden januar til november var forbruket av elektrisk kraft 107 766 GWh, som er en nedgang på 0,6 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i 1998. For de siste 12 måneder er det en nedgang i elforbruket på 0,3 prosent til 120 013 GWh, sammenlignet med forrige 12-månedersperiode. Kraftintensiv industri Forbruket av elektrisk kraft i kraftintensiv industri var i november 2 611 GWh, noe som er en økning på 0,8 prosent i forhold til samme måned i 1998. Økningen i elforbruket var størst i produksjonen av aluminium og andre metaller med 3,3 prosent, mens forbruket av elektrisk kraft i produksjonen av jern, stål og ferrolegeringer hadde en nedgang på 6,3 prosent. I perioden januar til november var elforbruket i kraftintensiv industri 28 433 GWh. Sammenlignet med tilsvarende periode i 1998 er dette en økning på 2,3 prosent. Elproduksjonen størst i Nordland Produksjonen av elektrisk kraft i november var 11 317 GWh. Dette er en økning på 0,6 prosent i forhold til samme måned i 1998 og er 2,7 prosent høyere en den gjennomsnittlige elproduksjonen for denne måneden de siste fem årene. Elproduksjonen var størst i Nordland med 1 512 GWh, noe som utgjør 13,4 prosent av total elproduksjon i november. Akkumulert for året var produksjonen av elektrisk kraft 109 487 GWh. Det er en økning på 3,8 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i 1998. Produksjonen av elektrisk kraft de siste 12 måneder var 120 944 GWh, som er en Ukens statistikk nr. 2/2000 15
Elektrisitetsstatistikk, november Dagens statistikk 13.01.2000 økning på 3,1 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i 1998. Fyllingsgraden i vannmagasinene var i midten av november, mandagen i uke 46, 90,6 prosent av total vannmagasinkapasitet. Det er 2,6 prosentpoeng høyere enn både tilsvarende uke i 1998 og medianen i perioden 1982 til 1991. Tabell 1 Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft. GWh. Foreløpige tall Desember 1997 t.o.m. november 1998 1 Målt hos mottakeren. 2 Unntatt tilfeldig kraft til elektrokjeler. Tolvmånedersperioder Januar-november November Desember 1998 t.o.m. november Endring i proset 1998 Endring i prosent 1998 Østfold....................... 4 791 4 532-5,4 4 457 4 231-5,1 384 308 Akershus...................... 981 892-9,1 914 833-8,9 79 67 Oslo.......................... 72 93 28,8 67 84 25,3 10 9 Hedmark...................... 2 504 2 239-10,6 2 301 2 042-11,3 216 173 Oppland...................... 6 1695 763-6,6 5 638 5 180-8,1 541 468 Buskerud...................... 9 929 9 868-0,6 8 962 8 879-0,9 944 875 Vestfold....................... 14 17 23,0 12 16 28,1 1 2 Telemark...................... 12 335 13 226 7,2 10 836 11 761 8,5 1 302 1 290 Aust-Agder.................... 3 991 4 783 19,9 3 488 4 237 21,5 478 457 Vest-Agder.................... 8 105 9 466 16,8 7 199 8 527 18,4 932 884 Rogaland...................... 9 285 10 570 13,8 8 440 9 653 14,4 1 039 1 325 Hordaland..................... 14 41916 080 11,5 13 105 14 86913,5 1 203 1 418 Sogn og Fjordane............... 12 484 13 774 10,3 11 21912 651 12,8 1 246 1 083 Møre og Romsdal............... 6 375 5 201-18,4 5 7394 592-20,0 543 400 Sør-Trøndelag.................. 4 936 3 933-20,3 4 502 3 505-22,1 345 385 Nord-Trøndelag................. 3 151 2 888-8,4 2 817 2 580-8,4 325 238 Nordland...................... 13 814 13 518-2,1 12 250 12 189-0,5 1 245 1 512 Troms........................ 2 408 2 547 5,8 2 128 2 232 4,9262 265 Finnmark...................... 1 511 1 507-0,3 1 399 1 383-1,1 145 155 Svalbard...................... 