bastøy fengsel Verdens første humanøkologiske fengsel ligger i Oslofjorden. Arkitekturen speiler tidsånden, også når det gjelder fengslene.

ET MAGASIN FRA STATSBYGG NR 2 2010 STATSBYGG OG FENGSLENE

INNHOLD statsbygg bak murene Gjennomsnittsalderen på norske fengsler er 61 år. Rehabiliteringen er en kjempeoppgave for Statsbygg. omsorg og straff Halden fengsel kan ligne et moderne og veldrevet borettslag. Hvis du kan glemme muren. dolk Hvem som egentlig har stått for deler av utsmykkingen i Halden fengsel er det få som vet. FENGSLENDE HISTORIE Arkitekturen speiler tidsånden, også når det gjelder fengslene. bastøy fengsel Verdens første humanøkologiske fengsel ligger i Oslofjorden. orden i sakene At Statsbygg overtok fengslene var en stor lettelse for justisminister Knut Storberget. dømt til vann og brød i hamar fengsel I gamle dager kunne fangene forkorte straffen ved å leve på vann og brød. Nå må de ta det som kommer. ila blomsterfengselet Ila er et av landets største og strengeste fengsel, men er et populært utfartssted for hobbygartnere. EI SOLSKINNSHISTORIE FRÅ BERGEN Ein overgangsbustad er tingen for innsette som snart er ferdig med soninga. 4 8 18 20 22 30 32 42 48 Ansvarlig redaktør Hege Njaa Rygh og redaktør Eva Kvandal v i l d u h a å p e n t r o m h e lt g r at i s? s e n d e-p o s t til: postmottak@statsbygg.no åpent rom u tg i v e r: Statsbygg a n sva r l ig r e d a k t ø r: Hege Njaa Rygh r e d a k t ø r: Eva Kvandal, evkv@statsbygg.no b i d r ag s y t e r e: Fete typer ved Morten Ryen, Ellen Stai, Vigdis H. Hvale og Lars Junge. Statsbygg ved Mirjana Rødningen, Eva Kvandal og Pål Weiby. r e d a k s j o n e n avsluttet: Juni 2010. d e s ig n: Fete typer/www.fetetyper.no skrif tsnitt: Unit og Whitman t r y k k: RK Grafisk as pa p i r: 170/90g Maxi/High Speed Gloss opplag: 9000 f o t o f o r- o g b a k s i d e: Kunst av DOLK fra Halden fengsel, Trond Isaksen f o t o v i g n e t t r e d a k t ø r e r: Mette Randem f o t o v ig n e t t a d m.d i r: Christian Hatt. Alle foto er er brukt med tillatelse fra innsatte og ansatte. stat s byg g: Biskop Gunnerus gt 6, PB 8106 Dep, 0032 OSLO telefon: 815 55 045 telefaks: 22 95 40 01 w e b: www.statsbygg.no e-p o s t: postmottak@statsbygg.no vil du ha nyheter fra statsbygg via e-post? Abonner på www.statsbygg.no/aktuelt/nyhetsabonnement/ å p e n t r o m kommer fire ganger i året. 2 ÅPENT ROM NR 2 2010 NR 2 2010 ÅPENT ROM 3

FENGSLENE Statsbygg bak murene Det nybygde Halden fengsel er en topp moderne fengselsinstitusjon, med gode fasiliteter for både ansatte og innsatte. Det samme kan ikke sies om landets øvrige fengsler. Gjennomsnittsalderen på norske fengsler er 61 år, og vedlikeholdsbehovet ER stort. Statsbygg står foran en formidabel oppgave som vil ta mange år TEKST MORTEN RYEN FOTO TROND ISAKSEN 4 ÅPENT ROM NR 2 2010 NR 2 2010 ÅPENT ROM 5

STATSBYGG BAK MURENE 1 Skien aktivitetshus 2 Hamar fengsel 3 Halden fengsel 4 Eidsberg bolig og rettslokale, 5 Bastøy fengsel 6 Lyderhorn overgangsbolig 7 Vik fengsel 8 Ila aktivitetshall 9 Larvik Foto: Jiri Havran Foto: Jiri Havran Foto: Trond Isaksen 1 2 3 4 7 Foto: Trond Isaksen Foto: Jaro Hollan Foto: Jaro Hollan 5 8 Foto: Trond Isaksen Foto: Trond Isaksen Foto: Trond Isaksen 6 9 Fra 1. januar 2009 er det Statsbygg som har ansvaret for å forvalte landets fengsler, en betydelig eiendomsportefølje på nesten 500 bygninger og over 300 000 kvm, fordelt på 42 fengsler. Overtakelsen innebar at Statsbygg over natten økte sin eiendomsportefølje med 15 prosent, sier direktør for Eiendomsforvaltning Harald Unstad i Statsbygg. Han sier det ikke kom som noen overraskelse at bygningene var gamle og nedslitte. Stort vedlikeholdsetterslep Et eksternt konsulentselskap beregnet vedlikeholdsbehovet til om lag 3,2 milliarder kroner. Det er hva det vil koste å sette bygningene i den stand de var i opprinnelig. Kostnadene blir mye høyere om de gamle bygningene skal oppgraderes til moderne standard. Svært mange fengsler mangler besøksrom, tilstrekkelig med toaletter på cellene og kontorlokaler, for bare å nevne noe. Prislappen og tidshorisonten for en slik oppgradering er til syvende og sist avhengig av budsjettrammer, og Kriminalomsorgens behov og ønsker. I første omgang er det viktig å planlegge for et regelmessig og godt ordinært vedlikehold, og å starte arbeidet med å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. Med fjorårets tiltakspakke fikk vi en «flying start», men tempoet vil trolig gå noe ned etter hvert, sier Unstad. Kulturmøter Statsbyggs overtagelse av fengselseiendommene var også et møte mellom to kulturer, og som de fleste slike møter preget av en viss usikkerhet. Holdningen i Statsbygg var nok overveiende positiv, men forståelig nok var de ansatte i Kriminalomsorgen mer usikre på hva overtakelsen ville innebære for dem, sier Borghild Fløtre, ansvarlig for fengselsporteføljen i Statsbygg. De var vant til å være herrer i eget hus, nå skulle de innordne seg en stor organisasjon med felles rutiner og retningslinjer. Overgangen har imidlertid gått veldig bra, takket være god informasjon, tett oppfølging og positive holdninger gjennom hele prosessen. Vårt inntrykk er at Kriminalomsorgens tidligere ansatte er svært fornøyd med å komme inn i et fagmiljø som deler erfaringer og kunnskap om eiendomsforvaltning, og en organisasjon som kan tilby rådgivning og kompetanseutvikling, sier Fløtre. Pusser opp selv For Statsbygg, som er vant til å bruke profesjonelle fagfolk til all bygging og vedlikeholdsarbeid, har det også vært interessant å møte kulturen i fengslene. Det har vært vanlig at innsatte i fengslene har stått for en betydelig del av det løpende vedlikeholdet, noe som er fornuftig all den stund arbeidstrening er et viktig element i kriminalomsorgen. Denne praksisen fortsetter etter overtagelsen, men samtidig må vi sikre at det blir tilstrekkelig faglig kvalitet på det arbeidet som blir utført, sier Fløtre. Statsbygg har nå en egen organisasjon i organisasjonen som har forvaltningsansvaret for fengslene. Seksjonen som Borghild Fløtre leder har et overordnet ansvar for fengslene og utvikling av bygningsmassen. I regionene er det seks forvaltere, om lag 50 driftsleder og noen prosjektledere som jobber dedikert med fengsler. Testet ny prosjektmodell En viktig grunn til at Statsbygg fikk oppdraget med å forvalte landets fengsler, var tidligere erfaringer med bygging av fengsler. Det siste i rekken var Halden fengsel, som stod ferdig i april. Prosjektet, som har vært Statsbyggs største etter at operaen i Bjørvika stod ferdig, har gitt god anledning til å teste en ny prosjektmodell. Modellen er utviklet for å styrke planlegging, styring og gjennomføring av byggeprosjekter i Statsbygg. Gjennom prosjektmodellen kan Statsbyggs kunder delta i forutsigbare beslutningsprosesser gjennom hele byggeprosjektets levetid. De første planene for Halden fengsel begynte vi med allerede for ti år siden, så vi fikk ikke testet modellen for alle faser i prosjektet. Men den har vært viktig i byggefasen, sier byggherredirektør Hilde Nordskogen i Statsbygg. Hun har hatt ansvaret for å utvikle prosjektmodellen, et arbeid som ble påbegynt i 2004. Alle virksomheter som gjennomfører mange prosjekter bør ha en modell eller metodikk de følger. Det vi trengte var en prosjektmodell som også tar hensyn til de spesielle forholdene ved bygging innenfor offentlig sektor, en prosjektmodell som er spesialsydd for Statsbygg. Vi må blant annet ta hensyn til den politiske prosessen, offentlige budsjettprosesser og offentlig anskaffelsesreglement, sier Nordskogen. Det er usikkerheter i et slikt stort prosjekt, og modellen med sine krav til rutiner innen styring og rapportering er et godt verktøy for usikkerhetsstyring. Folk på plass gir god styring En viktig erfaring fra byggingen av Halden fengsel er betydningen av å ha en prosjektorganisasjon som er tilstede på byggeplassen. I Halden har vi hatt folk på byggeplassen gjennom hele prosjektet, og det gjør selvfølgelig oppfølgingen enklere. Kommunikasjonen og styringen blir enklere, ansvaret blir tydeligere og leverandørene skjerper seg ekstra, sier Nordskogen. Erfaringene har påvirket hvordan Statsbygg organiserer sine prosjekter fremover. Statsbygg er i dag opptatt av å være synlig på byggeplassen og på de store prosjektene er vi plassert på byggeplassen for å være mye mer «hands on» og styre prosjektet. Systemer og rutiner er alltid viktig, men de kan aldri erstatte tett oppfølging fra personer med erfaring og kunnskap. 6 ÅPENT ROM NR 2 2010 NR 2 2010 ÅPENT ROM 7

