PLAN FOR FOREBYGGENDE ARBEID

PLAN FOR FOREBYGGENDE ARBEID 2017-2020 1 (37) Kristiansandsregionen Brann- og Redning IKS 03.11.2016 PLAN FOR FOREBYGGENDE ARBEID 2017-2020

2 (37) PLAN FOR FOREBYGGENDE ARBEID 2017-2020 Revisjonsoversikt Revi- Dato Revisjonen gjelder Utarbeidet Kontrollert Godkjent sjon av av av 00 03.11.2016 ARB. GRUPPA HAM JRØ Kristiansandsregionen Brann- og redningstjeneste Torridalsveien 39 Postboks 250 4663 Kristiansand T +47 478 14 000 Epost: kbr@kbr.no www.kbr.no

3 (37) INNHOLD SAMMENDRAG... 5 1. INNLEDNING OG MÅLSETTING... 6 2. REGIONENS KJENNETEGN... 7 2.1 Om KBR og regionen... 7 2.2 Kjennetegn og utviklingstrekk ved dødsbranner i Norge... 7 2.3 Statistikk... 8 2.4 Storulykkebedrifter... 11 2.5 1890-Bygårder... 11 2.6 Tett trehusmiljø... 12 2.7 Bemanning... 13 3. AKTUELLE REGELVERK OG PUBLIKASJONER... 14 3.1 Brann- og eksplosjonsvernloven... 14 3.2 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn... 14 3.3 Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen... 14 3.4 St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet... 15 3.5 Nasjonal kommunikasjonsstrategi for brannsikkerhet... 16 3.6 DSB-rapport «Brannsikkerhet for utsatte grupper»... 17 3.7 NOU 2012:4 «Trygg hjemme»... 17 4. VÅRE PRIORITERINGER... 18 4.1 Tilsyn... 18 4.2 Undervisning og opplæring... 21 4.3 Informasjons- og motivasjonstiltak... 24 4.4 Utsatte grupper... 28 4.5 Andre oppgaver i brannforebyggende avdeling... 32 4.6 Etablering av årsaks gruppe ved brann... 32 4.7 Prosjektarbeid... 32 4.8 Samarbeid... 33 4.9 Kompetanseheving... 34 5. EVALUERING... 36 6. REFERANSER/KILDER... 37 BILDER Bilde 1; Flammbært er en populær bamse... 21 Bilde 2; Slukkekar med gass (tv.) og slukkeutstyr plassert på bil (th.)... 22 Bilde 3; Undervisningsrom (tv.) og pasientrom (th)... 23 Bilde 4; Glade vinnere fra 6. klasseundervisningen 2013... 24 Bilde 5; Åpen brannstasjon er populært... 27 Bilde 6; Fullt utviklet rombrann i eldrebolig... 29 Bilde 7; De ulike brannvesenene på Agder... 33 Kristiansandsregionen brann- og redningstjeneste

4 (37) PLAN FOR FOREBYGGENDE ARBEID 2017-2020 Bilde 8; Den erfaringsbaserte læringssyklus... 36 FIGURER Figur 1; Antall og type bygninger hvor branner oppstår... 8 Figur 2; Antall bygningsbranner i KBR per år... 9 Figur 3; Antall bygningsbranner i Norge per år... 9 Figur 4; Antall omkomne i brann i KBR 1997-2015... 10 TABELLER Tabell 1; Informasjon om eierkommuner hentet fra SSB/DSB... 7 Tabell 2; Rapporterte brannårsaker 2009-2012... 10 Tabell 3; Oversikt over storulykkebedrifter... 11 Tabell 4; Oversikt over antall personer over 67 år som bor hjemme... 28

5 (37) SAMMENDRAG I forbindelse med etablering av ny forebyggende forskrift har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) nå gitt hver enkelt kommune mandat til selv å bestemme hvordan det forebyggende arbeidet best kan utnyttes. Premissene for det forebyggende arbeidet ligger fast og skal bidra til å redusere sannsynligheten for brann, og begrense konsekvensene slike ulykker kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier. For å si noe om hvordan KBR ønsker å organisere det forebyggende arbeidet er det benyttet flere ulike arbeidsmetoder. Historiske data, statistikk, sentrale mål og lokale forhold som er spesielle for vårt brannvesen. Avdelingen skal i all hovedtrekk gjennomføre de samme oppgavene i dag, men prioriterte mål kan i større grad endres da arbeidsoppgaver i større grad skal evalueres og vurderes. Kort oppsummert skal det gjennomføres følgende; Etablere egne arbeidsgrupper som skal øke og spisse kompetansen på sine respektive fagfelt. I større grad organisere prosjektarbeid som Flammbært, tett trehus, murbyen, utsatte grupper mm Etablere årsaksgruppe ved brann som skal evaluere hendelser for å trekke erfaring og lærdom av uønskede hendelser. Som følge av dette må det nedfelles en revidert kompetanseplan slik at avdelingen kan tilegne seg nødvendig kompetanse i møte med de nye arbeidsoppgavene. Plan for forebyggende arbeid er ment som et levende dokument som skal evalueres det ved jevne mellomrom for utvikling og forbedring.

6 (37) PLAN FOR FOREBYGGENDE ARBEID 2017-2020 1. INNLEDNING OG MÅLSETTING Brannvesenet skal gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak om faren for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker. Selskapets oppgave er således å gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i forhold til brann, håndtering og lagring av farlig stoff, transport av farlig stoff/gods, og om opptreden ved ulykker på vei, i tunnel, på jernbane, til sjøs/i vann og så videre. Brannvesenet har tradisjonelt konsentrert seg om å ivareta informasjons og motivasjonsplikten knyttet til brannforebygging. I praksis er det andre offentlige enheter og instanser som har hovedansvaret for sine respektive områder. Det kan nevnes at Trygg Trafikk har informasjonsoppgaver i forhold til opptreden i trafikken og offentlige myndigheter har et forebyggende ansvar ved bygging av veier. Ny forebyggendeforskrift ble iverksatt 01.01.16 og gir nå det enkelte brannvesen/kommune større grad av frihet til å sette inn ressurser der hvor behovet er størst etter den nasjonale målsettingen: 1. Færre omkomne i brann 2. Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier 3. Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner 4. Styrket beredskap og håndteringsevne 5. Mindre tap av materielle verdier I dag bruker kommunene betydelige ressurser på tilsyn med byggverk og lignende der brann kan medføre tap av mange liv eller store skader på helse, miljø eller materielle verdier (særskilte brannobjekter). Disse byggverkene eies og brukes i stor grad av virksomheter. Brannstatistikken viser imidlertid at åtte av ti som omkommer i brann, omkommer i private boliger. De fleste av disse er eldre, rusmisbrukere eller andre personer tilhørende definerte risikogrupper. Skal det nasjonale målet om færre omkomne i brann nås, må det settes inn målrettede tiltak overfor disse gruppene, samtidig som brannsikkerheten i særskilte brannobjekter ivaretas. Da må virksomhetenes systematiske arbeid med brannsikkerhet styrkes. Denne rapporten skal munne ut i velbegrunnede satsningsområder og tiltak som skal prioriteres for å nå målene om færre døde og reduserte skader som følge av brann.

