POSITIV Utgitt av HivNorge nr. 1-2010 FOTO: ANDRÉ TEIG UNGDOMSTEATER OM HIV: Det handler om å leve KJETIL OG TOBIAS: Wascher med hiv a? Engasjement uten grenser Fritt fram til USA Vellykket norsk vaksineforsøk Møte med en uprofesjonell psykolog 1 positiv NR 1 2010
LEGEMIDLER ERNÆRING SÅRPRODUKTER STOMI ALLERGI ASTMA DIABETES INKONTINENS HIV POSITIV? Hos MEDICUS PLESNER APOTEK møter du fagpersonell med spesial kompetanse. Vi har taushetsplikt og lover diskresjon. Legemidlene kan du hente i apoteket eller du kan få medisinene kostnadsfritt levert hjem til deg, i nøytrale esker. Legemidlene leveres med nøytrale budbiler, eller kan hentes på nærmeste postkontor. FRI FRAKT! Som kunde i vårt apotek får du fordelaktige priser i apotekets selvvalg. Du vil få en fast kontaktperson. Kom innom oss i Pilestredet eller ta kontakt med oss på telefon. Spør etter Valeria eller Yen. Bestilling og veiledning: 45 41 80 00 Her finner du oss: MEDICUS PLESNER APOTEK Oslo Pilestredet 7 Lev godt i trygge hender. www.medicus-plesner.no
SLØYFA «Den røde sløyfa er det internasjonale symbol for hiv/ aids problematikken. Den symboliserer støtte til de som lever med hiv/aids og folkene rundt dem, et ønske om mer informasjon og opplæring til mennesker som ennå ikke er smittet, håpet om å finne effektive behandlingsmetoder, kurer eller vaksine mot hiv/aids, og medfølelse for de som har mista venner eller familie pga aids. Alle kan gå med sløyfa. Den betyr ikke at du er homofil eller har sykdommen, slik mange tror. Er det noen som tilbyr deg en slik sløyfe, bør du ta den i mot i respekt for aidsrammede!» Cathrine (17) særoppgave om hiv og aids 6 18 24 28 innhold: pornoproblem USAs pornoindustri sliter med gamle problemer: kondomer på settet selger ikke, men hiv sprer seg blant skuespillerne. Dette og andre smånyheter. jeg hadde ubeskyttet sex I vår spalte Spørsmål med svar (SMS) svarer fagfolk på spørsmål om hiv og smitteveier, om medisiner og andre ting du lurer på. engasjement uten grenser Bergensfotografen Kay Berg planlegger en stor utstilling i Durban i Sør-Afrika under verdensmesterskapet i fotball til sommeren. Gode forsøk med vaksine En vaksine som kan gi hivpositive medisinfrie perioder prøves nå ut ved Ullevål sykehus. Dette vil kunne bidra til å gi hivpositive bedre helse. POSITIV UTGIVER: HivNorge Christian Krohgs gate 34 0186 Oslo Ansvarlig redaktør Evy-Aina Røe Redaksjon/layout: Arne Walderhaug wascher med hiv og aids a? Kjetil Sagafoss (23) og Tobias Frøystad (21) var programledere for TV2s ungdomsprogram Waschera og verter for HivNorges gallakonsert på Verdens aidsdag 1. desember i fjor. De var nokså sjokka over at mange fremdeles assosierer hiv og aids med aper, Afrika, homser og sprøytenarkomane, når alle kan få det. Men nå vet de bedre, og vil gjerne slå et slag for bedre opplysning til ungdommen. Bidragsytere Evy-Aina Røe Olav André Manum Arne Walderhaug Frank O. Pettersen Ragnar Kværness 04 16 10 Inger-Lise Hognerud Bente Bendiksen Trykk Merkur Trykk A/S, Oslo ISSN 0809-9391 FRITT FRAM til USA Amerikanske myndigheter opphevet endelig innreiseforbudet for hivpositive ved nyttår. Men fortsatt er det en rekke land som nekter hivpositive innreise. Teater om hiv og aids Burde man heller se en musikal fremfor å lese en forskningsrapport eller høre akademiske fordrag for å forstå hva hiv og aids dreier seg om? Ja, mener ungdommene i Ungdommens Musikkteater i Askim. De har nettopp satt opp musikalen Rent. FORMIGIVING: Concorde as positiv NR 1 2010 3
REISERESTRIKSJONER Fritt fram til USA Da USA i januar endelig opphevet innreiserestriksjonene for hivpositive var håpet at dette kunne brukes som brekkstang for å få andre nasjoner til å gjøre det samme. Nærmere 60 land har ulike former for reiserestriksjoner for hivpositive. Tidligere styreleder i HivNorge, Per Miljeteig er en av dem med forhåpninger: Jeg håper at USA nå setter et eksempel ved å fjerne disse bestemmelsene, slik at andre land følger etter. Da det siste skrittet ble tatt for å fjerne innreiseforbudet i USA, sa president Obama tydelig fra at denne bestemmelsen var bygget mer på frykt enn på fakta og han beklaget at landet i 22 år hadde behandlet hivpositive som en trussel utenfra. Å fjerne bestemmelsen var etter hans oppfatning et bevisst skritt for å redusere stigmatiseringen av hivpositive. Det som kanskje er enda viktigere enn at hivpositive nå fritt kan reise inn og ut av USA, er at et stort antall immigranter uten lovlig opphold nå kanskje vil våge å teste seg for hiv, eller søke behandling. Mange hivpositive med uklar oppholdsstatus har gått med hiv lenge uten å vite om det eller uten å få behandling, sier Miljeteig. De ender opp med å bli svært syke. Dette har blitt et stort problem, som det ikke har blitt snakket så mye om utenfor USA heller. Miljeteig understreker at restriksjonene er diskriminerende og uansvarlige også i forhold til resten av verden. De bidrar til å forsterke fordommer om hiv. Faktisk er de bygget på fordommer om hivpositive, nemlig at hivpositive er farlige og ikke tar ansvar for sine handlinger, at hivpositive alltid er et problem og fordommer om hvordan hiv smitter. Ikke minst styrker de en oppfatning av at hiv er en trussel som kommer utenfra og illusjonen om at hiv kan stanses av landegrenser, slår han fast. Endringer Men det skjer endringer. Unaids kunne tidligere i år melde at Sør-Korea også opphever sine reiserestriksjoner. Seniorrådgiver Anne Skjelmerud i Norad påpeker imidlertid at problemet på ingen måte at er løst og at dette er en prosess som tar tid. Noen av årsakene er at lovgivning tar tid å endre og at pressgruppene ikke har god nok politisk gjennomslagskraft. Politikere verden over er lite villige til å ta opp spørsmålet om reiserestriksjoner nettopp fordi de frykter store omkostninger. De har dessuten en tendens til å mene at de kan lovregulere seg ut av alle problemer. Dessuten er gruppene som ønsker å beholde restriksjonene ILLUSTRASJONSFOTO: CRESTOCK 4 positiv NR 1 2010
