Likebehandling av fordringshavere ved tvangsakkord og tvungen gjeldsordning

Likebehandling av fordringshavere ved tvangsakkord og tvungen gjeldsordning Kandidatnummer: 641 Leveringsfrist: 25.11.2016 Antall ord:17703

Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Avgrensning... 1 1.2 Videre i oppgaven... 1 1.3 Hensynet bak reglene om tvangsakkord og tvungen gjeldsordning... 2 1.3.1 Tvangsakkord... 2 1.3.2 Tvungen gjeldsordning... 2 1.4 Likebehandling... 4 1.5 Avgrensninger... 5 2 HOVEDREGLER FOR LIKEBEHANDLING... 5 2.1 Hovedregler for likebehandling etter konkursloven... 5 2.2 Hovedregler for likebehandling etter gjeldsordningsloven... 8 3 UNNTAK FRA LIKEBEHANDLING ETTER GJELDSORDNINGSLOVEN... 10 3.1 Pant sikret i skyldnerens eiendeler og bolig.... 10 3.2 Andre pantesikrede fordringer... 13 3.3 Skatte- og avgiftskrav... 16 3.4 Bidragsforpliktelse... 18 3.5 Mindre fordringer... 19 3.6 Renter og omkostninger... 20 3.7 Kravets art... 22 3.8 Krav som kommer fra straffbar handling... 23 3.9 Brudd på frarådingsplikten etter finansavtaleloven 47... 26 3.10 Likebehandling ut fra gjeldsordningens lengde... 27 3.10.1 Likebehandling i forhold til unntaket fra femårs-regelen... 28 3.10.2 Likebehandling i forhold til gjeldsordningsperiode over 10 år... 30 3.11 Motregning og omstøtelse... 30 4 UNNTAK FRA LIKEBEHANDLING ETTER KONKURSLOVEN... 31 4.1 Unntak fra likhetsprinsippet ved krav om minstedividende... 31 4.1.1 Hovedregel om minstedividende... 31 4.1.2 Unntak fra kravet om minst 25 % dividende... 34 4.1.3 Unntak der «Enhver fordringshavers samlede tilgodehavende skal dekkes opptil en viss sum»... 35 4.1.4 Likhetsprinsippet i forhold til etterprioriterte fordringer... 37 4.1.5 Prioriteringsreglene ved konkurs etter dekningsloven... 38 i

4.2 Likebehandling i forhold til krav til flertall ved vedtakelse?... 41 4.2.1 Hovedregel med krav til flertall hos fordringshaverne... 41 4.2.2 Unntak fra likebehandling ved krav til flertall hos fordringshaverne... 41 4.3 Likhetsprinsippet i forhold til når retten kan eller skal nekte stadfestelse... 43 4.3.1 Likebehandling der stadfestelse skal nektes... 43 4.3.2 Likebehandling hvor stadfestelse skal nektes... 50 4.3.2.1 Når skyldneren ikke bidrar med opplysninger til fordringshaver.... 50 4.3.2.2 Etter begjæring fra gjeldsnemnda eller fordringshaver... 51 4.4 Likebehandling ved hvilke fordringshavere er bundet av akkorden... 52 4.4.1 Hvilke fordringshavere er akkorden bindende for?... 52 4.4.1.2 Unntak fra likebehandling ved panterett innenfor pantets antatte verdi... 54 5 SAMMENLIGNING OG OPPSUMMERING... 55 5.1 Likheter i likebehandlingen mellom ordningene... 55 5.2 Forskjeller i likebehandlingen mellom ordningene... 56 5.3 Oppsummering... 57 6 LITTERATURLISTE... 58 6.1 Lover... 58 6.2 Forarbeider... 58 6.3 Rettspraksis... 59 6.4 Litteratur... 61 6.5 Artikler... 61 ii

1 Innledning Målet med oppgaven er å finne ut om fordringshavere blir likebehandlet i de to gjeldsordningene tvangsakkord og tvungen gjeldsordning, og om det er forskjell på hvordan fordringshavere blir behandlet ved de to ordningene. For å finne ut hvilke regler som gjelder i forhold til likebehandling av kreditorer ved tvungen gjeldsordning og tvangsakkord, må en drøfte gjeldende rett ut fra de aktuelle rettskildene. Jo nærmere lovteksten en er i vurderingen av rettskilden og det lovgiver mente, jo større vekt vil vanligvis vil uttalelsen vanligvis ha. En må også vurdere hvilken relevans rettskilden eller argumentet har i forhold til lovgivers mening, før en kan slutte noe av rettskildene. 1.1 Avgrensning Oppgaven er begrenset til likebehandling av fordringshavere ved ordningene tvungen gjeldsordning og tvangsakkord. Forholdet mellom fordringshaver og skyldner vil ikke bli behandlet. Den 29. februar avga Leif Villars-Dahl på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet et forslag til endringer i konkurslovens regler om gjeldsforhandling. 1 Siden har EUkommisjonen publisert et utkast til et direktiv om restrukturering. 2 Forslaget er ansett som EØS-relevant av EU-kommisjonen. Selv om det ser ut til at reglene om gjeldsforhandling vil bli endret i fremtiden, er det per i dag uklart hvordan reglene vil ende opp med å se ut. Oppgaven tar derfor kun sikte på å beskrive gjeldende rett. 1.2 Videre i oppgaven Jeg tar først for meg hensynene bak de to ordningene, kort om de to lovene, hovedregler for likebehandling, unntak fra likebehandling og til slutt en kort oppsummering. 1 Villars-Dahl (2016) 2 COM(2016) 723 final. (2016) 1

1.3 Hensynet bak reglene om tvangsakkord og tvungen gjeldsordning 1.3.1 Tvangsakkord Lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) av 08.06.1984, sist endret 22.04.2016. Konkursloven er laget hovedsakelig med tanke på næringsdrivende, men kan også omfatte fysiske personer, enmannsforetak og personlig foretak. Det kan ofte bli lang behandlingstid og debitor skal betale omkostningene ved ordningen. En tvangsakkord er en gjeldsordning lovgiver har innført for å hindre konkurs. Ordningen utføres etter reglene i kap. 6 i konkursloven. Tvangsakkord kan vedtas etter forsøk på frivillig akkord har mislykkes. Tvangsakkord er der kreditorene vedtar en reduksjon av sitt utestående og/eller utsettelse av en skyldners økonomiske forpliktelser og/eller utsatt betaling av forpliktelsene. Tvangsakkorden vedtas ved gjeldsforhandling utført av tingretten, med en avstemming av et kvalifisert flertall av kreditorene. Et av målene med ordningen er likebehandling av kreditorene, så langt loven tillater det. Ordningen krever samtykke fra fordringshaverne og offentliggjøres av gjeldsnemnda eller skifteretten, etter 35. Siden en tvangsakkord kun krever samtykke fra et kvalifisert flertall av fordringshaverne, åpnes det for at en løsning kan påtvinges et mindretall av fordringshavere av et kvalifisert flertall, jf. 43 og 52. Tvangsakkord kan skje i forbindelse med dødsboskifte, konkurs eller gjeldsforhandling. Tvangsakkord er aktuelt for næringsdrivende. Ordningen kan ofte bli dyr for skyldneren og ta lang tid å gjennomføre. I denne oppgaven vil jeg konsentrere meg om hensynet til likebehandling av kreditorene ved tvangsakkord, som den ene hoveddelen. 1.3.2 Tvungen gjeldsordning Lov om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) av 17.07.1992, sist endret 14.05.2014. I motsetning til reglene om gjeldsforhandling i konkursloven, har gjeldsforhandlingsloven en formålsbestemmelse; Av lovens 1, 1. pkt.; «Loven skal gi personer med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over sin økonomi.» Videre i siste pkt er det vektlagt at 2

