Markedsføringsdokument. Horisont-fondene. Månedskommentar September 2015

Transkript

1 Markedsføringsdokument Horisont-fondene Månedskommentar September 2015

2 Horisont-fondene September ble en meget utfordrende måned i finansmarkedene. Vi opplevde negativ avkastning både i aksje og rentemarkedet. Den norske kronen fortsatte å svekke seg både mot euro og dollar, og bidro således til å bedre avkastningen for den internasjonale aksjeeksponeringen. Den utenlandske eksponeringen i rentepapirer er i all hovedsak valutasikret. Danske Invest Horisont Aksje leverte en avkastning på 2,4 prosent, mens Danske Invest Horisont Rente Pluss ga en avkastning på 1,75 prosent. Den negative avkastningen for DI Horisont Rente Pluss kan i stor grad tilskrives fondets eksponering mot norske obligasjoner. I løpet av september opplevde vi at kredittpåslaget for solide norske sparebanker økte betydelig, noe som resulterte i at kursene på obligasjonene falt. Årsakene til økte kredittpåslag er flere. En årsak er økt tilbud av kommuneobligasjoner med høyere rente, noe som smittet over på øvrige sektorer Dette har ført til avventende investorer som i sin tur har bidratt til lavere likviditet i markedet. I tillegg har forventninger om svakere utvikling i norsk økonomi bidratt negativt. Det lave rentenivået har også ført til at kapital har blitt flyttet fra sikre plasseringer, til noe mer risikable aktivaklasser med en høyere forventet avkastning. Alt dette fører til at det er færre som ønsker å kjøpe enn å selge investment grade obligasjoner. Vi mener at rent fundamentalt er norske sparebanker like solide i dag, som de var for noen måneder siden. I Horisont Rente Pluss hoder vi fast ved å ha en relativ høy andel i risikable aktivaklasser gjennom høyrenteobligasjoner, og da stort sett utenlandske høyrenteobligasjoner. Gjennom måneden har vi holdt fast ved en overvekt i aksjer. Den seneste turbulensen har bidratt til at de finansielle markedene ikke lenger reflekterer den positive utviklingen i global økonomi. Vi mener at markedene har overreagert og forventer således at aksjemarkedene vil komme tilbake i fjerdekvartal. Videre venter vi at veksten både i USA og Europa vil være over trend resten av året. Spesielt legger vi merke til fortsatt fremgang i europeisk utlånsvekst, noe som vil understøtte den økonomiske veksten i regionen gjennom økte private investeringer. DI Horisont Aksje DI Horisont Rente 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % -10 % -20 % - Horisont Aksje Horisont Rente Fond 18,30 % -16,00 % 18,10 % 25,25 % 15,96 % 3,96 % 18,53 % -11,39 % 14,14 % 31,60 % 16,34 % 4,05 % Fond 3,94 % 3,64 % 4,97 % 3,51 % 3,33 % -0,58 % 2,26 % 2,45 % 1,50 % 1,62 % 1,33 % 0,71 % DI Horisont Rente Pluss, NOK* DI Horisont Rente Pluss, NOK I** YTD YTD Horisont Rente Pluss, NOK Horisont Rente Pluss, NOK I Fond ,03 % 4,82 % -0,64 % ,06 % 4,75 % 0,96 % *DI Horisont Rente Pluss, NOK ble startet opp 14.oktober Fond ,80 % 5,00 % -0,44 % ,67 % 4,75 % 0,96 % **DI Horisont Rente Pluss, NOK I ble startet opp 25.oktober Historisk avkastning er ikke en pålitelig indikator for fremtidig avkastning Kilde: Danske Capital, 30. september 2015

3 DI Horisont 20 DI Horisont 35* 9,0 % 8,0 % 7,0 % YTD 1 9,0 % 8,0 % 7,0 % YTD Horisont 20 Horisont 35 Fond - 0,42 % 6,98 % 8,32 % 7,38 % 0,51 % - 1,50 % 4,05 % 7,01 % 4,38 % 1,37 % Fond ,02 % 9,31 % 1,35 % ,70 % 6,72 % 1,85 % DI Horisont 50 DI Horisont 65* 18 % 1 16 % 14 % 12 % 10 % 1 1 8,0 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % YTD YTD Horisont 50 Horisont 65 Fond - 0,24 % 11,55 % 15,10 % 11,24 % 2,25 % - 2,46 % 7,90 % 15,56 % 9,10 % 2,31 % Fond ,34 % 13,19 % 3,02 % ,45 % 11,53 % 2,76 % DI Horisont % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % YTD Horisont 80 Fond - 0,25 % 16,03 % 22,60 % 15,05 % 3,89 % - 3,36 % 11,79 % 24,69 % 13,99 % 3,19 % *DI Horisont 35 og DI Horisont 65 ble startet opp september 2013 Historisk avkastning er ikke en pålitelig indikator for fremtidig avkastning Kilde: Danske Capital, 30. september 2015