7 (37) 2. REGIONENS KJENNETEGN 2.1 Om KBR og regionen Kristiansandsregionen brann og redning IKS (KBR) er et interkommunalt selskap som har ansvar for brann- og redningstjenesten i en region med 136 200 innbyggere. KBR dekker følgende kommuner; Birkenes, Lillesand, Vennesla, Søgne, Songdalen og Kristiansand. Innbyggertall Areal Bygninger Bygninger i tettbebygde strøk Bygninger i spredtbebygde strøk Fritids- boliger Særskilte objekter Omkomne i brann siste 18 år Lillesand 10577 190,25 8580 5136 3444 1684 84 3 Birkenes 5147 674,2 6222 3197 3025 798 28 3 Vennesla 14308 384,46 9922 6806 3116 352 71 2 Kristiansand 88447 276,43 44139 40712 3427 1656 411 17 Songdalen 6419 216,03 6732 3857 2875 116 36 0 Søgne 11260 151,18 8796 5971 2825 1583 61 0 Totalt 136158 1892,55 84391 65679 18712 6189 691 25 Tabell 1; Informasjon om eierkommuner hentet fra SSB/DSB KBR har ca. totalt 170 ansatte (heltids og deltidsansatte), og hovedkontoret ligger i Kristiansand. 2.2 Kjennetegn og utviklingstrekk ved dødsbranner i Norge Boliger dominerer som sted for dødsbranner, og hele 8 av 10 som omkommer i brann gjør det i egen bolig. Stue og kjøkken er de hyppigste arnestedsrommene. Eldre mennesker er sterkt overrepresentert, og spesielt personer over 70 år har en sterk overhyppighet for å dø i brann. I Norge omkommer menn hyppigere enn kvinner, men også her i mindre grad enn i både Sverige og Finland. Det er ingen klar sammenheng mellom kommunestørrelse målt ved innbyggertall og antall omkomne i brann, men de mindre kommunene (> 40.000) er overrepresentert. Den vanligste brannårsaken ved dødsbranner er «bar ild». Nesten 40 % av dødsbrannene med kjent årsak, eller snaut halvparten dersom vi fordeler dem med ukjent årsak proporsjonalt ut på dem med kjent årsak, skyldes bar ild (tilsvarende tall for branner med elektrisk årsak, dvs. teknisk feil pluss feil bruk av elektrisk utstyr, er 25 %, eller 40 % med et estimert påslag av de ukjente). Røyking, en underkategori av bar ild, er den største enkeltårsaken til dødsbranner i Norge, men med betydelig lavere andel enn i både Danmark og Sverige. Når det gjelder elektriske apparater involvert i dødsbranner er det komfyrer/ kokeplater som er sterkt dominerende. Videre inntreffer flest dødsbranner i årets kalde måneder, og tiden omkring helga (lørdagsøndag) er mest risikabel, da spesielt i nattetimene. Juleuka er den tiden på året med flest dødsbranner. Røykvarslere begrenser omfanget av svært mange branner, men det er ikke et hyppigere forekommende fenomen ved dødsbranner enn ved branner totalt at en fungerende

8 (37) PLAN FOR FOREBYGGENDE ARBEID 2017-2020 røykvarsler mangler. I internasjonal målestokk ligger Norge lavt når det gjelder antall branner, mens det motsatte er tilfellet når vi ser på antall omkomne som følge av brann. 2.3 Statistikk De siste 17 årene har det omkommet 23 personer i brann i KBR s region. Sammenlignet med resten av Norge gir det i vår region 1,02 omkomne per 100.000 innbygger årlig mot nasjonalt 1,35. Ser vi i hvilke type bygninger det brenner i finner vi følgende; Figur 1; Antall og type bygninger hvor branner oppstår Ser vi nærmere på disse tallene så viser det seg at antall bygningsbranner totalt ca fordeler seg likt på hvor vi finner dødsbrannene (80 % i hjemmet og 20 % andre steder).

9 (37) Figur 2; Antall bygningsbranner i KBR per år Merk at fom 2010 ble pipebranner inkludert som bygningsbranner. Figur 3; Antall bygningsbranner i Norge per år

10 (37) PLAN FOR FOREBYGGENDE ARBEID 2017-2020 Som det fremkommer av figur 2 og 3 så er tendensen i KBR sammenfallende med resten av Norge hva gjelder branner, den er svakt avtagende. Brannårsak Prosent Brannårsak Prosent 1. Påsatte branner 7,2 4.2 Feil bruk - Tildekking 5,2 1.1 Påsatte branner - Åpen ild 6,2 4.3 Feil bruk - Stråling 2,1 1.9 Påsatte branner - Annen påsatt 1,0 4.4 Feil bruk - Manglende vedlikehold 0,3 2. Åpen ild 29,2 4.5 Feil bruk - Feil montering 0,3 2.1 Åpen ild - Røyking 4,7 4.9 Feil bruk - Annen feil bruk 3,2 2.2 Åpen ild - Levende lys 6,7 5. Eksplosjon 0,3 2.3 Åpen ild - Aske, slagg og varmt avfall 3,6 5.1 Eksplosjon - Støv 0,0 2.4 Åpen ild - Bekksot 4,2 5.2 Eksplosjon - Sprengstoff 0,0 2.5 Åpen ild - Fyrstikker/lighter 1,1 5.3 Eksplosjon - Gass 0,1 2.6 Åpen ild - Utpuffing fra ildsted/skorstein 0,7 5.9 Eksplosjon - Annen eksplosjon 0,2 2.7 Åpen ild - Varme arbeider/sveising/skjæring/lodding 0,9 6. Selvtenning 4,2 2.8 Åpen ild - Fyrverkeri 0,3 6.1 Selvtenning - Biologisk 0,2 2.9 Åpen ild - Annen åpen ild 7,1 6.2 Selvtenning - Fysisk 0,9 3. Elektrisk årsak 25,9 6.3 Selvtenning - Kjemisk 0,8 3.1 Elektrisk årsak - Jordfeil 0,3 6.9 Selvtenning - Annen selvtenning 1,1 3.2 Elektrisk årsak - Kortslutningsbue/Parallellysbue 0,9 7. Naturlige fenomener 1,2 3.3 Elektrisk årsak - Serielysbue 9,2 7.1 Naturlige fenomener - Lynnedslag 1,2 3.4 Elektrisk årsak - Krypestrøm 0,7 7.9 Naturlige fenomener - Andre naturlige fenomener 0,0 3.5 Elektrisk årsak - Linjebrudd 0,0 8. Annen årsak 5,3 3.6 Elektrisk årsak - Overspenning 0,1 8.1 Annen årsak - Friksjon 0,0 3.7 Elektrisk årsak - Komponentsvikt 1,7 8.2 Annen årsak - Stråling og ledning 1,3 3.9 Elektrisk årsak - Annen elektrisk årsak 13,0 8.3 Annen årsak - Utstyr for flytende/gassformig brensel 0,6 4. Feil bruk av elektrisk anlegg 27,8 8.9 Annen årsak - Annet 3,5 4.1 Feil bruk - Tørrkoking/overoppheting 16,7 Tabell 2; Rapporterte brannårsaker 2009-2012 Figur 4; Antall omkomne i brann i KBR 1997-2015

