kommuniké. blad for medlemmer i delta kommuniké 62. årgang 02.2011 ALLE TAPTE PÅ ADECCO-OVERTAKELSE side 04 delta-krav i lønnsoppgjøret: REALLØNNSVEKST FOR ALLE side 08 54 ÅR OG ENDELIG FAST JOBB side 14 VERVET SEG TIL KARIBIA side 27
2 leder lederen SYKEHJEMSSKANDALER «Å fortsette samarbeidet med Adecco betyr at samfunnsansvaret neglisjeres.» for noen år siden viste en undersøkelse at Ammerudlunden var det mest populære sykehjemmet i Oslo og byrådet har brukt dette sykehjemmet som utstillingsvindu for effektiv privat drift, drevet av Adecco Helse. Forhåpentligvis er det fortsatt populært å bo der, men å jobbe der er ingen dans på roser. Arbeidstilsynet har politianmeldt Adecco Helse for grove brudd på arbeidsmiljøloven ved Ammerudlunden og Midtåsen sykehjem i Oslo. Oslo kommune har sagt opp avtalen med Adecco etter avsløringene. Adecco har internt selv avdekket forhold som kvalifiserer til å heve kontrakten. Hvorfor har de da ikke gjort noe med dette? Problemet for Adecco har nok ikke vært lovbruddene, men at dette ble oppdaget. Oppegård kommune har også hevet avtalen med Adecco Helse om drift av Greverud sykehjem. Årsaken er mislighold av kontrakten på grunn av for lange vakter. Fordi lignende brudd på arbeidsmiljøloven også er oppdaget andre steder, er det grunn til å tro at vi kun har sett toppen av isfjellet. Skandaløse forhold har blitt avslørt, blant annet i Sør-Trøndelag. Klæbu kommune satte i 2010 bygdas sykehjem ut på anbud. De ansatte protesterte, men politikerne vedtok å konkurranseutsette driften. Ett år senere innrømmer anbudsvinneren lovbrudd ved alle sykehjemmene Adecco har drevet. På Greverud sykehjem i Oppegård kommune har det vært spesielt ille. Ifølge rådmannen er det flere tilfeller der ansatte har jobbet opp til 21 timer i strekk per dag. Det er avdekket arbeidstider på eksempelvis 49 timer på tre dager, 77 timer på fem dager og 95 timer på seks dager. Alle i strekk, uten fridager. Turnuslistene skal ha vært trikset med for at det skal se ut som driften skjer etter norsk lov. Dette er sosial dumping og rovdrift på ansatte. Slike groteske arbeidsforhold er uakseptable. Kontroll og rutiner er åpenbart ikke gode nok. Å skylde på svak kommuneøkonomi er å fraskrive seg ansvar. At private driver sykehjemmet er ingen unnskyldning. Mange private aktører gir viktige bidrag innenfor helsesektoren. Sosial dumping er alvorlig. Kommunen har ansvaret uavhengig av om det er offentlige eller private som står for driften. Derfor er det ikke bare Adecco som er å kritisere i sykehjemsskandalene. Kommunene har ansvaret for at lover og regler følges og for at beboerne får den pleie de har krav på. Det går ikke an å fraskrive seg samfunnsansvar. Noen politikere har forsøkt å begrense dette til en debatt om private leverandører i velferdsstaten. Å se det slik er for snevert. Mange driver nok på som før med tvilsomme ordninger og tvilsom praksis både offentlig og privat. Det gjelder bare å ikke bli oppdaget. Ammerudlunden og de andre sykehjemmene viser oss en leverandør som ikke følger retningslinjene. Gode rutiner for oppfølging og kontroll av leverandører gjelder både offentlig og privat virksomhet. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm har nå sagt at reglene skal skjerpes. Kommuner, som har dårlige kontrollrutiner overfor bedrifter som bryter norsk lov, kan risikere tøffe sanksjoner på bordet i disse sakene. Vikarbyråer er kommet for å bli i helsesektoren. Men, det betyr ikke at grove brudd på arbeidsmiljøloven og sosial dumping skal godtas. Mens Oppegård og Oslo kommune har brutt kontrakten med Adecco, har Adecco fortsatt tillit hos Klæbu kommune, selv om ordfører Jarle Martin Gundersen (Sp) sier at han er svært skuffet over selskapet. Å fortsette samarbeidet med Adecco betyr at samfunnsansvaret neglisjeres. audun hopland kommuniké Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo Telefon 21 01 36 00 Faks 850 28 539 Kontor Brugata 19, 6.etg. Utgiver delta en arbeidstakerorganisasjon i ys Redaktør Audun Hopland [audun.hopland@delta.no] Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland [siv.bjelland@delta.no] Journalist Gunhild Lervåg [gunhild.lervag@delta.no] Opplag 68. 122 issn 0800-4382 Redaksjonen avsluttet 10. mars Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Exil design Trykk Ålgård Offset
innhold 3 innhold #2>2011 18 04 22 10 27 04 04 Ansatte ved Adecco-sykehjemmet i Klæbu glad boblen sprakk 08 Lønnsoppgjøret for døren 10 Deltalederen 11 Din arbeidsdag 12 Parademic som høyskoleutdanning 13 Leserinnlegg: nho s bestillingsverk 18 Alt du trenger å vite om ferie 22 Priset for nyskapende ungdomsteater 24 ys-lederen lærer for en dag 25 Smånytt 27 Cruisevinneren er kåret 28 Frispark med Hompland 30 Delta hjelper deg: Advokatens hjørne, pensjonsspalten, rådgiveren svarer og likestillingsog diskrimineringsspalten 32 Etter jobb: Kryssord, musikk og bøker, mitt kulturliv, diktet, tegneserien Rocky 35 Petit: Rai rai og kubjeller forsidebilde ole morten melgård foto gunhild lervåg, siv m. bjelland, terje bergersen og ole morten melgård
4 nyheter tekst og foto gunhild lervåg adecco-skandalen GLAD BOBLEN SPRAKK De ansatte på Klæbu sykehjem er glad for at det endelig er kommet fram i lyset hvordan Adecco driver sykehjemmene sine. Selv har de mange ganger sagt fra om utbetalingsrot og brudd på lover og avtaler hos Adecco. Adecco Helse ønsker fortsatt velkommen til Klæbu sykehjem. Delta og de andre arbeidstakerorganisasjonene venter på at kommunen sier opp kontrakten med Adecco.
