MAGASIN SEPTEMBER 2013 Verdens Natur UTGIS AV WWF-NORGE 28. årgang ARVEN ETTER OLDEFAR NATURVENN Fotograf Marcel Leliënhof har flere miljøhelter og tror det bor en miljøfiende i nesten alle. LIVSFARLIG NATURVERN Hver fjerde dag blir en viltvokter drept. Jairo Mora Sandoval ble drept på en strand i Costa Rica NAMIBISK I OSLO Stor WWF-utstilling om godt naturvern i Namibia bringer elefanter og løver til Tjuvholmen. SUKSESS FOR TRUEDE DYR WWFs globale kampanje mot ulovlig jakt og handel med truede dyr har gitt solide resultater.
Leder TEMA INNHOLD Leder 3 ULOVLIG HANDEL Den ulovlige handelen som dreper 4 Arven etter oldefar 6 Kampanjesuksess for truede dyr 10 Ungdom med sterk innsats for WWF 12 Du kan etterlate deg en levende jord 13 Når naturvern blir livsfarlig 16 Namibisk stemning på Tjuvholmen 20 Så mye er naturen verdt 26 Naturvenn: Marcel Leliënhof 28 Quiz og Visste du at? 29 Sammen for et fornybart samfunn 30 FREDRIK MYHRE TOM SHANDY WWF-CANADA/CHAD GRAHAM Kampanjesuksess 10 Strengere straffer og diskusjon i FNs sikkerhetsråd. Det er bare noe av det WWFs kampanje mot ulovlig handel med truede dyr har oppnådd. Glideflukt mot evigheten 22 Albatrossen følger vestavinden jorda rundt og rundt år etter år uten å sette sine bein på fast grunn. Av verdens 22 albatrossarter, er 17 i tilbakegang. Arven etter oldefar 6 WWFs Melissa De Kock fikk seg en overraskelse da hun så hundre år gamle bilder fra oldefarens liv i Afrika Namibisk i Oslo 20 I oktober kan du vandre blant neshorn, løver og elefanter på Tjuvholmen, Oslos nye kunstog kulturområde, når WWF arrangerer utstilling og seminar. Sammen for et fornybart samfunn 30 Helt siden 2009 har WWF og Statkraft samarbeidet om å bidra til lavere klimautslipp gjennom et felles engasjement for fornybar energi. ARKGIS / WWF FRED OLAV VATNE/NRK DEN MENINGSLØSE JAKTEN Mange ganger lurer jeg på hva det er med oss mennesker. Spesielt det siste året har jeg lurt på dette mange ganger, når WWF har hatt en stor global innsats for å bekjempe og øke oppmerksomhet om den omfattende, illegale jakten og handelen med truede arter. For dette arbeidet har gitt inngående kjennskap til noen av de verste forbrytelser mennesker kan begå mot natur og uskyldige dyr. Vi har sett opprivende bilder av elefanter som er slaktet på bestialsk vis for støttenner, neshorn som har fått kappet av sine horn mens de er overlatt til å dø av blodtapet, eller gorillaer som blir fanget, atskilt fra ungene sine, satt i bur eller drept fordi noen vil kjøpe hendene, hodet eller føttene deres. Det gjør vondt å se disse bildene, og det gjør like vondt å lese historiene om dem som jobber med livet som innsats mot denne groteske kriminaliteten. 26 år gamle Jairo Mora Sandoval, viltvokteren som jobbet som frivillig for å beskytte sårbare skilpadder på Costa Rica, ble drept av smuglere som selger skilpaddeegg for 1 dollar stykket. Det er fullstendig meningsløst. Verdens Natur ISSN 0801-633X Ansvarlig utgiver: WWF-Norge Postboks 6784, St. Olavs plass, 0130 Oslo E-post: post@wwf.no Hjemmeside: www.wwf.no I fjor besøkte jeg viltvoktere i Namibia som hver dag jobber med å beskytte blant annet neshorn, elefanter og løver mot krypskyttere. De gjør en fantastisk innsats, og det er mye takket være dem at kampen mot ulovlig jakt nettopp i Namibia høster stor suksess. Jeg hadde gleden av å overrekke dem signaturer fra 2.500 nordmenn som ville takke dem for innsatsen de gjør lokalt. For selv om jeg blir opprørt over alt mennesker forårsaker av vondt, finnes det også enormt mange mennesker som vil gjøre godt. WWFs globale kampanje har ført til en rekke gjennombrudd det siste året og ulovlig jakt på og handel med truede dyr er løftet til høyt politisk nivå, drevet fram av mennesker som ikke vil godta at denne ondskapen får fortsette. Jeg har tro på at mennesker kan utgjøre en forskjell og jeg har tro på den jobben WWF gjør. Takk for ditt bidrag i denne viktige kampen! Nina Jensen, generalsekretær Telefon: 22 03 65 00 Telefaks: 22 20 06 66 Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A Medlemsservice: medlem@wwf.no Bankgiro: 9046.11.07175 Ansvarlig redaktør: Heidi Katrine Bang Layout: Malin Redvall Redaksjonsråd: Zanete Andersone-Lilley Denise Kohn Fredrik Myhre Stefan Norris Bente Bakken Trykk: Ecoprint AS, Tartu, Estland Papir: Multiart silk 115 (FSC-godkjent) Forsidefoto: Fredrik Myhre Illustrasjoner: Malin Redvall FREDRIK MYHRE / WWF-NORGE Verdens Natur, september 2013 3
Verdt å bevare Kampen om LoVeSe Verdt å bevare Kampen om LoVeSe Northern white rhinoceros (Ceratotherium simum cottoni) close-up of eye, Dvur Kralove Zoo, Czech Republic, December 2009, Extinct in the wild, only eight left in captivity, critically endangered, Part of a rescue operation to move four northern white rhinos from Dvur Kralove Zoo, Czech Republic, to Ol Pejeta Conservancy, Kenya, in order to save the rarest animal in the world from extinction. - Den ulovlige handelen med tigre, tigerdeler og produkter fortsatt er et enormt problem, sier Jensen. Beslag ble gjort i alle de tretten landene som fortsatt har tigre igjen i det fri, bortsett fra Kambodsja. Neshorn mot bakrus Neshorn står i fare for å bli utryddet på grunn av den ukontrollerte jakten. I Vietnam, det største markedet, blir pulver fra neshorn brukt til medisin eller produkter av hornet gis bort i gave. Ifølge en TRAFFIC-rapport er det disse fire brukergruppene som driver etterspørselen i taket: Folk som tror at pulver fra neshorn fungerer som medisin mot bakrus etter for høyt inntak av alkohol eller fet mat. Kreftpasienter som feilaktig blir innbilt at hornet har mirakuløst legende egenskaper. Foreldre som lagrer «medisin» fra neshorn til bruk mot barns feber. Gavekjøpere. En dyster oversikt viser at det aldri er blitt drept flere neshorn i Sør-Afrika enn i fjor. Hele 668 sørafrikanske neshorn ble ulovlig drept i 2012. Det er en økning på nesten 50 prosent fra 2011. Aper som festmat I Afrika er dessuten alle de store apene truet. I flere land i Vest- Afrika er kjøtt av gorillaer og sjimpanser statusmat for rikfolk, forteller David Greer som leder WWFs arbeid for vern av de store, afrikanske apene. Jevnlig gjør politi og viltmyndigheter beslag av huder, hoder og avkappede hender fra Vest-Afrikas store aper: Gorillaer, sjimpanser og bonoboer. Den ulovlige jakten holdes oppe av et nett av bakmenn, store pengesummer og omfattende korrupsjon, sier David Greer. Forskerne regner med at bestandene har gått ned med rundt 74 prosent i løpet av de siste ti årene. Nedgangen har rammet åtte av ni kjente bestander. De