Møre og Romsdal fylkeskommune Kapasitet og tilbodsstruktur i vidaregåande opplæring i Eiksundregionen Forvaltningsrevisjon Rapport 9. september 2015
R8991 Oppdragsgjevar: Rapport nr.: Tittel på rapporten: Ansvarleg konsulent: Møre og Romsdal fylkeskommune R8991 Kapasitet og tilbodsstruktur i vidaregåande opplæring i Eiksundregionen Odd Helgesen Dato: 9.9.2015 2
Kapasitet og tilbudsstruktur i vgo Innhald SAMANDRAG 6 1 INNLEIING 9 1.1 BAKGRUNN 9 1.2 MANDATET FOR FORVALTNINGSREVISJONSOPPDRAGET 9 1.3 OM GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSOPPDRAGET 10 1.4 REVISJONSKRITERIA 11 2 UTVIKLINGSPLANEN FOR DEI VIDAREGÅANDE SKULANE I EIKSUND-REGIONEN 14 3 NOKRE FAKTA OM DEI VIDAREGÅANDE SKULANE I EIKSUNDREGIONEN 16 3.1 OPPBYGGINGA AV DEN VIDAREGÅANDE OPPLÆRINGA 16 3.2 UTDANNINGSPROGRAM OG FORDELING MELLOM SKULAR 16 4 HOVUDFUNN 19 4.1 OVERORDNA MÅLSETTINGAR 19 4.2 DIMENSJONERING 24 4.3 OPPLÆRINGSORDNINGA 27 4.4 FAG- OG LÆRINGSMILJØ 28 4.5 SKULESKYSS OG REISETID 28 4.6 ØKONOMI 29 4.7 ER KRAVA SOM ER LAGT TIL GRUNN FOR DEI ULIKE MÅLA RELEVANTE? 29 4.8 ER VURDERINGA MELLOM DEI ULIKE KRAVA FRAMTIDSRETTA ELLER BØR ANDRE OMSYN MEIR VEKTLEGGAST? 29 Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Skolebruksplan for Østfold. Vedtak i fylkestinget Høyringsuttale frå utdanningsavdelinga Høyringsuttale frå samferdselsavdelinga 3
R8991 Forord I denne rapporten blir resultata frå gjennomføring av forvaltningsrevisjonsprosjektet «Kapasitet og tilbodsstruktur i vidaregåande opplæring i MRFk» presenterte. Formålet har vore å undersøke om utviklingsplanen for skule- og tilbodsstruktur i Eiksund-regionen er utarbeidd i samsvar med, og ivaretar dei overordna målsettingane for skule- og tilbodsstrukturen fastsett i sak Ud-6/14. Funn og vurderingar kviler på data henta inn via dokumentstudie, analyse av statistikkar og intervju. Forvaltningsrevisjonen er utført av Finn Arthur Forstrøm og Odd Helgesen med sistnemnde som ansvarleg for gjennomføring av oppdraget. Rapportutkast har vore sendt på høyring både til oppdragsgjevar og dei vi har intervjua. Innkomne høyringsuttalar er blitt behandla og tatt omsyn til i sluttrapport frå revisjonsoppdraget. Stabekk, 9. september 2015 Agenda Kaupang AS 4
Kapasitet og tilbudsstruktur i vgo 5
R8991 Samandrag Utviklingsplanen for dei vidaregåande skulane i Eiksund-regionen er den første planen for skuleog tilbodsstruktur som er vedtatt etter at dei overordna målsettingane for skule- og tilbodsstruktur i fylket var fastsett i sak Ud-6/14. Arbeidet med utforming av utviklingsplanen for Eiksund-regionen var påbegynt før dei nemnde målsettingane blei vedtekne, men planen er likevel i stor grad bygd opp om desse målsettingane. Formålet med forvaltningsrevisjonsprosjektet har vore å undersøke om utviklingsplanen for skuleog tilbodsstruktur i vidaregåande skular i Eiksund-regionen er utarbeidd i samsvar med, og ivaretar målsettingane om: skule- og tilbodsstrukturen dimensjonering fag- og læringsmiljø skuleskyss og reisetid økonomi Det skal i tillegg vurderast om krava som er lagt til grunn for dei ulike måla er relevante, om avveginga mellom dei ulike krava er framtidsretta eller om andre omsyn/krav bør vurderast eller meir vektleggast. Høve til å bu heime. Gjennomgangen viser etter vår vurdering at dagens skulestruktur gir høve for dei fleste elevene til å bu heime. Samtidig er det viktig å understreke at elevane i stor grad vel skular og undervisningsprogram som gjer det mogeleg for dei å bu heime. Tilbodsstrukturane styrer i stor grad kva skular elevane søker opptak ved. Avstandane og dermed lang reisetid mellom ytre og indre Sør-Sunnmøre gjer at det blir forholdsvis liten utveksling av elevar mellom regionane. Utveksling av elevar med andre regioner. Elevar heimehøyrande i Eiksund-regionen synest i stor grad å få dekt behova sine gjennom det etablerte skuletilbodet i Eiksundregionen. I skuleåret 2014/15 gjekk 10,2 % av elvane i Eiksund-regionen på skular i andre regionar. Del elever som vel skuletilbod utanfor eigen region var størst for elevar heimehøyrande i Hareid (24,5 pst) og Sande (14,0 %). Oppfylling av rettssøkarane sine primærønske Vg-1. Inntaksstatistikken viser at dagens skulestruktur sikrar at hovudtyngda av rettssøkarane sine primærønske om Vg-1 utdanningsprogram er oppfylt. Får Vg-2 yrkesfagelevane oppfylt ønske om lærekontrakt? Målet er at 90 % av Vg-2 yrkesfagelevane som søker lærekontrakt, skal primært få sitt ønske oppfylt. Måloppnåing her er avhengig av innsats frå fleire partar; elevane sjølve, skulane, opplæringskontora og føretak/offentlege verksemder. Vi har ikkje hatt tilgang til statistikk om kor mange av Vg-2 elevene som søker lærekontrakt og får ønsket sitt oppfylt. Undersøkingar av korleis «det har gått med elevar» som starta Vg-2 yrkesfag hausten 2013, viser at om lag 40 % fekk lærekontrakt og at om lag 28 % fullførte nivå 3 på skule. Resten av elevane slutta på nivå 2 eller nivå 3. Tala gir ein indikasjon om at det ovannemnde målet ikkje er nådd. Det er likevel nokre forskjellar mellom elevgrupper avhengig av kva for eit kurs dei starta på. Fylkesrevisjonen gjennomførte i 2013 ein revisjon av arbeidet med å skaffe lærlingeplassar. Undersøkinga viste at det særleg var mange som fell ifrå i overgangen frå Vg-2 yrkesfag. Mangel på lærlingeplassar var ei av årsakene til dette, men ein fann og at mangel på kvalifiserte søkarar kunne vere ei årsak til at mange ikkje fekk tilbod om lærekontrakt. Målet om at 90 % av Vg-2 yrkesfag elevane som ønsker lærekontrakt primært skal få ønsket sitt oppfylt, ser ikkje ut til å vere nådd. Men dette resultatet synest å ha liten samanheng med sjølve utviklingsplanen for Eiksundregionen. 6
Kapasitet og tilbudsstruktur i vgo Dimensjonering sett i forhold til elevtalsutvikling i regionen. Skule- og tilbodsstrukturen i Eiksundregionen er fastsett med utgangspunkt i at han skal dekke elevtalsutviklinga fram til 2040. Denne undersøkinga viser at dagens skulestruktur i stor grad ser ut til å dekke behovet for skuleplassar når vi ser korleis tal primærsøkarar pr. kommune fordeler seg etter skulane i Eiksund-regionen og til skular utanfor regionen. Dimensjonering av kapasiteten ved kvar skule. Det er ikkje komne fram synspunkt eller data som tilseier at kapasiteten ved dei enkelte skulane bør endrast dei nærmaste 15 åra. Det har likevel komme fram synspunkt om at det kan bli endringar i søkinga til nokon av dagens skular, som følge av at utdanningsprogramma for bygg- og anleggsteknikk, service- og samferdsel, og restaurant- og matfag skal samlast på ein skule (ein skule for kvar av desse utdanningsprogramma). Oppfatninga er at lengre reiseveg vil påverke søkinga til desse programområda. Dimensjonering av yrkesfagtilboda Studiekompetanse med fordjuping. Både ved Ulstein vgs. og Volda vgs. er det lagt til rette for at elevar skal velge studiekompetanse med fordjuping, særleg innanfor realfag. Dei yrkesfaglege skulane har ikkje fordjuping innanfor realfag. Herøy vgs opplever det som ei stor utfordring at dei ikkje har dette tilbodet. Konkurranse mellom naboskuler. Målet er at fagtilboda hovudsakleg bør fordelast slik at naboskular og skular i regionane ikkje blir store konkurrentar. Dei store avstandane innanfor Eiksund-regionen gjer at det er bygt opp kapasitet for å imøtekomme behovet for skuleplassar innanfor dei store og viktige utdanningsprogramma. I dagens situasjon opplevast ikkje dette som ein konkurranse, men som ei praktisk tilnærming for korleis det skal etablerast ein god skulekvardag for dei fleste elevane. Om styrking av fagtilboda og fagmiljøa. I målsettingane for strukturen i vidaregåande opplæring heiter det at fagtilboda og fagmiljøa bør styrkast kvalitativt og kvantitativt ved at dei blir konsentrert til