KOMMENTERTE STRASAK-TALL 2012

KOMMENTERTE STRASAK-TALL 2012

1. INNLEDNING...3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Overordnet oppsummering... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 5 Politiets straffesaksbehandling... 5 2.2 Vinningsforbrytelser... 6 Simple tyverier... 7 Grove tyverier... 7 Brukstyveri av motorkjøretøy... 7 Ran og utpressing... 7 Bedrageri av trygde- og sosialytelser... 8 2.3 Økonomiforbrytelser... 9 2.4 Narkotikaforbrytelser... 10 Legemiddelloven 31... 10 2.5 Voldsforbrytelser... 12 Liv, legeme og helbred... 12 Forbrytelser mot den personlige frihet... 13 Forbrytelse mot offentlig myndighet... 13 Vold i nære relasjoner... 13 2.6 Drap... 14 2.7 Seksualforbrytelser... 15 2.8 Skadeverk... 16 2.9 Miljøkriminalitet... 17 2.10 Annen kriminalitet... 17 2.11 Hatkriminalitet... 18 3. POLITIETS STRAFFESAKSBEHANDLING...21 3.1 Påtaleavgjorte saker... 21 Oppklaringsprosent... 21 Saksbehandlingstid... 22 Saker med særlig saksbehandlingsfrist... 22 3.2 Saker under arbeid og restanser... 23 Restanser... 24 3.3 Inndragning... 24 4. VEDLEGG KART...25 17.01.2013 2

1. Innledning Kommenterte STRASAK-tall 2012 presenterer statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffesaksbehandling fra 2012 sammenlignet med 2011, og den siste femårsperioden (2008-2012). Lovbrudd er betegnelsen for både forseelser og forbrytelser. I denne rapporten er det først og fremst forbrytelsene som omtales. I rapportens første del kommenteres kriminalitetsutviklingen. I andre del av rapporten kommenteres resultater og utvikling i politiets straffesaksbehandling. Kriminalitetsutviklingen beskrives på grunnlag av anmeldte straffbare forhold registrert av politiet i straffesaksregisteret (STRASAK). Statistikken er en driftsstatistikk for politiet. Statistisk sentralbyrå (SSB) produserer offisiell kriminalstatistikk som også er basert på politiets registerinformasjon. Det kan likevel forekomme noen forskjeller mellom disse statistikkene. Fra og med årsrapporten for 2008 ble kriminalitetsutviklingen kommentert med bakgrunn i ujusterte tall. Statistikken er basert på anmeldte lovbrudd innenfor det enkelte år. Lovbruddet kan endre karakter etter hvert som flere opplysninger fremkommer. Anmeldelsesstatistikken omhandler kriminalitet som er anmeldt og kjent for politiet. En del kriminalitet forblir skjult. Dette omtales gjerne som mørketall. SSBs levekårsundersøkelser og andre undersøkelser, herunder politiets publikumsundersøkelser, indikerer at andelen av straffbare forhold som anmeldes, og dermed blir kjent for politiet, varierer for ulike kriminalitetstyper. Det er viktig å vurdere mørketall i forhold til hvert enkelt kriminalitetsområde. For eksempel antas vinningsforbrytelser å ha lave mørketall innenfor kategoriene tyveri fra villa og leilighet. Disse tyveriene må politianmeldes for at eier skal motta forsikringsoppgjør. På andre kriminalitetsområder kan mørketallene være høye fordi publikums tilbøyelighet til å anmelde det enkelte lovbrudd er lav. Andre forhold som påviker anmeldelsesstatistikken er oppdagelsesrisiko og politiets samt andre myndigheters innsats, kontroll og prioriteringer. 2. Kriminalitetsutviklingen 2.1 Overordnet oppsummering Det ble anmeldt 273 979 forbrytelser og 120 624 forseelser i 2012. Antall anmeldte forbrytelser viser en økning på 3,5 prosent sammenlignet med 2011, noe som utgjør 9 354 anmeldelser. I femårsperioden har det vært en økning på 3,8 prosent. Antall forseelser har økt med 3,3 prosent fra 2011 til 2012. I femårsperioden svinger antall anmeldelser noe, men når 2008 sammenlignes med 2012 gir det et bilde av en stabil utvikling. Forbrytelser Økningen for anmeldte forbrytelser fra 2011 til 2012 kan særlig knyttes til kategorien vinning som representerer den største gruppen av anmeldelser, 162 326 i 2012. Antall vinningsforbrytelser økte med 4,5 prosent fra 2011 til 2012. Det er særlig underkategorien grovt tyveri fra person på offentlig sted som er årsak til økningen. 3

I 2012 ble det anmeldt 45 933 narkotikaforbrytelser, en økning på 7,3 prosent sammenlignet med 2011. I femårsperioden sett under ett har antall saker økt med 23 prosent. Antall anmeldelser for narkotikaforbrytelser, antall beslag og mengde må sees i forhold til hverandre. Beslagene har sammenheng med politiets og tollvesenets arbeid. I kategorien voldsforbrytelser er det registrert 27 506 anmeldelser i 2012, noe som er en økning på 3,2 prosent sammenlignet med 2011. I femårsperioden sett under ett har det vært en økning på 5,7 prosent. Økningen i femårsperioden skyldes i all hovedsak økning i kategorien mishandling i familieforhold. Det er en økning i kategorien seksualforbrytelser på 3,7 prosent fra 2011 til 4 619 anmeldelser i 2012. I femårsperioden har antall anmeldelser økt med 21,6 prosent. Det er økningen i anmeldelser for voldtekt 192, 1. og 2. ledd og innføringen av straffebudet om kjøp av seksuelle tjenester som er hovedårsakene til økningen. Antall økonomiske forbrytelser viser en liten nedgang på 1,3 prosent fra 2011 til 2012. Femårsperioden viser derimot en økning på 12,3 prosent. Det kan være vanskelig å si noe om det reelle omfanget av økonomisk kriminalitet grunnet store mørketall og fordi omfanget av saker vil kunne variere med andre kontrollinstansers innsats. Kategorien skadeverk viser en nedgang på 5,4 prosent fra 2011 til 2012. I femårsperioden er nedgangen på hele 26,3 prosent. De fleste miljølovbrudd er forseelser. I 2012 talte miljøforbrytelsene 95 anmeldelser, 25 flere enn i 2011. I femårsperioden svinger antall anmeldelser fra år til år. Samlekategorien annen kriminalitet gikk ned med 7,3 prosent fra 2011 til 2012. I femårsperioden har antall anmeldelser variert, sett under ett er økningen på 9,3 prosent fra 2008 til 2012. 4