nyheter 5 Helsedirektør Bård Kristiansen i Adecco som sa opp etter å ha innrømmet at han har kjent til forholdene i lang tid. klæbu kommune setter i 2010 bygdas eneste sykehjem ut på anbud for å spare penger. De ansatte protesterer, men politikerne stemmer gjennom konkurranse-utsetting. Ett år senere innrømmer anbudsvinneren en rekke lovbrudd ved alle sykehjemmene de har drevet. Flere av lovbruddene er så grove at kommunene hever kontraktene med Adecco. På Ammerudlunden, ett av sykehjemmene som Adecco har drevet i en årrekke og vunnet flere priser for, har ansatte jobbet doble vakter og opptil 84 timer i uka uten overtidsbetaling. Mellom vaktene har de sovet i et bomberom i kjelleren. Lignende forhold har det også vært på Midtåsen sykehjem i Oslo, også det drevet av Adecco. Enda verre har det vært på Greverud sykehjem i Oppegård kommune. Ifølge rådmannen finnes det flere tilfeller der ansatte har jobbet opp til 21 timer i strekk per dag. Det er også avdekket arbeidstider på eksempelvis 49 timer på tre dager, 77 timer på fem dager og 95 timer på seks dager. Alle i strekk, uten fridager. Turnuslistene skal ha vært trikset med for at det skal se ut som driften skjer etter norske lov. skuffet ordfører Både Oppegård og Oslo kommune har brutt kontrakten med Adecco etter avsløringene. I Klæbu har Adecco fortsatt kommunens tillit selv om ordfører Jarle Martin Gundersen (Sp) sier at han er svært skuffet over selskapet. Jeg håper at Adecco ordner opp. Hvis ikke, sier det seg selv hva som skjer. Lønnsavtaler og lønninger tuller vi ikke med, sier ordfører Jarle Martin Gundersen. De ansatte på sykehjemmet har tidligere reagert på at kommunen ikke har tatt mer ansvar for å følge opp driften etter at sykehjemmet blir konkurranseutsatt. De har opplevd at de har blir oppfattet som sytete og negative når de har sagt fra til kommunen om kritikkverdige forhold ved sykehjemmet under Adeccos ledelse. Helsedirektør Bård Kristiansen i Adecco har sagt opp sin stilling som følge av sykehjemsskandalene. Han innrømmer at han har kjent til forholdene i lang tid. ansatte sa fra De ansatte ved Klæbu sykehjem har også lenge vært klar over at Adecco har drevet sykehjemmet på kanten av loven. Gang på gang har de tillitsvalgte tatt opp dette med ledelsen. De har også meldt fra til kommunen og før jul også til Arbeidstilsynet og Helsetilsynet. Også de pårørende har klaget på driften. Vi håper at Adecco vil rydde opp nå, sier May-Liss Røsberg som er hjelpepleier ved sykehjemmet. Samtidig er hun og andre ansatte skeptisk til at Adecco faktisk vil rydde opp. De har hørt Adecco-ledelsen si «dette skal vi ordne opp i» uten at noe har skjedd for mange ganger allerede. Røsberg er glad for medieavsløringene og for at politikerne har våknet og ser hva som skjer. Vi får mye støtte fra folk i bygda. Det er opprettet egen underskriftskampanje på nettet for å få kommunen til å ta tilbake driften av sykehjemmet. Jeg er glad boblen sprakk, sier Røsberg. vikarer fikk ekstravaktene For henne og de andre ansatte er avsløringen som er kommet fram i media, kjent fra før. Også i Klæbu har Adecco fylt vaktplanen ved vikarer fra sitt eget bemanningsbyrå. De fleste vikarene har vært svenske og bodd på sykehjemmet i to-tre uker om gangen. De har jobbet lange vakter og doble vakter, uten å få overtidsbetalt. Mellom vaktene har de bodd på sykehjemmet og brukt ansattes garderobe når de skulle på toalettet eller dusje. Ledelsen ved sykehjemmet har ikke søkt om dispensasjon hos Arbeidstilsynet for å la svenskene jobbe doble skift. Fast ansatte i deltidsstillinger har ikke fått ekstravakter, sannsynligvis fordi de har høyere lønn enn de innleide vikarene. pensjon holdt tilbake Margaret Fiskvik var fram til desember hovedtillitsvalgt for Delta på sykehjemmet. Da fikk hun tilbud om en annen jobb og var glad for å slippe å jobbe mer for Adecco. Alle avsløringene bekrefter det vi har sagt og opplevd. Nå kommer alt for en dag, sier Fiskvik. >>>
6 nyheter <<< Klæbu sykehjem er fortsatt i hardt vær. Kommunen drøyer med å bryte kontrakten med Adecco som driver sykehjemmet, til tross for mange dokumenterte lovbrudd også ved dette sykehjemmet. De ansatte fortviler, men er glad forholdene er kommet fram i lyset. Foto: Ole Morten Melgård Hun er langt fra overrasket over det som har kommet fram i mediene om bruk av doble vakter, manglende overtidsbetaling og vikarer som overnatter på sykehjemmene. Men at pensjonen de ansatte er blitt trukket for hver måned, ikke er innbetalt til forsikringsselskapet, var hun ikke klar over. Pensjonsforsikringsleverandøren Nordea sendte på nyåret ut brev til alle fast ansatte om at de har null kroner på pensjonskontoen, til tross for at Adecco har trukket pensjon fra lønnen deres hver måned. Adecco har heller ikke betalt inn det som arbeidsgiveren skal dekke. Manglende pensjonsinnbetaling var den lille dråpen, sier Margaret Fiskvik. Også ved de andre Adecco-sykehjemmene anklages selskapet for ikke å ha satt av penger til pensjon. Delta går nå gjennom lønnsutbetalingene for Delta-medlemmene ved Klæbu sykehjem for å se om de har fått det de har krav på. Også pensjonstrekket blir gjennomgått. Delta har også medlemmer på Ammerudlunden sykehjem. står på for medlemmene Delta står nå uten tillitsvalgt på sykehjemmet i Klæbu. Også Sykepleierforbundet er uten tillitsvalgt lokalt. De tillitsvalgte har erfart at det har vært tøft å fronte lønns- og arbeidsvilkår i Adeccosystemet. Flere Delta-medlemmer har meldt overgang til Fagforbundet fordi de har tillitsvalgte på sykehjemmet og i kommunen. May-Liss Røsberg er nå tillitsvalgt for Fagforbundet. Deltas regionkontor i Trondheim gjør nå alt de kan for å ivareta medlemmene ved sykehjemmet og samarbeider tett med de andre organisasjonene. Medlemmene skal vite at vi står på for dem selv om Delta ikke har lokal tillitsvalgt, sier Reidun Flatås, regionleder for Delta. rammer de ansatte Deltas leder Gunn Olander mener at Adecco-skandalene er et eksempel på at de ansattes lønns- og arbeidsvilkår blir konkurranseutsatt når kommuner setter offentlige tjenester ut på anbud. Brudd på lov- og avtaleverk skal ikke forekomme. Lærdommen må være at man må ha et mer offensivt kontrollapparat i kommunens regi, når man konkurranseutsetter. Kommunene må ta tilsynsansvaret mer alvorlig, sier hun. Hun minner om at Delta prinsipielt mener at offentlige kjerneområder ikke egner seg for, og må vernes mot konkurranseutsetting. Eventuell konkurranseutsetting skal ikke gå på bekostning av ansattes lønns- og arbeidsvilkår. VIL STRAFFE KOMMUNENE FOR DÅRLIG KONTROLL Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) varsler tøffe sanksjoner mot kommuner som lar bedrifter bryte norsk lov. Vi er nødt til å plassere ansvaret der det hører hjemme, sier Bjurstrøm. Det går klart fram av reglene om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter at oppdragsgiver skal gjennomføre nødvendig kontroll av om kravene til lønns- og arbeidsvilkår overholdes. I løpet av våren kommer Bjurstrøm til å legge fram et forslag som skal stramme opp kommunene som synder på dette punktet, melder ntb. Blir forslaget vedtatt, får Arbeidstilsynet mulighet til å bøtelegge kommuner som ikke har gode kontrollsystemer og få større adgang til å bøtelegge og stenge bedrifter som bryter Arbeidsmiljøloven. Også Delta krever at kommunene må ta tilsynsansvaret sitt mer alvorlig når de konkurranseutsetter. Kjenner du til liknende arbeidsforhold?tips Kommuniké på e-post: gunhild.lervag@delta.no
