Fremtiden begynner i dag

1 2 3 4 Senterungdommens Stortingsvalgprogram 2013-2017 5 6 7 8 Fremtiden begynner i dag 9 10 - Ikke til høyre, ikke til venstre, men fremover 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 1

24 25 Fremtiden Fordeling - Folkestyre 26 27 28 Innhold 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 Fremtiden Fordeling - Folkestyre... 2 Grunnsyn... 4 Fremtiden... 4 Fremtidens utdanning og forskning... 5 Grunnskolen... 5 Videregående opplæring... 6 Høyere utdanning... 9 Forskning... 11 Fremtidens energi-, klima- og miljøpolitikk... 11 Fremtidens energiløsninger... 11 Forvaltning av petroleumsressursene... 13 Norge, klimaet og miljøforvaltningen... 14 Fremtidens næringspolitikk... 15 Industri... 15 Landbruk... 16 Innovasjon... 17 Fremtidens havbruk... 18 Skipsfart... 19 Fiskeri... 19 Reiseliv... 20 Fremtidens helsepolitikk... 20 Fremtidens samferdselspolitikk... 23 Fremtidens forsvars og - sikkerhetspolitikk... 24 Fremtidens justispolitikk... 25 Fremtidens innvandring og integreringspolitikk... 26 Internasjonalt perspektiv... 28 Fordeling... 29 2

56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 Personlig økonomi... 30 Utjevning... 30 Skatt og avgift... 31 Kultur... 32 Folkestyre... 33 EU/EØS... 34 Byråkrati... 34 Kommune- fylke stat... 35 Valgordning... 36 Ungdomsdemokrati... 37 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 3

81 Grunnsyn 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 Forvaltningstanken står sterkt i Senterungdommen. Vi ser mennesket og naturen i et langsiktig perspektiv. De enorme naturressursene i landet vårt må forvaltes på en slik måte at også kommende generasjoner kan nyte godt av dem. For Senterungdommen er det avgjørende med nærhet, og oversikt. Det skal være kort avstand mellom de som fatter vedtak, og de som blir påvirket av vedtakene. Dette er viktige forutsetninger for et levende og aktivt folkestyre. Gode løsninger skapes når de som er berørt av dem, selv er med på å bestemme. Senterungdommen ønsker en god balanse mellom by og land, vi vil legge til rette for bosetting og utvikling i hele landet. Senterungdommen tror på et samfunn bestående av selvstendige, ansvarlige mennesker som gjennom egne evner og samhandling tar ansvar for eget liv, fellesskapet og natur og miljø; lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt 97 98 Fremtiden 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 Fremtiden begynner i dag. Vi kan allerede i dag, gjennom langsiktig planlegging, løse utfordringer som vi vet vil komme i fremtiden. Til grunn for Senterungdommens politikk ligger forvaltertanken vi tar vare på jorda på vegne av fortidige, nåtidige og fremtidige generasjoner, og vår jobb er å overlate henne i litt bedre stand enn da vi overtok. Skal vi klare å få det til, må vi planlegge ikke bare for vår generasjon, men og for dem som kommer etter oss. Dette kapitlet forteller deg om hva vi mener er viktige elementer i samfunnsplanleggingen. Fremtidige generasjoner må ha noe å leve av derfor ønsker Senterungdommen å satse på utdanning, forskning og entreprenørskap. Fremtidige generasjoner treng noe å spise derfor tar vi til ordet for en grønn fremtid for matproduksjonen her i landet. Fremtidige generasjoner vil ha en annen demografisk 4