Anmeldte forbrytelser, i prosent, etter kriminalitetstype, 2012 (n=273 979) Skadeverk 6 % Narkotika 17 % Miljø 0 % Annen 4 % Økonomi 3 % Seksual 2 % Vold 10 % Vinning 58 % Figuren over viser at vinningskriminalitet utgjør den største delen av det samlede antall anmeldte forbrytelser, med 58 prosent. Narkotikaforbrytelsene utgjør den nest største andelen, med 17 prosent. Voldsforbrytelsene er den tredje største gruppen av forbrytelser. De utgjør ti prosent av alle forbrytelser, mens skadeverk følger deretter med seks prosent. Samlekategorien annen kriminalitet utgjør fire prosent. De øvrige kriminalitetstypene (økonomi-, seksual- og miljøkriminalitet) utgjør kun en liten andel av det totale antall anmeldte forbrytelser i 2012. Andelene er svært stabile fra år til år. Forseelser Halvparten av forseelsene er trafikksaker (60 326). Omfanget av anmeldte trafikkforseelser er i det alt vesentlige et resultat av politiets innsats på området. Blant trafikkforseelsene utgjør kjøring uten gyldig førerkort (14 184), hastighet (12 269) og påvirket/beruset (8 761) store grupper. Andre store underkategorier av forseelser er naskeri (14 252) og forseelser mot den alminnelige orden og fred (11 811). Politiets straffesaksbehandling Gjennomsnittlig oppklaringsprosent for 2012 er 36,3 prosent. Dette utgjør en nedgang på 1,7 prosentpoeng fra 2011. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for forbrytelser er 114 dager, og ligger dermed lavere enn noen gang siden denne statistikken ble etablert. 5

2.2 Vinningsforbrytelser Vinningsforbrytelser er den desidert største kategorien av forbrytelser, 58 prosent av alle anmeldte forbrytelser i 2012. Tradisjonell vinningskriminalitet øker med befolkningstetthet, og man kan derfor fortsatt forvente at majoriteten av slike forbrytelser vil bli begått i de mest befolkningstette områder. Det ble anmeldt 162 326 vinningsforbrytelser i 2012, noe som er en økning på 4,5 prosent fra 2011. Sammenlignet med 2008 er antall anmeldelser stabilt. Tyveri er den største hovedgruppen i kategorien vinning. Vinningskriminalitet regnes for å være en kriminalitetstype med høy grad av anmeldelsestilbøyelighet. Dette kan delvis sees i sammenheng med forsikrings- og støtteordninger der 6

anmeldelse er en betingelse for utbetaling av erstatning. På den andre siden antas det å være mørketall der den stjålne gjenstanden har lav verdi og/eller egenandelen er høy. Simple tyverier Simple tyverier er den største tyverigruppen. Det ble anmeldt 81 708 simple tyverier i 2012. Sammenlignet med 2011 er det en økning på 7,1 prosent. Det var en økning i kategorien simpelt tyveri fra villa siste år, på 8,5 prosent, etter lengre tid med nedgang. Femårsperioden sett under ett viser imidlertid fortsatt en tydelig nedgang, på 17,7 prosent. Tilsvarende tendens gjelder for kategoriene simpelt tyveri fra leilighet og simpelt tyveri fra motorkjøretøy. Simpelt tyveri fra leilighet økte med 8,1 prosent siste år, men er forholdsvis stabilt fra 2008 til 2012. Simpelt tyveri fra motorkjøretøy økte med 8,9 prosent fra 2011 til 2012. I femårsperioden sett under ett var nedgangen på 17 prosent. Simpelt tyveri av sykkel utgjør den største enkeltgruppen av simple tyverier, med 15 364 anmeldelser i 2012. Antall anmeldelser har økt med 4,5 prosent fra 2011, og med 18,1 prosent sammenlignet med begynnelsen av femårsperioden. Også simpelt tyveri fra restaurant/kafé har økt, fra 5 143 i 2011 til 6 551 i 2012. Grove tyverier Antall grove tyverier viser en økning fra 2011 til 2012, på 4,9 prosent. Antall anmeldelser varierer noe i femårsperioden. Noen undergrupper skiller seg klart ut. Dette gjelder særlig grovt tyveri fra person på offentlig sted. Antall saker i 2012 lå på 24 747. Økningen fra 2011 til 2012 var på 21 prosent. I femårsperioden er det en økning på hele 73,9 prosent. Grovt tyveri fra person på offentlig sted er et typisk storbyfenomen, og tyveriene skjer gjerne i sentrumsområder der mange mennesker er samlet. Oslo har hovedtyngden av disse sakene (72 prosent). Økningen i Oslo er på 16 prosent fra 2011 til 2012. En stor andel av de anmeldte grove tyverier fra person på offentlig sted i Oslo politidistrikt skjer på natt i helg, i områder dominert av skjenkesteder og møteplasser. Oslo politidistrikt har nedsatt en egen gruppe som arbeider systematisk mot denne formen for kriminalitet. Underkategorien grove tyveri fra villa har økt med ni prosent siste år. Det er imidlertid en nedgang i denne type saker etter 2009 da antall saker lå på det høyeste i perioden, i 2012 er antall anmeldelser fortsatt lavere enn toppen i 2009. For kategorien grovt tyveri fra leilighet viser antall anmeldelser en jevn nedgang siden 2009. Fra 2011 til 2012 var nedgangen på 3,6 prosent. For boliginnbrudd totalt (de to underkategoriene kategoriene grove tyveri fra villa og grovt tyveri fra leilighet samlet) er det en liten oppgang fra 3 784 anmeldelser i 2011 til 3 921 i 2012. Boliginnbrudd er relativt konsentrert geografisk (se kart i vedlegg). Politiet har en målrettet innsats for å redusere tyveri fra bolig, særlig har innsatsen vært rettet mot mobil vinningskriminalitet. Brukstyveri av motorkjøretøy Samlet ble det i 2012 anmeldt 8 943 brukstyveri av motorkjøretøy. Sammenlignet med 2011 er reduksjonen på 14,8 prosent. Det er nedgangen i brukstyveri av bil som står for det meste av nedgangen (i absolutte tall) i kategorien. Men tyveri av båt, motorsykkel og moped har også hatt en positiv utvikling (nedgang) i femårsperioden. Ran og utpressing Det var 1 607 anmeldte tilfeller av ran og utpressing i 2012, noe som er en nedgang på 10,3 prosent sammenlignet med 2011. I begynnelsen av femårsperioden gikk antall anmeldelser noe opp, men fra 2009 viser tallene en tydelig nedgang. Antall ran gikk litt ned fra 2011 til 2012. Antall grove ran har gått ned siden 2009. Siste år er nedgangen på 10,2 prosent. Utpressing har gått ned med 26,8 anmeldelser fra 2011, til 71 anmeldelser i 2012. Antallet varierer noe i femårsperioden. I 2012 var det to bank-, post- og verditransportran, en tydelig nedgang fra 15 i 2011. 7

