Årsmelding 2016
Forsidefoto: Feltforsøk er en viktig del av virksomheten i de regionale NLR-enhetene. Det er grunnlag for utvikling av kompetanse hos rådgivere, bønder og forskere. Mange feltforsøk er i samarbeid med NIBIO, særlig innenfor korn og grovfôr. Forsøksfeltene er gode arenaer for formidling i vekstsesongen. Problemstillingene blir ofte konkrete på en markdag i et forsøksfelt. Mange steder er det stor interesse fra medlemmer for å være feltverter fordi de da får tettere dialog med rådgiverne i vekstsesongen. På forsidebildet registrerer tekniker i NLR Innlandet, Franz Anders Bakken, sjukdommer i ett av mange forsøksfelt. (Foto: Morten Berntsen) Redaktør: Jan Ferstad Layout: Kristian Gurvin Trykk: PJ-trykk Styrets beretning Fra 1. januar 2017 består Norsk Landbruksrådgiving (NLR) av 11 regioner og et sentralledd. NLR er en kompetansebedrift som driver rådgiving basert på forskning, forsøk og formidling fra dyktige bønder til andre bønder. NLR blir sett på som en attraktiv samarbeidspartner og vi får nye oppgaver. Det krever at vi er oversiktlig organisert og tar tak i oppgavene sammen. NLR har fått oppgaver i mange tunge prosjekter for landbruket. Disse må vi drifte i tillegg til de tradisjonelle oppgavene vi har. Nye oppgaver er Grovfôr 2020, klimarådgiving på gårdsnivå, mentorordning, samordning og utvikling av byggteknisk rådgiving og videreutvikling av HMS-rådgiving. Styret har i 2016 hatt 13 styremøter, herav fire todagers møter, seks endagsmøter og tre telefonstyremøter. Styret har delt landet mellom seg og deltatt i rådgivingsenhetenes årsmøter. Det har også arrangert og deltatt i tre styreledersamlinger, inkludert samlingen på Kursuka 2016. Skifte av direktør Jon Mjærum, som har vært direktør i NLR sentralt siden 2012, ba i februar styret om avløsning. Styret aksepterte dette, og startet umiddelbart arbeidet med å finne ny. Kristen Bartnes ble tilsatt og begynte i stillingen 1. april. Organisasjon Styret har arbeidet mye med oppfølging av vedtakene om regionmodell og organisasjonsutvikling. Årsmøtet 2016 gjorde vedtak om at de rådgivingsenhetene som ikke har undertegnet en avtale om å bli en region innen 1.10.2016, vil motta en oppsigelse av medlemskapet i NLR med virkning fra 1.1.2017. Det vil si at alle rettigheter som følger av vedtektene og Hovedavtalen, bortfaller. Hvis de inngår avtale om å bli en del av en region innen 31.12.16, trekkes oppsigelsen. Fire rådgivingsenheter har fått oppsigelse, deriblant Norsk Juletre som har fått tilbud om samarbeidsavtale på rådgiving. Det har vært krevende for hele organisasjonen at regionaliseringen har skjedd over lang tid. Noen regioner var klare 1.1.2016, mens de siste var klare i slutten av året. Dette har vært et overgangsår der vi har startet med styring gjennom vedtekter og Hovedavtale NLR. Viktige fora i Hovedavtalen er styrelederforum, daglig leder-forum og de ulike fagforaene. Alle er etablert og i gang. Det er viktig å finne fram til gode rutiner for god ledelse og et godt samarbeid i hele organisasjonen. Det må investeres i organisasjonsdemokratiet. Det er krevende å styre en bedrift med 40-60 ansatte, slik regionene nå har blitt, og kanskje enda mer krevende når det er få ansatte og regionen har ansvar for å tilby rådgiving på alle fagområder. NLR har utviklet en ny strategiplan for hele organisasjonen. Det startet med en utvidet styreledersamling i juni, der også daglige ledere og ledelsen sentralt deltok. Ansatte og styrene i regionene ble invitert til deltakelse via en spørreundersøkelse gjennom e-marketeer og høringer underveis. Utkast til planen ble diskutert i styrelederforum både i september og under Kursuka 2016 før den ble vedtatt i styremøte i NLR i desember. I 2016 er det arbeidet med å implementere HMS-rådgivingen i NLR. De fleste HMS-rådgiverne flyttet høsten 2015 fra bedriftshelsetjenestene til NLR-kontorer. Etter hvert som de nye NLR-regionene var etablert, ble HMS-rådgiverne virksomhetsoverført fra NLR sentralt til NLR-regionene. Ledelsesfunksjonen for HMS-rådgiverne ble da overført til regionene. Fagområdet HMS har ved utløpet av 2016 en sentralt ansatt fagkoordinator. Kompetanseutvikling og kompetansedeling Styret er opptatt av at kunnskapen skal flyte fritt i organisasjonen og at den skal nå ut til alle medlemmer. Gjennom ny organisering av fagforaene legges det til rette for at alle regioner deltar i den faglige utviklingen og at kunnskapen formidles videre til alle aktuelle rådgivere i regionene. Det er stort behov for spisskompetanse innenfor de ulike fagområdene. Styret har prioritert midler til kompetansebygging og kompetansedeling. NLR-skolen er et område som er i utvikling. Kompetanseutvikling og faglig påfyll er viktig for alle. Kursuka 2016 ble arrangert på Gardermoen med 290 deltakere. Denne årlige samlingen for alle i organisasjonen er en viktig arena både sosialt og for faglig påfyll. Den får gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Mentorordningen I Jordbruksavtalen 2016 ble NLR tildelt oppgaven å koordinere et pilotprosjekt for mentorordning i landbruket. I utvalgte fylker kan nye bønder søke veiledning fra erfarne bønder fra 2017. Klimaprosjekt på gårdsnivå Rådgivning innenfor klima er et viktig område for NLR framover. Vi er med i styringsgruppa for et stort klimaprosjekt og 2 Styrets beretning Norsk Landbruksrådgiving Årsmelding 2015
har fått ansvaret for å utvikle et utdanningsprogram og gjennomføre opplæring av rådgivere som skal veilede bønder. Det skal også utvikles gode verktøy for klimarådgiving. Dette er et samarbeid mellom mange landbruksorganisasjoner. Økonomi NLR ble for 2016 tildelt 82,5 millioner kroner over Jordbruksavtalen. Vi blir stadig pekt på som en viktig og uavhengig utvikler og formidler av kompetanse. Regionene ble tildelt ekstra midler etter hvert som de undertegnet Hovedavtale NLR. I 2016 ble prioriteringen av midler til agronomi og til utviklingen av rådgivingen innen grøntsektoren videreført. Det samme gjelder særtilskudd til rådgivingsenhetene til forsøksvirksomhet, markdager og fagdager. Bevilgningen til økologisk rådgiving ble videreført. Rådgivingen innenfor byggteknikk og HMS fikk øremerkede midler i henhold til tildelingsbrevet fra Landbruksdirektoratet. Styret har hatt stort fokus på økonomien og økonomistyringen gjennom året. Revidert budsjett ble vedtatt i mai. Regnskapet viser resultatforbedring fra i fjor, men lavere enn budsjett. Egenkapitalen er 317.000 kroner. NLR Servicekontoret AS NLR Servicekontoret AS ble etablert som en konsekvens av merverdiavgiftregelverket og at NLR sentralt ikke kunne viderefakturere kostnader til sine medlemmer med merverdiavgift. Styret i NLR sentralt og styret i NLR Servicekontoret AS har begge diskutert funksjonen til NLR Servicekontoret AS gjennom året. Det er ønskelig med ett styre for hele virksomheten. En mulighet er å omdanne hele virksomheten til et SA. Saken blir utredet og diskutert i styrelederforum før det eventuelt blir foreslått endringer. Ekstern kommunikasjon Organisasjonen og vårt arbeid blir lagt merke til av avtalepartene og andre organisasjoner vi samarbeider med. Styret har i større grad enn tidligere prioritert møter med samarbeidspartnere og deltakelse i ulike møtefora med samarbeidende organisasjoner. Annet Styret er ansvarlig for at organisasjonen drives forsvarlig, og skal påse at lover og forskrifter overholdes. I samsvar med regnskapslovens 3-3, bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelse av regnskapet. Styret mener at organisasjonen er rustet til å ta tak i de oppgaver som er tillagt organisasjonen. Arbeidsmiljøet er preget av de store omstruktureringene i organisasjonen og at vi har gjennomført en nedbemanning av den sentrale HMS-funksjonen. Arbeidsmiljøutvalget har hatt jevnlige møter. Vi er knyttet opp mot en bedriftshelsetjeneste. Organisasjonen er en IA-bedrift (Inkluderende Arbeidsliv). Totalt sykefravær i 2016 var 403 dager som utgjør 4,9 prosent. Kravet til likestilling er ivaretatt. I NLR Sentralt var det nitten ansatte ved utgangen av 2016. Staben besto av elleve kvinner og åtte menn. Styret består av fire menn og tre kvinner. Virksomheten har ingen aktivitet som kan medføre risiko for det ytre miljøet. 1. mars 2017 For styret i Norsk Landbruksrådgiving Steinar Klev (leder) Inger Margrethe Eidesen (nestleder) Hans Kr. Raanaas Anne Kristin Syverstad Vidar Julien Ragnhild Renna Ola Fiskvik Årsmelding 2016 Norsk Landbruksrådgiving Styrets beretning 3
Styret i Norsk Landbruksrådgiving har etter valget på årsmøtet i 2016 bestått av (fra venstre) Ivar Aae (første varamedlem), Steinar Klev (leder), Gette Eidesen (nestleder), Hans Kristian Raanaas, Ragnhild Renna (ansattvalgt), Ola Fiskvik (ansattvalgt), Anne Kristin Syverstad og Vidar Julien. (Foto: Therese Talmo-Rønn) Styret og styrearbeid Styret i Norsk Landbruksrådgiving har etter årsmøtet i 2016 bestått av: Steinar Klev (leder), Inderøy i Nord-Trøndelag Gette Eidesen (nestleder), Haugesund i Rogaland Hans Kristian Raanaas, Frogn i Akershus Anne Kristin Syverstad, Degernes i Østfold Vidar Julien, Kirkenær i Hedmark Ola Fiskvik (ansattvalgt representant) Ragnhild Renna (ansattvalgt representant) Ivar Aae (første varamedlem til styret), Averøy i Møre og Romsdal Styremøter Styret har i 2016 hatt 13 styremøter, herav fire todagers møter, seks endagsmøter og tre telefonstyremøter. Viktige saker har vært: Organisasjonsutvikling Strategiplan Klimaprosjektet Grovfôrprosjektet Medlemskap i Dataflyt Økonomi og budsjett NLR Servicekontoret AS Årsmøter 2016 Årsmøtet ble avholdt på Comfort Hotel Runway, Gardermoen 10. og 11. mars. Organisasjonsutvikling med overgang til regionmodell, samt forventninger til overføringen av HMSansatte til regionene, preget årsmøtedebatten. Det hadde vært et krevende år både for rådgivingsenhetene og for NLR sentralt. I tillegg til ordinære årsmøtesaker som årsberetning, regnskap, budsjett og handlingsplan og valg, var det lagt opp til diskusjoner og vedtak om bruk av økonomiske virkemidler i regionaliseringsprosessen. Årsmøtet vedtok at «de rådgivingsenhetene som ikke har undertegnet en avtale om å bli en del av en region innen 1.10.2016, vil motta en oppsigelse av medlemskapet med virkning fra 01.01.2017. Alle rettigheter som følger av vedtektene og Hovedavtale NLR bortfaller. Hvis de inngår en avtale om å bli en region innen 31.12.2016, trekkes oppsigelsen.» Fire rådgivingsenheter har fått oppsigelse. En av dem, Norsk Juletre, har fått tilbud om en samarbeidsavtale om rådgiving på juletre. Styret har delt landet mellom seg og deltatt i rådgivingsenhetenes årsmøter. De har også arrangert og deltatt i tre styreledersamlinger, inkludert samlingen på Kursuka 2016. Utvikling av strategiplan for NLR 2017-2020 Det var viktig å få på plass en strategiplan tilpasset den nye regionale organisasjonen. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra regionene og sentralleddet planla arbeidet. Det var satt opp en stram tidsplan for å ha strategiplanen klar til 1.1.2017. Arbeidet startet med et stormøte i forbindelse med styrelederforum i juni. Der deltok styreledere og daglig ledere i regionene, styret, ledelsen, fagkoordinatorene og prosjektledere i NLR sentralt, samt representanter fra de ansattes forening Agrar. John Arne Ulvan fra Felleskjøpet Agri og Per Skorge fra Norges Bondelag innledet om framtidstanker for landbruket og landbruksrådgivingen. Deretter ble det arbeidet i grupper. I det videre arbeidet var det lagt vekt på å få til gode prosesser med mulighet for involvering av alle ansatte i organisasjonen gjennom spørsmål på e-marketeer, mulighet for å delta i fokusgrupper, høringer og diskusjoner i styreleder- og daglig leder-forum gjennom høsten. På styrelederforum under Kursuka 2016 ble strategiplanen gjennomgått og det var enighet om felles visjon, virksomhetsidé, kjerneverdier og hovedmål for definerte målområder. Disse skal gjelde alle regionale enheter og sentralleddet. Styret i NLR vedtok sin strategiplan i styremøtet i desember. Visjon: Kompetanse for framtida Virksomhetsidé: NLR skal utvikle og levere helhetlig, kunnskapsbasert og uavhengig rådgiving tilpasset landbruksnæringas behov. Kjerneverdier: Nær, Nyskapende, Handlekraftig Hovedmål: NLR skal være best på kompetansebasert rådgiving i landbruket NLR skal ha medarbeidere med høy faglig og personlig kompetanse NLR skal være kjent for det norske landbruket NLR skal ha tydelig identitet med felles profilering NLR skal ha bærekraftig økonomi NLR skal være en attraktiv medlemsorganisasjon. 4 Styret og styrearbeid beretning Norsk Landbruksrådgiving Årsmelding 2016
Hovedavtale NLR mellom regionene og NLR sentralt ble undertegnet etter hvert som regionene var klare gjennom 2016. Her er det styreleder i NLR Nordland, Karl Olav Karlsen, (til venstre) og styreleder i NLR sentralt, Steinar Klev, som signerer, sammen med daglig leder i NLR Nordland, Kolbjørn Eriksen (bak til venstre), og NLR-direktør Kristen Bartnes. (Foto: Therese Talmo-Rønn) Hovedavtale NLR satt i funksjon En stor begivenhet i NLR i 2016, var signeringer av Hovedavtale NLR. Det skjedde etter hvert som regionene var klare. Det vil si gjennom hele året. Når alle formelle vedtak om etableringen av en ny region var fattet, ble det signering. Men organisasjonsutviklingen er ikke ferdig når vedtak er fattet. Da starter mye av arbeidet med tilrettelegging. Etter vedtak om ny region der inntil sju tidligere rådgivingsenheter skal bli til en, er det krevende å få alle de tidligere organisasjonskulturene til å bli til en. Rådgivingsoppgavene har blitt løst på mange ulike måter. De ansatte får nå flere kollegaer, og kanskje skal oppgavene omfordeles og gjøres på andre måter. Det kommer nye systemer, og det er mye nytt den enkelte må lære seg i tillegg til det faglige. Det har vært krevende både å være leder og ansatt. Det har stilt store krav til styrene og de daglige lederne. I og med at regionene har vært klare til ulike tidspunkt, har noen sett utfordringene først. De har gått foran og tråkket løype. Regulerer samhandling i hele organisasjonen Hovedavtale NLR ble vedtatt i ekstraordinært årsmøte i november 2015. Den regulerer samhandling i organisasjonen. Vi startet å arbeide etter Hovedavtale NLR i 2016, selv om ikke alle regionene var klare. Det er først fra 2017 at den kan etterleves for fullt. Da består organisasjonen av 11 sterke, regionale enheter og et sentralledd som sammen skal sørge for å utvikle og levere helhetlig, kunnskapsbasert og uavhengig rådgiving tilpasset landbruksnæringas behov. For å få til dette kreves det god internkommunikasjon og involverende beslutningsprosesser. Det skal skje gjennom samhandling i ulike fora som er beskrevet i Hovedavtale NLR. Styrelederforum består av styreledere i de regionale enhetene og styret i NLR sentralt. De skal diskutere utfordringer, mål, strategier og prioritering av ressurser. Forumet skal gi innspill til strategiplan, handlingsplan og budsjett. I tillegg skal de drøfte implementering i regionene. Daglig leder-forum består av daglig ledere i de regionale enhetene, samt direktør og ledelse i NLR sentralt. Forumet skal bidra til utvikling og god dynamikk i organisasjonen. Det skal avdekke behov, utvikle løsninger og gi råd til NLR-styret om prioriteringer. Det er NLR-styret som gjør endelige vedtak. Daglig leder-forum skal evaluere administrative og faglige tiltak i organisasjonen, utvikle samarbeidsløsninger mellom regionene og forberede saker for andre fora i organisasjonen. Fagforum opprettes på aktuelle fagområder. Et fagforum består av rådgivere fra regionene og fagkoordinator der det finnes. Rådgiverne oppnevnes av de regionale enhetene. Fagforaene skal innhente kunnskap, diskutere faglige utfordringer og komme med forslag til hvordan disse kan løses. De skal utvikle rådgivingstilbudet og legge til rette for enhetlig rådgivingstilbud i hele landet. Fagrådgiverne i fagforaene har ansvar for å informere fra sitt fagforum til sine respektive regionale enheter og implementere tiltak i samråd med sine daglige ledere. Fagforaene skal også rapportere til daglig leder-forum og NLR-styret. Ved årsskiftet var det opprettet ni fagfora. Disse omtales på side 15 i årsmeldinga. Samhandling mellom foraene De ulike foraene skal aktivt delta i utvikling og gi råd om valg av tiltak, tidsplan for implementering og finansiering. Det er styret og årsmøtet i NLR sentralt som gjør vedtak. Gjennom aktiviteter i de ulike foraene skal organisasjonen utvikle og drifte felles IKT-plattform, medlemsregister, kontoplan, personalordninger og kompetanseutviklingstiltak, inkludert felles opplæringstiltak knyttet til felles administrative systemer. Årsmelding 2016 Norsk Landbruksrådgiving Organisasjonsutvikling 5
Personale Ansatte i NLR sentralt i 2016 Kristen Bartnes Direktør (fra 1.4.2016) Jon Mjærum Direktør (til 31.3.2016) - Seniorrådgiver (fra 1.4.2016) Kåre Oskar Larsen Avdelingsdirektør fagavdelingen Lars Nesheim Fagkoordinator grovfôr (50 prosent - sluttet 31.12.2016) Einar Strand Fagkoordinator korn (50 prosent) Borghild Glorvigen Fagkoordinator potet Gerd Guren Fagkoordinator grønnsaker Sigrid Mogan Fagkoordinator frukt og bær (50 prosent) Per Olav Skjølberg Fagkoordinator landbruksbygg Gudbrand Teigen Fagkoordinator økonomi (sluttet 31.8.2016) Halle Arnes Fagkoordinator HMS (fra 1.1.2016) Mette Hågensen Avdelingsdirektør HMS-avdelingen (sluttet 30.6.2016) Anne Marie Heiberg Fagsjef HMS (sluttet 31.3.2016) Jan Elgvang Fagsjef rådgiving HMS (sluttet 31.12.2016) Per Joleik Obrestad Distriktsleder HMS Østlandet (overført NLR Østafjells 1.1.2016) Charlotte Joys Distriktsleder HMS Sør- og Vestlandet (overført NLR Vest 1.7.2016) Per Olav Rian Distriktsleder HMS Midt-Norge (overført NLR Trøndelag 31.12.2016) Hans Huseby Kampanjeleder HMS (50 prosent - sluttet 28.2.2016) Kjersti Berge Prosjektleder Mette Feten Graneng Prosjektleder Anne Kristine Rossebø Prosjektleder (fra 1.4.2016) Tone Budde Erichsen Seniorrådgiver organisasjon Jan Ferstad Informasjonssjef (permisjon fra 1.3.2016) Therese Talmo-Rønn Nettredaktør Frode Hellsten IKT-rådgiver Synnøve Wangberg Ihlebekk HR- og økonomikonsulent Heidi Johansen Administrasjonsmedarbeider Yvonne Sundberg Økonomikonsulent Ved årsskiftet 2016-2017 er det nitten ansatte i NLR sentralt. Disse utgjør tilsammen atten årsverk. Elleve har kontor i Nofima-bygningen i Osloveien 1, Ås i Akershus. Åtte har kontorplass enten hos en rådgivingsenhet, hos NIBIO eller har hjemmekontor. To fagkoordinator-stillinger er vakante ved årsskiftet. Sykefravær i 2016, fordelt på avdeling: Administrasjon: 1,9 prosent Fagavdeling: 0,3 prosent NLR-HMS: 10,4 prosent Samlet: 4,9 prosent NLR er tilknyttet Follo Bedriftshelsetjeneste. Overføring av HMS-ansatte til regionale enheter 1.1.2014 ble NLR utvidet i forbindelse med virksomhetsoverdragelsen av Landbrukets HMS-tjeneste (LHMS). HMS-ansatte ble innplassert i egen avdeling, NLR-HMS. Våren 2015 vedtok styret i NLR at avdeling NLR-HMS skulle virksomhetsoverdras til de regionale enhetene, etter at den nye regionsstrukturen kom på plass fra 1.1.2016. Strukturprosessen med nye regioner har vært gjennomført gjennom hele 2016. HMS-ansatte har blitt overført til de de nye regionalene enhetene etterhvert som disse har kommet på plass (Se tabell). Per 31.12.2016 gjensto én overdragelse, som blir sluttført så snart som mulig i 2017. Overføring av HMS-ansatte til regionale enheter Dato Antall Overført til enhet 1.1.2016 3 NLR Østafjells 1.2.2016 1 NLR Viken 1.4.2016 1 NLR Agder 1.4.2016 3 NLR Øst 1.4.2016 4 NLR Innlandet 1.4.2016 2 Landbruk Nordvest 1.7.2016 3 NLR Vest 1.1.2017 8 NLR Trøndelag 1.1.2017 3 NLR Rogaland 1.1.2017 5 NLR Nordland 6 Personale Norsk Landbruksrådgiving Årsmelding 2016
