MARKEDSINFORMASJON SPV Fondene Månedskommentar - Februar
Makrokommentar Ved inngangen til 2014 var vårt hovedscenario at den globale veksten ville stagnere noe, ledet av en forventet lavere kinesisk vekst, for så å akselerere igjen andre halvår. Så langt har den globale veksten dempet seg noe. Vi mener fremdeles den fallende veksten i Kina er et sunt tegn på at kredittveksten avtar. Ekspansiv kredittgivning bidro til å stimulere veksten tidligere, og med fallende kredittvekst vil dette naturlig føre til en fallende veksttakt. Dette er en trend vi håper også fortsetter fremover. PMI Den amerikanske økonomien har også vist avtagende vekst i starten av det nye året. Vi er dog ikke så bekymret for dette, da vi tilskriver det til to hovedfaktorer; statlige innsparinger og kaldt vær. En kald vinter har bidratt til at det private forbruket har vært svakere enn ventet. Vi forventer at veksten i den amerikanske økonomien vil ta seg opp igjen og ende på rundt 3 prosent. Europeisk økonomi utvikler seg sakte men sikkert til det bedre. Tegnene på at gjeldskrisen er bak oss er tydelige blant annet i obligasjonsmarkedene. Både de greske og de spanske rentene er nede på nivåer vi så før krisen eskalerte. Kredittvurderingsbyrået Moody s oppgraderte sin kredittvurdering av spansk statsgjeld fra Baa3 til Baa2, og beskrev utsiktene som positive. Markedene lot seg heller ikke affisere av at Italia fikk en ny statsminister, Matteo Renzi, i løpet av måneden. I Norge har det kommet noe blandede signaler den siste tiden. Norske forbrukeres tillit til egen og norsk økonomi er langt svakere enn på samme tidspunkt i fjor. På den annen side viste den siste målingen at norske forbrukere er mer positive enn de var for en måned siden. Arbeidsledigheten ligger på 2,9 prosent, hvilket er et lavt nivå. Den siste prisstatistikken for OBOS- leiligheter viste en positiv prisutvikling i januar. Vi er komfortable med vårt syn på at 2014 vil bli et godt år for global vekst. Global vekst er generelt sett bra for mer risikofylte aktiva, og vi forventer også at dette vil presse rentenivået opp fra dagens lave nivåer. Vi fortsetter med overvekten aksjer i våre allokeringsporteføljer. Danske Capital Danske Capital har fokus mot de største institusjonelle kundene og setter derfor pris på å ha blitt valgt som samarbeidspartner for Sparebanken Vest. Danske Capital er blant Nordens største kapitalforvaltere. Totalt forvalter selskapet 730 milliarder kroner. Danske Capital i Norge, som Sparebanken Vest samarbeider med, forvalter omkring 50 milliarder kroner. TNS Sifo Prospera kåret i 2012 Danske Capital som Norges beste aktive forvalter. Dine Penger kåret også Danske Capital til Norges beste forvaltningsmiljø på aksjer i 2013.
Månedens aksjekommentar Februar var en positiv måned for de globale aksjemarkedene. Av de markedene som markerte seg mest positivt var den amerikanske S&P 500-indeksen som ga en avkastning på 4,3 prosent og den europeiske BE-500-indeksen som steg 4,5 prosent. For en norsk investor var derimot ikke de globale markedene riktig så sterke. Bakgrunnen for dette er at den norske kronen styrket seg, noe som fører til et valutatap på investeringer i euro og dollar. Dette var også tilfelle for de fremvoksende markedene som i amerikanske dollar ga en avkastning på 3,3 prosent, men i norske kroner var avkastningen på 1,2 prosent. For en norsk investor var derfor Oslo Børs, som ga en avkastning på 3,7 prosent, blant de bedre markedene. Den norske økonomien, som over en lengre periode har vist svakhetstegn, begynner nå å vise noen positive tegn. Både prisstatistikken for OBOS-boliger og norske forbrukeres fremtidstro har utviklet seg positivt den siste måneden. På Oslo Børs var det i stor grad resultatfremlegelser som preget februar. Dessverre utviklet vår aktivt forvaltede norske eksponering seg noe svakere enn markedet, Danske Invest Norske Aksjer Institusjon II var opp 3,19 prosent, mens Oslo Børs Fondsindeks var opp 3,66. Mindreavkastningen skyldtes i stor grad at vi ikke hadde noen eksponering mot DNO International som utviklet seg meget sterkt i februar. Vi fikk også et negativt bidrag fra overvekten Fred Olsen Energy. Fred Olsen Energy meldte om forsinkelser på to rigger og leverte også et noe svakere årsresultat enn ventet. En av de største positive bidragsyterne i vår norske eksponering var flyselskapet Norwegian. Til tross for mye negativ oppmerksomhet rundt langdistanseflyvningene, opplevde Norwegian sterk økning i antall passasjerer i januar, opp 24 prosent fra samme periode