Organisering av norsk biomarin ingrediensindustri Innhold 1. Bakgrunn... 1 2. Målsetting med organiseringen... 1 3. Situasjonen i næringen...1 4. Trender... 2 5. Oppsummering av de viktigste grunner for dannelse av en bransjeforening... 2 6. Alt. løsninger mht. organisering... 2 7. Alternativet frittstående bransjeforening... 2 8. Alternativet FHL... 2 9. Anbefaling... 4 10. Økonomi... 4 11. Fremdrift i saken... 4 1. Bakgrunn Under et RUBIN-møte 15-01-03, som samlet sentrale bedrifter innen norsk biomarin ingrediensindustri, ble det ytret ønske om at RUBIN utarbeidet et forslag til på hvilken måte denne industrien bør organisere seg. RUBIN påtok seg dette oppdraget. 2. Målsetting med organiseringen Målet for industrien er å organisere seg slik at den hos myndigheter, organisasjoner, kunder og ansatte fremstår som en viktig og interessant industrigruppe. Det er også et mål å få organisert bedriftene i et møteforum til gjensidig nytte. 3. Situasjonen i næringen Norsk biomarin ingrediensindustri er pr. i dag fragmentert og omfatter bedrifter av svært ulik størrelse og karakter. Mange sliter tungt økonomisk. P.g.a. oversalg av fremtidsutsiktene i 90-årene er næringens omdømme svekket hos både private og offentlige investorer og er nokså ulik eiernes egne vurderinger mht. næringens fremtidspotensiale. Dette forhold resulterer i treg tilførsel av nødvendig kapital. En vanskelig hverdag resulterer i at størst fokus i bedriftene er rettet mot produksjonsprosesser og produksjonsforhold, mindre mot FoU, produktutvikling og markedsføring. Regjeringens statsrådutvalg for marin verdiskaping antas fortsatt å være påvirkbar før neste års konklusjoner fremlegges. Det blir viktig for ingrediensindustrien å påvirke utvalget slik at også denne industrien får et positivt fokus.
4. Trender Både internasjonalt politisk fokus mht. mattrygghet og det økende behov for marine råvarer benyttet i næringsmiddelindustrien, tilsier at den marine ingrediensindustrien vil oppleve økende interesse, nye krav og øket etterspørsel. Utnyttelse av ferske biprodukter fra hvit- og rødfisk for videre prosessering oppfattes av mange som et bedre alternativ enn å lage en ensilasje for å kunne øke verdiskapingen. Markedssegment for naturlige ingredienser (i motsetning til syntetisk fremstilt) øker i omfang og interesse hos forbrukerne Og dermed også hos markedsaktørene. Norge har en komparativ konkurransefordel som potensiell storprodusent av marine ingredienser. Størst vekst p.t. kommer fra sektoren rød fisk. 5. Oppsummering av de viktigste grunner for dannelse av en bransjeforening Handelspolitikk ( bl. a. tollspørsmål) Markedspolitikk (standardisering, kvalitetskriterier, tekniske handelshindringer) Ernæringspolitikk Regelverk (godkjennelser, forordninger, forskrifter, dokumentasjon) Bransjetilhørighet, synliggjøring og gjennomslagskraft som industrigren FoU bevilgninger (bransjestøtte) Arbeidsgiverspørsmål, lønnsfastsettelse Møteforum, erfaringsutveksling 6. Alt. løsninger mht. organisering Rent teoretisk kan vi peke på 3 alternativer. Frittstående bransjeforening Fiskeri og Havbruksnæringens Landsforening FHL Biomarint Forum Etter vår oppfatning er det i realiteten kun de 2 første alternativene som er aktuelle. Biomarint Forum har ikke vedtekter eller uttalte ambisjoner i retning av å fungere som en nærings- og fagpolitisk organisasjon. 7. Alternativet frittstående bransjeforening Organisering på denne måten betyr at foreningen ikke vil være tilsluttet en paraplyorganisasjon, men operere på egen hånd. Ressursinnsatsen som kreves antas å være betydelig skal foreningen få gjennomslag for sitt program og politikk. Spesielt i lys av at norske industribedrifter for lengst har valgt løsningen med å organisere seg under NHO-systemet, vil en frittstående løsning være en stor utfordring, og etter vår oppfatning uklok. 8. Alternativet FHL Fiskeri og Havbruksnæringens Landsforening er en landsforening i NHO-systemet. FHL har 650 medlemsbedrifter som er organisert i følgende bransjeforeninger: 2
