Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for utmark og næring Møtested: Rådhussalen, Tana rådhus Dato: 09.02.2017 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200, eller på e-post til postmottak@tana.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. 2. februar 2017 Odd Erik Solbakk (sign.) Leder 1
2
Saksliste Utvalgssaksnr PS 1/2017 PS 2/2017 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 3/2017 Godkjenning av protokoll fra 30.11.2016 PS 4/2017 Gebyr - motorferdsel i utmark 231 PS 5/2017 Søknad om framskyndet avslutning av jakttid på elg - Nye jakt- og fangsttider PS 6/2017 PS 7/2017 PS 8/2017 Sápmi næringshage - Søknad om støtte til sekretær for næringsforening Máret Elle Varsi - Søknad om støtte fra primærnæringsfondet Tana Panorama Apartment - Søknad om støtte til bedriftsutvikling 243 223 X 223 PS 9/2017 Davvi Siida as - Søknad om støtte fra næringsfondet X 243 PS 10/2017 PS 11/2017 Maskinfirma - Sebastian Riel-Saua - Søknad om støtte fra næringsfondet Barents Seaweed - Kåre Breivik - Søknad om støtte fra næringsfondet X 243 X 243 PS 12/2017 Referatsaker/Orienteringer HUN090217 033 RS 1/2017 RS 2/2017 16/1904 Høring om oppheving av vannscooterforskriften NSRs høringsuttalelse om ny avtale med Finland om fisket i Tanavassdraget RS 3/2017 Svar på søknad om fadderordning hos regnskapsfører U01 K01 K61 3
PS 1/2017 Godkjenning av innkalling PS 2/2017 Godkjenning av saksliste PS 3/2017 Godkjenning av protokoll fra 30.11.2016 4
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 231 Arkivsaksnr: 2017/64-2 Saksbehandler: Bill Sørensen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for utmark og næring 4/2017 09.02.2017 Kommunestyret 16.02.2017 Gebyr - motorferdsel i utmark Vedlegg 1 Gebyregulativ for kjøring i skuterløyper. Rådmannens forslag til vedtak Med bakgrunn i 8 i Forskrift om kommunalt løypenett for snøskuter, Deanu gielda- Tana kommune, Finnmark, innfører Tana kommune gebyr for kjøring i åpne skuterløyper. Vedtaket gjelder fra 01.02.2017 Gebyrsats 1. Gebyr for kjøring i skuterløyper kjøpes: a. via internett - tana.loypekort.no b. ved oppmøte på Tana rådhus. 2. Det kreves ikke gebyr for kjøring: a. På løype 9 Tanaelva. b. På løype 18 Tanabru. c. På privat grunn og ved kjøring med hjemmel i forskrift og særlov. d. Med dispensasjon for kjøring i utmark utenfor åpen løype. 3. Ved kontroll skal gyldig kvittering for betalt gebyr forevises. Dersom kvittering ikke kan forevises påløper et tilleggsgebyr på fem 5 ganger gebyret for sesongkort. 4. Følgende satser gjelder: Tidsperiode Person folkeregistrert i Andre Tana kommune ukekort (fra mandag til og med søndag) Kr. 200 Kr. 200 månedskort (fra dato til dato) Kr. 400 Kr. 400 sesongkort (fra løypa åpnes til den stenges) Kr. 700 Kr. 700 5
Saksopplysninger Gebyrsaken er aktuell med bakgrunn i KST-sak 76/2016 Budsjett 2017 og økonomiplan 2017 2020 og omfatter kun kjøring med snøskuter i utmark. I vedtaket heter det: «Hovedutvalget for utmark og næring bes om å lage innstilling og vurdere en mulig ordning på skuterløypegebyrer i Tana kommune. Det må utredes om det er mulig å differensiere i forhold til innenbygdsboende, kommunens innbyggere og andre. I Finland er det differensierte løypegebyrer.» I vedtatt forskrift om kommunalt løypenett for snøskuter, Deanu gielda- Tana kommune, Finnmark 8 Brukerbetaling står det: «Det åpnes for å kreve inn gebyr for bruken av det åpne løypenettet. Prisen for kjøretillatelser reguleres årlig i kommunens gebyrregulativ.» Vi kjenner ikke til noen lovhjemler som gir muligheter til å gebyrlegge behandling av dispensasjonssøknader, og har dermed ikke har utredet dette. Håndtering i andre kommuner/finland I Norge er det etter vår kjennskap kun Hemnes kommune som hittil har innført gebyr for kjøring i skuterløypene. Hemnes kommune har gebyr som gjelder kjøring på alle løyper. De opererer med differensierte priser på sesongkort, ukeskort, 3-dagerskort og dagskort. Det er ikke differensierte priser på innenbygds eller utenbygds personer. I forskriften for Hemnes har de også en paragraf som omfatter straffeansvar: «10 Straffeansvar a) kjøring i løypene uten å kjøpe eller medbringe kjøretillatelse, medfører tilleggsgebyr. Kjøring i løypene tre ganger uten å kjøpe eller medbringe kjøretillatelse fører til forbud mot å kjøpe kjøretillatelse, og utestengelse fra løypene i 2 år. b) Overtredelse av nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag, fører til anmeldelse.» I Finland har de etter vår kjennskap differensiert prising. De har et løypenett som er kommunalt og ett som administreres og vedlikeholdes av Metsähallitus (tilsvarer Statsskog). Kommunenes innbyggere kan benytte alle løyper som er i kommunen gratis. I Utsjok er det gratis for kommunens innbyggere å benytte alle løypene, men de må betale for å benytte løypene til Metsähallitus utenfor kommunens grenser. Her er mer informasjon om dette: http://www.utsjoki.fi/fi/matkailu/moottorikelkkailu.php Skuterløypegebyr Det er hjemlet å kunne gebyrlegge kjøring i de åpne skuterløypene i Tana. Det innebærer implisitt at kjøring utenfor løypenettet ikke har samme hjemmel. Vår utfordring ligger i å etablere en ordning som ikke medfører høye driftskostnader, men innbringer gebyrinntekter tilsvarende det budsjetterte omfang, samtidig som ordningen er enkel å bruke og administrere. Vi anbefaler at reglementet knytter løypegebyret til person, på lik linje med fiskekort, dvs. at de er personlige. En streng forvaltning vil innebære at sjåføren må løse gebyr, mens en lempelig 6
holdning vil innebære at person på skuteren, i sleden eller snørekjører skal løse løypekort. Rådmannen vil anbefale den lempelige holdningen, altså at det er tilstrekkelig at person på eller med skuteren har betalt løypegebyr. Et alternativ til personlig kort vil kunne være at kjøretøyet knyttes til gebyret. Også husstand vil kunne være et alternativ, men da vil begrepet husstand defineres nærmere, slik at det kan forvaltes og kontrolleres. For kontrollens skyld har politiet anbefalt at kvittering for betalt gebyr skal kunne forevises ved kontroll. Dette i motsetning til at personen skal ha løst gebyr (men at kvitteringen er hjemme). Med kvittering menes SMS eller annen melding på mobilen, papirutskrift eller annen form for dokumentasjon som kan forevises. En annen mulighet er å knytte løypegebyret til kjøretøyet. Slik rådmannen oppfatter vedtaket fra kommunestyret, ønsker man å åpne for en differensiering mellom innenbygds og utenbygds beboere. En ordning knyttet til kjøretøyet vil eliminere en slik differensiering, og oppfatter derfor at en gebyrordning må være knyttet til person, ikke kjøretøy. Den valgte tekniske løsningen er klargjort for persongebyr, og vil måtte tilpasses før den eventuelt skal knyttes til kjøretøy. Iverksettelsestidspunktet vil dermed kunne forskyves. Hva omfattes av vedtaket og unntak Vedtaket hjemler gebyr for kjøring i løyper. Slik rådmannen tolker dette, vil det bety at det ikke skal kreves gebyr for kjøring utenfor løypenettet, f.eks i dispensasjonsløyper. Mange dispensasjoner gis med utgangspunkt fra åpne løyper, og det vil da kun være kjøring utenfor løypenettet som har fritak, mens den delen av kjøringen som faktisk skjer i løypenettet vil kreve at det løses løypegebyr. Samtidig vil det vil være brukere som vil være unntatt fra gebyrpålegget og det vil være brukere med hjemmel i særlov/forskrift som er unntatt, dette gjelder f.eks. reindriftsutøvere, forsvaret, kraftlag, kommunale tjenestemenn i oppdrag o.l. Differensierte løypegebyr Kommunestyret har åpnet for å differensiere løypegebyr, den eneste praktiske måten er med bakgrunn hvor kortinnehaveren har sin folkeregistrerte bostedsadresse. En annen differensiering er på de forskjellige løypene. Den tekniske kortløsningen er åpen for forskjellig prising på flere parametere, Man kan ha ulik pris for ulike løyper, på samme måte som ulike elver har ulike priser for fiskekort. Når det gjelder å differensiere på hvor kortinnehaveren har folkeregistrert bostedsadresse er det en sak som bør utredes nærmere, da dette kan medføre en forskjellsbehandling som kan være i strid med EØS-avtalen. Rådmannen har ikke utredet dette nærmere, men vil trekke paralleller til ordningen de har i Finland. Vi registrerer at denne ordningen ikke er stanset av europeiske organer. Andre ordninger differensierer i ulik grad mellom lokale og utenbygdsboere, det gjelder både ulike jaktformer og fiske. Vi har løyper som fører til områder som er mer ettertraktet enn andre, noe som medfører at de mest populære utfartsområdene blir utsatt for større bruksslitasje. Det kan tenkes at det er et ønske om å fordele trafikken og bruksbelastningen. Man kan for eksempel tenke seg at man deler opp tre i ulike soner; området rundt Geassájávri/Sommervann og Liŋkonjávri som en sone, området rundt Gurtejávri og Bajimus Lavnnjosjávri som en sone, og de øvrige områdene som en sone. Rådmannen er bekymret for at ordningen i så fall vil bli komplisert og vil i denne omgangen ikke anbefale en slik inndeling. Når befolkningen er vant til prinsippet om løypegebyr vil man kunne ta opp en slik differensiering til ny vurdering. 7
Løyper som bør vurderes fritatt for løypegebyr Administrasjonen har vurdert om enkelte strekninger og/eller løyper skal være unntatt fra løypegebyret. Vi vil i alle fall anbefale at innmark og privat grunn er unntatt. Sammen med at det er flere forhandlere og bensinstasjoner i Tana bru, gjør at løype 18 Tanabru utpeker seg for å være unntatt gebyret. Tanaelva kan betraktes som stamnettet ift skuterløypene. Denne løypa brukes i stor grad til interntrafikk mellom bygdene. I tillegg brukes den som hovedrute i forbindelse med skuterturismen/artic Trail. Administrasjonen vil derfor anbefale at løype 9 Tanaelva unntas fra kravet om løypegebyr. Teknisk løsning, organisering og administrasjon. Vi har allerede inngått avtale om leveranse av løsning, som er så fleksibel at vi kan tilpasse den til de valg Kommunestyret gjør. Løsningen er den samme som brukes til fiskekort, og vil ha språkvalg på norsk, finsk og samisk. Løsningen kan legges opp til at kjøp kun skjer via internett, noe som vil medføre mindre administrasjon. Eller så kan den kombineres med at vi inngår samarbeid med noen utsalgsteder i kombinasjon med nettløsning. Administrasjonen anbefaler at det skal være internettløsning og mulighet for å løse løypekort på rådhuset som et minimum. I tillegg kan det fortløpende vurderes å inngå avtaler med ett eller flere utsalgssteder. Kontroller Kommunen gjennomfører ikke kontrollroller, dette gjøres av SNO og Politiet. De får tilgang til løsningen slik at de kan til enhver tid ta ut oppdaterte rapporter over hvem som har betalt gebyr og hvilket gebyr de har betalt. Kommunen vil få tilsendt informasjon om personer som ikke har løst løypegebyr, og vi vil sende faktura til disse i etterkant. For enkelthets skyld vil det være sjåføren av skuteren som får dette tilleggsgebyret. Det er ingen bestemmelser i vår forskrift om sanksjoner ved ikke betalt gebyr, dette må derfor fastsettes spesifikt. Vi har foreslått at gebyret i så fall skal være så stort at det ikke skal lønnes å spekulere i å ikke løse gebyr. Kostnader og inntekter Programvaren koster 30.000 og det beregnes løpende andeler av inntektene. Kontrakten som er inngått utløser utgifter som anslått vil være 100.000 inneværende sesong. Det innebærer at vi må ha et gebyrnivå som gir inntekter på 600.000 brutto for å nå budsjettert tall. Det er vanskelig å estimere inntektene som utløses av ordningen, det blir selvsagt grove anslag siden vi ikke har noe å sammenligne med. Dersom sesongkort vil koste 700, og det løses 500 slike, vil inntektene fra dette tilsvare 350 000. I tillegg må det kunne forventes at nær 1000 personer løser andre kort med gjennomsnittspris 300, og da vil inntektsmålet nås. Vurdering Kommune har i dag kostnader på å merke og holde løypene ved like, og kravene til skilting påfører oss ytterligere kostnader. Løypeavgiften vil gi muligheter til å dekke inn deler av kostnadene som påløper løypenettet vårt. Dette vil skape forventninger til et høyere vedlikehold av løypenettet. 8
Den tekniske løsningen vil være klar til bruk kort tid etter at kommunestyret har gjort sitt vedtak, dersom man lander på gebyr for person. Kommunestyret kan derfor vedta løypegebyrer med nær sagt umiddelbar virkning. Dersom det er ønskelig med differensierte gebyrer for innenbygds- og utenbygdsboende, vil rådmannen anbefale at personer folkeregistrert i Tana regnes som innenbygds, på samme måte som fiskereglene i Tanavassdraget tilgodeser lokalbefolkningen i hele kommunen. Men samtidig anbefales det i så fall å utrede en differensiering nærmere. Vi har registrert at Fefo i andre saker har konkludert med at en slik differensiering kan være problematisk. 9
Deanu gielda Tana kommune Notat Til: Fra: Bill Sørensen Bill Sørensen Referanse 2017/64-0 20.01.2017 Dato Gebyregualtiv for kjøring i skuterløyper. Gebyrregulativer er hjemlet igjennom 8 i Forskrift om kommunalt løypenett for snøskuter, Deanu gielda- Tana kommune, Finnmark. Gebyrsats 1. Gebyr for kjøring i skuterløyper kjøpes: a. via internett - b. ved oppmøte på Tana rådhus. 2. Det kreves ikke gebyr for kjøring: a. På løype 9 Tanaelva. b. På løype 18 Tanabru. c. På privat grunn og ved kjøring med hjemmel i forskrift og særlov. d. Med dispensasjon for kjøring i utmark utenfor åpen løype. 3. Ved kontroll skal gyldig kvittering for betalt gebyr forevises. Dersom kvittering ikke kan forevises påløper et tilleggsgebyr på fem 5 ganger gebyret for sesongkort. 4. Følgende satser gjelder: Tidsperiode Person folkeregistrert i Tana kommune Andre ukekort (fra mandag til og med søndag) Kr. 200 Kr. 200 månedskort (fra dato til dato) Kr. 400 Kr. 400 sesongkort (fra løypa åpnes til den stenges) Kr. 700 Kr. 700 Med hilsen 10
Bill Sørensen Virksomhetsleder Bygg-, anlegg- og ITavdelingen Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Side 2 av 2 11