stort sett betydelig mer innflytelsesrike enn de gruppene som ønsker å sikre hivpositives menneskelige rettigheter og få restriksjonene fjernet. Viktig med Unaids Skjelmerud mener derfor det er viktig at internasjonale organisasjoner som Unaids og International Aids Society (IAS) følger opp vedtak og henstillinger fra hivpositives organisasjoner om ikke å legge internasjonale konferanser til land som praktiserer reiserestriksjoner. Dette har vært praksis siden 1988 da den andre internasjonale konferansen om hiv og aids i San Francisco ble besluttet flyttet til Amsterdam på grunn av USAs restriktive politikk. Opphevelsen av reiserestriksjonene til USA har imidlertid allerede gitt positive utslag for landet. IAS har allerede annonsert at Washington DC vil være åsted for den 19. internasjonale konferansen om hiv og aids i 2012, etter Wien i år. Miljeteig er langt på vei enig med Skjelmerud, men ingen av dem tror på boikott. Det viktigste er press og synliggjøring særlig gjennom bred internasjonal oppmerksomhet, sier Miljeteig. Skjelmerud understreker at hivpositive må ha adgang til internasjonale konferanser uten å måtte lyve eller gå på akkord med seg selv. Samtidig trenger man positiv dialog med land med reiserestriksjoner, hvor en viktigere måte er å rose offentlig de som gjør endringer, samt å stadig ta opp temaet i dialog med de land som har restriksjoner, sier hun. De siste to årene har det vært mye fokus på denne veldig konkrete formen for diskriminering av hivpositive som reiserestriksjoner utgjør. Blant annet har en internasjonal arbeidsgruppe bidratt med konkrete forslag som Unaids har lovet å følge opp. En viktig del av arbeidet er rett og slett å synliggjøre at et stort antall land nekter hivpositive opphold på grunn av hivstatus alene. En liten gruppe land nekter også innreise totalt. Det største problemet kommer hvis en hivpositiv ønsker eller må oppholde seg i et land som nekter hivpositive opphold utover vanlig turistvisum. Dem er det rundt 60 av. Som hivaktivist og tidligere styreleder i HivNorge, mener Miljeteig også at hivpositives interesseorganisasjoner har en viktig oppgave. De bør fortsette å påpeke at det er et problem i de landene hvor det finnes hivspesifikke restriksjoner på innreise, opphold eller statsborgerskap. Organisasjonene bør også ta problemet opp i alle mulige internasjonale fora, særlig de store aidskonferansene, og presse på Unaids for å sikre seg at de følger opp. Kinesisk grensepoliti Ikke alle makter det. For eksempel la Det globale fondet til bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria et fondsmøte til Folkerepublikken Kina i 2007. Kinesiske myndigheter innførte samme år en lov som krever opplysninger om hivstatus for innreise til landet. Myndighetene har imidlertid hevdet at positiv hivstatus ikke automatisk diskvalifiserer for innreise. Hvis man derimot søker opphold for lenger enn seks måneder medfører positiv status avslag på oppholdssøknaden. Blir man avslørt som hivpositiv etter innreise, risikerer man å bli deportert. Nettstedet The Global Database on HIV Specific Travel and Residence Restrictions hevder dessuten at kinesisk grensepoliti foretar tilfeldige hivtester på grensen før innreise og at en positiv vil måtte gjøre vendereis. Michel Sidibé, den øverste lederen for Unaids skal ha tatt opp dette problemet med kinesiske myndigheter under sitt besøk i landet i november 2009. Uten at det foreløpig har skjedd noe av den grunn. Det er ingen fremgang rundt dette spørsmålet i Kina, opplyser FOTO: OLAV ANDRÉ MANUM Skjelmerud. POSITIV har sendt en forespørsel til Folkerepublikken Kinas ambassade i Norge og bedt om en redgjørelse for hva som er alminnelig praksis, uten av vi i skrivende stund er blitt begunstiget med et svar. Gode nyheter Den gode nyheten er at på The Global Database on HIV Specific Travel and Residence Restrictions er listen over land uten noen som helst restriksjoner, den absolutt lengste. Ikke fullt så hyggelig er den nest lengste listen land som ikke tillater hivpositive å oppholde seg lenge i landet, det vil si mer enn 90 dager. Denne listen består av 72 land og inkluderer land som Tyskland, Canada, Australia og New Zealand, i tillegg til Russland og Ukraina. Russland og Kina står som de viktigste representantene for de 12 landene som nekter hivpositive adgang, mens 19 land nekter hivpositive oppholdstillatelse på vanlig turistvisum, altså kortere enn 90 dager. Også her er Kina og Russland de mest prominente landene. På listen over de 26 landene som deporterer hivpositive er det også en rekke gjengangere. Blant dem, nok en gang, Russland og Folkerepublikken Kina. Tekst: Olav André Manum positiv NR 1 2010 5