nyheter 7 r Alle avsløringene rundt Adecco bekrefter det vi har sagt og opplevd, sier Margareth Fiskvik. RAMMER PASIENTENE Vi har tapt og beboerne har tapt på at Adecco overtok, sier de ansatte ved Klæbu sykehjem. ansatte og pårørende varslet allerede før jul Helsetilsynet og Arbeidstilsynet om forholdene for pasienter og ansatte ved sykehjemmet. Bemanningen til tider er så lav at det er faglig uforsvarlig, mener ansatte og pårørende. De har meldt fra om at de fysiske og psykiske belastningene for de ansatte er blitt for store. Sykehjemmet har nå flere beboere enn det hadde da Adecco overtok. Likevel er årsverkene redusert med 2,2, ifølge tidligere hovedtillitsvalgt for Delta, Margareth Fiskvik. Livskvaliteten til beboerne har blitt dårligere. Når vi er færre på jobb, får vi mindre tid til beboerne. Vi opplever at pasientene blir deprimerte og mister livsgleden. Dette er en hån mot de som bor på sykehjemmet og som har bygd opp dette, sier hjelpepleier Margareth Fiskvik. Hun har nå har sluttet ved sykehjemmet. Hun ble sliten av å se at pasientene har fått forringet livskvalitet og av å stå på for de ansattes rettigheter. doble vakter De faste ansatte har også reagert på at Adecco hentet inn svenske vikarer som i perioder har bodd på sykehjemmet og jobbet doble vakter. Vikarene er flinke, men de kjenner ikke pasientene så godt som oss faste. De mangler kontinuiteten. Vi er fra samme bygd som dem, kjenner historiene deres og de pårørende. Vi vet hva de liker og ikke liker. Vi ser at pasientene har tapt, sier tre godt voksne, erfarne pleiere og Delta-medlemmer. Ingen av dem vil stå fram med navn. De ønsker færrest mulig konflikter med ledelsen og er mest av alt opptatt av å gjøre en god jobb. De faste ansatte har også erfart at vikarene som går lange vakter dag etter dag blir så slitne at det går utover pasientene. skrekkens eksempel Leder Jette Dyrnes i Helsefagarbeiderne i Delta er sjokkert over måten Adecco har drevet sykehjemmene på. ARBEIDS- TILSYNET UTVIDER JAKTEN Adecco-avsløringene har satt Arbeidstilsynet i alarmberedskap. Nå skal landets vikar- og bemanningsbyråer få besøk av inspektørene, varsler Arbeidstilsynets direktør Ingrid Finboe Svendsen. Arbeidstilsynet har tidligere utført tilsyn i Adecco knyttet til bygg- og anleggsbransjen, og der ble det ryddet opp. Derfor er vi ekstra skuffet over det som skjer ved sykehjem og helseinstitusjoner drevet av Adecco, sier Svendsen til ntb. Tidligere har Arbeidstilsynet jaktet på sosial dumping og utnyttelse av arbeidskraft innenfor hotell- og restaurantbransjen, bygg- og anlegg, transport, industri og landbruk. Nå er det helsesektorens tur, og det skjer gjennom allerede planlagte tilsyn ved sykehjem og helseinstitusjoner. Tilsynet ber også departementene gå gjennom renholdstjenestene de leier for å se om det foregår sosial dumping der. Dette er galimatias for pasientene. Kvalitetskontrollen svekkes og medisinfeil skjer lettere. Hun understreker at fagforeningene skal godkjenne turnusen. Hvis normalarbeidsdagen skal fravikes, skal det gagne både arbeidstaker, arbeidsgiver og pasient. Vi vil aldri godkjenne at noen jobber 84 timer i uka som det har vært tilfeller av på flere Adecco-sykehjem. Hun er også opprørt over at Adecco har erstattet flotte, erfarne arbeidstakere av billig arbeidskraft. Dette er et skrekkens eksempel. Vi i Delta skal synliggjøre hva som faktisk skjer når sykehjem konkurranseutsettes.
8 nyheter tekst og foto siv m. bjelland lønnsoppgjøret 2011 DET ER PENGER Å FORHANDLE OM I ÅR OGSÅ Det ligger an til nok et år med jevn lønnsvekst for norske arbeidstakere. I forkant av vårens lønnsforhandlinger varsler Delta fortsatt krav om mer lik lønn og bedre uttelling for kompetanse. Forhandlingssjef i Delta, Kai Tangen. vi favner bredt og legger vekt på å ivareta hele medlemsmassen. At kompetanse og tilleggskompetanse skal lønne seg er et krav som favner alle våre grupper, sier Delta-leder Gunn Olander, som er forhandlingsleder for ys-k når lønnsforhandlingene braker løs i april. Vi krever en god reallønnsvekst for våre medlemsgrupper. Tidligere etterslep og skjevheter må rettes opp. Staten hadde bedre lønnsutvikling enn kommunene i fjor, sier Olander. Våre medlemmer skal ha sin del av verdiskapningen. Også vi som jobber i offentlig sektor bidrar til verdiskapningen i samfunnet, og vi skal ha vår rettmessige del av denne. Grunnlaget for sykehusstreiken i fjor var blant annet kravet om lik lønn for likt arbeid i offentlig sektor. «Lik lønn for likt arbeid» er noe vi kommer til å jobbe videre med, og videreføre som krav. tull om nullvekst nho og Kommunenes Sentralforbund (ks) gikk tidlig ut og varslet nulloppgjør, men det vil ikke verken Gunn Olander eller forhandlingssjef i Delta, Kai Tangen, høre snakk om. Det er noe å forhandle om i år også. Norge går godt og våre grupper skal ha sin rettmessige del av verdiene. For å opprettholde rekruttering til offentlig sektor og sikre velferdstjenestene er det viktig at offentlig ansatte ikke sakker akterut, sier forhandlingssjef i Delta, Kai Tangen. Han opplyser at det er noe mer å forhandle om i Spekter, forhandlingsmotparten i sykehussektoren, enn i Kommunenes Sentralforbund (ks), som representerer alle kommunene utenom Oslo kommune. Sistnevnte er eget forhandlingsområde. kompetanse Delta ønsker at både realkompetanse og formalkompetanse skal belønnes. Vi har opplevd at arbeidsgiver i mindre grad har gitt realkompetanse det fokuset det fortjener. Det er fortsatt et viktig krav for oss, sier forhandlingssjef Kai Tangen. Delta er opptatt av å ha en lønnspolitikk i offentlig sektor som bidrar til å løse de framtidige velferdsutfordringene, ved å ansatte nok folk og folk med riktig kompetanse. En ny undersøkelse utført av Telemarksforskning for ks viser at det lønner seg for kommunene å ansette faglærte selv om de er dyrere enn ufaglærte. Årsaken er at faglært arbeidskraft er mer produktiv enn ufaglært. Samlet sett gir en høyere andel ansatte med fagutdanning bedre tjenester til lavere kostnader (kilde: www.ks.no).
nyheter 9 Jeg håper vi kommer i havn i forhandlingene i år og ikke havner i mekling, sier ys-k leder og forbundsleder i Delta, Gunn Olander, som lader opp til lønnsforhandlingene med å løpe en tur hver morgen før klokka fem. sykehusstreiken Resultatet av 2010-oppgjøret i Spekter ga lavere minstelønnssatser enn i ksområdet. Det strider imot den lønnspolitikken vi fører, at det skal være lik lønnsutvikling i hele offentlig sektor. Det var dette som lå til grunn for sykehusstreiken i fjor. Delta har som mål å rette opp det forholdet, sier Tangen. At det er noe mer penger å forhandle om i Spekter kan være godt å ta med seg i den kampen. likelønn En stor andel av Delta sine medlemmer tilhører sjiktet av faglærte og ufaglærte ansatte, Delta ønsker at denne gruppen også skal tilgodeses i likelønnssammenheng på lik linje med høyskolegruppene. Vi mener at alle som har ett års relevant videreutdanning skal ha krav på automatisk lønnspåslag, et krav som delvis ble innfridd i 2010, enten de tilhører sjiktet for videregående utdanning eller høyskole, sier Tangen. Delta ønsker at de som er ufaglærte skal få en vurdering av hvorvidt de har god nok realkompetanse til å oppnå et fagbrev, og hvis det ikke er nok få vite hva som skal til for å få fagbrev. Den kompetansen de har skal bli vektlagt i lønnssammenheng, mener Delta. Mange tar kurs men får lite eller ingenting igjen lønnsmessig. Den økte kompetansen gir en merverdi for arbeidsgiver. Det er rasjonelt å utnytte den arbeidskraften folk har og det er også motiverende for de ansatte, sier Tangen. Derav mottoet til Delta: Rett person på rett plass. Arbeidsforskninsinstituttet (afi) har laget et hefte om deltidsarbeid som underbygger disse argumentene. OFFENTLIG TJENESTEPENSJON OMKAMP ELLER IKKE? ys-k og ys-s har satt ned en intern ekspertgruppe som skal se på de offentlige tjenestepensjonsordningene. Intensjonen er å vurdere det resultatet som kom 4. juni 2009 i forhold til intensjonen i pensjonsreformen: Arbeidslinja og pensjonsnivåene for yngre arbeidstakere. Målet er å se om det er grunnlag for å kreve reforhandlinger. I likhet med lo har ys ikke bestemt seg ennå om de skal kreve omkamp om bruttopensjonen, mens Unio har signalisert at de ikke ønsker omkamp. ys-s og ys-k ser at det er uheldige utslag i forhold til for eksempel samordningsregelen og vil foreta en grundig analyse for å ha et godt utredningsgrunnlag.
