Vestskog SA og Sogn og Fjordane Skogeigarlag SA

Like dokumenter
Norsk Skogsertifisering

Norsk Skogsertifisering

PA RAPPORT. Stangeskovene AS. Systemsertifisering ISO 14001:2015, PEFC-FM

Vestskog SA og Sogn og Fjordane Skogeigarlag SA

P1 RAPPORT. Nortømmer AS. Systemsertifisering

Norsk Skogsertifisering

RC RAPPORT. Vestskog SA. Systemsertifisering ISO 14001: PEFC NORSK SKOGSTANDARD NC 02

Sunnas sykehus HF. Rapport fra dokumentgjennomgang og planleggingsmøte. Prosjektnummer: PRJC MSC-NOR. Systemsertifisering ISO 14001:2004

RAPPORT FRA DOKUMENTGJENNOMGANG OG PLANLEGGINGSMØTE. Norsk Skogsertifisering AS. Systemsertifisering

Rapport fra PA 1 + utvidelse Energihogst

TA + RS RAPPORT. Nortømmer AS. Systemsertifisering. ISO 14001:2015/PEFC Skogstandard

Rapport til PEFC Norge periodisk rev. Nr 2. Kjøp, salg og tjenesteyting tilknyttet skog, skogprodukter og skogforvaltning

Rapport til PEFC Norge Systemsertifisering ISO PEFC Skogstandard Teamleder Jan Gjestang

P2 RAPPORT. Mjøsen Skog SA. Systemsertifisering. ISO 14001:2015, PEFC Skogstandard

Styresak 75/2017 Vedlegg 1 TRANS_PA RAPPORT. Helgelandssykehuset HF. Systemsertifisering

Styresak Orienteringssak: Godkjent periodisk revisjon av ISO 14001: Miljøstyring

Sykehuset Telemark HF Fertilitetsklinikken Sør

PEFC FM: Kjøp og salg av tømmer, skogbehandling, avvirkning, skogbruksplanlegging og utmarkstjenester

Norsk Skogsertifisering

Styresak Orienteringssak - Godkjent resertifisering av DNV ISO Ytre Miljø

SB Skog og Trysil Kommuneskoger

Tjenestebeskrivelse for sertifisering i henhold til ISO 10667

Akkrediteringsdag 2018

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001?

Tjenestebeskrivelse for sertifisering av Arbeidspsykologiske testverktøy

Teknisk kontrollorgan. SINTEF IKT, Senter for jernbanesertifisering TILSYNSRAPPORT

Tjenestebeskrivelse for sertifisering av Arbeidspsykologiske testverktøy

Interne revisjoner et sentralt ledelsesverktøy i forbedringsarbeid. Erfaringer etter utføring av mere enn 200 HMS revisjoner

Akkrediteringsdagen Vanlige avvik hos akkrediterte inspeksjonsorganer NORSK AKKREDITERING TRYGGHET OG ANERKJENNELSE

Revisjonen ble gjennomført i henhold til tidligere avtalt gjennomføringsplan.

Glommen Skog AS REVISJONSRAPPORT. Special audit onsite

Transportkonferansen Ledelsessystemer, ISO-sertifisering

Typiske feil og mangler ved ISO revisjon

PEFC N 04 Krav til sertifiseringsorganer og akkrediteringsorganer

Generell retningslinje for sertifisering. SC Dok. 041

TJENESTEBESKRIVELSE DEL 2 BETINGELSER OG FELLES KRAV TIL ALLE SERTIFIKATINNEHAVERE

NS-EN ISO/IEC

MILJØRAPPORT Aurskog, januar Stangeskovene AS

Innlegg Skognæringa og miljøet Stavanger/Sola, 12. januar 2011 Forstkandidat jan gjestang, revisjonsleder Det Norske Veritas

Viken Skog BA rapport til PEFC Norge

Sertifisering av tavlebyggere ISO 9001 Slik blir prosessen i egen virksomhet Årsmøte Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten

Guri Kjørven, ISO 9001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET

Kvalitetssystem og kvalitetsplaner for funksjonskontrakter. Vegdrift Rica Hell Hotell, Værnes 13. november 2007 Sjefingeniør Torgeir Leland

10-IK-PR-07 REVISJON OG ÅRLIG IK/KS- GJENNOMGANG

MILJØRAPPORT Aurskog, februar Stangeskovene AS

Versjon datert 7. desember, 2015.