FENGSLENE omsorg og straff Mykt og hardt. Det er motsetningene som preger statsbyggs nye fengsel i Halden. Fra avstand kan landets mest moderne straffeanstalt ligne et veldrevet borettslag, men det forutsetter at du har den seks meter høye betongmuren i ryggen når du betrakter de barskt vakre bygningene i mørk tegl og betong, der trepaneler myker opp det strenge inntrykket. TEKST ELLEN STAI FOTO TROND ISAKSEN 8 ÅPENT ROM NR 2 2010 NR 2 2010 ÅPENT ROM 9

HALDEN FENGSEL Straff som virker. Endring som varer. Halden fengsels visjon Ingen bygning er over to etasjer. Anlegget skal fremstå som vennlig og imøtekommende, ikke autoritært og underkuende. Vinduene er uten gitter, men glasset er uknuselig. Tomten er på over 300 dekar, og det er første gang i Norden at et fengsel er bygd over et så stort område. Bygningene ligger spredt med små skogholt og bergknauser imellom. Litt i utkanten ligger ett besøkshus med lekeplass utenfor, der innsatte kan ta imot familien på helgebesøk. Grønn soning Naturen kryper helt inn i de store luftegårdene, der de innsatte kan hvile blikket på grønt gress og planter som blomstrer til ulike tider. Å se at årstidene veksler og tiden går er viktig for mennesker som teller dager. Men la deg ikke lure. Skogen er glissen, uten busker å gjemme seg bak. Dette er et høyrisikofengsel, de fleste innsatte har lange dommer for narkosmugling, vold og drap. Som grønn misjonær har vi svelget noen kameler underveis, men sikkerhetsplanen er myket litt opp, den var mye strengere da vi begynte, forteller landskapsarkitekt Anna Wathne i Asplan Viak. Hun berømmer den gode dialogen med Statsbygg, Kriminalomsorgen og kunstneren Kenneth Balfelt som skal lage en sansehage sammen med innsatte og ansatte. Dette er på alle måter et grønt fengsel, både når det gjelder natur og bærekraftig miljø. Nesten som ute Arkitekt Per H. Nielsen fra HML arkitektur viser til at oppdragsgiver Justisdepartementet har understreket at straffen er frihetsberøvelsen, ikke det å være i fengselsbygningene. Der skal hverdagen være så vanlig og naturlig som mulig. Rutiner og daglig rytme er viktig, for dette er noe de fleste innsatte har manglet i sitt tidligere liv. Derfor kan de ikke se aktivitetshusene fra boligene, men må ut og gå for å komme seg på jobb, til skole eller fritidsaktiviteter. Akkurat som ellers i samfunnet. Et viktig poeng er at grovmotorikken til innsatte i vanlige fengsler blir redusert eller forsvinner fordi de bare går på helt plane flater. Dette påvirker også hjernen negativt, forteller Nielsen. Ingen tvil Før byggingen startet har mange tenkt mye og lenge over hvordan det ideelle fengsel bør være. Hensikten er jo å hindre ny kriminalitet, skape samfunnsborgere av mennesker som stort sett har levd livet i et annet format enn A4. For første gang i nordisk sammenheng er interiørarkitekter invitert med i prosessen. De har ikke bare tenkt estetikk, men funksjon i et lite samfunn. Friksjonsfri prosess Det er gøy at et så stort prosjekt har gått så å si knirkefritt, sier prosjektleder Arnold Pedersen i Statsbygg. Statsbygg eier og har vært byggherre for Halden fengsel, og en av de store utfordringene har vært fremdriftsstyring med fire bygg entreprenører på plassen og tekniske entreprenører som har hatt gjennomgående ansvar. Alle involverte har gjort en kjempejobb, understreker Pedersen, som også berømmer Halden kommune som har stilt opp hele veien og vært veldig positiv. Resultatet er blitt veldig bra både arkitektonisk og funksjonelt. Nå blir det spennende å se hvordan Kriminalomsorgen klarer å utnytte det. Det gjelder å være tro mot konseptet og prøve det ut i henhold til forutsetningene, sier han. Kvinnene på huset Kvinnelige fengselsbetjenter gjør de innsatte roligere og virker positivt inn på miljøet som kun består av mannlige innsatte. Foreløpig ser det ikke ut til at kvinner skal sone her, men det er praktisk mulig. I Halden fengsel er det rundt 270 årsverk, 350 inkludert alle samarbeidspartnere. De ansatte gir uttrykk for at de er fornøyd med sin nye arbeidsplass. Men det er ikke lett å få tak i fengselsbetjenter, så foreløpig er det en del som ikke har etatsutdanning. 10 ÅPENT ROM NR 2 2010 NR 2 2010 ÅPENT ROM 11