111 112 113 114 115 116 117 118 119 utforming enn vår derfor vil vi arbeide målrettet for en bedre integrering, og for en bedre samferdselspolitikk allerede nå. Fremtidige forsvar og sikkerhetspolitiske utfordringer kjenner vi ikke, men vi må allerede nå ruste opp på en måte som gjør at fremtidige generasjoner kan løse dem. Fremtidige generasjoner kan utrydde hungersnøden og fattigdom i verden derfor ønsker vi å begynne allerede nå, og sikre en rettferdig fordeling av godene i verden. Utvikling er ikke å forbruke mer, men å forvalte bedre. Og fremtiden? Den er vår! Fremtidens utdanning og forskning 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 Senterungdommen ønsker et utdanningssystem som tar den enkelte elev på alvor, og som ruster fremtidige generasjoner opp til å bli selvstendige individer som kan løse utfordringer i fellesskap. Vi ønsker et utdanningssystem som inspirerer til gründervirksomhet og som viser den enkelte elev hvilke muligheter som ligger foran dem. Grunnskolen Senterungdommen ønsker en grunnskole som lærer elevene å bli sikre på seg selv og sine evner, og en skole som er i kontakt med sitt lokalmiljø. Skolen er ikke, og skal ikke være, uavhengig av det området den ligger i. Vi mener at kontakt mellom lokale næringsinteresser og skolen er fruktbart, ikke bare fordi det vil kunne inspirere elever til senere yrkesvalg, men også fordi det gjør det mulig for elevene å bli kjent med flere deler av sitt lokalsamfunn. Skole-hjem samarbeidet er grunnleggende i den moderne skolen. Foreldrene skal spille en aktiv rolle i skolehverdagen, og skal kunne forventes å følge opp sine egne barn, blant annet gjennom hjelp til lekser. Det er klare holdepunkter for at foreldres positive holdning til utdanning og læring og et godt samarbeid mellom hjem og skole er gunstig både for elevenes læringsmiljø og motivasjon for læring. Det er viktig at unge tidlig får inspirasjon til bli en skapende kraft i samfunnet. For fremtidens næringsliv er det viktig med unge som tør å satse. Unge som her hatt 5

143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 entreprenørskap i skolen har 50 % høyere sannsynlighet for å starte egen bedrift. Hvis vi legger disse resultatene til grunn, er det tydelig at entreprenørskap inn i skolen er en viktig faktor for at norsk næringsliv skal vokse, også i fremtiden. Rådgivningstjenesten i ungdomsskolen bør bli delt i to i en faglig og en sosial del. Den sosiale delen bør fortsatt ligge på skolen, men kommunene og fylkeskommunene bør vurdere andre modeller for den faglige rådgivingstjenesten. Målet må være at alle elever går videre på ei utdanning de har forutsetninger for å mestre, og da kan det være mer hensiktsmessig at den faglige rådgivingstjenesten flyttes til fylkeskommunale opplæringssentre. Senterungdommen mener at den offentlige skolen er den beste garantisten for å sikre alle lik rett på utdanning. Likevel mener vi at skoler med alternativ pedagogikk og livssynsbaserte skoler utgjør et viktig supplement til den offentlige skolen. Løsninger: - Skape et aktivt skole-hjem samarbeid, foreldrene skal spille en aktiv rolle i skolen - Mer praktisk arbeid inn i ungdomsskolen ved flere hovedsakelig praktiske valgfag og en mer praktisk tilnærming i undervisninga - Dele opp rådgivingstjenesten i to en faglig og en sosial del - Fysisk aktivitet er viktig for god lærling. Det er derfor viktig at skolen legger opp til at elevene er i fysisk aktivitet i løpet av skoledagen. - Mer etter- og videreutdanning for lærere for å heve kvaliteten på undervisninga i stedet for heldagsskolen - Øke fokuset på tilpasset opplæring for å sikre at alle elever opplever mestring og motivasjon Videregående opplæring Senterungdommen mener det største problemet med dagens videregående opplæring er at den er for standardisert og for lite tilpasset den enkelte elevs behov. Altfor mange elever, særlig på de yrkesrettede utdanningsprogrammene, ser på den videregående opplæringen som for teoritung. Samtidig er det mange elever på de 6

176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 studiespesialiserende linjene som føler dagens opplæring ikke gir nok teoretiske utfordringer. Senterungdommen ønsker å sette eleven og ikke systemet i fokus, og tar derfor til ordet for en større frihet til å gi den enkelte elev tilpasset opplæring. Gjennom kontakt med næringsliv og gjennom satsing pa entreprenørskap kan en sikre at elevene etter endt skolegang ikke bare kvalifiserer til a bli arbeidstaker, men ogsa til a skape sin egen arbeidsplass. Elever ved både yrkesfag og studiespesialiserende skal ha mulighet til å starte elevbedrift. Gjennom kontakt med næringsliv og praktisk erfaring med entreprenørskap kan en sikre at elevene etter skolegangen ikke bare kvalifiserer til å bli arbeidstakere, men òg til å skape sin egen arbeidsplass Senterungdommen ser de allmennfaglige påbyggingsprogrammene som et svært godt tilbud til de elevene som ønsker å ta høyere utdanning etter å ha gått et yrkesfaglig løp, men for altfor mange blir dette programmet en uønsket substitutt til en lærlingplass. Det er derfor svært viktig å sørge for et tilstrekkelig antall lærlingplasser, slik at alle de som velger yrkesfaglig opplæring òg får mulighet til å fullføre opplæringen som planlagt. Senterungdommen er motstander av å lovfeste retten til lærlingplass, og mener det er langt viktigere å politisk legge til rette for at virksomheter oppretter det nødvendige antall arbeidsplasser, med å blant annet ha en målrettet skatte- og avgiftspolitikk. På samme måte som i grunnskolen må rådgivingstjenesten i den videregående opplæringen styrkes. En deling i en faglig og en sosial del av rådgivingstjenesten er ønskelig her òg. I tillegg bør alle rådgivere ha utdanning innen fagfeltet. Mange elever i den videregående skolen sliter med psykiske og psykososiale problem. En god del elever har dessuten sykdommer som er knyttet til psykiske lidelser. Skolehelsetjenesten skal være et lavterskeltilbud som skal hjelpe elever som sliter i den videregående skolen. I dag har kommunene ansvar for skolehelsetjenesten i den videregående skolen mens fylkeskommunen har ansvar for videregående opplæring. Et stort problem for skolehelsetjenesten i den videregående skolen er at den blir nedprioritert i mange kommuner for å spare penger i kommunebudsjetta. Mange elever 7