Fellestrekk og forskjeller i de ulike akkrediteringsstandardene

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Henvisning til HiSTs måltavle (

Vedlegg 4 Veiledning for vurdering og revisjon av kursleverandør

Miljøsertifisering av SiV Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø

RAPPORT GAP-analyse. COWI AS OSLO, Norge. Virksomhet: Navn på virksomhetens kontaktperson: Endre Grimsmo,

Risikoklasse: 2 SFTs revisjonsgruppe: Tone Line Fossnes Eirin Berge. Gebyrsats: 3 Kontaktperson fra virksomheten under

NS-EN Ledelsessystemer for kvalitet - NS-EN ISO 9001 for helseog omsorgstjenester

Akkrediteringsdagen Vanlige avvik hos akkrediterte systemsertifiseringsorganer NORSK AKKREDITERING TRYGGHET OG ANERKJENNELSE

Gradering av avvik (NA Dok. 55)

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)

Jernbaneverket. TILSYNSRAPPORT NR Arbeid i og ved spor leverandørstyring, prosjekt ombygging av Råde stasjon

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Miljøarbeidet i Sykehuset Innlandet 2017

Internkontroll og kvalitetssikringshåndbok

FORSKRIFT OM LEDELSE OG KVALITETSFORBEDRING I HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

Spesielle betingelser for sertifisering av overensstemmelse med NEK Verifikasjon av elektriske anlegg og elektrisk utstyr - Næring

Nr. Tekst Hjemmel/henvisning Påleggkode Alvorsgrad Status* Anmerkning

Fylkesmannen i Hordaland gjennomførte 17, 19. og 20. november 2015 tilsyn med Nav Årstad sosialtjeneste.

Berit Sørset, Norsk Industri Guri Kjørven, Standard Norge NS-ISO LEDELSESSYSTEMER FOR ARBEIDSMILJØ KRAV OG VEILEDNING OM BRUK

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

Grønt sykehus grønn standard

Norsk olje og gass Vedlegg 6 - Samsvarsmatrise

ISM revisjon. Forventninger til havfiskeflåten erfaringer fra andre. Steinar Dahl 16 February 2010

AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT

Prosedyre for interne undersøkelser av hendelser

NSB TILSYNSRAPPORT NR Vedlikehold av kjøretøy oppfølging av revisjon

Norsk olje og gass Vedlegg 5- Gradering av avvik

NS-EN ISO 9001:2015 ( basert på ISO/DIS 9001_2014)

Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik

3.1. Kunden skal bistå Kiwa ved gjennomføringen av revisjonen i overensstemmelse med avtalen og samarbeide med Kiwa på anmodning.

MILJØRAPPORT Aurskog, februar Stangeskovene AS

Nye ISO 14001:2015. Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER

Revisjon av FG-900 og FG-910

Forvaltningsrevisjon IKT sikkerhet og drift 2017

NB! Siste oppdaterte dokument finnes alltid i ProSmart

Personell i henhold til NS-INSTA 800-2:2018

FG KURS OG SERTIFISERING Status etter 2015 Torleif Østrem-Olsen og Jon Arve Brekken

ISO Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen

Miljøhåndbok NS-EN ISO 14001:2015

Nye krav i ISO 9001, hvilke er de og hvordan implementere disse i TQM? Ragna Karoline Aasen

C-904 HMSK Intern revisjonsrapport og agenda1

Revisjon av ISO 14001

Statens vegvesen D2-K - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-K Kvalitetssystem

KONTROLLOPPLEGG FOR REGNSKAPSREVISJON OG FORVALTNINGSREVISJON I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER, MV.