Bedrageri av trygde- og sosialytelser I 2012 utgjorde bedrageri av trygde- og sosialytelser 1 052 anmeldelser. Sammenlignet med 2011 er det en nedgang på 9,9 prosent. Bedrageri av trygdeytelser utgjør 958 av anmeldelsene i 2012. I femårsperioden svinger antall anmeldelser fra år til år, noe som reflekterer anmeldelseshyppigheten hos NAV. Stjålet gods/tyvegods i vinningssaker Det er viktig å følge utviklingen av type gods som stjeles (uavhengig av kriminalitetstype). Slik kunnskap vil også kunne danne grunnlag for å vurdere effektive tyverisikringstiltak. En sak kan inneholde både flere ulike godstyper og flere enheter av samme godstype 1. Det er nedgang i mange av kategoriene. Det overordnede funnet er at mobiltelefon/utstyr står for en relativt høy andel, 36 prosent eller 30 004 saker, og øker. Økningen i femårsperioden for mobiltelefon/utstyr er på 85,3 prosent. Det er grunn til å anta at denne økningen skyldes økningen i grove tyverier fra person på offentlig sted. Mobiltelefoner har ikke bare en omsetningsverdi i seg selv, men flere og flere telefoner kan inneholde sensitiv informasjon som også kan antas å ha en verdi. Anmeldelsestilbøyelighet og forsikringsordninger vil også kunne forklare noe av variasjonen. Den andre store kategorien er sportutstyr der sykler står for en høy andel. 1 Dataene angir ikke enheter i antall av hver godstype som er registrert stjålet i sakene, kun at det er registrert minimum ett objekt av nevnte godstype. Antall i tabellen under er derfor et minimum. 8

2.3 Økonomiforbrytelser Økonomisk kriminalitet utgjorde tre prosent av alle anmeldte forbrytelser i 2012. Økonomiforbrytelser totalt viser en liten nedgang på 1,3 prosent fra 2011 til 2012. I femårsperioden er det en økning på 12,3 prosent. Økonomisk kriminalitet kan være en trussel mot enkeltpersoner og strukturer i næringslivet. Anmeldelsestallene innfor økonomisk kriminalitet er relativt sett lave, og det antas at det er betydelige mørketall. Det er en nedgang på 18,6 prosent i antall anmeldelser for grove bedragerier fra 2011 til 2012. I femårsperioden har det imidlertid vært en stor økning på 50 prosent. Skimming, der kortinformasjon kopieres med tanke på misbruk, figurerer under ulike straffebestemmelser, ikke bare grovt bedrageri. Statistikken gir således ikke et godt grunnlag for å beskrive denne utviklingen. Forsikringsbedragerier utgjorde 192 anmeldelser i 2012, sammenlignet med 2011 er det en nedgang på 14,3 prosent. I femårsperioden er det derimot en økning på 42,2 prosent. I kategorien grovt utroskap er det en kraftig økning i antall anmeldelser i 2012. Tidligere år har antall anmeldelser variert mellom 60 og 80 anmeldelser, det er en mangedobling av antall til 285 i 2012. Det er en omfattende enkeltsak i Oslo politidistrikt som står for mesteparten av økningen (den såkalte Programbladet-saken ).. Det er registret 26 anmeldelser for korrupsjon i 2012, noe som er en nedgang på 43,5 prosent etter den kraftige økningen i 2011. Det er videre registrert 29 anmeldelser av grov korrupsjon i 2012, mot 48 i 2011. De store svingninger i anmeldelsestallene kan skyldes at dette er saker som gjerne har flere involverte, noe som gir flere anmeldelser. Pengefalsk er redusert med 88 anmeldelser fra 2011 til 171 anmeldelser i 2012. I femårsperioden er antall anmeldelser mer enn halvvert. Forbrytelser i gjeldsforhold, som blant annet gjelder uriktig bokførsel og lovbrudd i forbindelse med konkurs, talte 761 anmeldelser i 2012, en tydelig nedgang på 12,7 prosent fra 2011. For kategorien brudd på regnskapsloven er det en reduksjon i antall anmeldelser på 29,4 prosent fra 2011 til 2012. I femårsperioden er det en kraftig reduksjon på 67,5 prosent. For brudd på bokføringsloven er det en nedgang på 20,1 prosent fra 2011 til 2012. I femårsperioden sett under ett er det imidlertid en kraftig økning på 86,1 prosent. En del forhold som tidligere ble registrert som 9

brudd på regnskapsloven, registreres nå som brudd på bokføringsloven. Dette kan forklare noe av nedgangen i regnskapsloven og økningen i bokføringsloven. Hvitvasking er nylig skilt ut som egen kriminalitetsform i statistikken (tidligere inkludert i kategorien heleri). Antall anmeldelser for heleri og hvitvasking presenteres ikke i denne rapporten. Det vises til rapporten Trendrapport hvitvasking 2011 (ØKOKRIM). 2.4 Narkotikaforbrytelser Straffeloven 162 og legemiddelloven 31 annet ledd omhandler narkotikaforbrytelsene. Straffeloven omhandler de mer alvorlige overtredelsene, mens legemiddelloven inneholder straffebestemmelser for mindre alvorlige forhold. Narkotikaforbrytelser er den nest største kategorien blant forbrytelsene (17 prosent). I 2012 ble det registrert 45 933 anmeldelser. Det er en oppgang på 7,3 prosent sammenlignet med 2011. Utviklingen fra 2008 til 2012 viser et jevnt økende bilde med unntak av en liten nedgang i 2011. Til forskjell fra de fleste andre lovbrudd blir narkotikalovbrudd hovedsakelig anmeldt av politi og tollvesen og tallene gjenspeiler i stor grad etatenes prioriteringer og ressurstilgang. Straffeloven 162 Når det gjelder forbrytelser mot straffeloven 162 er det en oppgang på 8,1 prosent fra 2011 til 2012. I femårsperioden sett under ett er det en oppgang på 23,7 prosent. Overtredelser av straffeloven 162, 1. ledd utgjør den største andelen av narkotikaforbrytelsene. Antall anmeldte overtredelser av straffeloven 162, 2. ledd økte med 15,7 prosent fra 2011 til 2012. Antall anmeldelser i denne kategorien har variert i femårsperioden, totalt sett har det vært en økning på 21,6 prosent fra 2008 til 2012. De alvorligste sakene, overtredelser av straffeloven 162, 3. ledd, utgjør små tall og endringer fra år til år gir derfor store prosentvise utslag. Det er registrert 95 anmeldelser i 2012. Dette er en økning på 23 anmeldelser fra 2011. Straffeloven 162, 4. ledd omfatter overtredelser begått ved uaktsomhet. Det er registrert 12 anmeldelser etter denne bestemmelsen i 2012, fem færre enn i 2011. Legemiddelloven 31 Når det gjelder anmeldelser etter legemiddelloven var det en økning på 6,1 prosent fra 2011 til 2012. Totalt i femårsperioden har det vært en økning på 22,8 prosent. Det er en økning i alle underkategoriene fra 2011 til 2012. Anmeldelser for narkotikabruk har økt med syv prosent, 10

kategorien narkotikabesittelse har økt med 4,3 prosent, mens kategorien narkotika, diverse har økt med 11 prosent. For narkotikaforbrytelsene er det altså økning i antall anmeldelser både sett i forhold til 2011 og i et femårsperspektiv. Dette viser i stor grad politiets oppmerksomhet på feltet i perioden. 11