viktigste truslene er ulovlig jakt, ødelagte leveområder og smittsomme sykdommer, sier Greer. Gabon's President Ali Bongo Ondimba made history ordering the burning of Gabon's entire stockpile of illegal poached ivory. A bonfire with an estimated black market value of almost 10 million dollars - money that would have ended up in the hands of international crime syndicates. DEN ULOVLIGE HANDELEN SOM DREPER Elefanter, tigre, neshorn og aper er noen av de mange artene i verden som står i fare for å bli utryddet om den ulovlige jakten ikke stopper. Heidi Katrine Bang Ulovlig handel med truede arter er verdens femte største organiserte kriminalitet, etter handel med piratkopier, narkotika, våpen og mennesker. Hvert eneste år blir et ukjent antall planter og dyr fanget, tatt eller høstet fra naturen og solgt som mat, kjæledyr, pynteplanter, skinnprodukter, souvenirer eller medisin helt uten kontroll. Overutnyttelse er i dag verdens nest største trussel mot en rekke arter, etter tap av leveområder. 89 elefanter massakrert Elfenben er ett av hovedproduktene i denne handelen. Organiserte kriminelle nettverk smugler varer laget av truede villdyr til flere kontinenter, selger dem og pløyer profitten inn i hvitvasking av penger og narkotika- og våpensalg. Ifølge en rapport fra Wildlife Conservation Society (WSC) har elefantbestanden i Sentral-Afrika sunket med mer enn 60 prosent bare det siste året. Ved ett tilfelle, i mars i år, ble minst 89 elefanter, hvorav 33 var drektige, massakrert av krypskyttere i Tsjad. Dessverre finnes det mange eksempler på hvor brutal denne kriminaliteten er. Dersom utviklingen ikke snur, kan elefanter være utryddet i Sentral-Afrika om kort tid, kanskje allerede i løpet av det neste tiåret, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen. To tigre i uka Tigeren er et annet yndet bytte for kriminelle. Kroppsdeler fra mer enn 1.400 tigre er beslaglagt over hele Asia i løpet av de siste tretten årene, i følge en analyse TRAFFIC har gjort av beslagene. Dette tilsvarer 110 tigre i året, eller litt over to i uka. 4 Verdens Natur, september 2013 Verdens Natur, september 2013 5
-Det ble fortalt en historie i familien om ham, at han en gang hadde møtt en løve og stirret den i senk. Men jeg tenkte egentlig aldri noe mer over hvem han var eller hva han gjorde. Ikke før disse bildene dukket opp. Melissa de Kock er seniorrådgiver i WWF-Norge, med lokal forvaltning av naturressurser som hovedområde. Hun bor i Sør-Afrika, der hun også er født og oppvokst, og reiser over store deler av Afrika i sitt virke. Melissa har vært lidenskapelig opptatt av natur helt fra hun som liten var med på familieferier til Namibia og Zimbabwe. En loftsrydding i familien førte til oppdagelsen av flere hundre gamle bilder av den avdøde oldefaren Thomas Lithgow som, kanskje, en gang stirret en løve i senk. Det som i alle fall er sikkert er at han deltok i ukontrollert storviltjakt over hele Øst-Afrika. Kontrasten til Melissas eget liv kunne ikke vært større. Melissa de Kock er seniorrådgiver i WWF-Norge og har lokal forvaltning av naturressurser som sitt hovedområde. Det betyr blant annet at hun kjemper mot ulovlig jakt på truede dyr. ARVEN ETTER OLDEFAR Drøyt hundre år etter at oldefaren jaktet på neshorn i Afrika, jobber WWFs Melissa de Kock for fullt med å hindre at naturen og de særpregede dyrene blir utryddet. Heidi Katrine Bang Overflodens tid Følelsen jeg fikk da jeg så dette bildet av ham, stående der med dette drepte neshornet ved siden av seg, kan ikke beskrives. Det var på denne tiden at neshornjakten satte fart. Selv om han levde på en ganske annen tid, da det var overflod av dyr og natur, føles det bare så merkelig at mens jeg er bekymret for utryddelsen av neshorn, så står altså oldefaren min på dette bildet med et neshorn han har skutt, helt uten bekymring for artens overlevelse, sier Melissa. 2.500 arbeidere døde Oldefaren var et produkt av sin tid. Mot slutten av 1800-tallet forlot han Skottland for å bygge jernbane i Afrika. Britene var i gang med den «ugandiske» jernbanen fra Mombasa i Kenya gjennom uberørt Den «ugandiske» jernbanen fra Mombasa i Kenya til Lake Victoria i Uganda sto ferdig i 1901. For kolonistene ble det raskt en egen business å organisere jaktturer for europeere, som denne plakaten viser. villmark til Lake Victoria i Uganda. Banen sto ferdig i 1901. Om lag 2.500 indiske, afrikanske og europeiske anleggsarbeidere døde underveis i arbeidet. Én historie forteller at opptil 135 mennesker ved ett tilfelle ble drept av to løver under byggingen av en bro over Tsavo-elva i Kenya. Dikterte lokalbefolkningen Bildene av Thomas og de mange brevene han sendte til broren i Australia, viser at Thomas satte stor pris på jakt. Da europeerne kom, brukte lokalbefolkningen dyrene til eget livsopphold. Men de hvite som kom drev jakt enten som fritidssyssel eller de ble profesjonelle jegere. Det ble snart en egen business å organisere jaktturer for europeere, sier Melissa. Verdens Natur, september 2013 7
iti Dominican Republic enezuela Sudan Nigeria Central African Ethiopia Republic Cameroon Equatorial Guinea Uganda Somalia Kongo Zaire Gabon Kenya Rwanda Zaire Burundi Tanzania Hvordan kolonistene oppførte seg, la grunnen for det misforholdet vi opplever også i dag: De hvite dikterte hvordan den opprinnelige befolkningen skulle oppføre seg. «Vi jakter på disse dyrene, dere må leve med dem men dere får ikke spise dem», var gjennomgangstonen, fortsetter hun. Får høste fra naturen - Det er trist å tenke på hvor typisk dette var for min oldefars tid. Selv om disse holdningene fortsatt finnes, har mye endret seg de siste 30 årene. I flere land har lokalbefolkningen nå rettigheter til å bruke og høste fra naturen de er omgitt av, noe WWF er sterk tilhenger av, sier Melissa. Kommersiell, ulovlig jakt er allikevel på frammarsj i et skremmende tempo, forårsaket av den internasjonale etterspørselen Namibia Angola Mozambiq Zambia Malawi Botswana Zwaziland Lesotho South Afrika Madagascar etter neshorn-horn, elfenben og lokal etterspørsel etter «bushmeat», altså mat. Dette fører til at en rekke arter er utrydningstruet. - Det er ikke usannsynlig at neshorn blir utryddet i vår tid, det samme kan skje med en rekke andre arter. Den eneste sjansen vi har til å hindre dette, er å sikre at natur og dyr gjøres relevante for folks liv. Folk må få høste fordeler av naturen de er omgitt av, om det er økonomisk, spirituelt, kulturelt eller «bare» som et sted de kan leve og bo, sier Melissa. Trosser hindre Tross kontrasten mellom hennes