Byrådssak 157/17. Områdesatsing i Bergen kommune ESARK

Like dokumenter
Dato: Byråden for byutvikling, klima og miljø innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak:

MARY ØKLAND CECILIE KROHN KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Områdesatsing i Bergen. Hvordan samarbeider de ulike byrådsavdelingene for å få redusert levekårsutfordringene i bydelene?

Bydelsutvikling i Bergen: Levekårsundersøking og konkrete plangrep Bergen kommune v/ Byrådsavdeling for Sosial, Bolig og Inkludering.

Presentasjon for bystyret 14. september 2016

Handlingsprogram Solheim Nord, Årstad 2013

Presentasjon av områdesatsing i et folkehelseperspektiv. Områdesatsing i Bergen kommune (BSBI)

Områderettet arbeid i levekårsutsatte områder i Bergen kommune. v/pål Hafstad Thorsen (Ap) Byråd for barnehage, skole og idrett

Pilar 3 Trivsel og integrasjon Damsgårdssundet

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for

Program for områdesatsing i Bergen, - et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune og Husbanken, Region Vest

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/ Dato: INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

Byrådssak 158/17. Levekår og helse i Bergen 2016 ESARK

Underveisevaluering av Fjell 2020

Bomiljøarbeid kommunal boligforvalter i samarbeid med andre aktører

Samarbeidsutvalget har behandlet Idrettsplanen, og vil komme med følgende innspill.

Antall nye bergensere pr år frem til 2030

Byuvikling og områdesatsing: Om Oslos områdepolitikk

Byrådssak 407/16. Retningslinjer for ordningen Tilskudd til frivilligsentraler etablering og drift ESARK

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN

Søknader om tilskudd til tiltak mot fattigdom fra Bergen kommune

Ny energi rundt Damsgårdssundet - et praksisområde for bærekraftig byutvikling

Morgendagens byutvikling levekårsløft på Storhaug. v/hanne N. Vatnaland, folkehelserådgiver

Anne Line Grimen Etat for boligforvaltning

Ny energi rundt Damsgårdssundet. - et praksisområde for bærekraftig byutviklling.

Husbanken mars V/ Mary A. Økland Bergen kommune. Kunnskapsreisen

«Fra ruteknusere til myteknusere» Ungt lederskap i Groruddalen. Rune Gjelberg og Sahra Jaber

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016.

Skolen må styrkes som integreringsarena

«Bystyret ber byrådet om årlige rapporteringer om fremdriften i områdearbeidet.»

Byrådssak 159 /17. Godkjenning av BR1 protokoll fra møte i byrådet 27. april 2017 ESARK

Områdeløft nærmiljøutvikling med fokus på innbyggernes behov. Hanna Welde Tranås, Byrådsavdeling for byutvikling Kristiansand

Valgprogram Aremark Høyre

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

Byrådssak /18 Saksframstilling

Jeg vil også gi ros til Oslo kommune for det gode samarbeidet vi har.

Fjell Orientering for Byutviklingskomiteene for oppvekst og utdanning og Helse, sosial og omsorg

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

Velkommen til Bergen. Bedret tilrettelegging av bosetting og introduksjonsprogram for flyktninger

Kommuneplan for Moss 2030

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Innledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema:

Områdesatsing. Rapport med anbefalinger for videre innsats. Bergen kommune. Solheim Nord, Slettebakken, Indre Laksevåg og Ytre Arna

Folkehelseoversikten 2019

Groruddalssatsingen. Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet. Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling

Etat for plan og geodata

Olsvik bør ha status som lokalsenter i KPA 2016

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune

Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde Telefon:

Områdesatsing i Bergen kommune

Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel.

Presentasjon programsamling for områdeløft Katrine M. Woll

Analyser og kartlegging av folkehelse. for bruk i tiltaksplaner/ kommuneplan

Rapport: "Levekår og helse i Bergen, 2008" - uttalelse fra Bergenhus bydelsstyre

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!

Byrådssak 118/15. Bybarnehagestandard for Bergen kommune ESARK

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging

Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

ENDELIG MØRKVED! Områdeplan for Mørkved Bydelssenter. Folkemøte Mørkved. 04.juni 2019

Fjell 2020 Orientering for Byutviklingskomiteen for byutvikling og kultur 4. mars v/parminder Kaur Bisal

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden

Levekårsarbeid i Drammen. Hva gjør vi for å redusere fattigdom?

Hovedmål 1: Kultur og miljø Endringer er markert med kursiv tekst. Hovedmål 1 Kultur og miljø. Bydelen skal: Bydelen skal:

Barn og unge utfordringer og tiltak

Levekårsdata til analyseformål. Einar Skjæveland Stavanger kommune. Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

EN KOMMUNE I VEKST, OG EN SEKTOR I UTVIKLING KAN DET LEDES? Rune Hallingstad rådmann

Strategidokument

Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: C83 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: 13. mai 2014 DRAMMEN KOMMUNES FRIVILLIGHETSPOLITISKE PLATTFORM

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/ Dato: INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Handlingsdel

Innspill til kommuneplanens arealdel, Bergen kommune Frydenbølien, gnr.156 bnr. 103, Laksevåg bydel.

Konferanse: UU soner i by Bolkesjø 22. oktober 2009

Ung i Oppland Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune UTKAST

Levekår og barnefattigdom. Status og tiltak i Bodø kommune

Innspill til kommuneplanens arealdel, Bergen kommune Laksevåg Kjøkkelvik gnr. 143 bnr. 829

Nye mønstre trygg oppvekst

Melhus Arbeiderparti

PLANPROGRAM HØRINGSFORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELSPLAN IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Bustadsosial konferanse 2014 i Hordaland

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

12 Bergen Musikkteater: Bergen Musikkteater må sikres et tilskudd som gjør at de kan opprettholde driften på samme nivå som tidligere.

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram. Kjære velgere!

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11 RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSE I SFO VÅREN 2011

Innspill til ny Kommuneplans arealdel

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Fra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt

Melding om Fylkesmannens systemtilsyn med helse, - omsorgs, - og barnevernstjenesten i Byrådsavdeling for helse og omsorg

Innspill til offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel for Bergen kommune

Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess

Han understreket at det ikke er et spørsmål om staten skal ha en rolle, men hvilken rolle staten skal ha i fremtidige områdesatsinger.

Transkript:

Byrådssak 157/17 Områdesatsing i Bergen kommune MAOK ESARK-510-201602236-9 Hva saken gjelder: Byrådet vil med dette legge frem sak for bystyret om områdesatsing i Bergen kommune, herunder også videreføring og utvikling av en slik satsing. Denne saken baserer seg på den siste levekårsrapporten «Levekår og Helse i Bergen 2016», og prioriteringene og de valg en gjør er basert på situasjonen slik den er nå. Byrådet vil følge utviklingen tett, og vil korrigere og prioritere innsatsen over tid når det skjer endringer som gjør dette ønskelig. Saken omhandler områdesatsingens arbeidsmetodikk og prinsipper, organisering og fokusområder, anbefalinger for videre arbeid der kommunen i dag gjennomfører områdesatsing og resultater, samt avslutningsvis en vurdering av eventuelle nye områder for slik satsing. Byrådet er opptatt av å oppnå et godt sosialt mangfold i de ulike bydelene og vil ruste opp de områdene som trenger det. I byrådets politiske plattform er det uttalt et ønske om at dagens områdesatsing videreføres og utvides fra Årstad, Indre Laksevåg og Ytre Arna, til andre områder med sosioøkonomiske utfordringer. Fokusområdene for områdesatsingen er: Fysisk og teknisk opprustning og utvikling Styrking av sosiale og kulturelle tiltak Etablere arenaer for dialog og samarbeid med beboere og aktører i området. Sentrale aktører i arbeidet er befolkningen selv, kommunen, regionale og statlige organer, fylkeskommune og private /kommersielle aktører. Byrådet er programeier av områdesatsingen og det er etablert en styringsgruppe bestående av kommunaldirektørene som møtes jevnlig i forbindelse med rapporter og søknader til Husbanken. Bergen kommune har i dag områdesatsing i Årstad bydel/solheim Nord, Indre Laksevåg og Ytre Arna. Lokalt i områdene er det etablert arbeidsgrupper/prosjektgrupper som samarbeider med områdesatsingen. I hvert område avholdes det årlige folkemøter der byråd for sosial, bolig og inkludering og/eller andre byråder deltar. Byrådet vil fortsette arbeidet, og vil prioritere Loddefjord og Olsvik som nye områder for områdesatsing. På Slettebakken vil Byrådet følge utviklingen og effekten av de endringer som vil skje i årene fremover tett. Dersom situasjonen krever det vil det være aktuelt å gå inn med helhetlig områdesatsing på et noe senere tidspunkt. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I henhold til pkt. 4.1 i Oppgaver for Bergen bystyre 2015-2019, bystyresak 234-15 vedtatt 21.10.15, sist endret i Bergen bystyre 21.9.16, sak 236-16, skal bystyret vedta planer som fastsetter mål og strategier for politikkområder og utforming av tjenesteproduksjon. 1

Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Dagens organisasjonsform videreføres, og det presiseres at det er kommunen som helhet som berøres og som skal ha en særlig oppmerksomhet på de nærmere definerte områdene for kommunal områdesatsing. 2. Områdesatsingen slik den er beskrevet i saken videreføres i Solheim Nord, Ytre Arna og i Indre Laksevåg, til 2020. 3. Bystyret vil prioritere områdene Loddefjord og Olsvik fra 2018, og det gjennomføres forprosjekt for å vurdere og å identifisere oppgaver og innretning på en eventuell områdesatsing i disse levekårssonene. Bystyret vil følge utviklingen på Slettebakken tett, og vurdere å gå inn med helhetlig områdesatsing på et senere tidspunkt. Dato: 25. april 2017 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Erlend Horn byråd for sosial, bolig og inkludering Vedlegg: Områdesatsing i Bergen kommune, levekårssonene Solheim Nord, Slettebakken, Indre Laksevåg og Ytre Arna. Rapport med anbefalinger for videre innsats. 2

Saksutredning: INNLEDNING I det følgende redegjøres det for områdesatsingens innretning, organisering, arbeidsmetodikk og resultater. Deretter gjennomgås arbeidet i de aktuelle områdene før en vurderer om satsingen skal utvides til nye levekårssoner. Bergen kommune har siden 2011 fått tilskudd til områdesatsing gjennom Husbanken. Opprinnelig var det Årstad bydel (levekårssonene Slettebakken og Solheim Nord) som ble prioritert, men fra 2012 kom Ytre Arna og Indre Laksevåg med som prioriterte områder. I prioriteringen av områder ble det lagt vekt på de områdene/levekårssonene som pekte seg ut med behov for generell standardheving, og som på bakgrunn av kommunens arbeid med levekårskartlegging viste krevende levekårsforhold i befolkningen. Levekårskartleggingen i 2011 dannet slik et viktig bakteppe for innretningen i arbeidet. På samme måte vil byrådet vektlegge nye levekårsdata slik de er fremkommet for 2016 i sin prioritering av nye satsingsområder. Byrådet har i sin politiske plattform 2015-2019 sagt: «Hvis vi skal oppnå et godt sosialt mangfold i de ulike bydelene må vi ruste opp de områdene som trenger det. Det er ønskelig at dagens områdesatsing videreføres og utvides fra Årstad, Indre Laksevåg og Ytre Arna til andre områder med sosioøkonomiske utfordringer. Byrådet vil arbeide opp mot statlige myndigheter for å øke overføringer til dette formål. Samarbeidet med Husbanken må styrkes og prosjektet Barnas byrom må fortsette til uteområdene i disse nærmiljøene er tilstrekkelig opprustet.» Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering, som har ansvar for programledelsen av områdesatsingen, yter i tillegg viktige velferdstjenester som er relevante i arbeidet med å utjevne levekårsforskjeller og det å oppnå et godt sosialt mangfold i byen vår. Levekårsrapporten for 2016, som bygger på 2015 tall viser i hovedsak de samme mønstre som tidligere kartlegginger(2008 og 2011). Tallene er ikke direkte sammenlignbare med tidligere rapporter, men vi ser i hovedsak samme bildet av befolkning og levekår. Andre relevante saker, planer og meldinger er: Bosetting av flyktninger Barn og unge i Bergen. Helseatferd og påvirkningsfaktorer(0-13 år)(2014). Plan for frivillighet. Amatørkulturplanen. Kommunedelplan for blågrønn infrastruktur i Bergen 2012-2020. Bergens barn byens fremtid, plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk helsearbeid for barn og unge og barnevernet i Bergen 2016-2026. Skolebruksplan, Barnehagebruksplan, Idrettsplan, Handlingsplan mot fattigdom, med særlig vekt på barnefamiliers situasjon. Boligmelding 2014-2020. Kommuneplanens samfunnsdel Bergen 2030 og Folkehelseplan for Bergen kommune 2015-2025 gir videre viktige signaler om byrådets betraktninger knyttet til bysamfunn og folkehelse. Videre vil pågående arbeid med kommuneplanens arealdel legge viktige føringer for hvordan byen, sentrumsområder og tettsteder skal prioriteres og utvikles de nærmeste 20 årene. Felles for ovenfor nevnte meldinger og planer er at de fanger opp i seg levekårsperspektivet og området/nærmiljøets påvirkning på levekår og helse. I kommunens områdesatsing møtes dermed mange fag og politikkområder, og derfor blir også kommunen samlet sett utfordret i dette arbeidet. ORGANISERING Områdesatsing innebærer satsing utover tjenestene Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering, forvalter. Organisering, ansvar og koordinering er viktige betingelser for å oppfylle intensjonene med 3

arbeidet. Det er behov for innsats fra Byrådsavdeling for byutvikling, herunder det planfaglige i Plan- og bygningsetaten samt temaer innenfor det grønt- og trafikkfaglige i Bymiljøetaten, Byrådsavdeling for finans, innovasjon og eiendom som eier av andre offentlige bygg i områdene, Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett, Byrådsavdeling for Helse og Omsorg, og Byrådsavdeling for klima, kultur og næring. Dagens organisering av områdesatsingen bygger derfor på en bred deltakelse fra alle byrådsavdelingene i kommunen. Byrådet er eier av programmet områdesatsing. Det er etablert en ekstern styringsgruppe der byråd ved BSBI, kommunaldirektør, direktør i Husbanken og ledelsen for områdeprogrammet deltar. Byrådet erfarer at dagens organisering er hensiktsmessig. Det er lagt opp til møter i styringsgruppen i forbindelse med søknader og rapporter til Husbanken, og spesielle møter ved behov. Det blir også gjennomført møter /bilaterale møter dersom en byrådsavdeling har spesielle utfordringer/oppgaver i et område. Eksempel på dette er forberedelsene til rivningen av Damsgård skole. Det er videre oppnevnt kontaktpersoner i de ulike byrådsavdelingene og det avholdes halvårlige møter der områdesatsingen gjennomgås og diskuteres. Møtene blir avholdt i de respektive områdene, der status for det spesielle området blir diskutert. Kontaktpersonenes oppgave er å være «døråpner» inn i egen byrådsavdeling samt å forberede egen ledelse/kommunaldirektør på saker som berører dennes ansvarsområde. Erfaringene så langt er at områdesatsingen har hatt god bruk for det faglige bakteppe representantene har med seg inn i gruppen, og at det her er et potensial for videre utvikling. Lokalt i områdene er det etablert ulike lokale organisasjonsformer. Et bærende prinsipp er medvirkning og dialog, og derfor kan de lokale gruppene endres med hensyn til hvem som deltar og hvilke saker det arbeides med. Noen grupper oppløses når en oppgave er gjennomført, og det oppstår/etableres nye 4