11 (37) 2.4 Storulykkebedrifter Totalt er det registret 11 bedrifter med storulykkepotensial i vår regionen. Disse er plassert forholdsvis spredt. Storulykkeforskriften skiller bedriftene i to grupper ut fra mengden farlige stoffer som håndteres i virksomheten: 9 (5 stk) er virksomheter som oppbevarer de største mengdene og disse er pliktige til å sende sikkerhetsrapport og pliktige til å informere relevante offentlige myndigheter om forhold av beredskapsmessig betydning 6 (6 stk) er virksomheter som kun er pliktige til å sende melding til DSB i forhold til forskriften. Tabell 3; Oversikt over storulykkebedrifter 2.5 1890-Bygårder Forebyggende avdeling holder på med en kartlegging av deler av bebyggelsen i Murbyen i Kvadraturen - Kristiansand. Vedlikeholdet opp gjennom har vært høyst variabelt. Mange ganger har vedlikeholdet vært gjennomført med materialer og teknikk som ikke har vært forenelig med opprinnelige materialer og teknikker. Moderniseringer, innredning av loft og kjeller har ført til endret bygningsfysikk som igjen har ført til økt skadeutvikling. Mange av murbygningene eies og styres uten faglig bakgrunn for å kunne ivareta vedlikeholdsplikten som definert i lovverket. Murbyen er karakterisert ved: Områder med tett bebyggelse, som kan være vanskelig tilgjengelig for innsatsstyrker. Noen av bygårdene er såkalte «skorsteinshus». Det er teglforblendende hus med innvendige konstruksjoner av tre. Av disse har noen kun en trappeoppgang som kan gjøre evakuering vanskelig. Innsatstiden og vannforsyningen for brannvesenet er god. Brannspredning som følge av vind og høydeforskjeller kan forekomme. Målsetningene er å redusere antall branntilløp gjennom forebyggende arbeid, redusere omfang av branntilløp gjennom aktive og passive tiltak, og at tiltakene skal medføre minimale inngrep i miljøet.

12 (37) PLAN FOR FOREBYGGENDE ARBEID 2017-2020 2.6 Tett trehusmiljø DSB tilskrev i 2005 alle landets kommuner og ba om innspill på områder med tett verneverdig trehusbebyggelse. Kriteriene for utvelgelse er definert som følger; Det er gjennomgående trehus i området. Bebyggelsen er ansett som verneverdig. Bebyggelsen skal i hovedsak være bygget før 1900, men kan også være nyere med spesielle kulturhistoriske verdier. Et område har normalt ikke færre enn 20 bygninger. Avstanden mellom bygningene er overveiende mindre enn 8 meter. Vindlast og topografi har vært tillagt vekt. Eldre trebygninger er oppført i tider med en annen lovgivning enn dagens krav, og det er derfor svært varierende nivå på brannsikkerheten i den tette trehusbebyggelsen. Om det skulle oppstå brann i et slikt område, er faren stor for at den kan spre seg til flere bygninger. Dermed kan en ødeleggende storbrann (områdebrann) utvikle seg, og uerstattelige kulturminner kan gå tapt. På grunn av områdenes antikvariske verdi og deres miljøkvaliteter, kan de ikke erstattes av ny bebyggelse. DSB og Riksantikvaren har de senere årene hatt fokus på brannsikring av denne typen bebyggelse, blant annet gjennom tilskudd til brannforebyggende arbeid, forskning, opplæring mm. Inntrufne branner med omfattende skadeomfang underbygger behovet for brannsikring av tett trehusbebyggelse. Innenfor KBR s region er det innrapportert 4 områder som faller inn under DSB s kategori; Posebyen (Kristiasand) Lillesand sentrum (Lillesand) Brekkestø (Lillesand) Ågerøya (Lillesand) Alle disse har krav om 10 minutters innsatstid, men det er kun de to øverste hvor dette kravet er oppfylt. Det er i tillegg andre områder som inneholder tett verneverdig trehusbebygelse, men som ikke faller direkte inn under kriteriene satt av RA og DSB. Dette primært fordi det ikke er mer enn 20 objekter som ligger innenfor samme konflagrasjonsområdet; Ny Hellesund (Søgne) Skålevik (Kristiansand, Flekkerøy) Gamle Hellesund (Lillesand)

13 (37) 2.7 Bemanning Bemanningssituasjonen er den viktigste faktoren for ivaretagelse av avdelingens forpliktelser overfor regionens virksomheter og innbyggere. Dimensjoneringsforskriften legger til grunn et årsverk pr. 10.000 innbygger. Avdelingens ansatte skal være kvalifisert etter forskriftsbestemmelsene, og avdelingen etterstreber dette fortløpende. Ved utgangen av 2015 mangler tre av dagens ansatte kvalifikasjoner i hht. forskriftsbestemmelsene. En av disse er ansatt som vikar. Felles for alle er at de ikke har gjennomført forebyggendekurs ved Norges brannskole. Ved inngangen av 2016 var det registrert 136.158 mennesker innenfor KBR sitt slokkeområde. Avdelingen er i dag bemannet med 11 ansatte i 100 % stilling og 1 ansatt i 1/3 stilling. Til sammen utgjør dette 11,3 årsverk pluss avdelingsleder som arbeider med brannforebyggende oppgaver. Utfra dimensjoneringsforskriften skulle avdelingen vært bemannet med 13.6 årsverk. Avdelingen er underbemannet med 2,3 årsverk. I tillegg samarbeider forebyggende avdeling med beredskapsavdelingen. Beredskapsavdelingen bistår med følgende: Sporadisk nattilsyn ved serveringssteder Oppfølging ved unødige alarmer, brannhindrende tiltak Sentralt initierte aksjoner som aksjon boligbrann, åpen brannstasjon Besøk av barnehager og andre grupper Dette er ment å utgjøre ett av de 2,3 årsverka avdelingen er underbemannet.