2.5 Voldsforbrytelser I 2012 ble det anmeldt 27 506 voldsforbrytelser. Dette er en økning på 3,2 prosent sammenliknet med 2011. Liv, legeme og helbred Sett under ett har antall anmeldelser for forbrytelse mot liv, legeme og helbred gått ned med 4,9 prosent fra 2008 til 2012. De tre siste årene har antall anmeldelser vært relativt stabilt, men vi ser at det fra 2011 til 2012 har vært en liten økning på 1,7 prosent. Det er fortsatt slik at over halvparten av alle voldsforbrytelser finnes i kategoriene forbrytelse mot liv, legeme og helbred. 12

Det har vært en økning på 3,3 prosent i antall anmeldte legemsfornærmelser fra 2011 til 2012. For legemsbeskadigelse har det vært en nedgang på 13,3 prosent i løpet av de siste fem årene. Tallene for legemsbeskadigelse med kniv har gått ned med 23,6 prosent fra 2008 til 2012, og en nedgang på 9,9 prosent når en sammenligner 2012 med 2011. Det er få anmeldelser for legemsbeskadigelse med skytevåpen. Antall anmeldelser i 2012 (13) er høyere enn i 2011 (9), men lavere enn tidlig i femårsperioden. Forbrytelser mot den personlige frihet Forbrytelser mot den personlige frihet utgjør 28 prosent av alle voldsforbrytelsene, 7 696 anmeldelser i 2012. Antall anmeldelser har vært stabilt de senere årene, men det er en oppgang på 7,3 prosent det siste året. I 2012 var det 26 anmeldelser for menneskehandel til prostitusjon og andre seksuelle formål. Det er en nedgang på seks anmeldelser sammenlignet med 2011. Når det gjelder menneskehandel til utnyttelse i tvangsarbeid eller tvangstjenester var det 22 anmeldelser i 2012, mens det var 12 slike anmeldelser i 2011. Noe av økningen i antall anmeldelser for utnyttelse til tvangsarbeid og tvangstjenester kan skyldes de siste års økte fokus, samt mer kunnskap og erkjennelse av at tvangsarbeid eksisterer i Norge. I tillegg til fokus fra politiet og media, har Arbeidstilsynet oppdaget tilfeller og jobbet med å avdekke dette. Det er en større bevissthet om at menneskehandel ikke bare handler om kvinner som utnyttes til prostitusjon. Det er imidlertid grunn til å tro at det fortsatt er mørketall innen kriminalitetsområdet menneskehandel. Forbrytelse mot offentlig myndighet Vold mot polititjenestemann og vold mot offentlig tjenestemann har begge økt i femårsperioden. I 2012 var det 1 156 anmeldelser for vold mot polititjenestemann, en økning på 12,6 prosent fra året før og på 37,1 prosent sammenlignet med 2008. Det var 24 prosent av anmeldelsene som skjedde i Oslo politidistrikt i 2012. En stor andel (36 %) av alle anmeldelsene skjedde på natt i helg (natt til lørdag og natt til søndag, 00:00-06:00). Vold i nære relasjoner Forbrytelser mot straffeloven 219, antall aktive mobile voldsalarmer og antall brudd på besøksforbud, er tre ulike indikatorer som kan antyde noe om omfang og utvikling innenfor området vold i nære relasjoner. I 2012 ble det registrert 2 557 anmeldelser totalt i kategorien mishandling i familieforhold. Dette er en svak nedgang sammenliknet med 2011. Det er vanskelig å trekke noen konklusjoner vedrørende denne nedgangen den kan skyldes at ulike forebyggende tiltak har hatt en viss effekt, eller at en ser en viss utflating i forhold til avdekning av mørketall. I femårsperioden er det imidlertid en kraftig økning i anmeldelsene på 75,5 prosent. Den definitivt største andelen anmeldelser gjelder mishandling med legemskrenkelse, med 2 393 anmeldelser i 2012. Det er en tydelig økning i kategorien i femårsperioden. Det ble registrert 57 anmeldelser i 2012 som gjaldt grov mishandling med legemskrenkelse. Dette er ti anmeldelser flere enn i 2011. I femårsperioden har anmeldelsestallene i denne kategorien vært varierende, men totalt sett har antallet økt siden 2008. Antall anmeldelser for brudd på oppholds- /besøksforbud (forseelse) er gått noe (4,6 prosent) ned fra 2011 til 2012. For hele femårsperioden er det imidlertid en økning på 39,1 prosent. Økningen den siste femårsperioden i antall anmeldelser knyttet til vold i nære relasjoner må kunne sies å være en positiv utvikling. Både i politiet og i samfunnet for øvrig har det vært økende oppmerksomhet på denne type saker i perioden. Mest sannsynlig betyr økningen i antall anmeldelser at flere saker kommer til politiets kjennskap og at politiet i økende grad benytter seg av de virkemidler som er til rådighet for å beskytte ofrene. Egne familievoldskoordinatorer i alle politidistrikt og en utvidet bistandsadvokatordning, er eksempler på tiltak som er iverksatt. 13

En annen indikator når det gjelder utviklingen på feltet vold i nære relasjoner, er antall personer som får tildelt mobil voldsalarm. De senere årene har det vært en stadig økning i antall mobile voldsalarmer. I 2008 var det utdelt mobil voldsalarm 1 636 ganger, pr 31.12.2012 var tallet 1 860, noe som utgjør en økning på 12 prosent i denne perioden. En volds- eller trusselutsatt får tildelt en voldsalarm for tre måneder ad gangen. Tildelingen blir forlenget hvis politiet vurderer at det er behov for det. Det betyr at antall personer som har/har hatt voldsalarm kan være lavere enn tallet som viser hvor mange ganger en alarm er blitt tildelt. 2.6 Drap Kripos statistikk inneholder opplysninger om antall drapssaker og antall drapsofre, og gjelder kun forsettelig og overlagt drap. Da det kan være flere drapsofre i en drapssak, er det ikke alltid samsvar mellom antall saker og ofre. I 2012 har Kripos registrert 28 saker og like mange ofre i sin oversikt. I femårsperioden er 2011 et svært spesielt år da 77 mennesker ble drept 22.7 på Utøya og i regjeringskvartalet. Sett bort fra 2011 er antall drapssaker og antall ofre stabilt. 14