grupper ved nye oppgaver. Imidlertid er det etablert relativt stabile nettverk/koordineringsgrupper i de ulike områdene, og disse er tett på det totale arbeidet. Byrådet vil videreføre dagens organisasjonsform og vil presisere at det er kommunen som helhet som berøres og skal ha fokus på de nærmere definerte områdene for kommunal områdesatsing. OMRÅDESATSINGENS ARBEIDSMETODIKK I områdesatsingen er brukermedvirkning et bærende prinsipp. Derfor er det lagt stor vekt på at det avholdes årlige folkemøter i hvert satsingsområde der byråd for sosial, bolig og inkludering og evt. flere byråder deltar. Dette blant annet for å etablere direkte kommunikasjonslinje mellom lokalbefolkningen og besluttende myndigheter på politisk nivå. I tillegg er det etablert lokale arbeidsgrupper, koordineringsgrupper og temagrupper. I arbeidet legges det vekt på åpne og transparente prosesser der lokal befolkningen gjøres kjent med prosesser, fremdrift og beslutninger. Gjennom metodikken knyttet til medvirkning og koordinering av tjenester og oppgaver, er intensjonen å bidra til å gi lokalbefolkningen økt opplevelse av velferd i sitt daglige liv og i de fysiske rammene /områdene de lever i. Velferd er her forstått som den muligheten folk har til å påvirke egne nære omgivelser, etablering av fellesarenaer der det kan utvikles godt naboskap og bygges sosial kapital, og der arenaer oppleves som trygge. Et eksempel på dette er trafikkforholdene ved skoleveier. Dette omhandler også øvrige gode fysiske (stelte og vedlikeholdte grøntarealer) og sosiale kvaliteter i nærmiljøet og boområdet. På lengre sikt mener byrådet at en gjennom dette arbeidet kan påvirke viktige levekårsfaktorer som god fysisk og psykisk helse, barn og unges så vel som eldres deltakelse, motivasjon for skole og utdanning, god språkutvikling, inkludering fremfor sosial ekskludering og aktiv deltakelse i arbeid og samfunnsliv. Det legges derfor stor vekt på å gi informasjon om viktige saker som berører folks liv og hverdag, for eksempel skolebygging i Indre Laksevåg, «Småpudden» og ren Puddefjord, samt skolesituasjonen i Ytre Arna. Medvirkning skjer både gjennom planlegging, deltakelse i etablering av og utforming av tiltak, og ved samtale. Samtale, dialog er viktig for å sikre at brukere/lokalbefolkningen skal vite at beslutningene fattes etter at alle argumenter er tatt med. I Indre Laksevåg og i Ytre Arna ble det i 2014 gjennomført en innbyggerundersøkelse der spørsmål knyttet til opplevd trivsel og trygghet var sentrale. Begge undersøkelsene viser at innbyggerne oppgir høy trivsel der de bo, men indre Laksevåg skiller seg negativt ut med tanke på opplevelse av trygghet. Undersøkelsen er planlagt gjentatt i 2018. I hvert område har det vært gjennomført barnetråkkregistrering, og rapportene fra registreringene følges opp. Eksempler på tiltak er opprustning av lekeplasser, etablering av parkour, (lekeplass tilrettelagt for bevegelsesidrett) belysning, trafikksikkerhetstiltak, rydding av snarveier, gapahuk, o.l. SAMARBEID MED PRIVATE Programmet «Ny energi rundt Damsgårdssundet» er et eksempel på offentlig/privat samarbeid i byutviklingen. Så langt oppsummeres erfaringene som gode, og en er av den oppfatning at et slikt samarbeid og en slik samordning av aktiviteter, gir god synergieffekt og at en oppnår mer i området og for lokalbefolkningen, enn hva den enkelte aktør kunne gjort alene. Disse erfaringene preger områdesatsingen slik den er innrettet i Bergen. Fortsatt er området rundt Damsgårdssundet under utvikling. Bergen og Omegn Boligbyggelag (BOB) skal fullføre sitt utbyggingsprogram, og det samme gjelder for G.C.Rieber og for Bergen kommune. Det eksisterer fortsatt en styringsgruppe hvor de ulike partene deltar, og en har på den måten en felles arena der saker som omhandler Damsgårdssundet blir drøftet. I Ytre Arna er det etablert samarbeid mellom områdesatsingen og private aktører, og i regi av kommunen er det utviklet en ideskisse for hvordan disse kan bidra til god utvikling i Ytre Arna. 5

I Indre Laksevåg arbeider kommunen v/ Plan og bygningsetaten med et strategisk planprogram for hvordan området kan utvikle seg. (Behandlet i byrådet 11.08.16, sak 1255/16). I området er det flere private utbyggere og det er interessant for kommunen å samarbeide med de private aktørene for å få til en overordnet og god løsning for hvordan Indre Laksevåg skal bli utviklet. KOORDINATORROLLEN Koordinatorrollen særpreger områdesatsingen. Rollen innebærer koordinering så vel med små og store private initiativ som koordinering internt i kommunen. Målet er at de ulike tjenestene eller oppgavene skal virke sammen for å gi mest mulig effekt. Motstykket til koordinering er gjerne dobbeltarbeid, tjenester som står i motsetning til hverandre og ineffektivitet. De kommunale tjenestene er sektorisert, og det å sikre en helhetlig og prioriterende innsats i et område handler om å kunne spille på kommunens totale tjenesteportefølje. Det betyr å ha lett tilgang og korte kommunikasjonslinjer til relevante etater og fagpersoner. Det at områdesatsingen er forankret i kommunaldirektørgruppen og at det er oppnevnt kontaktpersoner i de ulike byrådsavdelingene gjør koordineringsrollen enklere. I det daglige arbeidet fungerer ofte koordinator som den som binder sammen tjenester fra Bymiljøetaten, Plan- og bygningsetaten, Etat for barnehage og skole, Etat for sosiale tjenester, og kultur og idrettsvirksomheter. Den tette samordningen mellom de fysiske tiltakene og det sosiale gir en god helhet i arbeidet, og bidrar til at befolkningen ser konkrete resultater av medvirkning/sitt eget engasjement og at kommunen både ønsker og evner å gjennomføre gode tiltak. Fra lokalbefolkningen kommer det frem ønsker og behov som koordinator følger opp gjennom å være bindeledd til rett avdeling i kommunen og andre forvaltningsnivåer, være «fødselshjelper» for nye initiativ og etter en tid henvise til tilskuddsordninger eksempelvis forvaltet av kulturkontorene, og endelig koordinere/etablere grupper der enkeltpersoner og grupper har sammenfallende interesser. ØKONOMI Det har fra 2011 vært bevilget årlige områdemidler til Bergen kommune fra staten. I 2011 ble det bevilget 5 millioner kroner. I årene etter har det har vært en gradvis økning i bevilgningene, og i 2016 ble det bevilget 7,1 millioner kroner. Dette er små summer sett i forhold til bevilgningene som er gitt til Groruddalen hvor det over en 10 års periode er det bevilget i alt kr. 409,6 millioner til denne satsingen. Byrådet vil ta opp med statlig nivå at bevilgningene til Bergen bør økes. Etablering av infrastruktur er kostnadskrevende for kommunene, enten det er i Groruddalen eller det er i Bergen. Bergen kommune bærer gjennom områdesatsingen store investeringskostnader som ikke dekkes av områdemidlene. Områdesatsingen i Bergen har vært knyttet til de områdene der kommunen har investert og har investeringsplaner, som Ny-Krohnborg, Løvstien, «Småpudden», ny Damsgård skole og Holen skole, Håsteinerparken, Sætreparken og Ytre Arna skole Dette betyr at det er Bergen kommune som bærer de store kostnadene i disse områdene. Områdemidlene fra staten nyttes først og fremst til prosessledelse, utredninger, mindre utbedringstiltak, eksempelvis på grøntarealer, lyssetting, trafikksikringstiltak, skilting. I tillegg gis det ulike aktivitetstilskudd som kommer lokalbefolkningen gjennom lag og organisasjoner direkte til gode. ARBEIDET SÅ LANGT I DE ULIKE OMRÅDER I det følgende redegjøres det kort for arbeidet som har vært gjort i de ulike sonene, og deretter skisseres kort gjenstående utfordringer og videre anbefalinger. Det vises til vedlegg for en mer detaljert gjennomgang av dette fordelt på de ulike sonene. 6

