Norge grunnlov, demokrati og velferdssamfunn Professor Nils Gilje Universitetet i Bergen
Disposisjon for forelesningen Noen særtrekk ved økonomi og samfunnsutvikling i Norge Den norske grunnloven fra 1814 Innføringen av parlamentarisme og flerpartisystem 1884. Demokratiseringen av den norske staten. Utviklingen av velferdsstaten Innvandrere og velferdsstaten
Norge «fiskerbøndenes» land
Nordhordalandshus
Fiskerbøndenes gårder
Nordlandsbåt
Fiskerbønder - Lofotfiske
Fiskerkoner
Fiskerkoner og arbeiderkvinner
Fiskerkonene langs kysten Fordi mennene var på fiske flere måneder i året, ble de hjemmeværende konene svært selvstendige: ansvar for husdyr og gårdsdrift ansvar for barneoppdragelse ansvar for dugnad og samarbeid mellom gårdene og i lokalsamfunnet
Ensidige industristeder før oljealderen
Vannkraft og industri
Norge i 1814 Fram til 1814 hadde Norge i mer enn 400 år vært en del av Danmark nærmest en dansk koloni i Europa. Alle sentrale embetsmenn var dansker. I dansketiden hadde Norge ingen selvstendige institusjoner: ikke noe eget universitet, ingen høyere skoler, ingen banker og alle lover ble vedtatt i København.
Norge i 1814 Økonomisk og sosialt var Norge et av de fattigste landa i Europa. Bare Hellas og Irland ble rangert lavere enn Norge (inntekt pr. innbygger, barnedødelighet etc.). Befolkningen utgjorde ca. 940 000 Gjennomsnittlig levealder var 43 år for menn og 47 år for kvinner. Norge var økonomisk sett et underutviklet land og eksporterte nesten bare råvarer til Europa (fisk og tømmer). Stor import av korn.
Tendenser til økonomisk oppgang fra slutten av 1790-årene Den såkalte Haugebevegelsen dannet av Hans Nielsen Hauge la grunnlaget for et nytt næringsliv. Haugianerne arbeidet innenfor tradisjonelle næringsveier, men etablerte også de første fabrikkene i Norge. Haugianerne ble den økonomiske og politiske ryggraden i det norske samfunnet gjennom store deler av 1800-tallet.
Hans Nielsen Hauge 1771-1824
Haugianere
Kort om Hauges liv Fra 1796 til 1804 reiste Hauge på kryss og tvers i hele Norge: 15 000 kilometer det meste til fots. Om lag 300 000 eksemplarer av Hauges skrifter ble publisert fram til ca. 1850. I 1804 ble han arrestert og ble først løslatt i 1814. Hauge døde på Bredtvedt (i Oslo) 29. mars 1824.
Hvorfor ble haugianerne suksessrike næringsdrivende? Historisk sett har det vært en nær sammenheng mellom en haugiansk form for kristendom og økonomisk vekst: a) Asketisk livsholdning b) Husholdertanken c) Nettverksøkonomi d) «Brorskapsetikk» - solidaritet
Hvorfor ble haugianerne suksessrike gründere? d) Sosialt fellesskap arbeid og salmesang. e) Haugebevegelsen en mobil ungdomsbevegelse. f) Haugebevegelsen en nasjonal bevegelse.
Eiker papirmølle (1801)
Fredfoss fabrikk (grunnlagt 1801)
Haugianisme og religiøs kvinnefrigjøring Hauge inkluderte en rekke unge kvinner som forkynnere. De reiste rundt fra gård til gård, fra bygd til bygd som forkynnere. Mange nordmenn mente at tanken om at kvinner kunne tale i forsamlinger og lede religiøse møter var i strid med Paulus sine ord. Hauge var derimot kritisk til Paulus: Alle mennesker er feilbarlige Paulus er et menneske Paulus er feilbarlig. I sitt syn på kvinner tok Paulus feil.
Den norske grunnloven fra 1814 Etter Napoleonskrigene i Europa ble Norge løsrevet fra Danmark. Våren 1814 møttes valgte representanter på Eidsvoll for å vedta nasjonens nye grunnlov. De fleste representantene var embetsmenn, storborgere og velstående bønder.