eget og oldefarens liv, tror Melissa at Thomas ville vært stolt av jobben hun gjør. - Jeg tror han ville sett en forbindelse mellom oss. Han deltok i byggingen av en jernbane som mange mente var komplett galskap. Mange ganger kan det føles som en umulighet å redde det som er igjen av naturen, når vi ser hvilke hindre vi må trosse. Og allikevel, på tross av de enorme utfordringene, har vi klart å oppnå en lang rekke seire og suksesser, sier Melissa. Fakta WWF har over 40 års erfaring fra arbeid i Afrika. Dette kommer til nytte i WWF-Norges pågående prosjekter i det sørlige og østlige Afrika. WWF-Norge arbeider for å ta vare på naturgrunnlaget og unike naturverdier gjennom å styrke naturressursforvaltningen i lokalsamfunn i afrikanske land. Vi bidrar til at koblinger mellom fattigdom og miljø blir inkludert i fattige lands utviklingsplaner og at norske bistandsmyndigheter tar inn over seg at god naturressursforvaltning er en forutsetning for varig fattigdomsbekjempelse og forebygging av framtidig fattigdom. 8 Verdens Natur, september 2013 Verdens Natur, september 2013 9
KAMPANJESUKSESS FOR TRUEDE DYR endringen i synet på krypskyting og ulovlig handel som har gjort mest inntrykk på henne. Vi ville aldri ha fått forandret på noe som helst dersom utfordringene «bare» ble sett på som et naturvernproblem. Ulovlig handel med truede dyrearter er organisert kriminalitet, en av de mest lukrative i verden, og kan knyttes til terroristgrupperinger. Nå blir dette anerkjent av blant andre FN, G8, USAs president og en rekke regjeringer både i Afrika og Asia. Må redusere etterspørselen Elliott tror at den største utfordringen i tiden fremover blir å redusere etterspørselen etter ulovlige produkter laget av truede dyrearter. WWFs globale kampanje «Stopp handelen som dreper» har ført til en rekke gode resultater for verdens truede dyrearter. Krypskyting og ulovlig handel med produkter av truede arter blir nå anerkjent som organisert kriminalitet og en trussel mot fred og sikkerhet. Her brenner myndighetene i Gabon et stort beslag av elfenben.. Den største seieren for meg? At vi har klart å få ulovlig handel med truede dyr til å handle om mer enn «bare» naturvern, sier WWFs Wendy Elliott, nestleder for «Stopp handelen som dreper»-kampanjen. Gode resultater har strømmet inn siden WWF startet sin globale kampanje mot krypskyting og ulovlig handel med truede dyrearter sist sommer. Blant gladnyhetene er strengere straffer for faunakriminalitet i Russland, og at USAs president Barack Obama har satt av hele 60 millioner kroner til å styrke arbeidet mot denne formen for organisert kriminalitet. Wendy Elliott trekker også fram utviklingen i Kamerun. I februar i fjor opplevde det afrikanske landet at en gruppe krypskyttere kom over grensen fra Tsjad og massakrerte mer enn 300 elefanter i Bouba N Djida nasjonalpark. Regjeringen gjorde ikke noe. Men da det tikket inn rapporter i november om at samme gruppering var på vei fra Sudan, var responsen en helt annen og det ble satt inn elitestyrker bestående av 600 spesialsoldater som sikret grensen. Her har det skjedd en enorm holdningsendring på kort tid etter at vi startet kampanjen, sier Elliott. Lederen for krypskytterne fra Tsjad, Hassan Idriss, ble for øvrig arrestert i hjemlandet i juni. Gruppen hans leverte trolig elfenben til sudanske markeder. Mye av det afrikanske elfenbenet havner i Asia, spesielt i Thailand og Kina. Anerkjent av FN og G8 Derfor var det ekstra gledelig da Thailands statsminister i vinter lovet at det vil komme et totalforbud mot handel med elfenben i landet. Den viktige beslutningen ble fattet etter at WWF organiserte en verdensomfattende underskriftskampanje for å øve press på myndighetene der, sier Elliott. Likevel er det altså Det er nesten krigslignende tilstander både i områdene hvor dyra lever og langs smuglerrutene, fordi de kriminelle grupperingene er tungt bevæpnet og svært voldelige. Dermed må de som skal bekjempe krypskytingen også bevæpne seg, sier hun og fortsetter: Håndheving av lover er viktig, men det må skje side om side med holdningsendringer. Vi mener at den eneste måten å få redusert etterspørselen på er nasjonale opplysningskampanjer som har som mål å endre folks atferd. Og det er et regjeringsansvar. Innledningsvis med søkelys på tigere, elefanter og sjøskilpadder. Vi jobber også med å få til noe tilsvarende i Thailand og Vietnam, men der er arbeidet ikke kommet like langt. Uansett: Endring er mulig. Tross alt pleide Europa å være det største markedet for produkter laget av truede arter, sier Elliott. 10 Verdens Natur, september 2013 Verdens Natur, september 2013 11
Fotoreportasjen MILJØBEVISST UNGDOM MED SUPER INNSATS FOR WWF Aurora, Mille og Christina gikk fra dør til dør på Nesodden, mens Gunnar William og Torjus solgte vafler i Tønsberg. Totalt skaffet de 3.624 kroner til WWFs arbeid. De tre venninnene fra Nesodden er både miljøbevisste og handlingskraftige. Da de fikk i oppgave å skrive særoppgave i 7.klasse, skrev de om henholdsvis WWF, tigere og fjellrev. Deretter bestemte de seg for å samle inn penger til WWF. Tenker på framtiden - Vi gikk fra dør til dør og spurte om folk ville donere penger, og det var det mange som ville! sier Mille, Gunnar William Hay (t.v.) og Torjus Winding-Stavseth solgte vafler og tjente inn 1500 kroner som gikk til WWF-Norge. PRIVAT LISE BIRGITTE STEINGRIM Aurora, Mille og Christina (alle 12 år) er tre miljøbevisste venninner. På kort tid samlet de inn hele 2.124 kroner til WWFs arbeid. og forteller at de på kort tid samlet inn hele 2.124 kroner fra naboer og kjente. Venninnegjengen har vært opptatt av miljøspørsmål lenge. - Jeg tenker mye på framtiden og synes det er veldig trist om ikke neste generasjon skal få oppleve alt som vi gjør, forklarer Mille. - Kjempeinnsats! Også andre steder i Norge har ungdom engasjert seg for natur- og miljøvern. I Tønsberg bestemte de to ivrige WWF-supportene Gunnar William Hay og Torjus Winding- Stavseth seg for å bruke vaffeljernet for å samle inn penger. Salg av vafler og WWF-materiell var en stor suksess og innbrakte så mye som 1.500 kroner. - Disse gutta og jentene har gjort en kjempeinnsats og det er tydelig at de bryr seg om miljø og dyr. Vi er både takknemlige og stolte over å ha så gode støttespillere som dem! sier WWFs generalsekretær Nina Jensen. HVA SYNES DU OM VERDENS NATUR? Svar på spørreundersøkelsen vår og bli med i trekningen av 10 vakre naturbøker. Din tilbakemelding er viktig for at vi kan videreutvikle medlemsbladet, men nå er det en stund siden vi fikk vite hva du synes om Verdens Natur. Derfor kommer du til å motta en e-post fra oss siste uken i oktober, med en elektronisk spørreundersøkelse som vi håper at du vil svare på. Vi har valgt å gjøre det på denne måten for å spare papir, frakt og penger altså av hensyn til miljø og økonomi. Om du ikke har registrert e-postadressen din hos oss, send den gjerne til medlem@wwf.no Vi ser fram til å høre fra deg! REIS OG OPPLEV FANTASTISKE NAMIBIA Løve, leopard, afri k ansk elefant, neshorn og afrikansk bøffel. Namibia er et av få land hvor du kan treffe «de fem store» på nært hold, mye takket være et naturvernprogram som WWF- Norge bidrar til. Møt menne skene bak suksessen, og se hvordan en arbeids dag kan arte seg med blant annet overvåking av løver og neshorn. Conservancy Safaris tilbyr alle WWFs medlemmer 10 prosent* avslag på sine turer.se wwf.no/safaritilbud for mer informasjon. *Forutsetter minst 5 deltagere per safari. 12 Verdens Natur, september 2013 Verdens Natur, september 2013 13