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2016/421-0 Saksbehandler: Erlend Eide Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for utmark og næring 5/2017 09.02.2017 Søknad om framskyndet avslutning av jakttid på elg - Nye jakt- og fangsttider Vedlegg 1 Særutskrift Høring på forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider. 2 Nye jakt- og fangstider - tabell13122016kl1544 3 Høring jakttid 2017-2022 Oppsummering av endringer 4 Distriktplan for reinbeitedistrikt 7 5 Distriktsplan for reinbeitedistrikt 9 Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune søker Finnmark fylkeskommune om å endre avslutning av jakttida på elg til 31. oktober av hensyn til reindriftsnæringen. Saksopplysninger Miljødirektoratet har fastsatt nye jakt- og fangsttider som vil gjelde fra 1. april 2017. Jakttiden for elg blir 25. september 23. desember i alle kommuner hvor det er åpnet for elgjakt, unntatt Kautokeino og Karasjok, hvor jakta starter 1. september. Den enkelte kommune vil kunne søke fylkeskommunen om utsatt jaktstart til 05. oktober eller endre avslutning av jakttida til 30. november eller 31. oktober. Innskrenking kan skje av hensyn til andre brukere av utmarka. Fylkeskommunen kan endre startdato og/eller endre sluttdato for jakt på elg under bl.a. følgende forutsetning: - Kommunen domineres av arealer med stor viktighet for reindriftsnæring i jaktperioden. Forskrift om endret jaktstart og/eller endret jaktslutt skal alltid gjelde hele kommunen. 12
Tana kommunes forhåndsinnspill til høringen om revidering av forskrift for jakt- og fangstider ble ikke tatt hensyn til. Det ble bedt vurdert en framskynding av jakttiden på elg i deler av Tana kommune med jaktstart 1. eller 15. september. I dag er gjeldende jakttid for elg i Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør- Trøndelag fylker 25.09. - 31.10. Unntatt Kautokeino og Karasjok som har jakttid 01.09. - 30.09. Reinbeitedistrikt 7 er i dag påvirket av elgjakten i områdene nord for Luftjokdalen. Med ny jakttid fram til 23. desember vil påvirkningen merkes helt til finskegrensen. Reinbeitedistrikt 9 er påvirket av elgjakten i områdene nord for Lákšjohka. I distriktsplanen sies det følgende om jaktpress: «I de senere årene har distriktet merket økende forstyrrelse fra elgjakt. Forstyrrelsene medfører uro i parringstiden og under høstbeitet, og rein presses opp på høyfjellet, noe som kan få konsekvenser som; større sammenblandingsfare med nabodistrikt, uro og forstyrret parring, og at beitetilgjengeligheten blir ikke utnyttet i rett tid. Dette er landskap som er tilgjengelig i barmarkstiden og vil ikke være tilgjengelige senere på vinteren grunnet snø Jaktpresset er til størst skade i området fra Hillagurra barmarksløype og nordover i hele skogsbeltet mot Vestertana/Smalfjord/Rustefjelbma mellom Tanaelva, da det er området rein primært beiter i jaktsesongen.» Leder for reinbeitedistrikt 9 Nils Arvid Guttorm sier at jakt fram til 23. desember vil være uholdbart. Reinbeitedistrikt 13 vurderes å ikke bli påvirket av forlenging av jakttiden på elg i noen særlig grad. Tana jeger og fiskeforening og Elgjegerforeningen i Tana har ikke kommet med merknader til å søke om å endre avslutning av jakttida på elg til 31. oktober. Vurdering Reindriftsnæringen har i dag negativ påvirkning fra elgjakten. Ved jakt fram til 23. desember vil dette merkes over større områder. Forstyrrelsene vil vare over lenger tid. Det vil bli en vesentlig økning av negative virkinger av elgjakten på reindriftsnæringen. Forstyrrelsene er i dag på et slikt nivå at det har vært søkt å redusere disse. Tana kommune fyller forutsetningen om å «domineres av arealer med stor viktighet for reindriftsnæring i jaktperioden.» for at fylkeskommunen skal kunne endre jakttida for elg. Dagens jakttid er innarbeidet og det tilkommer ingen ulemper for jegerne dersom FFK endrer sluttdato til 31. oktober i forhold til revidert forskrift slik at den blir uendret i forhold til gjeldende. Konklusjon 13
På bakgrunn av ovenstående saksopplysninger og vurdering søker Tana kommune FFK om å endre avslutning av jakttida på elg til 31. oktober for å unngå ytterligere negative virkninger for reindriftsnæringen. 14
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2016/421-0 Saksbehandler: Anne Fløgstad Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for utmark og næring 43/2016 01.06.2016 Høring på forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider. Saksprotokoll saksnr. 43/2016 i Hovedutvalg for utmark og næring - 01.06.2016 Behandling Leder Odd Erik Solbakk (SáB/SfP) fremmet rådmannens forslag til vedtak som vedtak i saken: Tana kommune har følgende uttalelse til forslaget til ny forskrift om jakt- og fangsttider: Kommunen viser til sitt forhåndsinnspill til høringen datert 08.02.2016. Forhåndsinnspillet gjaldt behovet for å vurdere endringer i jaktstarten for elg i Tana av hensyn til reindriften i vår kommune. Tana kommune er overrasket over at dette punktet overhodet ikke er tatt med i den nasjonale høringen, og at innspillet ikke heller er omtalt eller vurdert i høringsnotatet. Behovet for å vurdere endringer i jaktstarten i Tana tilsvarende dagens ordning i Karasjok og Kautokeino er begrunnet i følgende: a) Jaktfeltene for elg i Tana er overlappende med reindriftens høst- og vinterbeiter, tilsvarende som for Karasjok og Kautokeino (se informasjon på www.nordatlas.no). I samtlige kommune flytter reinbeitedistriktene over store avstander regionalt. Dersom jaktstarten fremskyndes i Tana, vil større deler av elgjakten være avviklet når reinen kommer inn på høstbeitene fra nabokommunene på kysten. b) Elgbestanden i Tana har økt sterkt fra 1980-tallet og er i dag på et rekordhøyt nivå (se www.hjorteviltregisteret). Antallet jaktfelt ble utvidet i 2015, og det er et høyere antall jegere ute i felt i dag enn tidligere. Reindriftsnæringens sårbarhet er også større i dag enn tidligere på grunn av klimaendringer og arealtap. Det samlete presset på reindriften pga. elgjakt og andre samfunnsforhold er dermed større i dag enn tidligere. Tana kommune mener at det med bakgrunn i forholdene ovenfor er behov for å vurdere framskyndet jaktstart for elg i hele eller deler av kommunen. Miljødirektoratet bes ta stilling til hvordan dette nå kan ivaretas når høringspunktet ikke er tatt med i den nasjonale høringen. Vi ber om at saken vurderes av Miljødirektoratet på nytt. Kommunen har ikke tatt stilling til om jakttiden som sådann bør framskyves, men legger til grunn at det er behov for en vurdering av saken. 15
Tana kommune ber utover dette Finnmark fylkeskommune, som regional viltforvaltningsmyndighet, om å arrangere et snarlig møte med kommunen, reindrifts- og sauenæring, jegerorganisasjonene og jaktrettshaver (Finnmarkseiendommen) for å drøfte jaktstart- saken nærmere». Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak Tana kommune har følgende uttalelse til forslaget til ny forskrift om jakt- og fangsttider: Kommunen viser til sitt forhåndsinnspill til høringen datert 08.02.2016. Forhåndsinnspillet gjaldt behovet for å vurdere endringer i jaktstarten for elg i Tana av hensyn til reindriften i vår kommune. Tana kommune er overrasket over at dette punktet overhodet ikke er tatt med i den nasjonale høringen, og at innspillet ikke heller er omtalt eller vurdert i høringsnotatet. Behovet for å vurdere endringer i jaktstarten i Tana tilsvarende dagens ordning i Karasjok og Kautokeino er begrunnet i følgende: a) Jaktfeltene for elg i Tana er overlappende med reindriftens høst- og vinterbeiter, tilsvarende som for Karasjok og Kautokeino (se informasjon på www.nordatlas.no). I samtlige kommune flytter reinbeitedistriktene over store avstander regionalt. Dersom jaktstarten fremskyndes i Tana, vil større deler av elgjakten være avviklet når reinen kommer inn på høstbeitene fra nabokommunene på kysten. b) Elgbestanden i Tana har økt sterkt fra 1980-tallet og er i dag på et rekordhøyt nivå (se www.hjorteviltregisteret). Antallet jaktfelt ble utvidet i 2015, og det er et høyere antall jegere ute i felt i dag enn tidligere. Reindriftsnæringens sårbarhet er også større i dag enn tidligere på grunn av klimaendringer og arealtap. Det samlete presset på reindriften pga. elgjakt og andre samfunnsforhold er dermed større i dag enn tidligere. Tana kommune mener at det med bakgrunn i forholdene ovenfor er behov for å vurdere framskyndet jaktstart for elg i hele eller deler av kommunen. Miljødirektoratet bes ta stilling til hvordan dette nå kan ivaretas når høringspunktet ikke er tatt med i den nasjonale høringen. Vi ber om at saken vurderes av Miljødirektoratet på nytt. Kommunen har ikke tatt stilling til om jakttiden som sådann bør framskyves, men legger til grunn at det er behov for en vurdering av saken. Tana kommune ber utover dette Finnmark fylkeskommune, som regional viltforvaltningsmyndighet, om å arrangere et snarlig møte med kommunen, reindrifts- og sauenæring, jegerorganisasjonene og jaktrettshaver (Finnmarkseiendommen) for å drøfte jaktstart- saken nærmere». Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune har følgende uttalelse til forslaget til ny forskrift om jakt- og fangsttider: Kommunen viser til sitt forhåndsinnspill til høringen datert 08.02.2016. Forhåndsinnspillet gjaldt behovet for å vurdere endringer i jaktstarten for elg i Tana av hensyn til reindriften i vår kommune. Tana kommune er overrasket over at dette punktet overhodet ikke er tatt med i den 16
nasjonale høringen, og at innspillet ikke heller er omtalt eller vurdert i høringsnotatet. Behovet for å vurdere endringer i jaktstarten i Tana tilsvarende dagens ordning i Karasjok og Kautokeino er begrunnet i følgende: c) Jaktfeltene for elg i Tana er overlappende med reindriftens høst- og vinterbeiter, tilsvarende som for Karasjok og Kautokeino (se informasjon på www.nordatlas.no). I samtlige kommune flytter reinbeitedistriktene over store avstander regionalt. Dersom jaktstarten fremskyndes i Tana, vil større deler av elgjakten være avviklet når reinen kommer inn på høstbeitene fra nabokommunene på kysten. d) Elgbestanden i Tana har økt sterkt fra 1980-tallet og er i dag på et rekordhøyt nivå (se www.hjorteviltregisteret). Antallet jaktfelt ble utvidet i 2015, og det er et høyere antall jegere ute i felt i dag enn tidligere. Reindriftsnæringens sårbarhet er også større i dag enn tidligere på grunn av klimaendringer og arealtap. Det samlete presset på reindriften pga. elgjakt og andre samfunnsforhold er dermed større i dag enn tidligere. Tana kommune mener at det med bakgrunn i forholdene ovenfor er behov for å vurdere framskyndet jaktstart for elg i hele eller deler av kommunen. Miljødirektoratet bes ta stilling til hvordan dette nå kan ivaretas når høringspunktet ikke er tatt med i den nasjonale høringen. Vi ber om at saken vurderes av Miljødirektoratet på nytt. Kommunen har ikke tatt stilling til om jakttiden som sådann bør framskyves, men legger til grunn at det er behov for en vurdering av saken. Tana kommune ber utover dette Finnmark fylkeskommune, som regional viltforvaltningsmyndighet, om å arrangere et snarlig møte med kommunen, reindrifts- og sauenæring, jegerorganisasjonene og jaktrettshaver (Finnmarkseiendommen) for å drøfte jaktstart- saken nærmere». Saksopplysninger Miljødirektoratet har sendt på høring en ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun. Forskriften skal gjelder for perioden 1.april 2017 til 31. mars 2022. Høringsfristen for kommunene til fylkeskommunen er satt til 1.juli 2016. Høringspapirene, høringsnotat og forslag til ny forskrift er i sin helhet lagt ut på http://www.miljodirektoratet.no/no/horinger/regelverk/foreslar-ny-forskrift-om-jakt--ogfangsttider-samt-sanking-av-egg-og-dun-for-perioden-1-april-2017---31-mars-2022-2016352/. Forslaget til ny forskrift regulerer jakttider for en rekke arter. Vi har av kapasitetshensyn i saksframlegget nedenfor kun vurdert jakttid for storvilt (elg), da det er denne saken som har særlig relevans her hos oss. Tana kommune var allerede i 2015 i kontakt med saksbehandlere hos Miljødirektoratet angående behovet for å vurdere framskyndte jaktstart for elg i kommunen. Bakgrunnen var henvendelser fra reindriften om forstyrrelser i forbindelse med elgjakt. I sin distriktsplan har reinbeitedistrikt 9 bla. begrunnet saken på følgende måte: «I de senere årene har distriktet merket økende forstyrrelse fra elgjakt. Forstyrrelsene medfører uro i parringstiden og under høstbeitet, og rein presses opp på høyfjellet, noe som kan få konsekvenser som; større sammenblandingsfare med nabodistrikt, uro og forstyrret parring, og at beitetilgjengeligheten blir ikke utnyttet i rett tid. Dette er landskap som er tilgjengelig i barmarkstiden og vil ikke være tilgjengelige senere på vinteren grunnet snø 17
Jaktpresset er til størst skade i området fra Hillagurra barmarksløype og nordover i hele skogsbeltet mot Vestertana/Smalfjord/Rustefjelbma mellom Tanaelva, da det er området rein primært beiter i jaktsesongen. En fremtidig løsning av problemet kan bygge på en fremskyvning av jakttiden i dette området og ved å forby bruk av løse hunder.» Miljødirektoratet svarte i 2015 at saken måtte vurderes ved revidering av den nasjonale forskriften i 2016. I januar 2016 ble kommunen bedt av Finnmark fylkeskommune om å levere inn en skriftlig forhåndsinnspill om framskyndet jaktstart for elg, og kommunen sendte sitt innspill den 08.02.2016. I forbindelse med innspillet tok ikke kommunen stilling til selve saken, men la til grunn at framskyndet jaktstart burde vurderes gjennom den nasjonale høringen. I Kautokeino og Karasjok er jaktstarten etter gjeldende forskrift satt til 1. september. Begrunnelsen er hensynet til reindriften. Det ble foreslått å høre på jaktstart 1. og/eller 15. september i deler av Tana kommune. Kommunen mottok den 04.05.2016 informasjon om den nasjonale høringen. I høringen er innspillet om framskyndet jaktstart i Tana ikke tatt med og det er heller ikke nevnt i høringsnotatet at innspillet er kommet inn. Kommunens saksbehandler har kvalitetssikret med direktoratet at innspillet er mottatt, men de har i sin vurdering lagt til grunn at saken ikke skulle tas med. Det ble vist til at det kun er én kommune som har foreslått dette, samt at man vurderer at forholdene for reindriften i Kautokeino og Karasjok er annerledes enn i Tana. Fra rådmannens side kan vi ikke se annet enn at dette må bygge på en misforståelse rundt forholdene for reindriften i Tana: Situasjonen for reindriften i Tana er tilsvarende den i Karasjok og Kautokeino når det gjelder overlapping mellom høst- og høst/vinterbeiteområder, samt flytting over lange avstander. Tidligere jaktstart for elg vil medføre at elgjakten i større grad er avviklet når reinen kommer inn på høstbeitene fra nabokommunene på kysten. Det vil i liten grad være aktuelt å framskynde jaktstarten i hele fylket. Situasjonen for reindriften og andre næringer er ulike mellom kommunene, og er begrunnet i lokale forskjeller i naturforhold og beitegrunnlag. De lokale jegerorganisasjonene (Tana jeger- og fiskerforening og Tana elgjegerforening) er bedt om å komme med innspill til kommunen i forkant av behandlingen i HUN den 01.06.2016. Eventuelle innspill vil bli lagt fram i møtet. Reinbeitedistriktene er også orientert om høringen. 18
