Valuta (fra sist) og Økonomisk Vekst ECON 1310 18. april, 2017 Holden kapittel 18
Trilemmaet Eurolandene Norge Kina? Equador
Trilemmaet Også Norge må tilpasse renta til resten av verden Valutakursen inngår i inflasjon, både direkte og via aktivitetsnivået Det lave rentenivået i verden påvirker alle åpne økonomiers handlingsrom E $ e = 1+iN 1+i US E $
Trilemmaet i Eurosonen Rentenivået før 2008 var for høy for noen (nord), og for lav for andre (sør) Walters-effekten forverret dette ( r = i π ) Når bobla sprakk ble renten for høy for sør, og for lav for nord før krisa spredte seg og den ble satt rekordlavt Stabilitetspakten vanskeliggjør ekspansiv finanspolitikk Vanskeligere å redusere lønninger enn å svekke valutaen
Trilemmaet Felles valuta gir også en samkjøring av konjunktursituasjoner Handel blir lettere og mer forutsigbart Tilliten til egen valuta kan øke Ecuador, Saudi Arabia og Hong Kong har USD
Oppgave 3) (Diagrammet er stjålet fra Norges Bank)
Spekulative angrep på fastkursregimer For å forsvare høy valutakurs må sentralbanker i åpne økonomier selge internasjonal valuta og kjøpe egen valuta Om sentralbanken til slutt devaluerer kan investorer kjøpe tilbake pengene sine til en lavere pris Om investorer først tviler på en sentralbanks evne til å forsvare høy valutakurs har de ingenting å tape på å selge valutaen for å plassere penger i utlandet Soros BoE 1992
Spekulative angrep på fastkursregimer Å forsvare en lav valutakurs er enklere Man kan «trykke penger» og selge i markedet Dette kan derimot føre til høy inflasjon og/eller finansielle ubalanser Sveits måtte gi opp en slik politikk i 2015
The Great Moderation (fra sist) Lave renter over lengere tid Importpriser holdt seg lave pga valutakurs Lav inflasjon på tross av økende gjeld Rike sparere, fattige lånere De som tok opp lån var ikke de beste betalerne Eiendom, aksjer, verdipapirer steg i pris Ikke forbruksvarer og tjenester Boble
Valutakrig?
Valutakrig? Store deler av «vesten» i en vedvarende lavkonjunktur Mange ønsker lavere valutakurs I praksis vil et lands reduksjon i sin valutakurs styrke et annet lands valutakurs Dette har fått enkelte til å peke på at sentralbanker ser ut til å underby hverandre for å få lavest mulig valutakurs Spørsmålet blir da hva som er en «kunstig lav» valutakurs
Hva er «normal valutakurs»? Fundamental likevektsrealvalutakurs BNP lik potensielt BNP Driftsbalansen overfor utlandet tilnærmet i rimelig balanse over tid Noen økonomer mener derfor Kina hadde for lav valutakurs i tiden før finanskrisen Det samme gjelder egentlig Norge Vi hadde overskudd på handelsbalansen år etter år Om vi ikke hadde hatt det kunne det gitt alvorlige konsekvenser for Norge nå (se forrige forelesning)
Hvem skal stå for forbruket i verden? Stadig flere eldre (sparere) Stadig flere «superrike» (sparere) Japan har lenge slitt med høy sparing, nå ser problemet ut til å ha spredd seg Lånetagere (regjeringer og arbeidere) har mye lån Norge og andre oljenasjoner har begynner å spare litt mindre USA er i ferd med å heve renten, kan være sunnhetstegn
Økonomisk Vekst
Disposisjon Hvordan måle vekst? Vekst i historien Vekstteori Vekstteori i praksis Hva er produktivitet? Vekstpolitikk Teknologiutvikling og patenter Hva er forholdet mellom ulikhet og vekst? Er vekst bra for verdens fattige? Er vekst bra for miljøet?
Svært tidlig vekst Ca. 8500 år før vår tidsregning begynte jordbruket 5000 år senere ble hjulet oppfunnet 500 år senere, ca. år 3000 fvt. ble det første skriftspråket utviklet i Midtøsten Seletøyet muliggjorde trekkdyr i Kina 1000 år før Europa Algebraen vi bruker i dette faget ble utviklet i dagens Irak på 800-tallet Likevel var veksten lav i verden fram til 1700-tallet
Thomas Robert Malthus (1766-1834) Mente befolkningen ble holdt nede av sykdom og underernæring Produksjonsvekst ville skape befolkningsvekst Befolkningsveksten ville sørge for at det store flertall til en hver tid levde på et eksistensminimum Kilde: Wikimedia Foundation
Befolkningsvekst Kilde: United States Census Bureau
Jordbruksproduktivitet
Hadde Malthus rett? Kilde: World Development Report (2010)
1 1450 1700 1802 1808 1814 1820 1826 1832 1838 1844 1850 1856 1862 1868 1874 1880 1886 1892 1898 1904 1910 1916 1922 1928 1934 1940 1946 1952 1958 1964 1970 1976 1982 1988 1994 2000 2006 Så langt: langt i fra 30000 25000 20000 15000 10000 5000 BNP per innbygger i Storbritannia i 1990 "internasjonale" dollar 1903: Ford Motor Company 1842: Kunstgjødsel 1804: Damplokomotivet 1764: Spinning Jenny 1698: Dampmaskinen 1879: Lyspæren 1860: Forbrenningsmotoren 1928: Penicillin 1942: Fisjonsreaktoren 1968: Mikroprosessoren 0
Hvordan måle vekst Vekst i produksjon og konsum av varer og tjenester (BNP) De «vanlige» problemene med verdsettelse av egenproduksjon, fritid, ubetalt arbeid osv. Verdsettelse av ulike varer opp mot hverandre gjøres vanligvis ved relative markedspriser Må justere for prisendringer over veldig lang tid Hvor mye var et nettbrett verdt i 1584?