209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 i den videregående skolen har derfor et dårlig skolehelsetilbud, selv om det blir satset på videregående opplæring og elevvelferd ellers. Senterungdommen krever en generell styrking og bedre organisering av skolehelsetjenesten i den videregående skolen slik at det blir et reelt lavterskeltilbud for alle. Norske bedrifter og organisasjoner opplever i dag et stadig større behov for arbeidstakere med internasjonal kompetanse. Det er derfor viktig at det norske skolevesenet er i stand til å møte dette kravet. I dag vel en del elever ved den videregående skolen i Norge å ta et av de tre årene på videregående i utlandet. Disse gir dermed et viktig og godt bidrag til norsk arbeidsliv. Samtidig opplever mange av disse elevene at fagene de har tatt i utlandet ikke blir godkjent ved den norske videregående skolen, slik at året deres i utlandet blir straffet ved at de må ta et ekstra år i Norge. Ofte beror dette på mangelfull eller sviktende kommunikasjon mellom skolen og den enkelte eleven. At de videregående skolene i Norge tar større ansvar for oppfølging og informasjon overfor elever som er interessert i å studere et år i utlandet er derfor viktig. Løsninger: - Større fleksibilitet når det gjelder utdanningsløp innen yrkesfagutdanningen enn man har med dagens 2+2-modell - Åpne for flere «hybrid-linjer» som kombinerer yrkesfag med studiespesialiserende fag - Gi den enkelte skole fleksibilitet til å kunne tilby utdanningsløp mer ensrettet mot den enkelte elev. - Fremdeles la den enkelte fylkeskommune få bestemme om en ønsker «fritt skolevalg» eller ikke. - Skape en tettere kontakt med næringsliv og skole, også innen studiespesialiserende, for på den måten å vise elevene hvilke jobbmuligheter som finnes i nærmiljøet - Stimulere virksomheter, med blant annet å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger, til å opprette det nødvendige antallet lærlingplasser - Innføre en minstenorm på 1 kommunal lærling per 1000 innbygger i hver kommune. - Krav om utdanning innen fagfeltet for de som skal jobbe som ra dgivere. 8

242 243 244 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 266 267 268 269 270 271 272 273 274 - Mer internasjonalisering i den videregående opplæringen gjennom flere utvekslingsavtaler både på yrkes- og studiespesialiserende fag. - Styrke skolehelsetjenesten i den videregående skolen. - Overføre ansvaret for skolehelsetjenesten i den videregående skolen til fylkeskommunen. - Øke utstyrstipendet, slik at det dekker de reelle utgiftene elever har til utstyr. - Reisestipendet i forbindelse med pendling må i større grad reflektere de faktiske reisekostnadene Høyere utdanning Bygging av flere studentboliger, og da særlig i pressområdene, er det aller viktigste en kan gjøre for studentvelferden. Ikke bare vil dette lette presset på boligmarkedet, men det vil på sikt gi studentene en bedre økonomisk situasjon. En bør ha ambisjoner om å bygge minst 1500 studentboliger i året, som er i tråd med dagens kapasitet til studentsamskipnadene. I fremtiden bør en selvsagt se om det er mulig å utvide denne kapasiteten. Norge er per dags dato det eneste europeiske landet som ikke tar skolepenger for utenlandsstudenter. Senterungdommen mener at prinsippet om lik rett til utdanning fremdeles skal ligge til grunn i den norske utdanningspolitikken. Derfor ønsker vi ikke at det skal innføres skolepenger for utenlandsstudenter. For å sikre en jevnere kjønnsbalanse på de ulike studiene bør en benytte seg av ekstrapoeng for kjønnet som er underrepresentert i en bestemt utdanning. Dette vil på sikt være bra for kjønnsfordelingen i arbeidsmarkedet, og ikke minst jevne ut kjønnsfordelingen ved de ulike utdanningsinstitusjonene. Mange høyskoler arbeider for å bli universitet. Senterungdommen mener høyskolene skal rekruttere regionalt, og være en regional kunnskapsutvikler. Høyskoler og universitet har ulike oppgaver, og begge er viktige for å videreutvikle kunnskapsnasjonen Norge. I tillegg er det uheldig at enkelte høyskoler oppretter 9