14 (37) PLAN FOR FOREBYGGENDE ARBEID 2017-2020 3. AKTUELLE REGELVERK OG PUBLIKASJONER Fremstilling av forskning og utvikling, samt brannetterforskning og undersøkelser, som grunnlag for brannsikkerhetsarbeidet. Regjeringen ønsker å videreføre den brede forsknings- og utviklingsaktiviteten som er etablert på brannsikkerhetsområdet. Prosjekter som gir ytterligere innsikt i hvilke deler av befolkningen som vil være mest utsatt for brann i årene fremover og hvilke tiltak som kan styrke brannsikkerheten til disse gruppene, vil bli prioritert. Forskning om brannårsaker vil også være viktig som grunnlag for hensiktsmessig innretning av forebyggende tiltak. Avdekking av brannårsak og eventuelt påvisning av ildspåsettelse er viktig, både for brannsikkerheten generelt, og for å forebygge straffbare forhold. En arbeidsgruppe som har evaluert et prøveprosjekt med distriktsvise brannetterforskningsgrupper, anbefaler i sin rapport at det etableres en fast ordning med slike brannetterforskningsgrupper i alle landets 27 politidistrikter. Justisdepartementet avventer en faglig vurdering og anbefaling av rapporten fra Politidirektoratet. 3.1 Brann- og eksplosjonsvernloven Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) omhandler alminnelige plikter i forhold til brannvern. Den behandler særskilt kommunens plikter og fullmakter, og også de plikter som er tillagt eiere og brukere av byggverk og områder. Loven gir også regler i forbindelse med brannvesen og tilsynsvirksomhet. I tillegg beskriver den de enkelte plikter hver enkelt borger er pålagt i forhold til forebygging og begrensing av brann. 3.2 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (forebyggendeforskriften) er fastsatt med hjemmel i lov om brann- og eksplosjonsvern. Forskriften forvaltes av DSB, og beskriver både tekniske og organisatoriske tiltak. Formålet med forskriften er å «...verne liv, helse, miljø og materielle verdier gjennom krav til forebyggende tiltak mot brann og eksplosjon». Forebyggendeforskriften pålegger eiere av brannobjekter å opprettholde et brannsikkerhetsnivå som er i samsvar med plan- og bygningsloven. For eiere av særskilte brannobjekter stilles det ekstra strenge krav til brannsikkerheten. Eier skal sørge for at brannsikkerheten er tilfredsstillende dokumentert, både med hensyn til personsikkerhet og materiell sikkerhet. 3.3 Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Formålet med denne forskriften er angitt slik: «Forskriften skal sikre at enhver kommune har et brannvesen som er organisert, utrustet og bemannet, slik at oppgaver pålagt i lov og forskrifter blir utført tilfredsstillende. Videre skal forskriften sikre at brannvesenet er organisert og dimensjonert på bakgrunn av den risiko og

15 (37) sårbarhet som foreligger.» I veiledningen til forskriften er objektsyn beskrevet som en viktig del av brannvesenets planleggingsarbeid. 3.4 St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet De nasjonale målene er nedfelt i St.meld. nr. 35 (2008 2009) og innebefatter følgende punkter: 1. Færre omkomne i brann 2. Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier 3. Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner 4. Styrket beredskap og håndteringsevne 5. Mindre tap av materielle verdier Det går frem av stortingsmeldingen at den grunnleggende målsettingen for brannsikkerhetsarbeidet er en nullvisjon, som innebærer at ingen skal omkomme i brann. Færre omkomne i brann For å bedre brannsikkerheten i boliger vil kommunale brannvernmyndigheter få en generell plikt til å registrere eldre leilighetsbygg, hvor mange kan omkomme i brann, som såkalt særskilt brannobjekt etter brann- og eksplosjonsvernloven 13. Justisdepartementet vil igangsette et arbeid som skal gjennomgå boligeieres forståelse og ivaretakelse av ansvaret for brannsikkerheten i egen bolig, samt vurdere om dagens brannvernkrav knyttet til boliger og de ordningene vi har for informasjon, tilsyn og kontroll er hensiktsmessige. Meldingen presenterer videre en rekke regelverksendringer knyttet til prosjektering av bygg og anlegg, gass i bolig, påbudt slokkeutstyr, røykvarslere, produkters brennbarhet, kontroll i byggesaker og dokumentasjon for et byggs driftsfase. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap vil få i oppdrag å utarbeide en nasjonal strategi for informasjon og holdningsskapende arbeid på brannområdet. Regjeringen vil nedsette et utvalg som skal gjennomgå og vurdere brannsikkerheten for særskilte risikogrupper som bor i ordinære boliger og omsorgsboliger. For å forebygge brann i virksomheter og anlegg med potensiale for store ulykker vil satsingen på systematisk sikkerhetsarbeid bli videreført som den grunnleggende styringsformen overfor næringsvirksomheter på brann- og eksplosivområdet. Likeledes vil tilsynet med særskilte brannobjekter som restauranter, diskotek og konsertlokaler med videre bli videreført og utviklet. Sikkerhetsnivået i eldre tunneler er i ferd med å oppgraderes og skal på sikt oppfylle de samme kravene som gjelder for nye tunneler. Muligheten for å innføre bestemmelser om brannsikkerhet for dyr som i dag ikke omfattes av gjeldende særforskrifter, er under vurdering. Justisdepartementet har fremmet et lovendringsforslag om krav til politiattest for ansatte som håndterer eksplosjonsfarlige stoffer. Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier Regjeringen mener at brannsikring av kulturhistoriske verdier må ha prioritet foran materielle verdier generelt. Det vil bli vurdert om brann- og eksplosjonsvernloven og kulturminneloven ivaretar brannsikkerheten i kulturhistoriske objekter på en hensiktsmessig måte. I tillegg skal det legges til rette for å sikre uerstattelige arkiver, dokumenter og gjenstander mot brann.

16 (37) PLAN FOR FOREBYGGENDE ARBEID 2017-2020 Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner Brann i såkalt kritisk infrastruktur kan få store konsekvenser for kritiske samfunnsfunksjoner. Bortfall av kritiske samfunnsfunksjoner ble grundig behandlet i St. meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet, jf. Innst. S. nr. 85 (2008-2009), og vil derfor ikke få en tilsvarende bred omtale i denne meldingen. Justisdepartementet har i 2009 opprettet et eget spesialutvalg for samfunnssikkerhet som skal bidra til et styrket helhetlig forebyggende arbeid. EUs direktiv for økt sikring av kritisk europeisk infrastruktur (EPCIP-direktivet) og EUs handlingsplan for økt sikring av eksplosiver vil bli behandlet i spesialutvalget. Direktoratet for forvaltning og IKT har fått i oppdrag å evaluere grensesnittet mellom myndigheter som har tilsynsansvar for landanlegg som håndterer gass og olje. Stryket beredskap og håndteringsevne Som et ledd i utviklingen av fremtidens brannvesen, skal gjeldende krav til organisering og dimensjonering av brannvesenet gjennomgås for å sikre at lovpålagte oppgaver blir tilfredsstillende utført. I meldingen understrekes også brannvesenets viktige rolle og betydning i kommunenes helhetlige beredskapsarbeid. Regjeringen vil videre nedsette et utvalg som skal utrede det samlede utdanningsbehovet i brannvesenet. 3.5 Nasjonal kommunikasjonsstrategi for brannsikkerhet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) kom i 2013 med en kommunikasjonsstrategi som gjelder fra 2013 til 2020: Nasjonal kommunikasjonsstrategi for brannsikkerhet. I Nasjonal kommunikasjonsstrategi for brannsikkerhet 2013-2020 påpekes det at for å oppnå varig brannsikker adferd, må risiko- og målgruppene ha økt kunnskap om risiko for brann, og være motivert for varige endringer i holdninger og adferd. Helhetlig og planmessig informasjon og kommunikasjon er en forutsetning for å nå målene. Informasjon og kommunikasjon må brukes systematisk sammen med andre virkemidler, som for eksempel praktisk opplæring eller branntekniske installasjoner som for eksempel alarm- og sprinkleranlegg. Det ble også gitt ut en egen publikasjon i tilknytning til nasjonal kommunikasjonsstrategi, der temaet er kommunikasjon rettet mot risikoutsatte grupper. I denne blir det lagt vekt på at risikogruppene må nås på arenaer der de allerede er, og at blant annet det lokale brannvesenet kan bidra med mye på dette området. Det gjelder å finne åpne dører for å nå fram til de menneskene som er mest risikoutsatt. I kommunikasjonsstrategien blir det også trukket fram at mange tiltak for å bedre brannsikkerheten som allerede eksisterer, som for eksempel brannvernuka og aksjon boligbrann, også vil ha positiv effekt for risikogruppene. Eksempelvis kan barn og unge være med på å bidra positivt for brannsikkerheten hos eldre familiemedlemmer, og barn av innvandrere bidra med å kommunisere brannsikkerhet hjemme.