«Loven skal sikre at skyldneren innfrir sine forpliktelser så langt det er mulig, samt at det skjer en ordnet fordeling av skyldnerens midler mellom fordringshaverne.» Gjeldsordningsloven er ment for privatpersoner med store økonomiske problemer, der hovedregelen er at gjelden ikke er pådradd i næringsvirksomhet og at skyldneren skal som hovedregel være gjeldfri etter fem år. Vanligvis har denne ordningen kortere behandlingstid og er rimeligere å gjennomføre. Kommunene har etter loven, mulighet til å bidra økonomisk for å få gjennomført en slik ordning. Tvungen gjeldsordning omhandles i gjeldsordningsloven, hovedsakelig i kapittel 5, men omfatter også i delvis reglene i kapittel 4. Ordningen vil ut fra lovens motiver hjelpe privatpersoner å få orden på sin svært dårlige privatøkonomi og hindre personlig konkurs. En tvungen gjeldsforhandling kan vedtas av namsmyndighetene og offentliggjøres ikke. Begjæring om ordningen kommer fra en privat skyldner med store økonomiske problemer, som mener seg varig ute av stand til å håndtere dem og få kontroll med sin økonomi, jf. 1-3. Skyldneren skal etter loven, som hovedregel, være kvitt sin gjeld ved endt gjeldsordning. Ordningen er hovedsakelig ment for privatpersoner som ikke har egen næringsvirksomhet. Det er en mye mindre kostnadskrevende ordning enn en tvangsakkord. Det offentlige bidrar med kostnadene. Det er i ordningen forskjellige krav til hvordan likebehandling av fordringshaverne skal skje, etter at det er gjort unntak for de prioriterte fordringene. Ordningen krever ikke samtykke fra fordringshaverne og offentliggjøres ikke. Formålet med en tvungen gjeldsordning er at en skyldner skal kunne oppfylle ordningen i løpet av gjeldsordningsperioden og bli kvitt sin gjeld, samtidig som den ikke skal virke støtende og være likebehandlende av fordringshaverne. I oppgaven blir hensynet til likebehandling ved en tvungen gjeldsordning behandlet, som andre hoveddelen. 3

1.4 Likebehandling Det er et grunnleggende vilkår for vedtagelse av tvungen gjeldsordning og tvangsakkord at skyldneren har for lite økonomiske midler til at alle kreditorene kan få dekket alt sitt utestående. Konkursloven 1 oppstiller som vilkår for åpning av gjeldsforhandling at skyldneren «ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Tilsvarende krever gjeldsordningsloven 1-3 at skyldneren «er varig ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser». Målet med begge ordningene er at skyldneren skal unngå konkurs og at kreditorene skal få mest mulig av sitt utestående. Likebehandling kan både være prosessuelt og materielt. Prosessuelt ved at reglene forutsetter at kreditorene blir behandlet likt. Materiell likebehandling er at fordringshaverne kommer etter forholdene likt ut, materielt/økonomisk sett, og om det er nok til å dekke alle kravene. Reglene er også satt for å hindre at enkeltkreditorer skal legge utilbørlig press på debitor. Likhetsprinsippet er forankret i en normoppfatning om hvordan en rettsregel bør være. Situasjonen som er beskrevet i de ovenfor siterte vilkårene innebærer nødvendigvis at ikke alle kreditorer kan motta betaling i henhold til stiftelsesgrunnlaget for kravet deres. Dermed oppstår det følgende spørsmålet: Hvordan en skal løse mangelen på økonomisk dekning mellom kreditorene? Oppgaven tar utgangpunkt i at alle kreditorer skal bære forholdsvis like stor andel av tapet ved tvungen gjeldsordning eller tvangsakkord, dersom ikke særlige hensyn sier noe annet. Reglene om gjeldsforhandling og gjeldsordning bygger på utgangspunkt om at ingen av fordringshaverne gis fortrinn på andre fordringshaveres bekostning. Kapittel 2 redegjør nærmere for innholdet i hovedreglene for de to ordningene. Lovgiver har likevel i forbindelse med begge lovene, gitt en del unntak fra dette utgangspunktet. Jeg ønsker å se nærmere på hvordan dette er gjennomført i de to ordningene og hvilke unntak som er gitt. I kapittel 3 redegjøres det for unntakene i gjeldsordningsloven, mens kapittel 4 tar for seg unntakene i konkursloven. I kapittel 5 sammenfattes og sammenligner jeg unntakene. 4

1.5 Avgrensninger Oppgaven er begrenset til hensynet likebehandling som er ett av hensynene som skal tas til kreditorene. Jeg kommer ikke til å behandle tvangsakkord eller tvungen gjeldsordning generelt, kun med tanke på likebehandling av fordringshaverne. Oppgaven behandler ikke skyldners rolle i ordningene. 2 Hovedregler for likebehandling 2.1 Hovedregler for likebehandling etter konkursloven Konkursloven håndterer den eldste av disse to formene for gjeldsbehandling. Av den grunn er det å forvente at tvangsakkord speiler noe av systemet i en konkurs. Lovgiver har ikke gitt andre signaler i forbindelse med en tvangsakkord. Konkursloven setter klare krav til minimumsdividende, den har klare krav til flertall for vedtakelse. Et flertall kan binde et mindretall ved avstemming. Det er krav om offentliggjøring av ordningen, slik at alle fordringshavere får anledning til å melde sine krav. Kreditorer har også mulighet til å kreve omstøtt debitors handlinger, dersom de strider mot dekningsloven kapittel 5. Kreditorer har anledning til å motregne etter 55 nr. 3 og omstøte etter 38. Hovedregelen er at fordringshaverne må etter 30(1), gå med på forslag som kan gå ut på betalingsutsettelse, forholdsvis like stor reduksjon av utestående, avvikling av hele debitors formue eller av deler av denne, eller ulike forbindelser av disse alternativene. Et flertall av kreditorene ved en avstemming om tvangsakkord, skal kunne binde et mindretall av kreditorene, ved avstemming om ordningen. Flertallet kan påtvinge mindretallet en ordning de mindre kreditorene ikke nødvendigvis er tjent med. Det positive er at de mindre fordringshaverne har en bedre forhandlingsposisjon enn de ellers trolig ville fått ved en konkurs. I tillegg er det trolig bli lettere å holde kontroll med ordningen, med færre fordringshavere. Ulempen for de gjenstående fordringshaverne er at skyldneren fritas for et eventuelt restbeløp. Siden flertallet av kreditorene kan tvinge mindretallet av med på en ordning, kan det selvsagt diskuteres om det er en form for likebehandling eller ikke. Det kan argumenteres for at alle 5