Kart: Utdrag fra www.nordatlas.no som viser overlapping over høstbeite/høstvinterbeite i reindriften og elgjaktfelt (svarte linjer). Vurdering I og med at framskyndet elgjakt i Tana ikke er tatt med som et høringspunkt i den nasjonale høringen, vurderer kommunen at det nå vil være vanskelig å få vurdert dette og få gjennomslag fra reindriftens side. Vi mener imidlertid at kommunen i sitt høringssvar bør be om at saken vurderes på nytt og begrunnes i at situasjonen for reindriften i Tana er tilsvarende den i Karasjok og Kautokeino. Rådmannen foreslår også at det avholdes et møte om framskyndet jaktstart mellom kommunen, reindrifts- og sauenæringen, jegerorganisasjonene, jaktrettshaver og Finnmark fylkeskommune (regional viltforvaltningsmyndighet). Møtet bør avholdes i forkant av at Miljødirektoratet avslutter behandlingen av høringsinnspillene. 19
Nye jakt- og fangsttider i perioden 1.april 2017 31.mars 2022, arter med endringer i rødt: Art Område Jakttid Fra og med Til og med Skarver Toppskarv Storskarv Storskarv Andefugler Kortnebbgås* Grågås** Finnmark, Troms, Nordland og Nord- Trøndelag fylker samt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa i Sør-Trøndelag fylke Saltvannslokaliteter i hele landet Ungfugl med hvit buk I ferskvannslokaliteter i Østfold, Akershus, Oppland, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest- Agder, Rogaland og Hordaland fylker Hele landet med de unntak som nevnes nedenfor I Finnmark fylke er arten fredet Troms og Nordland fylker ned til Rana og Rødøy kommuner Den frie jakten på hav og fjord, jf viltloven 32, fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke Hele landet med de unntak som nevnes nedenfor I Finnmark fylke er jakt kun tillat i ytre fjordstrøk og kyst med følgende avgrensing: Nord for riksvei 98 fra Smalfjord i Vestertana og landområdet vest for Smalfjord og Tanafjorden til Børselv i Porsanger. Videre nordvest for en rett linje fra Børselv til Ytre Billefjord. Videre nord for E6 fra Ytre Billefjord i Porsanger til Rafsbotn i Alta. Herfra følger avgrensingen rett vest i en rett linje fra Rafsbotn til Talvik. Videre nord for E6 fra Talvik til grense Troms fylke og nordover langs fylkesgrensen 01.10. 30.11. 01.10. 30.11. 10.08. 23.12. 10.08. 23.12. 21.08. 23.12. 10.09. 23.12. 10.08. 23.12. 21.08. 23.12. 20
Troms og Nordland fylker ned til Rana og 15.08. 23.12. Rødøy kommuner Den frie jakten på hav og fjord, jf 10.09. 23.12. viltloven 32, fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke Brunnakke, krikkand og Hele landet med det unntak som nevnes 21.08. 23.12. stokkand nedenfor Den frie jakten på hav og fjord, jf 10.09. 23.12. viltloven 32, fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke Toppand, kvinand, Hele landet 10.09. 23.12. siland og laksand **** Svartand Østfold 10.09 23.12 Ærfugl Hønsefugler Østfold, Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Hannfugl 01.10. 30.11. Jerpe, orrfugl og storfugl Lirype og fjellrype Vadere Hele landet 10.09. 23.12. Hele landet med det unntak som nevnes nedenfor Finnmark og Troms fylker og Narvik, Ballangen og Evenes kommuner samt den delen av Tysfjord kommune som ligger nord for Tysfjorden/Hellemofjorden i Nordland fylke Finnmark og Troms fylker og Narvik, Ballangen og Evenes kommuner samt den delen av Tysfjord kommune som ligger nord for Tysfjorden/Hellemofjorden i Nordland fylke 10.09. 28.02./29.02. 10.09. 15.03. 10.09. 15.03. Heilo Hele landet med unntak av Rogaland 21.08. 31.10. fylke hvor arten er fredet Enkeltbekkasin Hele landet 21.08. 31.10. Rugde Hele landet 10.09. 23.12. Duefugler Ringdue Spurvefugler Hele landet med unntak av Troms og Finnmark fylker hvor arten er fredet 21.08. 23.12. 21
Gråtrost og rødvingetrost Nøtteskrike Hele landet 10.08. 23.12. Hele landet med unntak av Nordland, Troms og Finnmark fylker hvor arten er fredet 10.08. 28.02./29.02. Skjære Hele landet 10.08. 28.02./29.02. Kråke Hele landet 15.07. 31.03. Ravn Hele landet med det unntak som nevnes 10.08. 28.02./29.02. nedenfor Troms og Finnmark fylker 10.08. 15.03. Haredyr Hare Gnagere Hele landet med det unntak som nevnes nedenfor Troms og Finnmark fylker og Narvik, Ballangen og Evenes kommuner samt den delen av Tysfjord kommune som ligger nord for Tysfjorden/ Hellemofjorden i Nordland fylke 10.09. 28.02./29.02. 10.09. 15.03. Ekorn Hele landet 01.11. 15.03. Bever Rovdyr I de kommuner hvor det er åpnet adgang til beverjakt 01.10. 30.04. Rødrev Hele landet 15.07. 15.04. Røyskatt Hele landet 21.08. 15.03. Mår Hele landet 01.11. 15.03. Grevling Hele landet 21.08. 31.01. Gaupe Hjortevilt Hele landet Jakt er kun tillatt i de områder der rovviltnemnden/direktoratet har fastsatt kvote eller tillatt kvotefri jakt på gaupe (jf forskrift 18. mars 2005 nr 242 om forvaltning av rovvilt). Rovviltnemnden kan fastsette en kortere jakttid dersom særlige forhold tilsier det 01.02. 31.03. 22
Hjort ***Elg I de kommuner hvor det er åpnet adgang til hjortejakt I de kommuner hvor det er åpnet for adgang til elgjakt 01.09. 23.12. 25.09. 23.12. Rådyr Voksen rådyrbukk Unntatt: Kommunene Kautokeino (Guovdageaidnu) og Karasjok (Kárášjohka) I de kommuner hvor det er åpnet adgang til rådyrjakt I de kommuner hvor det er åpnet adgang til rådyrjakt 01.09. 23.12. 25.09. 23.12. 10.08. 23.12. Villrein Hele landet (alle villreinområder) 20.08. 30.09. Fremmede/introduserte arter Kanadagås Stripegås Hele landet med de unntak som nevnes nedenfor Finnmark, Troms og Nordland fylker ned til Rana og Rødøy kommuner Den frie jakten på hav og fjord, jf viltloven 32, fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke Hele landet med det unntak som nevnes nedenfor Den frie jakten på hav og fjord, jf viltloven 32, fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke 10.08. 23.12. 21.08. 23.12. 10.09. 23.12. 10.08. 23.12. 10.09. 23.12. Knoppand (moskusand) Hele landet 21.08. 23.12. Mandarinand Hele landet 21.08. 23.12. Stivhaleand Hele landet 21.08. 23.12. Fasan Hele landet 01.10. 15.10. Sørhare og viltlevende kanin Hele landet 10.09. 28.02./29.02. 23
Beverrotte Hele landet 21.08. 15.05. Bisam (bisamrotte) Hele landet 01.04. 31.03. Mårhund Hele landet 01.04. 31.03. Vaskebjørn Hele landet 01.04. 31.03. Villmink Hele landet 01.04. 31.03. Villsvin Hele landet med det unntak som nevnes nedenfor Sugge som har unger er fredet, men ungene er jaktbare hele året 01.04. 31.03 Dåhjort og muflon Hele landet 25.09. 23.12. *Kortnebbgås: **Grågås: ***Elg: ****Kvinand m.m. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag kan fastsette forskrift om innkortet jakttida i Nord-Trøndelag fylke mellom 15.10. og 23.12. Tilsvarende kan Fylkesmannen i Trøndelag fastsette slik forskrift for hele eller deler av fylket etter sammenslåing. Fylkesmannen kan åpne for jakt på grågås inntil 15 dager før ordinær jaktstart når det foreligger en lokal forvaltningsplan. I denne perioden fastsetter fylkesmannen jakttiden innenfor et tidsrom fra kl. 24.00 10.00 eller 16.00-22.00. Fylkeskommunen kan utsette starten av elgjakttiden til 05.10. og framskynde slutten av elgjakttiden til 30.11. eller 31.10. av hensyn til andre utmarksbrukere. Endret ved at havelle ikke lenger har jakttid. 24
Nye jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2017 31. mars 2022. Forslagene til endring i de bestemmelsene som er foreslått endret: Under presenteres de rene endringene i hver slik den er foreslått utformet i ny forskrift. Der det foreslås helt ny tekst eller endring av jakttid gjengis hele teksten. Der vi foreslår å ta ut enkeltarter som havelle, eller å ta ut hele fylker hvor en art er jaktbar i dag, vises dette gjennom overstryking. For utdypende og forklarende tekst les høringsnotatet slik du finner det på: http://www.miljodirektoratet.no/horing2016-352 Elg Alternativ 1, kort elgjakt med mulighet for innskrenking i forkant og utvidelse i bakkant: 2. Jakttider I de kommuner hvor det er åpnet for adgang til elgjakt* 25.09. 31.10. Unntatt: Kommunene Kautokeino og Karasjok 01.09. 30.09. 3. Delegering av myndighet 2. Følgende myndighet til å fastsette forskrift er delegert til fylkeskommunen: a) Fastsette forskrift om utvidet jakttid på elg, etter søknad fra kommunen, når det foreligger særlige bestands- eller næringsmessige behov. b) Fastsette forskrift om innskrenket jakttid på elg og/eller hjort, etter søknad fra kommunen, av hensyn til andre brukere av utmarka. Innskrenking og utvidelse av jakttid for elg og hjort Fylkeskommunen kan endre jaktslutt for elg til 30.11. eller 23.12. grunnet bestandsmessige behov. Det skal fremgå av søknaden hvilke hensyn som ønskes ivaretatt, og utvidet jakttid kan kun gis under følgende forutsetninger: Det er konflikt i forhold til jordbruk, skogbruk eller trafikk, og Utvidelsen er ikke til hinder for annen jakt og friluftslivsutøvelse, og Det foreligger klare planer for bestandsreduksjon. Fylkeskommunen kan endre jaktslutt for elg til 30.11. eller 23.12. grunnet næringsmessige behov under følgende forutsetninger: Rettighetshavere har betydelig inntekt fra elgjakt i den utvidede jaktperioden, og eventuelt fra tjenester knyttet til elgjakt, eller det dokumenteres klare planer for dette, og Utvidelsen er ikke til hinder for annen jakt og friluftslivsutøvelse, og Det tilrettelegges slik at flere jegere får tilgang til elgjakt. Fylkeskommunen kan, av hensyn til andre brukere av utmarka, endre startdato for jakt på elg og/eller hjort til 05.10. under følgende forutsetninger: Kommunen har store arealer med viktighet for nærfriluftsliv, eller Det tillates ikke annen jakt og annen friluftslivsutøvelse i store deler av jaktterrenget for elg eller hjort. Nye jakt- og fangsttider 2017-2022 Side 1 av 4 25
Forskrift om endret jaktstart og/eller endret jaktslutt skal alltid gjelde hele kommunen. Fylkeskommunen må påse at nærliggende kommuner vurderes i sammenheng. I forskrift om utvidet jakttid, skal fylkeskommunen pålegge rapportering via www.settogskutt.no. Ved mangelfull rapportering i to påfølgende år, skal fylkeskommunen oppheve forskriften. Hvis utvidet jakttid fører til utestengning av andre brukergrupper, kan fylkeskommunen oppheve forskriften. Ved innskrenkning av jakttid som berører vald som ligger i flere kommuner, gjelder jakttiden i den kommunen der den største andelen av det tellende areal ligger, hvis ikke annet er bestemt av fylkeskommunen. Alternativ 2, lang elgjakt med mulighet for innskrenking i forkant og bakkant: 2. Jakttider I de kommuner hvor det er åpnet for adgang til elgjakt* 25.09. 23.12. Unntatt: Kommunene Kautokeino og Karasjok 01.09. 23.12. 3. Delegering av myndighet 2. Følgende myndighet til å fastsette forskrift er delegert til fylkeskommunen: Fastsette forskrift om innskrenket jakttid på elg og/eller hjort etter søknad fra kommunen eller av eget initiativ, av hensyn til andre brukere av utmarka. Innskrenking av jakttid for elg og hjort Fylkeskommunen kan endre startdato for jakt på elg og/eller hjort til 05.10, og/eller endre sluttdato for jakt på elg og/eller hjort til 31. oktober eller 30.11. under følgende forutsetninger: - Kommunen har store arealer med viktighet for nærfriluftsliv, eller - Det tillates ikke annen jakt og annen friluftslivsutøvelse i store deler av jaktterrenget for elg eller hjort, eller - Kommunen domineres av arealer med stor viktighet for reindriftsnæring i jaktperioden. Forskrift om endret jaktstart og/eller endret jaktslutt skal alltid gjelde hele kommunen. Fylkeskommunen må påse at nærliggende kommuner vurderes i sammenheng. Ved innskrenkning av jakttid som berører vald som ligger i flere kommuner, gjelder jakttiden i den kommunen der den største andelen av det tellende areal ligger, hvis ikke annet er bestemt av fylkeskommunen. Endringer i 3. vil for ikke for noen av alternativer føre til at ordlyden for kanadagås og stripegås i dagens punkt 2. under 3. i «Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017», endres i «Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022». Nye jakt- og fangsttider 2017-2022 Side 2 av 4 26
Storskarv 2. Jakttider I ferskvannslokaliteter i Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold, Oppland Telemark, Buskerud, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland fylker: 10.08 23.12. Døgnkvote Det innføres kvoter på storskarv pålydende 2 skarv per jeger per døgn (jf. 9 i viltloven som gir hjemmel til kvotebegrensning) begrunnet i at underarten carbo har en negativ bestandsutvikling i Norskehavet og at deler av denne bestanden overvintrer i Nordsjøen/Skagerrak der den blander seg med mellomskarv. Kortnebbgås 2. Jakttider Hele landet (unntatt Finnmark). 01.09. 15.11. Den frie jakten på hav og fjord, jf. viltloven 32, fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke 10.09. 15.11. Grågås 3. Delegering av myndighet 1. Følgende myndighet til å fastsette forskrift er delegert til fylkesmannen: Fylkesmannen kan åpne for jakt på grågås inntil 15 dager før ordinær jaktstart når det foreligger en lokal forvaltningsplan. I denne perioden kan fylkesmannen fastsette døgnregulering enten i tidsrommet kl. 24.00 10.00 eller 16.00-22.00 etter lokale forhold. Havelle 2. Jakttider Toppand, havelle, kvinand, siland og laksand Hele landet 10.09. - 23.12. Svartand 2. Jakttider Svartand Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder fylker 10.09-23.12. Ærfugl 2. Jakttider Alt 1: Østfold, Vestfold, Buskerud, Telemark Vest-Agder og Aust-Agder fylker 01.10. 30.11. Alt 2: Kjønnsdifferensiert døgnkvote Døgnkvote på inntil tre hanner eller én hunn med stopp i jakta når én hunn er felt (jf. 9 i viltloven). Nye jakt- og fangsttider 2017-2022 Side 3 av 4 27
Gråmåke og svartbak Gråmåke og svartbak Hele landet med det unntak som nevnes nedenfor 21.08. - 28.02./29.02. Den frie jakten på hav og fjord, jf. viltloven 32, fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke 10.09. - 28.02./29.02. (Det vil si ingen jakt på artene) Lirype og fjellrype 2. Jakttider Hele landet 10.09. 23.12. Snarefangst i de kommuner det er tillatt med de unntak som er nevnt under 01.11. 23.12. Snarefangst i de kommunene i Nordland, Troms og Finnmark som ligger nord for Tysfjorden i Nordland 01.11. 28./29.02. Svarttrost og måltrost 2. Jakttider Svarttrost og måltrost. Hele landet 10.08. 23.12. Vaskebjørn 2. Jakttider Vaskebjørn: Hele landet 01.04. - 31.03. Nye jakt- og fangsttider 2017-2022 Side 4 av 4 28
DISTRIKTSPLAN for reinbeitedistrikt 7 - Raggonjarga ÅR 2012-2016 Vedtatt på distriktsmøte, den 27.10. 2011 29