275 276 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 287 288 289 290 291 292 293 294 295 296 297 298 299 300 301 302 303 304 305 306 307 studietilbud det ikke finnes faglig dekning for. Det vil derfor være hensiktsmessig å holde tallet på universiteter på dagens nivå Løsninger: - Si klart nei til skolepenger, også for utenlandske studenter - Opprettholde studentbarnehagene selv om en oppnår full barnehagedekning. - Trappe opp utbygging av studentboliger - Heve inntektsgrensen for studenter til 200 000 kroner - Øke studiefinansieringen til 1,5 G i året i tillegg til 11 måneders studiestøtte - Bygge flere studentboliger der Staten bør dekke minst 50 % av byggekostnadene per boenhet - Styrke overføringene til studentsamskipnaden ved de enkelte utdanningsinstitusjonene slik at det generelle velferdstilbudet (f.eks. tannhelse) blir bedre - Holde tallet på universiteter på dagens nivå - Universitetene skal ha hovedansvar for grunnforskning og forskerutdanning, mens høyskolene har ansvar for profesjonsutdanninger og regional næringsutvikling - Studenter skal få studielån og stipend i alle de 11 studiemånedene fremfor dagens 10. - Senterungdommen ønsker at høyere utdanning skal fortsette å være gratis for alle. - Studiefinansieringen skal årlig justeres etter grunnbeløpet i Folketrygden - Studenter som avlegger en grad ved en utdanningsinstitusjon i et av landene med større fremvoksende økonomier, som i dag er BRIKS-landene (Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika), skal motta en økt stipendandel. - Det er ikke i dag et tilstrekkelig samsvar mellom kompetansebehovet i norsk arbeidsliv og antallet plasser ved de forskjellige studietilbudene ved norske utdanningsinstitusjoner. Dette er den prekære ingeniørmangelen i Norge et godt eksempel på. Studietilbudene må tilpasses behovet i norsk næringsliv i større grad. 10

308 309 310 311 312 313 314 315 316 317 318 319 320 321 322 323 324 325 326 327 Forskning Kunnskap og utvikling av ny innsikt er et godt middel for at vi hele tiden kan utvikle samfunnet. Det er av stor betydning å investere tilstrekkelig i kunnskap og forskning for å sikre den verdiskapingen som skal til for å trygge vår fremtidige velferd. Forskning og utvikling legger grunnlaget for verdiskaping. Grunnleggende, langsiktig kunnskapsoppbygging krever en fri, uavhengig og kritisk forskning. Kontakt mellom forskningsmiljø og resten av samfunnet er avgjørende for å sikre praktisk bruk av forskningsresultat i næringsutvikling og forvaltning. Løsninger: - Det offentlige har et særlig ansvar for å ivareta grunnforskningen og sikre friheten til forskeren - Etablere et fond for vitenskapelig utstyr for å sikre tilstrekkelig finansiering av vitenskapelig infrastruktur. - Satse spesielt på forskning innenfor miljø, fornybar energi, olje, gass og det marine feltet, der Norge har spesielle forutsetninger. - Sikre konkurransedyktige karriereveier etter endt forskerutdanning. Fremtidens energi-, klima- og miljøpolitikk 328 329 330 331 332 333 334 335 336 337 338 Verden står i dag ovenfor store miljømessige utfordringer, som følge av befolkningsvekst, forbruksvekst og utslippsvekst. Denne utviklingen vil frata kommende generasjoner deres muligheter, dersom det ikke gjøres sterke grep i måten vi forvalter Jorda på. Norge er et land som er rikt på natur, fornybare og fossile ressurser. Våre ressurser gir oss store muligheter, men også et stort ansvar. Vi må fordele vår velferd på vir enn den generasjonen som lever i dag. Vårt mål er å skape et samfunn hvor Jorda forvaltes i et evighetsperspektiv. Jorda skal tas vare på, utvikles og overleveres i bedre stand til neste generasjon. Fremtidens energiløsninger 11