FHL havbruk FHL industri og eksport FHL fiskefôr FHL fiskemel Bransjeforeningene ivaretar alle bransjespesifikke saksområder. Bransjeovergripende områder ivaretas av FHL sentralt. Handelspolitikk, mattrygghet, HMS og arbeidsgiverspørsmål, er eksempler på fellesoppgaver som er plassert i FHL sentralt. Mattrygghet er en prosjektorganisert fellessatsing som har som formål å være aktiv påvirker i forbindelse med den regelverkutvikling som i dag foregår nasjonalt og internasjonalt innenfor matområdet. Målet er å styrke sjømatsektorens innflytelse i disse prosessene som frem til i dag i stor grad har vært organisert og fokusert om landbruksbasert næringsmiddelproduksjon. Bransjeforeningenes størrelse og ressursbruk er svært ulik. FHL havbruk har totalt 12 stillinger mens FHL fiskefôr har en 50 % stilling som sekretariatsressurs. Biomarin sektor FHL dekker i dag hele verdikjeden utenom fiske og fangst. FHL har, sammen med Norges Fiskarlag, etablert stiftelsen RUBIN som er et fellesorgan for ulike problemstillinger knyttet til utnyttelse av biprodukter fra det marine råstoff. FHL deltar også som stifter av Biomarint Forum. Gjennom RUBIN og Biomarint Forum har FHL bidratt til å sette fokus på mulighetene for bedre utnyttelse av det marine råstoff innenfor den tradisjonelle fiskerinæringen og havbruksnæringen. Gjennom RUBIN er det initiert en lang rekke prosjekter som relateres til Biomarin sektor. FHLs engasjement har vært knyttet til å sikre politisk forståelse for nødvendigheten av å legge til rette for økt FoU innsats innen biomarint område for herigjennom å øke verdiskapningen av våre råvarer. Gjennom Biomarint Forum ønsker en å tilrettelegge for sterkere grad av kommersialisering av området. Dersom norsk ingrediensindustri velger å organisere seg i FHL, vil det være naturlig for FHL å konsentrere sitt arbeid innen biomarin sektor til denne nye gruppen. Det utelukkes ikke at det i enkelte saker kan være nyttig å samarbeide med Biomarint Forum. FoU FHL har betydelig aktivitet innen FoU- området. Aktivitetene er i stor grad knyttet til bransjene som ivaretar sektorinteressene ovenfor myndigheter og virkemiddelapparat. Gjennom koordinering av bransjestrategiene oppnår en større samordning av innsatsen enn tidligere. Totalt har FHL 11.5 prosjektstillinger. Det er utarbeidet egen prosjektkatalog som viser oversikten over den totale prosjektinnsatsen. Finansiering Bransjeforeningene er finansiert av kontingent og serviceavgift. Dette utgjør i dag 5 o/oo av utbetalt arbeidslønn for alle bedriftene som ikke driver oppdrett. Oppdrett har egen modell basert på konsesjonsvolum. I tillegg betales kontingenten til NHO iht. satser fastsatt av NHO (1,5 o/oo av utbetalt lønn). For to av bransjeforeningene dekker ikke de 5 o/oo de totale driftskostnader for bransjeforeningen og andelen av felleskostnadene knyttet til drift av FHL sentralt. Dette løses ved at det også innkreves en ekstra serviceavgift slik at de vedtatte driftskostnadene dekkes. Dersom det opprettes nye bransjeforeninger vil spørsmålet om andel av felleskostnadene avgjøres av om bransjeforeningen ønsker representasjon i FHL styret. Generalforsamlingen er FHLs øverste organ. 3