2.7 Seksualforbrytelser Det var 4 619 anmeldelser for seksualforbrytelser i 2012, en økning på 3,7 prosent fra 2011. I femårsperioden er det en tydelig økning på 21,6 prosent. En større bevisstgjøring vedrørende seksualforbrytelser, politiets økte fokus, bruk av barnehus, alarmtelefoner og medienes oppmerksomhet kan øke anmeldelsestilbøyeligheten. Bruk av sosiale/elektroniske medier hvor muligheten for misbruk er til stede, kan også forklare noe av økningen. Det var 1 039 anmeldelser av voldtekter etter straffeloven 192, første og annet ledd i 2012. Det er en liten økning fra 2011, på 1,2 prosent. I femårsperioden svinger antall anmeldelser noe. Det var en kraftig økning fra 2010 til 2011. I femårsperioden sett under ett er økningen på 16,6 prosent. Grunnen til at flere eventuelt velger å anmelde voldtekt kan ha sammenheng med stor offentlig oppmerksomhet, og at politiet har utviklet et godt samarbeid med overgrepsmottakene og har bedre prosedyrer for mottak av voldtektsofrene. Det er likevel grunn til å tro at det fortsatt er mørketall. For voldtekter 192, tredje ledd er antall anmeldelser få, og selv små endringer gir store prosentvise utslag. I 2012 var det 58 anmeldelser for 192, tredje ledd. Dette er en økning på 21 anmeldelser fra året før. Det ble anmeldt 19 saker for grov uaktsom voldtekt i 2012, seks flere enn i 2011. I kategorien forsøk på voldtekt er det registrert 105 anmeldelser i 2012, en nedgang på 35 anmeldelser i forhold til 2011. 15

Kategorien seksuell omgang med mindreårige er delt i tre alderskategorier. I undergruppen seksuell omgang med barn under 10 år var det 191 anmeldelser i 2012. Antall anmeldelser har økt de siste tre årene, fra 2011 til 2012 var økningen på ni anmeldelser. Det er registrert 339 anmeldelser for seksuell omgang med barn under 14 år i 2012, en nedgang på 20 anmeldelser fra 2011. I femårsperioden sett under ett er det en liten økning. Antall anmeldelser registrert som seksuell omgang med barn under 16 år har økt siste året, fra 323 til 341 anmeldelser. I femårsperioden er det en økende tendens i hele perioden, totalt 14,4 prosent. For kategorien seksuell handling med barn under 16 år er det registrert 380 anmeldelser i 2012, noe som er en nedgang på 63 anmeldelser fra året før. For femårsperioden har tallene variert, med en topp i 2010. Denne kategorien omfatter blant annet den som forleder barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig adferd. En rekke av de tilfellene hvor barn forledes til å kle av seg foran webkamera og lignende, vil bli registrert under denne bestemmelsen. Blant annet politiets, medienes og skolenes økte oppmerksomhet og bevisstgjøring om seksualforbrytelser overfor barn på internett kan ha vært med på å påvirke at flere forhold blir anmeldt. En større bevisstgjøring i samfunnet gjennom informasjonskampanjer, alarmtelefoner og medienes fokus vil også bidra til økt anmeldelsestilbøyelighet. Internasjonalt politisamarbeid kan føre til flere pågripelser. Gjerningsmenn blir lettere overvåket på nettet, og pågripelser i flere land fører til flere anmeldelser og antall oppklarte saker. I kategorien pornografi via data var det 63 anmeldelser det siste året, en nedgang fra 2011. I løpet av femårsperioden har antall anmeldelser variert mellom 61 og 88 anmeldelser. Det var 204 anmeldelser for krenkende uanstendig atferd via data i 2012, dette er på samme nivå som i 2011. For femårsperioden er det imidlertid en økning på 85 anmeldelser. Grooming-paragrafen (strl. 201a) viser seg i første rekke å være egnet for å muliggjøre inngripen tidlig i prosessen der overgriper bearbeider barnet til å medvirke til det som til slutt kan ende som et seksuelt overgrep. I 2012 er det registrert 16 anmeldelser for grooming, en nedgang på fem anmeldelser sammenlignet med 2011. Det var 112 anmeldelser for incest i 2012, en økning med 23 anmeldelser fra 2011. i femårsperioden er økningen på 36,6 prosent. Det ble registrert 334 anmeldelser av kjøp av seksuelle tjenester i 2009 (ny lov fra 1.1.09). I 2012 ble det registrert 368 anmeldelser, det første året med høyere tall enn i 2009. Det er politiets innsats som i hovedsak synliggjøres i disse anmeldelsestallene. Antall anmeldelser for pornografi har økt med 4,1 prosent, til 230 i 2012. Det er en er jevn og tydelig økning i hele femårsperioden. 2.8 Skadeverk Det ble anmeldt 15 711 skadeverk i 2012, og skadeverkene utgjorde dermed seks prosent av alle anmeldte forbrytelser. Sammenlignet med 2011 er det en reduksjon på 5,4 prosent. I hele femårsperioden har antall anmeldelser gått ned 26,2 prosent. 16

Skadeverk på bil og motorsykkel, som er den største underkategorien, har imidlertid økt noe, 1,7 prosent fra 2011 til 2012. Skadeverk ved ruteknusing har hatt en nedgang, med 35,6 prosent i femårsperioden. Anmeldte tilfeller av tagging/graffiti har også blitt færre, mer enn halvert i femårsperioden. Antall anmeldelser i denne kategorien påvirkes av anmeldelsestilbøyeligheten til enkelte store aktører (blant annet kollektivtransporttilbydere). Antall anmeldelser for skadeverk var altså på det laveste nivå i femårsperioden i 2012. Det er imidlertid viktig å bemerke at Levekårsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå (SSB, 2008) viser at kun halvparten av alle skadeverk (53 prosent) blir anmeldt, og andelen ser ut til å være nedadgående. 2.9 Miljøkriminalitet Miljøkriminalitet rammes av ulike spesiallover og de fleste lovbruddene av denne typen er kategorisert som forseelser. Forbrytelsene utgjør et lite antall saker. Totalt var det 95 forbrytelser 2012, hvorav 44 brudd på forurensningsloven, 25 brudd på akvakulturloven og 11 saker for brudd på kulturminneloven. Det er en gjennomgående nedgang i antall forseelser de siste fem år, særlig gjelder dette fiskerikriminalitet. Når det gjelder kunstkriminalitet kan det være mange ulike statistikkgrupper utenom miljøforseelser, antall vinningsaker med stjålne kunstgjenstander utgjorde 155 saker 2012. Antall anmeldelser er i stor grad avhengig av politiets og andre kontrollorganer sin aktivitet. I tillegg er antall anmeldelser avhengig av om lovbrudd sanksjoneres i straffesakssporet eller forvaltningssporet. For analyser og trender innen miljøkriminalitet henvises det til ØKOKRIMs rapporter. 2.10 Annen kriminalitet Annen kriminalitet er en sekkekategori for lovbrudd som ikke naturlig inngår i noen av de andre hovedkategoriene. Samlet utgjorde kategorien fire prosent av det totale antall anmeldte forbrytelser i 2012. Fra 2011 til 2012 har antall anmeldelser gått ned med 7,3 prosent, til 10 749 anmeldelser 2. I femårsperioden er det ingen tydelig trend i antall anmeldelser. Perioden sett under ett viser en økning på 9,3 prosent. 2 Saker som er registrert av Politiets utlendingsenhet (PU) har tidligere vært en del av kategorien annen, disse anmeldelsene er nå tatt ut av statistikken. Noe av nedgangen i anmeldelsestallene i 2011 og 2012 skyldes denne endringen. 17

