Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter

Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Møte i Oslo kommune, Friluftsetaten, Miljø- og planavdelingen 11. mars 2008

Disposisjon I) Rapport: Erfaringer med bekjempelse av fremmede planter i Oslo 2007 II) Kjempebjørnekjeks: Forsøk ved Bioforsk Plantehelse Tiltak v/ Friluftsetaten Bioforsk Plantehelse: Forslag til justeringer Kort om biologi Kort om forsøksresultater Tiltak v/ Friluftsetaten og forslag til justeringer

Kjempespringfrø Impatiens glandulifera (1)

Kjempespringfrø Impatiens glandulifera (2) Biologisk ugrasgruppe Sommerettårige Vinterettårige Oppgitte arter ifølge rapport Kjempespringfrø (ingen av de oppgitte artene) Tiltak i Oslo kommune ifølge rapport Rotkutting, luking, slått. Gode erfaringer med tiltakene. Foreslår reduksjon i innsatsen Toårige-flerårig stedbundet med rotstokk Kjempebjørnekjeks Rotkutting i mai/juni. Slått hver 2-3 uke. Rotkutting bedre enn slått. Glyfosat midten/slutten av mai bra. Flerårig stedbundet med rotstokk Tromsøpalme Som kjempebjørnekjeks? Flerårig stedbundet med pålerot Flerårig vandrende med krypende jordstengler Russekål Kanadagullris Parkslirekne Russesvalerot Syrin Rotkutting, slått. Sjeldnere ettervekst etter rotkutting enn etter slått. Vanskelig plante. Kanadagullris: Manuelle metoder hindrer ikke ny vekst året etter. Parkslirekne: Flamming, sein sprøyting, luking blandete erfaringer Luking, slått, relativt sein sprøyting. Gode erfaringer med oppgraving

Kjempespringfrø Impatiens glandulifera (3) Biologisk ugrasgruppe Sommerettårige Arter (eksempel) Kjempespringfrø Bioforsk Plantehelse: forslag til justering av tiltakene Fortsett med tiltakene! Vinterettårige (ingen av de oppgitte artene) Toårige-flerårig stedbundet med rotstokk Flerårig stedbundet med rotstokk Flerårig stedbundet med pålerot Flerårig vandrende med krypende jordstengler Kjempebjørnekjeks Tromsøpalme Russekål Kanadagullris Parkslirekne Russesvalerot Ved små forekomster: Rotkutting i begynnelsen av mai, fjerning av restene. Ved større forekomster: Glyfosat på ca. 20 cm planter i begynnelsen av mai Er ikke utprøvd ved Bioforsk Plantehelse, men prøv tiltakene som mot kjempebjørnekjeks Skånsom påstryking / punktsprøyting med glyfosat på unge planter Er ikke utprøvd ved Bioforsk Plantehelse, men prøv tiltakene som mot russekål Fortsett med tiltakene! Merk at planten er meget giftig! Syrin Fortsett med tiltakene!

Russekål Bunias orientalis (1)

Russekål Bunias orientalis (2) Biologisk ugrasgruppe Sommerettårige Vinterettårige Oppgitte arter ifølge rapport Kjempespringfrø (ingen av de oppgitte artene) Tiltak i Oslo kommune ifølge rapport Rotkutting, luking, slått. Gode erfaringer med tiltakene. Foreslår reduksjon i innsatsen Toårige-flerårig stedbundet med rotstokk Kjempebjørnekjeks Rotkutting i mai/juni. Slått hver 2-3 uke. Rotkutting bedre enn slått. Glyfosat midten/slutten av mai bra. Flerårig stedbundet med rotstokk Tromsøpalme Som kjempebjørnekjeks? Flerårig stedbundet med pålerot Flerårig vandrende med krypende jordstengler Russekål Kanadagullris Parkslirekne Russesvalerot Syrin Rotkutting, slått. Sjeldnere ettervekst etter rotkutting enn etter slått. Vanskelig plante. Kanadagullris: Manuelle metoder hindrer ikke ny vekst året etter. Parkslirekne: Flamming, sein sprøyting, luking blandete erfaringer Luking, slått, relativt sein sprøyting. Gode erfaringer med oppgraving