14 Verdens Natur, september 2013 Verdens Natur, september 2013 15
NÅR NATURVERN BLIR LIVSFARLIG Hver fjerde dag blir en viltvokter drept på jobb. 26 år gamle Jairo Mora Sandoval ble drept da han passet på skilpaddeegg. som selges illegalt for 1$ stykket. ROGER LEGUEN / WWF-CANON Jairo Mora Sandoval jobbet som frivillig for å beskytte lærskilpadden. Fredag 31. mai i år ble han funnet drept på stranden han patruljerte i Costa Rica. ELIDA SANDNESENG Leatherback turtle (Dermochelys coriacea), nest with eggs hatching. Mapo Beach, French Guiana Tekst: Heidi Katrine Bang - Å drive naturvern bør ikke være en farlig jobb, men dessverre bidrar koblingen mellom krypskyting og andre former for kriminalitet til at arbeidet blir stadig mer risikabelt. Det er uakseptabelt, sier Carlos Drews, leder for WWFs globale artsprogram. Overfalt på jobb Fredag 31. mai i år ble 26 år gamle Jairo Mora Sandoval funnet bakbundet og drept på en strand i Costa Rica. Mora Sandoval jobbet som frivillig for Widecast, et nettverk av biologer, pedagoger, nasjonale og lokale ledere fra mer enn 40 kystnasjoner i Karibia. Hans jobb var å vokte skilpaddereirene med egg som klekkes på Moinstranden i provinsen Limon på Costa Rica. Ba om hjelp Den norske marinbiologen Elida Sandneseng ble godt kjent med Mora Sandoval da hun jobbet som frivillig på det samme senteret som ham i fjor høst. - Jairo forsøkte å be om hjelp flere ganger av myndighetene, men ble ikke hørt. Han og flere andre frivillige ble i fjor bundet og banket opp av gjerningsmenn som stjal store mengder egg fra klekkeriet, forteller hun. WWF, FN, USAs ambassade og flere andre var raske med å fordømme det meningsløse drapet på Mora Sandoval. Sandneseng har god kontakt med senteret fortsatt og har opprettet en Facebook-side til minne om Jairo Mora Sandoval og for å øke bevisstheten om det som skjedde med ham. Lukrativ virksomhet -Når prisen på et egg er 1 $ og hvert reir kan inneholde over 100 egg, er den ulovlige virksomheten lukrativ. Ruspåvirkede personer som stjeler egg har ofte blitt observert av de frivillige på patrulje. Narkotika i bytte mot egg var noe Jairo og flere andre advarte om i den lokale pressen i Moin, så sent som en måned før drapet skjedde, sier Sandneseng. Det har vært ulovlig å fjerne egg fra lærskilpaddenes reir siden 1948, men først i 2002 fikk Costa Rica en lov som gir fengselsstraff for å stjele egg. Den kriminelle virksomheten vokser fortsatt i omfang. - Vi risikerer livet Costa Rica er langt fra det eneste landet der det er farlig å beskytte sårbar natur. Ifølge beregninger fra WWF-International blir det drept en viltvokter på jobb et sted i verden hver fjerde dag. Leatherback turtle hatchling leaps toward the sea in Playa Chiriqui, Panama. Leatherback turtle (Dermochelys coriacea) come to nest on the coasts. During the same season a female lays eggs some seven times, at intervals of ten days. Each time she lays around 100 eggs, out of which 30 to 40% are fertile. Hatchlings will come out after 60 to 72 days, and it will take them 10 years to become adults. The Leatherback turtles are threaten by fishing practices, such as floating nets, and the encrease of boats along the nesting beaches. CARLOS DREWS / WWF-CANON ROGER LEGUEN / WWF-CANON Verdens Natur, september 2013 17
MELISSA DE KOCK Mexico Guatemala El Salvador Costa Rica FAKTA: Nicaragua Panama Colombia Ecuador Cuba Belize Jamaica Honduras Haiti Internasjonalt samarbeid er nødvendig for å sikre fremtiden til de truede skilpaddeartene. Lærskilpadden (Dermochelys coriacea) og hawksbill-skilpadden (Eretmochelys imbricate) har status som sterkt truet på den internasjonale rødlisten. I 1982 ble det anslått at det fantes 115.000 voksne hunlærskilpadder i verden, men i 1996 var bestanden gått ned med hele 78 prosent. Nettverket Widecast har nedlagt et betydelig arbeid for å sikre fremtiden til marine skilpadder. De jobber kontinuerlig med å lage kart over reirplassene, patruljere strender, utarbeide bevaringsplaner og informere verden og lokalbefolkningene om sitt arbeid. De driver flere sykehus for skilpadder i USA og har utarbeidet manualer for veterinærer. Dominican Republic Venezuela Viltvokteren Masiye Masiye jobber i nasjonalparken Sioma Ngwezi sørvest i Zambia. Viltvokteren Masiye Masiye er blant dem som kjenner farene på kroppen. I halvannet år har han patruljert i nasjonalparken Sioma Ngwezi, som ligger sørvest i Zambia, på grensen til Namibia og Angola. For kort tid siden mistet han en god venn og kollega i en trefning mellom krypskyttere og viltvokterpatruljen. blant annet beskytter neshorn, elefanter og løver mot krypskyttere -Det er farlig og skremmende å i Namibia. Støtten fra Norge ble utføre denne jobben og være i denne godt mottatt da WWF-Norges situasjonen. I dag er det blitt slik generalsekretær Nina Jensens at vi må være villige til å risikere overleverte underskriftene i fjor. livet for å beskytte dyr og natur. Det er en høy pris. Dette er en WWF vil fortsette å samarbeide situasjon der du må handle eller Sudan med mennesker over hele verden Nigeria dø. Krypskyttere bryr seg Central ikke African om for å få dem Ethiopia til stå opp og gi en at de ødelegger sine barns Republic ressurser. stemme til arter i nød. Politiske På tross av at vi setter Cameroon livet på spill, ledere må ta konkrete handling for å må Equatorial vi beskytte Guinea disse ressursene, vi beskytte dyreliv Uganda Somalia og mennesker, samt må ta vare på dem. Hvem Kongo ellers skal Zaire håndheve rettssikkerhet, sier Drews. Gabon Kenya ivareta disse ressursene, om ikke Rwanda vi? Vi kan ikke bare gi opp, noen må Zaire Burundi gjøre dette, sier Masiye. Tanzania I fjor signerte hele 2.500 nordmenn Angola WWFs hilsen til viltvoktere som Namibia Zambia Botswana South Afrika Zwaziland Lesotho Mozambiq Malawi Madagascar JÜRGEN FREUND / WWF-CANON Fordi lærskilpadden flytter seg enorme distanser, er det avgjørende med regionalt samarbeid for å beskytte den. WWF jobber med partnere i bl.a. Guyana, Surinam og Fransk Guyana for å sikre langsiktig beskyttelse av bestander av havskilpadder. 18 Verdens Natur, september 2013 Verdens Natur, september 2013 19