kreditorene med stemmerett, har lik anledning til å uttale seg og å avgi stemme etter sin andel. Det kan også argumenteres for at de mindre kreditorene blir overkjørt av de større og mister i praksis sin stemmerett. I forarbeidene argumenteres det for at begge parter her har en «garanti for en omhyggelig og rettferdig fremgangsmåte». 3 De la vekt på at det var viktig at loven setter grenser for hva flertallet kan bestemme over mindretallet. Derfor var det viktig for lovgiver å kunne garantere likebehandling mellom fordringshaverne. Det kan argumenteres for at kreditorene blir likebehandlet, så langt det lar seg gjøre. Motargumentet her blir at noen av kreditorene likevel gis særrettigheter fra tvangsakkorden. Disse kommer jeg tilbake til i oppgaven som unntak fra likebehandlingen. Ved å sette krav til flertall av stemmene fra kreditorene, er det enklere å få gjennomslag for en tvangsakkord, til tross for at noen fordringshavere forholder seg passive. Regelen er neppe en likebehandlingsregel, men vil hindre en enkeltkreditor å stoppe flertallets syn. Regelen er trolig mer rettferdig for kreditorene totalt sett, og behandler kreditorene mer likt. Ordningen vil også sikre at de kreditorene som er enig i akkorden er illustrerende for flertallet av kreditorene, jf. forarbeidene. 4 Det kan påpekes at det for kreditorene kan fremstå som urettferdig og mangel på likebehandling, at en «lettsindig skyldner» med dårlig betalingsmoral kan få ettergitt sin gjeld etter endt tvangsakkord, og ordningen bør derfor praktiseres strengt etter loven. Selv om dette kan fremstå som urettferdig, er målet fra lovgivers side likevel en likebehandling mellom fordringshaverne i forarbeidene. 5 Retten skal avslå saken dersom skyldneren ikke vil kunne oppfylle ordningen og dette kan dokumenteres. I en rettsavgjørelse var det lagt vekt på at noen av fordringshaverne ikke ville akseptere tvangsakkorden. 6 Avslaget ville her komme alle kreditorene til gode og alle ble likebehandlet. 3 NOU 1972:20 s. 93 4 NOU 1972:20 s. 107 5 NOU 1972:20 s. 94 6 LF-2003-16297, s. 16297 6

Dersom mange småkreditorer skal løses ut, kan det dreie seg om store summer til sammen, fare for urimelig forfordeling av kreditorene og at disse kreditorene mister sin stemmerett. En slik løsning kan virke både negativt og positivt. Den positive siden i forhold til vedtakelse av tvangsakkorden, blir at det blir færre kreditorer med stemmerett. Ved en slik utløsning av mindre kreditorer, skal dividenden regnes etter den gjenstående del, og at dette medfører fordeler under gjeldsforhandlingene ved at det forenkler drøftingene jf. forarbeidene. 7 For at fordringshaver skal akseptere innholdet i ordningen som akseptabelt, må det også være likebehandling av kreditorene så langt det er mulig etter loven. Etter Huser var det lovgivers mening å «forsikre seg om at innholdet materielt sett er akseptabelt». 8 Alle kreditorene stemmer over samme forslaget og blir derved i utgangspunktet behandlet likt. Dersom enkeltkreditor som kan avgjøre akkorden, kommer med innspill til forslaget før avstemmingen, vil trolig skyldneren lytte til dette, for lettere å få forslaget vedtatt. Dette stemmer med Huser. 9 Dette kan diskuteres om det er likebehandling eller ikke, men alle kreditorene har lik rett til å komme med innspill i forkant av avstemningen. De preseptoriske reglene som gjelder ved tvangsakkord, gjelder også ved konkurs, jf. 123(2) og 125(1). Huser legger vekt på at loven setter klare grenser for hva en tvangsakkord kan gå ut på, og at det ikke er nødvendig at alle fordringshaverne er enig i akkorden, at det er et tvangselement i ordningen, men at lovgivers vilje har vært å få en ordning som er materielt sett akseptabel for flertallet av kreditorer. 10 Tvangsakkord kan påtvinges alle fordringshaverne, selv om noen av dem stemmer imot ordningen. I flg. forarbeidene er tvangsakkord «en ordning som et flertall av fordringshaverne kan påtvinge mindretallet». 11 Derfor må det settes klare grenser for hva en fordringshaver skal 7 NOU 1972:20 s. 95 8 Huser (1987) s. 440 9 Huser (1987) s.441 10 Huser (1987) s. 440 flg. 11 NOU 1972:20 s. 92 7

kunne påføres for å sikre likebehandlingen, samtidig som loven har definert klare grenser for å sikre en rettferdig behandling av fordringshaverne imellom. 2.2 Hovedregler for likebehandling etter gjeldsordningsloven Gjeldsordningsloven er en spesialordning for privatpersoner, og dermed et alternativ til tvangsakkord ved konkursloven. Systemet med tvungen gjeldsordning er nyere enn tvangsakkord. Det bygger på en nyere lov og har fungert over kortere tid. Noe av det som kan påvirke en likedeling her, er at det til dels er tatt helt andre hensyn til skyldneren i denne gjeldsordningsloven, enn konkursloven. Dette kan påvirke likedelingen mellom kreditorene. Er det hensyn som tilsier at fordelingen mellom kreditorene må/skal/bør være annerledes enn ved en tvangsakkord etter konkursloven? Hovedregelen ved en tvungen gjeldsordning er likedeling til fordringshaverne etter 4-8. Kravet er at alle midlene skal fordeles mellom kreditorene forholdsmessig etter størrelsen på deres utestående, men med visse unnta særlig de som omhandles i første og tredje ledd. I 4-8(1) 1. pkt. er første kravet at det skal omfatte «alle skyldnerens forpliktelser». Ut fra ordlyden, kan en slutte at alle fordringshaverne sine krav skal være omfattet av en tvungen gjeldsordning. Videre i samme punkt er det likevel gjort unntak for «fremtidig motytelse» som debitor har rett på etter 4-3 til 4-5. Disse omfatter en oppsummering av hva debitor kan beholde under en gjeldsordning av sosial og familiære grunner, for å klarlegge hvilke midler som blir igjen til deling mellom kreditorene. Regelen i 4-8(1) er en «skal»-regel, altså ufravikelig. Det kan ikke ved en tvungen gjeldsordnings forhandles om særlige, egne ordninger for enkeltkreditorer, jf. 4-2. Partene har ikke anledning til å avvike lovens regler i ordningen, jf. 5-2. I tillegg må forslaget fra skyldneren tilfredsstille gjeldsordningslovens 4-2 til 4-10. Namsmannen skal påse at dette før eventuell vedtakelse. Lovgiver har gitt enkelte unntak som blir behandlet senere i oppgaven. 8