i fjor. Selskapet leverte 60 millioner kroner bedre enn forventet og selskapsverdien av Norwegian, som er en av de største relative overvekter i Norge, steg hele 26,5 prosent i februar. Fremdeles fremstår europeiske aksjer mer attraktivt priset enn amerikanske. Den svake utvikingen i de fremvoksende markedene over en lang periode gjør at vi synes disse nå begynner å se attraktive ut. Når vi likevel er litt tilbakeholdne skyldes det at vi forventer at Kina kan fortsette å levere noe svakere vekst enn markedet forventer. Den amerikanske sentralbankens innstramninger på stimulansene gjør også at vi avventer situasjonen. Om SPV Aksje SPV Aksje skal være Sparebanken Vest sitt flaggskipfond til våre kunder. Et breddeprodukt som kan representere fundamentet i de fleste fondsporteføljer.i en normalposisjon vil fondet være investert 40 prosent i Norge og 60 prosent globalt. Vi har tro på at forvalter gjennom aktive valg kan bidra med meravkastning gjennom å allokere mellom Norge og utlandet. Gjennom en profesjonell utvelgelse av underfond, en aktiv oppfølging av investeringene samt stordriftsfordeler, vil SPV Aksje representere en aktivt forvaltet portefølje av norske og globale aksjefond som er anbefalt av Sparebanken Vest og Danske Capital. SPV Aksje gir deg tilgang til: - Aktiv forvaltning mellom regioner - Profesjonell fondsutvelgelse - Diversifiserte porteføljer - Tilgang til fond med høy minstetegning SPV Aksje har som mål å lever bedre risikojustert avkastning enn referanseindeksen som gjenspeiler fondets nøytralposisjon som er 40% Oslo Børs og 60% verdensindeksen målt ved MSCI World. For ytterligere informasjon, se fondets nøkkelinformasjon. Avkastning siste måned 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % -10 % -20 % Portefølje: 1,28% Indeks 1,48 % Diff: -0,19% Avkastning siden oppstart Fond som inngår i SPV Aksje Regionssyn - N + Norge Global USA Europa Japan Emerging Markets SPV Aksje Indeks Fond 15,6 % -16,1 % 13,2 % 26,9 % -0,1 % Indeks 14,9 % -9,4 % 13,1 % 32,5 % 0,4 % Fond Forvalter Vekt Parvest Equity USA Grow th Fortis 22,8 % DI Norske Aksjer Inst II Danske Capital 22,5 % Alfred Berg Indeks Alfred Berg 18,3 % DI Europe Small Cap Danske Capital 10,0 % Parvest Equity Europe Grow th Fortis 8,4 % DI USA Danske Capital 5,7 % Odin Global Odin 4,4 % DI Stockpicking Danske Capital 4,2 % Parvest Equity Asia Ex-Japan Fortis 1,7 % DI Global EM Aberdeen 1,7 % Kontanter 0,4 % Nåværende markedssyn Region - N + Historisk avkastning er ikke en pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Kilde: Danske Capital, 28.februar 2014 Historisk avkastning er ikke en pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Alle tall er i fondets denomineringsvaluta. Kilde: Danske Capital, 31. august 2012
Månedens rentekommentar En svakere utvikling i amerikansk og kinesisk økonomi har fått rentene til å falle i starten av året, så også i februar. Den amerikanske bnp-veksten for fjerde kvartal ble nedjustert fra 3,2 prosent til 2,4 prosent. Til tross for svakere utvikling i den amerikanske økonomien er det ventet at den amerikanske sentralbanken, med Janet Yellen i spissen, vil fortsette nedtrappingen av obligasjonskjøpene. Vi har tro på veksten vil akselerere igjen utover i 2014, noe som vil føre til at rentene vil stige fra dagens lave nivåer. I Europa har enkelte den siste tiden utrykt bekymring rundt faren for at eurosonen kan få oppleve deflasjon. Den europeiske sentralbanksjefen, Mario Draghi, pustet nok noe lettet ut da inflasjonen de siste 12 månedene har vært på 0,8 prosent. Dette var noe høyere enn forventningene på 0,7 prosent. Norsk økonomi har over en lengre periode vært preget av en svakere utvikling enn ventet. Nå ser det derimot ut til at det begynner å komme signaler som tyder på bedring. Til tross for at forbrukertilliten er lavere enn for et år siden, steg den fra forrige måned. Kjerneinflasjonen er også på vei oppover og steg mer enn ventet fra desember til januar. Kjerneinflasjonen var på 2,4 prosent på årsbasis i januar. Den norske kronen styrket seg både mot dollar og euro i løpet av februar. Ifølge Norges Bank har utenlandske banker igjen begynt å kjøpe norske kroner etter at de solgte norske kroner massivt i 2013. Bare den siste uken i februar økte utenlandske banker sin eksponering mot norske kroner med 8,4 milliarder. Avkastning siste måned Portefølje: 0,21% Indeks 0,04% Diff: +0,25% Avkastning siden oppstart 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % SPV Rente Indeks Fond 1,6 % 5,2 % 6,0 % 3,5 % 1,0 % Indeks 