Grunnleggende spørsmål! om ortografi



Like dokumenter
Forskjeller mellom lulesamisk skriftspråk og uttale:! Historie, utfordringer og løsninger

mai 2011 Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen

Kommentarer fra Bruce (se fra side 2) i forbindelse med spørsmål fra Anders Kintel:

Årsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling:

Årsplan i norsk 6. trinn

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe

Læreplan i norsk - kompetansemål

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Enkel beskrivelse av somali

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN

Informasjon om eleven

FAGPLAN I NORSK FOR 7. TRINN HØSTEN 2016

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016

Dei mest relevante formuleringane for oss

Alfabet og språkteknologi

ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.

DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT

Årsplan i kroppsøving 6. trinn

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole

Årsplan i norsk for 5. klasse Kriterier markert med gult er fra lokal læreplan. Kriterier (eleven kan når )

NAFO og Telemark. Kontaktmøte

Sektor for skole og oppvekst, Breilia skole ÅRSPLAN Fag: Norsk Trinn: 9/10 E Skoleår: Faglærere: Kjersti Nilsen

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge

Studieplan 2013/2014

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Norsk 10. trinn , Haraldsvang skole

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Årsplan i Norsk. Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: LES OG LÆR

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK

Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål

Norsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring

UKE TEMA / EMNE LÆREMIDLER KOMPETANSEMÅL VURDERING Ansvar Samtale om. lærere måloppnåelse. Gjøre ferdig tegnsetting komma.

Språk og kultur III. Grunnskole

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

Lokal læreplan i norsk 10

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig)

Innhold. Forord til tredje utgave... 11

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Årsplan Norsk Årstrinn: 6. årstrinn

ÅRSPLAN I NORSK 8. TRINN 2017/2018

Språkdidaktikk for norsklærere

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Norsk

Fagplan i norsk 6. trinn

Årsplan Norsk Årstrinn: 5. årstrinn Lærere: Tonje Skarelven, Brita Skriubakken, Eirin S Hammerstad

Timetall. Grunnleggende ferdigheter

Lesekurs i praksis. Oppgaver på «Nivå 2» Vigdis Refsahl

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering Our fantastic Tverrfaglig, alle fag Nett orientere seg i store world

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan, 6. trinn, Norsk.

Årsplan Norsk

Årsplan Norsk Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug

Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo

NORSK Årsplan for 10. klasse

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

Årsplan Norsk

Intensive lesekurs ganger pr. uke. 2. Arbeidsøkt 90 minutter. 3. Varighet 8-10 uker. 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov

Halva rsplan norsk 9 klasse va r 2018

7.TRINN NORSK PERIODEPLAN 3 Uke 2-11

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR

Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Lærer, medlærere og assistenter. 2 Argumenterende tekst, med vekt på ekspert-, følelses- og flertallsargumenter

Satsingsområder: Lesing og begrepstrening Tilpasset opplæring Regning IKT og vurdering for læring

Studieplan 2014/2015

Innhold. Forord... 11

NORSK Årsplan for 10. klasse

Erfaringer fra Dronning Maud studieåret

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Årsplan i norsk 10a og 10b 2017/2018 Lærebok: Nye kontekst 8-10, Basisbok og Tekster 4 av K. Blichfeldt, T. G. Heggem og M. Nilsen

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget

Grunnskole NORSK. Overordnet plan for fagene. Fag: Trinn: 4. Skole: Å Barneskole. År: 2018/2019. Grunnleggende ferdigheter (GRF) Generell del (GD)

Med to målformer i klasserommet

Satsingsområder: Lesing, skriving og regning Tilpasset opplæring Digital kompetanse

ÅRSPLAN I NORSK, 10. KLASSE Skoleåret 2015/16

Norsk årsplan for 6. klasse 2014/15 Kompetansemål og forventninger Hovedemner

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Enkel beskrivelse av bulgarsk språk

Halvårsplan, 6. trinn. Norsk, vår 19

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk

Årsplan i norsk

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

Fagplan Skoleår 17/18 Fag Faglærer Klasse Høst * NORSK Roar Hornnes 9 C Vår *

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG)

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

NASJONALE RETNINGSLINJER FOR SAMISK GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING TRINN 1-7. Samisk 1 og 2

Høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet om regions- og minoritetsspråk

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord

Transkript:

Grunnleggende spørsmål! om ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve 14.-15. mai 2011 Innledning Det er ingen tvil om at: Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering Det finnes ikke en perfekt ortografi Det hjelper når skriftspråk og uttale er veldig likt: 1. språk lese- og skriveferdigheter 2. språk språktilegnelse Det ikke er nødvendigvis et problem når skriftspråk og uttale er veldig ulikt: 1. språk lese- og skriveferdigheter 2. språk språktilegnelse Árjepluovve 1