Russekål Bunias orientalis (3) Biologisk ugrasgruppe Sommerettårige Arter (eksempel) Kjempespringfrø Bioforsk Plantehelse: forslag til justering av tiltakene Fortsett med tiltakene! Vinterettårige (ingen av de oppgitte artene) Toårige-flerårig stedbundet med rotstokk Flerårig stedbundet med rotstokk Flerårig stedbundet med pålerot Flerårig vandrende med krypende jordstengler Kjempebjørnekjeks Tromsøpalme Russekål Kanadagullris Parkslirekne Russesvalerot Ved små forekomster: Rotkutting i begynnelsen av mai, fjerning av restene. Ved større forekomster: Glyfosat på ca. 20 cm planter i begynnelsen av mai Er ikke utprøvd ved Bioforsk Plantehelse, men prøv tiltakene som mot kjempebjørnekjeks Skånsom påstryking / punktsprøyting med glyfosat på unge planter Er ikke utprøvd ved Bioforsk Plantehelse, men prøv tiltakene som mot russekål Fortsett med tiltakene! Merk at planten er meget giftig! Syrin Fortsett med tiltakene!

Parkslirekne Fallopia japonica (1a)

Kanadagullris Solidago canadensis (1b)

Kanadagullris Solidago canadensis (2) Russesvalerot Vincetoxicum rossicum Biologisk ugrasgruppe Sommerettårige Vinterettårige Oppgitte arter ifølge rapport Kjempespringfrø (ingen av de oppgitte artene) Tiltak i Oslo kommune ifølge rapport Rotkutting, luking, slått. Gode erfaringer med tiltakene. Foreslår reduksjon i innsatsen Toårige-flerårig stedbundet med rotstokk Kjempebjørnekjeks Rotkutting i mai/juni. Slått hver 2-3 uke. Rotkutting bedre enn slått. Glyfosat midten/slutten av mai bra. Flerårig stedbundet med rotstokk Tromsøpalme Som kjempebjørnekjeks? Flerårig stedbundet med pålerot Flerårig vandrende med krypende jordstengler Russekål Kanadagullris Parkslirekne Russesvalerot Syrin Rotkutting, slått. Sjeldnere ettervekst etter rotkutting enn etter slått. Vanskelig plante. Kanadagullris: Manuelle metoder hindrer ikke ny vekst året etter. Parkslirekne: Flamming, sein sprøyting, luking blandete erfaringer Luking, slått, relativt sein sprøyting. Gode erfaringer med oppgraving

Kanadagullris Solidago canadensis (3) Russesvalerot Vincetoxicum rossicum Biologisk ugrasgruppe Sommerettårige Arter (eksempel) Kjempespringfrø Bioforsk Plantehelse: forslag til justering av tiltakene Fortsett med tiltakene! Vinterettårige (ingen av de oppgitte artene) Toårige-flerårig stedbundet med rotstokk Flerårig stedbundet med rotstokk Flerårig stedbundet med pålerot Flerårig vandrende med krypende jordstengler Kjempebjørnekjeks Tromsøpalme Russekål Kanadagullris Parkslirekne Russesvalerot Ved små forekomster: Rotkutting i begynnelsen av mai, fjerning av restene. Ved større forekomster: Glyfosat på ca. 20 cm planter i begynnelsen av mai Er ikke utprøvd ved Bioforsk Plantehelse, men prøv tiltakene som mot kjempebjørnekjeks Skånsom påstryking / punktsprøyting med glyfosat på unge planter Er ikke utprøvd ved Bioforsk Plantehelse, men prøv tiltakene som mot russekål Fortsett med tiltakene! Merk at planten er meget giftig! Syrin Fortsett med tiltakene!

Russesvalerot Vincetoxicum rossicum (1a)

Syrin Syringa vulgaris (1b)

Russesvalerot Vincetoxicum rossicum (2) Syrin Syringa vulgaris Biologisk ugrasgruppe Sommerettårige Vinterettårige Oppgitte arter ifølge rapport Kjempespringfrø (ingen av de oppgitte artene) Tiltak i Oslo kommune ifølge rapport Rotkutting, luking, slått. Gode erfaringer med tiltakene. Foreslår reduksjon i innsatsen Toårige-flerårig stedbundet med rotstokk Kjempebjørnekjeks Rotkutting i mai/juni. Slått hver 2-3 uke. Rotkutting bedre enn slått. Glyfosat midten/slutten av mai bra. Flerårig stedbundet med rotstokk Tromsøpalme Som kjempebjørnekjeks? Flerårig stedbundet med pålerot Flerårig vandrende med krypende jordstengler Russekål Kanadagullris Parkslirekne Russesvalerot Syrin Rotkutting, slått. Sjeldnere ettervekst etter rotkutting enn etter slått. Vanskelig plante. Kanadagullris: Manuelle metoder hindrer ikke ny vekst året etter. Parkslirekne: Flamming, sein sprøyting, luking blandete erfaringer Luking, slått, relativt sein sprøyting. Gode erfaringer med oppgraving

