Magne Hovden Sameland Roman
2010 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2010 ISBN 978-82-03-19712-3 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene
Joik har større kraft enn krutt. SVERRE KJELDSBERG/MATTIS HÆTTA Egen suksess er best, men andres fiasko er heller ikke å forakte. HERMAN WILDENVEY
KAPITTEL 1 «Isbiter.» «Hva?» «Isbiter, Roy.» Roy Åsen og Leif Samuelsen fisket med dupp. De satt på hver sin stein ved et fiskevann på Jarfjordfjellet utenfor Kirkenes og speidet utover. Snøret strakte seg slakt fra tuppen av stangen, føyde seg etter vinden og dannet en bue i vannskorpen, men krusningene gjorde det vanskelig å få øye på duppen. «Ikke vanlige isbiter. Men isbiter laget av arktisk fjellvann. I sånne isbitposer vi kjøper på Rema 1000. Japanerne kommer til å bestille i bøtter og spann på Internett. Så kan vi selge til barer og hotell i hele verden.» «Blir et helvetes slit. Tråkke opp og ned fjellet med kanner og faenskap. Og ingen bestiller isbiter på Internett.» «Vannet i kranen din hjemme kommer jo så godt som fra et arktisk fjellvann. Så putter vi et multebær inni hver
isbit. Ingen har tenkt på det før. Vi kommer til å revolusjonere isbitindustrien.» «Tror ikke det finnes noen isbitindustri, Leif. Bare isbitposeindustri og vannindustri. Og isbitmaskinindustri. Nye kjøleskap har jo små isbitmaskiner foran.» «Jo da, men ingen har solgt fryseklare poser med arktisk fjellvann og multebær. Det er det som er det geniale. Eksklusivt. Folk elsker slikt.» «Genialt. Og hvordan skal du få multebærene inn gjennom det bitte lille hullet i isbitposen?» «Det er vel ikke Hva faen vet vel du om isbitproduksjon?» Roy reiste seg og gikk ned til vannet, plukket opp fiskestangen fra bakken og sveivet duppen sakte inn mot land. Han rykket forsiktig til innimellom slik at duppen gjorde små hopp i vannskorpen. «Litt mer enn deg, tydeligvis. Se nå. Skal lure på en feit en. Irriterer ørreten med duppen, så hugger den. Ørreter er skikkelig humørsyke. Den mest humørsyke av alle innlandsfiskene.» «Snakk til dem, Roy.» «Hva?» «For å irritere dem. Snakk til fisken. Dialekten din vil få dem til å selvmordshoppe på land og krepere foran støvletuppene dine. Gnål i vei om sildetrålere og hvor fine damene er i Ålesund.» Den mørkegrønne teltduken blafret der det sandaktige, grunne jordsmonnet hadde gitt slipp på teltpluggen som holdt en av bardunene stram. Lyden minnet Roy om plastbitene han hadde tapet på sykkelen som barn, som kom borti spilene i hjulet når han syklet. Han reiste seg etter å ha krøket en ny meitemark på angelen, og sveivet litt inn før han i en kjapp bevegelse lot stangen gå fra ti
på til ti over og tilbake til ti på, før han slapp snøret med pekefingeren. Duppen landet midtveis på vannet, og krusningene løste opp ringene fra plasket før de rakk å bli store. «Se på klokken din, Roy,» hadde faren hans sagt. «Tuppen på stangen er minuttviseren. Den skal være ti på når du begynner bevegelsen, stopp når klokken blir ti over, og skru tilbake til ti på. Og da slipper du snøret.» Roy hadde lært å krøke meitemark før han lærte å gå på do alene. «Jeg møtte Hege på Sparkjøp i går.» Han satte seg på huk nede ved vannkanten for å skylle fingrene sine, og kikket etter duppen. Noen ganger bet fisken med en gang duppen landet, som om den ble forbannet av forstyrrelsen og hugget til i sinne. «Hun var i Kirkenes for å feire morens sekstiårsdag. Frode var der.» Han tørket hendene på buksen og gikk tilbake for å sette seg ned ved siden av Leif igjen. «Filmstjernen fra Berlevåg?» «Ja. Filmstjernen Frode. Hva har han som jeg ikke har?» Leif