Copernicus-piloter i Miljødirektoratet. Rebekka Borsch, seniorrådgiver Miljødataseksjonen

Like dokumenter
Naturtypekartlegging og økologisk grunnkart

Kvalitetssikring og integrering av Sentinel-2 data

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 ( ))

UN og naturtypekartlegging. Sandefjord , Erlend Kjeldsberg Hovland

Oppdraget til Miljødirektoratet. Oppstartsseminar økologisk grunnkart, Ingvild Riisberg

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - Opplegget for gjennomføring av pilotfasen. Audun Rosland, Skog og Tre 2015,

Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF) Økologisk grunnkart oppstartsseminar , Eirin Bjørkvoll

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Natur i Norge (NiN) felles plattform for kunnskapsformidling og «økologisk grunnkart»

Klima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Forvaltningens behov for kunnskap

Klimatilpasning i naturforvaltningen. - oppgaver og utfordringer

Miljødirektoratets plan for naturtypekartlegging for

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Fra forskning til nytte: Bruk av satellittdata i miljøovervåkning

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

NiN landskap og kartlegging av friluftslivsområder. Innlegg på samling , Pål Theodorsen, Miljødirektoratet

Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet

Oppfølging av Meld. St. 14 ( ) Natur for livet Oppdrag til Miljødirektoratet om å styrke arbeidet med det økologiske grunnkartet

NOTAT. Oppdatering av skog i FKB-AR5. 1. Innledning. 2. Skogopplysninger i FKB-AR Markslag. 2.2 Skogareal i FKB-AR5

Kilder til miljøinformasjon. Landbrukskonferansen 2013

Stortingsmelding om naturmangfold

Hvordan står det til med våre innsjøer, elver og grunnvann? Innledning Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet. Norsk Vannforening 13.des.

SAK-innkjøp. En prosjektbeskrivelse Olav Holden Kjetil Skog

Kunnskapskilder og formidling av kunnskap. Hege Sangolt Fagsamling innlandsfiskeforvaltning,

Oppdrag 7 Miljøovervåking

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Prosjekt «Nye kvalitetssikrings- og importrutiner for Naturbase. 5. November 2013 Terje Krogh Miljødataseksjonen

Bruk av data i vannforvaltningen. Hege Sangolt, Samling om kartlegging og bruk av biomangfolddata, juni 2012 på Saltstraumen hotell, Bodø

Status Klimaskogprosjektet

Vedlegg 6. Saksnr

Planprogram. Kommunedelplan for Naturmangfold. Høringsutkast. Foto: Audun Gullesen

Styrking av kunnskapsgrunnlaget. Steinar Sandøy og Dag Rosland

Bruk av skadedata i det internasjonale og nasjonale myndighetsarbeidet. Alice Gaustad hos Finans Norge 12. oktober 2017

Grønnstrukturveilederen og klimatilpasning. Erik Stabell Miljødirektoratet, arealplanseksjonen

Hvor finner vi kunnskap om naturmangfold? Ine Cecilie Mork Olsen, Arealplanlegging

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane

Vann-Nett og Vannmiljøsystemet

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

SKOGBRUKSPLANLEGGING FELLES UTFORDRINGER NÅ OG I FRAMTIDEN

Myndighetenes krav til energiledelse

Nye hjelpemidler for VA i spredt bebyggelse. Gjertrud Eid, Norsk Vann

Verdier av økosystemtjenester et norsk perspektiv

Prosjektmandat for SAK-innkjøp

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Hvorfor kartlegge og verdsette friluftslivsområder? Nils-Yngve Berg, Sola, 20. sept 2011

Nasjonalt klimatilpasningsarbeid

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Rogaland fylkeskommune sin satsing på marin grunnkartlegging og marine grunnkart Del 2.

Økologisk grunnkart og veien dit. Nettverk naturmangfold, Trondheim Seniorrådgiver Erlend Kjeldsberg Hovland

Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov

Anja Strømme. Norwegian Space Center

Miljødirektoratets krav til fjernmåling. Ann Mari Vik Green Seminar om lekkasjedeteksjon, Stavanger 4. mai 2017

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.

Nye trender i fjernmåling

Oppfølgingsprosjektet for verneområder status per august Bård Øyvind Solberg, Alta

Geovekst-samling Finnmark Einar Jensen 4. oktober 2016

Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter?