ÅRSTAD BYDEL (SOLHEIM NORD OG SLETTEBAKKEN). Langs hele Damsgårdssiden, fra Solheimsviken til Puddefjordsbroen, er det i løpet av en 10 årsperiode bygget ut nye områder med ca. 1500 nye boliger, og en rekke arbeidsplasser. På BI, Campus Marineholmen, er det kapasitet til 1700 studenter, og i 2014 ble det åpnet et auditorium med plass til 700 deltakere. Handlingsprogrammet Ny energi rundt Damsgårdssundet er et pilotprosjekt og danner et viktig bakteppe for hvordan kommunen har utviklet sitt arbeid innenfor begrepet Områdesatsing. Det bor ca. 6000 mennesker i levekårssonen, og Bergen kommune eier 350 leiligheter i området. Områdesatsingen i Solheim Nord har tatt sitt utgangspunkt dels i tema som har vært sentrale i programmet Ny energi rundt Damsgårdssundet, og for øvrig etter initiativer fra lokalbefolkning, lag, organisasjoner og i noen grad offentlige tjenester i området. Resultater og utvikling Av levekårsrapporten 2016 fremgår det at det har vært en positiv utvikling i levekårssonen Solheim Sør og Solheim Nord når det gjelder ungdoms fysiske aktivitet. Mulige årsaker er et forbedret lavterskeltilbud ved Ny-Krohnborg og etablering av Løvstien. Videre fremgår det også andre positive trekk somnedgang i andelen med lavere utdanning (30-59 år) og nedgang i andelen barneflytting. Median brutto inntekt er omtrent på samme nivå som i 2011, og er langt under medianen for Bergen, og andelen barn i lavinntektshusholdninger har økt noe. Området rundt Damsgårdssundet er et transformasjonsområde og er fortsatt under utbygging/utvikling. BOB har ved sin utbygging tilrettelagt for ca. 1000 nye boliger. På Marineholmen er det etablert nye arbeidsplasser og studieplasser til 1700 studenter. Byggingen av Løvstien og «Småpudden» har tilført området nye kvaliteter ikke bare for den lokale befolkningen, men også for Bergen som helhet. Fløttmannsplassen er under arbeid og forventet ferdig i 2017. Tilgangen til Puddefjorden med tilrettelagte promenader som er universelt utformet, bidrar også til å gjøre området tilgjengelig for alle. Det er skissert farbare tverrforbindelser mellom Småpudden og Løvstien, og i første rekke jobber kommunen med å sikre fremkommelighet på en praktisk og trygg måte. På lengre sikt vil det bli arbeidet med å utvikle nye og forbedrede traseer. Ny-Krohnborg oppvekst, kultur og idrettssenter representerer fantastiske muligheter både for å utvikle en moderne skole, men inneholder også barnehage, og idretts- og kulturfasiliteter av høy kvalitet. Skolen er dimensjonert for 500 elever, og har i dag et elevtall på ca. 350. 28 ulike språk er representert og dette gir skolen et rikt kulturelt og språklig mangfold. Organisasjonslivet i området er styrket, det er etablert Frivilligsentral som har lokaler på Ny-Krohnborg senteret, flere ungdomsgrupper er organisert, kvinnegruppen Medina har utviklet mange tilbud til innvandrerkvinner på Løvstakksiden, og Bærekraftig liv er etablert med egne lokaler og parselldrift. Kultur og idrettssenteret er vel brukt, og gjennom midler fra områdesatsingen og en svært aktiv innsats fra Bergenhus/Årstad kulturkontor er det etablert et variert og mangfoldig kulturtilbud som er basert på brukernes ønsker og interesser. Besøkstallene ved senteret er de siste årene over 100 000 utenom skoletiden pr. år. Utfordringer og anbefalinger videre Utfordringene de neste årene vil være å gjennomføre de fysiske tiltakene som er planlagt: Tverrforbindelsene fra Småpudden til Løvstien, og det å forsterke Solheimsgaten som en lokal gate. Videre er det viktig å følge opp de trafikale utfordringene, trafikksikkerhetstiltak ved og rundt Ny- Krohnborg senteret, og at boligsoneparkering blir gjennomført i området. Michael Krohns gate fremstår i dag som en gate som ikke inviterer til opphold, men mer som et skille mellom dem som bor på oppsiden møt Løvstakken og de de som bor på nedsiden mot fjorden. Dette sees på som et uheldig skille, og det er 7

en utfordring å «myke opp» det fysiske miljøet i denne gaten for å gjøre den mer innbydende som en lokal gate/handlegate. Solheim nord er også en levekårssone som har et høyt antall innvandrere. Dette gjør området både unikt, fargerikt og spennende. Området har levekårsutfordringer knyttet til svak privatøkonomi, og det er behov for god norskopplæring for barna. Fordi Bergen kommune har et stort antall (350) kommunale boliger i området, registreres det stor barneflytting inn og ut av området. Mangel på stabilitet utfordrer både bomiljøene og Ny-Krohnborgsenteret, som erfarer at bare et fåtall av elevene gjennomfører hele skoleløpet ved Ny-Krohnborg. I henhold til levekårsrapporten fra 2016, har barneflyttingen gått noe ned, men den er fortsatt høy. Mange innvandrerkvinner/mødre står utenfor det organiserte arbeidslivet. Imidlertid viser de ved mange anledninger store ferdigheter knyttet til matproduksjon, design, kunst og dans. Denne høsten vil det bli gjennomført etablererkurs for disse kvinnene i samarbeid med Business Region Bergen, for å legge til rette for at flere kan etablere egen virksomhet, slik at de på sikt skal kunne bidra til eget livsopphold. Slettebakken Slettebakken ble bygget ut på 1950-60 tallet, og har et sterkt innslag av kommunale utleieboliger (473). Prosjektkontor for områdeløft ble etablert av Etat for boligforvaltning(ebf, tidligere BBB) og startet opp i 2010. Etter dette har en gjennomført en helhetlig tiltakspakke som omhandler: Gode boliger og fellesareal Bredspektret samarbeid om bomiljøtiltak Videreutvikling av EBFs husvertrolle Resultater og utvikling Levekårsrapporten 2016 viser at det har vært en negativ økning i andelen barnevernstilfeller i sonen. Andelen med lav utdanning (30-59) er redusert, og er lavere enn snittet i Bergen. Barneflyttingen er redusert. Median bruttoinntekt er relativt stabil, men betydelig under medianen for Bergen. Andelen barn i lavinntektshushold har vært stabil fra 2011 til 2016, men ligger langt over snittet for Bergen. Et flertall av boligene er oppgradert, det samme gjelder boligenes utearealer og definerte fellesarealer og lekeplasser. Sambrukshuset Femmeren i Adolph Berghs vei er etablert og huser aktiviteter som jentegrupper, guttegrupper, Åpen barnehage, Way Forward (for utsatte målgrupper), Mat og prat, Leksehjelp, kvinnegruppe og Tett på prosjekt, som er et individrettet tiltak for ungdom. I tillegg er det etablert et Nærmiljøutvalg for området. Utfordringer og anbefalinger videre Det er fortsatt utfordringer knyttet til inkludering i området slik at det er behov for en sterk tilstedeværelse av EBF i form av bomiljøtiltak, og en generell oppmerksomhet og prioritering fra andre enheter i tjenesteapparatet, eksempelvis oppvekst... Barnefamilier dominerer bildet og dette gir særlige utfordringer i forhold til god inkludering og god språkutvikling. Nesten 30 % av det totale antallet barn som bor i kommunale boliger i Bergen bor på Slettebakken, og andelen som vokser opp med eneforsørgere er over 25% (Levekårsrapport 2016). Det er fortsatt mange innvandrerkvinner (mødre) som er utenfor arbeidslivet, og nyanserte tiltak/tilbud til disse bør utvikles ytterligere. Planlagt arbeid i forbindelse med Byrådsavdeling for byutvikling sin mulighetsanalyse vil berøre dette området, og det blir et poeng å fange opp det flerkulturelle og de sosiale utfordringene i disse boområdene. 8