Hovedplan Distriktsplanen bygger på reindriftsloven av 15. juni 2007 nr. 40 og tilpasset de lokale forhold. I 1 Lovens formål står det blant annet For det samiske reinbeiteområdet skal loven legge til rette for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift med basis i samisk kultur, tradisjon og sedvane til gagn for reindriftsbefolkningen selv og samfunnet for ovrig. Loven skal bidra til sikring av reindriftsarealene i det samiske reinbeiteområdet som reindriftens viktigste ressursgrunnlag I 3 Står det følgende i forhold til folkeretten Lovens skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter I 4 står det blant annet: 2 Innenfor det samiske reinbeiteområdet skal det legges til grunn at det foreligger rett til reinbeite innenfor rammen av denne lov, med mindre annet følger av særlige rettsforhold. Ved inngrep i reindriftssamers rettigheter skal det ytes erstatning i samsvar med alminnelige ekspropriasjonsrettslige grunnsetninger. 1 Beskrivelse av distriktet 1.1 Administrative forhold og organisering Etter reindriftslovens 2 skal det samiske reindriftsområdet deles inn i reinbeiteområder og reinbeitedistrikter. Hjemmel for å foreta slik inndeling ligger hos Landbruksdepartementet (områdegrenser) og Reindriftsstyret (distriktsgrenser). Distrikt 7 Raggonjarga fikk sine nåværende grenser gjennom Fylkesmannens forordning i 1934, og Reindriftsstyrets vedtak i sak 57/04/ IMS/ AJK/ IB av 02.12.2004. Raggonjarga ligger helt nord i Øst-Finnmark reinbeiteområde. Distriktet grenser i nord mot havet, i vest mot Tanafjorden, i sørvest mot distrikt 9 Tana i øst mot distrikt 6 Varangerneset og i sør mot riksgrensa til Finland. Reindriftsretten er en bruksrett av privatrettslig karakter og hviler på sedvane, alders tids bruk, hevd og særlige rettsforhold med hensyn til urfolks rettigheter. Det er ikke omtvistet at samene er et urfolk. Dette innebærer at samisk reindrift har et særlig folkerettslig vern. Det er pr. i dag 8 driftsenheter totalt i distriktet. Vedlegg 1 viser foruten distriktsgrenser også riksgrense, fylkesgrense og kommunegrenser. 30
1.1.2. Beite- o driftsforhold Refererer til reindriftsstyret i sak 57/04 av 02.12.2004 om grensebeskrivelse av RBD 7 3 Fra munningen av Deatnu/ Tanaelva og etter denne elv til Maskejohkas, utløp: Derfra etter Maskejohka til Maskejavri til vannets sorende og videre etter Ciikojohka, Havgajohka til Njourganjavri. Fra østsiden av dette vannet, oppover etter bekken til Njahkaladdo. Derfra til Alasladdo, videre etter Geaidnugeaccohka til samlopet med Skoarrojohka. Nedover Skoarrajohka, til samløpet med Deatnu/Tanaelva. Derfra etter riksgrensen sorøstover til Bihtoscohka (riksrays 348). Fra Bihtoscohka nordover Guorronjunni (langs herredsgrensen ) over Savetvarri, Corruvarri, Mattastivran og i rett linje til høyde 247 ( nordøst for Gielkkaidoaivi/ Oskarsvarden. Derfra i rett linje over Sattovarri og Luovttjohlahki/Luftjokdalen til Nierravarnurki (høyde 383) på Nierravarri til høyde 446. Videre mot øst over Coulbmavarri til Govdaoaivi langs høyeste rygg på Annacearru og til dennes nordostlige ende over til høyde 420 på nordsiden av dalen mellom Geatnjajavri og Ordojavri. Herfra ca. 1,5 km. i nordostlig retning mot Magisterfjellet. Fra dette punkt, nordøstover og krysser en bekk som kommer fra vann (299) ca. 400 m sor-øst for vannet. Derfra i rett linje, hvor den krysser en bekk på nord-vestsiden av høyde 395 Orduskaidi, derfra nordøstover til riksveg 891, hvor etter den folger veien på sørsiden, mellom Addajavri og riksveg 891, videre langs riksveg 891 til sorenden av Reinkalvvannet. Derfra mellom hoyde 212 og riksveg 891, til vestsiden av et lite vann, derfra mellom riksveg 891 og Storelva til Båtsfjorden Derfra etter kysten vestover og sorover til munningen av Deatnu/Tanaelva. Areal- og driftsforhold 1.2.1. Ra on'ar a. Området brukes som vår sommer o høstbeite Raggonjarga omfatter den vestlige delen av Varanger halvøya. Distriktet grenser mot distrikt 6 i øst i sørvest mot Tanafjorden og havet i nordvest og nord. Bruttoarealet er på 2.052 km2. Det er under oppbygging sperregjerde mot distrikt 6, med visse justeringer. Dette i henhold til inngått avtale mellom distrikt 6 og 7 i 2007, som omfatter gjerde fra finskegrensen til Båtsfjord Det er også et gjerde mot vinterbeite fra Roavevann langs E 6 mot Skippagurra. I tillegg går det et sperregjerde fra Austertana til Stjernevann og videre østover til distriktsgjerde mot distrikt 6. Gjerdet fungerer som skille mellom sommer og høstbeite, og hindrer at reinen kommer på høstbeite før kalvene er merket. Distriktet driver samlet i en sommer siida. Reinen slippes inn på sommerbeitet i april før kalvinga tar til. Kalving og sommerbeiting foregår i hovedsak nord i distriktet, mens vår- og høstbeiting forgår i de sørlige deler. I forbindelse med kalvemerking i august/september blir all rein samlet nord for sperregjerdet, som deler, for deretter å bli sluppet sør for gjerdet. Merking og slakting skjer i merke- og slakteanlegget ved Stjernevann. 1 forbindelse med brunsten flyttes reinen nord i distriktet. Hovedslakting skjer i oktober / november ved Stjernevann, etter brunsten, dersom forholdene tillater det. Resten av slaktereinen tas ut i november/desember i gjerdeanlegget på Seidafjellet, hvor en skiller ut rein fra andre distrikter. 31
1.2.2 Vinterbeitet Searbeidcohkat o Maskevarre området. 4 Vinterbeitet på østsiden av elva, Searbat området " (291 km2), har tidligere blitt tatt først i bruk. Men etter at en fikk gjerde mot distrikt 6, har en valg muligheter, og en vil under noemale forhold ta i bruk Maskevarre området først. Begrunnelsen for dette er at det nomalt legger seg mer snø og beitene blir ofte låst på senvinteren. Maskevarre-området er heller ikke avgrenset med sperregjerde mot vest, dette vil distriktet gjøre noe med og har meldt fra at vi vil sette opp et midlertidig gjerde rundt Maskevarri tilnærmelsesvis etter distrikts grensa, og så lenge det ikke er gjerde mellom distrikt 9 og 13 har en ofte vært plaget med at rein fra distrikt 9 trekker inn på Maskevarre området.distriktet vil fremme søknad om å få bygge permanent gjerde rundt Maskevarre, denne skal følge samme trase som det midlertidige gjerdet, men i den sørvestlige delen skal den følge distriktsgrensen. Reinen flyttes nordover mot sommerbeitet igjen i mars/april. Distriktet har ikke lovlig gjennomflytting fra andre distrikter/siidaer. Searbbat området øst for Tana-elva, grenser mot distrikt 6 i øst og mot Finland i sør. På vestsiden av elva grenser Maskevarre mot distrikt 9, Innflytting til vinterbeite skjer i november/desember, mens ufflytting skjer i april Det er oppført sperregjerde mellom vinter- og sommerbeitet, og vintergjerde mot distrikt 6 men ikke mot 9. Reintall Det totale reintaliet i distrikte'l Slik situasjonen er i dag, ser ikke distriktet grunn til å endre reintallet som i 1983 ble fastsatt til 4000. Reintallet fastsettes derfor fortsatt til 4000. De vurderinger som ligger til grunn for dette er i hovedsak de gode resultater distriktet har hatt over lengre tid, med et totalt reintall på i underkant av 4000. Her vises til at distriktet normalt ligger langt over normer som bør oppnås i forhold til bl.a. slaktevekt og kjøttproduksjon, jf. "Veileder for fastsetting av økologisk bærekraftig reintall" (LMD desember 2008). For å opprettholde de gode resultatene i distriktet, ønsker man foreløpig ikke å øke reintallet. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det er rom for en viss økning av det totale reintallet. Dersom det senere blir aktuelt med en økning, må det imidlertid skje gradvis og med en grundig, forutgående vurdering av ressursgrunnlaget i forhold til et høyere reintall. Økning av distriktets reintall ut over 4000 kan kun skje gjennom endring av bruksreglene. For å ha kontroll på reintallet skal det gjennomføres årlige tellinger. Telling skal gjennomføres på Seidafjellet på førjuls vinteren, før flytting på vinterbeitet. Etter merking skal det lages slakteplan som innebærer at tilveksten tas (påregnelige tap skal her hensyntas). Dette gjelder når distriktet har et reintall på over 3800. Dersom distriktets reintall ligger under 3800, er det neppe behov for en regel om at tilveksten skal tas. Det skal 32
fastsettes egen plan for strukturering av flokken,som forutsetter at flokken ikke skal overstige 4000 dyr i vinterflokk. 1.2.3 Beietider : I bruksre lene er det fastsatt føl ende beitetider 5 Distriktet fastsetter følgende beitetider: Sommerbeite (vår, sommer og høst): 1. april 31. desember (øst for Deatnu/Tanaelva og nord for E6) Vinterbeite: 1. oktober 1. mai (vest for Deatnu/Tanaelva og sør for E6) i henhold til godkjente bruksregler. De fastsatte beitetidene kan fravikes dersom det viser seg nødvendig på grunn av ekstraordinære værforhold e.l. det enkelte år. Ny beitetid for sommer-/høstbeitet fastsettes nå etter distriktets eget ønske og gjeldende praksis. Endringen fra 15. november til 31. desember har sammenheng med flytteforholdene, blant annet over Luftjokelva. Endringer i beitetidene vil ikke berøre andre distrikter, andre interesser eller andre næringer. Beitetiden på sommerbeitet er endret i forhold til Reindriftsstyrets vedtak i sak 57/04, der beitetiden var satt til 15. april 15. november. Xjerneområdet fe.;. siidaen på vinte.rbeitet Kjerneområdet for siidaen vinterstid er dels Searbat-området og dels Måskevårri-området. På vinterbeite kan distriktet i enkelte år bli organisert i to driftsgrupper. 33
6 Om 1. Vinterbeite Vinterbeite området er på sørsiden av gjerdet fra Skiippagurra til Seidafjellet og sørover på østsiden i Serbat området og på vestsiden i Makevarre området.1 tidligere tider da en ikke hadde gjerde mot distrikt 6 ble øst siden først tatt i bruk, men etter at en fikk gjerde, kan flyttemønsteret være at en tar først i bruk Maskevarre området, da dette området normalt vil ha større snømengder og beitene har lett for å bli "låst". 1 tillegg har en nå stadig problemer med at rein fra distrikt 9 trekker inn i dette området. Flyttetraseen fra anlegget på Seidafjellet går sørover mot Tana elva, hvor en krysser elva nord for Mannsholmen og opp til Lismajok moan, hvor reinen beiter sørover på vestsiden av Maskevarre (Rappat). Fra dette området beiter de nordover på selve Maskevarre, i spesielle år kan det være aktuelt å flyttereinen direkte fra Maskevarre over elva over Mannsholmen Normalt vil en flytte reinen til Njallavarre området, for deretter å flytte på østsiden, og da flytter en flokken helt sør til Bannevarre området, for deretter lar en flokken beite seg nordover mot Seidafjellet. Oppsamlings området før en slipper reinen på sein vinter / vårbeite er i området rundt Korsmyran. Flytteleia fra Korsmyran til Seidafjellet går på vestsida av Stivran og inn på distrikt 6 område over Cuokkojåvri og nordover slik det framgår av arealbrukskartet som viser fyttteleia.distriktet kan ta i bruk Boulbmatcåkka som område for okserein dette for å få bedre kontroll på oksreinen, slik at en kan ta en samla flytting på sommerbeitet av disse. Dette for å unngå at disse blir igjen på vinterbeitet, noe som blant annet vil føre til mindre problemer med bøndene i Tanadalen. 2 Beskriv&se av sommerbeitene Sommerbeitene vurderes som gode. Det har dog over tid vært foretatt flere større inngrep i sommerbeite området som påvirker i negativ retning, herunder bla. utbygging i forbindelse med tettstedene, utbygging av helårsvei, utvidelse av Kvarts bruddet i Austertana samt utbygging av hytteområder. 1. Sein vinter Vårbeite. Beitinga skjer gradvis nordover fra Seidafjellet. Normalt vil en bruke de flytteleiene som framgår av kart vedlegget 2. Kalvin sområde Hoved kalvings område er fra Gulgo i vest og østover til Kongsfjord dalen og ned til Strømmen og rundt Raggonjarga. 1 tillegg vil det skje spredt kalving i området fra Lille Molvik og østover mot Buevann og ned mot Båtsfjord. 34
7 6 H stbeite r'uls vinterbeite Etter merkinga slippes reinen gjennom gjerdet på høst beitet, som er i området fra Austertana Måddit Njoaskooavi, langs distriktsgrensen til sperregjerdet mot vinterbeitet som går fra Roavvejavri til Skippagurra og nordover langs Tana-elva rundt Leirpollneset og til Austertana 7. Brunst område Når brunsten nærmer seg flyttes reinen igjen nord for sommergjerdet (Austertana Njouska oavi). Her blir reinen til parrings tiden er over. Oversikt over nødvendi e fremkomst - o trans ortmidler herunder hvilke terren ående som anvendes i distriktet samt bruk av heliko ter Distriktet eier i dag : 1 ATV kjøretøy og 1 snøscooter. Disse brukes kun til distriktets distriktets formål Utøverne i distriktet er avhengig av motoriserte kjøretøy i sitt arbeid, som ellers i den moderne reindriften. Motorferdselen skal begrense seg til det nødvendige i forbindelse med driften, noe som har vært og fortsatt er situasjonen. Særlig ønsker distriktet å begrense barmarks kjøring i så stor grad som mulig. Distriktet vil bruke helikopter ved samling og driving av rein, dersom det er helt nødvendig. Distriktet engasjerer hjelpere etter behov, disse kan også bruke motoriserte kjøretøy når det er nødvendig,for gjennomføring av oppdraget for distriktet. Områdersom er verna o vil bliverna I distriktet er det 4 verneområder for løvskog : Disse er Hanadalen, Harrelv og Julelvdalen i Tana kommune. I tillegg er det et område i Berlevåg kommune, - Trollfjorddalen/Gulgo. Dessuten har vi et område som er vernet i forbindelse med Tanamunnigens natur reservat, (Høyholmen). I disse områdene er det forbudt i bruke motorkjøretøy på sommerføret. Distriktet vil søke om dispensasjon for absolutt nødvendig kjøring i forbindelse med samling av rein i Høyholmen området. I tillegg er det i distriktets sommerbeite området to landskaps verneområder, nemlig Sandfjorden, her er all motorisert ferdsel øst for veien forbudt. Dessuten har en også Straumen landskapsverneområde. Innenfor dette landskapsverne område gjelder motorlovens regelverk I tillegg vil Korsmyran bli verna i nær framtid. 1.2.5. Kart. Kartene er utarbeidet på GIS-form i samarbeid med Reindriftsforvaltningen. For de kommuner og fylker som ønsker dette kan Reindriftsforvaltningen skaffe slike arealbrukskart.distriktet har tatt helikopter i bruk ved samling og driving av rein på 35