4 Oscar Dupont Andersen Ansvarlig taktisk aktiva allokering og Horisont Aksje DI Horisont Aksje Det ble en negativ måned for aksjemarkedene i september. Oslo Børs falt med 2,1 prosent, mens den brede amerikanske S&P 500-indeksen falt 2,6 prosent målt i amerikanske dollar. Nedgangen i september bidro til at aksjemarkedet hadde det svakeste kvartalet siden tredje kvartal i For Oslo Børs del falt Hovedindeksen med 7,5 prosent i tredje kvartal. Likevel er utviklingen positiv om vi ser året under ett. September ble negativ også for Danske Invest Horisont Aksje. Fondet ga en avkastning på -2,4 prosent, mot referanseindeksens 2,1 prosent. Hittil i år er fondet opp 4,0 prosent, det samme som referanseindeksen. Horisont Aksje fikk et positivt bidrag fra vår eksponering mot europeiske aksjer. I Europa var det store overskrifter rundt utslippsjukset til bilprodusenten VW. Vi hadde ingen eksponering mot selskapet. Aksjeverdien til VW falt 36 prosent i løpet av måneden. Vi fikk i stedet positivt bidrag fra den europeiske helsesektoren som vi har god eksponering mot. Blant bidragsyterne var selskapet Sartorius, som lager produksjonsutstyr til farmasiindustrien. Vi har redusert posisjonen etter at aksjen har steget over 100 prosent hittil i år. Fiskesektoren, som vi er solid eksponert mot i den norske delen av porteføljen, fortsatte den gode utviklingen i løpet av september. Lerøy, Austevoll og Marine Harvest steg alle mellom 8,2 og 9,7 prosent. Dette skyldes i all hovedsak to faktorer. 1) Den svake norske kronen gjør at norske eksportbedrifter nå er svært konkurransedyktige. 2) Svekket tilbudsside som følge av at fisken har vokst sakte gjennom sommeren på grunn av det kalde været. I tillegg til det kalde været opplevde produsentene i Midt-Norge problemer med lakselus. Dette medførte at det ble slaktet mye fisk tidligere i år, som igjen gjør at det nå er mindre fisk i merdene. Om vi ser på prisingen av aksjemarkedene fremstår de ikke spesielt høyt priset. Når det gjelder prisingen av det norske aksjemarkedet er det allerede priset inn relativt lave forventninger og mye usikkerhet. I forhold til bokført verdi har norske aksjer kun vært priset rimeligere i 1983, 1992, 2003 og Fond som inngår i Horisont Aksje Fond Vekt DI Norske Aksjer Institusjon I 24,7 % DI USA, NOK 24,1 % DI Norske Aksjer Institusjon II 22,2 % DI Europe Small Cap 1 DI Global Equity Solution 7,0 % DI Japan 4,3 % DI Global Emerging Markets 0,9 % PROC Norway Index Fund 0,5 % DI Afrika 0,4 % PROC Global EM Index Fund 0,4 % PROC USA Index Fund 0,4 % PROC Japan Index Fund 0,4 % PROC Europe Index Fund 0,4 % Våre forvaltere: Amerikanske aksjer - Wellington Europeiske aksjer - Danske Capital Globale aksjer - Danske Capital Norske Aksjer - Danske Capital Vekstmarkeder - Aberdeen Latin-Amerika - Aberdeen Afrikanske aksjer - Investec Med vennlig hilsen Oscar Dupont Andersen

5 Jacob Børs Lind Ansvarlig forvalter Horisont Rente DI Horisont Rente September ble en hendelsesrik måned for oss som jobber med renteinvesteringer. Global usikkerhet, uklarhet rundt den ventede rentehevningen fra den amerikanske sentralbanken, rentenedsettelsen fra Norges Bank, og en kraftig økning i risikopåslaget for norske obligasjoner var blant de viktigste faktorene som preget markedene. For avkastningen for våre fond var det uten tvil økningen i risikopåslagene for norske obligasjoner som ble mest avgjørende i løpet av måneden. Økningen medførte at våre fond opplevde en negativ avkastning i september. Oppsummert mener vi at denne bevegelsen ikke er begrunnet i noe fundamentalt, men at likviditeten i markedene