50 48-3,0 45 43-3,5 4 4 Total produksjon.................. 117 323 120 944 3,1 105 519 109 487 3,8 11 244 11 317 Vannkraft...................... 116 607 120 128 3,0 104 879108 748 3,7 11 175 11 243 Varmekraft..................... 717 816 13,9641 73915,4 69 74 + Import...................... 7 709 7 141-7,4 7 010 6 105-12,9939284 - Eksport...................... 4 6498 072 73,6 4 165 7 825 87,9264 738 = Brutto forbruk innenlands........ 120 383 120 013-0,3 108 364 107 766-0,6 11 919 10 863 Forbruk 1 i kraftintensiv industri 2.... 30 359 31 094 2,4 27 795 28 433 2,3 2 590 2 611 Prod. av kjemiske råvarer........... 5 264 5 237-0,5 4 800 4 795-0,1 429 439 Prod. av jern, stål og ferrolegeringer.. 6 978 7 129 2,2 6 432 6 481 0,8 633 593 Prod. av aluminium og andre metaller 18 116 18 728 3,4 16 563 17 157 3,6 1 528 1 579 16 Ukens statistikk nr. 2/2000
Dagens statistikk 13.01.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/utvgs/ Kontaktpersoner: Henning.Hartvedt@ssb.no, tlf. 62 88 52 65 Anne.Bakke.Skara@ssb.no, tlf. 62 88 52 79 Utdanningsstatistikk. Elever i videregående skoler. Foreløpige tall, 1. oktober Færre elever i videregående skoler Skoleåret /2000 var det registrert 169 000 elever i de videregående skoler. Dette var 4 000 færre enn i året før. Nedgangen bør imidlertid sees i sammenheng med en svak reduksjon i ungdomskullene. Det var en nedgang i antall elever både på grunnkurs og videregående kurs I (VKI) med omkring 2 prosent, og en økning i antall elever på videregående kurs II (VKII) med i underkant av 2 prosent. Tallet på menn på grunnkurs økte med 1 prosent, mens det ble 4 prosent færre kvinner både på grunnkurs og VKI. På VKII økte antall kvinner med 3 prosent. Totalt sett var det høsten 63 000 elever på grunnkurs, 57 000 elever på VKI og 44 000 elever på VKII. Færre begynner på yrkesfag På grunnkurs var det en stor nedgang i elevtallet på yrkesfaglige studieretninger både for kvinner og menn, mens det på VKI var en reduksjon i tallet på kvinner på allmennfaglige studieretninger på nær 6 prosent. På VKII gikk antallet menn på yrkesfaglige studieretninger ned med hele 10 prosent fra høsten 1998 til høsten, mens antallet kvinner økte med 9 prosent. Antall menn gikk mest ned innenfor byggfag og mekaniske fag med 5 og 3 prosent, mens det var størst reduksjon i antall kvinner på studieretningsfagene allmenne, økonomiske og administrative fag og helse- og sosialfag med 3 prosent. Tallet på kvinner på formgivingsfag økte imidlertid med 4 prosent. Ellers har antall kvinner i tradisjonelle mannsdominerte studieretningsfag som mekaniske fag, kjemi- og prosessfag og trearbeidsfag gått ytterligere ned. Omtrent 30 000 flere 16-18-åringer i 2010 Fremskriving av tall for 16-18-åringer kan gi en antydning om behovet for elevplasser i videregående opplæring de kommende årene. I årene frem til 2010 vil det være en jevn økning i antall personer i aldersgruppen 16-18 år. Fra til 2010 vil antall 16-18-åringer øke med 29 000 personer eller drøyt 18 prosent i henhold til fremskrivingsalternativet som forutsetter middels nasjonal vekst. De enkelte fylker vil oppleve forskjellig grad av vekst i aldersgruppen i denne perioden fra 7 prosent vekst i Møre og Romsdal til 37 prosent vekst i Akershus. Fra 2015 vil derimot antall 16-18-åringer synke gradvis. Statistikken utgis årlig. Ukens statistikk nr. 2/2000 17