sommerbeitet for å unngå kjøring på de mest sårbare områdene. Når det gjelder Korsmyra så ligger det innenfor vårt vinterbeite, så barmarks kjøring her er ikke aktuelt.. 8 1.3 Fl tteleier På vedlegg 4 er viktige flytteleier markert, Flytteveiene er særlig viktige for reindriften og har et særskilt vern etter reindriftslovens 10. Ulike arealinngrep i distriktet, særlig, jorddyrking med inngjerding, vassdragsreguleringer, industri- og veiutbygging samt bolig- og hyttefelt m.m. har vanskeliggjort flyttingene mellom sesongbeitene (se kap. 1.5). Det har derfor vært nødvendig å revidere flytteleiene. Werder o andre felles investerin er: A Merke o slakte anle Distriktet har ett merke- og slakteanlegg i Stjernevann I tillegg ett skille- og slakteanlegg på Seidafjellet. B Sperregjerder : 1. Distrikts gjerde mellom distrikt 6 og 7 fra Båtsfjord dalen til Jeagiloivi 2. Sperregjerde mellom sommer- og høst beite, fra Austertana til Njoaskoaivi 3 Sperregjerde meilom høst og vinterbeite, går fra Skiippagurra til Rovvejåvri. 4 Vintergjerdegjerde mellom distrikt 6 og 7 fra Korsmyran langs kommunegrensa (Tana / Nesseby) til grensa mot Finnland. C. Ueterh ter som tilhører distriktet: I. Ved Bånnajåvri (vinterbeite ) 2 Ved Råssejohka ( høstbeite ) 3. Viercajohkageahi (høstbeite ) D. G'eterh ter / sommberboli er rivat eide 8 stykker i Stjernevanns området som tilhører Siida andelshavere, a Magne Andersen e Johannes Utsi b Mari Strendo Andersen f Tor Alfred Utsi c Frode Utsi ( 2 stk.) g Jon Arild Utsi d. Stig Rune Smuk E. G'eterh ter / vinterbeite 2. to stykker. privateide gjeterhytter på vinter beite området (Vouksajåvri) Felles hytte Magne og Mari Andersen og Bånnejåvri ( Stig Tune Smuk).( se kartvedlegget ). F. G'erder o andre felles investerin er som lanle es 1. Fullføre opprusting av anlegget på Seidafjellet 2 Fullføring av vintergjerde fra Korsmyran til Seidafjellet 3. Søke om tillatelse til å bygge et permanent gjerde rundt Maskevarri. 4. Kjøp av hytte i Jussavada? 5. Beitehage i Gaka området 6. Justere gjerdet fra Jeagiloaivi mot Njoaskioaivi til der det er mest hensiktmessig. 7. Gjerdet på Guorronjunis flyttes etter distriktsgrensa 36
8. Anskaffelse av RFID merkesystem 9. 1.5. Inn re o fors rrelser.. Som tidligere nevnt har ulike inngrep gjennom de siste femten årene ført til forringelse av flytte mulighetene i distriktet. Dette gjelder i hovedsak vassdragsregulering, bolig- og hyttefelt, industri anlegg med tilhørende vei utbygging m.m. En del av arealtapene er erstattet ved økonomisk kompensasjon. Arealvernet er uten sammenlikning den mest arbeidskrevende del av distriktsstyrets virksomhet. Vi finner det frustrerende å oppleve at kommunene og andre behandler de fleste areal sakene én for &I, uten å ta hensyn til de samlede konsekvensene for reindriften. I tillegg gis det stadige dispensasjoner i forhold til vedtatte arealplaner. I framtiden må Reindriftsforvaltningen gi distriktet sterkere støtte ved behandlingen av disse, og nytte sin irmsigelsesrett som offentlig myndighet i forhold til Plan- og bygningsloven. Under har vi kommentert de irmgrepene og forstyrrelsene som vi opplever som de mest negative for reindriften. Det må her understrekes at når disse inngrepene blir nevnt, ikke er et uttrykk for at en ønsker noen av disse fiernet med mindre dette er spesielt kommentert: 1. Utb in en av kommunesenteret ved Tanabru fra 60-tallet o fram til i da Moene som nå er utbygd til bolig- og industriformål representerte i sin tid et svært frodige og viktig område under flytting til og fra vinterbeite. Dette reduserte samtidig våre arealer vesentlig. I tillegg til bruk av utmarka som befolknings konsentrasjonen har ført til. 2. Re ulerin en av Kon sf ordvassdra et. På grunn av reguleringen av Gednjevann har vi her måttet legge om flytteveien. Dette er imidlertid en så gammel sak at reindriften nå har klart å tilpasse seg de nye forutsetningene. 3. Etablerin av kvartsittbruddet i Austertana. Området her var før etableringen et viktig hvileområde for reinen (balgat). Virksomheten som i det vesentlige drives døgnet rundt, medfører en del støy fra maskindrifta samt salveskyting til ulike tidspunkt. Ringvirkningene av dette medfører derfor at arealbeslaget blir større enn konsesjonsområdet skulle tilsi. 5 Hyttefeltene i Kon sf orddalen Store Molvik Kvitnes o Gul of orden. Alle disse medfører ulemper under kalvingen, da de er etablert i de sentrale kalvings områdene. Spesielt forstyrrende er disp. barmarksløypa fra Berlevåg til Gulgofjorden. Det er i tillegg flere skuterløyper i dette området og disse har vi ved flere anledninger måttet stenge under kalvingen. Spredt ferdsel i dette terrenget fører i tillegg til mer uforutsigbar forstyrrelse for reinen. 6 H ttefeltet å Seidaf ellet, - med den trafikken dette fører med seg er til vesentlig ulempe for distriktet. 7 Røde Kors h ta å Seidaf ellet.denne og løypa til hytta er et hinder for beiting og flytting og det kan bli aktuelt å stenge løypa under flytting. Dessuten er det opparbeid en parkeringsplass der mye folk og biler samles. Slik menneskelig ferdsel kan enkeltvis se uskyldig ut, men fører i konsentrert omfang til at reinen forstyrres gjentatte ganger og i verste fall trekker bort fra gode beiteområder. Reinen taper energi dels \ ed stressende flukt, dels gjennom mindre tid til beiting og dels ved at den tvinges over på roligere, men dårligere beiter. Simler og kalver er veldig vare for forstyrrelse, og da spesielt i kalvingstida. 37
8 ØFAS Øst-Finnmark avfallsselska Avfallsdeponiet ble etablert på en gammel flyttevei på tross av protester fra distriktet. Lokaliseringen kloss inntil kommunesenteret har her gjort hele området utilgjengelig. 9. Skuterlø er i vinterbeiteområdet barmarkslø er samt såkalte næri sh ter/ ammer Omfanget her har økt kraftig de seneste åran. Ulike forhold er med på å gjøre at vi hver vinter blir tvunget til å stenge skuterløyper i vinterbeiteområdet. Krav om stenging blir ofte møtt med liten forståelse blant lokalbefolkningen. 10.Barmarksk'ørin er med på å gi vegetasjonen varige skader langt utover de lovlige løypene da det stadig blir valgt nye spor etter hvert som fremkommeligheten blir vanskelig 11. Problemet med utmarkstrafikken blir stadig større gjennom en løssluppen holdning til å gi dispensasjoner utover de vedtatte løypene. 12. 0 så k'ørin med hund har økt betrakteli. Her må distriktet komme i dialog med de som driver denne sporten. 13.Planer om utb in av vindmølle ark både å Råkkoëerro o Hamnef ell vil føre til at drifts mønsteret må legges om. 10 2.1 Or aniserin Det avholdes planleggingsmøter rundt St. Hans, hvor en gjennomgår lister over gjerdereparasjon og andre fellestiltak. 2.5 Arbeidsfordelin Arbeidet fordeles tilnærmelsesvis i henhold til merkeprosent, med unntak av samling, hvor samtlige deltar. Ved vedlikehold av sperregjerdene vil bli som tidligere tildelte strekninger i henhold til kalveprosent. Medlemmene av distriktsstyret mottar en fast årlig godtgjørelse for sitt arbeid. Distriktet har i tillegg leid inn en fast sekretær, som skal ivareta korrespondansen, samt fungere som protokollfører på samtlige møter. Forholdet til nabodistriktene. Det er satt i gang arbeid med å ra til felles bruksregler med distrikt 6 og 9. Hittil har en ikke greid å få dette til. Vedtatt på distriktsmøtet, den 27.10.2011 38
Distriktsplan for reinbeitedistrikt/ orohat 9 Čorgas ja Oarje Deatnu / Nordkyn og Vestre Tana I henhold til reindriftslovens 62 har distriktstyret i Reinbeitedistrikt 9 utarbeidet distriktsplan med opplysninger som er nødvendig for den offentlige planlegging. Berørte kommuner er orientert om planarbeidet og hovedinnholdet i planen. 1 Beskrivelse av distriktet 1 1.1 Administrative forhold og organisering. 1 1.2 Beite og driftsforhold 2 1.3 Flytteleier 3 1.4 Oppsamlingsområder 3 1.5 Anlegg 4 1.6 Uttak av trevirke til materialer og brensel 5 1.7 Distriktets egen motoriserte ferdsel 5 2 Inngrep og forstyrrelser 5 2.1 Vassdrags utbygging. 6 2.2 Vindkraft. 6 2.3 Kraftlinjer 6 2.4 Mineralnæring 6 2.5 Gammer og hytter 6 2.6 Løypenettet for snøscooterkjøring (rekreasjonskjøring) 6 2.7 Jaktpress 7 2.8 Rovdyr og andre tap 7 3: Framtidig utnytting av distriktets samlede beiteressurser 8 3.1 Rammevilkår 8 3.2 Om foring av rein: 8 3.3 Om reinbestand og fremtidig rekruttering: 8 1 Beskrivelse av distriktet 1.1 Administrative forhold og organisering. Etter reindriftslovens 5 og 6 skal det samiske reindriftsområdet deles inn i reinbeiteområder og reinbeitedistrikter. Hjemmel for å foreta slik inndeling ligger hos landbruksdepartementet (områdegrenser) og reindriftsstyret (distriktsgrenser). Reinbeitedistrikt 9 Čorgašnjarga - fikk i hovedsak sine nåværende grenser gjennom Fylkesmanns forordninger av 1934. Reinbeitedistrikt 9 (Čorgašnjarga) utøver sin reindrift innenfor Tana kommune/deanu gielda, Lebesby kommune og Gamvik kommune. Forvaltningsmessig er navnet Reinbeitedistrikt 9 Čorgas ja Oarje Deatnu / Nordkyn og Vestre Tana (tidligere D9,10 11 og 12) 39-1 -
Distriktsplan for reinbeitedistrikt/ orohat 9 Čorgas ja Oarje Deatnu / Nordkyn og Vestre Tana Gjennom sommermånedene og høsten/tidlig vinter beiter hele distriktet under en felles ledelse og ansvar. Gjeting og tilsyn i denne tiden fordeles etter en hensiktsmessig turnusordning. Etter skilling på vinteren er flokken delt i mindre siidaer, som beiter på sine tradisjonelle beiteområder til flokkene er flyttet inn på sommerbeite på Čorgaš igjen i april/mai. Pr. 1. april 2016 er det registrert 10 siidaandeler i distriktet. Reindriftsstyret har fastsatt øvre reintall for distriktet på 5800 dyr. For faktisk reintall og andre nøkkeltall vises det til årlige publikasjoner som ressursregnskap for reindrift for oppdaterte tall. Kart viser årstidsbeitene, trekkveier, flytteveier, oppsamlingsområder og kalvingsområder. Kartene som følger planen gir en oversikt over reindriftens nåværende arealbruk under normale forhold. Distriktet vil presisere at endringer i arealbruken kan skje som følge av ekstraordinære beite- og driftsforhold. Vedlagte kart er til hjelp og veiledning overfor øvrige naturbrukere og/eller myndigheter, men har alene ingen rettslig status. Kartene er utarbeidet i samarbeid med Reindriftsforvaltningen. 1.2 Beite og driftsforhold Flytting til sommerbeitedistriktet skjer i april/mai, og flytting herfra i september/oktober. Čorgaš/Nordkynhalvøya, som et sommerbeitedistrikt for rein, er rikt på beitevekster som reinen foretrekker om sommeren. Terrenget kan virke preget av mye stein og ur, men er et rikelig sommerbeiteområde med mye grøntbeite mellom steinblokkene og de mange bekkeleier, grassletter og våtmyrsområdene. Kalvingsområdene er alle lavereliggende områder på halvøya der det først blir grønt. I de varmeste sommermånedene med mye insektplage trekker mesteparten av reinen til høyereliggende områder som Rašša/ Sandfjellet og Gidni/ Kinnarodden, hvor det er gode luftingsområder/ bálggoseana, og samtidig nært å slippe seg ned på frisk grasbeite om natta. I september starter hovedmerkingen av reinkalver og utskilling av slaktedyr. Flokken slippes samlet over Hopseidet i slutten av september eller begynnelsen av oktober. Tidspunkt kan variere ut ifra ukontrollerbare faktorer (temperatur- og/eller snøforhold) I sommerdistriktet er det sparsomt med lavbeiter, og utflytting må derfor skje straks det er slutt på grønnbeitet og/eller når beitegraset visner etter de første frostnettene. Næringene på Kjøllefjordsiden (Garte og Skjøtningberg), samt Kinnarodden, Slettnes og Omgangsland mot Mehamn og Gamvik, består av noe lavvekst som er nyttig spesielt på våren, men og for strørein som blir igjen på halvøya ved hovedsamling. Høstbeiteområdet for rein er skogområdene vest for Tanafjorden og Tanadalen, der rein beiter på sopp og grøntbeite i skogen så lenge det er lite snø, og gradvis går over til vinterføden som er vintergrønt gras og lav. Når skogsområden fylles med snø trekker rein opp mot høyfjellet. Vinterbeitet er resten av distriktet, sørover til Darjohka som pr i dag er distriktsgrense mot karasjok reinsogn. Distriktets vinterbeiteområder ligger klimatisk i en ustabil sone. 40-2 -
Distriktsplan for reinbeitedistrikt/ orohat 9 Čorgas ja Oarje Deatnu / Nordkyn og Vestre Tana Innlandsklimaet med forholdsvis mye snø og kulde om vinteren rekker hit, men også kystklimaet med regn og storm som fort kan føre til ising av beitene. Slike klimatiske værkollisjoner skjer stadig og er noe distriktet alltid må være forberedt på i fremtiden også. I januar/februar er det reinskilling ved gjerdeanlegget i Levsse (Tana kommune). Tidspunktet avhenger noe av de årlige snø- og beiteforhold eller av mengde sammenblanding med nabodistrikt. Etter skilling deles flokken vanligvis opp i 3-5 vintersiidaer (driftsgrupper). Siidaene kan bestå og beite for seg selv i tradisjonelle driftsområder helt til flytting inn på sommerbeite i april/mai. I et historisk perspektiv var vinterbeitene på finsk side av Tanaelven før grensesperringen i 1852. Senere er så å si alt tilgjengelig vinterbeitepotensial nede på de lavrike moseslettene i Tanadalen borte i dag p.g.a. overtakelse fra andre interesser. De lavdekte moene var for inntil ca. 50-60 år siden med og dannet hovedbeitegrunnlaget for rein om vinteren. Vinterbeiteressurssene er derfor begrensede og særlig sårbare for ytterligere inngrep. 1.3 Flytteleier I kartvedlegget er viktige flytte- og trekkleier markert. Flytteveier er særlig viktige for reindriften og har et særskilt vern etter reindriftslovens 22, men trekkveier er og like viktige, da det er reinens naturlige leier for forflytning uten å drives av mennesker. 1.4 Oppsamlingsområder Oppsamlingsområder er nødvendige både ved reinsamling for å ta flokken i gjerdet og før flytting mellom årstidsbeiter. Disse områdene er anført på kart, og ligger i tilknytning til gjerdeanleggene og på vårbeitene. Oppsamlingsområde før driving over Hopseidet til sommerbeitelandet om våren: I forbindelse med reinflytting om våren over Hopseidet foreligger det en rettslig avtale om stenging av trafikken gjennom Smielvdalen. Her er det behov for et oppsamlingsområde før selve drivingen over eidet kan starte. Distriktet bruker oppsamlingen i området på begge sider av vegen. Mot vest til Hovdenakken og mot øst til Skogfjordklubben. Oppsamlingsområde før driving til Aslakhaugen merke- og slakteanlegg; Området fra Aslakhaugen-anlegget i rett østlig retning til Sandfjellet og avgrenset med sjøen fra Ivarsfjord til Hopseidet brukes som oppsamlingsområdet i forbindelse med merking og slakting ved anlegget i september måned Oppsamlingsområde før flytting til høstbeiteområde: Området fra Blåfjellet til Hopseidet mellom veien i øst og sjøen i vest brukes for oppsamling for flokken i september måned før flytting til høst- og vinterbeiteområdet. 41-3 -