HALDEN FENGSEL Are Høidal leder Halden fengsel. Chris har fått seg jobb i fengselsbiblioteket. Kevin har akkurat kommet til cella der han bare har rukket å re opp den nye sengen. Fengselsområdet er 300 dekar stort og det lagt opp til mange aktiviteter for de innsatte. I tillegg til arkitektene har interiørarkitekter og landskapsarkitekter vært med i prosessen og sikret at funksjon og estetikk er ivaretatt. Vi skal bli best på det meste, sier fengselsleder Are Høidal. Han er stolt over å lede et av verdens mest moderne fengsler og forteller at de innsatte har så mange tilbud at det er vanskelig å velge. Her finnes verksteder der de kan få opplæring og ta ulike fagbrev, dessuten blir alle innsatte kurset i matlaging og rengjøring. På sikt er det meningen at alt renhold og matlaging skal utføres av dem. En industriarbeidsplass har fått lokaler og driver opplæring i fengselet, og ved løslatelse kan innsatte få arbeid hos moderbedriften i Halden. Fengselet har også eget servicetorg der blant andre NAV, Frelsesarmeen og Konfliktrådet er representert. Dette er i tråd med stortingsmelding 37 som fastslår at innsatte har samme rettigheter som andre borgere, sier Høidal, som hele tiden jobber med løslatelsen for øye. Hensikten med fengselsoppholdet er først og fremst å rehabilitere mennesker tilbake til samfunnet. Norske fengsler kan vise til en tilbakefallsprosent på mellom 30 og 40, men Høidals mål er mer ambisiøse. «Drømmefangen» er en østfolding som kan få opplæring og hjelp til en ny start på hjemstedet. På utsiden av murene har fengselet en åpen avdeling som skal lette overgangen. Mot slutten av soningen har alle innsatte mulighet til å søke seg dit. Sett fra innsiden Gitter er som brillestenger, du savner dem når de ikke er der, sier Chris. Han synes det var en stor overgang å komme hit fra lille Eidsberg fengsel. Der representerte vindusgitteret en barriere mot utenverdenens mas og stress. Men det er godt å se ut her, jeg har blomster på vei opp like under vinduet mitt, forteller den tidligere læreren, som har deltidsjobb i fengselsbiblioteket og skal ta en mastergrad i historie. Han skryter av fengselsmaten, men synes det burde vært flere muligheter til å kvitte seg med kaloriene. For selv om biblioteket har spenningsbøker på mange språk, troner kokebøkene øverst på lånetoppen. I fritiden samles de innsatte på kjøkkenet og koser seg med selvlagd pizza, vafler og muffins. Fotballbane og gymsal med klatrevegg er vel og bra, men vi er så mange at vi får for liten tid der. Et enkelt trimrom med tredemølle og trimsykler hadde betydd mye, mener Chris, som merker at kiloene siger på. Nyankommet Kevin kommer fra Oslo fengsel og har bare vært på celle A 308 i ti minutter, men begynner allerede å komme i godt humør. Kontrasten til den taggete, nedslitte cella han nettopp forlot er stor. Nå føler jeg meg nesten som på hotell. Selv dyna og puta er nye! Jeg kjenner at det gjør noe med motivasjonen. Her skal jeg bruke mulighetene og komme meg på rett kjøl, sier han. Alle innsatte må innom inntaksavdelingen slik at ledelsen kan finne ut hva de ønsker å bruke oppholdet til. Når fengselsleder Are Høidal får høre at Kevin ræpper, får han straks tilbud om gitaropplæring. Vi har et rått lydstudio her, skryter Høidal, og følger opp med å liste opp de andre mulighetene Kevin har. Skoletilbudet dekker alt fra grunnskole til universitetsnivå, praktisk anlagte kan ta fagbrev og kunstneriske sjeler utfolde seg innen drama, musikk og kunstfag. Alle bilder er brukt med tillatelse fra innsatte og ansatte. 12 ÅPENT ROM NR 2 2010 NR 2 2010 ÅPENT ROM 13

HALDEN FENGSEL Ikke for fint Mange reagerer på at alt er så fint, sier Kaja K. Geiran hos interiørarkitekt Beate Ellingsen. Men her er det ingen ekstravaganse, veggene er av betong og på gulvene har vi linoleum. Møblene er av god kvalitet fordi de skal tåle lang tids bruk. Ellers er det tatt enkle grep for å skape et stilig interiør med farger og tekstiler som harmonerer. At ting ser ordentlig ut er med på å forebygge hærverk, understreker hun. KORO (Kunst i offentlige rom) har hatt ansvaret for å velge ut kunst for 6,1 millioner kroner til Halden fengsel. Kunsten skal gi de innsatte følelsen av å bli tatt på alvor. De innsatte vi snakker med setter pris på at det er nytt og rent rundt dem. Slik er det også meningen at det skal forbli. Tagging har ikke vært noe problem, men vil bli slått hardt ned på. Alle privilegiene de innsatte nyter avhenger av at de samarbeider og er motivert for endring. Og er de det, har de alle muligheter i Halden fengsel. Her finnes programmer for mestring av voldelige tendenser, rusmidler eller kriminell atferd knyttet til sedelighet. 14 ÅPENT ROM NR 2 2010 NR 2 2010 ÅPENT ROM 15

HALDEN FENGSEL RUNDT fengselstomten til Halden fengsel som er et høysikkerhetsfengsel, er det en 1,4 km lang og seks meter høy ringmur i plasstøpt betong. Det er gått med 3500 kubikk ferdigbetong til muren. hellig rom Fengselets hellige rom er en fargerik, stemningsfull oase. Her skal alle som ønsker det kunne utøve sin religion, eller bare trekke seg tilbake i stille kontemplasjon. Astrid Kroghs lysinstallasjon Myriade gjør bruk av universelle symboler for å skape en sakral stemning uten å peke i noen spesiell religiøs retning. I tillegg til bønn og andakt kan rommet brukes til intimkonserter. 16 ÅPENT ROM NR 2 2010 NR 2 2010 ÅPENT ROM 17