Utdanningsstatistikk. Elever i videregående skoler. Foreløpige tall, 1. oktober Dagens statistikk 13.01.2000 Tabell 1 Elever i videregående skoler, etter kurstrinn, kjønn og bostedsfylke. Foreløpige tall, 1. oktober Videregående kurs II Videregående Kjønn og bostedsfylke I alt Ettårige grunnkurs Elever i fagopplæring Annen utdanning kurs I I alt i skole Menn og kvinner....... 168 910 62 971 57 441 44 057 770 4 441 Østfold.............. 8 831 3 325 2 864 2 486 58 156 Akershus............. 16 7636 201 5 255 4 967 149 340 Oslo................. 13 402 4 982 4 154 4 124 46 142 Hedmark............. 6 762 2 552 2 4531 657 48 100 Oppland............. 7 526 2 454 2 741 2 209 40 122 Buskerud............. 8 699 3 166 2 778 2 466 24 289 Vestfold.............. 8 0733026 2 587 2 257 64 203 Telemark............. 6 110 2 359 2 016 1 551 66 184 Aust-Agder........... 4 241 1 6031 485 1 040 5 113 Vest-Agder........... 6 482 2 494 2 373 1 449 22 166 Rogaland............. 15 258 5 705 5 116 3 870 32 567 Hordaland............ 16 829 6 366 5 794 4 157 33 512 Sogn og Fjordane...... 4 421 1 650 1 557 1 040 20 174 Møre og Romsdal...... 9 961 3 756 3 420 2 340 4 445 Sør-Trøndelag......... 10 093 3 594 3 630 2 451 21 418 Nord-Trøndelag........ 5 734 1 914 2 246 1 457 57 117 Nordland............. 9 773 3 737 3 550 2 298 48 188 Troms............... 6 160 2 397 2 243 1 395 22 125 Finnmark............. 2 846 1 243866 674 11 63 Uoppgitt............. 946 447 313 169-17 Menn................. 82 379 32 510 28 217 17 877 371 3 775 Østfold.............. 4 167 1 634 1 414 970 26 149 Akershus............. 8 232 3 273 2 664 2 129 115 166 Oslo................. 6 585 2 648 2 049 1 758 27 130 Hedmark............. 3 336 1 320 1 203 721 15 92 Oppland............. 3 568 1 297 1 373 777 13 121 Buskerud............. 4 207 1 671 1 332 962 11 242 Vestfold.............. 4 000 1 600 1 307 919 40 174 Telemark............. 2 931 1 161 1 012 586 14 172 Aust-Agder........... 2 136 811 783 433 1 109 Vest-Agder........... 3 228 1 323 1 183 558 1 164 Rogaland............. 7 321 2 926 2 493 1 424 8 478 Hordaland............ 8 328 3 327 2 818 1 710 13 473 Sogn og Fjordane...... 2 198 838 797 401 14 162 Møre og Romsdal...... 4 902 1 909 1 641 926 1 426 Sør-Trøndelag......... 4 912 1 905 1 726 1 035 7 246 Nord-Trøndelag........ 2 691 947 1 035 614 21 95 Nordland............. 4 819 1 867 1 775 996 22 181 Troms............... 2 895 1 154 1 020 605 16 116 Finnmark............. 1 410 640 422 285 6 63 Uoppgitt............. 513259 170 68-16 Kvinner............... 86 531 30 461 29 224 26 180 399 666 Østfold.............. 4 664 1 691 1 450 1 516 32 7 Akershus............. 8 531 2 928 2 591 2 838 34 174 Oslo................. 6 817 2 334 2 105 2 366 19 12 Hedmark............. 3 426 1 232 1 250 936 33 8 Oppland............. 3 958 1 157 1 368 1 432 27 1 Buskerud............. 4 492 1 495 1 446 1 504 1347 Vestfold.............. 4 073 1 426 1 280 1 338 24 29 Telemark............. 3 179 1 198 1 004 965 52 12 Aust-Agder........... 2 105 792 702 607 4 4 Vest-Agder........... 3 254 1 171 1 190 891 21 2 Rogaland............. 7 937 2 779 2 623 2 446 24 89 Hordaland............ 8 501 3 039 2 976 2 447 20 39 Sogn og Fjordane...... 2 223812 760 639 6 12 Møre og Romsdal...... 5 059 1 847 1 779 1 414 319 Sør-Trøndelag......... 5 181 1 689 1 904 1 416 14 172 Nord-Trøndelag........ 3 043 967 1 211 843 36 22 Nordland............. 4 954 1 870 1 775 1 302 26 7 Troms............... 3 265 1 243 1 223 790 6 9 Finnmark............. 1 436 603 444 389 5 - Uoppgitt............. 4 3188 143101-1 18 Ukens statistikk nr. 2/2000