10 delta-lederen deltalederen DELTAS ARBEID FOR GODE LØNNS-, ARBEIDS- OG PENSJONSVILKÅR FOR MEDLEMMENE deltas viktigste oppgave er å arbeide for medlemmenes lønns-og arbeidsvilkår. Forberedelsene til årets mellomoppgjør er i gang. Signalene fra blant annet nho om et nulloppgjør for å møte utfordringene innenfor privat sektor, er ikke et konstruktivt utgangspunkt ved innledningen til årets forhandlinger. Man kan ikke ha høye bonuser og lønnsvekst for ledere i privat sektor, mens resten skal vise moderasjon. Dette bildet forsterkes når man leser at ledernivået innenfor bank og finans i Norge igjen tar ut store årsbonuser, mens andre lønnsmottakere skal vise moderasjon. Reaksjonene på nho utspillet har vært entydige negative. Norge har en høy verdiskapning både i offentlig og privat sektor. Derfor er det viktig at også Deltas medlemmer skal ha sin del av verdiskapningen. Fortsatt «henger» store deler av offentlig sektor etter i lønnsutviklingen, og det er viktig å få utjevnet disse forskjellene. Også lik lønn for likt arbeid i offentlig sektor står helt sentralt for oss. Dette målet er ennå ikke nådd, og må derfor prioriteres høyt. Det er uakseptabelt at vi fortsatt i 2011 har lønnsforskjeller i offentlig sektor for likt arbeid, som det vi har. Som forbundsleder i Delta og leder for ys-k er jeg opptatt av å sikre at våre medlemmer fortsatt har en kjøpekraft på linje med andre lønnsmottagere her i landet, og det er grunn til å slå et ekstra slag for de lønnsgrupper som fortsatt henger etter i lønnsutviklingen. Norge har en av verdens sterkeste økonomier, og det er viktig at offentlig sektor gjøres enda mer konkurransedyktig nettopp i en tid hvor økonomien er god. nrks avsløringer av Adecco Helses lovbrudd knyttet til ansattes arbeidsvilkår ved Ammerudlunden sykehjem i Oslo, må få mange varsellamper til å blinke. Dette er et eksempel på hva som kan skje ved konkurranseutsetting og privatisering. Lønns- og arbeidsvilkårene blir også konkurranseutsatt, og i dette tilfelle på kant med loven. Brudd på lov- og avtaleverk skal ikke forekomme. Det kunne derfor ikke være noen annen utvei for Oslo kommune enn å heve kontrakten med Adecco Helse umiddelbart, men lærdommen må også være at man må ha et mer offensivt kontrollapparat i kommunens regi, når man konkurranseutsetter. Utvilsomt kan slike turnusordninger gå utover brukernes/pasientenes sikkerhet, og det er alvorlig at Oslo kommune i dette tilfellet ikke har tatt tilsynsansvaret mer alvorlig. Både Oslo kommune og andre kommuner bør gjennomgå sine kontrakter med Adecco Helse, spesielt etter at de selv opplyste at tilsvarende lovbrudd også har skjedd på andre institusjoner de drifter. Man bør kreve en full gjennomgang av alle virksomheter Adecco har. Jeg minner om at Delta prinsipielt mener at offentlige kjerneområder ikke egner seg for, og må vernes mot konkurranseutsetting. Eventuell konkurranseutsetting skal ikke gå på bekostning av ansattes lønns- og arbeidsvilkår. gunn olander forbundsleder
din arbeidsdag 11 «JEG ELSKER JOBBEN MIN!» tekst og foto gunhild lervåg Navn: Torunn Tømmervold Alder: 40 år Sivil status: mann, tre barn Stilling: Førstekonsulent og teamleder i Trondheim Kommune navn: Torunn Tømmervold alder: 40 sivil statur: Mann, tre barn stilling: Førstekonsulent og teamleder i Trondheim kommune utdanning: Handelskolen med reiseliv, ettårig studium i offentlig politikk og administrasjon på høyskole, tysk og fransk forretningsspråk om masse kurs. tillitsverv: Plasstillitsvalgt fritidsinteresser: Lese, skrive, være sosial, gå lange turer og være sammen med familien. mat og drikke: Rødvin, heller te enn kaffe. Mannen min er svensk og glad i å servere sunn svensk husmannskost. Han tar seg av matlagingen hjemme. Jeg er heldig! «Vi må ikke være så redde for å framheve oss selv» Torunn Tømmervold er ikke redd for å innrømme det: Hun elsker jobben sin i Trondheim kommune. Hun liker så godt å jobbe at hun jobber mye på fritida også. Når hun våkner om morgenen, kan hodet være fullt av jobbtanker og når hun går lange turer kverner jobben i hodet. Da må hun hjem og blogge. Det flyter litt over. Det er både sunt og usunt. Alt jeg kan, er jobbrelatert, smiler Tømmervold. I 18 år har Tømmervold jobbet i kommunen. Arbeidsoppgavene har skiftet, men det har alltid handlet om administrasjon, mennesker og service. Sjefen min skjønner at jeg vil dø av rutineoppgaver. Litt rutinearbeid har jeg, men jeg har bestandig fått lov til å være kreativ på jobb. Arbeidsplassen hennes er å finne i et åpent landskap på rådhuset i Trondheim. Lista over arbeidsoppgavene hennes er lang og variert. Hun er teamleder for førstelinja i kommunen, hun sitter i arbeidsmiljøgruppa, publiserer mye på nettet, tar seg av innsynskrav etter offentlighetsloven, har ansvar for kommunens kunngjøringer i avisen og er prosjektleder for nyvinningen nettprat i kommunen for å nevne noe. Det beste med jobben er at den er så variert og at hun har så stor frihet, mener Torunn Tømmervold. Jeg er mye i møter siden jeg samarbeider med så mange. Noen dager har jeg fire-fem møter. Hva synes du om møter? De beste møtene er når vi produserer mens vi tenker nye tanker. For eksempel kan vi ha kommunens nettsider foran oss på storskjerm og gjøre endringer der på møtet. Møtene blir best når de som møtes kommer fra ulike enheter og jobber på tvers av inndelingene. Det gir mye mer enn når det de samme som sitter sammen hver gang. Når vi tenker sammen på tvers, blir det mer effektivt. Da slår hjertet mitt ekstra. Hva gjør møter dårlige? Når folk er lite forberedt, er det pinlig. Hvis mandatet er utydelig, er det også vanskelig å få gode møter. Tømmervold synes også det er ille når møtedeltakere er mer opptatt av det de selv vil si enn å lytte og jobbe sammen med andre. Det er mye selvutvikling i å sitte sammen med andre og diskutere, sier hun. Tømmervold ønsker å videreutdanne seg til coach og jobbe med kommunikasjon mellom mennesker. Derfor har hun også bøker om relasjonsledelse på nattbordet, sammen med barnebøker og skjønnlitteratur. Om ti år jobber jeg fortsatt i Trondheim kommune, men håper å bruke coach-kunnskapene, sier hun. Hvis Tømmervold hadde hatt Deltaleder Gunn Olander på tomannshånd, ville hun rost henne for å være troverdig. Hun ville også bedt henne oppfordre medlemmene til å kaste janteloven på sjøen. Vi må ikke være så redde for å framheve oss selv og det vi er flinke til. Spesielt kvinner kan bli bedre til det. Framhev det som er bra med deg, men samarbeid med andre og lytt til nye tanker, oppfordrer Tømmervold. Teamlederen er også opptatt av at nye kolleger skal få være nye så lenge som mulig. De kommer inn med nye ideer, øyne og ører. Vi må høre på det de sier og deres erfaringer, og ikke si «sånn gjør vi det hos oss». Det kan virke demotiverende og kvelende men heldigvis ikke meg. Jeg blir bare mer engasjert av å bli provosert, ler Tømmervold.