0,0 % 6,1 % 2,2 % 0,9 % 0,6 % Kredittpremien, eller risikopåslaget, som solide norske sparebanker må betale for 5 års kapital falt ytterligere i februar. I våre porteføljer er vi eksponert mot ytterligere fall i risikopåslaget fremover. Fond som inngår i SPV Rente Fond Forvalter Vekt Fond Forvalter Vekt Om SPV Rente For renteinvesteringer tilbyr Sparebanken Vest sine kunder SPV Rente. Fondet søker å bevare verdiene for kunden, samtidig som det skapes noe meravkastning utover banksparing. Gjennom en profesjonell utvelgelse av underfond, en aktiv oppfølging av investeringene samt stordriftsfordeler, vil SPV Rente representere en aktivt forvaltet portefølje av norske rentefond som er anbefalt av Sparebanken Vest og Danske Capital. SPV Rente gir deg tilgang til: - Aktiv forvaltning mellom regioner - Profesjonell fondsutvelgelse - Diversifiserte porteføljer - Tilgang til fond med høy minstetegning SPV Rente har som mål å lever bedre risikojustert avkastning enn referanseindeksen som gjenspeiler fondets nøytralposisjon som er en 3 års statsobligasjonsindeks (ST4X) For ytterligere informasjon, se fondets nøkkelinformasjon. DI Norsk Obligasjon Institusjon Danske Capital 44,7 % Holberg Likviditet Holberg 33,3 % KLP Pensjon II KLP 21,2 % Kontanter 0,8 % Nåværende markedssyn Region - N + Regionssyn - N + Durasjon Stat Kreditt Finans Finans Ansvarlig Industri - Inv. Grad Industri - HY Historisk avkastning er ikke en pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Kilde: Danske Capital, 28.februar 2014
Går oljealderen mot slutten? Med jevne mellomrom dukker det opp diskusjoner rundt verdens oljeproduksjon, oljeetterspørsel og oljepris. For ikke lenge siden var det skiferoljen som skulle få oljeprisen til å stupe. Den siste tiden har flere uttrykt bekymring for om oljealderen går mot slutten. Det er helt sikkert at vi en gang i fremtiden vil måtte benytte oss av andre energibærere, men tiden er ikke inne for å ta oljerelaterte selskaper ut av porteføljen allerede nå mener Danske Capital. Olje i dag, og olje i morgen Det er ikke tvil om at alternative energikilder en gang i fremtiden vil ta over for oljen. Utfordringen er bare at dette vil ta lang tid, spesielt i transportsektoren. Selv om veksten i produksjonen av elektriske biler er høy, har elbilene i praksis ingen effekt for verdens totale etterspørsel etter olje. I fjor var én av 1000 solgte biler elektriske. Vokser produksjonen av elektriske biler med 40% i to år vil produksjonen være doblet, men det vil fortsatt selges 998 tradisjonelle biler for hver elektriske bil som ruller ut. Hvis produksjonskapasiteten til elektriske biler stiger 25% hvert år de neste 20 årene, vil de elektriske bilene i 2034 fortsatt ikke utgjøre mer enn et par prosent av verdens bilpark. Oljen er og vil være dominerende i mange tiår fremover. Det er viktig å se fremover når vi investerer, men det er lite hensiktsmessig å prøve å fokusere på det som skjer bak horisonten, sier Lars Erik Moen, forvalter av Danske Invests norske aksjefond. Fremvoksende økonomier etterspør olje Mye av verdens økonomiske vekst skjer i dag i fremvoksende økonomier. Vi ser at transportsektoren og oljeforbruket vokser i takt med økonomien i fremvoksende økonomier. Sammenhengen er nesten lineær frem til de har nådd 15.000 dollar i bnp pr innbygger. De vil etterspørre mer olje, sier Lars Erik Moen. Det er dessverre slik at produksjonen fra dagens oljeproduserende felt faller etter hvert som de tømmes. Nye felt som oppdages vil ikke komme i produksjon på mange år. Mye av dagens produksjon må derfor erstattes med økt utbygging av felt som allerede er oppdaget. Dette betyr at lett tilgjengelige oljeforekomster på land og på grunt vann må suppleres med produksjon fra mer kostbare steder som for eksempel skifer, ultradypt vann eller arktiske områder. Over tid vil ikke dette være mulig hvis ikke både oljeselskapene og oljeserviceselskapene tjener penger. I de siste årene har etterspørsel, tilbud, kostnader og oljepris skutt i været. Når endringer skjer så raskt, er det ikke uvanlig at det i den påfølgende perioden vil være ubalanser. Oljeselskapene vil fokusere på kostnader for Statoil å ha bedre kostnadskontroll enn tidligere. Ethvert selskap må ha en investeringsstrategi som følger kontantstrømmen». Veksten i etterspørsel fra fremvoksende økonomier kom raskere enn mange ventet og det utløste et press på oljeprodusentenes kostnader. Kostnadene steg i raskt tempo med mer kompliserte felt på dypere vann, økte skatter, økte stålpriser, økte lønninger og