Distriktsplan for reinbeitedistrikt/ orohat 9 Čorgas ja Oarje Deatnu / Nordkyn og Vestre Tana Oppsamlingsområde før flytting til vinterbeiteområde: Området fra Tanafjorden og vestover gjennom skogsbelte Golggotvuobmi-Geainnodatvárri- Máskejohkleahki brukes under brunst og høstbeite. Når disse lavereliggende områdene fylles med snø, des/januar, trekker rein opp på høyfjellet og videre sørover mot Lákšjohka. Oppsamlingsområde før driving i skillegjerdet ved Lefse: Distriktet bruker området Gàrpejohka/Lákšjohka og sørover mot Gáhppat/Geahččoaivi til oppsamling før rein tas til skillegjerdet ved Lefse. Oppsamlingsområde før vårflytting Områdene rundt Šuoššjohka/ Deanodat brukes som oppsamlingsområde før vårflytting. Oppsamlingsområder ved samling på nes Ved reinsamling på alle større nes/næringer brukes enden som oppsamlingsområde før flytting ut av området. 1.5 Anlegg På kartvedlegget er permanente gjeterhytter, sperregjerder, arbeidsgjerder og slakteanlegg markert. I hht. reindriftslovens 24 kan reineiere føre opp midlertidige gjerder ved behov. Distriktet har merke- og slakteanlegg på Čáloaivi/Aslakhaugen i Gamvik kommune. Anlegget brukes under merking og slakting på høsten. Anlegget ble totalrenovert i år 2002 og oppgradert i 2015. Distriktet har også planer om et feltslakteanlegg her. Distriktet har og et merkegjerde på Skjøtningberghalvøya. På Mehamnfjellet har reineiere ført opp sine gjeterhytter innenfor et regulert område. Over Hopseidet har reineierne oppført reinsperregjerde for å hindre sammenblanding med rein fra distrikt 13, samt hindre rein å trekke ukontrollert ut/inn av distriktet om sommeren/høsten. Videre har distriktet et sperregjerde som går fra Hopseidet til Čáloaivi/Aslakhaugen og videre herfra til Oksevågdalen i Lebesby kommune. Sperregjerdet skal hindre at rein som har vært i gjerdet ved Čáloaivi ikke skal blandes med rein som ennå ikke har vært i arbeidsgjerdet. Distriktet har to felles gjeterhytter. En i Smielvdalen som brukes i forbindelse med flytting og en i Šuoššjohka som brukes under gjeting av flokken i perioder fra oktober til vårflytting. Det er og ønskelig og behov for en fellesgjeterhytte i området mellom Ilis og Ifjordveien. I vinterbeiteområdet er det to skille- og slaktegjerder. Den ene i Uvjalatnja/Dunkratt Her er oppført to private gjeterhytter hvorav ene hytta opprinnelig er bygget i fellesskap og til felles formål, men selve eierskapet tilhører en navngitt driftsenhet. I Levsse ligger hovedanlegget for skilling og slakting om vinteren. Her er det i normalår aktivitet i januar/februar. Fra hovedgjerdet i Levsse og ned til riksveien er det oppført ledekorridor der utskilt slakterein føres ned til bilveg for videre transport til slakteri. Ved hovedanlegget i Lefse har de fleste siidaandelene ført opp private gjeterhytter. 42-4 -
Distriktsplan for reinbeitedistrikt/ orohat 9 Čorgas ja Oarje Deatnu / Nordkyn og Vestre Tana I samarbeid med RBD 13 har man fått tillatelse til sperregjerde mellom distriktene. Det jobbes med å finne finansiering til prosjektet. For RBD 9 sin del er formålet med gjerde å hindre at rein fra RBD 13 sommerbeiter på RBD 9 sine vinterbeiter. Denne overbeitingen er en stor trussel mot distriktets bærekraft og gjør at vinterbeitene ikke får hvile og reproduseres i sommerhalvåret. 1.6 Uttak av trevirke til materialer og brensel I henhold til reindriftslovens 25 har reindriften rett til brensel og trevirke fra skogen i forbindelse med lovlig reindrift. Dette gjøres ved behov. 1.7 Distriktets egen motoriserte ferdsel På sommerbeitelandet brukes terrengkjøretøy i forbindelse med samling og driving av rein. Enkelte år kan det være behov for helikopter en kort periode under samling. På høst- og vinterbeitelandet brukes ATV og snøscootere til samling, gjeting og driving av rein, samt beitebefaring og transport. Det vises generell aktsomhet ved å bruke etablerte kjørespor der det er mulig, men trase må dog velges i forhold til flokkens beliggenhet. Distriktet har ikke egne opprettede løyper for barmarkskjøring, men følger etablerte løyper så langt det er mulig i forhold til kjøreformålet. Dette ser distriktet som tilstrekkelig i forhold til plankravet i reindriftsloven. 2 Inngrep og forstyrrelser Den største utfordringen har vært, er og vil fortsatt være å verne beitearealer. I distriktet har det vært en rekke små og store inngrep som gjennom mange år har ført til en vesentlig forringelse av beiteområdene. Dette er f.eks veiutbygging, vindkraft, kraftledninger, nye bolig- og hyttefelt og spredt gammebygging m.m. som har vanskeliggjort naturlige flyttinger og trekk mellom sesongbeitene. I tillegg skaper økt menneskelig ferdsel stadig forstyrrelse for beitedyr. Økningen av allmenn motorferdselen gjør at det faste løypenettet kan sammenlignes med faste inngrep og påvirker reindriftens mulighet til en effektiv utnyttelse av beiteressursene. Videre ser man nå at aktiviteter som jakt, hundekjøring, ski, terrengsykling og turløyper blir mer og mer populære, og i perioder kan det skape store forstyrrelser og merarbeid om det ikke skjer i dialog med reindrifta. Løshunder er og et problem som følger denne type aktiviteter. Reindrift er arealkrevende og det ligger store utfordringer i å få forståelse for dette fra andre interessenter, det være seg utbyggere eller brukere av utmark. En plutselig omlegging av 43-5 -
Distriktsplan for reinbeitedistrikt/ orohat 9 Čorgas ja Oarje Deatnu / Nordkyn og Vestre Tana driften vil alltid påføre mye merarbeid og betydelige kostnader, og er således en trussel for næringens bærekraft. 2.1 Vassdrags utbygging. Distriktet opplever et sterkt press fra interesser som ønsker å bygge og regulere flere små vassdrag på Čorgaš. Slike utbygginger vil være store inngrep i sommerbeiteområdet, og samtidig påvirke og forstyrre den etablerte driftsformen man har gjort store investeringer i, bl.a. kostbare gjerder, gjeterhytter m.m.. 2.2 Vindkraft. Det er bygd ut vindkraftanlegg på Gartefjellet på Dyfjordhalvøya. Gartefjellet var et viktig område for reinen som beite om våren og forsommeren før innsektsplagen og om høsten når innsektsplagen er slutt. Området her har lang beitesesong fordi snøen går tidlig om våren og snølaget legger seg seint om høsten. Området brukes betydelig mindre nå, og man ser unnvikelse som en stor konsekvens av utbyggingen. Dette medfører videre økt press på andre områder. 2.3 Kraftlinjer Det er idag bygget to parallelle høytspentlinjer fra Hopseidet med forgreininger til Kjøllefjord og Mehamn/Gamvik. Den siste utbyggingen ble foretatt i år 2000. Det foreligger samtidig planer om en 240 kv linje fra Nordkyn til Statnetts samkjøringsnett på Ifjordvidda i forbindelse med planer om mer vindkraft. 2.4 Mineralnæring Distriktet vet at det er økt interesse for mineralutvinning i nordområdene. Pr. i dag kjenner ikke distriktet til konkrete planer. 2.5 Gammer og hytter Ønsket om gammer og hytter øker og vil kunne bli til stor forstyrrelse for reindriften, da det vil skape mere ferdsel i reinbeiteområder. Spesielt er dette merkbart innenfor Tana kommune. 2.6 Løypenettet for snøscooterkjøring (rekreasjonskjøring) Løypenettet for snøscooterkjøring i rekreasjonsøyemed vil distriktet betrakte som inngrep på lik linje med annen utbygging på fjellet. Spesielt er det faste løypenettet i vinterbeiteområdet en stor forstyrrelse for beitedyr. I tillegg kommer dispensasjonskjøringer utenfor løypenettet. Ferdselen er en stadig forstyrrelse for rein på beite, og skaper stress og unødvendig mye vandring på reinen. Forstyrrelse gir og en dårlig utnyttelse av beitene, ved at fieski 44-6 -
Distriktsplan for reinbeitedistrikt/ orohat 9 Čorgas ja Oarje Deatnu / Nordkyn og Vestre Tana (beitegropområder) fryser til om rein skremmes ut av disse. Trafikken forårsaker og at rein unnviker mindre beitelommer mellom løypene. Fra tid til annen vil distriktet måtte anmode fylkesmannen om å stenge enkelte løyper av hensyn til reindrift. Det er fastlagt i Ot.prop om slike løyper at disse og bruken av dem ikke skal være til vesentlig skade eller ulempe for reindrift. 2.7 Jaktpress I de senere årene har distriktet merket økende forstyrrelse fra elgjakt. Forstyrrelsene medfører uro i parringstiden og under høstbeitet, og rein presses opp på høyfjellet, noe som kan få konsekvenser som; større sammenblandingsfare med nabodistrikt, uro og forstyrret parring, og at beitetilgjengeligheten blir ikke utnyttet i rett tid. Dette er landskap som er tilgjengelig i barmarkstiden og vil ikke være tilgjengelige senere på vinteren grunnet snø Jaktpresset er til størst skade i området fra Hillagurra barmarksløype og nordover i hele skogsbeltet mot Vestertana/Smalfjord/Rustefjelbma mellom Tanaelva, da det er området rein primært beiter i jaktsesongen. En fremtidig løsning av problemet kan bygge på en fremskyvning av jakttiden i dette området og ved å forby bruk av løse hunder. 2.8 Rovdyr og andre tap Bestand av jerv, gaupe og ørn har økt mye i distriktet de siste årene. I forhold til tall for bestand, reintall, tap m.m. vises det til årlige publikasjoner fra forvaltningen. Denne dramatiske økningen av rovviltstammen har påført reineierne store tap, både av rein, økonomisk tap, merarbeid og beiteforstyrrelse. Distriktet ønsker en reduksjon av rovviltbestanden. Det er vanskelig å kunne dokumentere alle tapsårsaker. Tapene skisseres grovt i kategoriene rovdyrdrept, trafikkdrept og naturlige dødsårsaker. Tall fremgår av det årlige ressursregnskapet for reindriftsnæringen. Distriktet har utarbeidet en plan for forebygging av rovviltskader og søker hvert år om midler til forebyggende tiltak mot rovviltskader. Distriktet føler at man har forsøkt alt, men at det på sikt ikke finnes gjennomførbare forebyggingstiltak som kan bidra til å løse problemet uten at rovviltbestanden reduseres 45-7 -
Distriktsplan for reinbeitedistrikt/ orohat 9 Čorgas ja Oarje Deatnu / Nordkyn og Vestre Tana 3: Framtidig utnytting av distriktets samlede beiteressurser 3.1 Rammevilkår Den første forutsetningen for bærekraftig drift vil være sikring av beitearealer mot inngrep og unødvendig forstyrrelse. Et annet nødvendig vilkår vil være at rovviltforvaltningen forbedres og at uttak av rovvilt intensiveres. Videre vil gode muligheter for omsetning av både kjøtt og biprodukter av rein være avgjørende for næringens fremtid. 3.2 Om foring av rein: Ut ifra det faktum at vinterbeiteområdet ligger i en klimatisk ustabil sone, er det viktig å opprettholde kunnskapen om foring av rein som utøverne har opparbeidet seg gjennom 1990- tallet da en opplevde mange etterfølgende harde vintre med fastlåste beiter. 3.3 Om reinbestand og fremtidig rekruttering: Distriktet har det siste tiåret opplevd en ny optimisme. Hovedårsaken er at klimaet har vært stabilt og beiteforholdene vært gunstig for reinen om høsten og vinteren. Reproduksjon hos simlene har av denne grunn øket og dannet bedre grunnlag for inntektsøkninger for den enkelte utøver. Den totale reinbestand ligger på et bærekraftig nivå i dag. Det vil i fremtiden være en utfordring for distriktet å legge til rette for å opprettholde den positive driftssituasjonen. I de interne bruksreglene for distriktet vil det derfor være viktig å stabilisere etablerings- og reintallsutviklingen i distriktet samtidig som dette ikke hemmer og går utover den fremtidige rekrutteringen Distriktsplan vedtatt på styremøte 13.01.16 46-8 -
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 243 Arkivsaksnr: 2017/124-0 Saksbehandler: Frans Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for utmark og næring 6/2017 09.02.2017 Sápmi næringshage - Søknad om støtte til sekretær for næringsforening Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune gir av næringsfondet tilsagn om tilskudd til Sápmi næringshage til sekretærfunksjon for næringsforeningen. 1. Tilskudd inntil kr 60 000,- pr. år i tre år framover. 2. Til grunn for tilsagnet er godkjent kostnadsoverslag på kr 60 000,- pr. år. 3. Etter tre år må det søkes på nytt om støtte. 4. Før årlig utbetaling kan finne sted må det leveres inn regnskap og rapport og en plan for virksomheten. 5. Dersom foreningen legger ned sin virksomhet, faller tilsagnet bort. Eventuell ubrukt men utbetalt tilsagn kan da bli tilbakekrevd. 6. Før øvrig gjelder standardvilkår for utbetaling. Disse fremgår av tilsagnsbrevets vedlagte skjema for anmodning om utbetaling fra næringsfondet. Saksopplysninger Sápmi Næringshage AS søker om støtte på kr 60.000,- til sekretærbistand for næringsforening i tre år. Bakgrunnen for søknaden er at nettverk og samarbeid gir mereffekter (synergier) og øker innovasjon og utvikling i bedrifter. Aktiviteten i næringsforeningen har vært laber de siste årene. Siste leder i næringsforeningen følte seg presset til oppgaven med å lede foreningen, men ønsker en annen løsning. For bedrifter og næringshage er det et savn å ha en næringsforening som en kan «spille ball» med. Sápmi Næringshage ønsker å få i gang aktivitet i Tana Næringsforening. De ønsker å være kontaktpunktet med å fungere som sekretær for næringsforeningen. Målet er å få opp engasjementet i næringslivet. Mange ønsker aktivitet i næringsforeningen, men få ønsker å påta seg oppgaven som sekretær/leder. Næringshagen ønsker å samle næringslivet i Tana til å 47
gjenopplive næringsforeningen og finne en engasjert leder som vil være leder. Etter det vil de lete etter egnede styrekandidater. Resultater som ønskes oppnådd er å få til et aktivt og inspirerende næringsmiljø som kan løfte Tana til å bli et mer attraktivt sted å være. Temadager og innspill til kompetanseutvikling er noe som næringsforeningen kan foreta seg. Kostnader Sekretærfunksjon kr 60.000,- Startmøte kr 4.000,- Sum kr 64.000,- Finansieringsplan: Tana kommune, næringsfondet kr 48.000,- Egenandel kr 16.000,- Sum kr 64.000,- Tana næringsforening fikk i 2010 tilsagn om støtte på kr 35.000,- pr. år i tre år til en sekretærfunksjon for næringsforeningen. Vurdering Det omsøkte betraktes som søknad om driftsstøtte til en interesseorganisasjon for næringslivet. Retningslinjene for næringsfondet omtaler ikke interesseorganisasjoner for næringslivet spesifikt. En bør da se på tiltaket i forhold til formål med næringsfondet og om det er noe som kan hindre støtte (jfr. tiltak som ikke kan støttes etter retningslinjene for næringsfondet). I retningslinjene fremgår det at det ikke kan gis driftsstøtte til bedrifter. En begrunnelse for dette i statsstøtteregelverket er at det kan skape en utilsiktet konkurransevridning mellom enkeltbedrifter eller grupper av bedrifter. Tana næringsforening er ikke å betrakte som en vanlig bedrift som opererer på et marked og i konkurranse med andre, men en interesseorganisasjon for bedrifter som kan være i konkurranse med hverandre. En driftsstøtte til næringshagen vurderes derfor ikke å være i strid med forbud om driftsstøtte fra næringsfondet eller i strid med statsstøtteregelverket. Formålet med næringsfondet er å tilrettelegge for et variert og lønnsomt næringsliv basert på lokale tradisjoner og tilgjengelige ressurser. Fondet skal bidra til et konkurransedyktig næringsliv i lokalsamfunn som fungerer godt gjennom næringsutvikling og omstillingstiltak. Næringsforeningen arbeider innenfor det som er formål og hovedmålsettingene til næringsfondet. I retningslinjene for næringsfondet er det et prioritert innsatsområde å stimulere til samarbeid og nettverksbygging, herunder utvikle miljøer fremfor direkte støtte til enkeltbedrifter. Søknaden passer inn under dette innsatsområdet. Søknaden tilrås innvilget som omsøkt. Administrasjonen tilrår i tillegg at eventuell støtte blir gjort tidsbegrenset som omsøkt. Dette kan også være hensiktsmessig i forhold til at behovet i næringsforeningen for denne type støtten kan endre seg i fremtiden. 48