Endringer i ISO-standarder

AVTALE OM SERTIFISERING - ØKOLOGI

Rapport fra tilsyn med Bergen kommune 2015

HS Ny internasjonal standard for styring av helse. og sikkerhet (arbeidsmiljø)

Forskrift om leiing og kvalitetsforbetring i helse- og omsorgstenesta

NORSK AKKREDITERING TRYGGHET OG ANERKJENNELSE

Vi takker Veolia Miljø Gjenvinning AS for en konstruktiv holdning under tilsynet.

Transkript:

2 Systemsertifisering ISO 140011/PEFC FM 2015.04.20-23 Sertifiseringsomfang: Kjøp, sal og tenesteyting knytt til skog, skogprodukt og skogforvaltning i samsvar med Norsk PEFC Skogstandard for et bærekraftig norsk skogbruk (2006), godkjent av PEFC. Purchase, sale and services related to forestry, forestry products and forestry management according to Norwegian PEFC Standard for sustainable Forestry (2006), approved by PEFC. Teamleder Jan Gjestang Skjemaref: AR-RBC-2.0 NOR/NOR 2.2 Dato: 2017-05-03

Resultater fra fokusområdene Fokusområde 1 Effektivitet i ekstern kommunikasjon Høy 5 4 3 2 Lav 1 Grad av styring Positive indikasjoner Det kan vises til eksempler hvor Sogn og Fjordane Skl har brukt media aktivt for varsle om skogsdrift nær tettbebygde områder Det foreligger en klar forståelse hos ansatte hvordan ekstern kommunikasjon skal foregå (ansvarsforhold) om større uhell med media involvert. Det er etablert «skilt regime» for varsling av skogsdrift og fare knyttet til tømmevelte Tømmerlunner nær trafikkerte områder var godt merket med fare En gjennomgang av avvikssystemet relatert til eksterne klager/hendelser viser en god og hensiktsmessig oppfølging. I alt er 3 saker registrert Hovedområder for forbedring Avklare ansvarsforhold mellom alle involverte i skogsdrifter slik at varsling om fare utføres i.h.t forventning/krav. Det vises til avvik i Utvik og manglende organisering av varsling Etablere et varselskilt som informerer om sporskader/planlagte tiltak Sikre at alle relevante funksjoner har tilgang til varselskilter. Dette gjelder både skogbruksleder og entreprenører Side 2 av 9

Generell oppsummering Hovedinntrykk fra revisjonen utenom fokusområdene Positive indikasjoner Fusjon mellom Vestskog og Sogn og Fjordane Sk.l gir et betydelig potensiale for økt effektivitet, økt kompetanse, spesialisering men også ressurser til å følge opp miljø Høy andel av tømmerdrifter foregår gjennom skogeierlagenes eget drifts apparat Det planlegges en tettere oppfølging av entreprenører bl.a med skogdager God miljøaspekt gjennomgang med fin involvering av ansatte/relevante funksjoner Sogn og Fjordane Sk.l har implementert en effektiv rutine for ukentlig oppfølging av logistikk/drift hvor miljø hendelser er tatt inn som agenda pkt. Gode driftskonsept knyttet til sluttavvirkning hvor gravemaskin ofte følger med driftslaget slik at eventuelle spor effektivt kan rettes opp. Hovedområder for forbedring Klargjøre ansvars og myndighetsforhold (skogbr.leder entreprenør) Øke kompetansen om PEFC Skogstandard/krav Kontroll med og oppfølging av sporskader hindre avrenning Forbedre avviksbehandling årsaksanalyse og involvering av relevante funksjoner Forbedre/effektivisere rutiner for å sikre miljøskjema «sløyfe» Sikre riktig planleggings underlag mangelfull distribusjon/oppdatering av MIS registreringer (skogbruksleder/entreprenør Side 3 av 9