Av store undergruppene i denne kategorien er dokumentfalsk hvor antall anmeldelser har gått ned fra 2011, med 17,2 prosent. I undergruppen inngår blant annet benyttelse av falsk dokument, forfalskning av resept, bruk av falsk dokument som middel til forbrytelse og forfalskning av dokument. Det er nedgang i benyttelse av falsk dokument som er avgjørende for nedgangen. Kategorien utlendingsloven fortsetter å øke, med 7,4 prosent fra 2011 til 2012. Særlig satsning på utlendingsfeltet og økt oppmerksomhet på utlendingslovens straffebestemmelser har gitt resultater, som økte antall anmeldelser i underkategoriene ulovlig opphold, ulovlig arbeid og bruk av ulovlig arbeidskraft. Av andre større grupper i kategorien kan nevnes falsk anklage og falsk forklaring. Antall anmeldelser for falsk forklaring har gått opp fra 2011 til 2012, med 9,8 prosent til 693 anmeldelser. Det ble anmeldt 555 tilfeller av falsk anklage, noe som er en nedgang etter flere år med stabile tall. Ærekrenkelsene står for 616 anmeldelser i 2012, en nedgang på 8,5 prosent siden 2011. I hele femårsperioden har det vært en jevn nedgang, totalt 20,1 prosent fra 2008 til 2012. 2.11 Hatkriminalitet I årets rapport omtaler vi for første gang helårstall for antall anmeldelser der det er et hatkriminelt motiv. Hatkriminalitet er alvorlig både for de personene den rammer direkte, og fordi den bidrar til å skape utrygghet og frykt i hele grupper av befolkningen. Begrepet hatkriminalitet brukes om kriminalitet som har rasistiske, fremmedfiendtlige og homofobiske motiver, eller som på en eller annen måte er begrunnet i fordommer mot en person eller en gruppe av personer på grunnlag av deres faktiske eller oppfattede gruppetilhørighet. Begrepet er ikke avgrenset til enkelte kriminalitetstyper, men kan opptre i forskjellige former, alt fra fysisk vold, trusler, skadeverk, ærekrenkelser, diskriminering osv. Det avgjørende for hvorvidt en kriminell handling skal betegnes som hatkriminalitet er selve motivet for handlingen, dvs. at dette er basert på hat og fordommer mot en person eller en gruppe av personer på grunnlag av deres gruppetilhørighet 3. Å fastslå motivet bak et lovbrudd er i enkelte tilfeller svært vanskelig. Motivet er ofte uklart og forklaringene fra de involverte kan sprike. Registrering av anmeldelser i politiets straffesaksregister knytter seg i hovedsak til objektive faktorer som lovbruddskategori, gjerningssted, modus eller objekt (hva som f.eks. stjeles i et tyveri). Registrering av motiv skiller 3 Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte definisjonene varierer oftest med hensyn til hvilke typer av kriminalitet som omfattes, hvilke grupper av individer som omfattes, eller hvilken grad av motivasjon som må ligge bak den kriminelle handlingen. 18

seg dermed fra dette ved at det for eksempel legges vekt på fornærmedes subjektive oppfatninger av hva som er motivet. Mørketallsprobematikken er sentral ved all registrering av kriminalitet. I forbindelse med hatmotivert kriminalitet, er det åpenbart at politiets registrering har klare begrensninger og vanskelig vil kunne gi et fullstendig bilde. 2007 var det første hele året hvor anmeldelser med et hatkriminelt motiv ble merket i politiets straffesakssystem (BL/STRASAK). En grundig presentasjon av tallene for 2007, 2008 og 2009 er gitt i rapporten Hatkriminalitet Registrerte anmeldelser i Norge 2007-2009 (Politidirektoratet, 2010). Tallene for 2007-2009 er hentet ved manuelle søk i politiets straffesakssystem (STRASAK). Uttrekket består av anmeldelser som er merket med et motiv knyttet til hatkriminalitet. Dataene for disse tre årene er grundig gjennomgått for bl.a. å se om begrepet er forstått riktig. Alle avhør og rapporter i de enkelte anmeldelsene er lest. Tallene for 2010-2012 er hentet ut på samme måte, men sakene er ikke gjennomgått enkeltvis. Det er imidlertid foretatt en kvalitetskontroll. Det kan ikke utelukkes at anmeldelser som burde vært kodet med et motiv knyttet til hatkriminalitet ikke er blitt det. Likeledes forekommer det at enkelte anmeldelser er kodet som hatkriminalitet uten at det er grunnlag for dette. En utfordring i statistikkbearbeidingen er også at noen anmeldelser er kodet med flere motiv samtidig. I enkelte tilfeller kan det knyttes usikkerhet til for eksempel hvorvidt den kriminelle handlingen er motivert av hat eller fordommer på grunn av fornærmedes religionstilhørighet, eller rase/etniske tilhørighet. Totalt var det 307 anmeldelser i 2010, 218 anmeldelser 2011 og 216 anmeldelser 2012 4. Det er altså en tydelig nedgang fra 2010 til 2011, mens fra 2011 til 2012 er antall anmeldelser stabilt. Det har flere ganger feilaktig blitt satt likhetstegn mellom begrepene hatkriminalitet og hatvold. I materialet er derfor de anmeldelsene som er kodet som voldsforbrytelser synliggjort. I 2010 var 185 anmeldelser (60 prosent) kodet som vold. I 2011 var det 139 (64 prosent), og 154 anmeldelser (71 prosent) i 2012 med hatmotiv som var kodet som vold. Voldsaspektet er med andre ord sentralt i et flertall av sakene, men en rekke anmeldelser er knyttet opp mot skadeverk og andre kriminalitetsformer. I tabellen under vises type hat-motiv som er registrert i anmeldelsene. I en del av anmeldelsene er det registrert flere hat-motiv samtidig. Antall merkinger vil derfor totalt sett være flere enn det totale antall anmeldelser. 4 Analysen av dataene for 2007-2009 avdekket bl.a. at det var en del feilkodinger i disse sakene. Det ble derfor innført ny kodingsrutine våren 2010. Ved gjennomgangen av anmeldelsene for første halvår 2010, 2011 og 2012 kan det se ut til at feilkodingsprosenten er lavere enn de foregående tre årene. 19