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2016/3188-0 Saksbehandler: Frans Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for utmark og næring 7/2017 09.02.2017 Máret Elle Varsi - Søknad om støtte fra primærnæringsfondet Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune gir av primærnæringsfondet tilsagn om tilskudd til Máret Elle Varsi. 1. Tilskudd innvilges med inntil kr 90 000,- 45% av godkjent kostnadsoverslag. 2. Godkjent kostnadsoverslag kr 200 000,- 3. Standardvilkår for utbetaling fremgår av tilsagnsbrevets vedlagte skjema for anmodning om utbetaling fra primærnæringsfondet. Begrunnelse: Søker oppfyller særbestemmelsene for tilskudd til reindrift. Søker er 25 år og er under etablering, og tilhører reinbeitedistrikt 9. Saksopplysninger Máret Elle Varsi søker om støtte på kr 90.000,- til investeringer i utstyr og materiell i forbindelse med inntreden i reindriften. Søkeren er 25 år gammel. Hun har tre-årig Reindriftsskole fra Kautokeino og avsluttet med gjennomført lærlingeordning i reindriftsfaget. Hun er også ferdig utdannet sykepleier fra Arktisk Universitet/Høgskolen i Finnmark. Sykepleierutdanningen har hun tatt for å få flere bein å stå på ved siden av reindriften. Karen Marit Davidsdatter Sara ga melding til Fylkesmannen i Finnmark den 04.06.15 om overføring av siidaandel til Máret Elle Einarsdatter Varsi tihørende reinbeitedistrikt 9. I søknaden er det beskrevet driftsmåte i reindriften, herunder om gjeting, rovdyr, reinflytting og utfordringer knyttet til dette. Søkeren har laget et budsjett for driften. Det viser en omsetning på 49
noe over 600.000,-. Av dette utgjør salgsinntekter av kjøtt ca. 36 % og driftstilskudd noe over halvparten av inntektene. Budsjettet viser inntekt etter skatt på under 200.000,-. Hun er derfor avhengig av vakter innen sykepleien for å komme opp på mer vanlig inntektsnivå. Kostnadsoverslag: Snøscooter, ekskl. mva. kr 130.000,- Slede med kasse system for frakt av levende rein kr 20.000,- Tilhenger for dyretransport kr 40.000,- Diverse kr 10.000,- Sum investeringer kr 200.000,- Finansieringsplan Tana kommune, primærnæringsfondet, 45 % kr 90.000,- Egne midler kr 110.000,- Total finansiering kr 200.000,- I budsjettvedtaket i kommunestyremøte den 15.12.2016 ble det fattet følgende: «Primærnæringsfondet tilføres kr 350,000- som tas fra det fylkeskommunale næringsfondet. Tildelinger av de 350.000,- må være i tråd med tildelingskriteriene gitt av Finnmark fylkeskommune. For denne tildelingen så kan man fravike reglene i primærnæringsfondet slik at 40 % kan gå til fiskebåtkjøp». Vurdering I særbestemmelsene for reindrift i retningslinjene for primærnæringsfondet kan det gis tilskudd til tiltak i reindriftsnæringen som bidrar til å effektivisere driften, øke verdiskapingen og styrker økonomien. Det kan også gis tilskudd til ungdom under etablering. Søker må ha siidaandel i reinbeitedistriktene 7 Rákkonjárga eller 9 Čorgaš. Søker tilhører reinbeitedistrikt 9. Retningslinjene gir ikke nærmere bestemmelser om støttesats til reindriftsformål. I HUN-sakene 32 og 33/2016 ble 45 % investeringsstøtte lagt til grunn, noe som det samme som investeringer i for etableringer i øvrig næringsliv. Begge søkerne fikk 45 % investeringsstøtte. Det omsøkte utstyret betraktes som løsøre. Denne typen løsøre kan være vanskelig å kontrollere om de blir brukt som omsøkt og eventuelt som forutsatt i et positivt vedtak. På den annen side er dette nødvendig utstyr for å drive reindrift utenom større infrastruktur som gjerdeanlegg, gjeterhytter, slakteranlegg osv. Siden søkeren er ung og skal etablere seg i reindriftsnæringen, kan det omsøkte utstyret betraktes som nødvendig for etableringen og dermed utgjøre en etableringskostnad. Søknaden tilrås innvilget med inntil 45 % støtte, kr 90.000,-. 50
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2016/357-0 Saksbehandler: Frode Gundersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for utmark og næring 12/2017 09.02.2017 Referatsaker/Orienteringer HUN090217 Rådmannens forslag til vedtak Saken tas til orientering. Saksopplysninger Det kan i møte bli gitt orienteringer. Vurdering 51
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/1904 23.12.2016 Høring av forslag om oppheving av vannscooterforskriften Klima- og miljødepartementet sender med dette på høring forslag om å oppheve forskrift 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende. En oppheving av forskriften vil innebære at det ikke lenger finnes en nasjonalt fastsatt særregulering for bruk av vannscootere, men de generelle reglene for bruk av fartøy vil fremdeles gjelde for bruk av vannscooter. Forslaget innebærer at kommunene gis ansvaret for å regulere bruken av vannscootere i sammenheng med regulering av andre fartøy slik at de lokale interessene blir ivaretatt. Havne- og farvannsloven og motorferdselloven gir kommunene mulighet til å regulere bruken av vannscootere og øvrige fartøy etter lokale vurderinger. I høringsnotatet gis det en oversikt over slike bestemmelser og hvilke muligheter kommunene har til å fastsette lokale forskrifter, blant annet at: Kommunene har hjemmel i motorferdselloven til å fastsette lokale forskrifter om bruk av vannscootere i vassdrag og innsjøer der det ikke allerede er forbudt i medhold av loven. Kommunene har i den sentrale fartsforskriften hjemmel til å gi lokale forskrifter med fartsgrenser. Slike forskrifter vil gjelde alle fartøy og kan ikke forskjellsbehandle vannscootere. Den sentrale fartsforskriften har også generelle krav om aktsomhet, sikkerhet og hensyn til badende. Kommunene har hjemmel i havne- og farvannsloven til å begrense bruk av alle fartøy, herunder fritidsfartøy, i deler av eller hele farvannet av hensyn til fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk, herunder av hensyn til friluftsliv og miljø. Postadresse Kontoradresse Telefon* Naturforvaltningsavdelingen Saksbehandler Postboks 8013 Dep Kongens gate 20 22 24 90 90 Ernst Inge Espeland NO-0030 Oslo Org no. 22 24 58 90 postmottak@kld.dep.no http://www.kld.dep.no/ 972 417 882 52
Høringsfristen er 23. mars 2017. Høringssvar bes sendt inn ved å bruke skjemaet for høringssvar på https://www.regjeringen.no/id2523612/. Dersom det skulle by på problemer kan høringssvar i stedet sendes til postmottak@kld.dep.no. Høringsuttalelsene er offentlige etter offentleglova, jf. også miljøinformasjonsloven, og blir publisert på nettsidene under høringsuttalelser. Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Høringsinstansene bør vurdere om saken skal sendes til eventuelle underliggende etater eller tilsluttede virksomheter eller samarbeidende organisasjoner. Alle som ønsker det kan uttale seg, selv om de ikke er oppført på listen over høringsinstanser 1. Gjeldende rett og bakgrunn for forslaget I dag finnes det fartøy med tilnærmet lignende egenskaper som vannscooter, både når det gjelder fart og støy, som ikke omfattes av vannscooterregelverket, men som kun reguleres av de alminnelige regler for ferdsel til sjøs. Regjeringen ser ikke behovet for å forskjellsbehandle vannscooter og andre fritidsfartøy, og har derfor besluttet å sende på høring et forslag om å oppheve vannscooterforskriften. Dette vil sikre et mer ensartet regelverk som er mer brukervennlig, samt lettere å håndheve. De alminnelige ferdselsregler til sjøs, som gjelder for alle fartøy, inneholder tilstrekkelige regler og fullmaktsbestemmelser for å sikre en fornuftig og trygg bruk av farvannene. Lov av 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter (småbåtloven) har i 40 en særbestemmelse om bruk av vannscootere og liknende mindre fartøy. Paragraf 40 ble sist endret i 2013, se Prop. 82 L (2012-13). Bestemmelsen har ikke selv regler om bruk av vannscooter, men den gir hjemmel for departementet (delegert til Klima- og miljødepartementet) til å gi forskrift med nærmere regler om bruk av vannscooter. Dette er gjort i den gjeldende forskriften av 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende (heretter kalt vannscooterforskriften). Reglene i forskriften er spesialregler for bruk av vannscooter som gjelder i tillegg til de generelle reglene om bruk av fartøy i blant annet havne- og farvannsloven og småbåtloven med forskrifter. Vannscooterforskriften gjelder for bruk av vannscootere og lignende fartøy i Norges territorialfarvann og innenlands farvann, herunder elver, kanaler og innsjøer. Forskriften stiller i 3 først opp generelle regler om bruk av vannscooter med krav til CE-merking av vannscooter og krav til aktsom kjøring. Videre gir forskriften i 4 og 5 hovedreglene om bruk av vannscooter. Disse reglene går kort sagt ut på at de særskilte restriksjonene for vannscooter ikke gjelder utenfor forbudsbelter på 400 meter i sjø og 500 meter i ferskvann. I forbudsbeltene er det tillatt med transportkjøring saktere enn 5 knop og med stø kurs for å komme seg ut og forbi forbudsbeltene. Transportkjøringen skal i utgangspunktet skje i farled. All kjøring er uansett forbudt i verneområder, elvestrekninger og innenfor oppmerkede Side 2 53
badeområder. Med hjemmel i 6 kan vannscooterkjøring unntaksvis forbys eller begrenses i områder som ellers er åpne for kjøring. Denne myndigheten er delegert til kommunene. Uten hinder av forbudene i forskriften, er bruk av vannscooter tillatt i forbindelse med: a. politi-, rednings- og ambulansetjeneste, samt oppsyns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov, b. forsvarets øvelser, forflytninger og transporter, c. marinarkeologiske og andre vitenskapelige undersøkelser, og d. organisert trenings- og konkurransekjøring i regi av motorsportklubber som er underlagt de bestemmelser og reguleringer som er fastsatt av Norges Motorsportforbund og Norges Idrettsforbund, på godkjente baner regulert etter planog bygningsloven eller i særlige tilfeller dersom departementet etter søknad gir tillatelse til det. Avslutningsvis gir forskriften i 8 regler om tilsyn og straff for brudd på forskriften. Dagens regelverk ble vedtatt i 2013. Før dette var det i Norge et totalforbud mot vannscooterkjøring hvor kommunene hadde en begrenset adgang lokalt til å åpne opp områder for vannscooterkjøring. Svært få områder ble åpnet. EFTAs overvåkningsorgan, ESA, hadde innvendinger mot dette regelverket, og mente at de norske reglene var uforholdsmessig strenge sett i forhold til de interessene regelverket skulle beskytte. ESA har ikke hatt innvendinger mot det gjeldende regelverket fra 2013. En nærmere omtale av disse problemstillingene finnes i Prop. 82 L (2012-13). Som forutsatt ved lovendringen i 2013, gjennomførte Vista analyse mfl. en evaluering av vannscooterregelverket høsten 2014, se Rapport nr. 2014/49 fra Vista Analyse AS. Formålet med evalueringen har vært å vurdere om regelverket fungerer etter sin hensikt, og Vista Analyse har sett nærmere på tre temaer: miljø, sikkerhet og kontroll. Rapporten konkluderer med at regelverket ivaretar hensynet til natur og friluftsinteresser. Videre konkluderes det med at regelverket ikke ivaretar de sikkerhetsmessige sidene ved bruk av vannscooter godt nok, og at regelverket ikke er utformet slik at det er mulig å håndheve og kontrollere. Til slutt konkluderer rapporten med at brukere og publikum opplever at regelverket er vanskelig å anvende i praksis. Kystverket og Sjøfartsdirektoratet ble invitert til å komme med synspunkter på evalueringen og evt. foreslå endringer, samt formidle erfaringer med regelverket. Våren 2015 ga Miljødirektoratet en faglig anbefaling til KLD om hvordan rapporten fra Vista Analyse bør følges opp. I sin tilråding til departementet 20. mars 2015 anbefaler Miljødirektoratet at hovedprinsippene i dagens regelverk videreføres, og at det foreløpig ikke gjøres endringer i reglene om forbudsområder. Direktoratet mener at det av sikkerhetsmessige grunner kan vurderes om fartsbegrensningen på 5 knop for transportkjøring i forbudsområdene kan oppheves og harmoniseres med hva som gjelder for småbåter generelt. Videre mener Miljødirektoratet det bør vurderes å innføre registreringsplikt for vannscootere. Miljødirektoratet foreslår også informasjons- og holdningskampanjer, og at berørte direktorater har jevnlige erfaringsutvekslinger. I brev av 5. mars 2015 mener Kystverket det kan hevdes at bestemmelsene om forbudssoner, isolert sett med hensyn til sikkerheten og fremkommeligheten i farvannet, innebærer en forskjellsbehandling av vannscooter i forhold til andre fartøy. Side 3 54
Sjøfartsdirektoratet påpeker i sin tilrådning av 2. mars 2015 at når hovedbruken av vannscooter må skje minst 400 meter fra land, vil det flere steder bety at lovlig bruk bare kan skje i områder med bølgehøyde som overgår det fartøyet er konstruert for. Videre uttrykker Sjøfartsdirektoratet bekymring for fartsbegrensningen på 5 knop for vannscootere ved transportkjøring i forbudssonen. Direktoratet mener at det fort vil kunne oppstå farlige situasjoner for både vannscooterføreren og annen trafikk hvis en vannscooter må holde lavere fart i en farled enn det som gjelder øvrig trafikk. Sjøfartsdirektoratet mener at de øvrige begrensninger tilknyttet transportkjøringen, som forbudet om sikksakk-kjøring og hopping, ivaretar hensikten med regelen slik at en egen fartsbegrensning for vannscooter ikke er nødvendig. 2. Klima- og miljødepartementets forslag Klima- og miljødepartementet foreslår å oppheve forskrift av 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende. Opphevingen medfører at den sentrale særreguleringen om bruk av vannscooter faller bort, mens de generelle reglene om fartøy i blant annet havne- og farvannsloven og småbåtloven fremdeles vil gjelde for bruk av vannscooter. Klima- og miljødepartementet viser til at det i regjeringens politiske plattform (Sundvoldenplattformen) er uttrykt at regjeringen vil fjerne unødvendige og særnorske forbud og påbud, herunder forbud mot vannscooter. Ulempene som kan oppstå ved bruk av vannscootere, kan variere mye mellom ulike landsdeler, særlig når det gjelder ulemper for friluftsliv langs kysten. Landskapet er svært ulikt, det varierer hvor tett hus og hytter ligger og hvor mye sjø- og landområdene blir brukt til andre fritidsaktiviteter. Disse og andre faktorer gjør at bruk av vannscootere skaper få konflikter i noen områder, mens det i andre områder kan være klare konflikter mellom bruk av vannscootere og andre interesser. Disse ulikhetene mener departementet taler for at kommunene gis ansvaret for å regulere bruken av vannscootere i sammenheng med regulering av andre fartøy slik at de lokale interessene blir ivaretatt. Som det blir redegjort for nedenfor, gir havne- og farvannsloven og motorferdselloven kommunene mulighet til å regulere bruken av vannscootere og øvrige fartøy etter lokale vurderinger. Grunnloven 112 pålegger myndighetene å iverksette tiltak for å ivareta miljøet. Første ledd anviser myndighetenes plikt til å sikre bærekraftig bruk og vern av natur. Departementet går ikke nærmere inn på dette, og viser til den nylig behandlede meldingen til Stortinget, Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld. St. 14 (2015-2016)). Annet ledd gir borgerne rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har til et miljø som sikrer helse og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Parallellen til dette er naturmangfoldloven 8, som pålegger myndighetene å ha kunnskap om både naturmangfold og effekten av planlagte tiltak som påvirker naturmangfoldet. En oppheving av vannscooterforskriften vil medføre at forbudssonene langs land hvor vannscootere hittil ikke har kunnet kjøre fritt, fjernes. Det er grunn til å tro at en slik liberalisering vil føre til økt vannscootertrafikk. Dette vil sannsynligvis øke potensialet for konflikter mellom vannscootere og andre interessegrupper slik som hyttefolk og fastboende, båtfolk og andre Side 4 55