Fotoreportasjen DU KAN ETTERLATE DEG EN LEVENDE JORD Samarbeid om en grønnere framtid WWF-Partnere Accentura Aker BioMarine Det Norske Veritas Elopak Havfisk IKEA Marine Harvest Statkraft VANDRE BLANT NAMIBISKE LØVER I OSLO I oktober kan du vandre blant neshorn, løver og elefanter på Tjuvholmen, Oslos nye kunst- og kulturområde. Her åpner en utendørs fotoutstilling med bilder fra et namibisk naturvern program som WWF-Norge bidrar til. Bildene er signert fotograf Marcel Leliënhof. Naturverninnsatsen i Namibia har ført til at tidligere truede bestander av ville dyr nå enten er stabile eller øker i antall. Programmet gir også store ekstrainntekter til lokalbefolkningen, som selv forvalter verneområdene og ressursene der. Så vellykket har dette arbeidet vært, at det i fjor mottok den prestisjefylte Markhor-prisen en internasjonal utnevnelse som gis til personer, institusjoner, programmer eller prosjekter som kombinerer bevaring av naturmangfold med bærekraftig utvikling for mennesker som lever i verneområder. Unik plassering utendørs Fotoutstillingen åpner fredag 18. oktober og presenterer den namibiske suksesshistorien. Bildene blir plassert i Tjuvholmen Skulpturpark, med utsikt mot Oslofjorden og Akershus festning, rett ved det nye Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst. Vi gleder oss veldig til å kunne vise fram resultatene av naturvernarbeidet i Namibia og hvordan det kommer både mennesker og dyr til gode, sier WWF-Norges generalsekretær Nina Jensen. Seminar og rovdyrdebatt Arrangementet skjer i samarbeid med hotellet The Thief og Tjuvholmen Drift, samt produksjonsselskapet Quisten Animasjon og Canon Norge. Samme dag blir det også avholdt et seminar om forvaltning av ville dyr. Blant paneldeltakerne er representanter for det namibiske naturvernprogrammet, inkludert lokalbefolkning med erfaring fra hvordan det er å leve side om side med ville dyr. Vi håper at debatten kan føre til en god utveksling av erfaringer og bedre løsninger også for de norske rovdyrene, sier Jensen. Faktaboks med adress och kontakt info till utställ ningslokalen Mange ønsker å bidra med testamentariske gaver til WWF. Vi har nå laget en egen brosjyre som forklarer hvordan du går frem for å gjøre det. Der kan du også lese gripende historier om hva slags miljøarbeid pengene går til. Det finnes mange gode grunner til å skrive et testamente. Du viser tydelig hva som er ditt siste ønske, og på denne måten kan du skåne dine etterlatte for den vanskelige oppgaven det er å fordele verdier. Dersom du i tillegg ønsker å tilgodese en god venn eller et godt formål, må du skrive et testamente i de rette former for at dette ønsket skal bli tatt hensyn til, sier pensjonert advokat Christian Sibbern, som i mange år bistod med opprettelsen av testamenter som tilgodeser WWFs arbeid. I arveloven finnes reglene for hvordan det du etterlater deg fordeles. Hovedregelen er at det er nær familie som arver dine midler. Dersom du ikke har arvinger innenfor lovens arvekrets, går dine verdier til staten med mindre du har testamentert dem til andre. Et lovlig opprettet testamente er eneste måten du, etter din bortgang, kan gi en gave til en ideell organisasjon på, enten det er til WWF eller andre. Jeg og de fleste av mine venner har stor glede av norsk natur og dens mangfold. I siste instans er vi alle avhengig av at verdens natur forvaltes på bærekraftig måte, ikke minst av hensyn til våre etterkommere, sier Sibbern. Ønsker du å få tilsendt vår nye arvebrosjyre, ta kontakt med Marianne Lodgaard. Du når henne på e-post mlodgaard@wwf.no eller telefon 22 03 65 00. For å bestille per sms, send kodeord: WWF arv til 2237. Brosjyren ligger også på vår hjemmeside: www.wwf.no/arv Andre samarbeidsparter Grieg Star Hydro Norges Rederiforbund Pals Telinet Energi 20 Verdens Natur, september 2013 Verdens Natur, september 2013 21
Fotoreportasjen GLIDEFLUKT MOT EVIGHETEN Vandrealbatrossen sneier bølgene i sin glideflukt over Sørishavet. Sammen med 16 andre albatrossarter har den stø flukt mot evigheten, hvis den negative trenden ikke snur. Tekst og foto: Tom Schandy Albatrossen er fuglen som fikk brisen til å blåse, sies det. Uvær er godvær for en albatross. Den følger vestavinden jorda rundt og rundt år etter år uten å sette sine bein på fast grunn. Havet er dens tumleplass. Dynamisk glideflukt kalles det på albatrossologenes fagspråk: Den flyr mot vinden for å oppnå høyde. Så flyr den i ønsket retning og mister gradvis høyde. Så må den igjen fly mot vinden for å få løft. Albatrossen lever omtrent like lenge som mennesker. I åtte-ti år glir den på vindkastene før den setter foten ned på en klippe i havet. Da er den har blitt kjønnsmoden og klar for å bringe fram nye albatrosser. Prion Island på Sør-Georgia er ei slik albatross-øy. I oktober sitter flere store unger i reirene sine. De venter på at far eller mor skal komme inn fra havet med mat. En vandrealbatross fra Sør- Georgia ble en gang merket med satellittsender. Hold deg fast: Den fløy 13.951 km på 17 dager og i løpet av denne perioden var den innom reiret to ganger for å fôre kronprinsen. Artsfrender fra australske Macquarieøya har også blitt fulgt på samme måte. De beveget seg 50.000 km i løpet av 200 dager. En albatross i 50 årsalderen har kanskje tilbakelagt ti tur-retur reiser til månen, rundt åtte millioner kilometer. Tragedien Av verdens 22 albatrossarter, er 17 i tilbakegang. De siste 30 årene har bestanden av fuglen med verdens lengste vingespenn gått tilbake med 30 prosent, og i dag hekker kun 1.550 par på Sør-Georgia. Den totale verdensbestanden teller kun 6.000 par. Hva truer der ute på havet? Er det naturlig tilbakegang eller har mennesket en finger med i spillet også her ute i grenseland mellom hav og himmel? Årsaken ligger i fiske og problemet er hvordan det fiskes. For fiskerne fisker ikke bare fisk, men også albatrosser. Albatrosser er sinker, rusk i forgasseren til de store langlinefiskeriene. Dette er saken: Den blåfinnete tunfisken er ettertraktet vare, ikke minst for japanske fiskere. For å få tak i byttet, slippes en line ut fra båten med stålkroker, med blekksprut og fisk som åte. Høres 22 Verdens Natur, september 2013 Verdens Natur, september 2013 23