Den norske grunnloven fra 1814 Grunnloven ble vedtatt 17. mai 1814. Allerede etter noen måneder bestemte seierherrene ute i Europa at Norge skulle overføres til Sverige. Dette varte fram til 1905. Grunnloven var inspirert av de nye liberale og demokratiske konstitusjonene fra den franske revolusjonen (1789). Fargene i det norske flagget er hentet fra den franske trikoloren: rødt, hvitt og blått.
Den norske grunnloven fra 1814 Grunnloven var basert på det såkalte folkesuverenitetsprinsippet og på maktfordelingsprinsippet : 1.Folket og dets representanter er den lovgivende makt (Stortinget). Folkesuverenitetsprinsippet. 2. Regjeringen og kongen er den utøvende makt. 3. Domstolene er den dømmende makt.
Den norske grunnloven fra 1814 Mangler og svakheter ved grunnloven fra 1814: a) Fram til 1884 var det bare ca. 7.5 % av befolkningen (bare menn) som hadde stemmerett. I praksis var det embetsmenn, storbønder og borgerskapet i byene. Vanlige folk hadde ikke stemmerett. De ble ikke betraktet som selvstendige.
Den norske grunnloven fra 1814 b) I 1898 fikk menn over 25 år stemmerett. Kvinner fikk stemmerett i 1910/1913. I Frankrike og Italia fikk kvinner først stemmerett i 1945. c) Folk som mottok sosialhjelp (fattigunderstøttelse) ble gjennom hele 1800- tallet fratatt stemmeretten. d) Grunnloven fra 1814 inneholdt ingenting om politiske partier. De første politiske partiene kom i 1884: Venstre og Høyre. Arbeiderpartiet ble dannet i 1887.
Den norske grunnloven fra 1814 e) Den såkalte Jødeparagrafen var en skam for grunnloven: Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder er fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget. Paragrafen ble opphevet i 1851. f) Grunnloven hadde ingen bestemmelse om religionsfrihet.
Innføring av det parlamentariske demokrati (1884) I 1884 fikk Johan Sverdrup og partiet Venstre kjempet gjennom en ny politisk ordning, det parlamentariske demokrati. a) All politisk makt er i siste instans i Stortinget. b) Regjeringen er avhengig av Stortingets støtte. c) Stortinget kan sette fram et mistillitsforslag mot regjeringen og tvinge den til å ga av. d) Kongen mister gradvis politisk makt og innflytelse. Han er ikke lenger en del av den utøvende makten.
Demokratiseringen av det norske samfunnet Kommunalt selvstyre i 1837. Demokratisering av yrkesvalg kvinner kan i prinsippet gå inn i alle yrker. Demokratisering av utdanningsinstitusjoner studenter og ansatte har stemmerett ved valg av rektor ved norske universiteter. Demokratisering på arbeidsplassene.
Den første kvinnelige prest: Ingrid Bjerkås 19. mars 1961
Velferdsstaten Det historiske klassekompromisset i 1935 mellom LO (Landsorganisasjonen) og NAF (Norsk Arbeidsgiverforening): Hovedavtalen. Kompromisset åpnet for et bedre klima mellom partier og interesseorganisasjoner. Arbeiderpartiet og Bondepartiet (Senterpartiet) viste i perioden 1935-1940 at et sosialistisk og et borgerlig parti sammen kunne styre landet.
Velferdsstaten Noen hovedpunkter i utviklingen av velferdsstaten: Samarbeidsprogrammet fra 1945. - Alle arbeidsføre skulle ha rett og plikt til arbeid. - Ny sosiallovgivning og trygdeordning skulle eliminere fattigvesenet. - Det skal bygges ut landsomfattende helsestasjoner.
Velferdsstaten - Det skulle etableres sosial boligbygning med offentlig støtte. - Alle skulle gis anledning til skikkelig utdanning uavhengig av økonomisk bakgrunn, geografi og lignende. - Velferdsordninger skulle i størst mulig grad være universelle.