17 (37) 3.6 DSB-rapport «Brannsikkerhet for utsatte grupper» Rapporten tar for seg samarbeidsmuligheter mellom kommunale tjenesteytere. Målet med rapporten er at det skal legges til rette for at kommunene organiserer sine tjenester på en slik måte at færre omkommer i brann. Dette på bakgrunn av at NOU Trygg hjemme har flere forslag som omhandler organisering og effektiv ressursbruk i kommunene. Rapporten presenterer både forslag til kommunene og forslag til staten for å få etablert gode samarbeidsordninger i kommunene. Rapporten nevner at en av hindringene for samarbeid er at det ikke foreligger felles planer når det gjelder det brannforebyggende arbeidet. Kommunen skal hvert år lage planer for sitt brannforebyggende arbeid, men dette inneholder sjelden beskrivelse av samordnet innsats som involverer andre kommunale tjenester. 3.7 NOU 2012:4 «Trygg hjemme» I 2012 ble NOU-en «Trygg hjemme» gitt ut. Denne NOU-en tar for seg brannsikkerhet for utsatte grupper. Her blir det i stor grad fokusert på risikogrupper som bor hjemme i egen bolig, da disse er overrepresentert i dødsbrannstatistikken, og fordi det i framtida vil bli langt flere pleietrengende som bor hjemme for seg selv. Det viser seg at 2 av 3 som omkommer i brann i dag, faller inn under det som blir definert som risikogruppe. I risikogruppen for å omkomme i brann finnes eldre hjemmeboende, personer med psykiske eller fysiske funksjonshemninger, personer som er ruspåvirket og asylsøkere og arbeidsinnvandrere. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) kom i 2013 med en kommunikasjonsstrategi som gjelder fra 2013 til 2020: Nasjonal kommunikasjonsstrategi for brannsikkerhet. Det ble også gitt ut en egen publikasjon der temaet er kommunikasjon rettet mot risikoutsatte grupper. I denne blir det lagt vekt på at risikogruppene må nås på arenaer der de allerede er, og at blant annet det lokale brannvesenet kan bidra med mye på dette området. Det gjelder å finne åpne dører for å nå fram til de menneskene som er mest risikoutsatt. I kommunikasjonsstrategien blir det også trukket fram at mange tiltak for å bedre brannsikkerheten som allerede eksisterer, som for eksempel brannvernuka og aksjon boligbrann, også vil ha positiv effekt for risikogruppene. Eksempelvis kan barn og unge være med på å bidra positivt for brannsikkerheten hos eldre familiemedlemmer, og barn av innvandrere bidra med å kommunisere brannsikkerhet hjemme.

18 (37) PLAN FOR FOREBYGGENDE ARBEID 2017-2020 4. VÅRE PRIORITERINGER Dersom vi skal nå de nasjonale målsetningene om å redusere antall branndøde må fokus i større grad endres fra tradisjonelle tilsyn til der hvor folk faktisk omkommer i sine egne boliger. Dagens oppgaver skal i stor grad videreføres, men ressursene må utjevnes i større grad. Isolert sett, for branndøde, skulle 80 % av ressursene på forebyggende avdeling vært benyttet målrettet mot private husholdninger, i dag er ikke det tilfelle. Gjennom tidene har det tradisjonelt vært fokusert på brannvesenet som innsatsenhet ved branner her til lands. I nyere tid er brannforebyggende arbeid blitt mer og mer vektlagt, samt tydeliggjort gjennom lovverket. I dag er det forebyggende arbeidet sett på som den viktigste oppgaven i arbeidet for å redusere sannsynligheten for branner og ulykker, samt redusere konsekvensen dersom de oppstår. Vi har valgt å benytte oss av 4 hovedkategorier når det kommer til det brannforebyggende arbeidet, som er; 1. Tilsyn 2. Undervisning og opplæring 3. Informasjon og media 4. Tiltak rettet mot utsatte grupper Kategoriene vil i mange tilfeller overlappe hverandre, men en ønsker med denne fremstillingen å tydeliggjøre og spisse arbeidsoppgavene i større grad. I tillegg er det på slutten av kapittelet pekt på andre forslag til tiltak som skal iverksettes i et ledd for å forbedre det forebyggende arbeidet i regionen. 4.1 Tilsyn Tilsyn sees på som et av de sterkeste virkemidlene i forhold til at det ikke skal oppstå enkeltbranner med mange omkomne, branner som medfører tap av viktige kulturverdier og store materielle verdier. Det er heldigvis svært få branner i Norge som rammer mange branndøde på en gang. Utfordringen er derfor at en ved ordinære branntilsyn i særskilte brannobjekter ikke alltid treffer direkte i målgruppen mennesker som omkommer i brann. Slik har vi det En stor del av det brannforebyggende arbeidet i regionen har i de siste 15-20 årene vært konsentrert om tilsyn i de særskilte brannobjektene og gjennomføring av tekniske og organisatoriske krav. Ved inngangen av 2015 var samtlige særskilte brannobjekt fordelt på avdelingens inspektører. Særskilte brannobjekt omfatter blant annet sykehus, skoler, forsamlingslokaler, industri og andre bygninger hvor brann kan medføre tap av mange liv eller gi store skader på helse, miljø eller materielle verdier. Basert på statistikk brenner det forholdsvis lite i de objektene brannvernet går tilsyn i. Det er registrert ca 750 særskilte brannobjekter i regionen. De fleste av disse føres det tilsyn med årlig.

19 (37) I tillegg ble følgende tilsyn/tilsynsaksjoner utført: Farlig stoff: Tilsynsaksjonen 2015, var på 24 virksomheter med gass, i tillegg til 8 virksomheter hvor telefon/e-post kommunikasjon ble benyttet som kommunikasjonsmiddel. Oljetanker: 130 nyregistreringer i 2015 samt en god del henvendelser/info. En del arbeid med etablering av database. Samordnet tilsyn/svinebesetninger: 4 plasser ble kontrollert sammen med Mattilsyn og El.tilsyn. Asylmottak/boliger: avdelingen har vært i dialog med 6 ulike lokasjoner, hvor ulike tiltak og oppfølgingsrutiner er etablert. Natt tilsyn: 4 tilsyn ved serveringssteder hvorav 2 tilsynsaksjoner var samordnet med andre myndigheter. Gass Farlig stoff forskriften» regulerer alle typer brennbare, eksplosjonsfarlige og giftige stoffer. Tilsyn og veiledning til alle typer brukere av gass går på ansvarliggjøring av eier/virksomhet der gode rutiner for kontroll og ettersyn av anleggene er viktig. Der ble totalt avdekket 83 avvik av varierende alvorlighetsgrad. Inntrykket fra tilsynene er bra der de små objektene fortsatt har forbedringspotensial. Det oppdages ikke sjelden at mindre kjøkken i serveringssteder opererer med løse flasker på kjøkkenet, dette er ikke tillatt da skadepotensialet her er særlig stort. Det er her ofte bekymringsmeldinger som avdekker disse gjerne etter andre typer tilsyn, og følges opp inntil der er etablert en tilfredsstillende ordning. I 2015 ble det prioritert tilsyn med virksomheter som bruker gass, stort sett propan, i sin produksjon. Det ble gått tilsyn i store objekter som Glencore Nikkelverk, og 3B i Birkenes til små restauranter/gatekjøkken til sammen 24 stk. Sporadisk overnatting Det er mange virksomheter som gjennomfører sporadisk overnatting i ulike anledninger. Hovedsakelig skoler, idrettshaller, fritidslokaler, barnehager, kirker og menighetshus. Antall meldinger om sporadisk overnatting varierer, men i 2015 var det ca. 140 stk. Disse følges opp og et enkelt krav fra brannvesenet er at slike aktiviteter krever at bygget skal være fri for avvik. Tilsyn med eksplosiv vare Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff regulerer all håndtering og lagring av eksplosjonsfarlig stoff. Det er DSB som i hovedsak gir tillatelser til all oppbevaring og håndtering av eksplosiv vare. Unntaket er oppbevaring av pyroteknisk vare i mengder opp til og med 500 kg, samt handel med pyroteknisk vare og avfyring av pyroteknisk vare, der det er brannvesenet som gir tillatelser.