MOSAIKK Uganda Ugandiske myndigheter har innsett at de er nødt til å satse mer på å forebygge hiv og aids etter at landet i 2008 registrerte mer enn 110.000 nydiagnostiserte og 63.000 hivrelaterte dødsfall. Uganda ble lenge oppfattet som suksesshistorien i det hivforebyggende arbeidet i Afrika, men utviklet etter hvert en forebyggingsstrategi som satset mer på avholdenhet enn på kondom. I dag er det mer enn 320.000 hivpositive som trenger antiretroviral behandling i Uganda, omtrent halvparten får det. [The Body] 50 prosent Sørafrikanske prostituerte krever å bli legale når fotball-vm skal gå av stabelen i landet i juni og juli i år. Myndighetene ønsker ikke å oppheve forbudet. De hevder at 50 prosent av de prostituerte i lander er hivsmittet. [BBC] Mer tilgang Ifølge Unaids, FNs organ for å takle verdens aidskrise, har andelen hivpositive verden over som har fått tilgang til medisiner økt med 36 prosent det siste året. Det er særlig i Afrika sør for Sahara at vi har sett den største fremgangen. Samtidig har prisen på medisinene falt med mellom 10 og 40 prosent. [Avert] Gi blod? I likhet med Norge har en rekke land i Europa og verden for øvrig hatt vedtak på at homofile menn ikke skal få lov til å gi blod. Disse vedtakene er opphevet i land som New Zealand, Spania, Italia, Japan og Australia og nå vurderer britene å følge etter. [Avert] Depresjoner Flere internasjonale studier viser at mellom 20 og 37 prosent av hivpositive har symptomer på depresjon. En dansk studie viser at dette kan være for lave tallberegninger, og at depresjoner er mer vanlig forekommende enn tidligere antatt. Det var 205 hivpositive som deltok i undersøkelsen. De svarte på et spørreskjema som brukte Becks depresjonsskala (BDI-II) som metode. Forskerne fant at 38 % hadde symptomer på depresjon med en score på mer enn 14 på BDI-skalaen og 26 % hadde mer alvorlige symptomer med en score på mer enn 20. [CDC News] KINAKONDOM Kinesiske myndigheter leter etter mer enn to millioner usikre, ikke sterile kondomer etter at en falsk kondomfabrikk ble stengt av myndighetene i Hunanprovinsen tidligere i år. Ved stengingen hadde mer enn to millioner kondomer blitt levert på det kinesiske markedet. [The Body] ELTON JOHN Sir Elton John har betenkeligheter i forhold til dagens ungdom. De hører ikke på advarslene om hiv og aids, sa han på en veldedighetsforestilling i New York i november i fjor. Det er en syklus, sa Elton John, omtrent hvert tiende år kommer en ny generasjon med ungdommer og dem er vi nødt til å informere om hiv og aids. [Poz] Pornoproblem USAs pornoindustri sliter med gamle problemer: Kondomer på settet selger ikke, men hiv sprer seg blant skuespillerne. Meningene er delte om hvordan problemet bør angripes. Sharon Mitchell driver Adult Industry Health Care Foundation. Hun forsøker å få industrien til å ta i bruk kondomer frivillig. Hun tilbyr dessuten frivillig hivtest til skuespillerne minst en gang i måneden. Kondom og porno går imidlertid ikke sammen, mener industrien selv. Porno er fantasioppfyllelse og brukerne ønsker ikke å bli konfrontert med virkeligheten, hevder representanter for industrien. De frykter at dersom kondomer blir tvunget på skuespillerne kommer industrien til å gå under jorden. Filmer med kondom kommer ikke til å selge. Ikke alle er enig. En annen organisasjon: The AIDS Healthcare Foundation har nå gått til sak mot flere store pornoselskaper og helsemyndighetene i California for å tvinge frem en lov som skal påby kondombruk på pornofilmsettene. [The Body] Prostitusjon Myndighetene i det lille afrikanske landet Malawi har satt i gang et prosjekt for å begrense prostitusjonen i landet og på den måten forebygge hiv og aids. Kvinnene i landet er særlig utsatt for smitte og fattigdom driver mange av kvinnene ut i prostitusjonen. Myndighetene ønsker nå å gi prostituerte mikrolån til å starte sine egne forretninger mot at de slutter som prostituerte. Tanken er at en slik myndiggjøringsprosess vil begrense sexhandelen og dermed også spredningen av viruset. Kritikerne av prosjektet hevder at mikrolån ikke er nok. I et land der kvinners muligheter begrenses på alle måter, trengs strukturelle tiltak for å legge forholdene til rette slik at de kan realisere sine drømmer og visjoner på alle arenaer, ikke bare dem som tradisjonelt forbeholdt kvinner. Hva skal en kvinne med lån dersom det bare er prostitusjonen som er åpen for henne? [Irin News] 6 positiv NR 1 2010
A sitatet... MOSAIKK Du legger den kondomen i veska di, og redder ditt eget jævla liv Lady Gaga Annie hedret 10. november hedret tidligere Nobelfredsprisvinnere Annie Lennox med prisen Woman of Peace for 2009. Lennox får prisen for sin kampanje SING, som har samlet inn mer enn to millioner dollar for å skape bevissthet omkring hva hiv og aids gjør med livene til kvinner og barn verden over. SING jobber i tandem med blant andre den sørafrikanske Treatment Action Campaign for å informere, teste og behandle folk i ulike sørafrikanske lokalsamfunn. [The Body] Folkemord Det sørafrikanske kommunistpartiets ungdomsorganisasjon har tatt til orde for å stevne forrige president Thabo Mbeki og hans helseminister Manto Tshabalala-Msimang for retten, anklaget for folkemord. Årsaken er at dødstallene steg under Mbeki og helseministeren nektet å rulle ut ARV-behandling i stor skala. Regjeringspartiet ANC støtter ikke kommunistenes aksjon. [Mail &Guardian] USA I løpet av de siste to og et halvt årene har åtte nyfødte barn testet positivt for hiv i delstaten Indiana i USA. [The Body] STORBRITANNIA Opptil 25 prosent av alle hivpositive i Storbritannia er udiagnostiserte, hevder landets helsemyndigheter. I Europa kan mørketallene representere 50 prosent av alle hivsmittede. Britene vurderer derfor å innføre rutinemesige hivtester for å begrense epidemien. [Avert] VERDEN I TALL KENYA Kenyanske helsemyndigheter har satt seg som mål å teste 80 prosent av landets befolkning for hiv innen utgangen av 2010. En dør til dør-aksjon startet i november i fjor og innen utgangen av 2009 var 1,5 millioner mennesker testet. [The Body] I Portugal har antall nye hivtilfeller gått ned fra 1.400 i 2000 til 400 i 2006. I USA kjenner 20 25 % av hivpositive ikke sin hivstatus. 3.900 nye registrerte tilfeller av hiv i Oceania i løpet av 2008. 170.000 nye registrerte tilfeller av hiv i Latin- Amerika i løpet av 2008. (Kilder: Aftenposten og Unaids) positiv NR 1 2010 7