Fotoreportasjen På Prion Island i Sør-Georgia sitter en stor vandrealbatross-unge og venter på mat. Hvis den er uheldig, så har foreldrene blitt ofre i langlinefiskeriene etter tunfisk. Gråalbatrossene kurtiserer ivrig i oktober. Det hekker 5000-7500 par på Sør- Georgia, men også denne artener i tilbakegang Vandrealbatross-ungen tester vingene. Når den en dag letter, skal den ikke sette sine bein på fast grunn før etter 8-10 år Den vakre gråhodealbatrossen på hekke plassen på Sør-Georgia. Med sin globale hekkebestand på rundt 96 0000 par er den langt vanligere enn vandrealbatrossen, men også den er blant artene som går tilbake kanskje ikke så ille hvordan kan dette påvirke albatrossene? Hør bare: Linen er opptil 130 km lang, og på den er det festet opptil 3.000 skarpe stålkroker. Albatrosser og andre sjøfugler kaster seg over godbitene, altså agnet på krokene. De hogger innpå det de tror skal bli et luksusmåltid. Men ei, de går rett på limpinnen, fester seg og blir med ned i dypet sammen med de andre krokene. Albatrossene forsvinner rett og slett fra overflaten og blir borte i dypet. Fiskerne har kanskje glemt den gamle historien om at albatrossene er sjelene til druknede sjøfolk og at det betyr ulykke å ta livet av en albatross Hvert år drepes anslagsvis 300.000 sjøfugler på denne måten, av disse er 100.000 albatrosser. I 2006 drepte en sørafrikansk fiskebåt 12.000 albatrosser alene! Mye av fiskeriene er ren piratvirksomhet. Skip plyndrer fiskebestander uten tanke på reguleringer og enda mindre på bryderier som albatrosser. Men det er håp: Antall piratskip er på I 2006 drepte en sørafrikansk fiskebåt 12.000 albatrosser alene! vei nedover. Siden 2005 har ingen vandrealbatrosser blitt drept av slikt fiske i farvannene rundt Sør- Georgia. Men vandrealbatrossene bruker hele Sørishavet som sin tumleplass, så tiltak må gjøres på alle båter som fisker på denne måten. Ellers er man like langt. Hva gjør WWF? WWF er en del av Southern Seabird Solutions som er et samarbeidsprosjekt mellom WWF og fiskerier, industrienog regjeringer for å redde sjøfugl fra fiskeri-døden. Ved enkle tekniske løsninger kan nemlig problemet reduseres betraktelig: Man kan sette linene ut om natta når albatrossene ikke er aktive, eller linene kan sjøsettes under vann, slik at krokene med åte ikke er synlige for albatrosser og andre sjøfugler. For å fremme slike tekniske løsninger har WWF lansert «WWF International Smart Gear Competition». Premien er på 30.000 amerikanske dollar til det beste forslaget. WWF har også sammen med sørafrikanske myndigheter bidratt til opprettelsen av verdens fjerde største marine verneområde, et 180.000 kvadratkilometer stort havområde hvor fem albatrossarter har tilhold. 13 SJØFOLK OG EN ALBATROSS Albatrossenes enorme vandringskapasitet ble dokumentert allerede på 1800-tallet. I 1887 kom to gutter over en død albatross på en strand i Vest-Australia. Rundt halsen var det en metallkrage med en beskjed risset inn med en nagle: «13 sjøfolk er skipbrudne på Crozet Islands, 4. august 1887». Dette var 18. september. Fuglen hadde reist 4 840 kilometer på bare 45 dager. Dessverre var ikke redningen like rask som fuglen. Etter at alarmen gikk, tok det mer enn tre måneder før et fransk krigsskip kom til Crozet. Alt de fant var ei tom hytte og et brev fra kapteinen. Han fortalte at de hadde kommet i land i to små båter og holdt seg i live på et matlager etter et annet skipsforlis. 12 dager etter at albatrossen hadde levert beskjeden, var matlageret tomt, og i desperasjon dro de til ei annen øy. Det franske krigsskipet fant ikke noen spor etter det uheldige mannskapet på 12. ALBATROSSFAKTA: Albatrossene tilhører ordenen Stormfugler som er kjennetegnet ved ytre, rørformede nesebor. Gjennom disse neseborene skiller de ut salt som de får i seg gjennom maten.albatrossene er fantastiske glideflyvere som bare oppsøker land for å hekke. Det er 22 albatrossarter. Tre arter hekker i det nordlige Stillehavet, de øvrige på den sørlige halvkule.albatrossene blir kjønnsmodne først i alderen mellom 8 og 12 år, og de største artene hekker bare hvert andre år. Albatrossen hekker vanligvis i store kolonier på øde, oseaniske øyer, og legger da ett egg. De holder seg til en partner hele livet. De kan bli over 60 år gamle. Albatrossene lever hovedsakelig av blekksprut, fisk og krepsdyr som fanges på havoverflaten. 17 albatross-arter er truet av utryddelse, hovedsakelig på grunn av fiskerier. De tre mest utsatte artene er amsterdamalbatrossen, chathamalbatrossen og vandrealbatrossen. 24 Verdens Natur, september 2013 Verdens Natur, september 2013 25
VILDE BLIX LINDA MYHRE SETT KRONEVERDI PÅ VANN, LUFT OG SKOGENS RO Hva er egentlig kroneverdien av en rusletur i skogen? WWF mener prislapper på intakt natur øker sjansen for at vi tar vare på det vi har. Kanskje er ikke skogvern så dyrt, sett i forhold til hvor dyrt det kan være å ikke bevare skogen, påpeker WWFs Trude Myhre. Intakt og velfungerende natur gir oss som lever i og rundt den en mengde ting vi hittil har tatt for gitt og i alle fall ikke har satt noen prislapp på. Slike «økosystemtjenester» er det naturen gir oss av for eksempel mat, fiber og brensel, men også fellesgoder som blant annet vannrensing, rekreasjon og velvære. Nå har et offentlig utvalg beregnet verdien av det norske naturmangfoldet og blant annet gitt svaret på hva en tur i skogen er verdt. Vi har prøvd moral Bevaring av natur går altfor sakte. Vi har prøvd moral, vi har prøvd følelser og vi har prøvd fornuft. Men ingen av delene har stoppet tapet av natur og utrydningstruede arter. Derfor har vi i WWF tro på å la pengene prate til naturens fordel sier WWFs skogrådgiver Trude Myhre. Tur i skogen verdt milliarder Norge har vedtatt å oppfylle FNs 20 miljømål for å redde verdens naturmangfold innen 2020. Ett av disse målene er at verdien av Naturen gir oss en mengde ting vi hittil har tatt for gitt. Nå har et offentlig utvalg beregnet verdien av det norske naturmangfoldet. Rekreasjonsverdien av å oppsøke skogens ro er anslått å ha en verdi på mellom 10 og 20 milliarder kroner for den norske befolkningen det naturen produserer av varer og tjenester, skal være en del av nasjonalregnskapet. Derfor kom utredningen «Naturens goder om verdier av økosystemtjenester» for kort tid siden. Her er noen verdieksempler fra