Hvor mye er denne verdt I forhold til denne?
Hvordan måle vekst Man prøver så best man kan å sammenligne Men data fra langt tilbake er ufullstendig Skatteregister, lønninger og prisoversikter Litt forenklet kan man si relative priser mellom nye og gamle produkter er tatt fra når de først overlapper Altså sammenligner man ikke de to telefonene direkte, men hver lille innovasjon mellom de to Maddison-prosjektet har gitt oss følgende data:
BNP per innbygger 100 000 BNP per innbygger for ulike verdensdeler, 1820-2010, logaritmisk skala Vestlige avlegger Vest-Europa 10 000 1 000 Latin-Amerika Øst-Europa Tidligere sovjetrepublikker Asia Afrika 100 1820 1850 1880 1910 1940 1970 2000 År
BNP per innbygger 35 100 BNP per innbygger for ulike verdensdeler, 1820-2010, vanlig skala 30 100 Vestlige avlegger 25 100 20 100 Vest-Europa 15 100 10 100 5 100 Tidligere sovjetrepublikker 100 1820 1850 1880 1910 1940 1970 2000 År Asia Øst-Europa Latin-Amerika Afrika
Forskjellige veksthistorier Norges BNP pr innbygger var i følge IMF ca 67 166 kjøpekraftsparitetsjusterte (PPP) dollar i 2014 For Moldova var tallet 4998 For den Sentralafrikanske Republikk 609 Grovt sagt vil det si at en gjennomsnittlig person i Norge daglig konsumerte 13 ganger så mye som en Moldover Og 110 ganger så mye som en person i den Sentralafrikanske Republikk
Vekstteori Y = BNP A = Produktivitet Y A F( K, hn ) K = Realkapital N = Arbeidstakere h = Humankapital Y N K A F(, h) N
Y/N BNP per sysselsatt Vekstteori Y/N = AF(K/N, h) K/N realkapital per sysselsatt Figur 16.7: Økt realkapital per sysselsatt, K/N, fører til økt produksjon per sysselsatt, Y/N, men økningen blir mindre og mindre etter hvert som K/N øker.
Robert Solow Modellen tilsier at vekst kan skyldes sparing (K/N) Utdanning (h) Eller teknologi (A)
Sparing og vekst BNP per sysselsatt Produksjon per sysselsatt Kapitalslit per sysselsatt Sparing (investering) per sysselsatt Sparing (investering) per sysselsatt realkapital per sysselsatt
Litt Empiri Sterk positiv sammenheng mellom realkapital per arbeider og BNP per innbygger
Litt Empiri Investering og BNP-vekst
Kausalitet? Høyt BNP kan gi økt sparing og investeringer Høy vekst kan gi økte investeringer Potensiale for høy vekst kan gi økte investeringer
Litt mer empiri
Kausalitet? Høyt BNP kan gi økt ønske om utdanning Mange statistiske metoder har blitt brukt for å forsøke å finne det «kausale» forholdet mellom ulike faktorer og vekst En enkel slik metode er «vekstregnskapet»
Vekstregnskap Y N K A F(, h) N Om man antar funksjonen F er Cobb-Douglas: Y N A K N h 1
Vekstregnskap Y N A K N h 1 Ved å måle K N og h i ulike land, kan man lage et estimat på hvor stor del av forskjellene i BNP som skyldes (human)kapital, og hvor mye som skyldes produktivitet
Vekstregnskap
Vekstregnskap Mye skyldes målbare verdier Men mye er «uforklarlig» La oss gå litt inn i det uforklarlige
Institusjoner Industrielle revolusjon: England var forholdsvis liberalt, med sterke eiendomsrettigheter og en viss grad av maktfordeling Et stort fagfelt som fokuserer på institusjoners rolle i vekst Demokrati, frihet, sikkerhet, støtte til å ta risiko, eiendomsrettigheter, fungerende finansmarkeder, osv.