HIV-Fondet har søknadsfrist 1. mai På Aksept kan du være positiv sammen med andre i stedet for å være positiv alene. Hivfondet gir bistand til enkeltpersoner bosatt i Norge som er hivpositive eller aidssyke, samt til avgrensede forskningsrelaterte oppgaver. Stiftelsen gir ikke bistand til tiltak eller forhold som det påhviler det offentlige å dekke. For fullstendig utlysning og søknadsskjema se www.hivfondet.no eller ring HivNorge. www.aksept.org
Soldater Tidlig i november vedtok den sørafrikanske regjeringen å tillate hivpositive å tjenestgjøre i landets væpnede styrker. Praksis tidligere har vært å nekte hivpositive denne retten, men landets Høyesterett erklærte denne praksisen å være i strid med grunnloven i 2008. [The Body] VERDEN RUNDT Tallene stiger Den sørafrikanske helseministeren Aaron Motsoaledi uttalte i november at aidsrelaterte dødsfall i landet har steget med 32 prosent siden 2004. Motsoaledi mente at dersom den forrige administrasjonen under Thabo Mbeki hadde handlet annerledes ville situasjonen i landet ha vært mindre katastrofal. Den nye administrasjonen har som målsetting å halvere antallet nydiagnostiserte og sørge for behandling til minst 80 prosent av dem som trenger det innen utgangen av 2011. 5,7 millioner mennesker lever med hiv i Sør-Afrika. [Avert] Mennene må med Sørafrikanske myndigheter har forstått at de må drive hivforebyggende arbeid utenfor helsesentrene. De er det for det meste kvinnene som bruker og sørafrikanske menn blir dermed i alt for liten grad mobilisert i kampen mot hiv og aids. Nå har Men and AIDS- enheten ved Witwatersrand Universitet i Johannesburg bestemt seg for å gjøre noe med saken: Nå tar informantene med seg tester, kondomer og informasjon ut til stedene der menn ferdes: på fotballkamper, barer og herberger hvor menn bor. [The Body] Folkemord Siden februar 2008 har the International Community og Women living with hiv (ICW) kunnet dokumentere femten tilfeller av at hivpositive kvinner har blitt sterilisert uten samtykke i Namibia i det sørlige Afrika. Namibiske kvinneorganisasjoner sier dette er et klart brudd på kvinners menneskelige rettigheter i landet og har siden oktober 2009 kjempet for at praksisen bør opphøre. [ICW] Vanskelig Givergleden seer ut til å være på retur. Fra 2006 til 2008 gikk de frivillige gavene til hiv- og aidsarbeid ned med tre prosent i USA og hele sju prosent i Europa, ifølge bladet Poz. Terrorist Hivpositive Daniel Allen risikerer fengsel for å ha brutt amerikanske anti-terror lover. Han bet en nabo under en alvorlig krangel 18. oktober 2009. Offerets advokat hevder at hiv er å betrakte som en innretning som er tenkt eller har til hensikt å frigjøre en skadelig biologisk materie. Bittet er å betrakte som et forsøk på å spre viruset og det strider altså mot amerikanske antiterror lover, ifølge offerets advokater. Allen risikerer 15 års fengsel. [The Body] Viktig årsak Aids er den viktigste dødsårsaken blant kvinner mellom 15 og 44 år på verdensbasis, rapporterer Verdens helseorganisasjon. Ubeskyttet sex utgjør en stor helserisiko for kvinner i fertil alder. Dessuten har kvinner mindre tilgang på helsetjenester gjennom hele livet enn det menn har. [The Body] Får ikke lov I dag har britiske foreldre rett til å nekte sine barn å delta i skolens seksualundervisning helt til de har fylt 19. Da er denne undervisningen obligatorisk. [Avert] ILLUSTRASJONSFOTO: CRESTOCK FOTO: CRESTOCK Hold vekten! MOSAIKK En ny amerikansk studie antyder at overvektige hivpositive har mindre utbytte av medisinsk behandling enn hivpositive som holder seg innenfor normalvekten. Forskeren Nancy Crum- Cianflone som jobber ved the Navy Medical Center in San Diego, California USA har nettopp utgitt en rapport om temaet. Rapporten kan blant annet slå fast at overvektige hivpositive på antiretroviral behandling generelt har lavere CD4-celletall enn hivpositive som holder seg innenfor normalvekten. Rapporten konstaterer også at overvektige hivpositive får lavere økning av CD4- celletallene etter påbegynt behandling enn det hivpositive med normalvekt gjør. Det betyr at deres immunapparat ikke styrkes i samme grad. [The Body] Ignorert Forekomsten av hiv blant menn som har sex med menn (MSM) i Kenya ligger på 15,6 prosent. Forekomsten i den generelle befolkningen er 7,5 prosent. I Sudan er de tilsvarende tallene 8.8 prosent for MSM, mot 1,3 prosent blant menn i normalbefolkningen, i Malawi 21,4 prosent, mot nær 12 prosent for menn i normalbefolkningen. I Senegal er forekomsten av hiv 21 ganger høyere blant MSM enn blant andre menn. Dette hevder forskeren Chris Beyrer ved Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health i USA. Homofile afrikanere er svært utsatt for smitte og en inntil nylig ignorert og fortiet risikogruppe. Det trengs en homofil frigjøringsprosess for å forebygge hiv på kontinentet. Kriminalisering, forfølgelse og stigmatisering av hiv så vel som av homofile tvinger epidemien under jorda. [The Body] positiv NR 1 2010 9