YTRE ARNA Resultater og utvikling Av levekårsrapporten 2016 fremgår det at der har vært en økning i andelen barnevernstilfeller de siste årene. Det er registrert en nedgang i andelen med lav utdanning (30-59). Det er en negativ endring med hensyn til barneflytting. Median bruttoinntekt har økt fra 288 500 i 2011 til 316 100 i 2016. Andelen barn i lavinntektsfamilier har økt noe, og ligger noe over snittet for Bergen. Ytre Arna er Vestlandets første store industristed og ligger mellom Indre Arna og Åsane. Stedet hadde 2740 innbyggere pr. 1.januar 2016. Gjennom områdesatsingen i Ytre Arna har det blitt spesielt satset på å utbedre offentlige uteområder. Det har blitt satset på å oppgradere fasader og på identitetsskapende tiltak. Sammen med grunneiere, lokalt næringsliv og representanter fra lokale organisasjoner har det også blitt utviklet en idéskisse som viser muligheter for fremtidig byutvikling rundt Ytre Arna sentrum. Etter oppstarten av områdesatsingen har svært mange boligeiere brukt egne midler på oppussing. Det er også satt i gang flere plan- og byggesaker i et område hvor det har vært lite utvikling de siste tiårene. Det fysiske forfallet har i stor grad stoppet opp, og utviklingen har begynt å gå i en positiv retning. Områdesatsingen har også bidratt til å oppgradere Kulturhuset Sentrum, og slik lagt til rette for flere møteplasser i nærmiljøet, blant annet et rehabilitert bibliotek. Det har blitt gitt praktisk og økonomisk drahjelp til oppstart av nye nærmiljøtiltak, som for eksempel kickboksing, turstiskilting og åpen kafé. Områdesatsingen har også prioritert et tverrfaglig språksatsingsprosjekt, hvor ulike offentlige institusjoner samarbeider om et felles løft for språkferdighetene til barn i nærområdet. Blant annet har det blitt plassert ut «minibibliotek» i barnehager og på helsestasjonen. Det er i skolebruksplanen vedtatt at Ytre Arna skole skal oppgraderes som senter for oppvekst, idrett og kultur. Dette prosjektet vil kunne gi et betydelig løft for nærområdet. Utfordringer og anbefalinger videre Selv om utviklingen i Ytre Arna går i en positiv retning er det fremdeles utfordrende å realisere bolig- og utviklingsprosjekter som vil gi stedet et løft. Fra 2012 har en i Ytre Arna utført mange av de gjennomførbare tiltak som er spilt inn fra lokalmiljøet i folkemøter og arbeidsgrupper mm. Det gjenstår revitaliserende tiltak som en forbedret parkeringssituasjon, og en moderat boligutvikling/transformasjon langs sjøfront i tråd med mulighetsstudie som er utarbeidet. På bakgrunn av løsninger og fremdrift basert på dette, vil en i 2018 gjøre en vurdering av videre innretning på områdesatsingen i Ytre Arna.. Den raske veksten i innvandrerandelen i området er i tillegg en utvikling som bør vies oppmerksomhet. Det er blant annet behov for en videre, langsiktig satsing på språk- og leseferdigheter. Det er dessuten viktig å sikre videre utvikling og aktivitet på Kulturhuset Sentrum, som er en svært viktig møteplass i nærområdet. Andre anbefalinger: Det bør legges til rette for en særskilt medvirkningsprosess i planleggingen av oppgradering av Ytre Arna skule slik at skoleprosjektet møter flere av stedets utfordringer Det bør vurderes forsterkede ressurser til barnehage, skole, helsestasjon og eventuelle andre offentlige institusjoner for å kunne møte den store veksten i innvandrerandelen i lokalsamfunnet Bidra til at elever på ungdomsskoletrinnet får hjelp til å fullføre skolegangen med tanke på videre skole- og utdanningsforløp (Levekårsrapport 2016) 9

Byrådsavdeling for byutvikling bør vurdere hvorvidt endringer i plangrunnlag/kommunedelplan (KDP) kan føre til bedre måloppnåelse i denne levekårssonen. Bergen kommunes driftstilskudd til Kulturhuset Sentrum bør økes over tid og huset bør ses i sammenheng med oppgraderingen av Ytre Arna skule som senter for oppvekst, kultur og idrett Bergen Offentlige Biblioteks ressurser til språkstimuleringstiltak i Ytre Arna bør videreføres, og det bør tilføres ressurser til å videreføre og forsterke språksatsingsprosjekt INDRE LAKSEVÅG Indre Laksevåg strekker seg fra Puddefjordsbroen i sør til Laksevågneset i nord, og har 8684 innbyggere pr. i dag. Damsgård og Holen skole er i planområdet, samt fem barnehager i tillegg til Språkstien. Bergen kommune eier ca. 300 boliger i området. Resultater og utvikling Av levekårsrapporten 2016 fremgår det flere områder med positiv utvikling de siste årene. Andelen barnevernstilfeller er redusert, det er nedgang i andelen med lav utdanning (30-59 år), og nedgang i andel barneflytting. Median brutto inntekt har økt noe, men er fortsatt langt under medianen i Bergen, og andelen barn i lavinntektshusholdninger har også økt noe. Områdesatsingen bidrar med finansiering, koordinering av medvirkningsprosesser og samarbeid med ulike etater for å etablere og oppgradere fellesområder som møteplasser og lekeplasser, grøntområder og snarveier. Områdesatsingen videreformidler/følger opp innspill til Bymiljøetaten, Statens vegvesen om tiltak som belysning, fartsdumper, busskur, beskjæring, trapper. Gnisten i Håsteinsgate, den gamle brannstasjonen i indre Laksevåg er et møte- og forsamlingslokale etablert av områdesatsingen sommeren 2014. Områdesatsingen samarbeider med lokale aktører, organisasjoner, frivilligsentral og kulturkontor. Det er videreformidlet tilskudd til aktiviteter/arrangement. Et av mange viktige tiltak har vært å styrke Ungdommens hus som arena og gi lokale ungdommer et aktivitetstilbud. Områdesatsingen bidrar med finansiering til åpent hus og leksehjelp for ungdom. Områdesatsingen har bidratt med etablering av parsellhage i Sverre Hjetlands vei, og å styrke Storstuen på Melkeplassen med aktivitet. Områdesatsingen har bidratt med utarbeidelse av folder med informasjon om hvor og hva som finnes i området. Denne er oversatt til syv språk og tilknyttet webside. Lesefrø-prosjektet er et samarbeid med Loddefjord bibliotek for å styrke språk- og leseutviklingen for barn i Indre Laksevåg. Områdesatsingen har bidratt økonomisk til prosjektet. Områdesatsingen har i forbindelse med rivningen av Damsgård skole hatt en koordinerende rolle med å finne lokaler, og har gitt økonomisk støtte for å sikre at elevers ettermiddagsaktiviteter blir opprettholdt her. Utfordringer og anbefalinger videre Områdesatsingen skal fortsette med dialog og samarbeid, områdesatsingsmøter og årlige folkemøter for å opprettholde tilgang til informasjon og styrke medvirkningsprosesser. 10