har vært hoveddriveren. Vi forventer således at risikopåslagene vil komme ned igjen på noe sikt. Vi mener at bevegelsene gjør renteplasseringer mer attraktive nå enn de var for bare noen måneder siden. Dette kan du lese mer om på siste side. Norges Bank valgte å kutte styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 0,75 prosent. Begrunnelsen var vekstutsiktene for norsk økonomi som er ytterligere svekket. Dette skyldes i hovedsak fallet i oljeprisen, som igjen fører til at Norges Bank forventer at oljeinvesteringene vil falle mer enn ventet. Dette vil igjen smitte over på etterspørselen etter varer og tjenester også i Fastlands-Norge. Rentekuttet førte også til at innskuddsrenten for norske banker utover en fastlagt kvote er negativ (-0,25%) for første gang i historien. Fallet i oljeprisen har på den annen side hatt positive konsekvenser for deler av næringslivet. Eksportbedrifter og bedrifter som konkurrerer med varer og tjenester som importeres til Norge, har fått sin konkurranseevne bedret. Fallet i kronekursen har også bidratt til at Norge har importert inflasjon. Kjerneinflasjonen var ved siste måling i august på 2,9 prosent, noe som er over målet til Norges Bank. Norges bank forventer dog at inflasjonen vil falle tilbake når effekten av den svekkede kronen fases ut. Den amerikanske sentralbanken valgte som ventet å holde styringsrenten uendret ved rentemøtet i september. Hovedgrunnen for dette var at sentralbanken foreløpig ikke ser tegn til økt lønns og inflasjonspress. I tillegg utrykte sentralbanksjef Janet Yellen at usikkerheten globalt også skaper usikkerhet rundt den amerikanske økonomien. Vi ser ikke for oss en renteøkning i USA i Plasseringer som inngår i Horisont Rente Fond Vekt DI Norsk Obligasjon Institusjon 68,2 % DI Norsk Kort Obligasjon 2 DI Nordisk Kredittobligasjon 1,2 % Kredittpapirer 6,2 % Rentederivater -2,9 % Kontanter 3,5 % Våre forvaltere: Norske renter - Danske Capital Nordiske renter - Danske Capital Med vennlig hilsen Jacob Børs Lind Ansvarlig forvalter DI Horisont Rente

6 Jens Moos Ansvarlig forvalter DI Horisont Rente Pluss DI Horisont Rente Pluss Norske obligasjoner bidro negativt Danske Invest Horisont Rente Pluss, NOK ga i september en avkastning på 1,77 prosent, mens andelsverdien i Danske Invest Horisont Rente Pluss, NOK I falt 1,75 prosent. Fondenes referanseindeks falt 0,12 prosent. Samtlige av fondets obligasjonstyper bidro negativt til avkastningen i september. Det største negative bidraget kom fra norske obligasjoner som ga en avkastning på -1,7 prosent. I Norge økte risikopåslaget for solide norske sparebanker markant, noe som ga et betydelig kurstap på obligasjonene. En høy andel globale høyrenteobligasjoner bidro også negativt til avkastningen i september. Risikopåslaget steg til de høyeste nivåene hittil i år for både høyrenteobligasjoner og obligasjoner fra fremvoksende økonomier. Dette skyldtes investorenes usikkerhet rundt veksten i Kina og pengepolitikken i USA. Avkastningen for de to aktivaklassene ble henholdsvis -2,3 og -1,3 prosent i september. Nedgangen er overdrevet Usikkerheten på de globale finansmarkedene har medført at verdien på risikable aktivaklasser har falt markant de siste månedene. Vi er fortsatt av den oppfatningen at nedgangen er overdrevet. Dette begrunner vi med at de økonomiske nøkkeltallene, spesielt fra Europa og USA fortsatt ser bra ut. Vi forventer at investorenes risikoappetitt langsomt vil komme tilbake, både i Norge og globalt. Dette gjør at vi fastholder vår positive holdning til risikable aktivaklasser, og fastholder vår relativt høye eksponering mot høyrenteobligasjoner Fortsatt solid vekst i Europa Basert på de økonomiske nøkkeltallene fra de europeiske økonomiene tror vi at veksten i regionen ligger på omkring 2 prosent. Til tross for