12 nyheter tekst kristin vik rådgiver i delta ØNSKER PARMEDIC-UTDANNING PÅ HØYSKOLE Delta jobber aktivt for å få til en treårig høyskoleutdanning innen paramedic. sørg for overgangsmuligheter: Fungerende Ampy-leder Atle Skinnes understreker at det er viktig å etablere overganger som gir mulighet til å gå via ambulansefagbrev til bachelor innen Paramedic. Foto: Delta delta og yrkesorganisasjonen for ambulansepersonell, Ampy, har nylig drøftet ambulansefaglig høyskoleutdanning med Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Målet er å få på plass en treårig bachelorutdanning paramedic I dag opplever vi et kompetansegap i den prehospitale akuttmedisinske tjenesten. Det er bred enighet i det prehospitale fagmiljøet om at kompetansekravene ambulanepersonellet møter i yrket, tilsier en treårig profesjonsfaglig bachelorutdanning, sier fungerende Ampyleder Atle Skinnes. større kompetansekrav Han peker på at sentralisering av legevaktordningen, større avstander og krav til at behandlingen må starte tidlig og være av høy kvalitet, gjør at ambulansepersonell får stadig større ansvar. I tillegg er tilgangen på primærlegen blitt dårligere. Ambulansepersonellet får omfattende delegeringer og medisinske fullmaker og arbeidsoppgaver som i andre sammenhenger utføres av leger. Det stilles krav til selvstendighet, vurdering og behandling som tilsvarer helsepersonell med grunnutdanning på høyskole, sier Skinnes. rammeplan og finansiering Delta og Ampy mener at en nasjonal rammeplan må ligge til grunn for bachelorutdanningen. En rammeplan vil sikre at institusjonene har et felles mål og at utdanningen ved de ulike høyskolene fremstår som enhetlige og gjenkjennbare. I tillegg må utdanningen finansieres gjennom rammebevilgninger fra Kunnskapsdepartementet på lik linje med tilsvarende høyskolestudier, sier fungerende Ampy-leder. overganger fra fagbrev Det blir viktig å etablere gode overganger som gir de med fagbrev muligheter til å ta en bachelorutdanning. For eksempel vil Y-veier gi ambulansearbeidere mulighet til direkte opptak til et høyskolestudium. I tillegg er det viktig at de som har fullført ettårig videreudanning paramedic får avkortet den treårige bachelorutdanningen, sier Skinnes. Y-veien er et studieopplegg som tilbyr treårig bachelor til studenter med eksamen fra yrkesfaglig studieretning og relevant fagbrev.
debatt 13 leserinnlegg NHOs BESTILLINGSVERK I årets første Kommuniké omtales nhos rapport om konkurranseutsetting av kommunale tjenester under overskriften «Folket vil konkurranseutsette». Tallene fra undersøkelsen fremstilles korrekt. Det er likevel grunn til å utvise skepsis til hvordan undersøkelsen er utført. «rent prinsipielt» I nhos spørsmålsutforming spørres det etter hvorvidt man «rent prinisipielt» mener det er riktig eller galt at private aktører får være med å konkurrere om å utføre kommunale tjenester. 57 prosent av de spurte (1900) mente det vil være riktig, 23 prosent at det er galt. Spørsmålet er vinklet dithen at man svarer på om man generelt er motstander eller tilhenger av konkurranse på like vilkår. Det sier naturligvis mange seg positive til. Det er ikke det samme som å være tilhenger av storstilt privatisering i kommune-norge slik nho fremstiller det, og slik man kan få inntrykk av i overskrift og ingress i Kommuniké. foretrekker det offentlige En mer forseggjort undersøkelse er utført av Statistisk sentralbyrå og Institutt for samfunnsforskning. I denne undersøkelsen (utført i etterkant av valget 2005) ble det spurt om hvorvidt man var enig/uenig i at offentlige tjenester blir bedre og billigere dersom de utføres av private. 45 prosent sa seg delvis eller helt enige 48 prosent helt eller delvis uenig. Et (dog knapt) flertall mener det offentlige er en bedre tilbyder av slike tjenester. nho-kampanje Som Norsk sykepleierforbund tidligere har påpekt, er det mye som tyder på at nho har startet en storstilt kampanje frem mot kommunevalget, hvor de gjennom privatisering av offentlige tjenester øyner et større marked (sykepleien.no, 19.01.2011). nsf påpeker det samme som Knut Roger Andersen uttrykker i Kommuniké: ved konkurranseutsetting dumpes lønninger og arbeidsvilkårene blir dårligere. Den pågående striden rundt Adecco er nok et grelt eksempel på dette. lite konstruktivt nhos bestillingsrapporter bidrar til en lite konstruktiv skyttergravsdebatt, ikke til det som ønskes: en saklig og opplyst debatt om hvordan vi i fremtiden kan organisere tjenestetilbudet på best mulig måte. ole andre gjerde rådgiver, Delta K ultur og kreative næ ringer Ny yh eter, reportasje r og faste spalt er om alle kult ur og kreative næringer! ABONNEMENT E NT 1 år: 693,- 2 år: 1180,- (Rabatt ved kjøp av flere abonnement) S end abonnements- bestilling til kultmag@ kundesenter.com eller ring 22 31 03 40 Ny kulturvår Nytilsatt sjef i Norsk Kulturråd, Anne Aasheim, er damen som skal sy sammen en helt ny organisasjon breddfull av kravstor spisskompetanse. Hennes viktigste rolle blir å synliggjøre hva rådet gjør for norsk kunst og kulturliv. RETURUKE 11 Kr 39 Del 2 av vårt store temanummer om tendenser i årene som kommer! RETURUKE 05 Kr 39 Anniken Huitfeldt Magne Lerø Når regioner om satsing på om børs og skaper sterke kvalitet katedral uttrykk s2 28 s10 s 20 Nye bevegelser Digitalisering, opplevelsesøkonomi, stedsutvikling, nye arenaer. Dette er noe av det som vil påvirke utviklingen av norsk kulturliv. Lars Ø. Ramberg om kunstens rolle s18 Les vårt store temanummer om tendenser i årene som kommer! Med hekseri og trolldomskraft har Harry Potter blitt underholdningsindustri av helt uvanlige dimensjoner. Men i begynnelsen var det ingen som trodde på historien til J.K. Rowling. side 8 RETURUKE 49 Kr 39 Har Drammen Private Hvem bestemmer lykkes sin påvirker norske by-revolusjon? penger med r i s 8 det frie ord s2 28 kulturhus? us s 4 UTGAVE 9/2010 ÅRGANG 32 Magiske millioner Kulturstyrer best på kvinneandel s 222 Gir bort 1.7 millioner barnebøker s 16 Nasjonale turistveier på kartet www.kultmag.no Siste dagbok fra Odda www.kultmag.no Museumsvaktene: Shake it baby! www.kultmag.no www.kultmag.no
14 tema tema: midlertidig ansatt I over 20 år har Bodil Rønning vært barnehageassistent. Her leser hun for Marte på snart tre år i Kvål Montessori familiebarnehage. Kattungen Snøball vil også være med på leken og prøver å fange tærne til Marte.