Trygghet en viktig faktor for trivsel, og det er viktig med fortsatt fokus på lokale sosiale tiltak og deltakelse der folk blir kjent og bygger nettverk. En vil fortsatt bidra til opprusting i bo- og nærmiljø og til andre tiltak som fremmer opplevelse av trygghet, som belysning, beskjæring av trær, bossrydding, bedre gang- og snarveier, leke- og møteplasser. I områdesatsingen vil en videreføre og fortsatt bidra med økonomiske tilskudd for å styrke lavterskel aktiviteter og organisasjoner slik at deltakelse i ulike aktiviteter opprettholdes og øker. Møte- og forsamlingslokalet Gnisten, «Lesefrø»-prosjektet, leksehjelp og Åpent hus er tiltak som videreføres. En ønsker å bidra til å fremme god språk- og leseutvikling. Holen ungdomsskole skal delvis rives og rehabiliteres/nybygges. Områdesatsingens koordinator bør ha en tilsvarende rolle som med brukergruppen på Damsgård skole, når denne prosessen skal gjennomføres. Det er en spenning i området bl.a. grunnet skoleombyggingene som angår barn og foreldre. Andre faktorer av betydning er utfordringer knyttet til rus, levekårsforhold, beboersammensetning og antall kommunale utleieboliger, Det knyttes også forventninger til det nye allaktivitetshuset/fysak som skal etableres i de gamle lokalene til hjelpemiddelhuset i Fyllingsveien. Bergen kommune har startet opp strategisk planprogram i området. Oppfølging av planprogrammet vil være viktig for hvordan utviklingen av store deler av Indre Laksevåg blir, og områdesatsingen ønsker å være en del av dette.. Etter inspirasjon fra programmet «Ny energi rundt Damsgårdssundet» er det naturlig å vurdere samarbeid med private interesser om felles program for utviklingen av Indre Laksevåg. MULIGE NYE LEVEKÅRSSONER FOR OMRÅDESATSING FRA 2018 Med utgangspunkt i levekårsrapporten for 2016, (og med referanse til tidligere rapporter 2008 og 2011) peker disse levekårssonene seg ut som aktuelle: Olsvik Loddefjord Slettebakken Mjølkeråen Det er tatt i utgangspunkt i de åtte levekårssonene som har ligget stabilt lavest på levekårsrapportene som er lagt frem. Solheim Nord, Laksevåg og Ytre Arna er ikke tatt med, siden det gjennomføres områdesatsing i disse områdene i dag. Solheim Sør er også valgt bort som eget satsingsområde da områdesatsingen i Solheim Nord og arbeidet med programmet «Ny energi rundt Damsgårdssundet» i stor grad har virket også i denne sonen (influensområde). Blant annet har de fleste elever i sonen Ny- Krohnborg skole som sin nærskole og kan nytte godt av kultursenter og idrettshall. For hvert område er det gjort en vurdering av de sosiale og sosioøkonomiske forholdene samt kommunale planer og tiltak i området. I tillegg vurderes behovet for og potensial for å gjennomføre fysiske tiltak i området. Til sist er det gitt en anbefaling til videre tiltak for området. Områdesatsing skal være et helhetlig løft i et geografisk område, og skal bygge på tre pilarer: Fysisk og teknisk opprustning og utvikling Styrking av sosiale og kulturelle tiltak Etablering av dialog og samarbeid med beboere og aktører i området Når det skal vurderes i hvilke områder det bør gjennomføres områdesatsing i, er det viktig at det er behov for alle de tre typene tiltak for å sikre helhet og sammenheng, og at det kan gjennomføres i praksis. I den følgende gjennomgangen er det derfor vurdert både hvorvidt de enkelte områdene har behov for 11

områdesatsing og i hvilken grad det er potensial til å få gjennomført områdesatsing/områdeutvikling slik det er ønsket. OLSVIK Olsvik er et boligområde i den vestlige delen av Laksevåg bydel. Grunnkretsene Olsvikfjellet, Olsvikmarka, Fredheim, Olsvikåsen og Brønndalen inngår i levekårssonen. Olsvik er et tett bebygget og trivelig område, og barna i området gjør det bra på skolen. Olsvikparken ligger sentralt og flott til blant bebyggelsen. Levekår og sosiale forhold Olsvik har i underkant av 4200 innbyggere. Bydelen har en negativ utvikling over tid på flere levekårsfaktorer. I første rekke ser det ut til at mange av levekårsutfordringene er knyttet til de unge i levekårssonen; det er en høy andel unge arbeidsledige, unge uføre og unge med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. På det siste punktet har en registrert en betydelig økning sammenlignet med levekårsrapporten fra 2008, selv om andelen i byen totalt har gått kraftig ned 1. Rapporten «Barn og unge i Bergen Helseatferd og påvirkningsfaktorer» (Bergen kommune, 2014) viser at en stor andel unge ikke er fysisk aktive på fritiden, samtidig som mange rapporterer om psykiske plager og bekymringer hjemme. En svært høy andel skolestartbarn har foreldre som røyker, og en høy andel 8.klassinger har fast kontakt med behandlings- eller hjelpetjenester. Sonen har også en høy andel barn under barnevernstiltak. Fra 2008 til 2016 er andelen barnevernstilfeller økt fra 5,3 % til 8,3 %, som er det nest høyeste i Bergen. Det er viktig å påpeke at dette er lave tall hvor mindre endringer kan få store utslag. Det må også understrekes at en liten andel barn i sonen kommer fra lavinntektshusholdninger. Selv om det er flere kommunalt fordelte boliger i området enn snittet, er det kun en andel på 3,6 % av boligmassen. Inntektsutviklingen i Olsvik de siste ti årene har vært noe svakere enn i Bergen for øvrig 2. Likevel er ikke median bruttoinntekt ennå markant lavere enn Bergen medianinnbyggeren i Olsvik tjener 94,5 % av medianinnbyggeren i Bergen. Innflyttingen i bydelen kommer i relativt liten grad fra innvandrere. Befolkningen i Olsvik har en innvandrerandel som er omtrent på snittet for Bergen, og veksten i innvandrerandelen er bare moderat over snittet. Andelen er imidlertid ujevnt fordel i bydelen flertallet av innvandrerne bor i områdene øverst langs Olsvikåsen, inkludert Brønndalen. Samtidig gjør elevene ved Olsvik skole (kombinert barne- og ungdomsskole og Bergens største grunnskole) det svært bra på nasjonale prøver for 5.trinn og ligger til dels godt over snittet for Bergen. Kvalitetstallene for skolen for øvrig er noe mer varierende. I grunnskolepoeng 3 ligger skolen et lite stykke under snittet. En del av elevene i Olsvik har dessuten Kjøkkelvik skole som sin nærskole. Her er resultatene av nasjonale prøver for 5.trinn under snittet for Bergen. I grunnskolepoeng er skolen rimelig på nivå med Olsvik skole. Olsvik har også en relativt ny videregående skole, Olsvikåsen videregående skole fra 2006, som ligger flott til på høyden. Det framgår av Levekårsrapporten fra 2016 at andelen 21-29 åringer som ikke har oppnådd yrkes- eller studiekompetanse er spesielt høy i Olsvik. 1 I rapporten fra 2008 er det brukt tall fra 2005. Andel med lav utdanning, 30-39 år i Bergen var 19,2 % i 2005 og 14,1 % i 2016. Tilsvarende tall for Olsvik er 19,7 % og 23,8 % 2 Utviklingen fra Levekårsrapporten i 2008 til 2011 var markant lavere enn Bergen totalt. Dette henger mye sammen med at studenter var regnet med i den første rapporten, men tatt bort i 2011. Dette ga negativt utslag for mange av de ytre bydelen, hvor det bor få studenter. Utviklingen fra 2011 til 2016 har imidlertid vært moderat svakere enn snittet. 3 Grunnskolepoeng er et mål på hvilke tellende karakterer (standpunkt og eksamen) elevene samlet sett kommer ut av skolen med. 12