usikkerheten rundt Kina, forventer vi at veksten i Europa vil holde seg bra også i de kommende kvartalene. For det første påvirker den svake veksten i Kina i beskjeden grad den europeiske veksten gjennom samhandel. For det andre nyter europeiske økonomier godt av den lave oljeprisen. Regionen vil også nyte godt av en banksektor som endelig fungerer, og som gradvis gjør tilgangen på kapital enklere både for bedrifter og husholdninger. Svak utvikling i Kina Aktiviteten i de tradisjonelle sektorene i Kina, inkludert bygg og industrisektoren, hadde et bemerkelsesverdig svakt tredjekvartal. Etter vår oppfatning er det tre årsaker til den svake utviklingen: stram økonomisk politikk, nedturen på det kinesiske aksjemarkedet, samt midlertidig nedstegning av flere store fabrikker. Disse ble stengt i forbindelse med feiringen av andre verdenskrigs slutt. De to siste er åpenbart av midlertidig karakter. Vi er moderate optimister, og forventer å se en bedring i kinesisk økonomi de kommende kvartalene. Plasseringer som inngår i Horisont Rente Pluss Plassering Aksjer: Vekt DI Global Stockpicking 2,1 % DI Norske Aksjer Inst II Obligasjoner: Norske Obligasjoner 77,9 % DI Nye Markeder Obligasjon HC 5,3 % DI Nye Markeder LC 0,1 % DI Global High Yield Bonds DI Euro High Yield Obligasjon 4,6 % Amerikansk High Yield 0,5 % DI Nordiske Kredittobligasjoner 3,7 % DI Global Realrente Obligasjon 0,1 % DI Nye Markeder Realrente Oblig. 0,1 %

7 Økonomisk utvikling September ble en innholdsrik måned, men med negativt fortegn. Måneden ble preget av bekymring rundt global vekst og usikkerhet rundt den pengepolitiske situasjonen i USA. Dette bidro til at aksjeavkastningen for tredje kvartal ble det svakeste kvartalet siden Utfordringen for oss som investorer ble ikke mindre av at vi samtidig som aksjemarkedet falt, opplevde at risikopåslaget for norske obligasjoner steg. Dette resulterte i at vi fikk negativ avkastning også på solide renteplasseringer. Når det gjelder frykten rundt en hard landing i Kina, er vi blant de som tror at kinesiske myndigheter vil klare å unngå nettopp dette. Det er helt klart at den økonomiske veksten i landet har vært på den svake siden den seneste tiden. Dette gjelder spesielt i produksjonssektoren. Vi tror derimot at veksten er i ferd med å stabilisere seg, og at den deretter vil ta seg noe opp igjen. Bakgrunnen for dette synet er at vi forventer at kinesiske myndigheter vil stimulere økonomien gjennom; lavere renter, lavere reservekrav til bankene, og investeringer i infrastruktur. I tillegg forventer vi at boligsektoren vil fortsette å stabilisere seg. Amerikansk økonomi klarer seg fortsatt godt, til tross for at veksten har falt noe tilbake fra toppen. Vi anser veksten til å ligge omkring 2,5 prosent i øyeblikket. Den amerikanske sentralbanken holdt tilbake rentehevningen september som ventet, til tross for god vekst og et godt arbeidsmarked. Dette kan du lese mer om i rentekommentaren. De økonomiske nøkkeltallene som har kommet fra de europeiske økonomiene den siste måneden tegner et bilde av fortsatt god økonomisk vekst i regionen. Vi tror veksten for øyeblikket ligger rundt 2 prosent, og at den vil holde seg på dette nivået også i de kommende kvartalene. Blant annet bidrar den lave oljeprisen til lavere bensinutgifter, noe som resulterer i at europeiske forbrukere har mer tilgjengelig kapital å benytte på forbruk av andre varer og tjenester. Norsk økonomi har fortsatt å vise svakhetstegn, mye på grunn av den svake oljeprisen. Dette har også medført at arbeidsledigheten har økt. Vi ser også at den svake utviklingen kan vedvare en stund, da vi må forvente at oljeinvesteringene vil falle ytterligere. Dette som følge av at oljeprisen trolig vil holde seg lav lengre enn tidligere antatt. Dette vil også gi seg utslag i veksten for fastlandsøkonomien. Den svake utviklingen i norsk økonomi, og oljesektoren spesielt, har medført en kraftig svekkelse av kronen. Denne svekkelsen har vært til stor fordel for norske eksportbedrifter, og dermed dempet den negative utviklingen noe. Utviklingen i kinesiske boligpriser Global allokeringsgruppe Oscar D. Andersen Leder Norge makro og TAA Bo Bejstrup Christensen Sjefsanalytiker Med vennlig hilsen Oscar Dupont Andersen, Ansvarlig taktisk aktiva allokering Morten Stampe Christensen Leder global allokering Jens Moos Sjefsporteføljeforvalter