I litteraturen er det enighet om at hovedregelen om likehetskravet må gjelde. Ordningene må gjelde for alle krav mot skyldneren, jf. Moe. 12 Det ville være sterkt brudd på likhetsprinsippet dersom noen kreditorer ved sjikane, skulle kunne presse seg en bedre dekning enn andre, jf. Huser. 13 Han mener dette er årsaken til at lovgiver har gitt disse unntakene i forhold til enkelte krav. Rokhaug har uttalt at 4-8, kun er veiledende ved frivillig akkord, men kan ikke fravikes ved tvungen gjeldsordning. 14 Graver tar ikke stilling til problemstillingen. Skyldnerens midler skal fordeles mellom fordringshaverne, etter størrelse på utestående, unntatte fordringer med fortrinnsrett, jf. rettspraksis 15 der det ble konkludert med at retten skal være forsiktig med å bruke unntaket i 4-8 g til å gjøre unntak fra likedeling. 16 Tilsvarende er kkl. 23 deklaratorisk, samtidig som den eksakt regulerer hvilke krav som skal dekkes. Avtalefrihet ved tvungen gjeldsordning, begrenses til innholdet, dvs. den materielle delen, av ordningen, men med begrensingene i 4-8, jf. Moe. 17 Dette stemmer også med 5-4, som viser til at 4-8 er ufravikelig. Lagmannsrettens uttalelse i rettspraksis viser at ordningen i utgangspunktet skal bestå av alt debitors utestående, ut fra 4-8(1) 1. pkt. 18 Videre vises det i saken til at debitors midler skal deles forholdsmessig mellom kreditorene, jf 4-8(1) 2. punktum. Dette stemmer overens med forarbeidene. 19 Til tross for de klare kravene i loven, er det særlige unntak fra prinsippet om likebehandling i 4-8(1) bokstavene a-i og (3). Noen av unntakene er analoge til unntakene i dekningsloven kap. 2 om beslagsfrihet ved enkeltforfølgning og kap. 9 om beslagsfrihet ved enkeltforfølgning. Etter 4-8(1) 1. pkt. må kravet som skal med i en gjeldsordning, være pådradd før åpningen av gjeldsordningen, for at kreditorene skal få sitt krav i betraktning. Fordringer som er pådradd etter skjæringspunktet blir derved behandlet ulikt de som er pådradd etter denne datoen. 12 Moe (2004) s. 273 13 Huser (1995) s. 257 14 Rokhaug (1994) s. 108 15 Rt-1993-212, s. 214 16 Graver (1992) s. 127 17 Moe (2004) s. 273 18 RG-2000-1173 19 Ot.prp.nr. 81 (1991-92) s. 35/36 og Innst.O.nr. 90 (1991-192) s. 24 9

Hovedregelen er likebehandling av fordringshaverne, forutsatt at de er fra tiden etter skjæringsdatoen. 3 Unntak fra likebehandling etter gjeldsordningsloven 3.1 Pant sikret i skyldnerens eiendeler og bolig. Første unntak fra likedelingsprinsippet i gjeldsordningsloven finner en i 4-8(1) bokstav a omhandler «fordringer sikret ved pant i bolig». Dersom en kreditor har pant i skyldnerens bolig, har han særrettigheter som bryter med likedelingsprinsippet. Dersom kreditor har pant med sikkerhet i bolig «innenfor boligens omsetningsverdi med tillegg av 10 posent», har denne rett på avtalt rente, men ikke avdrag, under gjeldsordningen. Kreditors gjenstående del av selve lånet uten renter, skal vedvare gjennom gjeldsordningsperioden. Pantekreditorene med sikkerhet i bolig med tillegg av 10 %, vil som en slags kompensasjon for perioden med avdragsfrihet, få begunstigelse av pantekravet ikke blir slettet. Skyldneren derimot får 10 % høyere gjeld til denne kreditoren enn om boligen ble solgt, ved å legge til 10 % på tilgodehavende på boligens verdi for de pantesikrede kravene. Dette beskytter fordringshavere som har pant utenfor objektets verdi, og ikke har opptrinnsrett. Dette støttes også i uttalelser i forarbeidene. 20 Hovedregelen under 4-8(1) a, er at avtalte rente, ved avtale, lov eller sedvane, skal løpe i hele gjeldsordningsperioden, uansett om den er fast eller flytende. I forarbeidene ble det konkludert at pantekrav utenfor boligpant, vil bli dividendekrav slik som andre pantesikrede utestående, jf. panteloven 1-5 (b), jf. 4-8 (a) 2.ledd. 21 Det er bare skyldnerens andel av gjeld og renter i boligen som kan innlemmes i gjeldsordningen, og som kan falle bort etter utløpet av gjeldsordningsperioden, etter bokstav a. I rettspraksis 22 bemerkes det at han kun har rett til å komme inn under unntaket i 4-8 bokstav a for den delen av gjelden som han reelt var ansvarlig for. Retten uttaler også at dette har betydning 20 Ot.prp.nr. 81 s. 38 og Innst.nr. 90 s. 26 21 Innst.O.nr. 90 (1991-92) s. 44 22 LB-2001-1608, s. 1608 10

for hvor stor andel av utestående av gjelden som skal falle bort ved endt gjeldsordning. Det ble også i saken konkludert med av både i tingretten og i lagmannsretten, at kun den ektefellen som søker gjeldsordning og kun dennes del av lånet, kan komme inn under unntaket i bokstav a, etter lovens ordlyd. 23 Det er bare skyldnerens andel av gjeld og renter i boligen som kan innlemmes i gjeldsordningen, og som kan falle bort etter utløpet av gjeldsordningsperioden. I rettspraksis 24 bemerkes det at han kun har rett til å komme inn under unntaket i 4-8 bokstav a for den delen av gjelden som han reelt var ansvarlig for. Retten uttaler også at dette har betydning for hvor stor andel av utestående av gjelden som skal falle bort ved endt gjeldsordning. Også i denne saken ble det konkludert med både i tingretten og i lagmannsretten at kun den ektefellen som søker gjeldsordning og kun dennes del av lånet, kan komme inn under unntaket i bokstav a, etter lovens ordlyd. 25 I rettspraksis kom høyesterett til at der ektefellene hadde felles bolig og bare den ene søkte om gjeldsordning, til at bare halvdelen av gjelden på huset kom inn under unntaket i 4-8(1) bokstav a. 26 I rettspraksis mente lagmannsretten at debitor ikke selv kunne bestemme renten på den pantesikrede gjelden. 27 Hverken namsmannen eller skyldneren har myndighet til å fastsette eller endre renten. I en annen sak slo lagmannsretten fast ut at Husbankens utestående «skulle betjenes med avtalt rente i gjeldsordningsperioden», til tross for at lånet var gitt med såkalt «rentetrapp», der renten økes for hvert år. 28 Det ble også fastslått at dersom det er tvil om fastsatt rente, må denne fastslås etter avtalemessige regler. I rettssaken kom lagmannsretten til at retten ut fra 4-8 bokstav a, ikke hadde myndighet til å fastsette en annen rentesats enn den avtalte. 29 Moe er enig i at pant skal ha avtalt rente i gjeldsordningsperioden, men ikke avdrag. 30 Dette støttes av rettspraksis som sier at pantekravets renter gjelder hele perioden. 31 23 LG-2003-658, s. 658 24 LB-2001-1608, s. 1608 25 LG-2003-658, s. 658 26 HR-2013-2519-A, pkt. 19. 27 RG-2000-1173 28 LE-1994-289 29 LE-1994-1742 30 Moe (2004) s. 275 31 Rt-2001-637, s. 639 11