Fysiske forhold og utviklingspotensial Olsvik er preget av lavblokker fra 1970- og 80-tallet rundt Olsvikåsen som går som en åskam midt gjennom bydelen samt en del rekkehus og tomannsboliger fra 1980- og 90-tallet på høydene på begge sider av Olsvikåsen. Boligene er av varierende ytre standard. I Kjøkkelvik i øst og i Godvik i vest er det eneboliger som dominerer. De opparbeidede uteområdene i Olsvik er relativt velholdte, men svært knappe. Bergen kommune har opprustet Olsvikparken ved Olsvikhallen/Olsvik skole i 2011. Parken ligger flott til sentralt i området. I samme området er det også en ganske ny kunstgressbane. Bergen kommune eier i tillegg en del større skogområder rundt Olsvikåsen som har potensial for å utvikles. Langs Olsvikåsen finnes et lite nærmiljøsenter med dagligvarebutikk og helsehus. I tillegg finnes et noe større handelsområde langs Olsvikskjenet. Begge de små senterområdene virker bilbaserte og er lite tilrettelagt som møteplasser i nærmiljøet. Olsvik har ikke areal til «sentrumsformål» i Kommuneplanens arealdel. Det er altså ikke lagt godt til rette for utvikling av lokalsenter for gående, selv om området er tett og lett tilgjengelig for myke trafikanter. Kommuneplanens arealdel har to større felt avsatt til ny boligbygging i Olsvik-området. I feltet Fagerdalen (B41), like vest for Olsvikåsen og Brønndalen, er det det satt i gang privat reguleringsplan for å utvikle boliger, barnehage og turvei. En eventuell utbygging vil forsterke behovet for lokale møteplasser og sentrumsfunksjoner for ulike lag av befolkningen. Olsvik midlertidige barnehage, like ved Olsvikbanen, ble avviklet og fjernet sommeren 2016. Tomten er ifølge Barnehagebruksplanen avsatt for eventuell fremtidig gjenetablering av barnehage. Også andre barnehager i området kunne hatt behov for oppgraderte uteområder, noe som ville gitt et løft til bydelen for øvrig. Ovenfor banen ligger Olsvik Grendahus, som har potensial som kulturell og sosial møteplass i nærområdet. Konklusjon og anbefaling Olsvik er en tett levekårssone med mange gode kvaliteter. Samtidig er det en negativ utvikling på en del levekårs- og helsevariabler, spesielt blant unge. Sonen har også potensial for forbedring av det fysiske miljøet og for å utvikle bedre nærmiljøfunksjoner som grøntarealer, handelsområder for gående og møteplasser. Det anbefales derfor å utarbeide et forprosjekt for eventuell områdesatsing i denne levekårssonen i de kommende årene. Forprosjektet bør blant annet ta for seg: Lokalbefolkningens synspunkt på livet i området og ønsker for forbedring Lokalt organisasjonsliv og synspunkt fra tillitsvalgte i området. Bakenforliggende årsaker til statistiske levekårs- og helseutfordringer blant unge og praktiske muligheter for styrking av levekårsvariabler som utdanning- og yrkesdeltakelse. Hvilke muligheter som finnes for utvikling av bedre sentrumsfunksjoner i eksisterende næringsareal. (bl.a. ved butikk og helsesenter) Hvilke muligheter som finnes for utvikling av kommunale bygg og uteområder Hvilke muligheter som finnes for samarbeid med borettslagene og andre private interesser i området. Kommunens/andre offentlige planer for utvikling av tjenester i området 13

LODDEFJORD Loddefjord ligger i Laksevåg bydel, 9 km vest for Bergen sentrum. Grunnkretsene Loddefjorddalen, Klasatjønn, Vestre Vadmyra, Vadmyra og Sandgotna inngår i levekårssonen. Området er svært tett bebygget med et stort innslag av høyblokker. De siste årene har «Loddefjord-bølgen» bidratt til at området har markert seg musikalt, med postnummeret 5071 som varemerke, noe som har bidratt til å gi ungdom i Loddefjord stolthet og identitet. På 90 tallet ble det gjennomført et omfattende løft- prosjekt i området, og Loddefjord har siden da hatt en god utvikling på mange områder, blant annet nedgang i kriminalitet. Levekår og sosiale forhold Loddefjord har 4400 innbyggere. I tillegg sokner store deler av Hetlevik til nærmiljøet og skolekretsene i Loddefjord og Vadmyra. Levekårsonen har mange av de samme kjennetegnene som Olsvik;høy andel med grunnskole som høyeste fullførte utdanning, høy andel unge uføre og arbeidsledige, samt mange barnevernstilfeller. Andelen barn under barnevernstiltak har rett nok gått noe ned sammenlignet med levekårsrapporten fra 2011, men er høyere enn i 2008-rapporten (tall fra 2006). Sammenlignet med de foregående rapportene, har imidlertid andelen lavt utdannede gått opp, mens andelen i Bergen har gått kraftig ned. Loddefjord har den høyeste scoren på samleindeksen i levekårsrapportene både i 2008 og i 2016 4. Dette til tross for at området har et fåtall kommunalt disponerte utleieboliger. Rapporten «Barn og unge i Bergen Helseatferd og påvirkningsfaktorer» (Bergen kommune, 2014) viser at en stor andel unge ikke er fysisk aktive på fritiden, og at mange ikke spiser mat på skolen hver dag. Mange barn og unge har foreldre som røyker, og en relativt stor andel snakker ikke godt norsk ved skolestart. Det siste punktet henger antakelig tett sammen med høy innvandrerandel i bydelen. De siste årene har imidlertid veksten i innvandrerandelen ikke vært høyere enn i Bergen for øvrig. Andelen innvandrere fra Afrika, Asia og Latin-Amerika har dessuten gått ned fra 2012 til 2016. Inntektsutviklingen i Loddefjord de siste ti årene har vært klart svakere enn i Bergen for øvrig 5, spesielt de siste årene. Det vil si at avstanden mellom inntektene til medianinnbyggeren i Loddefjord og medianinnbyggeren i Bergen har økt. Inntektsnivået ligger i 2016 på 86,8 % av Bergen totalt. Elevene ved Loddefjord skole gjør det noe svakere enn snittet i Bergen på nasjonale prøver for 5.trinn. Kvalitetstallene for skolen er for øvrig rimelig nært gjennomsnittet for Bergen, selv om det er høyere grad av mobbing. Elevene ved Vadmyra skole gjør det noe bedre enn snittet på nasjonale prøver. Kvalitetstallene ligger imidlertid jevnt over noe under snittet. Sandgotna ungdomsskole ligger et stykke under snittet på grunnskolepoeng 6. Eksamenskarakterene for 10.trinn er jevnt over et godt stykke under snittet. Det samme gjelder nasjonale prøver for 9.trinn. De øvrige kvalitetstallene er derimot ganske gjennomsnittlige for byen. Også i Loddefjord er andelen av 30-39 åringer som kun har grunnskole (25,4 %), høyere enn Bergen for øvrig (14,1 %) (Levekårsrapport 2016). Fysiske forhold og utviklingspotensial 4 I 2011 kom Loddefjord bedre ut, mye på grunn av liten og nedadgående kriminalitetsrate og få kommunalt fordelte boliger. Kommunalt fordelte boliger er ikke med i samleindeksen i rapportene fra 2008 og 2016 5 Inntekten til studenter var regnet med i rapporten fra 2008, men tatt bort i 2011. Dette ga negativt utslag for mange av de ytre bydelen, hvor det bor få studenter. 6 Grunnskolepoeng er et mål på hvilke tellende karakterer (standpunkt og eksamen) elevene samlet sett kommer ut av skolen med 14