Russesvalerot Vincetoxicum rossicum (3) Syrin Syringa vulgaris Biologisk ugrasgruppe Sommerettårige Arter (eksempel) Kjempespringfrø Bioforsk Plantehelse: forslag til justering av tiltakene Fortsett med tiltakene! Vinterettårige (ingen av de oppgitte artene) Toårige-flerårig stedbundet med rotstokk Flerårig stedbundet med rotstokk Flerårig stedbundet med pålerot Flerårig vandrende med krypende jordstengler Kjempebjørnekjeks Tromsøpalme Russekål Kanadagullris Parkslirekne Russesvalerot Ved små forekomster: Rotkutting i begynnelsen av mai, fjerning av restene. Ved større forekomster: Glyfosat på ca. 20 cm planter i begynnelsen av mai Er ikke utprøvd ved Bioforsk Plantehelse, men prøv tiltakene som mot kjempebjørnekjeks Skånsom påstryking / punktsprøyting med glyfosat på unge planter Er ikke utprøvd ved Bioforsk Plantehelse, men prøv tiltakene som mot russekål Fortsett med tiltakene! Merk at planten er giftig! Syrin Fortsett med tiltakene!

Foto: Inger S. Fløistad Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum (1)

Kjempebjørnekjeks: Forsøk ved Bioforsk Plantehelse: Biologi utvikling 1. året (2) 1 2 3 4 5 6 Foto: Helge Sjursen

Kjempebjørnekjeks: Forsøk ved Bioforsk Plantehelse: Biologi utvikling 2. og senere år (3) 1 2 3 4 5 6 Foto: Helge Sjursen

Kjempebjørnekjeks: Forsøk med ulike ugrasmidler og mekanisk bekjemping (4) Ledd Virksomt stoff (v.s.) Handelsnavn g v.s./dekar Preparat/dekar 1 Usprøytet - 0 0 2 fluroksypyr Starane 180 72 400 ml 3 tifensulfuron Harmony 75 WSB + DP klebemiddel 1,88 2,5 g 4 tifensulfuron + tribenuronmetyl Harmony Plus 50 T + DP klebemiddel 1,5 3 g (0,4 tablett; 1 tabl. = 7,5 g) 5 glyfosat Roundup Eco 180 500 ml 6 Mekanisk bekjemping - - -

Kjempebjørnekjeks: Forsøk med ulike ugrasmidler og mekanisk bekjemping - resultater (5) Ledd 2: Starane, etter 52 dager Ledd 3: Harmony, etter 89 dager Ledd 5: Roundup, etter 59 dager Skjermkutting Beiting 1 uke etter beiting

Kjempebjørnekjeks: Forsøk med ulike ugrasmidler og mekanisk bekjemping - konklusjon (6) Roundup var det mest effektive ugrasmidlet. Behandling i begynnelsen av mai når plantene er 15-20 cm. Bør gjentas når det kommer frøplanter utpå sommeren. Oppnår rask utarming av planten. Ulempen er at også andre plantearter utraderes NB! Foreløpig eneste godkjente middel utenom landbruket. Starane gav dårlig effekt. Noen planter dannet til og med blomsterskjermer Harmony og Hamony Plus reduserte plantene kraftig, men de døde ikke helt. Eventuelle småskjermer må avkuttes eller sprøytes. Grasvekst bevares Rotkutting er effektiv, men en bør påse at ikke rotbiter vokser til igjen Stengel- eller skjemkutting gir bare en langsom effekt Beiting med dyr er effektiv, men må pågå over år for å få varig effekt

Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum (7) Biologisk ugrasgruppe Sommerettårige Vinterettårige Oppgitte arter ifølge rapport Kjempespringfrø (ingen av de oppgitte artene) Tiltak i Oslo kommune ifølge rapport Rotkutting, luking, slått. Gode erfaringer med tiltakene. Foreslår reduksjon i innsatsen Toårige-flerårig stedbundet med rotstokk Kjempebjørnekjeks Rotkutting i mai/juni. Slått hver 2-3 uke. Rotkutting bedre enn slått. Glyfosat midten/slutten av mai bra. Flerårig stedbundet med rotstokk Tromsøpalme Som kjempebjørnekjeks? Flerårig stedbundet med pålerot Flerårig vandrende med krypende jordstengler Russekål Kanadagullris Parkslirekne Russesvalerot Syrin Rotkutting, slått. Sjeldnere ettervekst etter rotkutting enn etter slått. Vanskelig plante. Kanadagullris: Manuelle metoder hindrer ikke ny vekst året etter. Parkslirekne: Flamming, sein sprøyting, luking blandete erfaringer Luking, slått, relativt sein sprøyting. Gode erfaringer med oppgraving

Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum (8) Biologisk ugrasgruppe Sommerettårige Arter (eksempel) Kjempespringfrø Bioforsk Plantehelse: forslag til justering av tiltakene Fortsett med tiltakene! Vinterettårige (ingen av de oppgitte artene) Toårige-flerårig stedbundet med rotstokk Flerårig stedbundet med rotstokk Flerårig stedbundet med pålerot Flerårig vandrende med krypende jordstengler Kjempebjørnekjeks Tromsøpalme Russekål Kanadagullris Parkslirekne Russesvalerot Ved små forekomster: Rotkutting i begynnelsen av mai, fjerning av restene. Ved større forekomster: Glyfosat på ca. 20 cm planter i begynnelsen av mai Er ikke utprøvd ved Bioforsk Plantehelse, men prøv tiltakene som mot kjempebjørnekjeks Skånsom påstryking / punktsprøyting med glyfosat på unge planter Er ikke utprøvd ved Bioforsk Plantehelse, men prøv tiltakene som mot russekål Fortsett med tiltakene! Merk at planten er meget giftig! Syrin Fortsett med tiltakene!

Foto: Odd-Arild Finnes Tromsøpalme Heracleum persicum/ tromsoensis (1)

Tromsøpalme Heracleum persicum/tromsoensis (2) Biologisk ugrasgruppe Sommerettårige Vinterettårige Oppgitte arter ifølge rapport Kjempespringfrø (ingen av de oppgitte artene) Tiltak i Oslo kommune ifølge rapport Rotkutting, luking, slått. Gode erfaringer med tiltakene. Foreslår reduksjon i innsatsen Toårige-flerårig stedbundet med rotstokk Kjempebjørnekjeks Rotkutting i mai/juni. Slått hver 2-3 uke. Rotkutting bedre enn slått. Glyfosat midten/slutten av mai bra. Flerårig stedbundet med rotstokk Tromsøpalme Som kjempebjørnekjeks? Flerårig stedbundet med pålerot Flerårig vandrende med krypende jordstengler Russekål Kanadagullris Parkslirekne Russesvalerot Syrin Rotkutting, slått. Sjeldnere ettervekst etter rotkutting enn etter slått. Vanskelig plante. Kanadagullris: Manuelle metoder hindrer ikke ny vekst året etter. Parkslirekne: Flamming, sein sprøyting, luking blandete erfaringer Luking, slått, relativt sein sprøyting. Gode erfaringer med oppgraving

Tromsøpalme Heracleum persicum/ tromsoensis (3) Biologisk ugrasgruppe Sommerettårige Arter (eksempel) Kjempespringfrø Bioforsk Plantehelse: forslag til justering av tiltakene Fortsett med tiltakene! Vinterettårige (ingen av de oppgitte artene) Toårige-flerårig stedbundet med rotstokk Flerårig stedbundet med rotstokk Flerårig stedbundet med pålerot Flerårig vandrende med krypende jordstengler Kjempebjørnekjeks Tromsøpalme Russekål Kanadagullris Parkslirekne Russesvalerot Ved små forekomster: Rotkutting i begynnelsen av mai, fjerning av restene. Ved større forekomster: Glyfosat på ca. 20 cm planter i begynnelsen av mai Er ikke utprøvd ved Bioforsk Plantehelse, men prøv tiltakene som mot kjempebjørnekjeks Skånsom påstryking / punktsprøyting med glyfosat på unge planter Er ikke utprøvd ved Bioforsk Plantehelse, men prøv tiltakene som mot russekål Fortsett med tiltakene! Merk at planten er meget giftig! Syrin Fortsett med tiltakene!

Nytt informasjonsmateriell fra Bioforsk Plantehelse Kjbjkj i Plantevernleksikonet: http://www.bioforsk.no/plantevernleksikonet Korsmos ugrashage ugrasinformasjon til allmennheten: www.bioforsk.no/korsmo Kjbjkj i Bioforsk TEMA info til allmennheten (på nett) Kjbjkj i Bioforsk FOKUS kort om forsøkene Kjbjkj i Bioforsk RAPPORT ønsker å finne erstatninger for glyfosat Ønsker å komme med forskningsbasert informasjon til det trengs finansiering av forsøkene/forskningen, og deretter formidling av resultater