Mentorordningen, Bonde hjelper bonde, innebærer at en erfaren bonde gjør en formell avtale med en yngre kollega om å bistå som diskusjonspartner i drifta. Bonden som får mentorhjelp er under 35 år og gjerne ny innenfor sin produksjon, eller vedkommende skal gjøre store endringer i driften. (Foto: Mette Feten Graneng) Ny mentorordning i landbruket Norsk Landbruksrådgiving (NLR) har invitert bønder til å delta i et forsøk med en ny mentorordning i landbruket, kalt Bonde hjelper bonde. Invitasjonen gikk ut mot slutten av 2016, og med start i 2017. Mentorordningen innebærer at en bonde gjør en formell avtale med en kollega om å bistå som diskusjonspartner i drifta. Mentoren er en erfaren bonde innenfor tradisjonelt jordbruk eller andre landbruksbaserte næringer. Bonden som får mentorhjelp er under 35 år og gjerne ny innenfor sin produksjon, eller vedkommende skal gjøre store endringer i driften. Regional opplæring og oppfølging Mentorparet får opplæring i hva mentoring er før de setter i gang. Mentorparene blir tilknyttet en regionkontakt i NLR. Opplæringen skjer på regionnivå. Paret går igjennom kontrakt, forventningsavklaring og får informasjon om hvordan regionkontakten i NLR skal bistå. Mentorparet inngår en avtale som innebærer aktivitet på minst fem samlinger i løpet av året. Mentor mottar 8000 kroner for arbeidet etter gjennomføring. Ordningen er støttet med midler fra Jordbruksavtalen og er utviklet i tett dialog mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og småbrukarlag og Norsk Landbruksrådgiving. Toårig prøveprosjekt I første omgang er mentorordningen et toårig prøveprosjekt. Interesserte mentorer, unge bønder eller par hjemmehørende i Nord- og Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Aust-Agder, Oppland og Hedmark er gjennom prøveordningen invitert til å søke om å bli med. Innovasjon Norge, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukerlag, er sammen med regional NLR-enhet, involvert på regionnivå mellom annet med utplukking av aktuelle kandidater til å delta i ordningen. God respons Det er god søkning til det første av de to forsøksårene. Målet er at ni par i hver region skal starte i 2017. Regionkontaktene i NLR melder at det kan være utfordrende å finne riktig mentor til de unge bøndene som har søkt. Enkelte har kommet med konkrete ønsker om mentor, og noen har samme ønske. Det er også flere bønder over 35 år har meldt sin interesse og håper å få bli med. Det samme gjelder unge bønder som bor på grensen av de utvalgte fylkene. Det er flest søknader innen tradisjonelt landbruk selv om det er åpning for deltakelse innenfor andre landbruksnæringer. Regionkontakter i NLR: Aust-Agder: Karin Hansen Nærland, NLR Agder Oppland og Hedmark: Magnhild Strand, NLR Innlandet Nord- og Sør-Trøndelag: Torhild Svisdal Mjøen, NLR Trøndelag Sogn og Fjordane: Åse Leirgulen, NLR Vest Årsmelding 2016 Norsk Landbruksrådgiving Mentorordning 7
Rådgivingsenheter Fra 2017 består NLR av 11 regionale enheter. Antall medlemmer og ansatte i rådgivingsenhetene per 31.12.2015 Rådgivingsenheter Medlemmer Ansatte NLR Finnmark 101 1 Finnmark Landbruksrådgiving 157 1 Landbruk Nord 482 6 Troms Landbruksrådgiving 90 1 NLR Landbruk Nord *) 830 9 LT Midtre Hålogaland 454 9 NLR Lofoten 190 5 NLR Salten 320 1 Helgeland Landbruksrådgivning 562 4 NLR Helgeland 305 6 NLR Nordland *) 1 831 25 NLR Nord Trøndelag 1 025 16 NLR Trøndelag 2 323 28 NLR Trøndelag *) 3 348 44 Landbruk Nordvest 1 225 11 NLR Nordvest *) 1 225 11 NLR Sunnmøre 312 2 Økoringen Vest **) 132 1 NLR Sogn og Fjordane 1 703 12 NLR Hordaland 1 534 12 NFR Hardanger 386 4 NLR Vest *) 4 067 31 Haugaland Landbruksrådgjeving 942 6 NLR Suldal og Sauda 238 1 NLR Dalane 397 3 NLR Rogaland 1 568 14 NLR Rogaland *) 3 145 24 NLR Setesdal 132 1 NLR Agder 1 053 17 NLR Agder *) 1 185 18 NLR Østafjells 1 192 21 NLR Østafjells *) 1 192 21 NLR Viken 851 21 NLR Viken *) 851 21 NLR Øst 2 583 28 NLR Øst *) 2 583 28 NLR Innlandet 3 809 40 NLR Innlandet *) 3 809 40 Norsk Juletre 445 3 Norsk Juletre **) 445 3 Sum 24 511 275 *) Regionale enheter etter fusjoner. Se kart. **) Går ut av NLR fra 2017 NLR HMS hadde i tillegg ca. 9000 hovedmedlemmer, hvorav ca. 4500 felles med rådgivingseenhetene, og 35 ansatte som i løpet av 2016 ble overført regionale enheter eller sluttet. 8 Rådgivingsenheter Norsk Landbruksrådgiving Årsmelding 2016
NLR har fra årsskiftet 2016-2017 en regionstruktur med elleve regionale enheter. Styrelederne i disse enhetene samles jevnlig i styrelederforum, sammen med styret i NLR sentralt, for å utveksle erfaringer og diskutere viktige strategiske vurderinger for NLR framover. Styreledere i NLRs regioner er (fra venstre) Widar Skogan, Landbruk Nord, Håvard Ringnes, NLR Øst, Olav Bjarte Nese, NLR Rogaland, Odd Harald Reve, NLR Agder, Odd Oskarsen, NLR Østafjells, Arild Melås, NLR Trøndelag, Sigurd Reksnes, NLR Vest, Inge Martin Karlsvik, Landbruk Nordvest, Paul Edvard Vittersø, NLR Viken, Svein Helge Sperrud, NLR Innlandet (nestleder), Karl Olav Karlsen, NLR Nordland. (Foto: Jon Mjærum) Inntekter og utgifter i rådgivingsenhetene i 2015 I jordbruksavtalen settes det av midler til Norsk Landbruksrådgiving (NLR). Jordbruksavtalemidlene forvaltes av Landbruksdirektoratet. Tildelingsbrevet fra Landbruksdirektoratet baserer seg på protokollen fra jordbruksforhandlingene og setter vilkår for bruken av midlene. NLR rapporterer på hvordan tilskuddet er fordelt på de enkelte rådgivingsenhetene, antall rådgivingsenheter, antall medlemmer per rådgivingsenhet, samt rådgivingsenhetenes inntekter og utgifter. Vi rapporterer spesielt på rådgivingsområdene byggteknikk, HMS og økologisk landbruk, samt på organisasjonsutvikling. På tidspunktet når denne meldingen skrives er ikke rådgivingsenhetenes regnskap for 2016 ferdig og revisorgodkjent. Rådgivingsenhetene har frist for rapportering til NLR 15. april, og vi skal rapportere til Landbruksdirektoratet 1. juni. Materialet som her presenteres, er derfor fra året 2015. Tabellen vises et utdrag av rapporten til Landbruksdirektoratet for 2015, summert over alle enhetene i hele landet. Både inntekter og utgifter har økt fra 2015 til 2016, inntektene med 8,5 prosent og utgiftene med 10 prosent. Det samlede resultatet ble noe dårligere i 2016 enn i 2015, med et overskudd totalt sett på 4,65 millioner kroner. De største inntektspostene er medlemskontingent, prosjektinntekter og andre inntekter (kurs, oppdrag fra eksterne). Personalkostnadene er den klart største utgiftsposten, og står for nær 2/3 av kostnadene. På tross av et tilskudd fra jordbruksavtalemidlene på 4,6 millioner kroner, rapporterer rådgivingsenhetene som tilbyr bygningsrådgiving, mer enn en million kroner i underskudd i 2015 på dette fagområdet. Rådgivingsenhetenes inntekter i 2015 Tusen kroner Prosent Tilskudd fra jordbruksavtalen 35 835 15 Bygningsrådgiving, inntekter 16 133 7 Kommunale tilskudd 7 713 3 Medlemskontingent 50 270 20 Salg av varer og tjenester 26 838 11 Prosjektmidler 48 491 20 Feltgodtgjørelse 8 874 4 Andre tilskudd, kurs m. m. 49 749 20 Sum 243 903 100 Rådgivingsenhetenes utgifter i 2015 Tusen kroner Prosent Personalkostnader 149 481 63 Bygningsrådgiving, alle kostnader 17 323 7 Reisekostnader 10 461 4 Andre driftskostnader 61 981 26 Sum 239 246 100 Årsmelding 2016 Norsk Landbruksrådgiving Økonomi 9
Nøkkeltall regnskap 2016 Norsk Landbruksrådgiving Resultatregnskap 2016 vs. budsjett 2016 og regnskap 2015 Tall i hele tusen kroner Regnskap 2016 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Inntekter Tilskudd jordbruksavtalen 82 500 82 500 82 500 Medlemskontingent regionene 3 932 3 900 3 932 HMS-kontingent 10 884 10 500 17 801 Prosjektinntekter, salg, kurs 17 525 14 900 15 241 Viderefakturerte forsikringer 12 558 13 475 16 274 Sum inntekter 127 399 125 275 135 748 Utgifter Rammetilskudd, særtilskudd, omstillingstilskudd 36 599 36 000 34 400 Tilskudd til rådgivingsområder 19 245 17 500 16 743 Felleskostnader regionene 2 670 2 500 2 837 Personalkostnader sentralenheten 28 587 28 250 34 732 Forsikringskostnader 12 138 13 200 17 830 Reisekostnader 3 497 3 800 4 645 Møtekostnader 3 881 3 850 4 935 Kontorkostnader 3 369 2 600 4 020 Kjøp av tjenester inkl. BHT 10 392 10 350 11 308 IKT-kostnader 5 820 5 100 6 597 Varekostnader, diverse kostnader 638 450 457 Sum utgifter 126 836 123 600 138 504 Resultat 563 1 675-2 756 Finansinntekter 97 300 301 Totalresultat 660 1 975-2 455 10 Økonomi Norsk Landbruksrådgiving Årsmelding 2016
Nøkkeltall regnskap 2016 Norsk Landbruksrådgiving Balanse 31. desember 2016 Tall i hele tusen 2016 2015 EIENDELER Anleggsmidler: Konseptet Gårdsråd 94 Inventar og utstyr 151 223 Andel Landbrukets Dataflyt 200 Aksjer NLR Servicekontoret AS 300 300 Sum anleggsmidler 745 523 Omløpsmidler: Varebeholdning 266 457 Fordringer Fordringer på rådgivingsenhetene 976 640 Lån til NLR Servicekontoret AS 1 009 1 508 Andre fordringer 2 770 2 310 Sum fordringer 4 755 4 458 Bankinnskudd 5 496 7 028 Sum omløpsmidler 10 517 11 943 SUM EIENDELER 11 262 12 466 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital: Egenkapital pr. 01.01. -343 2 111 Årets resultat 660-2 454 Sum egenkapital 317-343 Gjeld: Avsetning for forpliktelser 569 104 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 982 3 742 Gjeld til rådgivingsenhetene 4 928 3 570 Skyldig offentlige avgifter 2 001 2 257 Annen kortsiktig gjeld 2 465 3 137 Sum kortsiktig gjeld 10 376 12 706 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 11 262 12 466 Ås, 1. mars 2017 For styret i Norsk Landbruksrådgiving Steinar Klev (leder) Inger Margrethe Eidesen (nestleder) Hans Kr. Raanaas Anne Kristin Syverstad Vidar Julien Ragnhild Renna Ola Fiskvik Kristen Bartnes (direktør) Årsmelding 2016 Norsk Landbruksrådgiving Økonomi 11
Nøkkeltall regnskap 2016 NLR Servicekontoret AS Resultatregnskap 2016 Tall i hele tusen kroner Inntekter 2016 2015 Salgsinntekt 6 859 2 639 Sum inntekter 6 859 2 639 Utgifter Varekostnader 6 785 2 633 Annen driftskostnad 114 32 Sum utgifter 6 899 2 665 Resultat -40-26 Finanskostnad 1 0 Resultat etter finans -39-26 Balanseregnskap 2016 Eiendeler Varelager 139 64 Kundefordringer 1 027 1 650 Andre fordringer 12 373 Bankinnskudd 1 042 491 Sum eiendeler 2 220 2 578 Egenkapital og gjeld Aksjekapital 300 300 Udekket tap -65-26 Sum Egenkapital 235 274 Leverandørgjeld 869 497 Skyldig offentlige avgifter 107 299 Annen kortsiktig gjeld 1 009 1 508 Sum gjeld 1 985 2 304 Sum egenkapital og gjeld 2 220 2 578 12 Økonomi Norsk Landbruksrådgiving Årsmelding 2016