HALDEN FENGSEL Dolk er en internasjonalt anerkjent graffitikunstner, mest kjent for sin gatekunst. Han har greid å holde sin virkelige identitet skjult, men i hjembyen Bergen har Dolks signatur lenge vært et populært innslag i bybildet. I skrivende stund liver trykkene hans opp veggen ved hovedinngangen til Oslo Sentralstasjon, høyst lovlig, og kunsten hans omsettes blant annet via gallerier i London og New York. DOL k Jeg håper og tror at fangene har selvironi og at de synes bildene er morsomme, sier Dolk. Bergenseren er mester for den humoristiske sjablongkunsten som preger veggene i tre av de nakne luftegårdene varetektsfangene bruker. Jeg så straks at dette var en «Dolk-vegg», forteller kunstkonsulent Hilde Hauan Johnsen fra Kunst i offentlige rom (KORO). Hun har ledet det bredt sammensatte utvalget som har stått for kunsten i Halden fengsel. Kunstutvalget har jobbet mye for å få en felles forståelse av hva kunst er, hva kunsten kan og skal gjøre. Utstmykningen har vært et veldig lærerikt prosjekt, og vi føler vi har fått til det lille ekstra, sier hun. Hauan Johnsen peker på at kunst er med på å forskjønne fengselet og gi rom og sted et annet innhold. Hun tror dette kan bety mye for mange innsatte, mens andre antakelig er likegyldige. Perfekt oppdrag Dolks arbeider er både poetisk og politiske på en underfundig måte og han bruker sjablongteknikk, men jeg falt først og fremst for varmen og humoren i det sterke, visuelle og kunstneriske uttrykket, sier Hauan Johnsen. Så da Kunstutvalget fikk en ekstra bevilgning i tillegg til de seks millionene de rådde over, var alle i utvalget glad for å slippe Dolk løs på de grå betongveggene. Hva tenkte du da du fikk oppdraget? At dette var noe for meg. Jeg sa ja nesten med en gang. Det er ganske ironisk siden jeg har malt en del ulovlig og nå fikk male inne i fengselet lovlig... Er rett og slett nydelig, sier Dolk, som allerede hadde laget to av arbeidene uavhengig av dette prosjektet, men de passet perfekt på de grå betongveggene. Han er overrasket over all oppmerksomheten fengselskunsten har fått, og selveste Time Magazine har vist bildene i forbindelse med en artikkel om Halden fengsel. Jeg trodde ikke det skulle bli noe styr med dette prosjektet, men det har tatt helt av, sier han. Flott samarbeid Du er jo en fri kunstner. Hvordan var det å jobbe innefor statlige rammer, med alt det byråkratiet det innebærer? Det var morsomt og tøft gjort av ledelsen at jeg fikk lage det jeg ville på veggene. Jeg har blitt sensurert på et par andre prosjekter jeg har vært involvert i, det tok gløden ut av hele greien og gjorde at jeg droppet ut. Jeg gidder ikke jobbe som en grafisk designer, enkelt og greit. Her gikk samarbeidet smertefritt og var fett! Oppdraget var perfekt for meg og jeg er happy med resultatet. Så det var ikke noe dilemma for deg å jobbe så å si for påtalemakten? Nei, det var helt konge! sier Dolk. 18 ÅPENT ROM NR 2 2010 NR 2 2010 ÅPENT ROM 19

FENGSLENDE HISTORIE FALSTAD MINNESTED og senter for menneskerettigheter. Foto: Jaro Hollan ØIVIND CHRISTOFFERSEN ADMINISTRERENDE DIREKTØR I STATSBYGG «Den mest beundringsverdige ved å leve, er ikke aldri å falle, men å reise oss hver gang vi faller.» Nelson Mandela fengslende historie «Aber als Konzentrationslager ist das prima», skal en tysk offiser ha sagt da han i 1941 var på befaring for å se om Falstad skolehjem kunne egne seg som fangeleir for den tyske okkupasjonsmakten. Skolen ble opprinnelig bygget for «vanartede guttebørn», men «hjemmet» hadde en utforming som var hentet fra datidens fengselsarkitektur. Ideologien var at bot, disiplin og isolasjon ville være til både guttenes og samfunnets beste. Arkitektur og ideologi går hånd i hånd. Arkitekturen bygget opp under denne tankeretningen, og hjemmet ble bygget med fire cellefløyer omkring en rektangulær luftegård. Hvert soverom var på to kvadratmeter og hadde ikke dagslys. Guttehjemmet egnet seg altså ypperlig som konsentrasjonsleir! Historiens ironi. Falstad fangeleir var den nest største fangeleiren i Norge under krigen. Grini på Ila, var den største. Om lag 4500 utenlandske og norske fanger satt på Falstad i perioden 1941-45 og 220 fanger ble henrettet i Falstadskogen. I dag huser Falstad ironisk nok et nasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter for krigens fangehistorie og menneskerettigheter. Falstadsenteret er imidlertid ikke det eneste bygget i Statsbyggs portefølje som ble brukt til fengsel av tyskerne under andre verdenskrig. Møllergaten 19 er kanskje det mest kjente. «Nummer 19», som den gamle hovedpolitistasjonen i Oslo ble kalt, omfattet opprinnelig både et fengsel og rettslokaler. Allerede 10. april 1940 ble de første krigsfangene internert der, og bygget ble senere utelukkende brukt til fengsel for politiske motstandere av det nasjonalsosialistiske styret. Fengslet hadde offisielt kapasitet til 145 innsatte, men på det meste satt det 550 fanger her under krigen. Skrev dagbok på dopapir. En av de politiske fangene het Petter Moen. Han var redaktør for London-Nytt, som var Norges største illegale avis og utgitt i over 1,5 millioner eksemplarer. Moen ble arrestert av Gestapo i 1944 og skrev dagbok fra oppholdet på fengslets dopapir, ved hjelp av en stift fra blendingsgardinen. Papirene ble gjemt under en lufterist i gulvet på cella. Moen døde under transport til Tyskland, men hadde fortalt om notatene til en medfange. Dagboken ble funnet etter krigen og utgitt på Cappelens forlag. Den er en gripende beretning om fortvilelsen over å sitte i fangenskap, frykten for å svikte andre under tortur og usikkerheten om hva neste dag kan bringe. For okkupasjonsmakten var dessverre human behandling og kriminalomsorg fremmedord. Kriminalomsorg til samfunnets beste. Nå som Statsbygg har overtatt forvaltning og drift av fengselseiendommene, kan Kriminalomsorgen konsentrere seg om sin hovedoppgave, nemlig å legge til rette for en straff som hindrer tilbakefall og bidrar til et tryggere samfunn. Det var bakgrunnen for at 35 fengsler med 478 bygninger ble overført til vår forvaltning 1. januar 2009. Samtidig fikk vi ansvaret for en eiendomsportefølje som forteller en spennende del av norsk kulturhistorie. Arkitekturen speiler tidsånden. Sammenligner vi de arkitektoniske løsningene ved Halden fengsel som ble ferdigstilt i 2010 med Oslo fengsel fra 1851, er det ideologiske skillet i måten man ser på straffegjennomføringen på, helt åpenbar. Oslo fengsel ble bygget i en tid der man mente at bot og streng isolasjon var det beste middel for å rehabilitere kriminelle. Derfor ble ikke fengslet bygget med muligheter for sosial omgang, skole, arbeidstrening og fritidsaktiviteter, slik som i Halden. Rehabilitering av bygningskropp og sjel. Statsbygg og Kriminalomsorgen har begge utfordrende rehabiliteringsoppgaver foran oss. For vår del er det en utfordring å ta igjen det store vedlikeholdsetterslepet som preger en rekke av fengslene og tilpasse fengslene slik at man legger til rette for en humanistisk straffegjennomføring. Halden fengsel er et solid eksempel på dagens humanistiske ideologi i Kriminalomsorgen. Utfordringen nå er å heve standarden i de øvrige fengslene og innføre vår filosofi om verdibevarende vedlikehold. Slik skal Statsbygg gjøre det vi kan for at Kriminalomsorgen skal kunne hjelpe dem som har falt utenfor til å reise seg igjen. 20 ÅPENT ROM NR 2 2010 NR 2 2010 ÅPENT ROM 21