Organisering Det foreligger 2 alternative måter å organisere ingrediensindustrien i FHL: a) Som en bransjegruppe under FHL Industri og Eksport b) Som en selvstendig bransjeforening lik de øvrige innen FHL (se årsrapport side 19). Ingrediensindustrien vil måtte betale ca. 1 mill mer til FHL for alt. b, hvilket er bidraget som denne type bransjeforening må betale som andel av FHL overhead/felleskostnader. Dette er ikke tilfellet for alt. a. Øvrig informasjon om organisasjonen fremgår av FHLs årsrapport og vedtektene for de ulike PFHL bransjeforeninger (vedlegges dette dokument). 9. Anbefaling Under henvisning til ovenstående redegjørelse vil vi anbefale at biomarin ingrediensindustri i Norge inviteres til å danne en ny bransjeorganisasjon som en del av FHL. Ut fra økonomiske hensyn, synes det mest hensiktsmessig å foreløpig organisere ingrediensindustrien som en del av FHL Industri og Eksport. Uansett organisasjonsløsning bør ingrediensindustrien ha fra start en egen dedikert person som er øremerket å skulle arbeide for bransjens interesser. Omfanget og lengden av et slikt engasjement bør vurderes i lys av de erfaringer som høstes. Målet bør være å få ingrediensindustrien integrert i FHLs arbeidsprogram og prioriteringer på linje med dagens øvrige FHL-engasjement. 10. Økonomi Under forutsetning av at næringen ønsker å danne en bransjeforening tilknyttet FHL, må medlemsbedriftene betale 5 o/oo av sin totale lønnsutbetaling som kontingent til FHL. I tillegg kommer evt. kontingent til NHO på 1,5 o/oo av lønnutbetalingen, altså til sammen 6,5 o/oo. I våre beregninger så langt har vi tatt utgangspunkt i et utvalg på 9 bedrifter innen marin ingrediensindustri og forsiktig regnet ut en kontingentinnbetaling til FHL i størrelsesorden kr. 250-300.000 (5 o/oo). Tilsvarende evt. til NHO kr. 75-90.000 (1,5 o/oo). Kostnadene i oppstartperioden på årsbasis til lønn, reiser og kontorhold bør kunne holdes innefor en ramme av kr. 500.000. I den forbindelse har vi forutsatt at interimstyret finner en dyktig person som har interesse av å gjøre en innsats for denne næringen og som næringen kan enes om. I en oppstartperiode er det tilstrekkelig med en halv stilling. Med vårt beregningsgrunnlag vil det med disse forutsetninger være et gap mellom inntekter og utgifter i størrelsesorden kr. 250-300.000. I hvilken grad dette gapet må bli dekket av medlemmene blir gjenstand for forhandlinger med FHL. Det er m.a.o. på det nåværende tidspunkt uklart hvorvidt det blir behov for en ekstra kontingent. 11. Fremdrift i saken Utviklingen i denne sak har søkt å følge et spor som gir potensielle medlemmer en god forståelse for den anbefalte løsning. Det skal gis rom for diskusjon og spørsmålsstilling i forkant av et formelt vedtak om å organisere bransjen. 4
Flg. fremdriftsplan er fulgt og anbefales videre: 1. Idéen om bransjeorganisering luftet på RUBIN-møtet 15/1 2003 2. Utredning foretas i regi av RUBIN 3. Første utkast til invitasjon til organisering drøftes uforbindtlig med enkelte medlemskandidater sep. 2003.. 4. Ingrediensindustrien inviteres til å drøfte bransjeorganisering desember 2003. Møtet oppnevner et interimstyre som får i oppgave å avtale betingelser med FHL, evt. ansettelse av dedikert person, vedtekter o.a. (mandatet til gruppen vedtas i møtet). 5. Forhandlinger opptas med FHL (desember 2003). 6. Medlemsverving (starter januar 2004) 7. Offisiell start på ingrediensindustriens medlemsskap i Fiskeri-og Havbruksnæringens Landsforening/NHO 1/3 2004 RUBIN 14.11.03 5