Styreleder i NLR, Steinar Klev (til venstre), fikk hjelp av konsernsjef i Felleskjøpet Agri, John Arne Ulvan, til å klippe ledningen til de gamle nettsidene og åpne nye nlr.no under en samling for daglig ledere og styreledere 14. juni. Nettredaktør Therese Talmo-Rønn til høyre. (Foto: Jon Mjærum) Oppgradering av felles nettløsninger Norsk Landbruksrådgiving (NLR) arbeider kontinuerlig for å oppgradere, videreutvikle og ta i bruk nye nettbaserte løsninger. I 2016 ble både nettstedet nlr.no og intranettet inlr.no oppgradert. Det ble lagt til rette for felles SuperOffice og Visma Global for hele organisasjonen. De nye regionene i NLR har hatt behov for nye regionsider, samtidig som sammenslåing av enheter har bidratt til færre nettsider på nlr.no-plattformen. Det er lagt mye arbeid i å rydde opp og gjøre regionsidene og innholdet på disse mer tilgjengelig for medlemmene. Dette gjøres i tett samarbeid med nettredaktør for regionene. Forum for regionale nettredaktører I løpet av året ble det blitt etablert en sterkere redaktørgruppe. Den består av nettredaktørene i hver region. Det sikrer jevnere publisering på regionale sider og bedre rydding i innhold, slik at våre medlemmer lettere skal finne det de er på jakt etter. Redaktørgruppen var samlet på Garder Kurs- og Konferansesenter, Gardermoen, i april, for å bli kjent og samkjøre arbeidsmetoder. De definerte rammene for hvordan vi skal kommunisere på våre nettsider, gjennom å utarbeide et felles dokument for stil og tone. Målet er at de ulike nettsidene skal framstå som mer enhetlige. Lansering av nye nettsider Redaktørgruppen bidro også sterkt i gjennomføringen og lanseringen av en ny oppgradert versjon av nlr.no. Den ble lansert på en strategisamling 14. juni, og markerte starten på flere planlagte endringer. Nettløsningen er videreført, men utseende og en rekke funksjoner er endret, blant annet en ny publiseringsløsning. Vi har også tatt i bruk et eget fotoarkiv som gjør at vi lettere kan dele kunnskap og bilder oss imellom. Arkivet er også nyttig når noen trenger foto til andre oppgaver i organisasjonen. Alle som tar i bruk arkivet forplikter seg til å følge reglene for bruk og opplasting av bilder. Det har vært et aktivt valg å beholde nettløsningen til NLR. Den inneholder mye fagstoff og strukturer organisasjonen ønsket å beholde. Dette er også mindre kostnadskrevende, men man bør ta høyde for at flere feil oppstår i etterkant av en slik lansering. Høsten 2016 ble det satt av tid til å følge opp og rette opp funksjoner som ikke fungerte som planlagt, men alt i alt er det snakk om færre kritiske feil på løsningen enn forventet. Dette lover godt for videre utvikling av nettstedet. Effektive IT-løsninger NLR har i mer enn ti år benyttet skybaserte IT-løsninger, det vil si at eksterne firma drifter IT-løsninger, og lar alle NLRansatte over hele landet utnytte disse via internett. I 2016 ble det jobbet videre med å implementere felles SuperOffice for hele organisasjonen. 39 enheter er omorganisert til 11, og i denne sammenheng er også Visma Global innført. Per 1.1.17 er de aller fleste enhetene i gang med nye verktøy. Ny løsning gir oversikt over alle NLR-medlemmer på ett sted, hvem som har HMS-tjenester, og hva alle medlemmer produserer, det siste basert på data fra Produsentregisteret. Oppgradert intranett Intranettet vårt ble oppgradert i 2016. Ny leverandør Skill AS har tilrettelagt en løsning kalt Skill Samhandling for NLR. Vår nye løsning gir oversikt over alle 97 kontorer, alle 94 styremedlemmer i alle enheter, alle deltagere i alle fagfora og all informasjon som skal være tilgjengelig for alle rådgivere innenfor alle fagområder. I tillegg kan vi invitere inn eksterne brukere, som for eksempel deltagere på NLR Potetskolen. Alle enheter kan ha egne områder for sin enhet, sin ledergruppe og ikke minst for sitt styre. Årsmelding 2016 Norsk Landbruksrådgiving Kommunikasjon 13
Faglig utvikling Fagkoordinatorene og fagforaene i NLR bidrar til utvikling og deling av kompetanse i hele organisasjonen. Bildet er fra den årlige fagsamlingen for kornrådgivere, 5.-6. juli 2016, med befaring i åker med vekstproblemer i Buskerud. Erik Hørluck Berg i NLR Østafjells orienterer. (Foto: Einar Strand) Norsk Landbruksrådgiving har som mål å være den foretrukne rådgivingsorganisasjonen i landbruket. For å nå dette målet er vi helt avhengig av å ha høyt kompetente rådgivere som bøndene har tillit til. Rådgivingsenhetene skal ha rådgivere med god kompetanse på mange ulike områder, og med god kjennskap til det totale rådgivingsnettverket. Bak rådgiverne i førstelinjen skal det være et nett av spesialister med spisskompetanse på de ulike felt. Alle rådgivingsenheter skal ha tilgang til spisskompetansen i systemet ved behov. Viktige tiltak for å utvikle spisskompetanse i organisasjonen er arbeidet som gjøres av fagkoordinatorer og fagfora. Fagområde Fagkoordinator Stillingsprosent Grovfôr Lars Nesheim 50 prosent NLR (sluttet 31.12.2016) 50 prosent NIBIO Korn, frø og oljevekster Einar Strand 50 prosent NLR 50 prosent NIBIO Potet Borghild Glorvigen 75 prosent NLR 25 prosent Fagforum Potet Grønnsaker Gerd Guren 100 prosent NLR Frukt og bær Sigrid Mogan 50 prosent NLR 50 prosent NLR Viken Landbruksbygg Per Olav Skjølberg 100 prosent NLR Økonomi Gudbrand Teigen 100 prosent NLR (sluttet 31.08.2016) HMS Halle Arnes 100 prosent NLR Fagkoordinatorer Fra januar 2016 ble det opprettet fagkoordinatorstilling på fagområdet HMS. Dermed ble det åtte nasjonale fagkoordinatorer innenfor de viktigste rådgivingsområdene, som bidrar til kompetansebygging og at kompetansen deles mellom enhetene. Koordinatorstillingene utgjorde ved utgangen av 2016 til sammen 6,25 årsverk. Fire av de åtte var koordinatorer på heltid, mens resten hadde en kombinasjon med andre oppgaver, enten i en rådgivingsenhet eller hos NIBIO. Netto utgift samlet for alle var i 2016 på 3,5 millioner kroner. Viktige oppgaver for fagkoordinatorene er: Bygge faglige nettverk internt og eksternt Initiere forsknings- og utviklingsprosjekter Koordinere forsøksvirksomheten Publisere ny kunnskap Utvikle rådgivingsverktøy 14 Faglig utvikling Norsk Landbruksrådgiving Årsmelding 2016
Arrangementer Fagkoordinatorene har i løpet av 2016 planlagt og gjennomført 103 egne arrangementer, slik som fagturer, fagkurs, markdager og kontaktmøter. De har i tillegg deltatt på 95 arrangementer arrangert av rådgivingsenheter eller NLR sentralt, og 116 arrangementer hos samarbeidspartnere. Slike samlinger har både en viktig faglig funksjon og bidrar i stor grad til nettverksbygging. Nyhetsbrev Det er i løpet av 2016 sendt ut ca. 210 nyhetsbrev via e-post. Ca. 25 av disse er sendt ut til hele rådgiverkorpset. Dette omfatter nyhetsbrev på fagområdene grovfôr, korn, potet og økonomi. For grønnsaker, frukt og bær har de fleste nyhetsbrevene gått til en mindre gruppe rådgivere, det vil si de som jobber med disse fagområdene, mens noen få har gått til alle rådgiverne. Nyhetsbrevene inneholder typisk en kort beskrivelse av sakene (oftest 6-10 saker hver gang) med lenker til nyhetssaker eller fagartikler på nettsider. Nyhetsbrevene er en viktig kilde til faglig oppdatering av hele rådgiverapparatet. Fagutvalg ble til Fagforum Norsk Landbruksrådgiving har i mer enn 20 år hatt oppnevnt fagutvalg på ulike fagområder for å utnytte erfaring og kompetanse i rådgivingsenhetene til fellesskapets beste. Fra 1. mai 2016 ble fagutvalgene erstattet med fagforum. Fagforum er definert slik i Hovedavtale NLR: «Fagforum opprettes for aktuelle fagområder av styret i NLR etter drøfting og innspill fra daglig lederforum. Et fagforum består av rådgivere fra regionene og en fagkoordinator. Rådgiverne oppnevnes av de regionale enhetene. Fagforaene erstatter dagens fagutvalg. På de fagområder der det er fagkoordinatorer, har disse ansvar for å drifte fagforaene. På de områdene der det ikke er fagkoordinatorer, velges en av rådgiverne til lederrollen. Fagforaene skal innhente kunnskap, diskutere faglige utfordringer og komme med forslag til hvordan de kan løses. Det innebærer faglig utvikling av rådgiverne, deriblant foreslå kompetansehevende tiltak, planlegge kurs, studieturer, utviklingsprosjekter, utvikling av rådgivingsverktøy samt initiere nye mulighetsområder. Fagforaene skal utvikle rådgivingstilbudet og gjennom sitt arbeid tilrettelegge for et enhetlig rådgivningstilbud i hele landet. De skal jobbe for å utvikle fagområdet som forretningsområde med produktutvikling, timeforbruk og prisvurderinger. Fagrådgiverne i fagforaene har ansvar for å informere fra sitt fagforum til sine respektive regionale enheter og implementere tiltak i samråd med sin daglige leder. Fagforaene skal rapportere til daglig lederforum og styret i NLR sentralt. Det er laget et årshjul med instruks for fagforum, møtedatoer og hvilke faste saker forumet skal ha gjennom året.» I mai 2016 ble følgende ni fagforum etablert: Fagforum grovfôr Leder: Fagkoordinator Lars Nesheim Fagforum korn Leder: Fagkoordinator Einar Strand Fagforum potet Leder: Fagkoordinator Borghild Glorvigen Fagforum grønnsaker Leder: Fagkoordinator Gerd Guren Fagforum frukt og bær Leder: Fagkoordinator Sigrid Mogan Fagforum økologisk Leder: Prosjektleder Kjersti Berge Fagforum økonomi Leder: Fagkoordinator Gudbrand Teigen Fagforum landbruksbygg Leder: Fagkoordinator Per Olav Skjølberg Fagforum HMS Leder: Fagkoordinator Halle Arnes Tre fagutvalg er inntil videre beholdt: Fagutvalg for maskinteknikk Kontakt: Avdelingsdirektør Kåre Oskar Larsen Fagutvalg for hydroteknikk Kontakt: Avdelingsdirektør Kåre Oskar Larsen Fagutvalg for kulturlandskap Kontakt: Prosjektleder Mette Feten Graneng Årsmelding 2016 Norsk Landbruksrådgiving Faglig utvikling 15