20 (37) PLAN FOR FOREBYGGENDE ARBEID 2017-2020 Videre er det bestemmelser i Forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv. som bl.a. krever at brannvesenet skal varsles ved oppbevaring av større mengder ammunisjon, og der brannvesenet kan gi evt. pålegg om oppbevaringen. Brannvesenet saksbehandler hvert år rundt 50 søknader om handel med fyrverkeri, og følger opp gitte tillatelser i salgsperioden rundt nyttår i form av tilsyn med en del av utsalgsstedene. Brannvesenet får også gjennom året en del søknader om avfyring av pyroteknisk vare både fra private og profesjonelle aktører, som behandles i samarbeid med lokalt politi. Slik vil vi ha det Hovedmålsettingen er at alle særskilte brannobjekter (ca 750) i regionen skal være oppgradert til et brannteknisk tilfredsstillende nivå, eller det skal foreligge planer med tidsangivelse for når det er tenkt oppgradert til et slikt nivå. Dette skal sammen med gode organisatoriske planer gjøre virksomhetene tilknyttet de særskilte brannobjektene bedre rustet mtp å forebygge at branner skal oppstå, samt å begrense/takle eventuelle oppståtte branner/branntilløp på en bedre måte. Tilsynene må ikke nødvendigvis foregå hvert år i alle objekter, men kan variere basert på risikokartlegging. De tilsynene som i dag gjennomføres med tanke på fyrverkeri, gass, sporadisk overnatting, nattilsyn og samordnet tilsyn ønskes videreført. Slik kommer vi dit Avdelingen ønsker å gjennomgå alle de 750 særskilte objektene og kategorisert disse basert på en ny risikokartlegging. Avdelingen ser for seg at det nedsettes en egen tilsynsgruppe som skal gjennomgå alle objektene og systematisere disse. På relativt kort sikt ønsker en her å frigjøre ressurser ved å gå tilsyn noe sjeldnere og heller med økte fokusområder og flere systemretta tilsyn. En naturlig oppgaveportefølje for denne gruppen vil også være; Tilsyn med i samarbeid med andre etater (nattilsyn, uanmeldt tilsyn) Systemtilsyn/tematilsyn Gasstilsyn Fyrverkeritilsyn Sporadisk overnatting Utarbeide lokale forskrifter (skjenkesteder, fyrverker mv)

21 (37) 4.2 Undervisning og opplæring Vi vet at kunnskap og holdninger er avgjørende for å unngå ulykker og redusere konsekvensene av dem. Derfor er det viktig å vite hva som er de største farene i hjemmet og hva man kan gjøre for å unngå at det går galt. Undervisning og opplæring treffer de fleste aldersgrupper i samfunnet og er et effektivt virkemiddel i et forebyggende perspektiv. Slik har vi det Flammbært og barnehagebesøk Flammbært er et barnehageprosjekt som over 60 barnehage nå er tilknyttet. Prosjektet er bygd opp slik at hver enkelt barnehage får med seg en bamse som går på rundgang hjemme hos de største barna i barnehagen. Bamsen og barnet skal da ta en sikkerhetssjekk av forebyggende karakter i eget hjem, og fokus er å få økt kunnskap om sikkerhet fra tidlig alder. Flere hundre hjem blir sjekket ved hjelp av denne bamsen og brannvesenet besøker barnehagen med blålys og sirene når alle barna har gjennomført sikkerhetssjekken som en bonus. Bilde 1; Flammbært er en populær bamse I tillegg besøker årlig 40 45 barnehager KBRs brannstasjoner. Antallet barn som besøker oss gjennom dette opplegget ligger på 800-900. Ut over barnehager er det også andre grupper som besøker våre stasjoner, både speidergrupper, skoleklasser, aktivitetsgrupper og liknende, og vi kan anslå antall besøkende totalt inkl. barnehagene til 1200 1300 personer. At brannvesenet får besøk av så mange barn, gir et positivt omdømme, og kan være indirekte tiltak for å nå ut til risikogruppene. Generell kurs og undervisning Forebyggende avdeling disponerer egen bil til bruk ved praktiske øvelser. Bilen er innredet slik at en har med seg alt det utstyret man trenger for å utføre praktiske slokkeøvelser mv. ute hos virksomhetene.

22 (37) PLAN FOR FOREBYGGENDE ARBEID 2017-2020 Bilde 2; Slukkekar med gass (tv.) og slukkeutstyr plassert på bil (th.) KBR tilbyr en rekke kurs og øvelser som for eksempel: Kurs i brannvern (brannvernlederkurs) Sertifisering i varmearbeider Evakueringsøvelse (hos virksomheten) Evakueringsøvelse (på øvelsesområdet i Lillesand, Fagertun ) Kurs i praktisk brannvern (teoretisk undervisning) Praktisk slokkeøvelse, tradisjonell slokking (på virksomheten eller på brannstasjonen i Kristiansand) Praktisk slokkeøvelse, utvidet (på øvelses område i Søgne) Slokking av brann i rullestol/seng I de senere år har det vært en jevn økning i antall avholdte kurs/undervisninger/øvelser. År Antall øvelser Antall deltakere Kroner 2013 74 1796 477.750 2014 91 2347 309.160 2015 98 2650 371.592 Fordelingen av kurs/undervisning/øvelser ser slik ut: Utsatte grupper 21 Private virksomheter 15 Skoler 5 Helse/omsorg 29 Varmearbeider 13 Borettslag 2 Brannvernlederkurs 4 Andre kurs 9 Hovedtyngden av de som vi øver er aktører som jobber innenfor helse/omsorg og andre utsatte grupper (rus og psykiatri mv.).