8 Uroligheter skapet muligheter Vi har vært gjennom en svak måneden for avkastningen i våre rentefond. Den svake avkastningen i september skyldes i hovedsak stigende risikopåslag for norske obligasjoner. Men slike bevegelser gir oss muligheter fremover! Stigende risikopåslag Risikopåslaget for norske sparebanker har falt jevnt og trutt fra 2012 og frem til i dag. De hadde nå blitt komprimert så mye at det var begrenset hvor mye mer de kunne forventes å falle. Usikkerheten som har kommet i markedene på sensommeren gjør nå at investorer krever bedre betaling for å låne kapital til bankene. Dette gjør at kursene på obligasjonene faller, og påfører våre fond et kurstap. Når usikkerheten øker, så gjør det også at investorene tenker som så at, hvorfor skal jeg kjøpe i dag, når det er billigere å kjøpe i morgen. Dette igjen gjør at bankene blir nødt til å strekke seg litt lenger får å få låne penger, og dermed er med på å øke risikopåslagene ytterligere. Dette vil så pågå til investorene ser at det er en god verdi i å investere, da de får godt betalt for å påta seg risikoen. Vi mener at vi er i ferd med å komme dit. Vi synes at når solide norske sparebanker handles med et risikopåslag på 150 basispunkter over en risikofri rente, så er det godt betalt for en plassering som i utgangspunktet har lav kredittrisiko (115 basispunkter over 3 mnd NIBOR som det fremkommer av grafen over, markert (1). I tillegg er det omtrent 35 basispunkter påslag mellom Nibor og stat). Hvorfor skjer det nå? Årsakene til økte kredittpåslag er flere. En årsak er økt tilbud av kommuneobligasjoner med høyere rente, noe som smittet over på øvrige sektorer. Dette har ført til avventende investorer som i sin tur har bidratt til lavere likviditet i markedet. I tillegg har forventninger om svakere utvikling i norsk økonomi bidratt negativt. Det lave rentenivået har også ført til at kapital har blitt flyttet fra sikre plasseringer, til noe mer risikable aktivaklasser med en høyere forventet avkastning. Alt dette fører til at det er færre som ønsker å kjøpe enn å selge investment grade obligasjoner. Vi mener at rent fundamentalt er norske sparebanker like solide i dag, som de var for noen måneder siden. Usikkerhet gir muligheter At risikopåslaget for norske sparebanker stiger er smertefullt for avkastningen mens det pågår. Det er derimot viktig å være klar over at dette gagner oss som en langsiktig investor. At bankene nå må betale mer for å få låne penger, gjør at vi nå kan investere i papirer som har en høyere løpende avkastning. Selv om vi er langt unna det som skjedde i 2008, kan vi benytte det som en illustrasjon, og velger da å benytte vårt norske pengemarkedsfond, DI Norsk Likviditet I. Som det fremkommer av grafen til venstre falt avkastningen i DI Norsk Likviditet I høsten Dette kom i hovedsak som et resultat av at risikopåslagene økte kraftig, noe som kan sees i den øverste grafen (2). Dette påførte også fondet et kurstap, noe som var smertefullt når det skjedde. Det som er meget interessant å se på er hva som skjer i etterkant. Fondet investerer hovedsakelig i norske bankpapirer. I og med at bankene måtte betale mer for å få låne penger, kunne vi som investor investere i papirer som ga en høyere løpende avkastning. Dette bidro i ettertid til at vi mer enn tok igjen det vi tapte mot referanseindeksen som er en risikofri rente. Usikkerhet er med andre ord med på å skape avkastningsmuligheter i det lange bilde, selv om det er smertefullt når det pågår. Historisk avkastning er ikke en pålitelig indikator for fremtidig avkastning Kilde: Danske Capital, 30. september 2015