færre skular enn den strukturen ein har i dag. Sidan ein har vedtatt å vidareføre dagens struktur for den vidaregåande opplæringa i Eiksund-regionen, har planen i liten grad medverka til endring på dette området. Fleire av alternativa som blei utgreidde, ville etter mange si meining ha styrka fagmiljøa kvalitativt og kvantitativt ved betre utnytting av lærekrefter og spesialrom. Påbyggande Vg-2/Vg-3 tilbod på same skule for dei som startar på eit studiespesialiserande utdanningsprogram. Dagens skulestruktur synest å legge til rette for at dei som startar på Vg-1 skal kunne få tilbod om påbyggande Vg-2 og Vg-3 program på same skule. Legge til rette for alternative opplæringsprogram i bedrift. I samband med utarbeiding av mål for struktur og tilbod i den vidaregåande opplæringa i Møre og Romsdal blei det konstatert at hovudmodellen for yrkesfagopplæringa to år i skule og to år i bedrift ikkje fungerte godt for alle med potensial for å bli fagarbeidar. Det blei derfor innført ein modell med fleire alternativ med opplegg som praksisbrev og opplæringskontrakt, og ein fleksibel modell som vekslar mellom skulefag og praktisk retta opplæring. Utviklingsplanen for Eiksund-regionen går ikkje djupare inn i korleis denne målsettinga skal ivaretakast. Undersøkinga har m.a. vist at ordninga med praksisbrev kan vere utfordrande å gjennomføre m.a. fordi tilbodet i lita grad synest å vere tilpassa den målgruppa det skal dekke. Fag- og læringsmiljø. Måla er at gode fagmiljø skal sikrast gjennom å rekruttere, halde på og vidareutvikle lærarkompetanse, og dessutan ved samarbeid med lokalsamfunn og næringsliv/bedrifter. Utviklingsplanen viser lite konkret korleis desse målsettingane skal ivaretakast. Inntrykket er likevel at tiltak for å nå desse måla blir ivaretatt dels av den enkelte lærar, den enkelte skule og gjennom bidrag frå fylkeskommunen i form av fagnettverk, kurs og stipendordningar. Alt i alt blir føresetnadene for å behalde og vidareutvikle lærarkompetansen beskrivne som gode. 7
R8991 Skuleskyss og reisetid. Målet som er sett for skulestrukturen i Møre og Romsdal er at elevene ikkje skal ha meir enn éin time reisetid frå bustad til skule. Målet er meint å vere retningsgivande for kvar dei vidaregåande skulane skal ligge. Innanfor den skulestrukturen som er fastsett for Eiksundregionen kan ikkje dette målet bli nådd pga. dei store avstandane. Dette gjeld særleg elevar som bur på bygdene og allereie har ein betydelig reiseveg for komme seg til sentrum, og i tillegg vel eit utdanningsprogram som krev at dei må reise frå ein annan del av regionen. Skuleskyssordninga blir ikkje opplevd tilfredsstillande verken frå skulen eller elevane si side. Ordninga set strenge krav til korleis skulekvardagen må leggast opp. Timeplanane blir svært komprimerte fordi dei må tilpassast planene til busselskapa. Gjennomføring av aktivitetar utanom kjernetida til skulen blir vanskeleg fordi elvene ikkje kan vere sikre på å få plass på andre bussruter enn dei som er meint for skuleskyss. Det ser ut til å vere behov for ein gjennomgang av skuleskyssordninga for å undersøke om det er mogeleg å etablere skyssordningar som ivaretar skulane og elevane sine behov på ein betre måte enn i dag. Økonomi. Det er sett som mål at skule- og tilbodsstrukturen skal gi ein effektiv driftsøkonomi ved samling av fagtilbod. Den vedtatte skulestrukturen for Eiksund-regionen som er ei vidareføring av dagens struktur, har førebels ikkje hatt driftsøkonomiske effektar. Det er forventa at samling av utdanningsprogramma for service og samferdsel, bygg- og anlegg, og restaurant og matfag vil ha nokre effektar her. Måla for skule og tilbodsstrukturen. Det har ikkje komme forslag om at det bør gjerast endringar i dei vedtatte måla for struktur og tilbod for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal. For å sjekke ut kva krav som er sett i andre fylkeskommunar, har vi sett på kva mål som er sett til skulebruksplanen for dei vidaregåande skulane i Østfold. Gjennomgangen viser ein del likskap med måla som er sett for skulestrukturen i Møre og Romsdal. Østfold fylkeskommune har likevel løfta fram tydlegare krav knytta til verdien av store fagmiljø, utnytting av tilgjengelege ressursar og sett krav om at skulane skal vere kombinerte skular. Når det gjeld utviklingsplanen for Eiksundregionen har det framkomme synspunkt om at kriteria knytta til driftsøkonomi, skuleskyss og det å skaffe lærlingeplassar kunne vore meir vektlagt. 8
Kapasitet og tilbudsstruktur i vgo 1 Innleiing 1.1 Bakgrunn Kontrollutvalet i Møre og Romsdal fylkeskommune vedtok i sak KO-32/14 å gjennomføre ein forvaltningsrevisjon om «Kapasitet og tilbodsstruktur i vgo». Forvaltningsrevisjonsprosjektet var eigentleg foreslått gjennomført i 2014. Kontrollutvalet valde imidlertid å utsette gjennomføringa av prosjektet til 2015 fordi fylkestinget ville ha framlagt ei eiga sak om den framtidige tilbodsstrukturen i vidaregåande opplæring høsten 2014. Etter at Fylkestinget hadde fått framlagt utviklingsplanen for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen og forslag til målsettingar for strukturane i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal frå utdanningsutvalet, vedtok kontrollutvalet at det skulle gjennomførast ein forvaltningsrevisjon av utviklingsplanen for skule- og tilbodsstrukturen i Eiksundregionen. Utviklingsplanen for Eiksund-regionen var utarbeidd av Utdanningsavdelinga i fylket og blei behandla i fylkestinget i Møre og Romsdal den 9.12,2014. Følgande vedtak blei gjort: 1. Fylkestinget i Møre og Romsdal vedtok i møte den 9.12.2014 å vidareføre dagens skulestruktur i Eiksund-regionen med nokre endringar. Endringane skal gjennomførast når det er gjort nødvendige bygningsmessige endringar, eller dersom det blir ei utvikling i søkartalet som gjer at ein kan samle utdanningsprogram utan å iverksette tiltak. Dei vedtatte endringane gjeld følgande utdanningsprogram: a. Service og samferdsel blir samla ved Ulstein vgs b. Bygg og anleggsteknikk blir samla ved Ørsta vgs c. Restaurant og matfag blir samla ved Herøy vgs 2. Fylkestinget godkjenner framlagde utviklingsplaner datert oktober 2014 som grunnlag for vidare opprustningsarbeid/nybygg ved Herøy vgs, Ulstein vgs, Volda vgs og Ørsta vgs. Planane blir justerte i samsvar med vedtak i punkt 1. 3. Framdrift for vedtatt utbygging må tilpassast løyvingar i budsjett og økonomiplan. 1.2 Mandatet for forvaltningsrevisjonsoppdraget I mandatet for forvaltningsrevisjonsprosjektet går det fram at følgande problemstillingar skal besvarast: 1. Er utviklingsplanen for skule- og tilbodsstruktur i vidaregåande skular i Eiksund-regionen utarbeidd i samsvar med, og ivaretar den målsettinga om: o o o o o skule- og tilbodsstrukturen dimensjonering fag- og læringsmiljø skuleskyss og reisetid økonomi 2. Er krava som er lagt til grunn for dei ulike måla relevante, er vurderinga mellom dei ulike krava framtidsretta eller bør andre omsyn/krav vurderast eller meir vektleggast. 9