Hvis gjeldsordningsperioden forlenges, må de løpende renter panthaveren har krav på, forlenges tilsvarende. Årsaken er at dersom debitor bare betaler pantegjelden med opprinnelig rentesats, ville ikke ubetalte renter fra tidligere bli betalt i løpet av den forlengede gjeldsordningsperioden. Dette konkluderte også retten med begrunnes med. 32 Andre pantekrav i skyldnerens bolig, dekkes som «ikke pantesikrede krav», etter bokstav a, andre ledd. Slike utestående faller bort ved endt gjeldsordning. Kommunale krav sikret med legalpant, kommer også inn under unntaket fra likebehandling i 4-8(1) bokstav a. Dette bekreftes i sak 33. Dette stemmer også med Moe. 34 Der skyldneren får beholde en pantesikret bolig, etter 4-8 bokstav a (1), oppnår denne en kombinasjon av betalingsutsettelse for avdragene og gjeldsreduksjon. Dette gjelder den pantesikrede delen av boliggjelden med tillegg på 10 %. Andre krav som er sikret innenfor pantets verdi, skal ut fra 4-8 bokstav b (1), betjenes med avdrag og renter under gjeldsordningen. Pantegjeld som ikke dekkes i gjeldsordningsperioden, men ligger under pantets verdi, skal i flg. 5-2 bokstav a (2) bestå, Moe. 35 Rettspraksis følger opp med at den resterende gjelden skal slettes, unntatt pantegjeld innenfor angitt verdi, skal falle bort. 36 4-8 bokstav a (1) og bokstav b (1), jf. 5-2 (2) viser to klare unntak fra at skyldneren skal ved slutten av gjeldsordningsperioden, være gjeldfri, «ved pant i bolig» og «andre pantesikrede fordringer». Unntaket fra unntakene er hvor tredjemann har stilt pantet, jf. Moe. 37 Dette bekreftes i rettssaken som vektlegger at pant stilt av tredjeperson ikke omfattes av unntaket. 38 Kreditorer med pant i boligen gis fordeler som avviker fra likedelingsprinsippet. 32 Rt-2001-637, s. 639 33 LF-2001-1156, s. 1156 34 Moe (2004) s. 275 35 Moe (2004) s. 329 36 Rt. 1996 s. 817 på s. 819 37 Moe (2004) s. 329 38 Rt-1994-112, s. 113 12

3.2 Andre pantesikrede fordringer Etter 4-8 bokstav b, skal andre pantesikrede fordringer enn pant i skyldnerens bolig, kan gis særlig dekning med renter og avdrag, dersom pantet er sikret innen verdien av pantegjenstanden. Kreditorer med slike krav, har rett på renter og avdrag etter avtalt mellom partene, ut fra et av grunnprinsippene i norsk avtalerett om at avtaler skal holdes. I litteraturen er Graver enig i dette, og at dette skal gjelde for hele perioden for gjeldsordningen. 39 Debitor skal betale både ubetalte og forfalte renter i gjeldsordningsperioden, dvs. at fordringshaverne har rett på både uforfalte og forfalte renter i perioden. Dette stemmer med rettspraksis. 40 Der avtalen gir anledning til renteregulering, kan både fordringshaver og debitor regulere renten. På pantgjenstander som skyldneren får beholde, skal det betales avdrag og renter i gjeldsordningsperioden etter bokstav b. Årsaken er at verdien på løsøregjenstander etter endt gjeldsordning vil være minimal, ellers ville panthaver tape uforholdsmessig mye. Regelen kommer gjerne til anvendelse ved kjøp av innbo på kreditt, sikret med salgspant. Dette forutsettes også i forarbeidene. 41 Etter bokstav b andre ledd, skal pantekrav med sikkerhet utover boligens omsetningsverdi + 10 %, har ikke opptrinnsretten i behold. Kravet skal håndteres som uprioritert gjeld, til tross for pantesikkerheten, etter forarbeidene. 42 Dette kravet kommer derfor ikke inn under bokstav b. Denne delen av kravene faller bort ved endt gjeldsordning, og fordringshaver mister sin rett. I rettspraksis har retten konkludert med at reglene i 4-8 bokstav a og b, må leses sammen og da medfører at all annen gjeld i gjeldsordningen enn pantegjeld innenfor boligens omsetningsverdi +/- 10 %, faller bort ved endt gjeldsordning. 43 39 Graver (1992) s. 128 40 Rt-2001-637, s. 639 41 Ot.prp.nr 81 (1991-92) s. 61 42 Ot.ppr.nr. 99 (2001-2002) s. 39 43 Rt-1996-817, s. 819 13

Det er ikke gitt i unntakene eller vært lovgivers mening at fordringshaver ved ordningen, skal dekke manglende inntekt eller trygd for skyldner. Dette er understreket både i forarbeidene og Moe. 44 Dersom det i gjeldsordningen skal slettes all gjeld ved utløp av gjeldsordningen, unntatt den som kommer inn under 4-8(1) a, skal det like fullt fastsettes en fastsatt tid for gjeldsordningsperioden. Dette slås også fast i sak. 45 En eventuell sletting av pant, kan da ikke utføres før ved endt periode. Det kan da etter Moes mening at en ikke kan slette pantet før gjeldsperioden er forbi 46. Dersom en panthaver sletter fordringen og gir avkall på dividende, faller pantet bort ved stadfestelse av gjeldsordningen. Det er ikke anledning til at pantekreditorene skulle løses ut for sine pantekrav, som alternativ til ordinær betaling av avdrag og renter, etter 4-8(1) b. Dette ble også slått fast i saken. 47 Unntaksreglene i bokstav a og b gjelder kun pant stilt av skyldneren, ikke pant stillet av andre. Hverken lov eller forarbeid uttaler seg om tredjemannspant, kausjon eller realauksjon. Dette blir også påpekt i sak, der retten uttaler at unntaket ikke nødvendigvis «bare gjelder debitor selv eier pantet». 48 Forslaget skal nektes vedtatt ved avvik fra 4-8 a og b, dersom det ikke resulterer i at debitor får kontroll over økonomien sin etter endt gjeldsordning. Dette støttes av Moe. 49 Dette bekreftes i rettspraksis. 50 Debitor skal bli fri all gjelden etter en tvungen gjeldsordning, etter 5-2, med unntak fra 4-8 bokstav a og b, dersom ikke noe annet er avtalt. Dette fører til at kausjonisten ikke kan gå til regress etter avsluttet ordning. Derimot må kausjonisten hefte for hele kravet etter forarbeidene. 51 Rettspraksis bekrefter at gjeldsordningsloven ikke gjelder mellom kreditor og kausjonist. 52 I en annen rettssak uttaler retten også at gjeld som er sikret ved pant stillet av kausjo- 44 Moe (2004) s. 276 45 Rt-1994-420, s 421 46 Moe (2004) s. 277 47 Rt-1996-1345, s. 1347 48 Rt-1994-112, s. 112 49 Moe (2004) s. 329 og 330 50 Rt-1994-112, s. 113 51 Ot.prp.nr. 99 (2001-2002) s. 60 52 LF-1996-702, s. 702 14