339 340 341 342 343 344 345 346 347 348 349 350 351 352 353 354 355 356 357 358 359 360 361 362 363 364 365 366 367 368 369 370 371 Samfunnets energiforbruk er i stadig vekst og klimautslippene er for store. Velstandsøkningen i verden er med på å akselerere denne prosessen. Norge er en energistormakt som følge av store fossile ressurser. Samtidig er Norge verdens 6. største vannkraftprodusent, og elektrisitetsforbruket (ca. 130 TWh) er i all hovedsak fornybar energi. Det totale energiforbruket (inkl. transport) er ca. 230 TWh. Det uutnytta produksjonspotensialet er stort. Dette representerer store muligheter, men stiller også spørsmål knyttet til fordeling av verdiskapningen, utslippene fra petroleumsnæringen og til forbruket av naturressurser. Mål Senterungdommen ønsker at Norge skal ta i bruk våre fornybare ressurser for å bidra til en renere verden, styrking av norsk næringsliv og verdiskapning i rurale områder. Samtidig er det viktig å jobbe for at energien brukes mest mulig effektivt og til å skape verdier. Norge har store ressurser, og bør ta et lederskap i utviklingen av fremtidens energiløsninger. Løsninger - Satse på utbygging av de klimavennlige energiformene Norge har best naturgitte forutsetninger for. - Ha en kraftig opprustning av det eksisterende kraftnettet. - Øke forsyningssikkerheten i Norge gjennom sterkere samspill med andre land. - Modernisere dagens ordninger knyttet til vannkraftutbygging slik at de sikrer lokalsamfunnene en større andel av verdiskapningen. - Innføre naturressursskatt på vindkraft, og vurdere ordninger som sikrer lokalsamfunnene en andel av verdiskapningen. Eiendomsskatt skal ikke være eneste metoden for å sikre kommunen inntekter. - Bidra til utbygging av pilotparker innenfor nyere energiformer, for eksempel offshore vind. - Satse på forskning og utvikling av ny teknologi. Norge bør kunne bidra med teknologi innenfor langt flere energiformer enn de det satses på nasjonalt. - Øke satsingen på energieffektivisering i næringslivet og i privathusholdningene. 12

372 373 374 375 376 377 378 379 380 381 382 383 384 385 386 387 388 389 390 391 392 393 394 395 396 397 398 399 400 401 402 403 - Lik nettleie over hele landet - Bidra til utskifting av gammelt utstyr i kraftverk, slik at hver vanndråpe kan benyttes mer effektivt og øke produksjonen uten å gjøre inngrep i naturen Forvaltning av petroleumsressursene De enorme inntektene fra olje- og gassutvinning har gjort Norge til en energipolitisk stormakt og et av verdens rikeste land. Inntektene fra petroleumsvirksomheten er svært viktige for den norske velferdsstaten. Utslippene fra sektoren er i dag unntatt fra mange klimavirkemidler, samtidig som næringens høye lønnsomhet ikke ville blitt særlig svekket av strengere krav. Den høye lønnsomheten i offshorerelatert næringsliv skaper en todeling av norsk økonomi, og bidrar til større forskjeller i samfunnet. Mål Hensynet til miljø og bærekraftig utvikling må ligge til grunn for forvaltning av petroleumsressursene. Det er viktig å sikre fellesskapet (Staten) eierskap til ressursene, og at inntektene fra petroleumsvirksomheten tilfaller fellesskapet og bidrar til å skape industriell utvikling, arbeidsplasser og verdiskapning. Løsninger - En mer restriktiv utdeling av nye konsesjoner for leting/utvinning, en reduksjon i utvinningstempoet på norsk sokkel og et større fokus på teknologisk utvikling slik at man kan få mest mulig olje/gass ut av de eksisterende feltene, på en mest mulig miljøvennlig måte. - Senterungdommen vil jobbe for økt ilandføring av naturgass, og mener det må stilles krav til utredning av ilandføringsalternativer ved søknad om utbygging av nye felt. Regionale ringvirkninger av en ilandføring må synliggjøres. - Økt bruk av naturgass i Norge må skje med fokus på miljøet. Økt bruk av gass som drivstoff i transportsektoren, særlig i gassferger, kan redusere utslippene av flere klimagasser. 13