Når livet har en hold ET LIV MED HIV UNGDOMSGRUPPE SPILLER TEATER OM HIV OG AIDS I ASKIM 10 positiv NR 1 2010
barhetsdato Burde man heller se en musikal fremfor å lese en forskningsrapport eller høre akademiske fordrag for å forstå hva hiv og aids dreier seg om? Ja, mener ungdommene i Ungdommens Musikkteater i Askim. De har nettopp satt opp musikalen Rent i Askim kulturhus. Rent er en rockeopera som drøfter store, eksistensielle spørsmål. Hiv og aids er helt sentrale motiver i forestillingen. Det unike med Rent er at hiv og aids fremstilles som en del av den fellesmenneskelige erfaringen, som en del av de eksistensielle utfordringene som angår alle mennesker, ikke bare noen få utdefinerte grupper som homofile og rusbrukere. Det kan være en nødvendig påminnelse, for som regissøren Annelie Sollie sier det: Det å være hivpositiv er å leve med stigma. Før jeg begynte med denne forestillingen var hiv noe som ikke angikk meg. Jeg er ikke homofil eller sprøytebruker. Hiv handlet ikke om meg. Aids en metafor Oppsetningen av Rent bidro til å endre på det. Stykket og forestillingene, også den som ble oppført fire kvelder i Askim i begynnelsen av mars i år, fremhever sterkt en carpe diemtematikk, eller grip dagen, gjør noe, lev livet, skap noe før det er for sent! Når stykket handler om å gripe dagen i New Yorks kunstnermiljø på 1990-tallet og flere av de sentrale rollefigurene er hivpositive, blir tematikken enda mer påtrengende. Det haster med å gripe dagen før vi dør. Men døden gjelder alle, ikke bare hivpositive, for ingen vet noe om når vi skal dø. I tillegg til å være en dødelig diagnose, blir hiv og aids også en metafor for at det haster å leve, det haster å skape. Det gjelder for alle mennesker. Slik sett blir hiv og aids en del av den fellesmenneskelige erfaringen i Rent. Det gjør stykket spennende og annerledes sett fra en hivpolitisk synsvinkel. Hivpositive er ikke de andre i denne rockeoperaen, de er en sentral del av det menneskelige fellesskapet. En av ungdommene, Anne Lindholm, sa det slik da Positiv møtte en del av de unge skuespillerne til samtale etter at forestillingsrekken var avsluttet: Når livet har holdbarhetsdato, er det mye som skal gjøres før det tar slutt. Da haster det! Rent ble skrevet av Jonathan Larson på begynnelsen av 1990-tallet, og fikk sin aller første oppsetning i New York i 1994. Tematisk bygger musikalen på Puccinis opera La Bohème som hadde premiere 100 år før Rent. Men mens La Bohéme foregår i Paris og sykdommen som krever at man griper dagen er tuberkulose, er foto: andré teig Kornelia S. Haugen spiller Mimi, eksotisk danser og hivpositiv. positiv NR 1 2010 11
handlingen i Rent lagt til The Lower East Side i New York, og sykdommen som gjør det å leve så presserende er altså aids. De litt miserable eksistensene er de samme. Larson bygger noen av sine karakterer nokså direkte på Puccinis, men dette er egentlig bare med på å understreke det allmennmenneskelige i tematikken og stykket. Forestillingen i Askim bygget på en norsk versjon i oversettelse av Håvard Rem. Den norske versjonen ble foretrukket først og fremst av hensyn til publikum. Flere følsomme temaer Hiv og aids er ikke de eneste følsomme eller kontroversielle temaene Rent setter på dagsordenen. Også det som den gang var tabuområder, som homofili, prostitusjon og rus, går igjen som motiver i stykket. Så hva får et foreldredrevet ensemble som Ungdommens Musikkteater i en liten by som Askim til å sette opp dette stykket, tilsynelatende så langt fra norsk småbyvirkelighet som det er mulig å komme? Musikken er viktig. Det er låter som slår og fenger og fungerer ypperlig innenfor de rammene forestillingen beskriver. Det at nesten hele historien dessuten formidles gjennom sangene er også en utfordring som ungdommene i Indre Østfold tente på. Men mest av alt tente de nok på tematikken, de utfordringene alle mennesker stilles overfor når det gjelder å leve, skape, få noe ut av livet. Ungdommens Musikkteater ble startet i 2002. Skuespillerne er fra 13 til 26 og de fleste er jenter, men fem gutter er med etter å ha våget seg utenfor kravene til gutterollen. I styret sitter engasjerte foreldre. Rent er den åttende produksjonen teateret har satt opp siden starten. Blant tidligere oppsetninger er for eksempel Hair. Både foreldrene som er til stede under samtalen vår, regissøren og skuespillerne selv synes Rent er nærere og mer relevant for deres liv og dagens sosiale virkelighet, enn hippiemusikalen fra 60-tallet. Forestillingen gikk over fire dager, og både ungdommene selv og styret ble nok litt skuffet over at bare omtrent 500 betalende tilskuere fant veien til kulturhuset i Askim disse vinterdagene. Slik er det når man i tillegg til det kunstneriske også må stå for det meste av den utadrettete virksomheten, markedsføring og salg. Det ene har lett for å gå på bekostning av det andre, og i Askim valgte man nok å prioritere det kunstneriske. Økt kunnskap om hiv? Men har arbeidet med forestillingen forandret ungdommenes syn på mennesker som lever med hiv? Har de fått økt kunnskap om hiv og aids etter å ha deltatt i et stykke som på akkurat dette området formidler foreldet kunnskap? Unge som må beskytte seg, nås ikke... Rent foregår jo på begynnelsen av 1990-tallet, før medisinene kom, mens det å få konstatert hivsmitte fremdeles var en sikker dødsdom! Ingen av ungdommene kjenner noen som