Seks rådgivere med mer enn 25 års fartstid i «forsøksvæsenet» i ble slått til riddere av Det Gylne grev under festmiddagen på Kursuka 2016. Disse var (fra venstre) Ninni Christiansen, NLR Øst, Ragnhild Borchsenius, NLR Trøndelag, Ragnhild Renna, NLR Lofoten, Ingrid Gauslaa, NLR Nord-Trøndelag, Solrun Kolstad, NLR Nord-Trøndelag, og Lise N. Austrheim, NLR Vest. (Foto: Therese Talmo-Rønn) Kursuka 2016 Kursuka er den årlige møteplassen for alle i Norsk Landbruksrådgiving (NLR). Kursuka 2016 samlet 210 rådgivere til kunnskapsbygging innenfor alle våre fagområder på Thon Hotel Oslo Airport, Gardermoen. Kursuka 2016 åpnet med fellesdel mandag 14. november, og fortsatte tirsdag og onsdag med fagkurs, inspirasjonsforedrag og mye sosialt samvær. Vi har et mål om at alle rådgiverne skal treffes i løpet av disse dagene. Det er stadig et stykke igjen til dette målet, men det er gledelig at oppslutningen er stor. Totalt var det registrert 288 deltakere. Klima, agronomi og økonomi Departementsråd i Landbruks- og matdepartementet, Leif Forsell, holdt åpningsforedraget. Gjennomgående tema for Kursuka 2016 var klima, og Forsell tok i sitt foredrag utgangspunkt i landbrukets muligheter og utfordringer. Han viste til at god agronomi er både økonomisk og klimasmart. NLR har en viktig rolle som brobygger begge veier mellom forsking og praksis, og rådgiving skal gi resultater for bunnlinja til bonden. Forsell understreket også at NLR har et oppdrag fra avtalepartene som det er knyttet store forventninger til. Seniorforsker ved Meteorologisk institutt, Inger Hanssen-Bauer, ledet en lydhør forsamling gjennom scenarier fra rapporten Klima i Norge 2100. Nestleder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, redegjorde for bondelagets tilnærming til klimakutt på næringas premisser og med felles løsninger. Dette ble fulgt opp med innlegg fra Greppa näringen i Sverige om hvordan svensk klimarådgiving er oppbygd, samt fra NLR om hvordan den norske klimarådgivingen bygges. Ni parallelle fagkurs Tirsdag og onsdag ble det gjennomført ni parallelle fagkurs innenfor grovfôr, korn, potet, grønnsaker, frukt og bær, veksthus, bygningsteknikk, økonomi og HMS, samt samlinger for styreledere og daglige ledere. Målet med fagkursene er faglig oppdatering av rådgiverne innenfor de ulike fagområdene. Det er et utall av tema som blir berørt, og totalt 123 foredragsholdere, hvorav 28 eksterne, bidro til et vellykket arrangement. Litt spesielt denne gangen var at det ble gjort et grundig dypdykk i temaet jordkjemi og gjødsling med professor Tore Krogstad fra NMBU. Dette ble kjørt felles for fagområdene potet, grønnsaker, frukt og bær, og fikk særdeles gode tilbakemeldinger på evalueringen. Faglig og sosialt fellesskap Som vanlig ble festmiddagen arrangert andre kveld av Kursuka. NLR Øst, som representant for nærområdet, var ansvarlig for rammen rundt middagen, og Tor Anton Guren fylte toastmasterrollen på en fortreffelig måte. Under festmiddagen ble seks rådgivere med mer enn 25 års fartstid i «forsøksvæsenet» slått til riddere av Det Gylne Grev. 16 Kursuka Norsk Landbruksrådgiving Årsmelding 2016
Auka kunnskap om formidling NLR-skolen Tilbod til alle nytilsette i NLR Fire samlingar à to dagar gjennom eitt år med start i oktober Deltakarane blir kjent med NLR Pedagogiske tema er vektlagt Lene Elise Dahl (f.v.), Solaug Solem og Hilde Olsen er djupt konsentrerte om ei teamoppgåve på NLR-skolen; å bygge det høgaste tårnet av spagetti og marshmallows. (Foto: Mette Feten Graneng) I Norsk Landbruksrådgiving (NLR) får vi stadig høyre at vi har solid fagkunnskap. Det er alltid kjekt å høyre. Men vi får òg høyre at vi har eit potensial i det å læra ifrå oss. Derfor har vi i NLR-skolen vektlagt kunnskap om formidling heilt frå starten. NLR-skolen er eit tilbod til alle nytilsette i NLR. Rådgivarar skal ha ein rekke ferdigheiter for å nå ut med godt fagstoff til bonden som treng det. Fagstoffet er sjølvsagt basen. Rådgivarar som startar i NLR er skolert gjennom landbruksstudiar og/eller lang erfaring frå landbruket. Oppdatering og utvikling av fagkompetanse står sterkt i organisasjonen gjennom ulike tilbod. Fagkoordinatorane er sentrale i dette arbeidet. Så er kunsten å overlevere fagstoffet på ein så god måte at bonden/kunden finn det nyttig. Jungs type-forståing (JTI) er eit nyttig reiskap I NLR-skolen meiner vi det er viktig å kjenne seg sjølv med sterke og svake sider for å kunne gjere ein best mogleg jobb. Til hjelp i dette gjennomfører vi ein persontypetest. Testen bygger på Carl Jungs typeteori og måler personlige preferansar innan fire dikotomier i personlegheita: energi, oppleving, avgjere og livsstil. Vidare blir kartlegginga delt opp i enten-eller: vi er enten ekstrovert eller introvert, opplevinga vår bygger på enten sansing eller intuisjon osv. JTI gjev i tillegg til kunnskap om eigne eigenskaper òg større forståing for andre. Kunnskap om dei vi formidlar til er viktig for å nå fram med bodskapet. Særleg i formidling ein-til ein er dette nyttig, men òg ved tillaging av presentasjonar på møter. Nokre les tal lett, medan andre helst forstår diagram. Bodskapsformidling og presentasjonsteknikk For å bli meir sikker på seg sjølv som bodskapsformidlar er god øving med konstruktive tilbakemeldingar viktig. NLR-skolen er ein trygg øvingsarena der deltakarane har som mål å bli betre. Mange erfarer at dei har uvaner dei ikkje har vore klar over. Det er godt å få luka bort ting som tar merksemda frå bodskapet. I tillegg til det faglege blir deltakarane gjort merksame på kroppsspråk, stemmebruk og ulike teknikkar som er viktig for å nå fram til mottakar. Coachande rådgiving Coachande rådgiving er å stille gode, opne spørsmål slik at kunden fortel mest mogleg sjølv om den aktuelle problemstillinga, og dermed kunne gi råd basert på kunden sine ønsker. Denne teknikken krev grundig øving. På NLR-skolen sit rådgivarane saman og har rollespel ein stiller spørsmål, ein svarer og ein tredje er observatør og gir konstruktive tilbakemeldingar om korleis samtalen har føregått. Denne teknikken finn mange rådgivarar nyttig i ulike rådgivingssituasjonar og spesielt innan prosessrådgiving, som for eksempel NLR Dynamisk strategi. Årsmelding 2016 Norsk Landbruksrådgiving Kompetansebygging 17
Grovfôr 2020 samarbeid for mer, bedre og billigere grovfôr Kompetanse og kommunikasjon er viktig i prosjektet Grovfôr 2020, der en rekke aktører samarbeider. Relevant fagkunnskap om grovfôrproduksjon skal samles og formidles på en effektiv måte til produsenter over hele landet. Målet er 20 prosent økning i andelen grovfôr per kg melk og kjøtt produsert. Gjennom en årrekke er det generert mye forskning og utvikling innen grovfôrproduksjon. Kunnskapen er imidlertid fragmentert og dårlig tilgjengelig for brukerne, spesielt i en tid hvor mye formidles via ulike digitale plattformer, sier Torger Gjefsen som er prosjektleder for Grovfôr 2020. Han påpeker at for å få tatt i bruk ny kunnskap kreves det at man kobler sammen produksjon og økonomi, via effektive informasjonskanaler. Spesielt kreves oppfølging innen fire hovedområder: Grovfôrets næringsverdi og produksjonsrespons Utvikling og kostnad på grovfôret Grovfôr som en nasjonal fôrressurs Grovfôr og klimagassutslipp Bredt samarbeid over tre år Partnere i Grovfôr 2020-prosjektet er Tine (prosjekteier), NLR, Yara, Felleskjøpet Agri, NIBIO og Mære landbruksskole. Felleskjøpet Rogaland Agder, Norgesfôr, Strand Unikorn, Fiskå Mølle, Addcon, Graminor, Agromiljø, Miljøkalk og Sparebank1 er faglige og økonomiske bidragsytere. Matmerk har bevilget KIL-midler til prosjektet som startet andre halvår 2016 og går tre år framover. Seks faggrupper Oddbjørn Kval-Engstad i NLR Innlandet er fagsjef for Grovfôr 2020 og har overordnet faglig ansvar i prosjektet. Høsten 2016 ble det opprettet seks faggrupper. Kval-Engstad leder faggruppa for arealbruk, som skal ta for seg fôrbehov, vekstvalg og dyrkingsstrategi, beitebruk og hydroteknikk. Geir Paulsen i Felleskjøpet Rogaland Agder leder faggruppa for såvare, etablering og fornying. Her inngår valg av såvare, jordarbeiding, såteknikk og plantevern. Anders Rognlien i Yara leder faggruppa for gjødsling, som skal se på gjødselbehov og -strategier, verdi, teknikk og lager for husdyrgjødsel, samt kalking. Jan Håvard Kingsrød i Felleskjøpet Agri leder faggruppa for høsting, konservering og lagring. Temaet omfatter slåttestrategi, høsteteknikk, ensilering, lagring, utfôring knytta til høstelinje, samt avlingsregistering. Dokumenterbar gevinst Målet for prosjektet er bedre lønnsomhet gjennom større avlinger, bedre kvalitet og lavere kostnader. Ved hjelp av dataprogrammet Grovfôrøkonomi, utviklet av NLR og Tine, skal økonomisk effekt dokumenteres. Det er stor interesse for å se på lønnsomheten i produksjon og bruk av grovfôr, og vi har god pågang av produsenter som vil benytte Grovfôrøkonomi, sier Petter Klette i Tine. Han leder faggruppa for økonomisk dokumentasjon i prosjektet. Regionale fagsamlinger fordelt over landet er under planlegging i 2017. Der blir det gruppearbeid på grunnlag av tall lagt inn i Grovfôrøkonomi på forhånd, og foredrag om avlingspotensiale, arealbruk, gjødsling, kalking, etablering av eng, høsting og konservering, økonomi og driftsledelse. Formidlingsprosjekt Informasjon og formidling er viktig i Grovfôr 2020. Fagkunnskapen skal samles og formidles slik at den når fram. Den primære målgruppa er grovfôrprodusenter over hele landet, men det er også viktig å nå entreprenører, rådgivere, leverandører, organisasjoner og myndigheter, sier Jan Ferstad i NLR. Han leder infogruppa som bistår faggruppene i formidling av fagstoffet, blant annet gjennom temaark, presentasjoner og samarbeid med fagpressen. Relevant fagstoff skal samles på ett nettsted, tilgjengelig for alle. Sosiale medier, film og andre digitale kanaler skal tas i bruk for å nå flere. Les mer på grovfornett.no og følg Grovfôr 2020 på Facebook.com/ grovfor2020 18 Grovfor Norsk Landbruksrådgiving Årsmelding 2016