Vesentlige endringer som har påvirket styringssystemet siden forrige revisjon Vestskog SA og Sogn og Fjordane Skogeigarlag SA er fusjonert pr. 1.1.2015 (tilbakevirkende kraft) Funn fra revisjonen Antall avvik identifisert under denne revisjonen: 7 Antall kategori 1 (vesentlige) avvik: Antall kategori 2 (mindre) avvik: 0 7 Antall observasjoner identifisert under denne revisjon: Antall forbedringsmuligheter identifisert under denne revisjonen: 5 1 Status på korrigerende tiltak på avvik fra forrige revisjon ble gjennomgått. Antall avvik fra forrige revisjon som fortsatt ikke er lukket: 0 Kommentarer: 1) For detaljert beskrivelse av avvik, observasjoner og forbedringsmuligheter se vedlagt funnliste. 2) Se "Definisjon av funn og betingelser for håndtering av avvik" under. Side 4 av 9

Konklusjon Under sluttmøtet ble generelle konklusjoner og sentrale funn presentert, diskutert og bekreftet. Revisjonen ble gjennomført i henhold til revisjonsagendaen uten vesentlige endringer. Organisasjonen må gjennomføre nødvendige rettelser og korrigerende tiltak i forhold til avvikene. Se "Definisjon av funn og betingelser for håndtering av avvik". Organisasjonen må behandle og gi tilbakemelding på eventuelle avvik innen DATO 2015.08.05 Se "Definisjon av funn og betingelser for håndtering av avvik". Det anbefales også å behandle og gi tilbakemelding på eventuelle observasjoner. Neste revisjon DNV GL har planlagt neste revisjon til uke 14 2016 Fokusområder for neste revisjon (foreslåtte): Ledelsen bes å vurdere fokusområder for neste revisjon. Side 5 av 9

Konfidensialitet Informasjon fra revisjonen inkludert denne rapporten og eventuelle notater og sjekklister vil bli behandlet konfidensielt, og vil ikke bli utlevert til tredjepart uten skriftlig samtykke fra organisasjonen. Unntak gjelder for relevant akkrediteringsmyndighet under utøvelse av kontroll med DNV GL. Forbehold En systemrevisjon bygger på kontroll av et utvalg av tilgjengelig informasjon. Følgelig finnes det et element av usikkerhet i bildet gjenspeilet ved funnene fra revisjonen. Selv om ingen avvik ble identifisert behøver det ikke bety at det ikke finnes avvik innen det reviderte og/eller andre områder. Før utstedelse eller fornyelse av et sertifikat vil denne rapporten bli underlagt en uavhengig DNV GL-intern gjennomgang. Gjennomgangen kan påvirke rapportens innhold og konklusjoner. Vedlegg Tilleggsinformasjon fra revisjonen Funnliste (separat dokument) Definisjon av funn og betingelser for håndtering av avvik Kommentar: I tillegg oppbevarer DNV GL registreringer av deltagere på åpnings- og sluttmøtet. Side 6 av 9

Vedlegg - Tilleggsinformasjon fra revisjonen Revisors uttalelser Verifiserte standardkrav Objektive bevis og resultat basert på stikkprøver under revisjonen Virkningen av prosessene for ledelsens gjennomgåelse og interne revisjoner Virkningen av prosessen for håndtering av klager fra kunder eller andre interessenter, inkludert virkningen av iverksatte korrigerende tiltak. Grunnlagsdata og referat fra ledelsens gjennomgåelse DATO 2013.12.10 ble gjennomgått. Gjennomgangen avdekket avvik i forhold til standardens krav. Se funnliste Registreringer av klager siste år og registreringer fra gjennomførte korrigerende tiltak for de siste 3 klagene ble gjennomgått. Gjennomgangen avdekket et alvorlig avvik i forhold til krav Ledelsens overvåking av planlagte aktiviteter og mål for å sikre kontinuerlig forbedring. Intervjuer med aktuelle ledere og personell avdekket flere avvik knyttet til implementering av styringssystemet og oppfølging av forbedringsaktiviteter herunder avvikssystemet. Det vises til funnliste Styringssystemets evne til å sikre at organisasjonen er i stand til å møte krav i relevante lover og forskrifter og kontraktsmessige krav. Revisjonen avdekket enkelte avvik relatert til overholdelse av relevante krav i lover og forskrifter og kundekrav. Se avvik i funnlisten. Side 7 av 9