lever med hiv. I hvert fall ikke som vi vet om, sier Marte Helene Gabrielsen. Ungdommene er klar over at hiv kan ramme alle, men sier at de ikke hører noe om hiv i Norge. De mangler informasjon, og føler at hiv på mange måter er en hemmelighet, et ikke-tema i den offentlige diskusjonen. De hadde ikke tenkt på det i utgangspunktet, men mener i ettertid at en oppsetning som Rent kan være med å endre på dette, få diskusjonen om hiv på dagsordenen igjen og fordommene frem i lyset. De er overbevist om at taushet rundt hiv og at sykdommen nærmest er et ikke-tema i den offentlige debatten bygger opp om fordommer mot hivpositive. Identifikasjon Når de snakker om hvordan et teaterstykke, en musikal som Rent kan være med å endre dette, blir identifikasjon et sentralt begrep. De som står på scenen identifiserer seg med personene de spiller, og er nødt til å kjenne og føle på hvordan de tror det er å leve med hiv. De må forestille seg et liv med hiv med utgangspunkt i seg selv. Det alene er en vei til ny erkjennelse og er med på å skape større forståelse for dem som faktisk gjør det, større forståelse for hva det betyr å leve med stigma. Det at skuespillerne også har stått på scenen som en slags hverdagsmennesker, ungdommer i sine egne, dagligdagse klær, har også bidratt til å redusere avstanden mellom scene og sal. Publikum kan lett identifisere seg med karakterene på scenen og dermed få en nærgående opplevelse av deres liv. Skuespillerne har fått ta i bruk egne erfaringer når de fylte rollene sine, sier regissør Anneli Sollie. En av dem var for eksempel en tidligere rusbruker som hadde vært rusfri i to år. Hans tolkning av sin rolle brakte en realisme til oppsetningen som var med på å løfte helheten. Sollie forteller at hun har jobbet med hver enkelt skuespiller individuelt, slik at de skulle våge å gjøre temaene og følelsene i stykket hverdagslige og virkelighetsnære. Det trengs om vi skal tro Daniel Sandvik. Han spiller rollen som Mark i oppsetningen i Askim. Gutter under 24 år vet ingen ting om hiv og aids, hevder han. Vi snakket nesten ikke om hiv i seksualundervisningen på skolen, fortsetter han. De som trenger informasjon, ungdom som må beskytte seg, nås ikke. Rent kan være med å forandre på dette. Mangler kunnskap Det betyr ikke at ungdommene i Ungdommens Musikkteater vet alt om hiv og hvordan det er å leve med hiv, de heller. Flere gir for eksempel uttrykk for at de ikke ante at man kunne forvente seg en nokså normal livslengde selv om man var hivsmittet. Hiv og aids relateres ikke til Norge, sier Marte Mortensen Bjartveit, når vi hører om hiv så hører vi om Afrika. Da blir sykdommen også foto: arne walderhaug foto: andré teig ET LIV MED HIV UNGDOMSGRUPPE SPILLER TEATER OM HIV OG AIDS I ASKIM 12 positiv NR 1 2010
Ungdommens Musikkteater i Askim ved et utvalg av dem. Fra venstre: Anne Lindholm, Marte Mortensen Bjartveit, regissør Anneli Sollie, Marte Helene Gabrielsen, Vilde Therese Teig, Rose Mortensen Bjartveit, Kornelia S. Haugen, Rebecca Krogstad Hasselgård, Daniel Sandvik. Simen Hansen var også til stede under samtalen, men måtte gå før bildet ble tatt. For å alminneliggjøre og hverdagsliggjøre handlingen, stilte ensemblet på scenen i egne klær, ikke spesiallagete kostymer. positiv NR 1 2010 13
Rose Mortensen Bjartveit som Joanne, lesbisk advokat og partner til Maureen (i telefonen) en biseksuell performance-artist som spilles av Anne Lindholm. noe som bare angår oss på avstand. Vi trenger å høre mer om situasjonen for mennesker som lever med hiv her i landet. Og, legger hun til, vi trenger å høre at hiv angår oss, for vi kan jo også bli smittet. Deretter følger en replikkutveksling om det å bli kåt, og det å skulle snakke med kjæresten om hiv og kondombruk, og det å skulle beskytte seg. Hvordan gjøre det på best måte, hvordan krysse den barrieren det er å våge snakke med den som på mange måter står en nærmest? Kunst kan bidra Kunst, ikke bare teater, kan altså bidra til å endre dette, gjøre hiv mer virkelighetsnært, gjøre hiv til noe som angår en. Slik har Rent fungert for de unge skuespillerne i Ungdommens Musikkteater, og tror de, en del av publikummerne. Det er ungdommene glade for, for åpenhet trengs. Hadde vi hatt mer kunnskap om dette hadde vi ikke gjort stigmatiserende ting som å være redde for å gå på offentlige doer, sier Marte Helene Gabrielsen. De vet alle at slikt er tøys, men likevel ligger frykten der på lur. Ingen av de tilstedeværende, heller ikke de voksne fra styret, var klar over at en hivpositiv kvinne kan få barn uten å smitte babyen sin. Listen over alt de ikke vet, kunne vært gjort lenger. I så måte representerer ungdommene i Ungdommens Musikkteater sikkert et gjennomsnitt av norske tenåringers kunnskapsnivå om hiv og aids. Poenget er at de har lært gjennom å være med på oppsetningen av Rent i Askim og de håper å kunne formidle denne kunnskapen videre. Kunst er nemlig også med på å redusere stigmaet, nettopp fordi kunst skaper identifikasjon og opplevelse innenfra. Ikke minst av den grunn setter Ungdommens Musikkteater sin lit til forhandlingene de skal i gang med om å ta stykket ut på veien. En eventuell turne skal presentere Rent, enten i en lettere teateroppsetning eller som konsertversjon. De ønsker at flere skal få oppleve et strålende stykke og bra rockemusikk. Ingen av dem har noe i mot at de samtidig kanskje er med på å bryte ned fordommer mot hivpositive heller. Tekst: Olav André Manum ET LIV MED HIV UNGDOMSGRUPPE SPILLER TEATER OM HIV OG AIDS I ASKIM 14 positiv NR 1 2010