23 (37) Vi har også et område på brannstasjonen i Kristiansand, der vi har laget et lite øvelsesområde med to containere med mulighet for slukking og evakuering. På KBR sitt øvelses område i Søgne har vi satt opp en liten container der vi gjennomfører utvidet slokkeøvelse. Dette er for de som har hatt tradisjonell slokking før, og som trenger noe mere utfordringer. For eksempel, deltaker i industrivern, kurs i varme arbeider mv. De siste årene har gratis brannvernundervisning i helse- og omsorgssektoren blitt høyt prioritert. Risikoen for, og konsekvensene av, en brann hos personene som mottar hjelp fra kommunene kan være stor. Både fordi personene selv kan ha større sjanse for å starte en brann, og fordi de kan ha vanskeligere for å håndtere den eller rømme ut. I 2015 startet omgjøringen av lokalene i en gammel nedlagt skole på Fagertun i Lillesand. Vi har her laget et «sykehjem» med 6 rom, med et eget enkelt brannalarmanlegg. Her øver primært grupper fra helse/omsorg/utsatte grupper på evakuering fra røykfylt rom. Da vi disponerer flere pasientrom på disse øvelsene, blir dette mere lik virkeligheten, med røyklegging og alarmklokker som ringer under øvelsene blir stress nivåer på deltakerne til tider relativt høyt. Tilbakemeldingene er ubetinget positive. Bilde 3; Undervisningsrom (tv.) og pasientrom (th) 6. klasseundervisning Hver høst er brannvesenet og det lokale el-tilsynet ute på besøk i alle regionens 6. klasser. Det brukes til sammen to skoletimer på å forklare barna om farer med elektrisitet og om forebygging av brann. I 2013 ble alle barna oppfordret til å delta i «aksjon boligbrann»-konkurransen som ble arrangert av DSB, Norsk brannvernforening og Gjensidige. I konkurransen ble alle barna oppfordret til å ta en sikkerhetssjekk hjemme, og gjerne også hos besteforeldre, oldeforeldre eller andre. Alle resultatene ble registrert på internett, og det viste seg at svært mange av de skolene vi utfordret meldte seg på konkurransen. 6. klasse ved Tordenskoldsgate skole i Kristiansand var en av tre skoler i Norge som vant en premie på 10 000 kr, pluss en opplevelsesrik dag på brannstasjonen.

24 (37) PLAN FOR FOREBYGGENDE ARBEID 2017-2020 Bilde 4; Glade vinnere fra 6. klasseundervisningen 2013 Slik vil vi ha det Undervisning og opplæring er et forebyggende tiltak som i stor grad foregår i nær relasjon med mottaker og slik sett er effektivt. Dette er en god måte å formidle brannforebyggende informasjon på, men treffer ikke nødvendigvis de utsatte gruppene direkte. KBR har i dag treffpunkt i barnehagen og 6. klasse på barna og ungdomsnivå, men ønsker å etablere flere. En ser for seg i tillegg til barnehagen og 6. klasse at det etableres faste kontaktpunkter i 3. klasse, 9. klasse og på videregående. Slik kommer vi dit Underving og opplæring er ofte økonomisk ressurskrevende i form av materiell, planlegging og utstyr. Avdelingen ser også for seg at det på sikt må etableres et mer permanent øvelsessenter for større grupper og hvor en kan bedrive mer aktivitet enn i dag. Undervisning rettet mot barn og unge må intensiveres og flere treffpunkter skal etableres. Det skal nedsettes en egen prosjektgruppe som skal arbeide opp mot kommunens skoletjeneste for å skreddersy et opplegg myntet på både 3.klassinger og 9. klassinger. I tillegg kan det være behov for et siste treffpunkt på videregående (ved flytting i egen bolig). Da vil brannvesenet ha totalt 5 treffpunkter mot barn og unge i regionen. Dette er langsiktige tiltak, men som avdelingen mener kan føre til varig holdningsendring. 4.3 Informasjons- og motivasjonstiltak De fleste vellykkede kampanjer skjer når flere virkemidler tas i bruk samtidig, for eksempel ved både en-til-en-kommunikasjon i kombinasjon med formidling på TV. Informasjon og kommunikasjon vil i mange tilfeller ikke alene være nok til å oppnå en endring i adferd, og må derfor kombineres med andre virkemidler som utstyr, regelverk, økonomi og organisatoriske virkemidler.

25 (37) Slik har vi det Avdelingen gjennomfører årlige nasjonale og lokale kampanjer. De fleste av disse er godt planlagt og gjennomtenkt med tanke på tidspunkt og budskap. I regionen er det de siste årene gjennomført flere informasjons- og motivasjonstiltak: Aksjon boligbrann (sentralt initiert kampanje) er blitt gjennomført i forbindelse med den hektiske juletiden. Åpen brannstasjon (sentralt initiert kampanje) i forbindelse med Brannvernuka. «Alt vi kan mot brann» (sentralt initiert kampanje) rettet mot utsatte grupper. Stand på Sørlandssenteret. Brannverninformasjon er formidlet via media. Eksempelvis knyttet informasjonsstoff til skogbrannfare, røykvarsler, med mer. Intensjonen med tiltakene er å få inn sikkerhetstankegangen til folk flest, og i denne sammenhengen er barn, småbarnsforeldre og eldre viktige målgrupper. I tillegg har brannvesenet formidlet informasjon til brannvernledere i særskilte brannobjekter ved tilsyn. Det er også blitt formidlet informasjon til spesielle målgrupper, eksempelvis eiere og brukere av omsorgsboliger. Feiertjenestens oppgaver omfatter motivasjons- og informasjonstiltak om brannfaren ved fyring, om riktig fyring og om opptreden ved (utilsiktet) brann i fyringsanlegget. Denne informasjonen gis normalt til huseier ved ordinær feiing/tilsyn. Alt vi kan mot brann Målet med satsingen er å gi viktig kunnskap til risiko- og målgrupper som skal bidra til redusert risiko for brann, og at risiko- og målgruppene skal oppleve informasjonen om brannsikkerhet fra myndighetene og andre aktører som samordnet, helhetlig og målrettet. En målsetting med satsningen «Alt vi kan mot brann» er at den skal fungere som en overbygning for nye og nåværende informasjonskampanjer. Satsningen er en direkte oppfølging av Nasjonal kommunikasjonsstrategi for brannsikkerhet 2013-2020. Aksjon boligbrann Aksjon boligbrann arrangeres i regionen hvert år etter opplegget som kommer fra nasjonalt hold. Under Aksjon boligbrann bidrar feieravdelingen, forebyggende avdeling og beredskapsavdelingen med å gå på hjemmebesøk. Det lokale el-tilsynet er også med på aksjonen. Områdene der det gås boligtilsyn blir valgt ut fra en risikovurdering. I 2013 ble det blant annet gått tilsyn i «Posebyen», der det er mye tett trehusbebyggelse. Det gjennomføres boligtilsyn 3 dager i begynnelsen av desember. Vi snakker ikke om et tilsyn i vanlig forstand, men om en ganske enkel kontroll med fokus på brannsikkerhet i hjemmet, veiledning og informasjon. Disse dagene oppsøker ansatte fra stasjonene våre i Kristiansand, Søgne, Birkenes, Lillesand og Vennesla flest mulig husstander. Hensikten er at beboerne skal ha ekstra fokus på brannsikkerhet i en årstid hvor antall boligbranner øker. I vår region ble det