Klimarådgiving på gården I februar 2016 kom rapporten Landbruk og klimaendringer fra ei arbeidsgruppe oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet. Rapporten peker på utfordringer og muligheter for landbruket i møte med et endret klima. Klimaendringene stiller landbruket overfor to hovedutfordringer: Hvordan motvirke klimaendringene gjennom utslippsreduksjoner og økt opptak og lagring av karbon Hvordan mestre produksjon under endret klima Rapporten Landbruk og klimaendringer er et viktig kunnskapsgrunnlag for det faglige arbeidet som skal utføres i alle ledd, ikke minst på gårdene. Gjennom Paris-avtalen og nasjonale vedtak har Norge satt konkrete mål for reduksjon av klimagassutslipp fram mot 2030. Dette medfører betydelige tiltak også for jordbruket i Norge, og det er nødvendig at et samlet jordbruk tar grep. I 2016 ble prosjektet Klimarådgiving på gårdsnivå, med NLR som prosjekteier, tildelt prosjekttilskudd over Klima- og miljøprogrammet. Styringsgruppa har bestått av NLR og Norges Bondelag. Mål for Klimarådgiving på gårdsnivå: Rådgiving innen klimasmart landbruk som bidrar til at norske bønder reduserer utslipp av klimagasser fra sine produksjoner gjennom økt kunnskap om: 1) klima og landbruk generelt 2) klima- og miljøpåvirkning fra egen gård 3) muligheter for konkrete tiltak som kan utvikle gården i en mer klima- og miljøvennlig retning 4) sammenhengen mellom klimasmart landbruk og økonomisk gevinst Bredt samarbeid For å lykkes med klimarådgiving på gården må alle landbrukets organisasjoner delta. Styringsgruppa har vært tydelig på at alle landbruksorganisasjoner som tilbyr rådgiving i fellesskap må bygge kompetanse og tilbud om klimarådgiving. Å forankre og rigge et prosjekt med så mange aktører og så lang tidshorisont er et viktig og tidkrevende arbeid. Det er gjennomført møte med referansegruppa som består av de fleste av landbrukets organisasjoner. Valg av klimaverktøy og behov for en norsk beregningsmodell for klimagassutslipp har også vært et viktig arbeid i 2016. Dette resulterte i søknad om midler til et utredningsprosjekt som skal gi kunnskapsgrunnlag, vurderinger og innspill til utvikling av en norsk klimaberegningsmodell. Norges Bondelag er prosjekteier og NIBIO har prosjektledelsen. Erfaringsinnhenting I 2016 har rådgivere testet ut klimaberegning og rådgiving på noen utvalgte melke- og kornbruk. Rådgiverne har brukt Kretsløpstolken og Holos Nor. Dette har gitt økt forståelse for hvordan klimagassutslipp beregnes og hvilke tiltak som kan iverksettes for å redusere utslipp. Motivasjon for å iverksette tiltak på den enkelte gård er også undersøkt gjennom et eget spørreskjema. Rådgiverne har gjort nyttige erfaringer om hvordan klimarådgiving kan fungere på norske gårder. Dette skal sikre praktisk forankring av utviklingen av et norsk beregningsverktøy og tilhørende rådgivingstilbud. Det er gjennomført flere miljø- og klimaprosjekt i NLR-regionene. Disse har gitt kunnskap om tema blant rådgivere og medlemmer. Rådgiverne er motiverte og klare for videre kompetanseutvikling og rådgiving om klima. Ny organisering Styringsgruppa i prosjektet har fått ny sammensetning der Tine, Nortura og FK Agri er representert. Fra 2017 heter prosjektet Klimasmart Landbruk og blir tredelt: System (utvikling av beregningsmodell) Kompetanse og rådgiving Kommunikasjon Planen er å organisere Klimasmart landbruk som et selskap. Norges Bondelag styrer prosessen. NLR har hovedansvar for arbeidet med kompetanse og rådgiving, samt utvikling av rådgivingsverktøy basert på beregningsmodellen. Det legges opp til bred involvering og tett samarbeid mellom de ulike delene i prosjektet. Vinteren 2016 ble det etablert en pilotgruppe av rådgivere fra tre regioner som vurderte ulike beregningsmodeller til bruk i rådgivinga. Både den svenske VERA-modellen, Holos Nor og Kretsløpstolken ble presentert og vurdert. I april ble det gjennomført et todagers klimakurs for rådgivere fra de tre regionene. Rådgivere fra svenske Greppa Näringen bidro med kunnskap og erfaringer på kurset. I prosjektet Klimasmart Landbruk har NLR hovedansvar for arbeidet med kompetanse og rådgiving, samt utvikling av rådgivingsverktøy. Her er prosjektleder Anne Kristine Rossebø (til venstre) og Mette Feten Graneng på avslutningsseminaret for Klima Østfold i Sarpsborg, 2. juni 2016. (Foto: Ole Henrik Lauritzen) Årsmelding 2016 Norsk Landbruksrådgiving Klimarådgiving 19
Rådgivere på gårdsbesøk hos Simen Settendal, Lunde i Telemark. (Foto: Einar Strand) Spesialiserte frørådgivere Frøavl er krevende med store utfordringer når det gjelder høsteforhold og variasjon i avlinger. Norsk Landbruksrådgiving (NLR) har siden 2011 hatt avtale med Norsk Frøavlerlag om spesialisert rådgiving til deres om lag 450 medlemmer. Frørådgivingen kom i gang i 2012. Samarbeidsavtalen kom i stand etter initiativ fra frøavlerlaget, den forhandles årlig, og er nylig forlenget til også å gjelde 2017. Norsk produksjon av engfrø omfatter om lag 40.000 dekar og omfatter mange grasarter samt rød- og hvitkløver. Av dette er ca. 2000 dekar økologisk dyrket. Dette er en svært viktig produksjon for å skaffe tilveie norske, robuste sorter til engfrøblandingene. Rådgiverteam og nyhetsbrev Frøavl er en kontraktsproduksjon og rådgiving er kun aktuelt i de deler av landet hvor frøforretningene inngår avtaler. NLR har organisert et eget rådgiverteam (se tekstboks), med John Ingar Øverland fra NLR Viken som teamleder. NLR har forpliktet seg til å støtte den faglige oppdateringen av rådgiverne i teamet. Faglig oppdatering gjøres i samarbeid med NIBIO som har sine frøavlsforskere på Landvik ved Grimstad. Den faglige oppdateringen foregår blant annet gjennom 1-2 samlinger i løpet av sesongen. Rådgiverteamet skriver og sender ukentlige «Frønytt» i vekstsesongen, pluss noen utgaver ellers i året. I 2016 ble det til sammen laget 25 utgaver av «Frønytt». Det sendes ut med e-post til frøavlere etter oppdatert liste fra frøfirmaene Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Rogaland Agder og Strand Unikorn. For denne jobben betaler Norsk Frøavlerlag de rådgivingsenhetene som har rådgivere med i teamet for den tiden som går med til dette arbeidet. Forsøksvirksomhet I tillegg til rådgiving utføres det også et stort forsøksarbeid, med om lag 60 forsøksfelt årlig i samarbeid med NIBIO på Landvik. Frøavlerlaget setter av penger til et eget forskningsfond som gir støtte til forskning og forsøksarbeidet innenfor frøavl. Det gir mulighet for raskt å ta tak i aktuelle problemstillinger i frødyrkinga. Frøavlerne og rådgiverne har dermed stor innflytelse på hvilke spørsmål som det skal arbeides med. Fondet tilføres midler gjennom trekk i frøoppgjøret til medlemmene. De fleste rådgiverne i frøteamet er også kornrådgivere. Kornrådgiverne i de aktuelle geografiske områdene har en viss basiskunnskap om frøavl, men denne avtalen gjør det mulig for noen å spesialisere seg, og kunnskapen flyter på tvers av regiongrensene. Under årets fagsamling for kornrådgiverne, med NLR Østafjells som vertskap, besøkte rådgiverne bl.a. en dyrker av hvitkløverfrø i Telemark. Disse samlingene er en viktig del av kompetanseoppbyggingen i rådgiverkorpset. Frøteamet i NLR i 2016 Jørn Ketil Brønstad, NLR Nord- Trøndelag Silja Valand, NLR Østafjells John Ingar Øverland, NLR Viken Trond Gunnarstorp, NLR Øst 20 Frøavl Norsk Landbruksrådgiving Årsmelding 2016
NLRs nasjonale møteplass for potetprodusenter og resten av potetbransjen er nå godt etablert. Potet 2017, som er det femte i rekken, samlet over 260 deltakere. Det er nye rekord. (Foto: Morten Berntsen) Nasjonale møteplasser til nytte for næringen Norsk Landbruksrådgiving (NLR) arrangerer nasjonale konferanser som er gode arenaer for nettverksbygging, erfaringsutveksling og faglig påfyll for produsenter og andre i bransjen. NLR planla i 2016 den femte nasjonale potetkonferansen, Potet 2017, som ble arrangert på Hamar 18. - 19. januar. Arrangementet er i hovedsak rettet mot potetprodusenter, men hele potetbransjen deltar. Det hele startet med et lunsj-til-lunsj-møte «Potetmøte» på Gardermoen i 2009. Ideen bak var at det skulle være samlende for hele potetbransjen om de kunne ha en felles møteplass, en arena hvor produsenter og bransje fra hele landet kunne komme sammen og diskutere felles potetutfordringer, bli kjent med hverandre og å lære av hverandre. Den nasjonale møteplassen har funnet sin form, men det er alltid rom for å gjøre det bedre neste gang. Hva er bra med slike møteplasser? Hva får oss til å tro at vi snart skal i gang med å planlegge Potet 2019? Arena for nettverksbygging Potetprodusenter fra hele landet møtes. Det er små og store produsenter om hverandre. Det er unge og ferske, og godt erfarne produsenter i god blanding. Det er foredrag, kaffepauser, besøk hos utstillerne på Potettorget og i Forsøkskroken, lunsj og Potetens Festaften. Det snakkes og det diskuteres poteter i to dager til ende. Lidenskapen for denne fantastiske veksten får lov til å blomstre uten andre forstyrrelser. Deltakerne blir kjent med viktige leverandører av produksjonsutstyr og innsatsmidler i potetproduksjonen. På Potettorget diskuteres det nye sorter med de som har krysset eller oppformert dem. Vatning, lysgroingssekker, lagerovervåking og plantevern diskuteres med leverandører og produsenter av utstyret, eller de snakker om jordprøver og jordkvalitet med de som kan det. NLR-rådgivere er tilgjengelige for spørsmål, diskusjoner og utveksling av problemstillinger og ideer. Det er en god arena for NLR å treffe potensielle medlemmer, og rådgiverne kan knytte kontakter med bransjen, medlemmer og med hverandre. En av programpostene heter Nordisk time, der vi får høre hvordan det er å dyrke poteter i nabolandene, hva som opptar dem, og hvordan de takler sin hverdag. Programposten slår godt an, og danner grunnlag gode samtaler utover kvelden og den påfølgende dag. Læring og lure løsninger Programmet inneholder også siste nytt fra potetforskningen, der forskerne selv formidler resultatene direkte til produsentene. En post heter «Lure løsninger». Produsentene ønsker å høre om flere «lure løsninger» der andre produsenter forteller om noe smart de har gjort hjemme på gården. Tanken bak det hele er at her er det muligheter for å ta med seg en enkel og god, og i beste fall billig, løsning hjem for utprøving på egen gard. Utfordringen er å finne de lure løsningene. Potet 2017 Nr. 5 i rekken av nasjonale potetkonferanser Varte i ca. halvannet døgn 262 deltakere fra 4 nasjoner (SF, S, DK, N) Produsenter, rådgivere, nærings-/ bransjeaktører, foredlere, forskere, forvaltning 26 foredragsholdere 26 utstillere på Potettorget 8 bidrag i Forsøkskroken Årsmelding 2016 Norsk Landbruksrådgiving Potet 21