FENGSLENE Bastøy fengsel 22 ÅPENT ROM NR 2 2010 NR 2 2010 ÅPENT ROM 23

BASTØY FENGSEL Bastøy fengsel på øya rett utenfor Horten kan ved første møte minne om en landsbyidyll med små hus, en kirke og folk som sykler til arbeid. Her er ingen høye murer, ingen gitter for vinduene. Men det er et fengsel. Verdens første humanøkologiske fengsel. TEKST MIRJANA RØDNINGEN FOTO TROND ISAKSEN I følge fengselsleder Arne Kvernvik kommer om lag 95 prosent av alle innsatte på Bastøy fra høysikkerhetsfengsel, hvor de har sonet mesteparten av en lengre fengselsstraff. De innsatte er mennesker som har begått de alvorligste lovbrudd og har fått lange dommer. Noen få med mindre alvorlig kriminalitet og kortere dommer får også anledning til å sone hele straffen på Bastøy. Vanlig straffelengde på Bastøy er fra noen måneder og opptil fem år. Det er stor variasjon i nasjonalitet og kulturell bakgrunn blant de innsatte. Straff som virker Fengselsleder Arne Kvernvik tiltrådte i august 2008, etter først å ha jobbet åtte måneder i helsetjenesten på Bastøy i 2005. Da drev han psykoterapeutisk behandling av innsatte. Bastøy er landets største lavsikkerhetsfengsel, sier Kvernvik. Vi bestreber oss på å realisere det som i den nye stortingsmeldingen «Straff som virker» kalles «landsbyfengsel». Det vil si at fengselet på Bastøy fremstår som et lite lokalsamfunn med skole, kirke, NAV-kontor, bibliotek, helsetjeneste, tannhelsetjeneste, gårdsbruk, skogbruk, sagbruk, butikk, fotballbane og andre treningsarenaer. Vi har egen rusmestringsenhet, fiskebåt, mange fritidsmuligheter, egen renovasjon og til og med et eget skipsrederi med bil og passasjerferje og fyr! Humanøkologisk fengsel Bastøy fengsel omtaler seg selv som «arena for ansvarsutvikling». Det betyr at innsatte skal trene på å ta ansvar for seg selv og eget liv, kunne innrette seg i samfunnet med de utfordringene det byr på. Humanøkologi betyr at øya drives etter økologiske prinsipper, men i den humanøkologiske teorien fokuseres det på menneskets plass i naturen. Vi er ikke herre over naturen, men en del av den. De prøver å lære hverandre at de alltid påvirker og blir påvirket av hverandre, og omgivelsene omkring dem enten positivt eller negativt, forklarer Kvernvik. Enhver må stå ansvarlig for hva hun eller han gjør mot omgivelsene, og mot seg selv. På denne måten ønsker vi å bidra til at den domfelte får et bedre selvbilde, selvrespekt og respekt for andre, men også for naturen og nærmiljøet. Her inngår også en bevisstgjøring omkring miljøhensyn, klimaendringer og andre relaterte saker. «Djeveløya» Anlegget på Bastøy ble bygget som «Opdragelsesanstalt for forsømte Gutter». Staten kjøpte Bastøy i 1898, og anlegget ble så bygget etter tegninger av Christian Fürst. Bastø Skolehjem åpnet i 1900 og ble nedlagt i 1970. Etter nedleggelsen ble bygningene tatt i bruk av Statens vernehjem Bastøy, som åpnet i 1971. Vernehjemmet var et tilbud til arbeidsuføre og bostedsløse alkoholikere. Vernehjemmet ble nedlagt i 1983, og ett år senere åpnet Bastøy kretsfengsel som en underavdeling av Oslo kretsfengsel. Fengselet var opprinnelig et midlertidig tiltak som skulle bidra til å redusere soningskøene. I 1988 fikk fengselet status som et selvstendig, permanent landsfengsel under navnet Bastøy fengsel. Bastøy var det første landsfengselet som ble en åpen anstalt. Bastøy er likevel mest kjent som guttehjem, og et «ris bak speilet» for «uskikkelige gutter» over hele Norge. Bastøy tok opptil 150 gutter. De ble plassert etter alder på fem internater der de hadde dagligstuer, toalett, dusj, straffeceller og leiligheter for husfar og betjening. Guttene sov på sovesaler. Datidens forhold på institusjoner der «gutter skulle oppdras» og behandlingen guttene fikk her, ga Bastøy tilnavnet «djeveløya». Fengslet ble etablert i 1984. I dag bor rundt 115 innsatte i små hus. Når de ankommer Bastøy, blir de først innkvartert i inntakshuset med rundt 20 beboere per hus. Etter hvert flyttes de til små hus med mellom én og åtte personer per hus. I dag fremstår Bastøy for de fleste som noe annet en «djeveløy», men jeg ser ikke bort fra at noen innsatte, også her, ikke finner seg til rette. Dette er et fengsel, til tross for at enkelte gjerne vil fremstille det nærmest som en feriekoloni for voksne. Denne type utsagn kommer selvsagt fra personer som ikke selv har sonet sin dom her. De vet som regel best, sier fengselslederen ironisk. Veien tilbake På en åker ikke langt fra fjorden, arbeider en gruppe innsatte sammen med ansatte og lærere. De er ivrig opptatt med å sette poteter. Blant dem finner vi også to unge menn, Alf Roger og Per. Alf Roger har et halvt år igjen å sone. Han har sonet i Åna fengsel og syns det er bra å komme til Bastøy. Han trives med å jobbe med sauer og jordbruk. Per har sonet i snart 10 år. Syv år bak høye murer og tre år på Bastøy. Han har bare noen uker igjen, men han gleder seg ikke til å komme ut igjen: Jeg kjenner ingen utenfor og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg gikk rett fra Playstation til fengsel. Det er lett å gli tilbake til kriminalitet, når man har vært så lenge bak murene. Fengsel er en god skole for kriminalitet. Det å komme til Bastøy var mentalt nødvendig for meg for å lære å komme tilbake til det vanlige livet. Jeg er en bygutt som aldri har jobbet med hester før. Det er sunt for kropp og sjel å jobbe med jord og dyr, sier han og sykler av gårde. Han har begynt å studere på Høgskolen i Vestfold, Bakkenteigen, i Horten. Fornøyde ansatte Statsbyggs verksmester Fredrik Askjer viser oss rundt. Han har jobbet i fengselet siden 2000. Jeg har fått mye bedre arbeidsforhold etter at Statsbygg overtok driften av statlige fengsler. Før jobbet jeg bare ti prosent med vedlikehold av bygningene her. Resten av tiden måtte jeg ta meg av de innsatte, sier han. Nå kan jeg, sammen med min nyansatte kollega Bjørnar Gran, konsentrere meg hundre prosent om arbeidet med eiendommen. Vi har tross alt 82 bygninger å ta vare på med stort vedlikeholdsetterslep. Askjer roser samarbeidet mellom Kriminalomsorgen, skolen og Statsbygg. På skolen kan nemlig innsatte ta videregående utdanning innen byggfaget. Da trenger de praksisplass, og Statsbygg trenger hjelp med oppussingen av eiendommen på Bastøy. Samarbeidet startet med lærlingene som ville ta fagbrev mens de sonet. Nå er både fyret og et av de eldste husene under oppsussing. Innsats fra innsatte Det som er fint med Bastøy er at vi har et eget lite samfunn her. Du har mulighet til å være deg selv, og kan trekke deg tilbake. Det er fint å leve et A4 liv, sier Peter Lorenzen Borge. Han soner en dom på seks år og er lærling på siste trinn på videregående. Et A4 liv med enkelte sikkerhetstiltak! tilføyer han. Hans medarbeider Nader er enig, og samtidig veldig opptatt med å få utdanning og hjelp til å få jobb etterpå. Med kone og to barn har de ikke så god råd. Snart er det helg, ansatte tar båten til fastlandet og innsatte skal tilbringe nok en helg på øya. Så nært land, men allikevel isolert. Noen har få dager, andre flere år igjen. I fengselet. Alle bilder er brukt med tillatelse fra innsatte og ansatte. 24 ÅPENT ROM NR 2 2010 NR 2 2010 ÅPENT ROM 25