26 (37) PLAN FOR FOREBYGGENDE ARBEID 2017-2020 besøkt ca. 500 husstander i 2015. For beboerne er det frivillig om de vil slippe oss inn når vi ringer på døren, men vi erfarer at de fleste er positive, og gjerne inviterer oss inn til en prat. Aksjonen blir kjent for mange gjennom forhåndsomtale i mediene. Bruk av facebook 4.mai 2015 etablerte KBR sin egen facebookside. Et år etter lansering har vi 1150 følgere på siden vår. Om hver enkelt av disse følgerne har i snitt 500 venner vil våre saker potensielt nå ut til 575000 personer dersom hver enkelt liker og deler innleggene. Vi skal gjennomføre motivasjons- og informasjonstiltak rettet mot nærmere 140 000 innbyggere og innfallsvinklene for denne siden er: Forebyggende synspunkt/informasjon til innbyggere i regionen vår. Beredskapsmessige ting (øvelser/gladsaker). Stillingsannonser/kurs. Som et eksempel gjennomførte vi i desember 2015 en kampanje der hver enkelt ble utfordret til å lage et innlegg om forebyggende tips/råd i julestria som kunne publiseres på facebooksiden vår. Gjennom desember fikk vi 531 personer som likte innleggene. 171 personer som delte de. Og totalt antall personer som vi nådde ble 58.857. Virkemiddel for å få dette til: Hyppig oppdatering Forebyggende tips og informasjon. Bruker ofte statistikk (god statistikk gir skryt til regionens innbyggere for godt brannvernarbeid, gir positivitet.) Sosiale medier gir god kontakt med publikum, lav terskel for å ta kontakt. Lage caser rundt beredskapsmessige øvelser, alltid populært blant publikum. Brannvernuka Brannvernuka er en årlig landsomfattende informasjonskampanje som arrangeres i september av Norsk brannvernforening, DSB og forsikringsselskapet If. Brannvesenet står for den praktiske gjennomføringen. Denne uken mottar brannvesenet mange henvendelser, spesielt i skole og barnehage, da mange setter brannsikkerhet i ekstra fokus. Åpen brannstasjon I vår region arrangeres det åpen brannstasjon på stasjonene i Kristiansand, Søgne, Birkeland, Lillesand og Vennesla, og da inviteres alle til å komme og lære mer om brannvern. Det er ca 4.500 besøkende som får informasjon på denne dagen fra forebyggende avdeling. I sammenheng med brannvernuka arrangeres også Nasjonal brannøvelse, der det årlig er ca. 5-600 000 personer som deltar over hele landet.

27 (37) Bilde 5; Åpen brannstasjon er populært Bruk av media Avdelingen er i dag i liten grad oppsøkende ovenfor media. Det blir skrevet forholdsvis mye om brannvesenet, men ofte når ulykken er et faktum eller når mediene selv finner det for godt. Slik vil vi ha det Vi ønsker at alle innbyggerne i vår region skal kjenne til minimumskravene i sin bolig, enten de leier eller eier den. Dette må gjennomføres ved hjelp av informasjons- og motivasjonstiltak. Brannvesenet er for lite i media, bortsett fra når det har skjedd noe. I en analyse gjennomført i 2008 kom informasjon via TV og radio ut som det desidert mest kostnytte-effektive tiltaket for å redusere boligbrannskader i Norge. Medienes interesse etter boligbranner kan eksempelvis være en god anledning til å gå ut med viktig informasjon om brannsikkerhet til den enkelte. Overordnet mål om å være mer synlig i media fra et forebyggende synspunkt før det skjer noe. Avdelingens målsetting er proaktivt (oppsøkende) å benytte seg av media minimum 5 ganger per år, både i forbindelse med hendelser og i forbindelse med generelt forebyggende arbeid. Slik kommer vi dit Det må nedsettes en egen arbeidsgruppe som skal ta hånd om informasjons og kommunikasjonsoppgavene i brannvesenet. Denne gruppen må ha tett samarbeid med brannmestrene og utrykningslederne på et skadested. Det skal utarbeides et årshjul for ulike aktiviteter og kampanjer som skal gjennomføres basert på nasjonale og lokale kampanjer og trender.

28 (37) PLAN FOR FOREBYGGENDE ARBEID 2017-2020 4.4 Utsatte grupper I mange år har man sett tendenser til at noen grupper mennesker er ekstra utsatt for å omkomme i brann. Både fordi de oftere starter branner, fordi de ikke oppfatter at det brenner, og fordi mange kan ha vansker med å slokke eller komme seg bort. I 2013 var tre av fire omkomne i brann i en av disse utsatte gruppene. De utsatte gruppene omfatter 4 hovedkategorier eller kombinasjoner av disse; 1. Eldre 2. Arbeidsinnvandrere, flyktninger og asylsøkere 3. Rusmisbrukere 4. Psykiatri Det er verdt å merke seg at en kombinasjon av de ulike gruppene nevnt over kan gjøre personer ekstra utsatt for brann. For eksempel eldre som bruker rusmidler eller har psykiske problemer. Eldre Dette er den største av de utsatte gruppene, og er antagelig den gruppa som vil gi mest utfordringer i framtida. Det vil bli flere og flere eldre mennesker som bor hjemme i egen bolig, noe som kan skape store utfordringer med tanke på brannsikkerhet. Matlaging, hukommelse og treghet har vært medvirkende årsaker til branner og dødsbranner hos denne gruppen. I denne gruppa vil det være viktig å jobbe med forebyggende arbeid så tidlig som mulig. Det er derfor viktig med samarbeid med pårørende og andre etater som jobber med denne gruppa. Tabellen under angir hvor mange personer over 67 år som bor hjemme i egen bolig i regionen vår. Mange av de over 67 utgjør ikke i dag en risiko, men det er viktig å planlegge alderdommen og gjøre tiltak i hjemmet før det er for sent. Personer 67 år og over i privathusholdninger, etter alder, statistikkvariabel, region og tid 0926 Lillesand 0928 Birkenes 1001 Kristiansand 1014 Vennesla 1017 Songdalen 1018 Søgne Alle kommuner 2013 2013 2013 2013 2013 2013 67-79 år Bor alene 251 100 2077 264 124 253 3069 80 år eller eldre Bor alene 179 78 1769 293 105 156 2580 430 178 3846 557 229 409 5649 67-79 år Bor med andre 671 318 4835 795 371 695 7685 80 år eller eldre Bor med andre 158 67 1389 223 80 159 2076 829 385 6224 1018 451 854 9761 Sum alle grupper 1259 563 10070 1575 680 1263 15410 Tabell 4; Oversikt over antall personer over 67 år som bor hjemme Gjennom «Handlingsplan for eldreomsorgen» (St.meld. nr. 50, 1996-1997) har det blitt satset på en boliggjøring og hjemliggjøring av eldreomsorgen. Det har riktignok vært en omfattende fornyelse og en viss vekst av institusjoner for eldre, men tjenester til hjemmeboende og tilrettelegging av boliger (omsorgsboliger) har også blitt trappet opp. Under ligger en idé om at mennesker med funksjonsnedsettelser og funksjonshemninger både fysisk og mentalt får et bedre liv ved å bo i egne boliger istedenfor i institusjon.