positiv NR 1 2010 15
PROFILEN KJETIL SAGAFOSS (23) OG TOBIAS FRØYSTAD (21) - PROGRAMLEDERE FOR TV2S UNGDOMSPROGRAM 16 positiv NR 1 2010
Wascher med hiv og aids a? Kjetil Sagafoss (23) og Tobias Frøystad (21) programledere for TV2s ungdomsprogram Waschera og verter for HivNorges gallakonsert på Verdens aidsdag 1. desember 2009. Hvorfor sa dere ja til å være vertskap for HivNorges artistgalla på Verdens aidsdag? Først og fremst fordi vi ble spurt, men også fordi det var en flott ting å være med på. Hiv og aids er tabubelagt. Det er flott å kunne bidra til å få satt problemene på dagsordenen. Ungdom i Norge vet jo ingenting om hiv og aids. De vet ikke hva som kommer først en gang, hiv eller aids. De vet ikke hvordan de kan bli smittet eller at hiv kan ramme alle. Og kommer de til legen og ber om en hivtest, så må de nærmest ha krysset av for at de har hatt sex med en narkoman eller en afrikaner for at de skal få lov til å ta en hivtest. Slikt går ikke an. Når legene har slike holdninger, er det ikke til å undres over at vanlige folk og ungdom har fordommer mot hivpositive heller. Hva overrasket dere mest når dere jobbet med dette prosjektet? Kanskje først og fremst hvor lite vi selv visste. Vi trodde for eksempel begge to at hiv fortsatt fører rakt i døden. Vi visse ingen ting om medisinering og at man nå kan leve lenge og relativt normalt med hiv uten å bli syk selv. Derfor visste vil heller ikke at behandlingen med medisiner har store konsekvenser for måten du må leve livet ditt på. Vi er nokså sjokka over at vi selv fremdeles assosierer hiv og aids med aper, Afrika, homser og sprøytenarkomane, når alle kan få det. Dessuten er vi veldig overrasket over hvor lite ungdom vet om hiv. De tror jo på alt jo! De tror at hiv smitter via en kaffekopp, for eksempel, eller at viruset ble produsert av amerikanerne for å utrydde folk i Afrika. Mange ungdommer tror dessuten at hivpositive skal dø og at de ikke kan få barn. Dette gjør sykdommen veldig negativ, og veldig farlig. Dermed blir hivpositive farlige også. Og kanskje enda verre: Ungdom vet heller ikke hvorfor det er viktig å teste seg for hiv når det er kjempeviktig å vite om egen hivstatus så tidlig som mulig for ikke å smitte andre. Dessuten er det jo kjempeviktig å teste seg slik at man eventuelt kan komme i gang med medisiner om det skulle vise seg at testen er positiv. Det vi trenger er at skolen tar tak i dette. Ungdom begynner tidlig med sex og derfor må hiv og aids inn på læreplanene tidlig på ungdomsskolen og så må budskapet gjentas år etter år. Det er ikke nok med noen linjer i læreboka og litt teknisk informasjon om sex og sykdom i tiende klasse. Budskapet må hamres inn hvert år. Da får vi kanskje bukt med diskrimineringen av hivpositive også. Men er egentlig ungdom noen utsatt gruppe, tror dere? Det vet vi ikke helt, hvor utsatte vi er, men det er i hvert fall veldig overraskende hvor lite forholdsregler ungdommen selv tar for å forebygge smitte. De tror det viktigste de kan gjøre er å ha sex med de riktige menneskene. Da blir man ikke smittet. Men de riktige menneskene finnes jo ikke! Du kan ikke se på et menneske om han eller hun er hivpositiv. Siden de du har sex med verken er narkomane eller afrikanere, risikerer du liksom ikke å få hiv. Men hiv kan jo ramme alle! Kondomer kan sprekke. Vi har møtt både jenter og gutter som har blitt smittet på den måten. Folk kan være smittet uten å vite det selv. I en slik sammenheng er det nokså tullete at mange leger avviser å gi ungdom en hivtest. Det blir liksom hengende et spørsmål igjen i lufta om hva i all verden er det for noe farlig eller umoralsk eller avvikende du har drevet med siden du spør om noe sånt på legekontoret! Hva har dette engasjementet betydd for dere? Det har vært sterkt å bli kjent med hivpositive. Vi har sluttet å tenke på hivsmittede. Nå snakker vi i stedet om hivpositive. Det i seg selv er bra. Dessuten har det vært fint å bli kjent med mennesker som lever med hiv. Flott å få bekreftet det vi visste fra før, nemlig at dette er alminnelige mennesker som har en veldig sterk historie bak seg. Sammen viser de at hiv kan ramme hvem som helst. Men vi tenker ikke at hivpositive er noe annerledes enn oss. Det er de jo heller ikke. Tekst: Olav André Manum positiv NR 1 2010 17
BILDET Frivillige fra Kinas Røde Kors deltar i et arrangement på Jernbanestasjonen i Beijing på Verdens aidsdag 1. desember 2009. De forlanger at regjeringen tar bedre vare på hivpositive. Smitte blant menn som har sex med menn øker i Kina, og helsemyndighetene ønsker å trappe opp innsatsen. [Foto: China Out AFP PHOTO]
SMS [ SPØRSMÅL MED SVAR] Jeg hadde ubeskyttet analsex...? Jeg hadde ubeskyttet analsex med partneren min forleden. Jeg er hivpositiv med ikke målbar virusmengde og jeg har tatt medisinene mine som foreskrevet de siste tre årene. Jeg var passiv men det var noe blod i min anus etter at vi var ferdig. Jeg lurer på risikoen og om partneren min burde ha vurdert en slik PEP-behandling? Jonas PEP-behandlingen, eller post-eksposisjonell behandling som det står for, er en behandling med hivmedisiner som må igangsettes hurtigst mulig etter sannsynlig eller sikker smitteeksposisjon for hiv, eksempelvis uplanlagt sædavgang ved samleie der den ene er hivpositiv og den andre ikke, eller etter uhell med blodsøl fra en hivpositiv osv. Jo kortere tid etter man er utsatt for mulig smitte man starter PEP, jo større er sjansen for å kunne forhindre at