ekspertrapporten: Verdien av skogbasert rekreasjon (tur i skogen) anslås til å være om lag 10 til 20 milliarder kroner per år for den norske befolkningen. Årlig karbonbinding i norsk skog er anslått til mellom 7,5 og 9 milliarder kroner per år Rekreasjonsverdien av jakt for 150.000 aktive jegere er på 1 milliard kroner per år, mens elgens beiteskader på skogen er beregnet til mellom 70 og 400 millioner kroner. Fellesgoder med stor verdi WWF mener økonomisk verdsetting og bruk av dette i samfunnsøkonomisk kost- nytte analyser kan være nyttig som tillegg til tradisjonell forvaltning. Fellesgodene har oftest ikke noen markedspris, til tross for at de har stor verdi for samfunnet. Dermed blir verdiene av naturens tjenester ofte usynlige når viktige avgjørelser tas, sier Myhre. Viktig med skog For WWF har det vært spesielt viktig med en oversikt over økosystemtjenestene i norsk skog, som hjem for utrydningstrua arter, karbonlagring, luftrensing og den fysiske skjermingen mot ekstremvær. Bevaring av skog får mye motbør, fordi det koster så mye. Men kanskje er ikke skogvern så dyrt, sett i forhold til hvor dyrt det kan være å ikke bevare skogen? Og kanskje vil det være lettere å ta miljøhensyn om ødeleggelse faktisk får en verdi? spør Myhre. I den nye rapporten slår ekspertene fast at det er lønnsomt å verne skog. Samlet nytte av ti prosent skogvern beregnes til 200 milliarder kroner. FN lar pengene prate Også internasjonalt jobbes det med å taksere verdien av natur eller snarere kostnadene av å ødelegge et økosystem satt opp mot kostnaden av å bevare det. For eksempel er den totale verdien av insektenes pollinering av planter (blomster og bier) globalt anslått til 1.200 milliarder kroner. SVs miljøvernminister Bård Vegar Solhjell har slått fast at ødeleggelse av natur er like dramatisk som klimaendringene. Vår mangfoldige natur, med alle sine økosystemer, arter og genmangfold, er jordklodens eget immunforsvar og forsikring mot store endringer i miljøet. Som nettopp klimaendringene. Derfor er bevaring av naturmangfoldet like viktig som å stoppe menneskeskapte klimaendringer, sier Myhre. Økosystemtjenester Økosystemtjenester er det naturen gir oss av for eksempel mat, fiber og brensel men også fellesgoder som blant annet vannrensing, pollinering (blomster og bier) og rekreasjonsverdier. FN-mål FNs 20 miljømål om bevaring av verdens naturmangfold innen 2020 ble vedtatt på et internasjonalt møte om FNs biokonvensjon i Nagoya 2010. FNs biokonvensjon (CBD) Internasjonal avtale om bevaring av verdens naturmangfold. 26 Verdens Natur, september 2013 Verdens Natur, september 2013 27
20. Å få klappe en bedøvet løve under en felttur til Namibia 19. Mellom 7,5 og 9 milliarder kroner. 17. Om lag 300.000 fugler. 18. I 2010. tilsvarende ti ganger turretur til månen. tilbakegang. 16. Rundt 8 millioner km., 14. Markhor-prisen. 15. 22, hvorav 17 er i naturvernprogram som WWF-Norge bidrar til. med bilder fra et vellykket namibisk per reir. 13. En utendørs utstilling nesten 7 norske kroner. Det kan være mer enn 100 egg 11. Ja. 12. Én amerikansk dollar, 9. Hver fjerde dag. 10. 2500 personer. totalforbud mot handel med elfenben i landet. 7. Thailand og Kina. 8. At det vil komme et 5. Seksti millioner kroner. 6. Hassan Idriss. neshorn, 668 dyr. 4. Om lag to dyr. 2. Elfenben. 3. En rekord i antall drepte 1. Elefanter, tigere, neshorn, aper. Naturvenn Quiz EN MENNESKEPLIKT Å UNNGÅ HANDEL MED TRUEDE DYR Hvordan var det å møte neshorn, løve og elefant da du reiste med WWF til Namibia? Av disse dyrene, var det elefantene vi kom nærmest. Det å sitte 20 meter fra en stor flokk elefanter, som også hadde unger da kjenner du at hjertet hamrer og dunker ekstra! Det er en naturopplevelse som er få forunt, i alle fall for oss som bor her. Og kanskje om 20 år kan det være at det ikke lenger er noen forunt, om vi er skikkelig uheldige. Er du bevisst på å unngå souvenirer og produkter som er laget av truede dyr når du er på reise? Det er en menneskeplikt å unngå den typen handel. Jeg har kjøpt veldig lite som er laget av dyr i det hele tatt. Det eneste jeg vel har kjøpt er et fjellsebraskinn i Sør-Afrika, men det kom med et sertifikat utstedt av et departement som garanterte at dyret var dødd av naturlige årsaker. Hva er din beste naturopplevelse? Jeg har egentlig flere, men på denne turen til Namibia var vi ute om natten og var med på GPS-merking av løver. Å få klappe en levende løve, den var jo bedøvet, det er nok det største jeg har fått være med på. Og din verste naturopplevelse? Jeg vet ikke om vi kan se på det som en naturopplevelse, men da vi var på bryllupsreise i India kom vi over et sted der de viste fram dansende bjørner. De hadde ring i nesen og lenker på beina, det var bare helt grusomt. Man får så lyst til å gå fram og gjøre noe, men det er jo ikke noe man kan gjøre i en sånn situasjon. Hva ville du gjort om du ble miljøvernminister for en dag? Jeg ville jobbet med forholdene for husdyr og avlsdyr, fått slutt på en del ting som pelsoppdrett. Jeg ville dessuten gjort det påbudt at storfe fikk tilbringe mesteparten av tiden ute i det fri og ikke på bås, og sørget for større plass for høns. Jo bedre liv dyrene vi spiser har, jo sunnere er det for oss. Hva gjør du for å leve grønt i din egen hverdag? Jeg prøver å resirkulere så godt jeg kan, alt fra papir og flasker til matvarer. Og så prøver jeg i stedet for å kaste vi lever jo i en tid der alt skal kastes å selge ting videre på finn.no og Ebay. Det er for lett i dag å tenke at «dette må jeg bli kvitt». Hvilken miljøhelt fortjener en pris? Fotografen Ansel Adams var en stor miljøhelt, han jobbet nesten hele livet sitt ute i det fri og fikk omgjort veldig mange områder til nasjonalparker i USA. Og i Namibia traff jeg Garth Owen-Smith, som blant annet har skrevet «An Arid Eden» (det skrinne Eden). Han har jobbet med miljøvern hele livet og han kunne jeg gjerne gitt en pris. En ordentlig miljøkriger som kjemper til siste slutt. Og hvem er miljøsynder? Jeg tror det bor en miljøfiende i På en reise til Namibia med WWF, opplevde fotograf Marcel Leliënhof nærkontakt med både elefanter, løver og neshorn nesten alle av oss, for vi er for lite bevisste på hva vi gjør mot miljøet vi er for egoistiske. Og en god del selskaper driver dårlig butikk når de tar lite hensyn til miljøet og tenker pengene først. Hvem vil du helst telte i villmarken med? Jeg vil nok helst hatt med kona mi, om ikke jeg skulle velge en jeg ville tilbrakt 24 timer og bare snakket med. Det hadde jo vært artig med Obama. Men min kone ville nok kommet først og Obama som nummer to. NATURVENN Marcel Leliënhof, fotograf INA TOFTEN/WWF VISSTE DU AT Gullfisk kan legge opp til 1000 egg når den gyter?.. og at det kun tar 3 til 7 dager før egget klekker? At den australske kubemaneten Chironex fleckeri er karakterisert som verdens mest giftige dyr QUIZ 1. Nevn fire arter som kan bli utryddet på grunn av krypskyting og ulovlig handel? 