hadde røkt sigaretten ned til fingertuppene og knipset den mot gruen foran teltet litt bortenfor. «Glamourfaktoren.» «En femtito år gammel optiker med måne.» «Spiller ingen rolle. Berømmelse gjør damene svimle av lyst.» Roy nikket. «Hvor mange år er det siden Heftig og begeistret kom ut? Og ennå blir han gjenkjent. Jeg hadde ikke møtt Hege siden hun stakk med den korpikken. Regnet med jeg kom til å grine eller drite meg ut på et eller annet vis om jeg skulle møte på henne, si noe upassende og pinlig. Men det gikk egentlig greit. Bortsett fra at jeg fortalte henne at vi er i gang med å
etablere et samisk opplevelsessenter for turister og er fullbooket ut sommeren, da en av butikkdamene på Sparkjøp ba om Frodes autograf.» «Et samisk opplevelsessenter? Da tenker jeg du imponerte henne såpass at hun kommer krypende tilbake, Roy. Nesten like god idé som Arctic Power Powder.» Fire år tidligere hadde de planlagt produksjonen av Arctic Power Powder, en blanding bestående av 5 prosent oppmalt pulver fra reinsdyrhorn og 95 prosent melis, som skulle gi menn verden over dundrende ereksjoner og energi til å bruke dem. I stua til Roy, der de pleide å se dokumentarserier på Discovery om hvordan glidelåser lages eller hvordan man skal konstruere en undersjøisk togtunnel, hadde de optimistisk beregnet produksjonskostnadene til maks to kroner per pakke inkludert emballasje, og så kom porto på tjueen kroner i tillegg for A-post til hele verden. Med totale kostnader på tjuetre kroner og en utsalgspris på tjuefire amerikanske dollar per pakke med Arctic Power Powder, ville de tjene hundre og trettifire kroner per pakke etter at kostnadene var trukket fra. De skulle selge Arctic Power Powder på ebay til millioner av potensielle kunder og regnet med å selge minimum tjue pakker hver dag, noe som ville gi en inntekt per uke på rundt nitten tusen kroner. Planen var at de skulle jobbe en måned hver og ha en måned fri, og en arbeidsdag skulle ikke vare mer enn tre timer. Men så ble de jagd til skogs av tre sinte samer ved en reinslakteplass de skulle stjele reinsdyrhorn fra midt på natten, og mangelen på råstoff gjorde at Arctic Power Powder aldri kom på markedet. «Vil ikke ha henne tilbake. Men jeg er redd for at jeg
aldri kommer til å finne noen som henne. Jeg fikk henne til å le, Leif. Første gang vi møttes, fikk jeg henne til å le. Med uanstrengte, naturlige vittigheter. Har aldri klart det før, med en dame jeg har falt for.» «Hva med gutter?» «Hva?» «Du får gutter til å le. Har du i det hele tatt vurdert om du kanskje er homofil? Du babler jo i vei uten sperrer når du prater med gutter. Naturlig og uanstrengt.» «Nei, det er ikke det som» «Rykker det ikke lite grann i reddiken når du ser meg i badstua på Badeland?» «Faen ta. Her prøver jeg å» «Det gjør ingenting, Roy. Jeg vil alltid være kompisen din, selv om du er kåt på meg.» «Dra til helvete.» «Nei, slapp av nå. Jeg skal ikke kødde med deg.» Roy kikket etter duppen sin igjen. Det vaket ti meter unna. «Vi skulle ha blitt i Oslo. Hun trivdes der. Men så begynte jeg å mase om Irland.» «Det hadde gått den veien uansett, Roy. Over klippekanten. Samme hvor dere hadde bodd. Ekte kjærlighet kan ikke knekkes av geografi.» «Herregud. Du burde skrive sangtekster for Bjørn Eidsvåg.» «Bjørn Eidsvåg er en mann med mye karisma. Men du vet jeg har rett.» «Da vi var tilbake i Kirkenes, og hun sa at hun var forelsket i et medlem av Berlevåg Mannssangforening» «Glem det, Roy. Det er lenge siden. Nok av krill i dammen, som man sier.» «Ja. Torhild, for eksempel.» Leif kikket bort på ham. «Torhild? Hvem er Torhild?»