Velferdsstaten Noen punkter i realiseringen av Samarbeidsprogrammet : - Universell barnetrygd (1946) - Universell syketrygd (1956) - Universell alderstrygd (1957) - Universell arbeidsledighetstrygd (1959) - Universell folketrygd (1966)
Velferdsstaten Utgifter til sosiale formål i prosent av bruttonasjonalproduktet: 1990 2015 Sverige: 33 Norge: 35 Nederland: 33 Sverige: 30 Danmark: 30 Nederland: 29 Frankrike: 28 Danmark: 29 Norge: 26 Frankrike: 28 Portugal: 16 Hellas: 19
Velferd og skattenivå Nordiske høyskattland skårer høyere enn lavskattland på disse områdene: - Andelen fattige er betydelig lavere - De eldre har betydelig høyere pensjoner - Inntektsforskjellene er betydelig lavere - Den økonomiske tryggheten er betydelig bedre - Barnedødeligheten er betydelig lavere - Tilliten mellom menneskene er betydelig større - Folk har betydelig mer fritid - Høyskattland har høyere produktivitet, større yrkesdeltakelse og mer innovasjon og kreativitet
Velferdsstaten og innvandring - Mellom 1846 og 1929 utvandret ca. 800 000 nordmenn fra Norge. - I 1882 utvandret 29 000 i en befolkning på 1.7 millioner. - I 1958 var det fremdeles flere som flyttet ut av Norge enn inn i Norge - 2015: I Norge var det ca. 500 000 innvandrere født i utlandet av foreldre uten norsk bakgrunn (med barn: 570 000). Polakker er den største gruppen, svensker og pakistanere.
Velferdsstaten og innvandring - Innvandrere kan bosette seg fordi de skal arbeide. - Innvandrere kan bosette seg fordi de trenger beskyttelse mot forfølgelse, mishandling og lignende (ca. 140 000 i 2015). - Innvandrere kan bosette seg fordi skal leve i familie med en som allerede er bosatt i Norge (familiegjenforening). - Innvandrere kan bosette seg i Norge fordi de skal studere i landet.
Velferdsstaten og innvandring - Ca. 350 000 innvandrere er medlemmer i norske velferdsordninger uten å være statsborgere. De har sosiale rettigheter (helsehjelp, barnehageplass, barnetrygd, bostøtte, kontantstøtte, pensjon etc.), men ikke politiske rettigheter. - De fleste innvandrere som er i arbeid jobber i norsk helsetjeneste. 2013: 45 000.
Velferdsstaten og innvandring - Innvandrere fra Sri Lanka får bare 1% av sin inntekt fra sosialhjelp. 82% er yrkesinntekt. - Bosniske menn og kvinner har like høy sysselsettingsgrad som etniske nordmenn. - Blant innvandrere i alderen 17-70 år var ca. 60% i arbeid i 2015 litt lavere enn i den norske befolkningen. - Ca. 50% av afrikanske kvinner er uten arbeid.
Forskjeller mellom menn og kvinner Kvinner og husarbeid: 1970: 34 timer pr. uke 1990: 20 timer pr. uke 2010: 18 timer pr. uke Menn og husarbeid 1970: 4 timer pr. uke 1990: 5 timer pr. uke 2010: 7 timer pr. uke
Forskjeller mellom menn og kvinner Sysselsatte kvinner og menn: privat og offentlig sektor Privat sektor Menn: 80 % Kvinner: 52 % Offentlig sektor Menn: 20 % Kvinner: 48 %
Forskjeller mellom menn og kvinner Andel sysselsatte i prosent (16 74 år) Menn 1970: 77 % 2013: 72 % Kvinner 1970: 42 % 2013: 68 %
Forskjell mellom menn og kvinner Andel personer som er helt eller delvis enig i påstanden: «Menn bør ha hovedansvar for å forsørge familien» (i prosent etter landsgruppe). Pakistan: 73% Vietnam: 71% Iran: 34% Norge: 12%
Forskjell mellom menn og kvinner Andel personer som er helt eller delvis enig i påstanden: «Menn og kvinner er like godt skikket til å ta vare på barn (i prosent etter landsgruppe: Norge: 94% Iran: 93% Pakistan: 89% Vietnam: 83%
Forskjell mellom menn og kvinner Andel personer som er helt eller delvis enig i påstanden: «Kvinner kan arbeide heltid når familien har barn under tre år» (i prosent etter landsgruppe): Norge: 41% Vietnam: 28% Iran: 15% Pakistan: 5%