Innledning Store forskjeller mellom skriftlig og muntlig språk er vanligvis ikke et problem fordi: Vanligvis finnes det mange talere som har språket som morsmål Vanligvis er det morsmålstalere som har ansvar når det gjelder videreføring av språket Vanligvis er det muntlig språk som er det viktigste når det gjelder språkvidereføring Innledning Men, hva er det som skjer når: De som har et språk som 2. språk blir majoriteten og har ansvar for undervisningen? Skriftspråket er prioritert foran muntligspråk i utdanning og (re)vitalisering? OG Ortografien skjuler veldig viktig grammatisk informasjon? Árjepluovve 2

Orientering I dette foredraget skal jeg: Snakke litt om noen viktige politiske, sosiologiske og språkvitenskapelige faktorer som man må tenke på når man utvikler et skriftspråk Prøve å overbevise dere om at det er vanskeligere å skape en ortografi enn det virker Orientering Prøve å overbevise dere om at det finnes tre avgjørende faktorer som man må ta hensyn til (særlig når det gjelder truede språk) Ortografien MÅ være basert på en detaljert forståelse av grammatikken fonologi (lydmønster) og morfologi (ordstruktur) Ortografien MÅ være utviklet i samarbeid med det lokale samfunnet OG Ortografien MÅ være lærbart av de som ikke har språket som morsmål! Árjepluovve 3

Orientering Konkludere at... Man trenger en veldig god beskrivelse av grammatikken Man trenger bedre bevissthet om at skriftspråk er ikke det samme som muntligspråk Man trenger pedagogiske materialer som er eksplisitte når det gjelder forholdet mellom skriftspråk og muntligspråk Ortografi Hva er ortografi? Skrivemåte til et bestemt språk Tegn/bokstaver (ikke nødvendigvis språkspesifikk) OG Rettskriving (nødvendigvis språkspesifikk) To muntlige språk kan bruke de samme bokstavene To muntlige språk kan ha et felles skriftspråk Men, da tilsvarer ikke skriftspråket uttale til begge muntlige språk Kunne bruke sørsamisk, norsk, russisk, nordsamisk, fransk, osv. som felles skriftspråk Árjepluovve 4

Ortografi og språkvitenskap Ortografi som fag lang og viktig historie I den språkvitenskapelige tradisjonen: Lingvister er utdannet i språkbeskrivning og ortografi design Hvert språk er unikt derfor er dype, brede og nyanserte språkbeskrivelser nødvendige De fleste språk har ikke ortografi, og det er ofte lingvistenes ansvar for å utvikle dem Ortografi design kan påvirkes av mange faktorer bl.a. politikk, religion, teknologi Ortografi og samfunn Ortografi er der samspillet mellom språkets formelle og sosio-kulturelle aspekter er mest synlig Det er der mange diskusjoner om enkelhet / kompleksitet, tilhørighet, etc. foregår Árjepluovve 5

Ortografi og samfunn Den hjelper ofte med å stille spørsmål om eller definere: Identitet (personlig, regional, politisk og etnisk) "Jeg snakker mitt favoritt språk fordi det er den jeg er. Vi lærer våre barn vårt favoritt språk fordi vi ønsker at de skal vite hvem de er." - Christine Johnson, Tohono O'odham elder (American Indian Language Development Institute, June 2002) Ortografi og samfunn Den hjelper ofte med å stille spørsmål om eller definere: Identitet (personlig, regional, politisk og etnisk) Serbisk - kroatisk Kinesisk Norsk dansk - svensk Bokmål - nynorsk samisk pitesamisk lulesamisk nordsamsisk, osv. Árjepluovve 6

Ortografi og samfunn Den hjelper ofte med å stille spørsmål om eller definere: Politisk ansvar / makt Et språk er en gruppe dialekter / språk som har et felles skriftspråk Politisk representasjon En gruppe uten skriftspråk er ofte politisk usynlig Rettsvern (knyttet til de to tidligere) Ortografi og samfunn Den hjelper ofte med å videreføre språket til kommende generasjoner Brukes i læremidler Brukes som støttemidler Brukes til å utvikle litteratur Brukes til å bevare historier, fortellinger, osv. Árjepluovve 7

Ortografi og samfunn Oppsummering Ortografi er viktig for politiske, sosiologiske, pedagogiske og lingvistiske grunner Ortografi er mer enn bare bokstaver Etablering av en ortografi Ved første øyekast kan det virke som en bagatell å etablere en ortografi Men, det er ikke nok å bare kaste sammen noen bokstaver som tilsvarer noen lyder! Ortografi design er en komplisert sak som krever en fin balanse mellom mange faktorer, blant annet: Språkvitenskapelige, historiske, sosiale, teknologiske, etc. Árjepluovve 8