Dagens statistikk 13.01.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/elkraftpris/ Kontaktpersoner: Pal.Marius.Bergh@ssb.no, tlf. 22 00 44 20 Ann.Christin.Boeng@ssb.no, tlf. 22 86 47 43 Priser på elektrisk kraft, 4. kvartal Elprisene steg 50 prosent siste kvartal Prisen på elektrisk kraft til husholdningene steg i gjennomsnitt med drøyt 50 prosent fra 3. kvartal til 4. kvartal i. Dette gjelder kraftpris eksklusive avgifter. Inklusive avgifter var økningen 33,3 prosent i denne perioden. Fra 4. kvartal i 1998 til 4. kvartal var prisveksten 2,5 prosent, inklusive avgifter. Gjennomsnittlige priser på elektrisk kraft, eksklusive avgifter. Alle typer kontrakter. 1. kvartal 1998-4. kvartal. Øre/kWh Øre/kWh 20 18 16 14 12 10 Fordeling av priser på elektrisk kraft til husholdninger, eksklusive avgifter. 4. kvartal. Variabel pris, ikke tilknyttet elspot (det mest vanlige). Øre/kWh GWh 35 30 25 20 15 10 0 1. kv. 1998 2. kv. 1998 3. kv. 1998 4.kv. 1998 1. kv. 2. kv. 3. kv. Husholdninger Tjenesteytende næringer Industri, unntatt kraftintensiv industri 4. kv. 5 0 <14 14 15 Øre/kWh 16 17 18 Siden om lag 90 prosent av husholdningene kjøper kraft til variabel pris, mens bare om lag 10 prosent har fastpriskontrakter, slår sesongvariasjoner i strømprisen sterkt ut i gjenomsnittsprisen husholdningene betaler. Husholdningene betalte i gjennomsnitt 16,6 øre/kwh for elektrisk kraft i 4. kvartal, eksklusive avgifter, mens prisen i 3. kvartal var 11,0 øre/kwh. For husholdninger som betaler forbruksavgift på elektrisk kraft og merverdiavgift var prisen inklusive avgifter 27,8 øre/ kwh i 4. kvartal. Husholdninger i Nordland, Troms og Finnmark betaler ikke merverdiavgift, mens Finnmark og noen kommuner i Nord-Troms er fritatt for forbruksavgift på elektrisk kraft som i var 5,94 øre/kwh. Det var større spredning i strømprisene for husholdninger som kjøpte kraft til variabel pris i 4. kvartal enn tilfellet var 3. kvartal samme år. Standardavviket, som er et mål på spredning, økte fra 0,9 til 1,3. Prisene, eksklusive avgifter, varierte stort sett mellom 14 og 18 øre/kwh for husholdninger som kjøpte kraft til variabel pris. For tjenesteytende næringer er de sesongmessige variasjonene i kraftprisen betydelig mindre enn for husholdninger, i og med at det her er mer utbredt med Priser på elektrisk kraft, eksklusive avgifter. Alle typer kontrakter. Gjennomsnitt for. Øre/kWh Øre/kWh 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Husholdninger 1-års fastpriskontrakter Kontrakter tilknyttet elspotprisen Tjenesteytende næringer Andre fastpriskontrakter Industri, unntatt kraftintensiv industri Variabel pris (ikke tilknyttet elspot) Ukens statistikk nr. 2/2000 19
Priser på elektrisk kraft, 4. kvartal Dagens statistikk 13.01.2000 fastpriskontrakter. I gjennomsnitt betalte denne næringsgruppen 14,9 øre/kwh i 4. kvartal, eksklusive avgifter. Det er 13,4 prosent mer enn i 3. kvartal, men det er en nedgang på 6,2 prosent fra 4. kvartal 1998. Nedgangen i siste 12-månedersperiode skyldes at prisen på elektrisk kraft for fastpriskontrakter er redusert forholdsvis mye i denne perioden. Industri, unntatt kraftintensiv industri, betalte i 4. kvartal gjennomsnittlig 15,3 øre/kwh, eksklusive avgifter. Det er 4,7 prosent mindre enn samme kvartal året før. Industrien er fritatt forbruksavgift på elektrisk kraft. Pris på elektrisk kraft til kraftintensiv industri og treforedling var i 4. kvartal om lag 12,2 øre/kwh, eksklusive offentlige avgifter. Litt lavere strømpriser i For hele var strømprisen for husholdninger i gjennomsnitt om lag 15,2 øre/kwh, eksklusive avgifter. Det er ett øre mindre enn gjennomsnittet for 1998. Tjenesteytende