404 405 406 407 408 409 410 411 412 413 414 415 416 417 418 419 420 421 422 423 424 425 426 427 428 429 430 431 432 433 434 435 436 - Bygge ut oljevernberedskapen langs kysten for å være godt forberedt ved et eventuell skipsforlis eller petroleumsuhell. - Senterungdommen går imot oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen. Dette er svært sårbare naturområder, som bør skjermes for slike inngrep. Norge, klimaet og miljøforvaltningen Vårt landskap er blitt til gjennom mangfoldig bruk av naturen gjennom lange tider, med spredt bosetting og bruk av lokale naturgitte ressurser. I dagens samfunn utfordres dette av storsamfunnet og sentralisering. Mål Senterungdommen mener det er viktig å ta hele naturen i bruk. Naturen er en kilde til næring, bevaring og rekreasjon. Å kunne ha dette i kontrollerte former vil være avgjørende for å ivareta naturen, men det er samtidig viktig å gi muligheter til utfoldelse og sikre lokal forståelse for forvaltningen. Løsninger: - Størst mulig andel av Norges klimaforpliktelser skal løses nasjonalt. - Klimakvoter er et nyttig verktøy når det faktisk fører til reduksjon av klimautslipp, men må bare være et supplement til nasjonale kutt. - Norge bør kjøpe og slette klimakvoter. - Gi grunneiere erstatning for vern, både fast og midlertidig. Erstatning ved etablering av faste verneområder skal i den grad den aktuelle statlige eiendommen er tilgjengelig, skje ved makeskifte. - Endre dagens fokus på vern gjennom fredning til fokus på ett allsidig vern, der en både bruker frivillig fredning, lokalt vern, forvaltning og bærekraftig bruk av områder som virkemidler. - Lokal forvaltning av motorferdsel i utmark - Alle Nasjonalparker skal ha en regional forvaltningsplan vedtatt av Fylkesting. - Redusert jegeravgift for ungdom 14

437 438 439 440 441 442 443 444 445 446 447 448 449 450 451 452 453 454 455 456 457 458 459 - Rovdyrpolitikken må endres slik at livskvaliteten og livsgrunnlaget til de som bor og lever i rovdyrutsatte områder ikke forringes. Det er spesielt viktig å sikre et effektivt uttak av skadedyr. - Beiteretten skal ikke begrenses. - Felles forvaltning av grensedyr. - Forvaltning av rovdyr bør flyttes fra MD til LMD. - Streifende rovdyr på utsiden av sin forvaltningsregion skal tas ut raskest mulig. Fremtidens næringspolitikk Et aktivt næringsliv med bredde og variasjon er nødvendig for å sikre arbeidsplasser og verdiskapning i fremtiden, og for at velferdssamfunnet skal videreføres. Næringsutvikling skal skje der folk bor og der ressursene er. Ressursene vi har tilgang på skal tas i bruk på en bærekraftig måte. Industri Grovt sett ser man i dag en todeling av norsk industri. De bedriftene som leverer til olje- og gassnæringen opplever svært gode tider, mens de tradisjonelle, eksportrettede industriene har til dels store utfordringer. Disse bedriftene har utfordringer både på grunn av usikker verdensøkonomi og et svært høyt norsk lønnsnivå. Denne utviklingen uroer Senterungdommen, som mener det må være et mål å ha en mest mulig variert og konkurransedyktig eksportrettet norsk industri. For å sikre dette også i fremtiden, er det nødvendig å fra politisk hold sørge for moderate lønnsoppgjør, samt å gi eksportrettet industri nødvendig økonomisk og ressursmessig støtte til forskning og utvikling. 460 461 462 463 464 465 466 467 468 469 Utviklingen i norsk leverandørindustri til olje- og gassnæringen har de siste årene sørget for mange nye arbeidsplasser. Dette er positivt, men Senterungdommen vil likevel advare mot en situasjon der norsk næringsliv blir alt for ensrettet. Selv om det i teorien ikke nødvendigvis er en motsetning mellom olje- og gassrelatert industri og annen industri, er det liten tvil om at disse to på enkelte områder konkurrerer. Et konkret eksempel på dette er på arbeidsmarkedet. Norge er et relativt lite land med begrenset tilgang på arbeidskraft. En situasjon der olje- og gassindustrien rekrutterer en stor andel av den teknologisk utdannede arbeidskraften, vil nødvendigvis øke presset på norske lønninger. Dette kombinert med en usikker situasjon på arbeidsmarkedet vil skade konkurransekraften til andre deler av norsk næringsliv kraftig. Senterungdommen ser ikke negativt 15