To måter til å etablere en ortografi på (Sebba 2007): Selvstendig modell Sosiokulturell modell Selvstendig modell Etablert av "ekspert lingvister" å kunne utvikle et tilstrekkelig, enkelt skriftlig system til alle språk" (Wieseman 1996: 15 sitert i Sebba 2007) Ikke-språkvitenskapelige (samfunnsmessige) hensyn anses som ikke viktige Lingvisten vet best modellen Dette er populært, men etisk og praktisk problematisk: "... Det må understrekes igjen og igjen at sosiologi og psykologi må spille sine roller, ellers kan en ortografi bli kraftig avvist av folket." (Pike 1951) Árjepluovve 9

Noen språkvitenskapelige faktorer: En lyd burde tilsvare bare en bokstav En bokstav burde tilsvare bare en lyd "Fonemisk" analyse burde brukes som grunnlag Ord / morfemer burde staves på en konsekvent måte En lyd burde tilsvare bare en bokstav/en bokstav burde tilsvare bare en lyd En ideell, men ikke mulig eller ønskelig for de fleste språk Tip [t h ] Pit [ ʔ t ] Bottle [t] Bitter [ɾ] t uttales på flere måter men morsmålstalere VET at det er t Utfordringen må være basert på fonemisk analyse Dette er ikke enkelt Árjepluovve 10

"Fonemisk" analyse brukes som grunnlag Svært vellykket Morsmålstaleres oppfatning er avgjørende Men, dette kan skjule viktig informasjon Utfordringen man MÅ ha en veldig komplett og sofistikert språkbeskrivelse Dette er ikke enkelt Ord / morfemer burde staves på en konsekvent måte En ideell, men ikke alltid mulig eller ønskelig cats dogs [k h æt+s] [tag+z] buses roses [pʌs+ɨz] #[ɹo:z+əz]&! #[s]~[z]~[ɨz]~[əz] $som skrives bare s og es! Árjepluovve 11

Kan ikke staves: cat+es, dog+es eller bus+s, ros+s Fordi vi har flere regler som handler om forholdet mellom muntlig og skriftlig språk 1) Vokaler foran Ce er lange cates ikke *[k h æt+s] men [k h e:t+s] doges ikke *[tag+z]# #men #[to:dʒ+ɨz] eller [towg+z] 2) o foran CC uttales [a] ross ikke *[ɹowz+əz] men [ɹas] Ord / morfemer burde staves på en konsekvent måte Utfordringen Man må ha en veldig komplett og sofistikert språkbeskrivelse Systemet må være enkelt å lære Árjepluovve 12

Sosiokulturell modell Kombinerer den selvstendige modellen med sosiologiske faktorer Ikke så nytt (e.g. Pike 1951) Har blitt mer vanlig (Cahill and Karan 2008) Noen sosiologiske faktorer Likhet med beslektede språk Likhet med majoritetsspråk Holdninger til beslektede språk Holdninger til majoritetsspråk Utseende - estetikk og lesbarhet Dialektvariasjon og kompatibilitet Religion Teknologi Árjepluovve 13

Noen andre sosiolingvistiske faktorer: MÅ være lærbart, men Barn? Voksne? 1. språk talere? 2. språk elever/studenter/talere? Med truede språk, kan dette være den avgjørende faktoren! Oppsummering (Cahill og Karan 2008) Baserte på språkvitenskapelige vurderinger Lett å reprodusere Lærbart Akseptabel til alle Ingen eier et språk! De tre første er svært viktige! Det siste er vanligvis ikke mulig Árjepluovve 14

Bytte skriftspråk? Utfordringer Man må lære seg en ny ortografi (eldre lesere) Det kan være vanskelig å lese gammel litteratur (yngre lesere) Litteraturen må publiseres på nytt! Det er vanskeligere å dele litteratur blant grupper eller generasjoner Disse er problematiske særlig for truede språk med svak leseferdighet Konklusjoner Både sosiologiske, språkvitenskapelige and pedagogiske faktorer er viktige når man skaper en ortografi Faktorer som kan virke som en bagatell kan egentlig være veldig problematiske Ortografien MÅ være basert på en detaljert forståelse av grammatikken fonologi (lydmønster) og morfologi (ordstruktur) Ortografien MÅ være utviklet i samarbeid med det lokale samfunnet Ortografien MÅ være lærbart av de som ikke har språket som morsmål! Árjepluovve 15

Grunnleggende spørsmål! om ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve 14.-15. mai 2011 Árjepluovve 16