R8991 1.3 Om gjennomføring av forvaltningsrevisjonsoppdraget Forvaltningsrevisjonsoppdraget er gjennomført i fem fasar slik som vist i figur 1.1 nedanfor. Eit prosjekt i fem fasar Oppstartmøte med fylkesrevisjonen Utarbeiding og godkjenning av prosjektplan Innhenting av data Utarbeiding av forslag til rapport Høyring og utarbeiding av sluttrapport Figur 1.1 Eit forvaltningsrevisjonsprosjekt i fem fasar Oppstartmøte med fylkesrevisjonen. På møtet blei forslag til prosjektplan medrekna forslag til revisjonskriteria, metodar i innhenting av data og framdriftsplan drøfta. Utarbeiding og godkjenning av prosjektplan. Med bakgrunn i drøftinga av forslag til prosjektplan med fylkesrevisjonen blei det utarbeidd endeleg forslag til prosjektplan. Planen blei behandla og godkjend i møte med kontrollutvalet den 29. april. Innhenting av data. Det er gjennomført Intervju med rektorane ved alle vidaregåande skular i Eiksund-regionen, dvs. Ulstein vidaregåande skule, Herøy vidaregåande skule, Ørsta vidaregåande skule og Volda vidaregåande skule. I tillegg har vi hatt møte med Utdanningsavdelinga i fylkeskommunen, intervjua nøkkelpersonar i Samferdselsavdelinga. Vi har også kontakta NHO Møre og Romsdal 1. Elevrådsrepresentantar ved dei vidaregåande skulane er kontakta, men dei har ikkje gitt tilbakemelding på spørsmåla vi har stilt. Elevombodet i Møre og Romsdal er kontakta for å høyre om det er komne fram merknader eller kommentarar til utviklingsplanen. Følgande dokument og statistikkar har vore til hjelp for arbeidet vårt: Utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Struktur og tilbod for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal. Inntaksstastikk for 2014 og 2015 Reglement for skuleskyss revidert 2013 Strategiar for å rekruttere lærarar, og behalde dei vi har. Fylkesrevisjonen Møre og Romsdal Arbeidet med å skaffe fleire læreplassar. Fylkesrevisjonsrapport 1/2014 Årsrapport for yrkesopplæringsnemnda 2014 Utabeiding av forslag til rapport. Med bakgrunn i innhenta informasjon blei det utarbeidd forslag til rapport. Høyring og utarbeiding av sluttrapport. Forslag til rapport er sendt på høyring. Høyringsuttaler er innarbeidd i sluttrapporten. 1 NHO Møre og Romsdal hadde likevel ikkje eigne synspunkt på dei spørsmåla vi ønska å drøfte med dei. 10
Kapasitet og tilbudsstruktur i vgo 1.4 Revisjonskriteria Før vi presenterer funn frå intervju og dokumentstudie, har vi funne det føremålstenleg å gi ei nærmare utgreiing av revisjonskriteria som er nytta i denne gjennomgangen når det gjeld: Overordna målsettingar Dimensjonering Fag- og læringsmiljø Skuleskyss og reisetid Økonomi Kriteria er eit resultat av målsettingane for strukturen i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal, fastsett i sak Ud-6/14. Tabell 1.1 Revisjonskriteria overordna målsettingar Mål 4 Flest mogleg av Vg-1 elevane skal ha høve til å bu heime 5 90 % av rettssøkarar skal få sitt primærønske om Vg1- utdanningsprogram oppfylt 6 90 % av Vg-2-yrkesfag som søker lærekontrakt, skal primært få ønsket sitt oppfylt Revisjonskriteria Har den vidaregåande skulen eit tilbod som gjer det attraktivt å søke opptak der for både gutar og jenter? Er tilbodet tilpassa elevane sine ønske? Er det etablert ein god infrastruktur for skuleskyss? Er det planlagt for ein struktur som vil sikre utdanningsprogram for flest mogleg innanfor Eiksundregionen Kva utdanningsprogram vil ikkje vere dekt innanfor Eiksundregionen? Kor mange av elevane på Vg-2- yrkesfag innanfor Eiksund regionen søker lærekontrakt? Er det lagt planar for korleis ein skal få fleire læreplassar? Kva tiltak er planlagt for å motivere til å velge læreplass framfor skuleplass? 11
R8991 Tabell 1.2 Revisjonskriteria - dimensjonering Mål 7 Samla skulekapasitet skal dimensjonerast ut frå forventa elevtalsutvikling i regionane og ta omsyn til utveksling av elevar mellom regionane 8 Kapasiteten ved kvar skule skal dimensjonerast ut frå forventa elevtalsutvikling i inntaksområdet og forventa utveksling av elevar mellom inntaksområda i regionen 9. Dimensjoneringa av yrkesfagtilbodet skal i hovudsak samsvare med næringslivet og offentlig sektor sine behov for faglært arbeidskraft i fylket, i regionen og lokalt 10 For at fylket og regionane skal ha tilgang til arbeidskraft med høgare utdanning, er det ønskeleg å auke talet på elever som tar studiekompetanse med fordjuping i realfag 11 Fagtilboda bør i all hovudsak delast slik at naboskular og skular i regionen ikkje blir store konkurrentar 12 Fagtilboda og fagmiljøa bør styrkast kvalitativt og kvantitativt ved at dei blir konsentrerte til færre skole enn den strukturen ein har i dag Revisjonskriteria Er det samsvar mellom dimensjonering av skulekapasitet i regionen og forventa elevtalsutvikling i regionen? Har ein tatt omsyn til utveksling av elevar når ein har planlagt skulekapasiteten? Er det samsvar mellom dimensjonering av skulekapasitet ved den enkelte skule i regionen og forventa elevtalsutvikling i inntaksområdet? Har ein tatt omsyn til utveksling av elvar mellom inntaksområda når ein har planlagt skulekapasiteten? Korleis er dette kravet handsama når det gjeld dimensjonering av yrkesfagtilbodet i Eiksundregionen? Har ein kunnskap om behovet for faglært arbeidskraft i regionen og lokalt? Kva planar er lagt for å motivere elevar til å velge fordyping innanfor realfag? Kva er gjort/planlagt for å sikre at skulane kan gi tilbod om fordjuping innanfor realfag? Er det planlagt same utdanningstilbod ved naboskular i regionen? Har svake punkt ved skyssordninga gjort det nødvendig å etablere same utdanningstilbod ved naboskular i regionen? Vil plan for kapasitet og tilbodsstruktur i Eiksundregionen medverke til at fagtilboda og fagmiljøa blir konsentrerte til færre skular enn i dag? Kva er hindringane for etablering av ein struktur der fagtilbod og fagmiljø er konsentrerte om færre skular? Oversikt over korleis fagtilbodet ved dei ulike skulane i regionen er planlagde. 13 Elevane som startar opplæringa i eit utdanningsprogram på Vg1, skal i hovudsak ha eit påbyggande Vg-2- /Vg-3-tilbod på same skule innanfor dei studiespesialiserande utdanningsprogramma Er det planlagt og lagt til rette for at elevar skal kunne ta påbyggande Vg-2-/Vg-3 tilbod på same skule? Er ressursmodellen justert/revidert slik at dette kravet kan ivaretakast? 12
Kapasitet og tilbudsstruktur i vgo Tabell 1.3 Revisjonskriteria - opplæringsordninga Mål 14 Det skal leggast til rette for alternative opplæringsløp/opplæring i bedrift Revisjonskriteria Er det planlagt å kunne bruke fleire alternativ for å gjennomføre ei praktisk retta opplæring? (Praksisbrev, opplæringskontrakt og ein fleksibel modell som vekslar mellom skulefag og praktisk retta opplæring? Er det inngått/planlagt å kunne bruke vekslingsmodellen og forplikte offentlege og private verksemder med intensjonsavtaler/lærekontrakt gjennom inntaket Tabell 1.4 Revisjonskriteria - læringsmiljø Mål 16 Gode fagmiljø må sikrast gjennom å rekruttere, behandle og vidareutvikle lærarkompetansen 17 Gode fagmiljø/læringsmiljø må sikrast gjennom samarbeid med lokalsamfunn og næringsliv/bedrifter. Revisjonskriteria Kva for planar er lagt for å rekruttere, behandle og vidareutvikle lærerkompetansen? Er det lagt planar for korleis ein kan sikre samarbeid med lokalsamfunn og næringsliv/bedrifter? Kva for planar? Tabell 1.5 Revisjonskriteria skuleskyss og reisetid Mål 18 Elevar skal ikkje ha meir enn 1 time reisetid frå bustad til skulen 19 Det skal leggast til rette for gode løysingar for skuleskyssen Revisjonskriterier Tilfredsstiller den nye tilbodsstrukturen dette kravet Kva er gjort for å sikre/planlegge for gode skuleskyssløysingar? Tabell 1.6 Revisjonskriteria økonomi Mål 20 Skule- og tilbodsstrukturen skal gi ein effektiv driftsøkonomi, blant anna ved samling av fagtilbod, betre oppfylling av klassane og betre utnytting av kapasiteten på verkstadene Revisjonskriterier Er det lagt planar for større samling av fagtilbod? Vil gjennomføring av planane føre til betre oppfylling av klassane og betre utnytting av kapasiteten på verkstadene? 13