infeksjonen etablerer seg. Etter (2-)3 døgn har ikke PEP vist noen beskyttende effekt. Spørsmålet ditt dreier seg vel mer om partneren din ble utsatt for reell smitterisiko eller ikke. At du står på effektiv hivbehandling med ikke påvisbart virus (i mer enn 6 måneder?), reduserer smitterisikoen betydelig. I tillegg er det viktig for smitterisikoen at dere ikke har andre kjønnssykdommer, noe som vil øke risikoen for at partneren din kan ha blitt smittet. I The Swiss Statement har sveitsiske helsemyndigheter gått ut og sagt at smitterisikoen fra hivpositiv til hivnegativ partner, når den hivpositive står på effektiv behandling (> 6 mndr med ikke påvisbart virus), og det ikke foreligger kjønnssykdommer, er så lav, at den er tilnærmet null. Men de sier altså ikke at den er null. Dessuten er det meste av materialet gjort på heterofile par. Vi vet fra risikoanalyser av seksualpraksis at det er større smitterisiko ved analt enn vaginalt samleie, slik at det er ikke sikkert at antagelsen over er like god for menn som har sex med menn. Smitterisikoen fra mannlig hivpositiv til mannlig hivnegativ partner er muligens noe større om den hivpositve står på effektiv HAART når paret ikke bruker kondom enn om paret bruker kondom. Det er altså mulig at man oppnår en tilleggsbeskyttelseseffekt ved å bruke kondom selv om man står på effektiv HAART. Sveitserne mener imidlertid at tallene for heterofile er overførbare til homofile par. Det vil komme flere forskningsresultater som belyser dette i tida framover, vil jeg tro. For deres vedkommende er nok risikoen for at partneren din har blitt smittet lav, men det er bare en måte å finne ut av hva som faktisk har skjedd i deres tilfelle, og det er hivtest av partneren din nå og om 2-3 måneder. Dere bør i alle fall bruke kondom inntil testresultatet foreligger. Jeg vil nok mene at partneren din ikke behøvde PEP om forutsetningene ovenfor stemmer for dere. Men vet dere om dere har en kjønnssykdom eller ei? Det kan være lurt å sjekke seg for det i hvert fall en gang i året, eller oftere om man har flere seksualpartnere, og i hvert fall om man praktiserer usikker sex med tilfeldige partnere. Deretter blir det en sak dere i mellom hvor stor risiko for smitteoverføring dere er villige til å akseptere i parforholdet, og det er jo da den hivnegative som bør få ha siste ordet i den diskusjonen, siden det er vedkommende som utsettes for en risiko (selv om den her tross alt sannsynligvis er meget liten). Dere bør imidlertid diskutere Benskjørhet i overgangsalderen? Jeg er en kvinne midt i 50-åra og jeg leste nettopp på noen nettsider at hivpositive kvinner som er kommet i overgangsalderen har større risiko for benskjørhet. Kan du si noe om det, og hva kan jeg eventuelt gjøre for å forebygge dette. Unni Ja, det er mulig at hivpositive kvinner som har kommet i overgangsalderen, har noe større risiko for benskjørhet enn hivnegative kvinner i samme alder. Men også hivpositive menn ser ut til å ha økt forekomst av benskjørhet med alderen i forhold til hivnegative menn. Man snakker om to hovedgrupper av benskjørhet, eller osteoporose, som det også kalles. Den ene gruppen er den som kan ramme alle med økende alder, dvs. vi taper relativt mer benmasse enn vi bygger opp, jo eldre vi blir. Denne prosessen går raskere hos kvinnene etter overgangsalderen enn hos menn i samme alder. Den andre gruppen skyldes spesifikke påvirkninger eller sykdommer, for eksempel lavt inntak av kalsium og vitamin D via kosten, høyt alkoholforbruk, røyking, lite fysisk aktivitet, kanskje hiv i seg selv ved sin påvirkning på immunsystemet, kanskje noen hivmedisiner via hormonelle forandringer, bl.a. Flere studier har vist at hivpositive har lavere bentetthet (som er måleenheten som benyttes for å si om man har benskjørhet eller ikke), men inntil nylig har det vært vanskelig å påvise kliniske konsekvenser av dette i form av økt risiko for skjelettbrudd. En studie fra USA fra 2008 sammenliknet 8525 hivpositive med over 2 mill. hivnegative personer i perioden 1996-2008, og den viste høyere risiko for brudd blant hivpositive i forhold til hivnegative, og at risikoen øker med økende alder. Dette har man ikke kunnet vise ordentlig tidligere da folk ikke levde lenge nok med hivinfeksjonen til at dette ble et problem. Benskjørhet kan forebygges. Noe forebygges allerede i barndommen med riktig kosthold og fysisk aktivitet for å nå opp i en høyere maks bentetthet, kan man si. For kvinner etter overgangsalder, er fortsatt kosthold i forhold til kalsium, vitamin D og muligens flere sporstoffer viktig. Solen er dessuten en viktig kilde til vitamin D. Nyt ett kvarter i solen midt på dagen og stimuler kroppen til egenproduksjon av vitamin D! Og som med alt annet og helse, bør man begrense alkoholforbruket og kutte røyken. Ellers kan man altså måle bentettheten, og vi bør kanskje bli mer proaktive når det gjelder å gjøre dette hos kvinner over 50 år og kanskje hos menn også. Benskjørhet kan da behandles med spesifikt tilskudd av kalsium og vitamin D og flere typer medikamenter der såkalte bisfosfonater er førstevalg. Østrogentilskudd er ikke lenger like mye brukt selv om det reduserer risikoen for benskjørhet, for det kan øke risikoen for hjerte-/karsykdom, brystkreft og hjerneslag. Det forskes en god del på benskjørhet, og det er flere nye, medikamentelle behandlingsalternativer tilgjengelig, men de er foreløpig ikke førstevalgsmidler. Frank O. Pettersen, lege, Ullevål universitetssykehus 20 positiv NR 1 2010