Kurs i naturmangfoldloven 28.- Erik J. Blomdal, Fylkesmannen i Vestfold

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS

ÅRSPLAN/HANDLINGSPLAN 2017

Med blikk for levende liv

NiN-kartlegging. Erfaringer og tanker. Foto: Roy Mangersnes

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Lokal overvannshåndtering- prosjekter tildelt midler fra Framtidens byer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

Tillatelse til utsetting av vrifuru til skogproduksjon i Rendalen kommune

Pilotprosjekt for planting av klimaskog.

Revisjonsrapport for 2017 om miljømyndighetenes etterlevelse av naturmangfoldlovens bestemmelser om truede arter og naturtyper

Deres ref Vår ref Dato 12/

12. JUNI 2017 KOMMUNESAMLING, RAKKESTAD. Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet

26. april: Bystrategikonferansen - Region sør Evalueringskriterier for bymiljøavtalene. Alberte Ruud Strategiseksjonen, Vegdirektoratet

Velkommen til kommunesamling. «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar oktober 2016

Fagsystem for fastsetting av god økologisk tilstand. Vannforeningen 20.november 2018 v/ Signe Nybø, Ekspertrådets leder

Svar på søknad om utsetting av utenlandske treslag på gnr. 152/24 m.fl. i Lindesnes kommune

Kunnskapsgrunnlaget for planlegging i kystsona

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen

Fordeler med ny nasjonal høydemodell for Norges geologiske undersøkelse

01/12/2012. FOU som virkemiddel

Referat fra møte under EU-kommisjonen

Klimaskogprosjektet. Planting for klima på nye arealer i Nordland

Prosjekt for friluftslivets ferdselsårer

Fortetting og grønnstruktur hva og hvordan?

Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Ingvild Marthinsen seksjon for kjemisk og metallurgisk industri

KLDs prioriterte forskningsbehov Menneskets påvirkning på jordas miljø

Nasjonal detaljert høydemodell Bruk og nytte av detaljerte høydedata Teknologiforum

Gammelskog - myldrende liv!

Nasjonale mål i miljøforvaltningen - i endring og utvikling

Klage på avslag på søknad om utsetjing av utanlandske treslag på Tveit i Gulen kommune nytt vedtak

INDIKATORUTVIKLING. - av Frida Ekström, Marte Lange Vik og Carlo Aall, Vestlandsforsking

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fagdag Statens kartverk Kristiansand. Hanna Sofie Nystad

Transkript:

Copernicus-piloter i Miljødirektoratet Rebekka Borsch, seniorrådgiver Miljødataseksjonen

Arbeidsgruppa for fjernmåling Består av 20 personer fra fagseksjoner som representerer de relevante hovedtjenester i Copernicus (klima, hav, land, atmosfære), samt koordinerende seksjoner for kartlegging/overvåkning, miljødata og indikatorarbeidet. Har fått midler fra OKG til arbeidet i 2017 Inngått kontrakt med NRS 2017-2020 om arbeidet rundt fjernmåling /Copernicus

Arbeidsgruppens mandat Koordinere nasjonale brukerbehov på miljøområdet til UF og koordinere brukerinnspill mot fagmiljøer Delta med i nasjonal referansegruppe under NRS Stimulere til pilotprosjekter for å synliggjøre nytteverdi og begrensninger av satellittdata Utvikle nye indikatorer eller videreutvikler eksisterende Bidra med kriterier for vurdering av bruk av satellittdata og nye metoder i overvåkningsprogrammer Rapportere og koordinere initiativ på området ihht oppdrag i tildelingsbrevet/instruks Legge til rette for/stimulere til kompetanseheving internt Bidra til å stimulere til økt bruk av laserdata

: arbeidsplan Milepæler for pilotene og prosjektet som helhet: Ta i bruk data fra fjernmåling: Finne ut hvilke relevante fjernmålingsdata som finnes, og hvordan vi kan inkludere dem i overvåkings- og kartleggingsarbeid. Undersøke om det finne nye bruksmåter: Se om dataene kan bidra til å utvide eller endre indikatorer. Indikatorutvikling: Sjekke om fjernmålingsdata kan gi nye indikatorer, og hvilke nye overvåkingsmuligheter kombinert bruk av satellitt/laser og bakkebaserte målinger gir. Definere brukerbehov: Definere våre brukerbehov hva slags fjernmålingsdata kan vi etterspørre til kartleggings- og overvåkingsarbeidet. Kompetansebygging: bygge kompetanse i Miljødirektoratet, også utover arbeidsgruppen. Mer effektiv overvåking: Analysere om fjernmålingsdata kan forbedre overvåkingsarbeidet, gi besparelser og erstatte andre typer datainnhenting.