R8991 2 Utviklingsplanen for dei vidaregåande skulane i Eiksund-regionen Arbeidet med utarbeiding av utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksund-regionen blei utført i perioden april desember 2014. Eiksund-regionen omfattar kommunane på Søre- Sunnmøre slik som vist i figur 2.1 nedanfor. Figur 2.1 Eiksundregionen I samband med utarbeiding av utviklingsplanen for dei vidaregåande skulane i Eiksund-regionen, blei det konkludert med at det ikkje ville skje noko dramatisk med elevtalsutviklinga i regionane som vil kreve tiltak dei nærmaste 15 åra. Litt uvisse kunne vere i høve til Ulstein vgs. då det er forventa ein snarleg elevtalsvekst i Ulstein kommune, men - i følge planen vil denne veksten i stor grad blir utlikna av ein tilsvarande nedgang i nabokommunane og andre kommunar i regionen. For Volda vgs. er det forventa ein viss overkapasitet i denne perioden. Utviklingsplanen konkluderte med at frå 2030 bør ein vere førebudd på ein auke i elevtalet på ca.170 elevar fram mot 2040. Resultatet av arbeidet med utarbeiding av utviklingsplan for Eiksund-regionen var altså at ein, med nokre endringar, vedtok å bygge vidare på dagens struktur beståande av: Ørsta vgs. Volda vgs. Ulstein vgs. Herøy vgs. Dei vedtatte endringane gjaldt følgande utdanningsprogram: a. Service og samferdsel skal samlast ved Ulstein vgs. I dag er programmet lokalisert til Ulstein vgs. og Volda vgs. 14
Kapasitet og tilbudsstruktur i vgo b. Bygg og anleggsteknikk skal samlast ved Ørsta vgs. I dag finst dette tilbodet ved Ørsta vgs og Herøy vgs. c. Restaurant og matfag skal samlast ved Herøy vgs. I dag finst dette tilbodet ved Herøy vgs. og Ørsta vgs. Desse endringane vil først settast i verk når nødvendige bygningsmessige endringar er gjennomførde. Når det gjaldt dei resterande utdanningsprogramma, blei desse vurderte til å vere store og robuste nok ved kvar av skulane. Det blei tilrådd å oppretthalde desse programma på fleire skular: Teknikk og industriell produksjon ved Herøy vgs, Ulstein (TAF), Ørsta vgs. og Vanylven Helse og oppvekstfag ved Herøy vgs., Ørsta vgs. og Vanylven Elektrofag ved Ulstein vgs. og Ørsta vgs. Studiespesialisering ved Ulstein vgs., Volda vgs. og Vanylven (vg1). Herøy vgs avdeling Vanylven blei halden utanfor vurderingane om endringar i skulestruktur. Skulen held til i leigde lokale i Syvde. Skulen disponerer ein bygningsmasse som er i god stand og godt tilpassa tilbodet ved skulen. Elevane har lang reiseveg til dei andre skulane i regionen og avdelinga har ein viktig funksjon når det gjeld å sikre at så få elevar som mogleg må flytte på hybel rett etter grunnskulen. Av utviklingsplanen går det fram at ein vurderte at skulane i Eiksund-regionen alt i alt ga eit nesten komplettutdanningstilbod for elevane i regionen. Det einaste tilbodet som manglar, er studiespesialisering i formgiving. I tillegg blir tilbodet innanfor design og handverk i regionen beskrive som noko tynt ved at det berre blir gitt eitt Vg-2-tilbod som blomsterdekoratør. Innanfor enkelte program er søkinga så låg at det pr. i dag berre blir gitt tilbod ved ein av skulane i regionen. Dette gjeld: Musikk, dans og drama - Volda vgs. Medium og kommunikasjon Volda vgs. Design og handverk Ørsta vgs. Idrettsfag Ulstein vgs. Naturbruk Herøy vgs. 15
R8991 3 Nokre fakta om dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen 3.1 Oppbygginga av den vidaregåande opplæringa Figuren nedanfor viser oppbygginga av den vidaregåande opplæringa. Fargekodane viser kvar opplæringa finst i skule (gul og blå) eller bedrift (grøn). Oppbygging av vidaregåande opplæring Vidaregåande trinn 1 i skule Vidaregåande trinn 2. i skule Vidaregånde trinn3 i skole Studiekompetanse Påbygging til generell studiekompetanse Påbygging til generell studiekompetanse Vidaregåande trinn 1 i skole Vidaregåande trinn 2. i skole Vidaregåande trinn3 i skole Opplæring i bedrift Yrkeskompetanse Fagbrev eller sveinebrev Opplæring i bedrift 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år 1. år Figur 3.1 Oppbygging av vidaregåande opplæring. Kjelde: vibl.no 3.2 Utdanningsprogram og fordeling mellom skular Tabellen på neste side viser kva for utdanningsprogram som finst ved dei ulike skulane i Eiksundregionen i dag. 16
Kapasitet og tilbudsstruktur i vgo Tabell 3.1 Utdanningsprogram innanfor Eiksund-regionen for skuleåret 2015/16.. Kjelde: Heimesidene til skulane Utdanningsprogram Ulstein vgs Herøy vgs Volda vgs Ørsta vgs Herøy vgs, avdeling Vanylven Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Restaurant og matfag Teknikk- og industriell produksjon Naturbruk Studiespesialisering Programområde for realfag Programområde for språk, samfunnsfag og økonomi Medium og kommunikasjon Idrettsfag Service og samferdsel Inkl. IKTservicefag Påbygging til generell studiekompetanse TAF Tilrettelagt klasse Innføringsklasse Vg1 Teknikk og industriell produksjon 17
R8991 Utdanningsprogram Ulstein vgs Herøy vgs Volda vgs Ørsta vgs Herøy vgs, avdeling Vanylven Vg2 Industriteknologi Vg1 Studiespesialisering Vg1 Helse- og oppvekstfag Vg2 Helsearbeidarfag 18
Kapasitet og tilbudsstruktur i vgo 4 Hovudfunn I dette kapitlet blir det presentert eit resyme av hovudfunn frå intervjua, analyse av statistikkgrunnlag og gjennomgang av dokument. Sidan oppdraget har vore å evaluere i kva grad utviklingsplanen for Eiksund-regionen er utarbeidd i samsvar med og ivaretar dei overorda måla for skule- og tilbodsstrukturen, har vi disponert funna våre etter desse måla. Det bør innleiingsvis vektleggast at arbeidet med utviklingsplanen for Eiksund-regionen hadde starta før målsettingane for skule- og tilbodsstrukturen i Møre og Romsdal var vedtatt, noko som inneber at det var utfordrande å utarbeide ein plan som i alle deler tok omsyn til dei overordna måla for skule- og tilbodsstrukturen i fylket. I planar som er utarbeidd på eit seinere tidspunkt for andre regionar har det vore enklare å forholde seg til desse måla. 4.1 Overordna målsettingar 4.1.1 Flest mogeleg av Vg-1 elevane skal ha høve til å bu heime Sentralt i vurderinga om flest mogleg av Vg-1 elevane kan ha høve til å bu heime har vore følgande: Har den vidaregåande skulen eit tilbod som gjer det attraktivt å søke opptak der for både gutar og jenter Er tilbodet tilpassa elevane sine ønske? Er det etablert en god infrastruktur for skuleskyss? Møre og Romsdal blir beskrive som eit industritungt fylke der gutar søker typiske gutefag og jenter søker jentefag. Dette påverkar balansen mellom gutar og jenter ved dei vidaregåande skulane. Ørsta vgs har eksempelvis ei overvekt av gutar innanfor programma teknikk og industriell produksjon, elektro og bygg. Innanfor helsefag er det likevel ei overvekt av jenter. Vi finn tilsvarande ubalanse ved Herøy vgs der del gutar utgjer ein stor del av samla elevmasse. Ei mogleg forklaring på at det framleis er ei tradisjonell fordeling mellom gute- og jentefag blir forklart med at rådgjevingstenesta i ungdomsskulen til ein viss grad - også er med på å oppretthalde dette skiljet. Alt i alt synest tilbodsstrukturen å medverke til ei forsterking av kjønnsbalansen mellom gutar og jenter ved dei ulike vidaregåande skulane. Denne ubalansen i del gutar og jenter ved dei ulike vidaregåande skulane synest likevel ikke å ha påverka høva til å bu heime. Spørsmålet om tilbodet er tilpassa elvevane sine ønske er undersøkt dels gjennom intervju og dels gjennom statistikk. Hovudinntrykket som kjem fram gjennom intervjua er at tilboda i stor grad er tilpassa elevane sine ønske, særleg på vg-1 nivå. Frå Ørsta vgs har vi likevel fått høyre at det hadde vore naturleg med et tilbod innanfor landbruksfag for elvar på «indre». Det viktigaste funnet er likevel at elevane i stor grad tilpassar seg det tilbodet som finst. Analyse av inntaksstatistikk viser at elevane i Eiksund-regionen i stor grad vel skular som gjer det mogleg for dei å bu heime. Se tabell 4.1. 19