2. Hva er et av hovedproduktene i den ulovlige handelen? 3. Hva slags trist rekord ble satt i Sør-Afrika i fjor? 4. Hvor mange tigere blir drept hver uke? 5. Hvor mange millioner kroner har USAs president Obama satt av til kampen mot ulovlig handel med truede dyrearter? 6. Hva heter den beryktede krypskytterlederen som ble arrestert i Tsjad i juni? 7. Hvilke land har de største markedene for ulovlig afrikansk elfenben? 8. Hvilket gledelig løfte avga Thailands statsminister i vinter? 9. Kan ulovlig handel med truede dyrearter knyttes til terroristgrupperinger? 10. Hvor ofte blir en viltvokter drept på jobb? 11. Hvor mange nordmenn signerte i fjor WWFs hilsen til namibiske Kysttorsken kan bli opp i mot 2 meter lang og veie over 60 kilo? Alginat fra alger er E-stoff 400-405 En panda kan fortære 12-38 kilo bambus om dagen, og spiser ca. 14 timer hver dag. viltvoktere? 12. Hvor mye koster et skilpaddeegg fra Moin-stranden i Costa Rica på det ulovlige markedet og hvor mange egg kan det være i hvert reir? 13. Hva slags fotoutstilling åpner i Oslo den 18. oktober? 14. Hvilken prestisjefylt pris har det nasjonale namibiske naturvernprogrammet mottatt? 15. Hvor mange albatrossarter finnes det og hvor mange av dem er i tilbakegang? 16. Hvor mange kilometer har en 50 år gammel albatross flydd? 17. Hvor mange sjøfugl blir hvert år drept av linene på fiskebåter? 18. Når ble FNs 20 miljømål om bevaring av verdens naturmangfold innen 2020 vedtatt? 19. Skog binder karbon. Hva er verdien av den årlige karbonbindingen i norsk skog? 20. Hva er fotograf Marcel Leliënhofs beste naturopplevelse? Lukten er ulvens viktigste sans. og den er mer enn hundre ganger bedre enn menneskets! I 1965 var det 200 000 lomvi i Finmark. I dag teller bestanden kun ca 5 000, noe som tilsvarer en nedgang på 98 prosent i løpet av 40 år LES SVARET I ET SPEIL! med WWF. 28 Verdens Natur, september 2013 Verdens Natur, september 2013 29
MALIN REDVALL SAMMEN FOR ET FORNYBART SAMFUNN Samarbeidet mellom Statkraft og WWF bidrar til å løfte fram helhetlige løsninger på et av de største problemene i vår tid. Tekst: Ingrid Lomelde Samarbeid med næringslivet er en viktig del av WWFs strategi. Vi gjør det fordi vi får til mer miljøvern på denne måten enn ved ikke å samarbeide. Næringslivet påvirker miljøet betydelig, og sitter dermed en viktig del av løsningen. -Får vi næringslivet til å bli mer miljøvennlig, kan det gjøre en virkelig forskjell, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen. Helt siden 2009 har WWF og Statkraft samarbeidet om å bidra til lavere klimautslipp gjennom et felles engasjement for fornybar energi. «Været tar ikke slutt» - WWFs helt klare mål med alle våre samarbeidsavtaler er å skape synlige endringer. Det vil vi få til også sammen med Statkraft, og vi opplever et tilsvarende ønske fra deres side. Så langt i år har samarbeidet blant annet inkludert prosjekter for å kartlegge miljøkonsekvenser av havvind, og prosjekter for å redusere miljøkonsekvensene fra vannkraft, forteller Jensen. Statkraft har i høst deltatt i debatten om hva vi skal leve av etter oljen, med slagordet «Været tar ikke slutt». Konsernsjef Christian Rynning- Tønnesen understreker at fornybar energi har et evighetsperspektiv. -Det er helt sikkert at fornybar energi både vil og bør ha en sentral posisjon i fremtidens energimarkeder. Fornybar energi har et evighetsperspektiv og Statkraft har en langsiktig ambisjon om å vokse internasjonalt innen fornybar energi, sier han. Ambisiøse partnere I tillegg til å samarbeide om konkrete prosjekter og diskutere faglige problemstillinger, ser WWF på samarbeidet med Statkraft som viktig for å løfte frem helhetlige løsninger på et av de viktigste problemene i vår tid. Statkraft er et internasjonalt selskap, med størst fornybarproduksjon i Europa, og er dermed en sentral del av klimaløsningen. WWF er verdens største miljøvernorganisasjon med kontorer i over 100 land, og en sentral pådriver for bærekraftig utvikling av fornybar energi. Som Europas største fornybarselskap er Statkraft en fantastisk partner for oss i arbeidet med å oppnå visjonen om et hundre prosent fornybart samfunn. I Statkraft har WWF en partner som er like ambisiøs som oss på det fornybare samfunnets vegne, sier Jensen. 1,2 milliarder uten strøm Hva vi skal leve av etter oljealderen, er blant de viktigste temaene WWF jobber med. Vår internasjonale kampanje for å skifte verdens energiforbruk fra fossil til fornybar energi skal lanseres i Norge mot slutten av 2013. I den skal vi vise frem hvordan Norge kan spille en sentral rolle for at verden oppnår sine klimamål. Har det vært viktig for Statkraft å velge en partner som jobber med å finne løsninger i et globalt perspektiv? Ja, for Statkraft er det internasjonale perspektivet helt sentralt. 1,2 milliarder mennesker er fortsatt uten tilgang til elektrisitet. De aller fleste av disse befinner seg utenfor den vestlige verden. Frem mot 2030 forventes det at over 90 prosent av veksten i energiforbruk er forventet i fremvoksende økonomier utenfor OECD. Samtidig har mange av de fremvoksende økonomiene store uutnyttede fornybarressurser, sier Rynning-Tønnesen. Fornybar framtid I fjor kom WWFs «The Energy Report» som viser at det både er fullt mulig og dessuten samfunnsøkonomisk lønnsomt å dekke hele verdens energibehov med 100 prosent fornybare energikilder innen 2050. Hvis vi skal få det til, må selskaper som Statkraft skalere opp sin virksomhet, redusere egen miljøpåvirkning og ta en plass i debatten om hvilket samfunn vi vil ha. De riktige valgene vil både redusere klimagassutslippene, sikre verden fornybar energi og stanse tapet av biologisk mangfold, samtidig som de skaper langsiktige muligheter for verdiskaping. Vi har bare én klode, sammen må vi sørge for å ta vare på den, sier Jensen. Når verden i større og større grad dreier i retning av fornybar energi, skal Statkraft ligge i front. Jeg er overbevist om at fornybar energi i fremtiden kan bli like viktig for Norge som olje og gass er i dag, understreker Rynning-Tønnesen. SAMARBEIDER MED STATKRAFT FOR Å FREMME BÆREKRAFTIGE ENERGILØSNINGER 30 Verdens Natur, september 2013 Verdens Natur, september 2013 31