Kultur Max Weber (1904) mente Nord Europas suksess skyldtes den protestantiske arbeidsmoral Nyere forskere peker på tillit og sosial kapital Økonomer er generelt lite glade slike forklaringer fordi kultur ikke er vårt felt, og fordi det ikke er målbart, og dermed ekstra vanskelig å kausalitetsbestemme
Krig Sosial kapital, tillit og gode institusjoner lar seg ikke bygge opp over natta Men lar det seg bryte ned over en generasjon eller to? USA gikk for alvor forbi Vest Europa på 30- og 40-tallet Europa karret seg opp fra ruinene, men med god hjelp Mange av verdens fattigste land i dag har vært preget av borgerkrig i årtier
Kolonihistorie Litt forenklet kan man si at flertallet av verdens fattigste land i dag har vært kolonier under verdens rikeste land i dag Mens de fattigste landene i Europa var en del av Sovjetunionen
Acemoglu og Robinson Hevder «ekstraherende institusjoner» hemmer vekst, mens «inkluderende institusjoner» fremmer vekst
Frihandelsteori David Ricardo (1772-1823) viste hvordan frihandel vil lønne seg selv for land som er mindre produktive enn sine handelspartnere på alle områder Samtidig som den økonomiske veksten har vært høy de siste 50 årene har verden gradvis fått friere handel Økonomer krangler fortsatt om kausalforholdene I hvor stor grad har frihandel har bidratt til veksten? Hvordan har effektene av handel blitt fordelt?
Avhengighetsteori Raul Prebisch og Hans Singer stod bak en teori som ble populær på 50-tallet, den sier at de rike landene utnytter de fattige Råvarefelle Utnyttede og utnyttende parter i handel
Vekstpolitikk Kraftig forenklet kan man si det har vært to strømninger innen politikk for å fremme vekst i utviklingsland 50-tallet: Importsubstitusjon og/eller infant industry 80-tallet: Frihandel
Vekstpolitikk Bevisene tyder på at hva man produserer er viktig, og at man ikke blir rik på råvarer alene Særlig har det lønt seg med en produktiv eksportsektor Produktiviteten til en eksportnæring bestemmes mye av prisen på varen man selger Det å produsere noe som ikke møter konkurranse fra lavkostland er svært produktivt (ofte høyteknologisk) Men hvordan man som lavkostland best får diversifisert og oppgradert produksjonen er ikke klart
Teknologi Utvikling av ny teknologi viktig for vekst globalt, ikke bare nasjonalt Teknologi er ikke-rivaliserende kan i prinsippet komme alle til gode Mest effektivt om alle har tilgang på beste teknologi Patenter utviklet for å gi oppfinnere belønning og dermed insentiv til å skape ny teknologi Gir såkalt «monopolprofitt»
Teknologi Patenter har spredd seg på nye områder (bla. matematiske algoritmer), og blitt tilnærmet globale via TRIPS-avtalen i WTO Eierskap til teknologi er en viktig del av verdiskapningen i mange av verdens rikeste land
Klynge-teori
Klynge-teori Paul Krugman introduserte klynge-teori i 1991 Påpeker at bedrifter med like bedrifter rundt seg er mer effektive Kan forklare hvorfor noen industrier ser ut til å holde seg i et område
Produktivitet
Vekst og fattigdom Empirisk: Økt vekst kommer jevnt over også de fattigste til gode Trickle down? Trickle up?
Kuznetskurven Kuznets (1901-1985) Overgangen fra jordbruk til industri ville gi økt ulikhet Men etter hvert som veksten fortsatte mente han ulikheten ville gå ned takket være demokrati og velferdsstaten Det empiriske belegget er omdiskutert
Kuznetskurven Latin Amerika
Ulikhet og vekst Deininger og Squire (1998) viser hvordan opprinnelig ulik fordeling av eiendom ser ut til å gi lavere vekst på sikt Fattige uten mulighet til å spare til utdannelse eller innovasjon Forbes (2000) viser hvordan økte inntektsforskjeller i et land ser ut til å gi økt vekst på kort sikt Ulikhet gir insentiver til økt arbeidsinnsats Begge resultatene er omstridte
Ulikhet og vekst
Global fordeling
Globalt Fordeling Creditte Suisse (2015): Halvparten av verdens totale formue eies av 1 % av verdens befolkning Verdens fattigste halvdel har like mye i formue som Verdens 62 rikeste personer
Thomas Piketty (1971-)
Thomas Piketty (1971-) r > g Om dette fortsetter vil ulikheten i verden nok en gang nå nivået vi så på slutten av 1800-tallet Dette vil gi dynastier og politisk kaos Etterkrigstiden var unntaket, ikke regelen
Kan være flere grunner Teknologiutvikling Én ekstra kopi av Windows er gratis å produsere Roboter i produksjonen Større markeder Global arbeidsdeling Monopolmakt Redusert skattetrykk Svekkede fagforeninger
Vekst og miljø Vekst trenger ikke bety økt bruk av ressurser Kan bety mer effektiv bruk Null vekst med dagens teknologi betyr fortsatt katastrofe for klimaet i følge FNs klimapanel Økt vekst med dagens teknologi betyr større katastrofe Null vekst for både verdens fattigste land og Norge betyr å låse en gruppe mennesker inn i et bytteforhold på 1 til 100 med Norge