nist, ikke er omfattet av unntakene i 4-8 a og b. og i neste sak ble det også slått fast at kausjonisten tapte sitt regresskrav ved en gjeldsordning. 53 Dersom forslaget til gjeldsordning avviker fra unntaksreglene i 4-8(1) bokstav a og b, skal retten nekte å vedta forslaget. I rettspraksis ble forslaget avslått fordi forfalte, ubetalte renter ikke lå inne i ordningen. 54 Bokstav a (1) og b (1), jf. 5-2(2) om pantesikrede fordringer, viser to klare unntak fra hovedregelen om at debitor skal være fri for gjelden ved avsluttet gjeldsordning. Dette stemmer med Moe. 55 Unntakene for pantesikrede fordringer som kommer inn under bokstav a og b, gjelder kun panteobjekt som debitor har anledning til å beholde i hele gjeldsperioden. Dette stemmer med forarbeidene. 56 Det bemerkes der at ved utestående som er sikret ved pant i andres eiendeler, tilsvarer kausjonspant. Dette er årsaken til at det ikke er gjort unntak for denne typen fordringer. Videre mener Moe at kravet for at bokstav a og/eller b skal kunne anvendes og ordningen godkjennes, er at debitors betalingsproblemer skal være over ved endt gjeldsordning. 57 En eventuell avtalt restgjeld skal ikke være større enn at skyldneren kan betale og håndtere den etter videre plan. I rettspraksis har ordningen blitt anslått dersom dette ikke har vært tilfellet, skal søknaden avslås. I saken anførte fordringshaver at skyldneren ikke ville være i stand til å betale rest på boliggjeld og opphevet namsrettens avgjørelse. 58 Det er ikke tillatt å løse ut enkeltkreditorer for dennes pant. Dette støttes av Moe og i rettspraksis der det ble slått fast at det ikke var, å utløse en enkeltpantekreditor for hans pantesikrede krav i en bil. 59 Det er tillatt å gjøre unntak fra likebehandling for «andre pantesikrede fordringer». 53 Rt-1996-594, s. 595 og Rt-1994-112, s. 113 54 Rt-2001-637, s. 638 55 Moe (2004) s. 329 56 Ot.prp.nr. 81 (1991-92) s. 36 57 Moe (2004) s. 330 58 LG-1995-1393, s. 1393 59 Moe (2004) s. 330 og Rt-1996-1345, s. 1347 15

3.3 Skatte- og avgiftskrav Bokstav c første ledd, er unntak fra hovedregelen. Det er kun skatte- og avgiftskrav som er oppstått eller vedtatt før skjæringspunktet for gjeldsordningen, som kan være med i uttaket i pkt. c. Dette støttes av Moe. 60 I rettspraksis var skattekravet oppstått etter åpningen av gjeldsordningen og kunne ikke medtas i ordningen. 61 I sak var også Skatte- og avgiftskrav åpningtidspunktet etter skjæringsdatoen og var ikke omfattet av gjeldsordningen. 62 Skattemyndighetene kan heller ikke motregne mot krav som debitor ikke skal betale etter gjeldsordningen. Det var i flg. forarbeidene, skepsis til å særbehandle skatte- og avgiftskrav, men kom til at det var hjemmel til det. 63 Også andre forarbeid støtter at skatte- og avgiftskrav som er oppstått etter skjæringsdatoen, ikke skal være med i gjeldsordningen, og poengterer at dette stemmer med gjeldende rett. 64 Gjeldsordningsloven inneholder ikke en ordinær regel om skjæringsdato for hvilke fordringer som skal ha redusert dekning eller som skal omfattes av ordningen. Hovedregelen vil være å skille på åpningsdatoen for forhandlingene. For skatte- og avgifter vil også dette være hovedregelen, men etter bokstav c, med unntak for de som ikke omfattes av ordningen. Dette stemmer med forarbeidene. 65 Etter rettspraksis ble skattekravet fastslått til å være fra etter åpning av gjeldsforhandlingens, derfor ikke skulle omfattes av gjeldsforhandlingen. 66 Det ble også vurdert at rentebestemmelsen i skattebetalingsloven 23 ledet til samme resultat. Også Moe hevder at skattekrav som har oppstått etter gjeldsforhandlingene er åpnet, ikke skal medtas i gjeldsordningen. 67 60 Moe (2004) s. 281 og 330 61 Rt-1998-921, s. 922 62 Rt-1998-1620, s. 1621 63 Ot.prp.nr. 81 (1991-92) s. 61 64 Ot.prp.nr. 99 (2001-2002) s. 100 65 Ot.prp.nr. 155 L (1980-81) s. 46 66 HR-1998-302-K, s. 924 67 Moe (2004), s. 274 16

Gjeldsordningsloven inneholder ikke en ordinær regel om skjæringsdato for hvilke fordringer som skal ha redusert dekning eller som skal omfattes av ordningen. Hovedregelen vil være å skille på åpningsdatoen for forhandlingene. For skatte- og avgifter vil også dette være hovedregelen, men etter bokstav c, med unntak for de som ikke omfattes av ordningen. Dette stemmer med forarbeidene. 68 Etter rettspraksis ble skattekravet fastslått til å være fra etter åpning av gjeldsforhandlingens, derfor ikke skulle omfattes av gjeldsforhandlingen. 69 Det ble også vurdert at rentebestemmelsen i skattebetalingsloven 23 ledet til samme resultat. Også Moe hevder at skattekrav som har oppstått etter gjeldsforhandlingene er åpnet, ikke skal medtas i gjeldsordningen. 70 Skyldner kan oppnå gjeldsordning, selv om kravene er skatte- og avgiftsgjeld, men kravet er at gjeldspostene skal likebehandles, med hensyn til de andre kreditorene. Dette støttes av Moe og forarbeidene. 71 Etter bokstav c annet ledd, er unntaket fra unntaket, at ved for lavt forskuddstrekk som har resultert i en høyere dividende enn ellers, skal dividenden til de andre kreditorene settes ned til renter og eventuelle omkostninger på skattekravet er innbetalt. Da er det i flg. Moe anledning til å rette opp feilen, ved at det i ettertid gis skattekompensasjon for det lave trekket. 72 Retten har også fastslått at den skulle falle bort ved endt periode ved for lavt forskuddstrekk, ble, jf. avgjørelsen. 73 Enda et unntak fra unntaket, er at skyldneren likevel kan nektes gjeldsordning dersom skatte- og avgiftsgjelden utgjør mer enn 60 % av totalgjelden, jf. forarbeidene om 2-2(3) e. 74 Regelen om 60 % finner en også i skatte- og avgiftsforskriften 3(3), jf. 75 68 Ot.prp.nr. 155 L (1980-81) s. 46 69 HR-1998-302-K, s. 924 70 Moe (2004), s. 274 71 Moe (2004), s. 280 og Ot.prp.nr. 99 (2001-2002) s. 52 72 Moe (2004) s. 281 73 HR-2005-195-U, pkt. 13 74 Ot.prp.nr. 99 (2001-2002) s. 26 75 Ot.prp.nr. 99 (2001-2002) s. 53 17