470 471 på norske olje- og gassarbeidsplasser, men mener likevel man bør moderere utvinningstempoet på norsk sokkel noe for å sikre en fortsatt variert norsk industrisektor. 472 473 474 475 476 477 478 479 480 481 482 483 484 485 486 487 - Gi eksportrettede industribedrifter tilstrekkelige forskningsmidler, slik at de ved hjelp av teknologisk fremgang blir mer konkurransedyktige på det internasjonale markedet - Sørge for langsiktige, stabile og rimelige kraftavtaler til de næringene der dette er nødvendig - Utøve en aktiv eierskapspolitikk, samt tilby gunstige investeringsvilkår for å oppnå flere innenlandske investeringer i norsk industri Landbruk Senterungdommen skal arbeide for et kraftig løft og en revitalisering av norsk landbruk og matproduksjon. Senterungdommen ønsker å legge grunnlag for et økonomisk løft som vil bidra til økt selvforsyning og matsikkerhet, variert bruksstruktur over hele landet, økt produksjon av norsk mat på norske ressurser, og ikke minst optimisme, nyskapning og innovasjon i landbruket 488 489 490 491 492 493 494 495 496 497 498 Løsninger: - Kraftig inntektsløft som verdsetter bondens arbeid. - Dette følges opp senere med en kronemessig lik utvikling som andre grupper. - Verne dyrket mark mot nedbygging strengere enn vernet om friluftsinteresser. - Forenkle landbruksbyråkratiet, evaluere dagens ordninger og avvikle det som synes lite hensiktsmessig. - Stimulere til investeringer i næringen. - Mer økonomiske midler til tiltak som bedrer matjorda, slik som f.eks. grøfting. - Styrke jordbruksavtalesystemet. - Styrke importvernet. 16

499 500 501 502 503 - Særlig støtte til unge bønder. - Sikre gode velferdsordninger for bønder, ved å styrke avløserordningen - At norsk skogindustri skal utvikles gjennom et eget innovasjons- og investeringsprogram - Norge bør begrense importen av soya fra Brasil. Gjennom kjøp av fôr-råvarer støtter vi opp om utnytting av utenlandsk arbeidskraft til fordel for norske grasressurser. 504 505 506 507 508 509 510 511 512 513 514 515 516 517 518 519 520 521 522 523 524 525 526 527 528 529 Innovasjon Norge er i dag verdensledende på flere områder. For å videreutvikle den kompetansen og fortsatt være en kunnskapspådriver har næringsklynger rundt om i landet en viktig rolle. Disse miljøer, med en konsentrasjon av bedrifter innen samme bransje/verdikjede som sammen kan danne et velutviklet kompetansemiljø, er avgjørende for teknologi- og kunnskapsutvikling i Norge. Myndighetene har en viktig rolle med å bistå disse klyngene i deres viktige utviklingsarbeid. Løsninger: - Øke støtten til næringsutvikling - Redusere bedriftenes administrative kostnader knyttet til offentlige lover og forskrifter - Gjennomføre en betydelig forenkling i lover, regelverk og støtteordninger - Gode opplæringsmuligheter for de som ønsker å starte bedrift - Opprette ungdomsinkubatorer i alle deler av landet der ungdom kan knyttes til andre nyetablerere, eksisterende bedrifter og mentorer - At all ungdom skal få mulighet til å delta i elev- eller ungdomsbedrift - Bidra til dannelse av nettverk og bedriftssamarbeid gjennom økt satsing på NCE - programmet - Jobbe for å ha norsk eierskap innenfor viktige næringsområder - Ha en gjennomgang av det samlede støtte- og virkemiddelapparatet for næringsutvikling med sikte på forenkling og redusert rapporteringsomfang - Styrke Innovasjon Norge 17

530 531 532 533 - Fjerne arbeidsgiveravgiften de tre første årene for nye kunnskapsbedrifter - Opprettholde differensiert arbeidsgiveravgift Fremtidens havbruk 534 535 536 537 538 539 540 541 542 543 544 545 546 547 548 549 550 551 552 Havbruksnæringen er en stor og viktig næring for Norge, da spesielt innenfor lakseoppdrett. Av vår totale fiskeeksport står laksen alene for hele 42 prosent. Dette gjør laksen til et av Norges viktigste eksportprodukter. Havbruksnæringen møter til tider utfordringer med bekjempelse av lakselus, rømning, arealbegrensning og sykdom. Dette er utfordringer som krever gode og fremtidsrettede løsninger, ikke bare midlertidige løsninger som for eksempel felles avlusning. Oppdrettsnæringen er en næring med et stort utviklingspotensial. Dette må vi bruke, og dermed sørge for at laks blir ett av våre viktigste eksportprodukter også i fremtiden. Derfor må det også satses på innovasjon og forskning for havbruksnæringen. Senterungdommen ønsker å belønne oppdrettere som tydelig setter bærekraft foran profitt i sin produksjon, ved at disse stiller sterkere i køen for nye tildelinger. Mål - Villaksen skal i løpet av de kommende årene ha en jevn økning i bestanden. - Havbruksnæringen skal vise ansvar i kampen mot sykdom, lus, rømning. - Havbruksnæringen skal videreutvikles, og i enda større grad bli en av våre viktigste eksportvarer. - Beholde lokalt og nasjonalt eierskap 553 554 555 556 557 558 559 560 Løsning - Sette større krav til næringen slik at sykdom, lakselus, rømning m.m. ikke blir et hinder for videre utvikling. - Ha en økende kontroll på villaksbestanden. Støtte opp om forskning og utvikling som kan være med på å redde villaksen. - Havbruksnæringen skal få tilgang til nye arealer der det er bærekraftig - Endre loven for å fremme bærekraft 18