tema 15 tekst og foto gunhild lervåg «Nå er jeg lei av å bli trampet på. Jeg er blitt så gammel at jeg krever plassen min i verden.» bodil rønning ENDELIG FAST JOBB I fem år var Bodil Rønning vikar i barnehager i Melhus kommune. Så hadde de ikke bruk for henne mer. Men med Deltas hjelp fikk hun fast jobb. spent og nervøs møtte Bodil Rønning opp til møte med Melhus kommune i januar. Da hadde det gått ett halvt år siden hun fikk beskjed om at barnehagen hun i årevis hadde vikariert i, ikke ville ansette henne verken i en utlyst fast stillingen eller i et ledig engasjement. Heldigvis fikk hun et vikariat i en privat familiebarnehage i stedet. Rønning grudde seg til møte med kommunen. Møtet var et svar på at Bodil Rønning med juridisk hjelp fra Delta hadde gjorde det klart at hun vurderte å reise søksmål om ulovlig midlertidig ansettelse. Men møtet ble ikke slik hun hadde fryktet. Tvert imot. Hun fikk tilbud om fast jobb som assistent i en av barnehagene i Melhus! Møtet gikk så lett. Jeg er så glad, stråler Rønning. vanskelig alene Med seg til møtet hadde Rønning bistand fra Deltas servicekontor i Trondheim, rådgiver Hilde Marit Hauge. Hun roser kommunen for å rydde opp, men mener at kommunen tidligere har behandlet Rønning stygt. Jeg er takknemlig for at jeg møtte folk i Delta som har brydd seg og engasjert seg, sier Bodil Rønning. Hun legger til at det ikke er så lett å ta tak helt på egen hånd. Jeg har ikke vært vant til å kreve meg. Jeg stoler kanskje for mye på folk. Men nå er jeg lei av å bli trampet på. Jeg er blitt så gammel at jeg krever plassen min i verden, sier 54-årige Rønning. ulovlig midlertidig ansettelse Bodil Rønning har vært vikar i de kommunale barnehagene på Melhus siden 2005. Barnehageassistent har hun vært i over 20 år. De siste tre årene hadde hun i årsengasjement i samme barnehage. Arbeidsgiveren kalte det engasjement fordi de var usikre på størrelsen på budsjettet og barnegruppene fra år til år. Men da advokat Cecilie Carlstedt i Delta begynte å se på saken, bekreftet hun raskt med at dette var en ulovlig midlertidig ansettelse. For at noe skal kunne kalles et engasjement, må arbeidet ifølge arbeidsmiljøloven være tidsavgrenset og ikke er en del av virksomhetens faste eller løpende oppgaver. Barnehagen Rønning jobbet i, lyste ut faste stillinger som assistent flere ganger mens hun jobbet der. Gang på gang ble hun vitne til at noen andre fikk jobben. Den siste gangen fikk hun heller ikke fornyet engasjementet. En av mødrene til barna spurte meg direkte hvorfor jeg ikke fikk fortsette. Da hun hørte at jeg hadde vært på engasjement i tre år, sa hun at kommunen nok var redd for å måtte forplikte seg, forteller Rønning. Dersom arbeidstakeren har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år har han eller hun krav på fast ansettelse. innrømmer feil Personalsjefen i Melhus kommune, Roar Dønheim, ble kjent med saken da Delta tok kontakt. Han så med en gang at ansettelsesforholdet Bodil Rønning hadde hatt var i strid med arbeidsmiljøloven. Reglene i arbeidsmiljøloven er klare, sier han. Kommunen går nå gjennom ansettelsesforholdene i barnehagene for å se om det er flere tilsvarende ansettelsesforhold. >>>
16 tema Barnehageassistent Bodil Rønning (54) fikk fast jobb i Melhus kommune da kommunen skjønte at hun hadde vært ulovlig midlertidig ansatt. Rønning takker Delta for at organisasjonen stod på for henne. Vi vil rydde opp i dette, sier Dønheim Han mener det er en utfordring når barnegruppene øker for en kort periode og midler øremerkes. Det er jo ikke så lett å si opp fast ansatte når barnegruppene minsker igjen, sier han. må leie bolig I underkant av ti prosent av alle arbeidstakere er midlertidig ansatte. Målet for de fleste av dem er fast jobb. Mange midlertidig ansatte er redde for å ta kontakt med arbeidstakerorganisasjonen sin fordi de er redde for å lage bråk og at det slår negativt ut når målet er å få fast jobb, sier Delta-rådgiver Hilde Marit Hauge som har bistått Rønning. Rønning legger ikke skjul på at hun er skuffet over behandlingen hun har fått som midlertidig ansatt i Melhus kommune. I årevis har de styrt livet mitt i negativ retning. Jeg har måttet leie leilighet fordi jeg ikke har hatt sikkerhet i fast jobb. Hver vår når engasjementet mitt har nærmet seg slutten, har jeg engstet meg for at jeg ikke har hatt jobb etter ferien. Flere ganger har gått ut ferie uten å vite om jeg har jobb. Da er det ikke mye til ferie, sier hun. Slik var det også sist sommer. Et stykke ut i ferien kom beskjeden om at hun ikke fikk mer jobb. Som 54-åring er jeg ingen unghest lenger. Jeg ble frustrert og forbannet og tenkte at jeg ikke ville jobbe for Melhus kommune lenger. Men det er jo her jeg bor og vil bo. Heldigvis sa en kamerat til meg at det ikke er jeg som har gjort noe galt. takker delta Rønning har opplevd mye støtte fra kolleger, foreldre i barnehagen og folk rundt henne. En kollega tipset henne om en familiebarnehage som trengte vikar fra høsten. Rønning fikk jobben på dagen. Her er hun i et svangerskapsvikariat ut barnehageåret. Og fra høsten av, venter fast jobb som assistent i en av de kommunale barnehagene på Melhus. Jeg takker Delta. Jeg er så glad for at jeg traff personer som har brydd seg og hjulpet meg, sier hun tema: midlertidig ansatt MERK DEG KLAGEFRISTENE Hvis du er ulovlig midlertidig ansatt, har du krav på fast ansettelse. Men hvis arbeidsforholdet er avsluttet, må du handle raskt, råder advokat Cecilie Carlstedt i Delta. Fristen for å be om forhandlinger om fast stilling, er to uker etter at arbeidsforholdet er avsluttet. Dersom forhandlingene ikke fører fram, kan du gå til sak, men det må i tilfelle skje innen åtte uker etter at eventuelle forhandlinger ble avsluttet. Mens arbeidsforholdet løper, kan du når som helst fremme krav om fast ansettelse. Du kan lese mer om dette i Arbeidsmiljøloven 17 3 17 4. MIDLERTIDIG ANSATTE FÅR DÅRLIGERE HELSE Psykiske problemer og yrkesskader er vanligere hos midlertidig ansatte enn fast ansatte, viser en rekke undersøkelser Søvnproblemer, depresjon og utmattelse er mer utbredt hos midlertidig ansatte enn hos fast ansatte, viser en finsk gjennomgang av 27 vitenskapelige studier fra flere land. Usikkerhet og økonomiske problemer er en av hovedforklaringene på at midlertidig ansatte har det dårligere. Rundt 20 prosent av korttidsansatte har hatt økonomiske problemer. De har problemer med å få lån, men også vansker med å bli godtatt som leieboere, ifølge en svensk undersøkelse blant knapt 800 korttidsansatte. Undersøkelsen er gjengitt i bladet Arbeidervern. En fersk svensk doktorgrad om helsen til midlertidig ansatte slår fast det samme. Uro for jobben gjør midlertidig ansatte sykere, konkluderer Anna-Karin Waenerlund ved Institutt for folkehelse og klinisk medisin ved Umeå universitet. Midlertidig ansatte ser også ut til å være mer utsatt for yrkesskader. Årsaken kan være at de får mindre opplæring og er mindre kjent med rutiner og risikoforhold på arbeidsplassen. Midlertidig ansatte får også sjeldnere tilbud fra arbeidsgiver om å utvikle kompetansen slik. FAKTA 8 prosent av alle arbeidstakere er midlertidig ansatt. Flere kvinner enn menn er midlertidig ansatt: 9,2 prosent av alle kvinner mot 6,8 prosent menn Blant de yngste arbeidstakerne er 14 prosent midlertidig ansatt, mot 3 prosent av de eldste (55 74 år)