Skule R8991 Tabell 4.1 Tal primærsøkarar med ungdomsrett, alle trinn, alle utdanningsprogram. Skuleåret 2015/2016. Tal primærsøkarar med ungdomsrett, alle trinn, alle utdaningsprogram. Skuleåret 2015/2016 Bustadkommmune HAREID HERØY SANDE ULSTEIN VANYLV Andre VOLDA ØRSTA Totalsum komm i (M.R.) (M.R.) EN fylket Totalt Herøy vidaregåande skule 36 139 27 54 14 1 8 279 3 282 Herøy vidaregåande skule,avd Vanylven 0 0 2 0 25 1 1 29 7 36 Ulstein vidaregåande skule 80 145 52 222 16 10 12 537 6 543 Volda vidaregåande skule 1 22 4 25 44 244 174 514 8 522 Ørsta vidaregåande skule 7 7 3 15 16 79 140 267 24 291 Totalt skulane i Eiksunsregionen 124 313 88 316 115 335 335 1626 48 1674 Akademiet Vgs Ålesund AS 17 7 1 12 0 2 2 41 Borgund vidaregåande skule 25 13 1 7 7 7 16 76 Fagerlia vidaregåande skule 5 5 5 10 1 5 8 39 Gjermundnes vidaregåande skule 1 1 3 0 3 0 1 9 Haram vidaregåande skule 1 5 0 2 0 1 3 12 Spjelkavik vidaregåande skule 0 2 0 0 1 1 2 6 Vestborg Vgs 0 4 0 2 0 1 2 9 Ålesund vidaregående skule 12 4 7 5 4 8 15 55 Andre skular totalt 3 2 0 0 2 5 7 19 Totalt skular i fylket utanfor regionen 64 43 17 38 18 30 56 266 Totalsum 188 356 105 354 133 365 391 1892 Tabellen viser at elevane på «ytre» og «indre» i hovudsak søker plass på skular i det området dei bur, noko som gjer det mogleg for dei å bu heime. Dette kjem også tydeleg fram i figur 4.1 der vi viser korleis elevane i dei ulike kommunane går på skular utanfor regionen, skular i indre delar av regionen og skular i ytre delar av regionen. Andel av elevene som går på ulike skoler etter bosted i regionen. Skoleåret 2014/15 Alle elever 120,0 % 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % Vanylven Sande (M. og R.) Herøy (M. og R.) Ulstein Hareid Volda Ørsta Eiksundregi onen Skoler utenfor regionen 10,4 % 14,0 % 6,1 % 9,2 % 24,5 % 5,7 % 10,6 % 10,2 % Skolene i indre deler av regionen 34,3 % 7,5 % 8,5 % 10,5 % 5,6 % 88,0 % 85,4 % 42,5 % Skolene i ytre del av regionen 55,2 % 78,5 % 85,4 % 80,3 % 69,9 % 6,3 % 4,0 % 47,3 % Figur 4.1 Del elevar i dei ulike kommunane som går på skule utanfor og innanfor regionen 20
Kapasitet og tilbudsstruktur i vgo Neste figur viser korleis elevmassen ved dei ulike skulane er sett saman etter bustadkommune i regionen, fylket elles og som gjesteelevar. 120,0 % 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % Andel av elevene som går på ulike skoler etter bosted i regionen. Skoleåret 2014/15 Alle elever Herøy vidaregåande skule Herøy vidaregåande skule,avd Vanylven Ulstein vidaregåande skule Volda vidaregåande skule Ørsta vidaregåande skule Totalt i regioen Gj elever 0,0 % 1,6 % 1,0 % 0,8 % 2,1 % 1,0 % Fylket ellers 1,6 % 1,6 % 1,7 % 2,1 % 3,4 % 2,1 % Ørsta 1,2 % 0,0 % 2,0 % 35,6 % 46,6 % 19,7 % Volda 1,6 % 8,1 % 2,6 % 46,6 % 31,5 % 21,0 % Hareid 12,9 % 0,0 % 17,9 % 0,4 % 3,1 % 8,6 % Ulstein 16,1 % 0,0 % 37,6 % 2,9 % 6,5 % 17,2 % Herøy (M. og R.) 56,0 % 0,0 % 26,0 % 4,0 % 2,7 % 18,7 % Sande (M. og R.) 7,3 % 4,8 % 8,8 % 1,0 % 0,7 % 4,7 % Vanylven 3,2 % 83,9 % 2,4 % 6,8 % 3,4 % 7,0 % Figur 4.2 Elevmassen ved dei ulike skulane sortert etter bustadkommune i regionen, andre regionar i fylket eller som gjesteelevar Det er altså relativt lita utveksling av elevar på tvers av regionen og til andre regionar. Dette synest i stor grad å ha samanheng med at skuleskyssordninga mellom ytre og indre blir opplevd som lite tilfredsstillande. Reisetida blir for lang og skyssordningane blir opplevd som lite fleksible. Busselskapa legg sine ruteplanar som elevane og skulane må tilpasse seg. Utvida skuledag i samband med bedriftsbesøk, spesielle arrangement mm er vanskeleg å praktisere pga. det som blir omtalt som «stive ruter». Elevane kan ikkje vere sikre på å få plass på bussruter som ikkje er sett opp for skuleskyss. Skuleskyssordninga blir dermed av mange beskrive som akilleshælen i arbeidet med å sikre ein god skulekvardag for både elevar og skule. Oppfatninga blant mange er at ein ikkje ennå har tatt ut effekten av Eiksundsambandet(Eiksund-tunellen) når det gjeld å etablere ein meir føremålstenleg skulestruktur. 4.1.2 90 % av rettssøkarane skal få sitt primærønske om Vg1- utdanningsprogram oppfylt. For å svare på om ovanfornemnde mål er ivaretatt, har vi sett nærmare på inntaksstatistikk lagt ut av Utdanningsavdelinga. Statistikken viser tal plassar pr. kurs og tal primærsøkarar med ungdomsrett fordelt etter dei ulike kursa. I tabellen nedanfor viser tal pr. skule når det gjeld tal plassar, tal klassar og tal primærsøkarar med ungdomsrett. 21
R8991 Tabell 4.2 Oversikt tal plassar, tal klassar og sum primærsøkarar med ungdomsrett Skule Tal plassar Tal klassar Primærsøkarar med ungdomsrett Herøy vgs. 268 17,5 264 Herøy vgs., avdeling Vanylven 59 3,0 29 Ulstein vgs. 607 25,0 527 Volda vgs. 561 21,0 512 Ørsta vgs. 278 22,0 255 Det store bildet er at skulestrukturen i Eiksund-regionen er dimensjonert for å gi skuleplass til dei aller fleste primærsøkarane med ungdomsrett. Når vi ser nærmare på tala for den enkelte skule er det likevel ikkje alle primærsøkarar som kan få ønsket sitt oppfylt. Dette gjeld eksempelvis helse og oppvekstfag, maritime fag og teknikk og industriell produksjon ved Herøy vgs., påbygging generell studiekompetanse ved Volda vgs. og helse og omsorgsfag ved Ørsta vgs. På spørsmål om skulestrukturen sikrar utdanningsprogram for flest mogleg innanfor Eiksundregionen, viser undersøkinga at dette målet er tatt vare på. Elles er hovudbildet som vi kan trekke ut av våre undersøkingar at skulestrukturen i Eiksundregionen sikrar utdanningsprogram for flest mogleg innanfor regionen. Gjennom intervjua har vi fått høyre at det er nokre hol i utdanningsprogrammet, nemleg: Kurs for anleggsmaskinførarar, Ørsta vgs. Kurs for anleggsmaskinmekanikarar, Ørsta vgs. Kurs i KEM (Klima, energi og miljø), Ørsta vgs. Kurs i varmepumpeteknikk, Ørsta vgs. Formgiving, Ulstein vgs. Grønt naturbruk 4.1.3 90 % av Vg-2 yrkesfag som søker lærekontrakt, skal primært få ønske sitt oppfylt Vi har ikkje hatt tilgang til statistikk på kor mange av Vg-2 elevane som søker lærekontrakt og får ønsket sitt oppfylt. For å undersøke om utviklingsplanen sikrar dette målet, har vi likevel sett nærmare på: Statistikk som viser kor mange som starta på yrkesfag nivå 2 hausten 2013, kor mange som hadde fått lærlingplass og kor mange som fullførte nivå 3 på skule. Om det er lagt planar for korleis ein skal få fleire lærlingplassar, og Kva tiltak som er planlagt for å motivere til å velge læreplass framfor skuleplass Tabell 4.3 viser at 351 elevar starta på yrkesfag nivå 2 hausten 2013. Tabellen viser også korleis elevane fordelte seg etter kurs og skule. 22
Kapasitet og tilbudsstruktur i vgo Tabell 4.3 Tal elevar som starta vg-2 hausten 2013. Herøy Herøy vidaregåande vidaregåande skule,avd skule Vanylven Ulstein vidaregåande skule Volda vidaregåande skule Ørsta vidaregåande skule Totalsum Arbeidsmaskiner 0 0 0 0 12 12 Automatisering 0 0 0 0 12 12 Barne- og ungdomsarbeidarfag 15 0 0 0 16 31 Blomsterdekoratør 0 0 0 0 13 13 Byggteknikk 8 0 0 0 10 18 Elenergi 0 0 14 0 13 27 Fiske og fangst 15 0 0 0 0 15 Helsearbeidarfag 15 5 0 0 14 34 IKT-servicefag 0 0 16 0 0 16 Industriteknologi 22 4 0 0 27 53 Industriteknologi,YSK 4år 0 0 11 0 0 11 Kjøyretøy 0 0 0 0 13 13 Kokk- og servitørfag 13 0 0 0 14 27 Maritime fag 32 0 0 0 0 32 Media og kommunikasjon 0 0 0 23 0 23 Sal, service og tryggleik 0 0 0 14 0 14 Totalsum 120 9 41 37 144 351 Tabell 4.4 nedanfor viser at av dei 351 som starta hausten 2013, var det 142 som hadde læreplass og 101 som fullførte nivå 3 på skuleplass. Vi har referert til tal pr. skule. Tabell 4.4 Tal elevar som starta vg-2 yrkesfag hausten 2013 og korleis det har gått med dei Herøy Herøy vidaregåande vidaregåande skule,avd skule Vanylven Ulstein vidaregåande skule Volda vidaregåande skule Ørsta vidaregåande Totalsum skule Startet på nivå 2 120 9 41 37 144 351 Sluttet på nivå 2 6 1 4 2 8 21 Fullført mivå 2, men ikke begynt på n 15 4 3 2 50 74 Sluttet på nivå 3 5 1 2 1 4 13 Har lærerplass 69 1 13 3 56 142 Fullfører nivå 3 på skole (ikke nødvend 25 2 19 29 26 101 Tabellane viser dermed at under halvparten av dei som starta vg-2 hausten 2013 fekk lærekontrakt. Det er likevel forskjellar på korleis det gjekk med elevane som starta på nivå 2 hausten 2013 avhengig av kva for kurs dei starta på. Sjå etterfølgande tabell 4.5. 23