561 562 563 564 565 566 567 568 569 570 571 572 573 574 575 576 577 578 579 580 581 582 583 584 585 586 587 588 589 590 591 592 593 - Strengere straffer for forbrytelser i forbindelse med havbruk, herunder spesielt selvforskyldt rømning. Skipsfart Nordmenn er og har alltid vært et sjøfarende folk. Vi har lange tradisjoner innenfor skipsbygging, skipsdesign og har mange gode og stabile rederier. Vi er verdensledende innenfor utviklingen av offshore fartøyer, og norske sjømenn er ettertraktet i store, internasjonale selskaper. I et av verdens største cruiseselskap, RCCL, er for eksempel 95 prosent av kapteinene norske det er ingen tilfeldighet. Norge som en skipsfartsnasjon må beskyttes. Våre rederier har tøff internasjonal konkurranse, og det er viktig at norske myndigheter ikke legger opp til et for rigid regelverk. Vi må ha et lovverk som er reflektert av at skipsfart er et tøft internasjonalt marked. Mål: - Norge skal fortsatt være en ledende sjøfartsnasjon - Det skal legges opp til et system som gjør det mulig at norske båter har en majoritet av norsk mannskap om bord. Løsninger: - Flere utdanningsinstitusjoner må utdanne sjømenn. - Det må fortsatt være refundering av skatt for sjømenn, slik at lønningene blir konkurransedyktige i forhold til utenlandsk arbeidskraft. - Støtte opp om de viktige klyngene innenfor skipsutvikling som i dag eksisterer. Fiskeri Senterungdommen vil sikre langsiktig nasjonal råderett og styring over våre marine ressurser og våre havområder. Gjennom lovverket skal fellesskapet sikres styring og kontroll over ressurser som fisken i havet, marine organismer og oppdrettede arter. 19

594 595 596 597 598 599 600 601 602 603 604 605 606 607 608 609 610 611 612 613 614 615 616 617 618 619 620 621 622 623 624 625 Løsninger - Fastsette totalkvoter for de ulike fiskeriene som er fornuftig i forhold til mål om en langsiktig høsting av ressursene. Havforskerne må videreutvikle samarbeidet med andre forskningsmiljøer, Kystvakten og fiskerne for innhenting av opplysninger knyttet til bestandsutvikling. - Intensivere fiske etter kongekrabbe. - Sikre rekruttering og nødvendig flåtefornyelse for Kystfiskeflåten gjennom låneog tilskuddsordninger i Innovasjon Norge. - Fjerne gebyret for nye konsesjoner for nyetablerere. - Oppmuntre til investeringer gjennom skattesystemet som skal gi større grad av foredling og bearbeiding av norsk fisk i Norge. - Avvikle årsgebyret for at fiskefartøy skal kunne stå i virkeregisteret. - Styrke fiskerinæringen ved å sikre en variert, lønnsom og fremtidsrettet fiskeflåte som gir grunnlag for rekruttering og fornying av flåten, med hovedvekt på kystflåten, nært knyttet til øvrig virksomhet langs kysten. Økte muligheter for strukturering vurderes i denne sammenhengen. Reiseliv Senterungdommen ønsker en reiselivssatsing som tar utgangspunkt i en tilrettelegging for mangfold, økt kunnskapsinnhold og bruk av lokale ressurser. Senterungdommen ønsker å: - Styrke kunnskapen om Norge som reisemål ved å øke bevilgningene til markedsføring av Norge i utlandet - Føre en distriktspolitikk som videreutvikler reiselivsnæringa gjennom å ta være på kulturlandskapet og legge til rette for mat- og kulturopplevelser - Etablere et regelverk som åpner for lokal produksjon og salg av alkoholholdig sider og fruktdrikker. Fremtidens helsepolitikk 20