9 Viktig informasjon Danske Capital AS er et heleid datterselskap av Danske Bank AS. Danske Capital AS er underlagt tilsyn av Finanstilsynet i Norge. Danske Bank er underlagt tilsyn av Finanstilsynet i Danmark. Denne publikasjonen er utarbeidet av Danske Capital AS alene til orientering. Publikasjonen skal leses i sammenheng med den muntlige presentasjonen gitt av Danske Capital AS. Publikasjonen er ikke et tilbud om eller en oppfordring til å kjøpe eller selge verdipapirer, valuta eller øvrige finansielle instrumenter. Etter Danske Capital AS sin oppfattelse er publikasjonen korrekt og riktig. Danske Capital AS påtar seg ikke noe ansvar for publikasjonens nøyaktighet og riktighet. Danske Capital AS påtar seg videre ikke noe ansvar for eventuelle tap som følge av disposisjoner foretatt på bakgrunn av denne publikasjonen. Informasjon, beregninger, vurderinger og skjønn som fremgår av dokumentet erstatter ikke leserens skjønn i forbindelse med egne disposisjoner. Dersom leseren ønsker å foreta disposisjoner basert på dette dokument, anbefales det å ta kontakt med en rådgiver. Selskaper i Danske Bank konsernet samt medarbeidere i disse kan utføre forretninger, ha, etablere, endre eller avslutte posisjoner i verdipapirer, valuta eller finansielle instrumenter som er omtalt i publikasjonen, på samme måte som selskaper i Danske Bank konsernet kan utføre finansiell service for utstedere av nevnte verdipapirer, valuta eller finansielle instrumenter. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Ved investeringer i fond bør investor, før investeringsbeslutningen gjennomføres, sette seg inn i fondets prospekt og annen faktainformasjon for å få en fullverdig beskrivelse av produktet. Man bør i denne sammenheng være spesielt oppmerksom på forhold som påvirker fondets avkastning, herunder investeringsmål, risiko og kostnadsstruktur. Danske Capital AS har opphavsretten til publikasjonen, som er til kundens personlige bruk og ikke til offentliggjørelse uten Danske Capital AS samtykke. Kontaktinformasjon Danske Capital AS Postboks 1170 Sentrum 0107 Oslo For tegning / innløsning kontakt Danske Bank på Source: MSCI, The MSCI information may only be used for your internal use, may not be reproduced or redisseminatedin any form and may not be used as a basis for or a component of any financial instruments or products or indices. None of the MSCI information is intended to constitute investment advice or a recommendation to make (or refrain from making) any kind of investment decision and may not be relied on as such. Historical data and analysis should not be taken as an indication or guarantee of any future performance analysis, forecastor prediction. The MSCI information is provided on an "as is" basis and the userof this information assumes the entire risk of any use made of this information. MSCI, each of its affiliates and each other person involved in or related to compiling, computing or creating any MSCI information collectively, the "MSCI Parties") expressly disclaims all warranties (including, without limitation, any warranties of originality, accuracy, completeness, timeliness, non-infringement, merchantability and fitness for a particular purpose) with respect to this information. Without limiting any of the foregoing, in no event shall any MSCI Party have any liability for any direct, indirect, special, incidental, punitive, consequential (including, without limitation, lost profits) or any other damages. (