Anmeldelser knyttet til rase/etnisk tilhørighet er den klart største kategorien. I 2010 var det 235 anmeldelser, 183 i 2011 og 162 anmeldelser knyttet til denne typen hat-motiv i 2012. I 2010 var kategorien seksuell legning den nest største gruppen med 47 anmeldelser. I 2011 var antallet i denne kategorien redusert til 21 anmeldelser, og i 2012 var det 34 anmeldelser registrert med dette motivet. Kategorien hatkriminalitet med religion som motiv er registrert med 44 anmeldelser i 2010, 35 i 2011, og 39 anmeldelser i 2012. Denne kategorien er dermed den nest største kategorien både 2011 og 2012. Det totale antall anmeldte saker er lavt, spesielt når man ser antall anmeldte hatkrimsaker i forhold til den registrerte kriminaliteten totalt. Det er grunn til å tro at omfanget av saker er større, altså at det er mørketall. Det vises her for øvrig til politiets nasjonale innbyggerundersøkelse for 2009, hvor et utvalg av befolkningen er spurt om de er blitt utsatt for hatkriminalitet. To prosent svarer bekreftende på dette. 20

3. Politiets straffesaksbehandling I denne delen av rapporten kommenteres resultater av politiets straffesaksbehandling 5. Utgangspunktet er de deler av politiets driftsstatistikk som viser utviklingen i antall påtaleavgjorte saker, oppklaringsprosent, saksbehandlingstid, saker under arbeid og bruk av inndragning. 3.1 Påtaleavgjorte saker Det ble påtaleavgjort 275 932 forbrytelser i 2012. Antallet påtaleavgjorte forbrytelser har dermed gått ytterligere ned fra 2011 og de nærmest foregående årene. Nedgangen fra 2011 til 2012 faller sammen med en økning i antall anmeldte forbrytelser og er derfor grunn til å være oppmerksom på. I alt 94 088 av de påtaleavgjorte sakene i 2012 regnes som oppklarte. Mengden oppklarte saker er slik redusert fra 2011. Samtidig er andelen oppklarte saker (av alle påtaleavgjorte saker) i 2012 redusert i forhold til 2011, noe som gjør seg utslag i en lavere oppklaringsprosent. Oppklaringsprosent Oppklaringsprosenten er et uttrykk for forholdet mellom saker avgjort med en kode som teller som oppklart og summen av alle avgjorte saker (både oppklarte og ikke oppklarte). Gjennomsnittlig oppklaringsprosent for forbrytelser var i 2012 36,3 prosent. Den har dermed gått ned med 1,7 prosentpoeng siden i 2011, da den lå på 38 prosent, det nivået som lenge har vært politisk målsetting.. Det var noe ulik utvikling i oppklaringsprosent innen de enkelte undergrupper fra 2011 til 2012. Kategoriene vinning og narkotika hadde begge redusert oppklaringsprosent fra 2011 til 2012. I og med at disse kategoriene er så store har de også stor påvirkning på den totale oppklaringsprosent. Oppklaringsprosenten for vinningsforbrytelsene ble redusert fra 16,9 til 15,0. Den store økningen i antallet grove tyverier fra person på offentlig sted i 2012 bidro særlig til å trekke oppklaringsprosenten 5 Saker som er registrert av Politiets utlendingsenhet (PU) har tidligere feilaktig inngått i statistikken. Fra og med første halvår 2012 er disse tatt ut. Dette har marginal betydning for sammenlignbarhet. 21

ned. Dette er saker der politiet oftest har minimal informasjon, oppklaringsprosenten lå nede på 1,5 prosent i 2012. Voldsforbrytelsene hadde en oppklaringsprosent på 56,7 i 2012: Oppklaringsprosenten ble dermed ytterligere redusert sammenlignet med de nærmest foregående årene. Oppklaringsprosenten for seksualforbrytelser har derimot vist økning år for år i femårsperioden. Den ligger på 61,5 prosent i 2012, 4,6 prosentpoeng høyere enn i 2008. Oppklaringsprosenten for økonomi og skadeverk viste nedgang fra 2011 til 2012, men ligger likevel for begge kategorier på et høyere nivå enn ved inngangen til femårsperioden. Saksbehandlingstid Politiets saksbehandlingstid beregnes fra anmeldelsen registreres i STRASAK til det foreligger påtaleavgjørelse i saken. Saksbehandlingstiden er en indikator for tempoet i politidistriktenes straffesaksbehandling. Her tas utgangspunkt i saksbehandlingstiden for oppklarte saker, dvs. saker som har fått en positiv påtaleavgjørelse, eller som er avgjort med en henleggelseskode som teller som oppklart. Regjeringen har i budsjettproposisjonene de siste årene satt som målsetting at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for oppklarte forbrytelser uten særskilte frister ikke skal overstige 120 dager. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for forbrytelser lå i 2012 på 114 dager og er redusert betraktelig siden 2011 og de øvrige årene i perioden. Saksbehandlingstiden har som vist ligget jevnt på 122/123 dager mellom 2008 og 2011. Når saksbehandlingstiden i 2012 ligger på 114 dager er dette den kortesete behandlingstiden som er registrert, siden statistikken ble etablert ved slutten av nittitallet. Nedgangen i saksbehandlingstid fra i fjor til i år gjelder alle kategorier av lovbrudd. Økonomisakene skiller seg likevel ut, her er saksbehandlingstiden redusert med 30 dager. Statistikken viser større svinginger i saksbehandlingstiden i økonomisaker enn for de øvrige kategoriene, noe som kan avspeile ulik sammensetning av lovbrudd de enkelte årene. Saker med særlig saksbehandlingsfrist Det er fastsatt en særskilt frist for saksbehandlingstid for visse voldssaker og i saker der mistenkte er under 18 år. For nærmere definerte statistikkoder innenfor voldsområdet er det fastsatt at en saksbehandlingstid på 90 dager ikke skal overstiges, med mindre hensynet til etterforskningen, eller andre omstendigheter, gir grunn til det. 22