tema 17 SPØRSMÅL OG SVAR tema: midlertidig ansettelse Deltas rådgivere får ofte spørsmål om midlertidlige ansettelser. Her er noen gjengangere: Jeg har vært midlertidig ansatt i snart fire år. Har jeg har rett til å kreve fast ansettelse? dette sier arbeidsmiljøloven: «Arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt etter arbeidsmiljøloven 14 9 (1) bokstav a og b i mer enn 4 år, skal anses som fast ansatt. Det vil da kreves saklig grunn for oppsigelse.» Delta direkte kommenterer: Den som har vært ansatt midlertidig sammenhengende i fire år i virksomheten kan fremme krav om fast ansettelse. Den tillitsvalgte kan bistå med å fremme krav overfor arbeidsgiver. Dersom arbeidsgiver ikke aksepterer kravet, kan den tillitsvalgte eller medlemmet sende saken inn til Deltas servicesenter for vurdering og oppfølging. Det kan også bli aktuelt å bringe saken inn for domstolene. Avgjørelsen tas i samråd med medlemmet. All bistand fra Delta er uten kostnad for medlemmet. Jeg har midlertidig kontrakt om å ta vakter på et sykehjem. Hvilke rettigheter har jeg når vakten jeg er satt opp på blir avlyst noen dager før? Har arbeidsgiver rett til å gjøre dette? Delta direkte svarer: Arbeidsgiver bør opptre på samme måte som arbeidstakerne skal. Det vil si at de ikke kan avlyse en vakt i siste øyeblikk. «Ekstravakter» har ofte en måned oppsigelse i sin kontrakt, og vi anbefaler dem å kreve lønn for vakten så sant den ikke avlyses før en måned i forkant. Hva slags oppsigelsesfrist har midlertidige stillinger? Arbeidsmiljølovens paragraf 15 3 sier dette: Hvis ikke annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på én måned. Før oppsigelse har funnet sted, kan avtale om kortere oppsigelsesfrist bare inngås mellom arbeidsgiveren og tillitsvalgte ved virksomhet som er bundet av tariffavtale. Departementet kan gi forskrift om kortere oppsigelsesfrist for deltakere i arbeidsmarkedstiltak. Har midlertidig ansatte fortrinnsrett til ny stilling som lyses ut i virksomheten? Arbeidsmiljølovens 14 2 (1) gir en arbeidstaker som er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold fortrinnsrett til ny ansettelse i samme virksomhet, med mindre det gjelder en stilling arbeidstakeren ikke er kvalifisert for. Fortrinnsretten vil også omfatte midlertidig ansatte, unntatt ansatte i vikariater. Dersom den ansatte har vært i et vikariat vil han eller hun altså ikke ha fortrinnsrett til den stilling vedkommende har vikariert i. Hvilket oppsigelsesvern har arbeidstakere som er ansatt midlertidig? Midlertidige arbeidsavtaler opphører ved det avtalte tidsrommets utløp, eller når det bestemte arbeidet er avsluttet. Arbeidsmiljølovens oppsigelsesvern gjelder ikke for arbeidstakere som er midlertidig ansatt. En midlertidig ansatt har dermed i utgangspunktet et dårligere stillingsvern enn en arbeidstaker som er fast ansatt. Arbeidstakere som har vært midlertidig ansatt i mer enn fire år sammenhengende får imidlertid samme stillingsvern som om vedkommende var fast ansatt. Kilde: rådgiver Grethe Wiegels i Delta Direkte. Delta Direkte svarer medlemmer og tillitsvalgte på arbeids- og medlemsrelaterte spørsmål. Delta Direkte har åpent alle hverdager fra 08 20.
18 20 spørsmål om ferie tekst torhild s. johannessen, sveinung berger og unn vikan foto audun hopland og siv m. bjelland 20 spørsmål om ferie Her finner du svar på de tjue vanligste spørsmålene om rettigheter i forhold til ferie og ferieavvikling. 1. Hvor lang ferie har jeg rett på? Etter ferieloven har du krav på 25 virkedager ferie hvert år. Det vil si fire uker og en dag. En virkedag er alle dager som ikke er søndag eller lovbestemte helg- og høytidsdag. Siden lørdag er medregnet, er det seks virkedager i ei uke. Du må være oppmerksom på at det er dager og ikke arbeidsdager det dreier seg om. Ukefridager som du har i din arbeidsplan/turnus regnes med som virkedager i forbindelse med feriedager. I tillegg til 25 virkedager etter ferieloven, får du fem virkedager ferie dersom du er ansatt i en virksomhet som har tariffavtale. Samlet utgjør dette 30 virkedager ferie. Dersom du deler opp den avtalefestede ferien, kan du bare kreve å få fri så mange dager som du normalt skal arbeide i løpet av en uke. Ferie skal alltid regnes i hele dager, aldri som delte feriedager eller i timer. 2. Hvor lang ferie har jeg når jeg arbeider deltid? Ferieloven inneholder ikke spesielle regler for deltidsansatte. I deltidsstilling har du de samme rettighetene som de med full stilling Loven opererer ikke med halve feriedager. 25 virkedager feriefritid betyr 25 hele dager, men altså ikke nødvendigvis arbeidsdager. For eksempel gir en arbeidsuke med tre arbeidsdager seks virkedager ferie, det vil si. Det samme som en i full stilling. Da ferieloven ble laget ble det vurdert å ha egne bestemmelser om deltidsansatte. Departementet fant det ikke mulig å formulere regler som ville dekke alle de ulike deltidsordningene som eksisterer. Dette må man finne gode løsninger på lokalt. 3. Er det spesielle regler for meg som er over 60 år? Fyller du 60 år i løpet av ferieåret har krav på seks virkedager ekstra ferie. Du bestemmer selv når ekstraferien skal avvikles. Ekstraferien kan tas samlet, eller med en eller flere dager om gangen. Velger du å dele ekstraferien, kan du bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som du normalt har i løpet av en uke. Arbeidsgiver må få minst to ukers varsel for når du vil avvikle ekstraferien. Avtalefestet ferie påvirker ikke rettighetene til deg over 60 år. Er du omfattet av avtalefestet ferie får du en ferieuke ekstra, det vil si seks uker ferie. 4. Hvem får feriepenger? Du får feriepenger av det du tjente året før. Det vil si at feriepengene du får i 2011 beregnes ut fra det du tjente i ferieåret 2010. Retten til ferie er uavhengig av retten til feriepenger. Om du har vært sykemeldt og har fått sykepenger fra arbeidsgiver, skal det beregnes feriepenger som om du var i jobb. Det samme gjelder om du har vært i fødselspermisjon med foreldrepenger fra arbeidsgiver. Ved sykepenger fra nav gis feriepenger for inntil 48 sykepengedager. Ved foreldrepenger fra nav får du feriepenger for 12 uker ved full sats og 15 uker ved 80 prosent.