Det er tillatt å gjøre unntak fra likebehandlingen for skatte og avgiftskrav som er oppstått og/eller vedtatt før åpningen av gjeldsforhandlinger. Unntaket for skatte- og avgiftskrav er et klart avvik fra likebehandling. 3.4 Bidragsforpliktelse Etter bokstav d, første pkt., er også gitt unntak fra likebehandlingsregelen om bidragsforpliktelser til ektefelle og barn, vedtatt i henhold til lov. Bidragsforskudd til det offentlige kommer ikke inn under dette unntaket. Etter bokstav d, andre pkt., kan bidragsgjelden settes ned, dersom den er oppstått mer enn fem år før det søkes om gjeldsordning, reduseres hvis det ikke blir uforholdsmessig tyngende overfor bidragsmottaker. Det skal her etter forarbeidene legges vekt på mulighetene for å få til en gjeldsordning, bidragsmottakers økonomi og hvorfor gjelden har fått samle seg opp. 76 Unntaket i bokstav d, forutsetter at det ikke er særlig urimelig mot bidragsmottaker. Årsaken til dette unntaket er at en eldre bidragsgjeld ikke skal hindre en nøktern gjeldsordning. Der bidragsmottakeren av ektefelle- eller barnebidrag som betales direkte til bidragsmottaker, vil en gjeldsordning ramme ekstra hardt. Dette bør ikke omfattes av gjeldsordningen. Dette støttes også av forarbeidene og av 3-4(4). 77 Gjeld til bidragsmottaker skal dekkes helt, i gjeldsordningsperioden. Gjeld til bidragsfogden skal derimot behandles som uprioriterte fordringer. Differansen mellom bidragsforskudd og fastsatt bidrag, er krav til egentlig bidragsmottaker og skal dekkes fullt ut etter bokstav d. En debitor kan ikke oppnå gjeldsordning, hvis han ikke kan betale hele bidragsforpliktelsene sine. Dette bekreftes i rettspraksis, der gjeldsordningen skyldneren ble fritatt for ektefellebidraget, og av Moe. 78 76 Ot.prp.nr. 99 (2001-2002) s. 54 77 Ot.prp.nr. 81 (1991-92) s. 61 78 RG-2000-293, s. 293 og Moe (2004) s. 282. 18

Etter 4-8(2) bokstav d, andre avsnitt, skal utsiktene til nedbetalingsmulighetene, bidragsmottakers behov og hvorfor gjelden har oppstått, vurderes og vektlegges. Løpende bidrag skal dekkes fullt ut under gjeldsordningen, men bidrag fra etter skjæringspunktet ikke omfattes av ordningen. Dette gjelder også bidragsforskudd. Tilsvarende vises i rettssaken. 79 Dersom bidragsforpliktelsen faller bort eller avsluttes i løpet av gjeldsordningsperioden, skal dividenden til de resterende fordringshavere økes samsvarende. Det er etter loven tillatt å gjøre unntak fra likebehandlingen, ut fra pkt. d. 3.5 Mindre fordringer Etter 4-8 bokstav e, skal mindre fordringer «innfris fullt ut». For å minke antall fordringshaver gir bokstav e, anledning til å innfri mindre fordringer fullt ut. Kravet er at dette vil lette muligheten til å få til en gjeldsordning. Ett av unntaket her er kreditorer med lite utestående, som det er gitt anledning til å betale ut med en minimumsdividende. Disse kreditorene får da full dekning, og kan muligens sies å bli forfordelt med sitt utestående. Dette gjøres for å få ned antall kreditorer å forhandle med og har stor betydning for å få i stand en avtale. Dette stemmer med forarbeidene. 80 En av årsakene til unntaket er at det gjør det lettere å få gjennomført en gjeldsordning, ved det blir færre stemmeberettigede. Det vil normalt være enklere å komme frem til en ordning med færre fordringshavere. Ordningen tilsvarer kkl. 23(3) nr. 4. Det er debitor som må foreslå dette og størrelsen på småkravene er sett ut fra totalgjelden. Selv om det er anledning til å benytte regelen, vil det alltid være etter en vurdering i forhold til likebehandling av både fordringshaverne, totalt. Moe er enig 81. 79 LB-2003-1458, s. 1458 80 NOU 1972:20 s. 93 81 Moe (2004) s. 284 19

Ut fra hva som er størrelsen på småkrav, må det veies mot likebehandling av fordringshaverne og viktigheten av å få i stand forhandlinger. Jo mindre små-krav, jo mindre betenkelig er unntaket. I forhold til størrelsen på hva som kommer inn under småkrav, omtaler forarbeidene tusen kr som småkrav, mens Huser mener et par tusen kr er dekkende. 82 De sier ikke noe om dette er pr krav eller samlet, men jeg antar det er pr krav, dersom dette skal få noen mening. Det er tillatt å gjøre unntak fra regelen om likebehandling, for mindre fordringer. 3.6 Renter og omkostninger Etter 4-8 bokstav f, er det er gjort et unntak fra likebehandling av kreditorene, med renter og omkostninger. Det er der gitt anledning til å gi lavere dekning til renter og omkostninger enn annet utestående, der det ikke vil være utilbørlig overfor enkeltkreditorer. Unntaket i bokstav f, bør ses i sammenheng med unntakene i bokstav a og b, i forhold til hvilken rente og gebyrer som er avtalt. Det kan likevel fortas en vurdering etter bokstav f, sammenlignet med urimelighet og likebehandling. Dette stemmer med Moe. 83 Ordlyden i loven, hindrer ikke ulik behandling av fordringshaverne. Forskjellsbehandlingen er ikke omhandlet i forarbeidene, men i rettspraksis som konstaterer at det ikke strider mot loven, å behandle fordringshaverne forskjellig etter bokstav f. 84 Rokhaug mener at regelen må ses i sammenheng med 4-2, og at unntaket benyttes der fordringshaver ikke frivillig setter ned en høy rente. 85 Dette stemmer med forarbeidene. 86 Mislighold av boliglånet forut for gjeldsordningen, gir ikke rett til å kreve høyere rente, men kan gi rett til å redusere renten etter bokstav f. Hovedregelen her vil i utgangspunktet være markedsrente. I rettspraksis ble ikke gjeldsordningen vedtatt pga. en mye lavere rente enn markedsrenten. 87 82 Innst.nr. 90 (1991-92) s. 28 og Huser (1995) s 256 83 Moe (2004) s. 285 84 Rt. 1998-120, s. 122 85 Rokhaug (1994) s. 115 86 Ot.prp.nr. 81 (1991-92) s. 61 87 LE-1994-2513, s. 2513 20

Retten har gjerne vært uvillig til å endre på enkeltavtaler for å hindre store virkningene for enkeltfordringshavere, og at det bryter med grunnprinsippet om at avtaler skal holdes og likhetsprinsippet. Selve omkostninger er ikke omtalt i forhold til ordlyden eller i forarbeidene, eller hvilke omkostninger som kan omfattes i ordningen, men i flg. Moe kan både misligholdsomkostninger og inndrivelsesomkostninger omfattes. 88 Det skal særlig mye til før man kan nekte ulik behandling av renter og omkostninger, av hensyn til kreditorene. Det vil lettere være urimelig dersom dekningen blir dårligere for enkeltfordringshavere og kunne føre til ulikebehandling. Det må her gjøres en samlet vurdering av totalt utestående, forholdene ved kravet, stiftelsesmåte- og tidspunkt. I rettspraksis er det konstatert med at det er særlige «unntak i forhold til likebehandlingsprinsippet, og som innebærer at noen fordringshavere kan få bedre eller dårligere dekning». 89 Reglen begrunner at renter og omkostninger kan gis dårligere dekning, med rasjonalitetshensyn og forenkling av fordeling, utbetalinger og saksbehandling, jf. Graver. 90 Forutsetningen at samme beløpet betales til alle fordringshavere, også de som er med videre i forhandlingene. Det er særlig aktuelt i tilfeller med mange små fordringshavere. Også de små kreditorene da må betales fullt ut, ikke bare delvis, for at regelen skal anvendes, jf. Huser. 91 Unntaket fra unntaket kan her være dersom en eller få er enige i å «stå tilbake». Det er tillatt å behandle fordringshaverne ulikt i forhold til renter og omkostninger, og at rentekrav eldre enn tre år, kan utelukkes fra gjeldsordningen. Dette kan gjøres for å ramme urimelige renter og rentenivåer og for å sikre likebehandling av kreditorer. Forholdet er omhandlet i rettspraksis der det ble konstatert at det ikke er i strid med 4-8 bokstav f, med forskjellsbehandling med avtalte omkostninger og renter. 92 Det bemerkes samtidig at rentekrav som er foreldet skal holdes utenfor ordningen. Forarbeidene viser at målet var å ramme kredi- 88 Moe (2004) s. 286 89 RG-2000-1173, s. 90 Graver (1992) s. 131 91 Huser (1995) s. 256 92 HR-1998-40-K, s. 122 21