Loddefjord er preget av høy- og lavblokker fra 1970- og 80-tallet som er organisert i borettslag. Boligene er av varierende ytre standard og flere av de høyeste blokkene er ruvende i tettstedsmiljøet. Et påfallende trekk ved mye av boligmiljøet er mangelen på opparbeidede grønt- og utearealer. Det som fins av tilgjengelig uteareal virker greit vedlikeholdt, men uforholdsmessig stor del av plassen blir brukt til bilparkering. Området er også for øvrig preget av å være planlagt for bilister, spesielt i Loddefjorddalen rundt Vestkanten. Senteret er et markant særtrekk. Vestkanten er et åpent og lyst senter med flere gode nærmiljøfunksjoner både kommersielle møteplasser og åpne, kommunale møteplasser som bibliotek og kultursal. Det virker imidlertid lite tilrettelagt for gående inn til senteret, noe som kan redusere senterets verdi som møteplass for innbyggerne i Vadmyra spesielt. Det er relativt god kollektivdekning inn og ut av området og bussterminal er etablert ved Vestkanten. Loddefjord har få kommunale boliger, men samtidig store kommunale tomter og flere offentlige bygg konsentrert på et lite område øst i Vadmyra. Loddefjord skole er vedtatt opprustet i skolebruksplanen for Bergen, noe som kan bidra til et godt løft for området. På den samme kommunale tomten ligger også Sandgotna skole, Haugatun barnehage og administrasjonssenter, Frieda Fasmers Minne sykehjem og Elvetun Ungdomshus. Spesielt har Elvetun Ungdomshus et utviklingspotensial. Også grøntområdet rundt byggene har tilsynelatende potensial for å utvikles til et gode for lokalbefolkningen. Sør i Vadmyra finnes idrettsanlegg med flerbrukshall og kunstgressbane. Dette området virker fint, trivelig og lett tilgjengelig for befolkningen i hele Vadmyra og Hetlevik. Forbindelsen til blokkene i Loddefjorddalen er imidlertid noe dårligere, da man enten må gå langs bilveien rundt Vestkanten eller over en mer tilfeldig snarvei på baksiden av senteret. Vestkanten og veiområdet tilknyttet senteret er markert som «sentrumsformål» i Kommuneplanens arealdel (KPA). Loddefjord er dessuten bydelssenter og knutepunkt i Bergen kommunes arealstrategi. Det er også vedtatt reguleringsplan for utbygging av boliger og barnehage i Lyderhornslien Sør (B38 i KPA) som til dels ligger i gangavstand til sentrumsområdet. Konklusjon og anbefaling Loddefjord er et svært tett lokalsamfunn med en viktig rolle i Bergens byutviklingsstrategi. Det er også den levekårssonen med størst opphopning av levekårsutfordringer i Bergen. Samtidig har bydelen både behov og potensial for utbedring av det fysiske nærmiljøet. Spesielt ville større uteområder og bedre gangforbindelser kunne gitt bydelen et løft. Opprusting av Loddefjord skole er også en god mulighet å styrke oppvekstmiljøet for mange av barna i området. Grunnkretsene Hetlevik, Hetlevikåsen, Peneset og Bjørndal i levekårssonen Hetlevik bør inkluderes i et forprosjekt for Loddefjord. Det anbefales å utarbeide et forprosjekt for eventuell videre områdesatsing i bydelen de kommende årene. Forprosjektet bør blant annet ta for seg følgende problemstillinger: Lokalbefolkningens synspunkt på livet i bydelen og ønsker for forbedring Lokalt organisasjonsliv og synspunkt fra tillitsvalgte i bydelen Barnetråkkregistrering Bakenforliggende årsaker til statistiske levekårs- og helseutfordringer blant unge og praktiske muligheter for styrking av levekårsvariabler som utdanning - og yrkesdeltakelse Hvilke muligheter som finnes for utvikling av kommunale bygg og uteområder 15

Hvilke muligheter som finnes for å utvikle sentrumsområdet ved hjelp av offentlig planlegging Hvilke muligheter som finnes for samarbeid med borettslagene i bydelen, spesielt vedrørende forbedring av parkeringsforhold og uteområder Hvilke muligheter som finnes for samarbeid med utbyggere og senter om forbedring av gangveier og sentrumsfunksjoner Det vises også til planer knyttet til Vestparken, og at en realisering av parken som et universelt tilgjengelig rekreasjons og friluftsområde, vil tilføre både Loddefjord og Olsvik området flotte kvaliteter som kan nyttes av alle. SLETTEBAKKEN Slettebakken er et boligområde i Årstad bydel. Grunnkretsene Inndalen, Rautjern, Ernst Sars vei, Langhaugen, Joacim Lampes vei, Henrik Mohns vei, Fageråsen, Tveitevatnet, Adolph Bergs vei, Nordahl Rolfsens vei, Vestrebø, Bergenshallen, Knausen, Paddemyren og Mannsverk inngår i levekårssonen. Bybanen har gjort området attraktivt som bo- og senterområde. Til tross for tett befolkning er området preget av god plass og grønne lunger. Sletten senter er veletablert, og Tveitevatnet som ligger like ved, er et populært og godt tilrettelagt turområde. Levekår og sosiale forhold Slettebakken er en del av Årstad bydel og har i overkant av 7500 innbyggere på et tettbygd område. Området har over tid hatt flere registrerte levekårsutfordringer, og har blant annet høyest andel barnefattigdom / barn i lavinntektshusholdninger i byen og flest barnevernstilfeller. I Levekårsrapporten fra 2016 får imidlertid bydelen lavere samleindeks sammenlignet med 2011 Slettebakken har en svært høy andel kommunale boliger, noe som antakelig er en viktig årsak bak registrerte fattigdomsutfordringer. Andelen med grunnskole som høyest fullførte utdanning og andelen med ikke-oppnådd kompetanse (21-29) år er under snittet for byen. Dette kan tyde på et relativt høyt utdanningsnivå blant flertallet av innbyggerne. Samtidig er median bruttoinntekt bare 84,7 % av byen samlet sett. De siste fem årene har dessuten inntektsutviklingen vært svak. I rapporten «Barn og unge i Bergen Helseatferd og påvirkningsfaktorer» (Bergen kommune, 2014) blir det blant annet avdekket at en høy andel ungdommer ikke er fysisk aktive på fritiden, melder om psykiske plager og har fast kontakt med behandlings- og hjelpetjenester. En høy andel foreldre melder om at de har problemer med det sosiale nettverket. Det er også en høy andel barn som ikke snakker godt norsk ved skolestart. Utfordringer med norskkunnskaper henger antakelig sammen med en høy andel innvandrere i området. Nesten én av fem har bakgrunn fra Asia, Afrika og Sør-Amerika. Økningen i innvandrerandel fra 2012 til 2016 har vært noe over snittet i Bergen for øvrig. Resultatene fra nasjonale prøver for 5.trinn ved Slettebakken skole ligger ganske nært snittet for Bergen. Også skolens kvalitetstall for øvrig er rimelig tett på gjennomsnittet, selv om en relativt høy andel altså ikke begynner skolen med gode norskkunnskaper. Fysiske forhold og utviklingspotensial Slettebakken er preget av en relativt samlet utbygging av lavblokker og rekkehus fra 1950-tallet, med et stort innslag av sosial boligbygging. Boligene er jevnt over av god ytre standard, og det har de siste årene blitt brukt mye midler på å oppgradere de kommunale boligene i området. Det ble gjennomført et bomiljøprosjekt på Slettebakken i perioden 2010-2015 i regi av etat for boligforvaltning som forvalter ca. 500 boliger i området. Bomiljøprosjektet ble organisert som et samarbeid mellom offentlige instanser, frivillige lag/organisasjoner og kontaktpersoner blant beboerne i de kommunale boligene. Prosjektet innebar en omfattende oppgradering av boliger, bygninger og 16