20 spørsmål om ferie 19 5. Hvor mye får jeg i feriepenger? Feriepenger etter ferieloven (25 virkedager) utgjør 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Er du over 60 år med rett til ekstraferie, forhøyes prosentsatsen til 12,5 prosent. Arbeidstakere som omfattes av avtalefestet ferie (30 virkedager) får feriepenger ut fra 12,0 prosent. Er du over 60 år er prosentsatsen 14,3 prosent. 6. Kan jeg ta ut ferie hvis jeg ikke får feriepenger? Dersom du tiltrer hos en arbeidsgiver senest 30. september i ferieåret har du rett til full feriefritid selv om du ikke får feriepenger for feriefritiden. Tiltrer du etter 15. august i ferieåret har du ikke krav på å ta ferie før etter 30. september. Tiltrer du etter 30. september i ferieåret har du rett til seks virkedager feriefritid. Har din arbeidsplass avtalefestet ferie, har du også rett til å ta den avtalefestede ferien. Om du ikke har vært i jobb året i forveien og dermed ikke fått feriepenger, kan du motsette deg å avvikle ferie. Innstilles driften helt eller delvis i forbindelse med ferieavvikling, kan du likevel pålegges å avvikle ferie i denne tiden. 7. Kan jeg selv bestemme når jeg vil ha feriepengene utbetalt? I forhold til ferieloven har du krav på å få utbetalt feriepenger i god tid før ferien senest en uke før. I ks, Staten, Oslo kommune, hsh, Spekter (helseforetakene) og andre tariffområder hvor Delta er part, er det inngått avtale om at feriepenger utbetales i juni måned. Har du ferie før, må eventuell utbetaling avtales med arbeidsgiver. 8. Kan jeg selv bestemme når jeg vil ha ferie? Din arbeidsgiver skal i god tid drøfte med deg eller din tillitsvalgt når du vil ha ferie. Blir dere ikke enige, fastsetter arbeidsgiver når du får ferie. Er du over seksti år, kan du selv bestemme tiden for avvikling av ekstraferien. Arbeidsgiver skal ha varsel minst to uker før avviklingen av ekstraferien. 9. Har jeg rett til å ta ut fire uker sammenhengende ferie? Nei, kun tre uker. Du kan kreve at hovedferie som omfatter 18 virkedager gis i hovedferieperioden 1. juni 30. september. Om du ønsker å avvikle fire uker eller mer, må dette avtales med arbeidsgiver. 10. Min arbeidsplass holder stengt i tre uker i sommer. Er jeg nødt til å ta ut ferien min i denne perioden? Ja, med mindre du inngår avtale med arbeidsgiveren om å jobbe et annet sted i virksomheten. 11. Kan jeg la være å ta ut ferie? Ferielovens hovedhensikt er å sikre du årlig skal få ferie. Din arbeidsgiver har plikt til å sørge for at du får ferie i samsvar med lovens bestemmelser. Retten til ferie er samtidig en plikt for deg til å avvikle ferie.
20 20 spørsmål om ferie Dersom ferien likevel ikke er avviklet i samsvar med lovens bestemmelser, skal denne feriefritiden overføres til det påfølgende ferieår. Du kan skriftlig avtale med arbeidsgiver å overføre inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieår. Du bør være oppmerksom at slik avtale ikke binder ny arbeidsgiver dersom du skifter jobb. Den avtalefestede ferien kan også avtales overføret helt eller delvis til neste ferieår. En slik overføring kommer i tillegg til de 12 dagene etter ferieloven. Krav om overføring må gjøres innen ferieårets utløp, det vil si. før 31. desember. Det er ikke lenger adgang til å få ikke avviklet ferie utbetalt i penger. Unntaket er hvis manglende avvikling av ferie skyldes sykdom eller foreldrepermisjon, og disse ikke er overført.. Denne utbetalingen skjer første lønningsdag etter ferieårets utløp. 12. Hvem har ansvar for å informere om feriens plassering, og hvor lang tid i forveien har jeg krav på å få vite når ferien skal tas? I god tid før ferien skal arbeidsgiveren drøfte fastsetting av ferie og oppsetting av ferielister med deg eller din tillitsvalgte. Dersom det ikke oppnås enighet, er hovedregelen at arbeidsgiver kan fastsette ferien, men naturligvis i samsvar med ferielovens bestemmelser. Du kan kreve å få hovedferien (18 virkedager) i tidsrommet 1. juni til 30. september. I tillegg kan du kreve å få avviklet restferien (7 virkedager) samlet innen ferieåret. Underretning om ferien skal gis tidligst mulig, og senest to måneder før ferien tar til. Tillitsvalgte bør aktivt bidra til at denne bestemmelsen overholdes. 13. Jeg er gravid. Kan arbeidsgiver pålegge at jeg avvikler ferie i tiden jeg har foreldrepermisjon? Du som har avviklet permisjonstid med foreldrepenger eller adopsjonspenger i hele hovedferieperioden, kan motsette deg å avvikle hovedferien innen ferieårets utløp. Det er vanlig at ferien legges i direkte tilknytning til foreldrepermisjonen, det vil si etter at permisjon er avviklet. Dette kan også løses ved at permisjonen avbrytes og ferie avvikles, for så å fortsette permisjonen igjen. 14. Jeg arbeider i halv stilling og arbeider annenhver uke. Kan jeg selv velge når jeg vil ha ferien min? Nei. Se også spørsmål 8. Om du jobber annenhver uke må du regne med at du får ferie i friuker. I slike tilfeller kan en gjennomsnittsberegning legges til grunn når det skal bestemmes hvor mange dager en arbeidsuke består av. Om man ikke får hele dager, avrundes disse opp til hel dag. 15. Hvilke rettigheter har jeg dersom jeg blir syk i ferien? Ved sykdom før ferien starter, kan du kreve å få ferien utsatt til senere i ferieåret. Dette må du gjøre senest siste arbeidsdag før du skulle hatt ferie. Det er en forutsetning at du er helt arbeidsufør (altså ikke delvis sykemeldt). Blir du blir syk i ferien kan du kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie som du har vært syk utsettes, og gis som ny ferie på et senere tidspunkt i ferieåret. Det er en forutsetning at du da har vært helt arbeidsufør i minst seks virkedager og at du kan dokumentere sykdom med legeerklæring. Krav om slik ny ferie må framsettes så raskt som mulig etter at arbeidet er gjenopptatt. Medfører arbeidsuførheten at ferie ikke blir avviklet innen ferieårets utløp, kan du kreve å få overført inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieår. Arbeidstakere i kommunal sektor (ks) har en noe bedre ordning enn ferielovens bestemmelse. Om du har vært arbeidsufør i minst fem virkedager under ferien, får du tilsvarende erstattet. Kommer du inn under den statlige særavtalen (nb, gjelder staten og ikke Spekter) får du erstattet det faktiske antall dager du har vært syk. Det er ikke stilt krav om at du må ha vært helt arbeidsufør i minst seks virkedager før ny ferie kan kreves. Kravet må dokumenteres med legeerklæring. 16. Hva skjer om jeg ikke får tatt ut all ferien min i år? Etter skriftlig avtale med arbeidsgiver kan inntil tolv virkedager overføres til neste år. I tillegg har du krav på å få overført inntil tolv virkedager ferie hvis denne ikke er avviklet på grunn av sykdom. Det er også mulig å overføre den avtalefestede ferien. Se også spørsmål 17. Jeg har sagt opp jobben min. Kan arbeidsgiver pålegge meg å ta ut ferien i oppsigelsestiden? Oppsigelse skal i utgangspunktet ikke påvirke ferieavviklingen. Ferien kan fastsettes og avvikles etter de vanlige regler i ferieloven. Din oppsigelse får dermed ingen innvirkning på ferieavviklingen. Dersom planen for ferieavviklingen allerede var fastsatt på det tidspunket du sa opp, skal den følges.