R8991 Tabell 4.5 Tal elevar som starta vg-2 hausten 2013 og korleis det har gått med dei, sortert etter kurs Utdanningsavdelinga har ansvaret for formidling av lærlingar til aktuelle bedrifter. Om bedriftene er tilslutta eit opplæringskontor (ca. 70 %) så er det opplæringskontoret som følger opp lærlingen undervegs. Utdanningsavdelinga godkjenner bedrifter og faglege leiarar og har ansvar for at lærlingane får den opplæringa dei har krav på (Opplæringslova 4 og forskrift til opplæringslova kapittel 6A). Fylkesrevisjonen gjennomførte i 2013 ein revisjon av arbeidet med å skaffe fleire lærlingplassar. I oppsummeringa heiter det at om lag 30 % av kvart kull ikkje oppnår studie- eller yrkeskompetanse etter fem år i vidaregåande opplæring. Særleg er det mange som fell frå i overgangen fra Vg-2 yrkesfag. Mangel på læreplassar er ei av årsakene til dette. «Samfunnskontrakta for fleire lærlingplassar» er ei avtale mellom partane i arbeidslivet og styresmaktene som blei inngått i 2012. Målet var å auke talet på lærlingplassar med 20 % frå 2011 til 2015. Fylkesrevisjonen si vurdering var at Møre og Romsdal fylkeskommune hadde gjennomført mykje av det som var planlagt i samband med «aksjon fleire lærlingplassar», men konstaterte at arbeidet var lite systematisert og dokumentert. Bedriftene er avhengige av å få inn lærlingar som fungerer i arbeidslivet. I revisjonsrapporten var det vist til at det var to programområde som var undersøkt, bygg- og anlegg og helse og oppvekstfag. Innanfor desse to programområda har det vore vanskeleg å skaffe nok lærlingeplassar. Utdanningsavdelinga viser i sak YN 9-14 arbeidet med oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporten. Målet om å auke del elevar i vg-2 med lærlingkontrakt er med andre ord avhengig av bidrag og innsats frå fleire partar. 4.2 Dimensjonering Starta på nivå 2 Slutta på nivå 2 Fullført nivå 2, men ikkje Slutta på begynt på nivå 3 nivå 3 Målsettingane om skule- og tilbodsstrukturen set mange krav knytta til dimensjonering av tilbodsstrukturen. 4.2.1 Samla skulekapasitet skal dimensjonerast ut frå forventa elevtalsutvikling i regionen og ta omsyn til utveksling av elevar mellom regionane Skule- og tilbodsstrukturen i Eiksund-regionen er fastsett med utgangspunkt i at den skal dekke elevtalsutviklinga i perioden fram til 2040. Det er forventa at kapasiteten i dag vil vere tilstrekkeleg fram til om lag 2030, men at det vil vere behov for å auke kapasiteten med om lag 170 plassar fram til år 2040. Følgande plan for elevtalsutviklinga ved dei ulike skulane blei lagt inn i planen. Har lærlingeplass Fullfører nivå 3 på skulen Arbeidsmaskiner 12 2 4 2 4 0 Automatisering 12 0 0 0 0 12 Barne- og ungdomsarbeidarfag 31 1 3 1 8 18 Blomsterdekoratør 13 0 7 0 5 1 Byggteknikk 18 0 10 0 7 1 Elenergi 27 0 1 0 17 8 Fiske og fangst 15 1 1 1 12 0 Helsearbeidarfag 34 5 6 1 12 10 IKT-servicefag 16 4 3 2 3 4 Industriteknologi 53 5 18 1 27 2 Industriteknologi,YSK 4år 11 0 0 0 0 11 Kjøyretøy 13 0 6 0 7 0 Kokk- og servitørfag 27 1 9 1 12 4 Maritime fag 32 0 3 3 25 1 Media og kommunikasjon 23 0 1 0 0 22 Salg, service og sikkerhet 14 2 1 1 3 7 Totalsum 351 21 74 13 142 101 24
Skule Kapasitet og tilbudsstruktur i vgo Tabell 4.6 Elevtalsutvikling Skule Skulebruksplan 14/15 Primærsøkarar 14/15 Elevtal 14/15 Utviklingsplan Herøy vgs. 268 264 249 252 Ulstein vgs. 605 606 585 724 Volda vgs. 567 543 521 606 Ørsta vgs. 289 290 282 430 Herøy, avdeling Vanylven 66 60 61 62 1.795 1.763 1.698 2.074 Dagens skulestruktur ser i stor grad ut til å dekke behovet for plassar når vi ser korleis tal primærsøkarar pr. kommune fordeler seg etter skulane i Eiksund-regionen og til skular utanfor regionen. Dette går fram av tabell 4.6 nedanfor som viser at ein del av etterspørselen etter skuleplass i Eiksund-regionen blir dekka inn via skular i naboregionane. Tabell 4.7 Tal elevar pr. skule, alle trinn og alle utdannnigsprogram sortert etter bustadskommune Antall elevar, alle trinn, alle utdaningsprogram. Skuleåret 2014/2015 Bustadkommmune HAREID HERØY (M.R.) SANDE (M.R.) ULSTEIN VANYLVEN VOLDA ØRSTA Totalsum Utanfor reg Totalt Herøy vidaregåande skule 32 139 18 40 8 4 3 244 4 248 Herøy vidaregåande skule,avd Vanylven 0 0 3 0 52 5 0 60 2 62 Ulstein vidaregåande skule 105 153 52 221 14 15 12 572 16 588 Volda vidaregåande skule 2 21 5 15 36 245 187 511 15 526 Ørsta vidaregåande skule 9 8 2 19 10 92 136 276 16 292 Totalt skolene i Eiksunsregionen 148 321 80 295 120 361 338 1663 53 1716 Borgund vidaregåande skule 32 7 4 14 5 5 15 82 Fagerlia vidaregåande skule 5 4 3 6 2 3 3 26 Sykkylven vidaregåande skule 2 0 0 1 0 2 2 7 Ålesund vidaregåande skule 8 6 4 8 4 4 14 48 Andre skuler totalt 1 4 2 1 3 8 6 25 Totalt skuler i fylket utanfor regionen 48 21 13 30 14 22 40 188 0 196 342 93 325 134 383 378 1851 Alt i alt ser det ut til at skulekapasiteten er godt dimensjonert i høve til etterspørsel av skuleplassar i regionen, når vi sammenliknar med plantala presentert i tabell 4.6. 4.2.2 Kapasiteten ved kvar skule skal dimensjonerast ut frå forventa elevtalsutvikling i inntaksområdet og forventa utveksling av elevar mellom inntaksområda i regionen I utviklingsplanen heiter det at ein ikkje ser for seg at det vil skje store endringar i elevtalsutviklinga som vil kreve tiltak dei nærmaste 15 åra. Det blir nemnt litt uvisse knytta til Ulstein vgs. der det er forventa ein snarleg vekst i kommunen, men denne veksten antar ein vil bli utlikna gjennom ein tilsvarande nedgang i nabokommunane og i andre kommunar i regionen. Gjennom intervjua har det komme fram synspunkt der det blir reist tvil om sammenslåinga av utdanningsprogramma for bygg- og anleggsteknikk, service- og samferdsel, og restaurant og matfag vil oppretthalde same søking til desse faga. Lengre reiseveg vil etter mange si meining føre til at det blir færre søkarar til desse programma når endringane er gjennomførte. 25
R8991 4.2.3 Dimensjoneringa av yrkesfagtilboda skal i hovudsak samsvare med næringslivet og offentlig sektor sine behov for faglært arbeidskraft i fylket, i regionen og lokalt Dimensjonering av yrkesfagtilboda må skje i nært samarbeid med både privat og offentleg næringsliv. Det blir ikkje forventa at utviklingsplanen skal trekke opp langsiktige planar for korleis yrkesfagtilbodet skal utvikle seg. Inntrykket er at skulane tar eit stort ansvar når det gjeld å fange opp behov for faglært arbeidskraft innanfor både privat og offentleg sektor. Bransjeorganisasjonane «er tett på skulane». 4.2.4 For at fylket og regionen skal ha tilgang til arbeidskraft med høgare utdanning, er det ønskeleg å auke talet med elever som tar studiekompetanse med fordjuping Både Ullstein vgs og Volda vgs har tradisjonelt vore skular som har prioritert å gi utdanning i realfag. Det er eit sterkt realfagmiljø ved begge skulane og det er mange som vel realfag. Rekrutteringa til realfag går nærmast av seg sjølv. Men det blir også gjennomført besøk på høgskular og universitet (Høgskulen i Ålesund og NTNU) og skulane deltar på «Ocean talent camp». Ved Volda vgs blir det gjennomført samtaler med elevar som ønsker å velge fordjuping innanfor realfag bl.a. for å realitetsorientere dei. Dei faktiske forholda er likevel slik at ikkje alle elevar har føresetnader for å ta tunge realfag. Dei yrkesfaglege skulane tilbyr ikke fordjuping innanfor realfag. Herøy vgs opplever dette som ei stor utfordring. 