økte tekniske krav etter Macondo-utslippet i Mexicogolfen. Spørsmålet mange stiller seg er om oljeselskapenes reduserte investeringer vil gå ut over inntjeningen og aksjekursen til oljeserviceselskapene. Utsettelser, forenkling og standardisering Danske Capital mener at lavere investeringstakt allerede er priset inn i selskapenes aksjekurser. Ser vi på forholdet mellom aksjekurs og inntjening per aksje for oljeserviceselskapene, er dette nå på veldig lave nivåer. For Subsea 7, et av verdens ledende oljeserviceselskaper innenfor dypvannsinstallasjoner, er forholdet mellom pris og inntjening per aksje nede i åtte, mens for seismikkselskapene er forholdet omkring ti. Dette er med å dra gjennomsnittsprisen på Oslo Børs ned til tolv ganger selskapenes samlede forventede inntjening i 2014. Forventingene til oljesektoren er altså lavere enn forventningene til de øvrige selskapene på børsen. Mye av kostnadskuttene til oljeselskapene vil tas i samarbeid med oljeservicebransjen. Tekniske krav vil sannsynligvis reduseres og hvis oljeselskapene i større grad standardiserer sine feltutbygginger vil oljeselskapene kunne redusere sine kostnader uten at det vil ødelegge lønnsomheten i oljeservicebransjen. Tilbud og etterspørsel Selv om vi er positive til sektoren som helhet, vil det utvilsomt være segmenter hvor det er for stor kapasitet. Der vil lønnsomheten være svekket i mange år fremover. Vi følger derfor hvert enkelt delsegment nøye og er for tiden mest positive til investeringer i utvalgte oljeserviceselskaper som Subsea 7 og TGS. Vi mener at disse selskapene vil gjøre det bedre enn det markedet i dag forventer. Når man investerer i et selskap, reflekterer aksjekursen også markedets forventninger til selskapet. For oljerelaterte aksjer er nå spørsmålet om man deler den bekymringen som allerede i dag er priset inn, eller om pessimismen har tatt overhånd. På Statoils kapitalmarkedsdag nylig informerte konsernsjef Helge Lund om at selskapet vil kutte ned på investeringer og kostnader. Lars Erik Moen synes dette er en riktig prioritering av selskapet; «På lang sikt er det kanskje ikke helt logisk at Statoil kutter ned på investeringene, men det er sunt
Viktig informasjon Dette dokumentet er utarbeidet av Danske Capital (kapitalforvaltningsenheten i Danske Bank) til bruk overfor kunder i Sparebanken Vest. Finanstilsynet fører tilsyn med Danske Capital AS. Dokumentet er et markedsføringsdokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsføringsmateriale. Forfatteren av dette dokumentet, samt rådgivere i Sparebanken Vest, kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til de produktene som omfattes av denne avtalen spesielt. Historisk avkastning er ikke en pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Dette dokumentet er kun ment som en orientering og må ikke alene betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av fond. For en fullverdig beskrivelse av fondene, henvises det til nøkkelinformasjon og prospekt på de underliggende fondene. Investor anbefales å settes seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas. Kontaktinformasjon Sparebanken Vest Postboks 7999, 5020 Bergen Telefon 05555 Source: MSCI, The MSCI information may only be used for your internal use, may not be reproduced or redisseminated in any form and may not be used as a basis for or a component of any financial instruments or products or indices. None of the MSCI information is intended to constitute investment advice or a recommendation to make (or refrain from making) any kind of investment decision and may not be relied on as such. Historical data and analysis should not be taken as an indication or guarantee of any future performance analysis, forecast or prediction. The MSCI information is provided on an "as is" basis and the user of this information assumes the entire risk of any use made of this information. MSCI, each of its affiliates and each other person involved in or related to compiling, computing or creating any MSCI information (collectively, the "MSCI Parties") expressly disclaims all warranties (including, without limitation, any warranties of originality, accuracy, completeness, timeliness, non-infringement, merchantability and fitness for a particular purpose) with respect to this information. Without limiting any of the foregoing, in no event shall any MSCI Party have any liability for any direct, indirect, special, incidental, punitive, consequential (including, without limitation, lost profits) or any other damages. (www.mscibarra.com)