næringer hadde en reduksjon i prisen på elektrisk kraft fra 16,5 øre/kwh i 1998 til 14,8 øre/kwh i, eksklusive avgifter. Tilsvarende var det en reduksjon i strømprisen for industri, unntatt kraftintensiv industri, fra anslagsvis 16,3 øre/kwh i 1998 til 15,1 øre/kwh i. Kraftintensiv industri og treforedling er den eneste av disse kundegruppene som hadde en oppgang i strømprisen det siste året sett under ett. Strømprisen økte fra anslagsvis 12,0 øre/kwh i 1998 til 13,2 øre/kwh i, eksklusive avgifter. Disse tallene er det imidlertid heftet en viss usikkerhet ved. Kontrakter tilknyttet spotprisen billigst Ser man på hvilke typer kontrakter som ga lavest strømpris i var det kontrakter tilknyttet elspotprisen som var rimeligst. Dette er priser som svinger mye i løpet av et år, men i gjennomsnitt for hele lå prisen på denne typen kontrakter minst 2 øre/kwh lavere enn alle andre kontraktstyper. Det samme var tilfellet i 1998. Tabell 1 Kraftpris i sluttbrukermarkedet, kvartalsvis. Øre/kWh Kraftpris inkl. avgifter 1 Kraftpris ekskl. avgifter 2 4. kvartal 3. kv. 4. kv. 1998 1998 3 3 Endring i kraftpris Endring i kraftpris ekskl. avgifter inkl. avgifter (prosent) (prosent) Siste 3 md. Siste 12 md. Kraftpris ekskl. avgifter 2 Kraftpris ekskl. avgifter 2 Kraftpris ekskl. avgifter 2 Kraftpris ekskl. avgifter 2 Kraftintensiv industri og treforedling 4............................ 12,2-8,3-12,1.. 13,4 13,9 12,0 13,2 Eldre fastpriskontrakter og ikke markedsbest. priser................. 12,2-13,0-14,5.. 14,1 14,3 12,1 13,5 Kontrakter tilknyttet elspotprisen.... 12,3 52,1 8,5.. 8,1 11,3 9,6 10,8 1 Forbruksavgift var i på 5,94 øre/kwh og mva. 23 prosent. Forbruksavgiften kreves ikke inn for Finnmark og noen kommuner i Nord-Troms. Det er også fritak for forbruksavgift for industri, bergverk og veksthus. I Nordland, Troms og Finnmark er det fritak for mva. Prisen i denne kolonnen er gjennomsnitt for hele landet. For å finne gjennomsnittlig pris inklusive avgifter for områder uten avgiftsfritak legges 5,94 til gjennomsnittsprisen uten avgifter. Deretter legges det til 23 prosent på denne summen. 2 Merverdi- og forbruksavgift er ikke inkludert. 3 Foreløpige anslag. Siste 3 md. Siste 12 md. Husholdninger.................. 24,7 16,6 50,9 13,9 33,3 2,5 11,0 14,6 16,2 15,2 1-års fastpriskontrakter.......... 22,915,0 2,5-1,3 1,8-10,5 14,6 15,2.. 15,2 Andre fastpriskontrakter......... 24,6 16,5 4,7-11,2 3,4-6,0 15,8 18,6.. 16,9 Kontrakter tilknyttet elspotprisen... 22,1 14,3 31,1-5,0 20,3-10,3 10,915,0.. 13,1 Variabel pris (ikke tilknyttet elspot). 24,916,8 61,6 16,939,5 4,2 10,4 14,4 16,0 15,1 Tjenesteytende næringer......... 14,9 13,4-6,2.. 13,2 15,9 16,5 14,8 Nye fastpriskontrakter(inngått siste 3 md. før måleuken)............. 15,1 11,4-6,0.. 13,6 16,1 17,5 14,9 Eldre fastpriskontrakter (inngått før siste 3 md.)..................... 15,3-2,3-13,0.. 15,6 17,6 17,8 15,7 Kontrakter tilknyttet elspotprisen.... 13,3 49,9-0,6.. 8,9 13,4 12,1 12,5 Variabel pris (ikke tilknyttet elspot).. 16,1 54,1 14,4.. 10,5 14,1 15,2 14,9 Industri, unntatt kraftintensiv industri......................... 15,3 9,5-4,7.. 14,0 16,0 16,3 15,1 Nye fastpriskontrakter(inngått siste 3 md. før måleuken)............. 14,912,3-7,1.. 13,3 16,0 16,8 14,7 Eldre fastpriskontrakter (inngått før siste 3 md.)..................... 16,1-3,9-8,0.. 16,8 17,5 17,4 16,8 Kontrakter tilknyttet elspotprisen.... 13,0 43,5-2,9.. 9,1 13,4 12,8 12,1 Variabel pris (ikke tilknyttet elspot).. 16,2 83,0 12,0.. 8,8 14,4 15,1 14,2 20 Ukens statistikk nr. 2/2000