BASTØY FENGSEL Det humanøkologiske synet preger relasjonene mellom menneskene på øya, enten de er innsatte eller ansatte. 26 ÅPENT ROM NR 2 2010 NR 2 2010 ÅPENT ROM 27

BASTØY FENGSEL Det er sunt for kropp og sjel å jobbe med jord og dyr. På Bastøy fengsel driver de økologisk landbruk uten kunstgjødsel og andre kjemiske midler. Her settes det poteter som i gamle dager med hest og 100 år gammelt hyppeutstyr som eneste redskap. I september er det innhøsting. 28 ÅPENT ROM NR 2 2010 NR 2 2010 ÅPENT ROM 29

KNUT STORBERGET orden i sakene Da Statsbygg overtok ansvaret for landets fengsler ble en tung bør løftet fra justisminister Knut Storbergets skuldre. Han vil heller bruke sin tid på kriminalomsorg og fengselspolitikk enn på byggevirksomhet og eiendomsforvaltning. TEKST MORTEN RYEN FOTO TROND ISAKSEN Knut Storberget møter oss i en sober mørk dress og et knallrødt slips: Det er fredag, og justisministeren kommer fra statsråd på Slottet. Vi er blitt advart på forhånd: Han er en travel og utålmodig mann, og dessuten har han barn som skal hentes i barnehage. Kanskje ikke så overraskende da at han begynner å snakke mens fotografen rigger seg til, og før vi har stilt ett eneste spørsmål. Jeg er kjempefornøyd med samarbeidet med Statsbygg, sier han. Når jeg treffer folk fra Statsbygg blir jeg veldig glad. Da vet jeg at ting kommer til å skje. Da vet jeg at det blir orden i sakene. Vellykket overdragelse Det er knapt halvannet år siden Statsbygg overtok ansvaret for fengslene, og Storbergets ubetingede ros bekrefter at overdragelsen har vært vellykket. I tillegg er det bare noen dager siden han åpnet nye Halden fengsel, med 251 soningsplasser. Å overlate eiendomsforvaltningen til Statsbygg er noe av det mest fornuftige vi har gjort, sier Storberget. Fengslene er mange og gamle, med et stort vedlikeholdsetterslep. Nå har vi fått en profesjonell forvalter. Vi kan senke skuldrene i trygg forvissning om at eiendommene blir tatt godt vare på, og konsentrere oss om våre primæroppgaver. Fjernet soningskø En av Knut Storbergets primæroppgaver har vært å fjerne soningskøene i Norge. For noen få år siden stod nærmere 3000 straffedømte i soningskø, noe som er en belastning både for de som skal sone og for samfunnet rundt. Ingen ønsker at allerede straffedømte skal vandre fritt rundt og kunne begå nye straffbare handlinger. Å tidfeste ambisiøse politiske mål er en risikosport, men det er ikke langt unna at Storberget har nådd det målet han satte seg i 2006: Å få bort soningskøen innen 2009. Vi har fremdeles 200-300 som venter på å få sone, men det er ingenting mot situasjonen for bare noen få år siden, sier han. Jeg mener Statsbygg har en stor del av æren for at vi har kommet så langt. Bare i løpet av de siste par årene har vi fått flere hundre nye soningsplasser. Interessert i fengselsarkitektur At en justisminister er opptatt av fengsler og kriminalomsorg er ingen overraskelse, men Storberget røper i tillegg en sterk interesse for fengselsarkitektur, og hvordan de fysiske omgivelsene påvirker oss som mennesker. Jeg er overbevist om at arkitekturen har betydning for hvordan vi lykkes med å få straffedømte tilbake til samfunnet. Men fengselsarkitektur er krevende. Den skal både skape et humant miljø som bidrar til at mennesker kommer på rett kjøl, samtidig som vi må ivareta sikkerheten både for innsatte, ansatte og samfunnet rundt, sier Storberget, som mener det nye Halden fengsel er et godt eksempel på hvordan det skal gjøres. En egen rusmestringsenhet, besøksleilighet der innsatte kan være sammen med sine barn, farger og moderne møbler skaper et miljø der de innsatte kan forberede seg på et vanlig liv uten kriminalitet etter soning. Det gir mer trygghet for oss som skal ta imot dem etterpå og bli deres naboer. Urimelig kritikk Knut Storberget fnyser av politiske motstandere som mener fengselet er for luksuriøst, at det ligner for mye på et hotell. Det er frihetsberøvelse som er straffen når vi setter folk i fengsel. Ut over det er oppgaven å gjøre folk i stand til å reise seg igjen etterpå. Mange av dagens fengsler er bygget etter Philadelphiamodellen, som var moderne og nyvinnende for sin tid. Men det er 150 år siden! Når vi bygger et fengsel i 2010 benytter vi en tidsmessig arkitektur som legger til rette for å gjennomføre straff som virker. Halden fengsel er et høysikkerhetsfengsel, til tross for at det mangler gitter på cellene. Gitter er unødvendig når du har sikkerhetsglass i vinduene, sier Storberget. De som synes det ligner for mye på et hotell kan jo ta inn på Continental. Og bli der i seks-sju år. 30 ÅPENT ROM NR 2 2010 NR 2 2010 ÅPENT ROM 31

FENGSLENE Dømt til Vann og brød i Hamar fengsel TEKST eva kva n da l Foto TRond isaksen Den alminnelige fangekosten var neppe en kulinarisk opplevelse, og i tillegg var det mulig å avkorte straffen ved å sitte på vann og brød. I følge «Beretning om Rigets Distriksfængsler» av 1895 ble hver enkelt fange veid før og etter straffgjennomføringen. Det ble notert at «Ingen grundet Klage over Kostholdet er fremkommet» og konkluderer med at vann- og brødstraffen ikke virker skadelig på fangenes helbred. 32 ÅPENT ROM NR 2 2010 NR 2 2010 ÅPENT ROM 33