Nasjonal løkmarkdag i Østfold samlet omkring 50 deltakere. Norsk Løkdyrkerforening ble etablert etter markdagen. (Foto: Gerd Guren) Løk i fokus for grønnsaksrådgiverne Løkrådgiverne i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) samarbeidet om arrangementet Løk 2016 i februar. Deltakerne fikk presentert et rikholdig program med mange faglige innslag. På Løk 2016 oppsummerte NIBIO-forskere nasjonalt bakterieråteprosjekt, der alle løkdyrkerne i landet har deltatt med registreringer i regi av NLR. Det ble påvist relativt få «ekte patogener» av bakterieråte ved isolering av innsendte prøver. Ulike plantestyrkende og resistensinduserende midler og strategier for ugraskontroll påvirket ikke bakterieråteangrepet. Prosjektet har også arbeidet med utvikling av hurtigmetode for påvisning av bakterier i løk. Lars-Arne Høgetveit fra NLR Viken informerte om et lokalt prosjekt mot bakterieråte, og Hilde Marie Saastad fra NLR Øst forklarte forsamlingen hvordan man kan unngå bakterieråte i praksis. Kåre Oskar Larsen fra NLR informerte deltakerne om ny plantevernforordning. Berit Nordskog fra NIBIO ga et fyldig og godt foredrag om betydning av vekstskifte for ulike skadegjørere i løk. Løkprodusent Ole Davidsen diskuterte med forsamlingen om å starte en norsk løkdyrkerforening. Også økologisk produksjon Produsent Nils Olve Gillund informerte om hvordan han dyrker økologisk løk, med spesiell vekt på ugraskampen. Peder Krogsgård fortalte om økologisk løkdyrking i Danmark, her er 12,1 prosent av løkarealet er økologisk. Produsent Bjørge Madsen fra Skjærgaarden Gartneri har kompostert løkavfall til eget bruk i flere år, og ga deltakerne en innføring i hvorfor og hvordan de gjør dette. Det er fare for smitte ved kompostering, og Berit Nordskog fra NIBIO gikk inn på flere risikomomenter som temperaturtolerante og farlige skadegjørere. Arne Gillund fra Norgro redegjorde for stokkløping i løk og Annette Folkedal Schjøll fra NIBIO informerte om et prosjekt om løkflue som går fra 2015 til 2017. Målet er å finne en metode for overvåking og varsling av løkflue. Det er viktig å planlegge sesongen godt, ha kontroll på ugras, drenering og ugrasbank, samt å ha ferske jordprøver, spesielt med hensyn til ph, poengterte Torgeir Tajet fra NLR Viken. Han gjennomgikk ugraskamp i løk sammen med Ole Morten Nyberg fra NLR Innlandet. Lars-Arne Høgetveit oppsummerte sjukdomsbekjempelse i løk mens Tajet avrundet seminaret med å vise en modell for beregning av høstetid i forhold til løkstørrelse og økonomi. Nasjonal markdag i løk i Østfold Omtrent 50 personer deltok på nasjonal markdag i løk i Østfold arrangert av NLR Øst 2. august. Løkrådgiver Peder Krogsgård fra Danmark informerte om årets produksjon og markedet i Danmark og Europa. Deltakerne besøkte via felles buss løkfelter i distriktet. Etter middag ga Morten Andersen i GPS status for det norske løkmarkedet. Det er ikke tidligere blitt lagret norsk løk så lenge. Den siste lagringsløken ble levert 17. juli og ny norsk løk er på vei ut i butikkene, informerte produsent Olav Brataas. Harald Bjerkes Eftf. A.S. stilte ut løkutstyr. Norsk Løkdyrkerforening ble etablert i etterkant av markdagen. Sekretariatsfunksjonen ble lagt til NLR. 22 Grønnsaker Norsk Landbruksrådgiving Årsmelding 2016
Gråskimmel som er resistent mot soppmidler er en utfordring Soppen gråskimmel (Botrytis cinerea) på jordbær har vist seg å ha omfattende resistens mot godkjente soppmidler. Gråskimmel er en sopp som finnes overalt i naturen. Den angriper vanligvis svekka planter, men under gunstige forhold (høy fuktighet og middels høy temperatur) kan soppen også angripe friskt vev. Vær og opptørkingsforhold er viktig for utvikling av gråskimmel i jordbærfelt. Smale rader, opphøyde bed, åpen plantebestand, sterke sorter og tunneldekke er faktorer som bidrar til å holde gråskimmelangrep nede. Sprøyting 4-5 ganger med soppmiddel under blomstring har vanligvis gitt god beskyttelse mot gråskimmel. I 2016 var det mye nedbør i jordbærsesongen, spesielt i Agder-fylkene, men også i andre landsdeler. Under fuktige forhold kan gråskimmelsoppen føre til store tap på grunn av råte. Åpne plantebestander som tørker raskt opp er viktig, men i 2016 ble det store skader i noen felt uavhengig av om plantebestanden var tett eller åpen. Mye oppmerksomhet Gråskimmel i jordbær ble en stor nyhetssak sommeren 2016. Noen dyrkere mistet nesten hele avlinga, og for disse var situasjonen alvorlig og dramatisk. På landsbasis var bildet noe mer nyansert, fra nesten normale avlinger til store råteproblemer. Næringa brakte saken politisk helt opp til landbruksministerens kontor. Det resulterte i at NIBIO fikk i oppdrag å gjennomføre undersøkelser av mulig resistens hos gråskimmelsopp i jordbærfelt i Agderfylkene, i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving. til Tyskland der det allerede var opprettet et samarbeid med forsker Roland Weber. De foreløpige resultatene fra Agder, samt svarene fra Tyskland, viser omfattende resistens mot flere soppmidler. Det er ulike grader av resistens, fra svak til sterk. Foreløpig er det vanskelig å forklare alle funn. Det kan være resistens i nye felt og det kan være lite resistens i eldre felt. Hos en dyrker var det resistens mot ett soppmiddel i ett av fem felt. Uansett sammenhenger må vi jobbe videre ut fra at det er ulike grader av resistens mot de fleste soppmidlene. Ingen effekt av soppmidler I noen tilfeller har det ingen hensikt å bruke godkjente soppmidler mot gråskimmel i jordbær. Dette bekreftes også i sprøyteforsøk gjennomført i Hedmark, Agder og Sogn i prosjektet OptiBær. I dette prosjektet kombineres kunnskap om resistens og optimal sprøytestrategi i den hensikt å finne ut hva som gir best avling og lønnsomhet ved riktig sprøyting og valg av preparatkombinasjoner. Det er avdekket store resistensutfordringer i gråskimmel i jordbær. Rådgiverne er tett på saken sammen med NIBIO og andre. Vi må jobbe mot mindre avhengighet av plantevernmidler. Sortsvalg, dyrkingsteknikk og dekking vil bli viktig i årene framover i norsk jordbærproduksjon. Sprøyteforsøk i felt med resistens mot Teldor og Signum. Bildet viser at det var svært mye råte, uavhengig av behandling. De nederste tre kurvene er fra ubehandla ledd. (Foto: Jørn Haslestad) I tillegg til LMDs oppdrag til NIBIO om resistenstesting av jordbærprøver fra Agder, ble det bestemt å disponere noe av tildelte Handlingsplanmidler til NLR frukt og bær til resistenstesting fra andre landsdeler. Disse prøvene ble sendt Årsmelding 2016 Norsk Landbruksrådgiving Frukt og bær 23
Rådgivarar på vidaregåande jordkurs ser på kompostrankar hos Skjærgaarden gartneri i Vestfold. Frå venstre: Heidi Hasselvold, NLR Trøndelag, Bjørge Madsen, Skjærgaarden Gartneri, Silja Valand, NLR Østafjells, Maud Grøtta, NLR Landbruk Nordvest, Maren Holte, NLR Øst og Reidun Pommeresche, NORSØK. (Foto: Kjersti Berge) Auka interesse for omlegging og delløysingar Etter nokre år med låg interesse steig interessa for rådgiving om omlegging til økologisk landbruk i 2016. Produksjonar som økologisk gris, økologisk fjørfe og andelslandbruk er tydeleg i framgang og set nye krav til rådgivarane. Norsk Landbruksrådgiving (NLR) har faste landsdekkande rådgivingstilbod før, under og etter omlegging til økologisk produksjon. Dette skal gi produsentar best mulig grunnlag når dei vurderer omlegging, god oppfølging i omleggingsfasen og vidare rådgiving etter behov både individuelt og i grupper. Kompetanse innan jordliv, mekanisk ugrasregulering og kompostering har vore meir etterspurd også blant konvensjonelle produsentar som vil optimalisere produksjonen gjennom å bli betre på agronomi, biologi og økologi. Mange NLR-rådgivarar har kompetanse både innan økologisk og konvensjonell produksjon. Desse fungerer som brubyggjarar mellom dei to produksjonsformene og står for viktig kompetanseoverføring begge vegar. Kompetanseutvikling Kontinuerleg trykk på kompetanseutvikling er avgjerande for utvikling av økologisk landbruk i Norge. Rådgivarane må møtast og utveksle kunnskap og erfaringar med jamne mellomrom. Skype er eit godt og kostnadseffektivt hjelpemiddel for kortare møte med mindre grupper, men fysiske møte og turar i felt må også til. Rådgivarar i NLR deltok mellom anna på Nordisk nettverksamling for økomjølkrådgivarar i Uppsala i juni. Her møtte dei kollegaer frå Finland, Sverige og Danmark. Gruppa planlegg neste samling i Trøndelag i september 2017. Gjennom ei veke i september vart det arrangert grunnleggjande og vidaregåande jordkurs for NLR-rådgivarar. Kursa var ein kombinasjon av teori og praksis og vart arrangert i samarbeid med Foregangsfylke Levende Matjord, NLR Østafjells og Vital Analyse. Styrking av jordfaget og innsikt i samanhengar mellom ulike jordtema er sentralt for vidare framgang i arbeidet med både økologisk landbruk, klima og miljø. Andre aktivitetar i 2016: Årleg kontaktmøte arrangert saman med Debio i oktober. Hovudinnlegg om jord ved Sissel Hansen. Deltaking i Regelverksutvalet for økologisk produksjon. Referat frå møta ligg på Mattilsynet sine nettsider. Prosjektsamarbeid med NORSØK, Debio og Sau og Geit for å utarbeide forslag til løysingar for tett liggeareal til sau. Samarbeid med NORSØK og fagbladet Økologisk Landbruk om Nye Agropub for oppgradering, utvikling og sikring av fagstoff. Deltaking i prosjektet Landbrukets Økoløft saman med Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Debio, DebioInfo, Økologiske foregangsfylker og Oikos - Økologisk Norge. Oikos ved Aina Bartmann har stått for prosjektleiinga. NLR deltar i styringsgruppa, arbeidsgruppa og i regionale møte. Kompetanseoverføringsdag for grønsaksrådgivarar i NLR i regi av fagkoordinator grønsaker Gerd Guren. Rådgivingsaktiviteter Omfang i 2016 NLR Økologisk Informasjonsmøte 45 NLR Økologiske Førsteråd 215 NLR Økologisk Grupperåd 165 NLR Økologisk Økoplan 115 NLR Økologisk Rådgivingsavtale 110 24 Økologisk Norsk Landbruksrådgiving Årsmelding 2016