Arbeidspakke 1: Piloter knyttet til økologisk grunnkart /naturkartlegging 1.1 Bruk av satellittdata i forbindelse med overvåkingsprosjekt for store innsjøer Utviklingsprosjekt for bruk av satellittdata i forbindelse med overvåkingsprosjekt for store innsjøer, ØKOSTOR. Miljødirektoratet overvåker totalt ca. 25 innsjøer. Det kan leveres feltmålte data fra disse innsjøene for å verifisere observasjoner fra satellitt. Analyser av satellittdata og fysiske og biologiske overvåkingsdata, samt innhenting av nødvendige tilleggsdata i felt. Gjennomføres av: AVA, AVE og samarbeidspartnere i ØKOSTOR

1.2 Kartlegging av fremmede bartrær: På sporet av sitkagran Fremmede treslag har siden 1950-tallet blitt plantet i Norge. Lovende resultater med å skille ut enkeltarter med hjelp av fjernmåling, særlig store arter som bartrær. Behov for å redusere usikkerhet bl.a. gjennom bruk av bakkesannheter og ved uttesting av data fra Sentinel2. Metodeutvikling og kartlegging relevant opp mot regelverk under naturmangfoldloven. Miljødirektoratet må vurdere samlet belastning ved søknader om utsetting av nye utplantinger. Også viktig i forbindelse med en eventuell videreføring og oppskalering av pilotprosjekt "planting av skog som klimatiltak". Gjennomføres av: AAR, TMI, evtl Landbruksdir eksternt

1.3 Kartlegging av gammelskog via ALS og satellittdata Skogmelding (st.meld. 6 2016) med oppdrag om å kartlegge hvor den eldste skogen finnes. NMBU har brukt ALS som viser at det er mulig å kartlegge den eldste skogen. Fjernmålte forekomster av eldre skog vil gi grunnlag for å velge areal som kartlegges. I tillegg kan det hentes ut andre tilstandsvariabler for skogen, som også vil komme utviklingen av økologisk grunnkart til gode. Prosjektet gjennomføres i et Vestlandsfylke, bruker grunnlagsdata fra SAT-SKOG. Gjennom føres av: AAR, TMI, evtlt Landbruksdir/NMBU eksternt

Arbeidspakke 2: Identifisering av arealendringer vha. satellittovervåking Arealendringer den klart viktigste faktoren som påvirker arter og naturtyper negativt. Prosjektet skal teste ut om det ved hjelp av data fra Sentinel 1A/B og 2A er mulig å identifisere inngrepstyper. Piloten kan dekke flere kunnskapsbehov: Miljødirektoratet drifter indikatoren for store, sammenhengende naturområder. Sentinel-data kan gi oss raskere oppdaterte data. Arbeidet med grønn infrastruktur Arbeidet med utvikling av nye indikatorer for påvirkningsfaktorer, som forslag til arealbruksindikator Arbeidet innenfor friluftsliv med nye indikatorer som omhandler endringer i arealdisponeringer i fjellområdene og kommunenes ivaretakelse av markaområder Gjennomføres av: TMI og AAR, eksternt trolig NIBIO og Kartverket, SNO (validering av bakkesannheter)

Arbeidspakke 3: Bruk av satellittdata i overvåking på luft og vann/klima 3.1. Bruk av satellittdataprodukter (kart) av NIVA til marin overvåking av tre kystområder NIVA har inngått avtale med Miljødirektoratet om å levere satellittdata fra EU (HIGHROC) til marin overvåking av tre kystområder. Vil gi mulighet til å opparbeide mer kompetanse på hvordan satellittdata kan supplere overvåkingen. Tre kystområder inngår fjordsystemet utenfor Bergen, Trondheimsfjorden og Oslofjorden. Gjennomføres av: IHS og AMI, eksternt NIVA

3.2. Bruk av satellittdata i klimaovervåkingen Piloten skal undersøke hvilke fjernmålingsdata som finnes til Miljødirektoratets arbeid på klima og hvordan vi kan inkludere dem i overvåkings- og kartleggingsarbeid. Prosjektet skal også undersøke om dataene kan bidra til å utvide eller endre eksisterende indikatorer. Planlagte områder: klimatilpasning, blågrønn infrastruktur i byer, bølger Gjennomføres av: kku, eksternt Oslo kommune/ evtl Bjerknes el Nanseninstituttet

www.miljødirektoratet.no