HAMAR FENGSEL Da Hamar fengsel var nytt i 1864 var kanskje familieboligen for vaktmesteren den viktigste delen av bygningen fordi hele fengselet skulle betjenes av én mann i teorien. I virkeligheten var hans hustru en avgjørende del av pakkeløsningen. Hun skulle ikke bare være til støtte og hjelp for sin ektemann, hun skulle også sørge for mat og stell til fangene, ikke ulikt kona til politimester Bastian i Kardemomme by. I tillegg skulle hun stelle husdyrene og holde kjøkkenhagen i orden. Hamar fengsel er et av de første fengslene som ble bygget etter at fengselsloven av 1857 ble vedtatt. Denne påla hvert amt å ha eget fengsel og førte til en storutbygging uten sidestykke i Norge. Bakgrunnen for de nye cellefengslene var en oppfatning om at tukthusene ikke var strenge nok, og dessuten tillot fangene å omgås hverandre. Den nye oppfatningen av straff var at lovbryteren var moralsk defekt, og at rehabilitering måtte skje gjennom bot og isolasjon fra andre kriminelle. I løpet av det følgende tiåret ble det oppført 56 distrikts- og hjelpefengsler som mer eller mindre var bygget over samme lest. De såkalte 1860- fengslene var bygget med eneceller og besto som oftest av to etasjer, der det var åpent mellom etasjene og cellene i andre etasje hadde inngang fra et galleri. 1860-fengslene Som de fleste 1860-fengslene er også Hamar fengsel bygget etter typetegningene til arkitektene Schirmer og von Hanno. Hamar er det største av denne typen fengsler, og det eneste i tre etasjer som fortsatt er i statlig eie. Hamar fengsel er foreslått vernet i utkast til landsverneplan, utarbeidet av Statsbygg i samarbeid med Riksantikvaren og Justisdepartementet. Gammelt fengsel i ny tid Dagens kriminalomsorg har andre mål enn de som gjaldt da Hamar fengsel ble bygget. Dermed er det ikke sagt at denne typen fengsel ikke kan tilby de dømte en straff som virker og som forebygger. I dag utgjør det gamle fengselsbygget lukket avdeling på Hamar. Her soner 31 menn, for det meste kortere dommer. Tvers over gaten kan de se over til åpen avdeling, en forlokkende mulighet hvis de skikker seg bra. Både fengselsinspektør Pål Diesen, de andre ansatte og de innsatte mener at 1860-fengslene har sin klare funksjon. Vi har fått fanger hit som ikke har taklet å være i store fengsler, men som har funnet seg godt til rette her, sier Diesen. Hamar og de Selv om alle har sine daglige arbeidsoppgaver på avdelingen, foregår det meste på cella. Her gjør de sitt daglige morgenstell, her spiser de alle måltider og her kan de slappe av med bøker eller tv. Det er neppe noen overraskelse at fengselsbibliotekene topper utlånsstatistikken. Klokken 20.30 er det innlåsning for natten. 34 ÅPENT ROM NR 2 2010 NR 2 2010 ÅPENT ROM 35

HAMAR FENGSEL FENGSELSINSPEKTØR PÅL DIESEN slår av en prat med en av de innsatte. Selv om både ansatte og innsatte trives godt i Hamar fengsel, er det ikke til å stikke under en stol at bygget er gammelt og trenger både oppussing og mer plass. 1860- f e n g s l e r De første cellefengslene var allerede etablert i Norge som en følge av straffeanstaltkommisjonens innstilling av 1841, men den nye fengselsloven av 1857 som påla amtene å ha egne fengsler, førte til et oppsving i bygging av distriktsfengsler. I perioden 1862-68 ble det bygget 56 nye distrikts- og hjelpefengsler i Norge, og nesten like mange rettsbygninger i tilknytning til fengslene. Tanken var å synliggjøre at fengsling fulgte dom, og dessuten var det praktisk med kort avstand mellom fengsel og rettssal. 13 av disse fengslene er fortsatt i bruk. andre 1860-fengslene har den fordelen at de er små. Vi kjenner alle, og blir det problemer, tar vi dem med én gang de oppstår. Også de ansatte trives godt. Det er tydelig at vi har et godt arbeidsmiljø her det er jo ingen som slutter, ler Diesen. Trangt om plassen Pål Diesen er glad for at Statsbygg har overtatt driften av fengselet. Nå kan vi konsentrere oss om kriminalomsorg og overlate selve bygget til Statsbygg, sier Diesen fornøyd. Mange utbedringer ble satt i gang straks etter at Statsbygg overtok driften av bygget, blant annet fikk bygningen nytt tak. Det er veldig enkelt å komme i dialog med Statsbygg, fortsetter Diesen. De stiller opp med én gang noe skal gjøres. Byggets planløsning er det vanskelig å gjøre noe med. Akkurat nå holder Statsbygg på å etablere et etterlengtet bibliotek, men det betyr at fengselsinspektørens kontor må flyttes. Det er også behov for et større undervisningsrom. Diesen håper Statsbygg kan finne en løsning på plassmangelen, eller at det gamle fengselsbygget i fremtiden kan brukes til innsatte med kortere dommer eller som krever enklere oppfølging. Men at bygget fortsatt har en funksjon innenfor kriminalomsorgen, er det ikke tvil om. Et nytt, tidsriktig fengselsbygg tilrettelagt for dagens kriminalomsorg kombinert med dagens cellefengsel hadde vært en god løsning for Mjøsdistriktet, avslutter Diesen. Alle bilder er brukt med tillatelse fra innsatte og ansatte. Schirmer & Von Hanno Den unge, tyske arkitekten Wilhelm von Hanno kom til Norge i 1850 for å videreføre oppføringen av trefoldighetskirken. Da kom han i kontakt med den langt mer erfarne landsmannen Heinrich Ernst Schirmer, og sammen etablerte de et kompaniskap som varte i årene 1853 1864. Foruten å ha laget typetegningene til 1860-fengslene, tegnet de Oslos første jernbanebygning i 1854. De utformet en rekke stasjonsbygninger, og spesielt trebygningene deres preget norsk arkitektur i flere tiår. Schirmer og Von Hanno står også bak er rekke monumentalbygg rundt i hele landet, både kirker og telegrafstasjoner så vel som skolebygg, sykehus og private villaer. Etter en svært omfattende og produktiv periode brøt de to arkitektene til slutt samarbeidet i forbindelse med en konkurranse om å tegne utkast til Grønland kirke en konkurranse von Hanno vant. De tyske arkitektene Schirmer & von Hanno ble engasjert til å lage typetegninger for fengselsbygg i ulike størrelser, fra åtte til 40 fanger. Alle byggene inneholdt de tre funksjonene cellefengsel, rettslokale og familiebolig for justisvaktmester. I fengselsbygg der andre arkitekter var engasjert måtte tegningene godkjennes av Schirmer og von Hanno. Hedmark fengsel, Hamar avdeling Byggeår: 1864 Arkitekt: Schirmer og von Hanno Forvalter: Statsbygg 44 ansatte 56 innsatte (31 på lukket og 25 på åpen avdeling) 36 ÅPENT ROM NR 2 2010 NR 2 2010 ÅPENT ROM 37