Planlegging av innovativt sauefjøs Byggrådgivarane i Norsk Landbruksrådgiving leverer skreddarsaum ut ifrå bonden sine ønsker og krav, og følger byggeprosessen frå start til mål. I starten av 2015 starta Landbruk Nord prosjektering av nytt sauehus til Filip Bakke og Julie Ånesbug i Steigen, Nordland. Dei hadde rundt 200 vinterfôra sauer fordelt på fleire bygg og ønskja å få samla produksjonen i eit nytt og lettdrevent bygg, samt å auka produksjonen. Fleire planløysingar blei vurdert før ein landa på eit forslag som ivaretok dei fleste ønskjer dei hadde, og ein kom ut med eit kostnadsoverslag som kunne forsvarast av det aktuelle dyretalet. Forprosjektteikningar og kostnadsoverslag blei levert våren 2015. Massivtre Våren 2016 var det klart for vidare arbeid i prosjektet med innhenting av tilbod frå ulike leverandørar og vidare detaljprosjektering av betong og overbygg. Filip har tidlegare jobba som snekker og tok derfor på seg byggjearbeidet sjølv, i tillegg til å leige inn ekstrahjelp når det trengs. Gjødselkjellaren blei mura opp med systemblokk og overbygget blei eit spennande system med massivtre byggesett frå Riska sagbruk. Dette var eit ganske nystarta firma så det vart ein del arbeid å få avklare detaljer rundt bygget og overgang mellom betong og overbygg. Byggrådgivarar i Landbruk Nord har vore med i heile byggeprosessen for nytt sauehus til Filip Bakke og Julie Ånesbug i Steigen, Nordland. I kjellaren er det eit kanalomrøringssystem. Det er litt uvanleg i sauehus, men mykje brukt til storfe. Dette fører til at ein har fleire veggar i kjellaren og gode oppleggsplassar til beringa for plastristene. Godt husdyrmiljø Husdyrrommet er delt opp i fem storbingar med fôrkasse og kraftfôrautomat i kvar binge. Fôrkassane fylles opp frå langsida med hjelp av minilaster. Langs langveggane er det driv-/inspeksjonsgang for oppsyn, og for å kunne få til rundgang i systemet som kan nyttast under flytting, sortering og behandling av dyr. Det er lagt opp til plastrister i heile husdyrrommet for å ha ei fleksibel og framtidsretta planløysing. Bygget har naturleg ventilasjon som gir eit roleg innemiljø og mykje frisk luft. Vore med heile vegen Det står att litt før bygget er heilt ferdig, men dei seier det skal vera klart til å flytta dyra inn i grei tid før lamminga. Dei ser fram til ei lamming der alle dyra er samla under eit tak. Det har vore eit spennande prosjekt å følgja, der me har vore med frå starten av med forprosjekt, utforming av bygget med planløysing, logistikk og bygningsteknikk. Vidare i prosjektet vart det bistand til gjennomgang av kontraktar og detaljprosjektering/arbeidsteikningar. Me takker for tilliten og ønskjer Filip og Julie lykke til med innflyttinga og lamminga. Gratulerer med eit flott og moderne sauehus. NLR Prosjekt- og byggeleiing - Vi hjelper deg å nå dine mål Byggrådgivarane i NLR får no opplæring i prosjekt- og byggeleiing. Tilbodet er etterspurt av kundane våre. Vi vil gjere dette til en landsdekkande teneste. Vårt mål er at bonden skal få riktig kvalitet, til riktig tid, til lågast mulig pris. Vi tilbyr: Kontroll av prosjekteringen og supplering der den kan være mangelfull Utarbeiding av konkurransegrunnlag for tilbydere, vare- og tjenesteleverandører Utforming av kontrakter som sikrer mot uheldige overraskinger i byggeprosjektet Byggeleiing Bistand til oppfølging og økonomikontroll i byggefasen Bistand til planlegging og koordinering av SHA-arbeidet (Sikkerhet Helse Arbeidsmiljø) Bistand ved overtaking og i reklamasjonstida Vår innsats gjer at bonden oppnår å få levert sitt bygg i komplett og ferdig stand til avtalt tid. Våre tenester bidrar typisk til å senke byggekostnadene med 20 prosent. Det er 200.000 kroner spart for kvar million bonden investerer. Landbruksbygg 25
Nytt kurs om varme arbeider i landbruket Norsk Landbruksrådgiving (NLR) lanserte i 2016 et nytt kurs om varme arbeider i landbruket. Instruktører fra hele landet ble kurset for å kunne tilby kurset regionalt. Landbruket og alle landets bønder har fra 1. januar 2016 krav om å ha dokumentert opplæring angående brann og forebygging ved såkalte varme arbeider. I praksis betyr dette at dersom de skal sveise, bruke vinkelsliper eller lignende på sin gård må de ha et slikt kurs. Gjennom NLR sin deltakelse i Landbrukets brannvernkomité (LBK) NLR tilbyr kurs i varme arbeider til bønder som skal sveise, bruke vinkelsliper og annet som medfører brannfare på gården. (Foto: Jan Elgvang) tok vi forsikringsbransjens utfordring angående saken. I løpet av 2016 kurset vi 13 instruktører og kom godt i gang med å tilby et 7,5 timers kurs i varme arbeider tilpasset landbruket. Veien videre går på at vi skal levere dette kurset i rimelig nærhet til alle bønder uansett hvor de bor. Videre utvikling og nye opplegg rundt brannforebygging er prioritert i arbeidet framover for NLR. Omorganisering av HMS-rådgivingen HMS-rådgiverne ble i løpet av 2016 ansatt i de nye regionale rådgivingsenhetene. Som en del av omorganiseringen av HMS-arbeidet landbruket inngår alle HMS-rådgivere fra årsskiftet 2016-2017 i de 11 teamene med tverrfaglige rådgivere i NLR-enhetene. Fagkoordinator HMS Halle Arnes representerer fagfeltet i NLR sentralenheten. Som et tydelig mål i arbeidet vil alle de 330 ansatte i NLR bli HMS-ambassadører. NLR tidobler dermed antall personer som har med seg en porsjon HMS i arbeidshverdagen. Faggrupper i Matmerk NLR deltar i Faggruppe Inn På Tunet og Faggruppe HMS i Matmerk. Nasjonalt samarbeidsforum for HMS i landbruket NLR er med Nasjonalt samarbeidsforum for HMS i landbruket og deltar i årlige møter i Landbruksog matdepartementet sammen med Arbeidstilsynet, Gjensidige, LBK, Landbruksdirektoratet, Matmerk, Mattilsynet, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norske Landbrukstjenester. Nordisk samarbeid NLR har et internasjonalt samarbeidsnett som gir et verdifullt faglig nettverk. Nordic Meeting on Agricultural Occupational Health and Safety (NMAOHS) er en HMSfagkonferanse som arrangeres annethvert år. Konferansen ble i 2016 arrangert 24. - 26. august i Billund, Danmark, med deltakere fra alle de nordiske land, samt mange andre land. Landbrukets Brannvernkomité (LBK) Landbrukets Brannvernkomité (LBK) har som formål å arbeide for å forebygge tap av liv og materielle verdier i landbruksbranner gjennom formidling av kunnskap. NLR har deler av sekretariatsfunksjonen for LBK. LBK har 19 medlemsorganisasjoner. Bonden som byggherre Ved bygge- og anleggsprosjekt på gården er det viktig at sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) til deltakerne i prosjektet ivaretas. Byggherreforskriften beskriver hvordan dette skal gjøres, og det er bonden som har ansvaret for at forskriften blir fulgt. SHA-plan er et punkt i forskriften. Vi har laget en mal for SHAplan tilpasset behovet i landbruket. Bonden kan selv lage SHA-plan og ivareta rollen som SHA-koordinator med veiledning fra NLR, eller bonden kan leie SHA-koordinator fra NLR til å utføre hele arbeidet. 26 HMS Norsk Landbruksrådgiving Årsmelding 2016
Gårdsråd nytt satsingsområde Norsk Landbruksrådgivning (NLR) overtok 1. februar 2016 konseptet Gårdsråd fra Gårdsråd AS. Målet er å gjøre Gårdsråd tilgjengelig for bønder over hele landet. NLR-rådgivere får nå opplæring i konseptet. alt fagstoffet de trenger, samt få del i erfaringen foreleserne har fra flere års arbeid med Gårdsråd. I tillegg får de opplæring i bruk av Drivhjulet og andre hjelpemidler i arbeidet, og får med seg maler for videre bruk. Et Gårdsråd er et forum der gårdens ledelse står i sentrum. I rådet sitter utvalgte medlemmer som alle har det til felles at de ønsker å bidra til at gårdsbruket skal være en god og lønnsom bedrift. Her kan bonden/ bondeparet ta opp og få innspill på alle områder vedrørende ledelsen av gårdsbruket. Gårdsrådet er ikke et styre, og det vil uansett være eierne som til slutt tar avgjørelsene og har ansvaret. Før rådet etableres foretas en behovsvurdering. Her bruker vi Drivhjulet som et pedagogisk hjelpemiddel for å gjennomgå ledelsesmessige utfordringer knyttet til virksomhetens ulike områder. Gjennom samtalen vil vi også bruke tid på å avdekke eiernes personlige egenskaper og drivkrefter. På bakgrunn av denne analysen, og i samarbeid med bonden, vurderes hvilke eksterne medlemmer som vil kunne bidra best. Det kan være bekjente med ønskete kvalifikasjoner, en kollega man stoler på, eller en slektning med sunn fornuft. NLR-rådgivere vil med sin kompetanse også kunne ha en plass i rådet. Kursing av Gårdsråd-rådgivere I første omgang ønsker NLR å sertifisere 10-15 rådgivere for bruk av konseptet. De blir kurset av Ole Christen Hallesby og Mariann Andersen, som har utarbeidet Gårdsråd. Kurset skal gjøre rådgiverne kjente med, og trygge på bruken av, konseptet Gårdsråd. Etter kurset skal de være i stand til å utføre oppgaven som rådgiver ved etablering og drifting av et Gårdsråd. Gjennom to dager med teori og øvelser får rådgiverne opplæring i Før etablering av et Gårdsråd brukes Drivhjulet som et pedagogisk hjelpemiddel for å gjennomgå ledelsesmessige utfordringer knyttet til virksomhetens ulike områder. Gårdsrådets fire faser Les mer om Gårdsråd og Drivhjulet på www.gårdsråd.no Arbeidet med Gårdsråd kan deles inn i fire faser: 1. Vurdering av behov Arbeidet starter med en analyse av gårdens ledelsesmessige ressurser og utfordringer. Deretter gjøres en vurdering av om Gårdsråd er riktig hjelpemiddel for bonden/bondeparet og virksomheten. 2. Etablering og valg Ut fra definerte behov, bidrar rådgiveren med å plukke ut aktuelle eksterne medlemmer til gårdsrådet og bli enige med bonden om rådets funksjon. 3. Komme i gang Rådgiveren hjelper bonden med å etablere rammer og systemer for rådsarbeidet. Blant annet skal bonden dyktiggjøres til å lede møtene, presentere sitt eget regnskap og drive rådssakene fram til beslutning. 4. Oppfølging av rådet Erfaringen har vist at et Gårdsråd kan nå et kritisk punkt etter 2-3 år. Det kan da være aktuelt å bytte ut enkelte rådsmedlemmer ut fra endrede behov. Videre kan det være nødvendig å hjelpe bonden til å finne nye utfordringer eller problemstillinger som tas opp i rådet. Årsmelding 2016 Norsk Landbruksrådgiving Økonomirådgiving 27