Voldssaker med frist Saksbehandlingstiden for de prioriterte voldssakene har gått gradvis ned fra 2008, med 19 dager både når det gjelder oppklarte saker og saker i alt. Dette er en positiv utvikling, men målsettingen om 90 dager er likevel ikke nådd. Mistenkte under 18 år Frist for saksbehandling i saker som gjelder personer under 18 år, er fastsatt i straffeprosesslovens 249, annet ledd. Som hovedregel skal positiv påtalebeslutning fattes innen seks uker etter at vedkommende ble ansett som mistenkt i saken. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstid for de oppklarte sakene lå i 2012 på 33 dager og har dermed økt med tre dager i forhold i 2011, etter å ha ligget stabilt på 30/31 dager i femårsperioden. Saksbehandlingstiden for oppklarte saker ligger alle årene i femårsperioden klart under fristen på 42 dager. Det viser at politiet prioriterer saker mot unge lovbrytere. Antallet saker med mistenkte under 18 år er redusert år for år siden 2008. I 2012 lå antallet saker på 16 521. 3.2 Saker under arbeid og restanser Det er viktig at det er balanse mellom innkomne og utgående saker for at politiet skal ha god oversikt over straffesaksbehandlingen. Statistikken over saker under arbeid viser beholdningen av saker i politidistriktene, både forseelser og forbrytelser. Frem til påtaleavgjørelse har politiet i utgangspunktet selv kontroll over saksbehandlingen (etterforskningen og påtalearbeidet). Perioden frem til saken er påtaleavgjort er derfor mest påvirket av politiets egen saksbehandlingskapasitet. Etter at påtaleavgjørelse foreligger vil sakene avvente vedtakelse av forelegg eller rettskraftig dom. Relativt få, men de alvorligste sakene, samt forbrytelsessaker fra politijurister uten delegert påtalekompetanse, er også sendt statsadvokatene til avgjørelse. Berammelse av tid for hovedforhandling er også avhengig av domstolenes, og som regel forsvarernes, kapasitet. Etter at dom er falt, vil spørsmålet om når saken blir rettskraftig avhenge av domfeltes og påtalemyndighetens ønske om bruk av rettsmidler, for eksempel anke. I hele tidsrommet som er nevnt her, vil saken telle som en sak under arbeid, påtaleavgjort, men ikke rettskraftig. Tabellen under viser beholdningen av ikke rettskraftige saker i det enkelte år fordelt på saker som ikke er påtaleavgjorte saker, og saker som er påtaleavgjort, men ikke rettskraftige. 23

Politiet hadde 166 092 saker under arbeid ved avslutningen av 2012. Disse fordeler seg noenlunde likt på påtaleavgjorte saker og påtaleavgjorte, men ikke rettskraftige saker. Saksbeholdningen totalt har økt med 7 665 i forhold til i 2011. Økningen fra 2011 til 2012 var størst for de ikke påtaleavgjorte sakene. Restanser Den del av politiets saksbeholdning som er blitt eldre enn tre måneder karakteriseres her som restanser. Tabellen under viser utviklingen i restansebeholdningen. Antallet restanser totalt økte med 6 119 saker fra 2011 til 2012 og ligger med 110 962 saker også høyere enn ved inngangen til femårsperioden. Økningen i antallet restanser gjelder både de ikke påtaleavgjorte saker og de påtaleavgjorte, men ikke rettskraftige. Den største mengden av restansesaker er likevel de påtaleavgjorte, ikke rettskraftige. Disse utgjør 62,8 prosent av restansene. 3.3 Inndragning De senere årene har det vært økt oppmerksomhet på å øke bruk av muligheten for inndragning av lovovertrederens utbytte fra straffbare handlinger. Statistikken teller antall inndragninger av utbytte etter straffeloven 34, antall inndragninger av gjenstander etter straffeloven 35 og utvidet inndragning etter straffeloven 34a. I tillegg angis summen av registrerte inndratte beløp. Ovenstående tabell viser at antall krav der hjemmelsgrunnlaget ligger i str.l. 34 (utbytte) og 35 (gjenstand) i år er redusert i forhold til første halvår i fjor. Antallet inndragningssaker ligger likevel høyere enn de andre årene i femårsperioden og antallet rettskraftige utvidete inndragninger ligger, med 50 saker, på et relativt høyt nivå. Inndragningsbeløp kan variere sterkt fra sak til sak. Det er derfor normalt at inndragningsbeløpet totalt sett har store svingninger fra det ene året til det andre. Totalbeløpet for 2012 er på i overkant av 108 millioner, noe som er et lavt nivå i forhold til flere av de foregående årene. Antallet inndragninger av utbytte ( 34) har som vist gått ned mye fra 2011 til 2012 (fra 1 761 til 1 061). 2011 skiller seg likevel ut i statistikken med et stort antall saker. Antallet inndratte gjenstander ( 35) ligger, med 5 342 saker, på nær det samme nivået som i fjor. Når det gjelder den meget sterke økningen i antallet utvidete inndragninger ( 34a), vet vi at et betydelig antall av sakene gjelder en større narkotikasak i et politidistrikt. 24

4. Vedlegg kart Generelt skjer kriminaliteten først og fremst der folk bor og ferdes. Antall lovbrudd per 1 000 innbyggere er generelt høyere i tettbygde strøk, og særlig i byer og større byregioner enn i spredtbygde strøk. Anmeldte lovbrudd per 1 000 innbygger er høyest i Oslo politidistrikt. Blant de politidistriktene med lavest antall finner vi Sogn og Fjordane, Sunnmøre og Midtre Hålogaland (SSB, 2011). Situasjonen blir mer nyansert dersom man skiller på ulik type kriminalitet. Når det gjelder utviklingen i femårsperioden 2008-2012 er også situasjonen nyansert, med ulik utvikling i ulike deler av landet. Formålet med kartene er å gi en enkel oversikt over distribusjonen og utviklingen av anmeldte saker for grovt tyverier fra villa og grovt tyveri fra leilighet samlet og for seksualforbrytelser. For lokal statistikk viser Politidirektoratet til de respektive politidistrikter. Figur 1: Fordeling av anmeldte saker for grove tyveri fra villa/leilighet i 2012, pr politidistrikt pr 1000 innbygger (kilde: PAL for Strasak, N=4 018). 25

Figur 2: Endring i anmeldte saker for grovt tyveri fra villa/leilighet, i perioden fra 2008 til 2012, pr politidistrikt (kilde: PAL for Strasak). 26

Figur 3: Fordeling av anmeldte seksualforbrytelser i 2012, pr politidistrikt pr 1000 innbygger (kilde JUS 066, N=4 526). Figur 4: Endring i anmeldte saker for seksualforbrytelser, i perioden fra 2008 til 2012, pr politidistrikt (kilde: JUS 068, N=4 526). 27