Definisjon av funn og betingelser for håndtering av avvik Definisjon av funn: Følgende gjelder for flere standarder inkludert ISO 9001, ISO 14001, OHSAS 18001, ISO 50001 og ISO/IEC 27001. Enkelte standarder kan likevel ha andre definisjoner og betingelser. Vesentlige avvik (kategori 1) Fravær av ett eller flere kravelement eller en situasjon som reiser betydelig tvil om hvor vidt produkter eller tjenester oppfyller spesifiserte krav. Flere kategori 2 avvik innen samme kravelement i standarden som indikerer mangelfull iverksettelse eller virkning av styringssystemet. Et kategori 2 avvik som gjentar seg (eller hvor korrigerende tiltak ikke er iverksatt som avtalt) skal oppgraderes til kategori 1. Mindre avvik (kategori 2) En enkeltstående svikt i styringen eller implementeringen av et krav, men som ikke indikerer mangelfull iverksettelse eller virkning av styringssystemet eller reiser tvil om hvor vidt produkter eller tjenester vil oppfylle spesifiserte krav. Overordnede systemkrav er definert, implementert og virkningsfulle. Observasjon En observasjon er ikke et avvik, men noe som vil kunne føre til et avvik dersom det ikke blir iverksatt korrigerende tiltak; eller en uønsket tilstand uten objektive bevis på at et avvik foreligger. Forbedringsmulighet Forbedringsmuligheter relaterer seg til områder og/eller prosesser i organisasjonen som kan oppfylle minimumskrav, men som bør kunne forbedres. Side 8 av 9

Betingelser for håndtering av avvik: Organisasjonen forventes å ha gjennomført følgende innen fristen satt av Teamleder: Umiddelbare tiltak for å eliminere/rette avvik (dersom relevant). Årsaksanalyse for å identifisere rotårsakene til avvik, og korrigerende tiltak for å hindre gjentagelse av avvikene. Implementere korrigerende tiltak samt verifisere virkningen av tiltakene. Fylle ut aktuelle deler av Funnlisten og sende den til DNV GLs Teamleder sammen med dokumentasjon som bevis på gjennomførte tiltak (der dette er relevant). Innen den maksimale tidsfristen, og som forutsetning for at et sertifikat kan utstedes/fornyes, gjelder følgende betingelser: Vesentlige avvik (kategori 1): Bevis for gjennomført årsaksanalyse og iverksettelse av virkningsfulle rettelser og korrigerende tiltak må fremlegges. Mindre avvik (kategori 2): Behandles fortrinnsvis på samme måte som vesentlige avvik. For enkelte avvik kan DNV GLs Teamleder likevel akseptere en plan for iverksettelse av identifiserte korrigerende tiltak. Iverksettelsen av planlagte tiltak vil senest bli verifisert ved neste revisjon. Frist for tilbakemelding etter en resertifisering avhenger av utløpsdato for sertifikatet. Dette er for å sikre tilfredsstillende oppfølging og fornyelse av sertifikatet innen utløpsdatoen og der igjennom sikre kontinuerlig gyldighet av sertifikatet. Om sertifikatets utløpsdato overskrides uten at fornyet sertifisering er godkjent vil sertifikatet ikke kunne forlenges og vil bli suspendert inntil fornyelsen er godkjent. Det er ingen formelle krav til analyse eller tilbakemelding på observasjoner eller forbedringsmuligheter. For å sikre kontinuerlig forbedring av organisasjonens styringssystem anbefaler DNV GL likevel at organisasjonen behandler og gir tilbakemelding på observasjoner. Ved vesentlige avvik vil DNV GL normalt gjennomføre en oppfølgingsrevisjon hos organisasjonen. Mindre avvik vil normalt bli fulgt opp ved gjennomgang av tilsendt dokumentasjon. Utilstrekkelig tilbakemelding eller mangelfulle korrigerende tiltak kan gi grunnlag for midlertidig suspensjon eller trekking av sertifikatet. Side 9 av 9