torer som forlangte høy rente og var lite villig til å redusere denne. 93 Også Graver hevder at hensynet til likebehandling av kreditorene er viktig og er enig i unntaket som er i bokstav f. 94 Det er tillatt å gjøre avvik fra likebehandlingsregelen for renter og omkostninger. 3.7 Kravets art Etter 4-8 bokstav g, er det gjort unntak fra likebehandling av fordringshaverne om kravets art. Dersom det er særlige grunner for det, kan krav «etter sin art» gis bedre dekning enn andre, uprioriterte fordringer. I forarbeidene skrives at små krav de kan «dekkes helt eller delvis dersom sterke grunner taler for det». 95 I flg. Graver kan likhetsprinsippet fravikes i spesielle tilfeller. 96 I rettspraksis (dissens) mente rettens flertall at 4-8 pkt. g og 5-2 var uriktig tolket da det var gitt en lengre gjeldsordningsperiode for studielånet. 97 En forlenget gjeldsperiode for studielånet, kom ikke inn under unntaket i bokstav g. Dette ble også understreket i en annen rettsavgjørelse, men slått fast at det skulle foretas en særlig vurdering. 98 Et krav kan gis bedre dekning enn andre krav etter bokstav g, dersom det er sterke årsaker til det. Kravet til «sterke grunner» i loven, skal vurderes konkret i forhold til stiftelsen og art for kravet. I flg. forarbeidene, skal en være forsiktig med å bruke pkt. g. 99 Dette stemmer med Moe sine uttalelser. 100 Han poengterer også at her at hensyn til en eventuell kausjonist, normalt ikke vil være sterkt nok hensyn. Dette stemmer også med rettspraksis der gjeldsordningen ble vedtatt uten at den kausjonerende samboeren fikk bedre dekning enn andre kredito- 93 Ot.prp.nr. 81 (1991-92) s. 61 94 Graver (1992) s. 131 95 Ot.prp.nr. 81 (1991-92) s. 41 96 Graver (1992) s. 132 97 Rt-2001-634, s. 635/636 98 HR-1997-455-K, s. 1407 99 Innst.nr. 90 (1991-92) s. 44 100 Moe (2004) s. 382 22

rer. 101 I saken ble ordningen ikke vedtatt fordi kausjonisten var gitt bedre dekning enn andre fordringshavere. 102 Kausjonskrav, private lån, bidragskrav og erstatningskrav som ikke kommer inn under de andre unntakene i paragrafen, og tilfeller der det er særlig viktig at lånet betales tilbake, og studielån, er eksempler på fordringer som kan få særlige dekning. Detter er Moe enig i. 103 I flg. forarbeidene kan fordringer som kommer inn under pkt. g, i særlige tilfeller, gis bedre dekning, men at retten bør være forsiktig med å benytte denne muligheten. 104 Kausjonisten kommer særlig dårlig ut ved en gjeldsordning. Denne må både betale kravet og taper regresskravet, ved en tvungen gjeldsordning. Kausjonisten har likevel ikke rett på å komme inn under pkt. h, etter Moe. 105 Retten kan ikke godta kreative forslag om at studiegjeld skal komme inn under unntaket for «kravets art» og derfor holdes utenfor ordningen, etter bokstav g, men det skal foretas konkret vurdering, jf. sak. 106 Det er tillatt å gjøre avvik fra likebehandlingsregelen ut fra en vurdering over «kravets art» etter bokstav g. 3.8 Krav som kommer fra straffbar handling Etter 4-8 bokstav h, kommer krav som stammer fra straffbar handling, som unntak fra likebehandling av kreditorene. Etter bokstav h, første ledd, første pkt., skal som hovedregel straffebøter som retten har fastsatt ved dom etter benådningsvedtak, dekkes fullt ut. Det samme gjelder også som hovedregel 101 LG-1998-1023, s. 1023 102 LG-1995-868, s. 868 103 Moe (2004) s. 287 104 Ot.prp.nr. 81 (1991-92) s. 61 105 Moe (2004) s. 288 106 HR-1997-455-K, s. 1407 23

for straffebøter og dersom den er resultat av en benådning og bøter fastsatt de seneste tre årene før søknad om gjeldsforhandling. Er et slikt krav mer enn tre år, kan det komme inn under uprioriterte krav. Tidsfristen skal regnes tilbake til da den straffbare handlingen ble begått. I rettsavgjørelsen ble ett av kravene gitt bedre dekning, etter underslag som ikke ble påtalt/domfelt, men var innrømmet. 107 I en annen sak krevde det offentlige tilbake penger. 108 Da det ikke var straffedom, falt ikke kravet inn under bokstav h. Det var heller ikke særlige grunner som gjorde at kravet kom inn under bokstav g. Også i en annen sak fikk forsikringsselskapet full dekning i regresskravet, etter skyldnerens ruskjøring. 109 Etter bokstav h, andre ledd, kan kravene settes ned som et unntak, etter en totalvurdering. Det skal vurderes størrelse og alder på straffegjelden, og hvilken type og alvorlighetsgraden på forbrytelsen, jf. 1-4. Årsaken til unntaket fra hovedregelen, er den straffedømtes behov for rehabilitering og/eller at det går mer enn tre år til det søkes om gjeldsforhandling. Det skal i vurderingen vektlegges alvorlighetsgraden av den straffbare handlingen. Etter bokstav h, andre ledd, andre pkt. siste alternativ, må det være «særlige sosialiseringshensyn» for at regelen skal komme til anvendelse. Det må samtidig tas hensyn om fordringshaver blir sterkt skadelidende ved en nedsettelse av kravet. Det skal i flg. Moe ikke være mulig å gjøre unntak etter bokstav h, ved alvorlige forbrytelser som det er under tre år siden de ble begått. 110 Dersom disse lovbruddene er eldre enn tre år gamle, bør kravet kun i særlige tilfeller nedsettes. At den straffedømte har sonet i lang tid, kvalifiserer ikke til nedsettelse. Det kan ikke nedsettes for gjeld som følge av lite alvorlige lovbrudd eller bøter. Erstatnings- eller oppreisningskrav etter straffbart forhold, skal gis full dekning, uansett hvor gammelt kravet er. Dette er fordi alt annet ville stride mot den alminnelige rettsfølelsen i flg. Moe. 111 107 RG-1999-1498, s. 1498 108 LH-1998-852, s. 852 109 LF-1999-712, s. 712 110 Moe (2004) s. 290 111 Moe (2004) s. 289 24