FENGSLENE HAMAR FENGSEL er bygget i upusset rød tegl fra Tokstad i Stange, men steinen til grunnmuren i hovedbygningen er visstnok hentet fra domkirkeruinene. Det sier en del om at Norge var en fattig stat da 1860-fengslene ble bygget. Likevel ble det bygget 56 fengsler på denne tiden, noe som dekket behovet de neste 70 årene. Forbygningen er en lang, enetasjes bygning, med en enkel, symmetrisk komposisjon i nygotisk stil, med to siderisalitter med gavler. Boligdelen utgjør det ene sidepartiet, mens den venstre delen var rettssalen. Derfra var det opprinnelig en åpen gang inn til selve fengselsdelen. Det ble bygget inn i 1980 og fungerer nå som kontor. Familieboligen var bebodd av fengselslederen helt frem til 1978. Celleavdelingen var opprinnelig i tre etasjer, men ble bygget på etter brannen i 1972. I loftsetasjen ligger nå undervisningsrommet sammen med kjøkken, musikkrom og felles oppholdsrom. Ved fengselet ble det dyrket poteter og andre grønnsaker da det var nytt. Her ble det også holdt husdyr for matproduksjon. Det hvite huset til venstre er et av de eldste husene i Hamar og stod der allerede da fengselet ble bygget. 38 ÅPENT ROM NR 2 2010 NR 2 2010 ÅPENT ROM 39

STATSBYGG OG FENGSLENE I 2009 overtok Statsbygg forvaltningen av de statlige fengslene. Fra før hadde Statsbygg en rekke kulturhistoriske bygg som tidligere hadde tjent som forvaringsanstalter. bredtveit fengsel For damene i over 70 år Foto: Jaro hollan Foto: Jiri Havran Foto: John Ludvig Mølholm bergenhus FESTNING Fangehullet Det er en meter bredt, fire meter dypt og med takhøyde akkurat plass til å stå. Den eneste lyskilden kommer fra en liten luftesprekk. Fangehullet i kjelleren i Rosenkranztårnet er alt annet enn lystig og var med rette beryktet. Det var antagelig i bruk fra slutten av 1400-tallet til et stykke ut på 1800-tallet, og de som satt der kom fra lavere sosiale lag og var ansett som farlige. Og fremtiden var like mørk som fangehullet: Det som ventet, var korporlig avstraffelse eller henrettelse. HVA: Fangehullet i Rosenkrantztårnet HVOR: Bergen AKTUELL: Rehabiliteres av Statsbygg samfunnsstraff Under trappa Røverhistoriene fra Austråttborgen er mange, men det som virker rimelig sikkert, er at fangehullet under trappa til hovedinngangen ble brukt til varetekt om sommeren på 1600-tallet. Her satt småkjeltringene, men for det meste var de ute på jordene den tids samfunnstraff. Foto: Leif Gabrielsen Møllergata 19 Innlåst på celle nr. 1 I år er det 100 år siden forfatteren Hans Jæger døde. Hans stormfulle liv førte til flere arrestasjoner, både for sine meninger og sine bokutgivelser. Ved utgivelsen av «Kristianiabohemen» ble han dømt til 60 dagers fengsel i Møllergata 19 på celle nr. 1 med vanlig kost og en bot på 600 kr (tilsvarende 31 000 kr i dag). På den tiden kunne man også velge «vann og brød» for å korte ned antall straffedøgn. Adressen er for mange forbundet med tyskernes overtakelse av huset som hovedkvarter under 2. verdenskrig. I dag forvalter Statsbygg Møllergata 19. Hva: Tidligere fengsel, nå kontorer Hvor: Regjeringskvartalet, Oslo Aktuell med: 100-årsmarkering for Hans Jægers død HVA: Austråttborgen HVOR: Ørlandet ved Trondheimsfjorden AKTUELL: Besøk borgen i sommer Foto: Jiri Havran munkholmen Ikke bare for munker Før klosteret på Munkholmen utenfor Trondheim ble bygget på 1100-tallet, var det rettersted her. Etter reformasjonen forfalt klosteret, og i 1659 startet arbeidene med å reise et permanent festningsanlegg på holmen. Munkholmen ble brukt som statsfengsel i nærmere 170 år, frem til 1850. Statsbygg forvalter Munkholmen, og har fått pris for lyssetting på øya. Hva: Tidligere kloster og festning Hvor: Trondheimsfjorden Aktuell med: Badegjester og turister Foto: Statsbygg Foto: Ivar Mølsknes, Adresseavisen Uhyggelig utstilling Kriminalasyl med spøkelser Fra 1895 til 1961 var kriminalasylet i Trondheim tilholdssted for sinnsyke kriminelle, men var først bygget som slaveri med et eget skarpretterrom. Norsk rettsmuseum holder til her i dag, og viser blant annet torturutstyr av ulikt slag. Bygget fra 1833 ble tegnet av arkitekten Ole Peter Riis Høegh og forvaltes av Statsbygg. Hva: Museum med egne spøkelser HVOr: Trondheim Aktuell: NIFSE GRØSS Foto: Statsbygg Med egen kirke og utsmykkinger i nybarokkstil fremstår fengselet på Bredtveit nærmest som et gods der det troner i terrenget. På innsiden har kvinnene vært i flertall i over 70 år. Fra 1949 har eiendommen vært i bruk som kvinnefengsel, men også i et drøyt tiår før det, var det kvinnelige fanger på Bredtveit. Bygget ble oppført i 1921 som lærehjem for gutter. HVA: KVINNEFENGSEL MED STOR K HVOR: Kaldbakken i Oslo AKTUELL: Foreslått fredet av Statsbygg STORT FENGSEL OG ENDA STØRRE GÅRD Fra fire til en HENRETTELSER OG MASSEGRAVER Mørk fortid Den ligger idyllisk til, Falstadbygningen fra 1921, men bærer på en dyster historie. Her var det skolehjem for vanskeligstilte gutter, men ble omgjort til politisk fengsel av den tyske okkupasjonsmakten i 1941. Etter frigjøringen i 1945 satt landssvikdømte her. Hva: Tidligere krigsfangeleir Hvor: Levanger Aktuell med: Minnested for menneskerettigheter Åna fengsel er et av få fengsler som benytter seg av firemannsrom, men nå skal rommene avvikles. Statsbygg bygger om, slik at 25 firemannsrom blir til 50 nye enkeltceller med dusj og toalett. I tillegg er det vedlikeholdsarbeider i tilstøtende og nærliggende arealer, som en del av tiltakspakken tildelt Statsbygg i forbindelse med finanskrisen. Det er ingen mur rundt fengselet, som også er en av regionens største gårder. Gårdsdriften er av stor betydning og omfatter en jordeiendom på 3700 dekar, derav ca. 1300 dekar er dyrket mark. Det er rundt 100 melkekyr på gården. Fengselet var opprinnelig Opstad tvangsarbeiderhus. Det ble åpnet i 1912 og var en anstalt med tvangsarbeid for løsgjengere fram til løsgjengerlovens bestemmelser om tvangsarbeid ble opphevet i 1970. HVA: Åna fengsel hvor: Hå kommune, 45 km sør for Stavanger AKTUELL: Rehabiliteres av Statsbygg 40 ÅPENT ROM NR 2 2010 NR 2 2010 ÅPENT ROM 41

ILA FENGSEL ILA blomsterfengselet 42 ÅPENT ROM NR 2 2010 NR 2 2010 ÅPENT ROM 43