4.2.5 Fagtilboda bør i all hovudsak fordelast slik at naboskular og skular i regionane ikkje blir store konkurrentar Eiksund-regionen består i realiteten av to deler; indre og ytre Søre-Sunnmøre. Tal presentert ovanfor viser at det er lita utveksling av elever mellom desse to områda. Dette heng saman med at elvane innanfor kvart område har eit bredt studietilbod å velge mellom og at skyssordningane ikkje gjer det attraktivt å dagpendle mellom indre og ytre. Fleire av elevane har allereie i utgangspunktet ein lang skuleveg innanfor indre og ytre Søre-Sunnmøre. Innanfor kvart av delområda er det ikkje planlagt for dublering av tilbod ved dei aktuelle skulane: Ørsta/Volda og Herøy/Ulstein. 4.2.6 Fagtilboda og fagmiljøa bør styrkast kvalitativt og kvantitativt ved at dei blir konsentrerte til færre skular enn den strukturen ein har i dag Den vedtatte strukturen har liten effekt når det gjeld å medverke til at fagtilbod og fagmiljø blir konsentrerte til færre skular enn i dag. Unntaket er dei tre programma som skal samlokaliserast når det er gjennomført nødvendige bygningsmessige tilpassingar. Fleire av alternativa som blei beskrivne i samband med planlegging av ny skule- og tilbodsstruktur i Eiksund-regionen ville etter mange si meining ha styrka fagtilboda og fagmiljøa kvalitativt og kvantitativt. Det blir eksempelvis sagt at ein skulestruktur beståande av ein skule på indre og ein på ytre ville lagt til rette for ei langt betre utnytting av ressursane, både lærarkrefter og spesialrom. Dei største hindringane for å ta ut desse effektane er lokalpolitisk motstand mot eventuelt å miste vidaregåande skule i eigen kommune, og svak skyssordning. 26
Kapasitet og tilbudsstruktur i vgo 4.2.7 Elevane som startar opplæringa i eit utdanningsprogram på VG1 skal i hovudsak ha eit påbyggande Vg-2-/Vg-3-tilbod på same skule innanfor dei studiespesialiserande utdanningsprogramma. Oppfatninga blant våre informantar er at det i planane er tatt høgde for at eit utdanningsprogram på Vg-1 skal ha eit påbyggande Vg-2/Vg-3 tilbod. Utfordringa er dei smale faga på Vg-2. Ved Ørsta vgs blir det likevel opplyst at ein del av dei som begynner på TIP flyttar til Herøy eller Ålesund etter Vg-1. 4.3 Opplæringsordninga 4.3.1 Det skal leggast til rette for alternative opplæringsløp/opplæring i bedrift I samband med utarbeiding av mål for struktur og tilbod i den vidaregåande opplæringa i Møre og Romsdal blei det konstatert at hovudmodellen for yrkesfagopplæringa to år i skule og to år i bedrift ikkje fungerte godt nok for alle med potensiale til å bli fagarbeidar. Derfor har ein innført ein modell med fleire alternativ med opplegg som praksisbrev og opplæringskontrakt, og ein fleksibel modell som vekslar mellom skulefag og praktisk retta opplæring. Dette er tiltak som i særleg grad vedgår vidaregåande skular med yrkesfag. Vi kan ikkje sjå at utviklingsplanen for Eiksund-regionen har gitt merksemd i høve dette temaet. I intervjua særleg frå Ørsta vgs. har vi fått høyre at ordninga med praksisbrev kan vere utfordrande. Ordninga går ut på at ungdommar som er «skuleleie» skal vere fire dagar i bedrift og ein dag pr. veke på skule i to år. I desse to åra skal dei ha fellesfaga norsk, engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag. Erfaringa ser ut til å vere at ungdommar som skal gjennomføre dette opplegget må ha god disiplin og det vil slik sett passe best for ganske ressurssterke elevar og ikkje for elevar med svak sjølvdisiplin. Det blir rapportert at ordninga med praksisbrev har bydd på fleire utfordringar, særleg knytta til det å ha motiverte elevar som bedrifter og næringsliv kan ha nytte av. Innanfor helsefag rapporterer Herøy vgs. om problem med å fylle praksisplassane. Mange av elevane går derfor vidare til påbygging til generell studiekompetanse, jf. figur 3.1. Ved Volda vgs. er det berre elevar ved service og samferdsel som eventuelt kan ha nytte av dei alternative opplæringsløpa som er beskrivne ovanfor. Ei anna erfaring som vi har blitt fortalt er at ordningane med alternative opplæringsløp passar best for eldre elevar. 27
R8991 4.4 Fag- og læringsmiljø Måla er at gode fagmiljø må sikrast gjennom: Å rekruttere, behandle og vidareutvikle lærarkompetansen Samarbeid med lokalsamfunn og næringsliv/bedrifter Utviklingsplanen gir få opplysningar om korleis desse målsettingane skal ivaretakast. Inntrykket som vi sit igjen med er at arbeidet med å ivareta måla om fag- og læringsmiljø i stor grad er overlate til den enkelte skule og den enkelte lærar. Men ein får samtidig noko drahjelp frå fylkeskommunen. Denne hjelpa handlar om stipendordningar for dei som manglar PPU, tilrettelegging av fagnettverk og kurs som skal vere kompetansegivande for å behalde kompetansen. Alt i alt blir høvet til å behalde og vidareutvikle lærarkompetanse beskrive som god. Denne effekten ser likevel ikkje ut til å vere eit resultat av utviklingsplanen for Eiksundregionen. 4.5 Skuleskyss og reisetid I målsettingane for strukturen i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal heiter det at: 1) Elevane ikkje skal ha meir enn éin time reisetid frå bustaden til skulen, og 2) Det skal leggast til rette for gode løysingar for skuleskyss. Mange plassar er skuleskyssen over 1 time, fordi det går så lang tid å køyre. Når fagtilbodet blir endra, vil dette bety enda lenger reisetid. I skyssreglementet for vidaregåande skule i Møre og Romsdal, vedtatt av Fylkestinget i Møre og Romsdal 14.10.2013, er denne formuleringa i punkt 5.3, Reisetid retningsgivande for planlegging av skuleskyssen: «Den samla reisetida må vere organisert slik at den er akseptabel for den enkelte eleven etter ei konkret vurdering. Ventetid i samband med skuleskyss må bli sett i samanheng med andre element i reisetida.» Skyssreglementet omtalar ei maksgrense for ventetid på 90 minutt, når det gjeld reisetid blir omgrepet «akseptabel» nytta. Ein må derfor forstå formuleringa i mål 18, side 14, som eit mål ved planlegging av plassering av skuletilbod og at eleven skal kunne velge skule som ligg innan ei reisetid på 1 time. Av utviklingsplanen for Eiksund-regionen går det fram at det ikkje er mogleg å nå målet om at elevar ikkje skal ha meir enn éin time reisetid frå bustad til skulen for alle utdanningsprogram i Eiksund-regionen innanfor den vedtatte skulestrukturen. Dette gjeld særleg elevar som bur på bygdene og allereie har ein betydelig reiseveg for å komme seg til sentrum, og i tillegg vel eit utdanningsprogram som krev at dei må reise til ein annan del av regionen. Sett frå skulane og elevane si side blir skuleskyssordningane sett på som ei utfordring med strenge krav til korleis skuledagen må leggast opp. Skuleskyssordningane styrer i stor grad skulekvardagen. Resultatet er at timeplanane blir svært komprimerte fordi ein må tilpasse seg planane til busselskapa. Det blir vanskeleg å gjennomføre undervisning, møte og andre aktivitetar utanfor dei tidene som blir dekka av skuleskysstilbodet, også fordi elevane ikkje kan vere sikre på å få plass på bussruter som ikkje er sett opp som skuleskyss. I følge samferdselsavdelinga i fylket er det eit ønske at elevane skal nytte det busstilbodet som er sett opp for å bringe elevane heimskule tur/retur, men er samtidig åpne for fleksible løysingar der det er mogleg. Nokre bussruter er likevel lukka for skuleungdommar; eksempelvis bussruter som kryssar fylkesgrensene. Når det gjeld organisering av skuleskyss i Møre og Romsdal har samferdselsavdelinga uttalt følgande: «Skuleskyssen må sjåast opp imot fylkeskommunal økonomi. Dersom ein skal ha eit betre tilbod, så må budsjettet på skuleskyss aukast betydeleg. Tilpassing av timeplanar i høve til bussruter skjer for å unngå at elevane skal få ventetid. Her kan ikkje bussrutene endrast pga. andre skular (grunnskule) og korrespondansar med båt/ferje. Vi viser igjen til skyssreglementet der ein omtalar behovet for samordning av skuleskyss. I punkt 5.1 Skuleskyssen står blant anna dette: «Skuleskyss er i utgangspunktet ein del av det ordinære rutegåande transporttilbodet. 28
Kapasitet og tilbudsstruktur i vgo Samordning av skuleskyss skjer for å få rasjonelle skyssopplegg. Skulane skal ta med behov for skuleskyss og organisering av skyssen i vurderinga når timeplanen blir fastsett.vi ser det som svært viktig at skulane samarbeider med kvarandre og med fylkeskommunen ved planlegging av skuletider på denne måten kan ein legge til rette for gode og rasjonelle skyssordningar med minst mogleg ventetid for elevane». Nokre av informantane ved dei vidaregåande skulane har tatt til orde for at elevane burde få eit såkalla ungdomskort som gir tilgang til heildøgns busstransport. Utfordringa er likevel at ungdomskorta må betalast av elevane sjølve. Fylkeskommunen må ha dispensasjon frå staten dersom ein skal kunne pålegge elevane å nytte ungdomskort som skyssbevis ved skuleskyss. Alt i alt viser våre undersøkingar at det kan vere behov for ein gjennomgang av skuleskyssordninga for å undersøke om det er mogleg å etablere skyssordningar som ivaretar elevane og skulane sine behov på ein betre måte enn det som er tilfelle i dag. 4.6 Økonomi Målet er at skule- og tilbodsstrukturen skal gi ein effektiv driftsøkonomi blant anna ved samling av fagtilbod, betre oppfylling av klassane og betre utnytting av kapasitet på verkstader. Gjennom endringane som er føreslått når det gjeld å samle utdanningsprogramma for service og samferdsel, bygg og anlegg, og restaurant og matfag er dette målet delvis ivaretatt. 4.7 Er krava som er lagt til grunn for dei ulike måla relevante? Undersøkinga viser at våre informantar har få synspunkt når vi spør om krava er lagt til grunn for dei ulike måla, om kapasitet og tilbodsstrukturen i dei vidaregåande skulane er relevante. Som eit innspel om det eventuelt bør gjerast endringar i dei vedtatte måla og krava har vi i vedlegg 1 tatt med Fylkestinget i Østfold sitt vedtak av 24.4.2014 om skulebruksplan for Østfold fylkeskommune. Det er fleire fellestrekk mellom måla for skulestrukturen i Møre og Romsdal og Østfold fylkeskommune. Skulebruksplanen for Østfold legg likevel sterkare vekt på at skulane skal vere store for å kunne ha store fagmiljø og kunne ha god utnytting av verkstader, spesialrom og lærarressursane. Det er dessutan gjort vedtak om at dei vidaregåande skulane skal vere kombinerte skular bl.a. for å sikre ei rimeleg fordeling av yrkesførebuande og studieførebuande utdanningsprogram, sterke og svake elevar, gutar og jenter. 4.8 Er vurderinga mellom dei ulike krava framtidsretta eller bør andre omsyn meir vektleggast? Måla som er lagt til grunn for utvikling av skule- og tilbodsstrukturen i fylket gir inga rettleiing om korleis dei ulike krava skal vektleggast. Eitt av synspunkta som er komne fram er at det i samband med utarbeiding av utviklingsplan for Eiksund-regionen burde vore lagt meir vekt på kriteria knytta til driftsøkonomi, skuleskyss og det å skaffe læreplass for elvar som vel dei yrkesfaglege utdanningsprogramma. Etter det vi forstår er det blitt lagt større vekt på desse kriteria i samband med nye utgreiingar. 29
R8991 Vedlegg 1 Skolebruksplan for Østfold Fylkestingets vedtak 1) Fylkestinget godkjenner Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune 2015-2026 del 1 med følgende viktigste anbefalinger 2) Løsningene for skolestruktur, skolebygg og tilbudsstruktur skal understøtte fylkeskommunens overordnede målsetting om at flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå med best mulig resultat 3) Endringene i skole- og tilbudsstrukturen skal bidra til å redusere presset i fylkeskommunens driftsøkonomi ved å tilrettelegge for god oppfylling av alle klasser, god utnyttelse av verksteder, spesialrom og effektiv bruk av den viktigste innsatsfaktoren i skolen; lærernes årsverk 4) Videregående skole skal være store, dvs. normalt i størrelsesorden 750 2.000 elever 5) Våre videregående skoler skal primært ligge i sentrum i byene nær et kollektivknutepunkt slik at de bidrar til byutvikling og transporteffektivitet 6) Det skal tilrettelegges for samlokalisering, sambruk og flerbruk mellom skolen og andre fylkeskommunale virksomheter og mellom skolen og samfunnet rundt 7) Våre videregående skoler skal være kombinerte. Dette vil i praksis innebære en rimelig fordeling av yrkesforberedende og studieforberedende utdanningsprogram, sterke og svake elever, gutter og jenter 8) Våre videregående skoler skal ha store fagmiljøer som legger til rette for både faglig dybde og kostnadseffektiv organisering av undervisningen 9) Det skal legges til grunn en fortsatt sterk satsing både på studie- og yrkesforberedende utdanningsprogrammer i fremtiden. Alle regioner behøver ikke ha alle utdanningsprogram. Fylkesdekkende tilbud bør ligge på skolene med best tilgjengelig for flest mulig. 10) Spesialunder skal fordeles jevnt mellom alle skolene i fylket, men slik at alle skolenes mulighet til å gi et kvalitativt godt tilbud faglig og sosialt legges til grunn. I tillegg legges det opp til kompetansesentra for enkelte elevgrupper, blant annet for multifunksjonshemmede, autister, psykisk syke, blinde/svaksynte og minoritetsspråklige. Østfold Analyses prognose for elevtallsvekst som bygger på SSBs forutsetning om middels vekst legges til grunn. Det tas høyde for en 3 % usikkerhet knyttet tilen eventuell sterkere vekst i perioden. 30
Kapasitet og tilbudsstruktur i vgo Vedlegg 2 Høyringsuttale frå Møre og Romsdal fylkeskommune v/utdanningsavdelinga Hei. Her er noen kommentarer fra utdanningsavdelinga. Vi foreslår at tabellene 4.3 og 4.5 på side 25 og 26 endres slik at man tar ut eller flytter til hovedkoden kursnavna med GRKO-koden. Dette for å være sikre på at sårbare enkeltelever ikke kan identifiseres. Når det gjelder kap 4.1.3 mener vi noe av teksten er litt «upresis». Nedenfor har vi markert deler av teksten med rødt. Vi foreslå at denne teksten tas ut. I tillegg har vi skrevet inn forslag til ny tekst med lilla farge. 4.8.1 90 % av Vg-2 yrkesfag som søker lærekontrakt, skal primært få sitt ønske oppfylt Vi har ikke hatt tilgang til statistikk om hvor mange av Vg-2 elevene som søker lærekontrakt og får sitt ønske oppfylt. For å undersøke om utviklingsplanen sikrer dette målet har vi imidlertid sett nærmere på: Statistikk som viser hvor mange som startet på yrkesfag nivå 2 høsten 2013, hvor mange som hadde fått lærlingplass og hvor mange som fullførte nivå 3 på skole. Om det er lagt planer for hvordan en skal få flere lærlingplasser, og Hvilke tiltak som er planlagt for å motivere til å velge læreplass framfor skoleplass Tabell 4.3 viser at 351 elever startet på yrkesfag nivå 2 høsten 2013. Tabellen viser også hvordan elevene fordelte seg etter kurs og skole. Tabell 4.3 Antall elever som startet vg-2 høsten 2013. Tabellen er fjernet her Tabell 4.4 nedenfor viser at av de 351 som startet høsten 2013, var det 142 som hadde læreplass og 101 som fullførte nivå 3 på skoleplass. Vi har gjengitt tall pr skole. Tabell 4.4 Antall elever som startet vg-2 yrkesfag høsten 2013 og hvordan det har gått med dem Tabellene viser dermed at under halvparten av dem som startet vg-2 høsten 2013 fikk lærekontrakt. Det er imidlertid noen ulikheter mellom hvordan det gikk med elevene som startet på nivå 2 høsten 2013 avhengig av hvilket kurs de startet på. Se etterfølgende tabell 4.5. Tabell 4.5 Antall elever som startet vg-2 høsten 2013 og hvordan det har gått med dem, sortert etter kurs Tabellen er fjernet her Det er utdanningsavdelingen som har ansvar for at ordningen med tildeling av lærekontrakter fungerer. Det praktiske arbeidet med organisering av lærekontraktene utføres av opplærings- 31