utøvere av friluftsliv. Økt bruk av vannscooter antas også å kunne medføre visse negative effekter på natur, se Vista Analyse sin rapport om dette. Hvorvidt slike konflikter mellom ulike interesser eller uheldige følger for natur oppstår, vil i et langstrakt og variert land som Norge i stor grad bero på lokale forhold. Dette antar departementet at kommunen har bedre oversikt over enn sentrale myndigheter. Forslaget legger opp til at kommunene bruker noe ressurser på å kartlegge og avveie ulike hensyn, og at de kan vurdere å ta i bruk mulighetene som havne- og farvannsloven og motorferdselloven gir til lokal regulering. Etter departementets vurdering er det på bakgrunn av rapporten fra Vista Analyse liten grunn til å anta at endringene vil medføre alvorlig eller irreversibel skade på arter, naturtyper eller økosystem, jf. naturmangfoldloven 8 og 9. Det vil imidlertid påhvile kommunene plikt til å vurdere den samlede belastning lokalt, slik at det ikke oppstår risiko for slik skade, jf. naturmangfoldloven 10 (samlet belastning) og 12 (miljøforsvarlig lokalisering). Tilsvarende vil kommunene i tråd med Grunnloven 112 og med dette forslaget få plikt til å lokalt iverksette tiltak som ivaretar befolkningens rett til "et miljø som sikrer helsen". Dette kan innebære å finne et alternativt område for bruk av vannscooter, som i tråd med naturmangfoldloven 11 (miljøforringer betaler) kan medføre enkelte ulemper for brukere av vannscooter. Departementet legger til grunn at kommunene med sin kunnskap om lokale forhold og erfaring med arealforvaltning etter plan- og bygningsloven vil finne løsninger som i nødvendig grad avveier ulike behov, og som ivaretar de krav Grunnloven og naturmangfoldloven stiller. Klima- og miljødepartementet mener at rapporten fra Vista Analyse samt tilrådningene fra direktoratene viser at det er klare utfordringer med dagens regelverk. Disse utfordringene kan løses på ulike måter, og departementet har vurdert forskjellige alternativer. Når departementet nå foreslår å oppheve det sentrale regelverket om bruk av vannscooter, er det begrunnet i at reguleringen bør tilpasses de lokale forholdene, og departementet mener derfor at kommunene bør avgjøre hvilke begrensninger som eventuelt skal fastsettes. 3. Regler om bruk av vannscooter etter oppheving av vannscooterforskriften Dersom særreguleringen for bruk av vannscootere oppheves, vil kjøring med vannscooter reguleres av de alminnelige reglene om fartøy. Nedenfor følger en oversikt over de viktigste reglene for fartøy. I tillegg kan ferdsel med fartøy være begrenset i konkrete områder slik som områder som er vernet etter naturmangfoldloven, områder i tilknytning til akvakulturanlegg m.m. Motorferdselloven Lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag inneholder regler for motoriserte fartøy som ferdes i innsjøer, bekker og åpne og islagte elver. Motorferdsellovens begrep "motorfartøy" inkluderer motoriserte fritidsfartøy og vannscootere. Etter lovens 4 tredje ledd er ferdsel med motorfartøy som utgangspunkt tillatt på innsjøer som er 2 kvadratkilometer eller større, på elvestrekninger, og på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer dersom disse inngår som en del av et farbart vassdrag. Kommunen kan imidlertid bestemme at ferdsel helt eller delvis ikke skal være tillatt i disse områdene. Side 5 56
Kommunen kan begrense ferdselen til deler av en elvestrekning eller innsjø eller bare tillate ferdsel for visse båttyper, båter med begrenset hastighet eller motorstørrelse, til bestemte formål, til bestemt tid mv. Det kan f.eks. settes forbud mot bruk av vannscootere. Etter lovens 5 første ledd bokstav b kan kommunestyret gi forskrift om adgang til bruk av motorfartøy på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer når det foreligger særlige grunner. Dette er en adgang som bare skal brukes i spesielle tilfeller, f.eks. for nødvendig transport til hoteller, turiststasjoner og hytter som ligger slik til at de er avhengig av båt for å komme frem til de ordinære kommunikasjonsmidler. I forskriften kan det inntas bestemmelser om begrensning av hastighet, motorstørrelse mv. I 8 i motorferdselloven sies det generelt at motorferdsel i utmark og vassdrag skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker. Motorferdselloven har egne regler om kontroll og straff. Mer informasjon om reglene i motorferdselloven finnes på www.miljøkommune.no og www.miljødirektoratet.no. Havne- og farvannsloven Lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) gir det juridiske rammeverket for regulering av, og tilrettelegging for, sikker sjøverts ferdsel i farvannet. Havne- og farvannsloven 2 regulerer lovens geografiske virkeområde. Loven gjelder i utgangspunktet "her i riket, herunder i territorialfarvannet og indre farvann. For elver og innsjøer gjelder loven likevel bare så langt de er farbare med fartøy fra sjøen. Departementet kan i forskrift gi loven en videre anvendelse for elver og innsjøer enn det som følger av annet punktum", se nærmere nedenfor. Havne- og farvannsloven 4 definerer fartøy som "enhver flytende innretning som kan brukes som transportmiddel, fremkomstmiddel, løfteinnretning, oppholdssted, produksjonssted eller lagersted, herunder undervannsfartøyer av enhver art". Denne definisjonen omfatter således også vannscootere, slik at havne- og farvannslovens regler og forskrifter fastsatt med hjemmel i loven gjelder ferdsel med vannscooter på lik linje med andre fartøy. Havne- og farvannsloven kap. 2 angir fordelingen av forvaltningsansvar og myndighet mellom stat og kommune. Hovedregelen er at forvaltningsansvaret og myndigheten etter loven tilligger departementet, med mindre noe annet er bestemt, jf. 7. Kommunene har i hht. 9 ansvar innenfor det området hvor kommunen har planmyndighet etter plan- og bygningsloven, dvs. til en nautisk mil utenfor grunnlinjen (kommunenes sjøområde). Derimot tilligger det departementet ansvar og myndighet for hovedleder og bileder, selv om disse ligger i kommunenes sjøområde. Flere av lovens bestemmelser som legger myndighet til departementet er delegert til Kystverket. Særlig om regulering av fart Kommunene har i dag hjemmel til å gi lokale fartsforskrifter med hjemmel i forskrift av 15. desember 2009 nr. 1546 om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø (den sentrale Side 6 57
fartsforskriften). Denne forskriften er hjemlet i havne- og farvannsloven 13 og gjelder i utgangspunktet i havner, farvann, elver og innsjøer som er farbare med fartøy fra sjøen. I denne sammenheng vises det også til forskrift av 15. desember 2009 nr. 1549 om anvendelse av havne- og farvannsloven for elv og innsjøer som ikke er farbare med fartøy fra sjøen. Denne forskriften gir fartsforskrifter og forbud mot ferdsel innenfor oppmerkede badeområder som er fastsatt med hjemmel i havne- og farvannsloven 13 anvendelse også i elver og innsjøer som ikke er farbare med fartøy fra sjøen. Med andre ord kan kommunene i dag gi lokale fartsforskrifter i havner og farvann, samt for elver og innsjøer uansett om de er farbare med fartøy fra sjøen eller ikke. Slike fartsbegrensninger kan gis både for deler av eller hele kommunens sjøområde. Både den sentrale fartsforskriften og lokale forskrifter om fartsbegrensning gjelder for alle typer fartøy, herunder vannscootere. Unntak fra forskrifter om fart er uttømmende angitt i den sentrale fartsforskriften 6. Dette medfører at det ikke er anledning til å gi forskrift om fartsbegrensning som bare gjelder for en fartøytype. Lokale fartsforskrifter som fastsettes av kommunene skal godkjennes av Kystverket før de gis virkning. Det er ikke fastsatt en felles nasjonal fartsgrense, men den sentrale fartsforskriften inneholder en generell aktsomhetsplikt om at fartøyer skal utvise forsiktighet og avpasse farten etter forholdene, samt ta hensyn til bl.a. badende, andre fartøy, strandlinjer etc. Videre er det forbudt å gå i større fart enn 5 knop innenfor en radius av 50 meter fra steder hvor bading pågår. Dette regelverket gjelder også for vannscootere. Særlig om bruk av farvannet Legalitetsprinsippet innebærer at reguleringer som innskrenker den frie ferdselen til sjøs må ha hjemmel i lov. Havne- og farvannsloven kap. 3 om bruk av farvannet inneholder bestemmelser knyttet til reguleringer ved bruk av farvannet. Det vises her til lovens 14 som gir hjemmel til å regulere orden i og bruk av farvannet til både departement og kommune, jf. passusen "myndigheten etter loven", jf. lovens ansvars- og myndighetsfordeling fastsatt i kap. 2. Dette betyr at kommunene i dag har hjemmel til å forskriftsfeste begrensninger i bruk av farvannet når "hensynet til fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet krever det". Slike begrensninger kan, på samme måte som fartsbegrensninger, gis for avgrensete deler av kommunens sjøområde. Videre kan slike begrensninger gjelde for konkrete aktiviteter, som f.eks. dykking, landing med luftfartøy eller annet. Kommunene har således allerede i dag et rettslig grunnlag for å kunne regulere orden i og bruk av farvannet i kommunens sjøområde, elver og innsjøer, så lenge disse er "farbare med fartøy fra sjøen" I havne- og farvannsloven 42 har kommunen en tilsvarende hjemmel til å gi forskrift om orden i og bruk av havn når hensynet til effektiv og sikker havnevirksomhet krever det. I lovens forarbeider (Ot. prp. nr. 75 (2007-2008)) fremgår på s. 158 følgende: "Det kan således gis regler om bruken av farvannet og om orden og oppførsel i farvannet. Som eksempel kan nevnes regler om plassering av bøyer og andre fortøyningsinnretninger, oppankring, dumpeplasser, isbryting mv, flytting eller sikring av fartøyer og andre gjenstander, arrangementer, varsel om skader, dykkerarbeid, Side 7 58
passering av broer og kanaler, bruk av eller forbud mot seilbrett, luftfartøyer eller visse typer motorisert ferdsel og regler om opplag.. Ordensforskriftene vil følgelig kunne sette forbud mot ulike aktiviteter som kan ha betydning for sikkerheten eller fremkommeligheten i farvannet... Det er nødvendig å avgrense kommunenes myndighet mot andre hjemler i loven, jf. reservasjonen "hvis ikke annet er bestemt i eller i medhold av loven". Adgangen til å gi ordensforskrifter i farvannet må avgrenses mot statens myndighet til å gi trafikkreguleringer i medhold av 13". Med hjemmel i havne- og farvannsloven 14 annet ledd har departementet gitt forskrift om adgangen til å fastsette forskrifter i medhold av bestemmelsens første ledd. Det vises her til forskrift av 2. november 2012 nr. 1040 om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner (ordensforskriften). Det er i dag valgfritt for kommunene om de ønsker å fastsette ordensforskrift, men dersom slik forskrift fastsettes må det benyttes en obligatorisk mal som følger som vedlegg til ordensforskriften. For kommuner som allerede har ordensforskrift, er det satt en overgangsperiode på tre år for å endre eksisterende ordensforskrifter i samsvar med den nye forskriften. Endringen må være foretatt innen 1. januar 2017. Det følger av 3 første ledd i ordensforskriften at en kommune som utgangspunkt selv kan fastsette sin lokale ordensforskrift uten godkjenning av Kystverket. Dersom en kommune ønsker å ta inn andre reguleringer enn de som er fastlagt i malen, skal imidlertid forskriften godkjennes av Kystverket før forskriften kan gis virkning. Ordensforskriften har i dag ikke egen bestemmelse for å regulere bruk av fritidsfartøy, slik som den f.eks har for start og landing med luftfartøy, dykking mv. For å tydeliggjøre at det kan fastsettes lokale bestemmelser om dette foreslås det at forskriftsmalen tilføyes en bestemmelse om slik bruk, jf. vedlagte endringsforslag. Dette vil også innebære at det ikke kreves sentral godkjenning fra Kystverket for denne type lokale reguleringer. Hensyn som kan vektlegges ved fastsetting av fartsforskrift og ordensforskrift Når det gjelder hvilke hensyn/momenter som kan vektlegges når det gis reguleringer knyttet til fart og orden i og bruk av farvannet med hjemmel i havne- og farvannsloven 13 og 14, må dette, i tillegg til det som fremgår av hjemmelsbestemmelsene selv, vurderes i samsvar med lovens formålsbestemmelse i 1 første ledd som lyder som følger: "Loven skal legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk av forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer". I Ot. prp. nr. 75 (2008-2008) side 149 om merknader til de enkelte paragrafer sies følgende om 1: Side 8 59
"Etter første ledd er et av hovedformålene med loven å legge til rette for «god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer». Målsetningen om «trygg ferdsel» sikter først og fremst til at ferdsel i farvannet innenfor lovens geografiske virkeområde skal være sikker for fartøyer og andre som bruker eller oppholder seg i farvannet. Grunnstøtinger, kollisjoner og andre sjøulykker kan bl.a. medføre tap av menneskeliv eller akutt forurensning med skade på miljø og eiendom som følge. «God fremkommelighet» innebærer en målsetning om at det skal legges til rette for uhindret og trygg ferdsel. Utbedring av farledene for å sikre at disse har en tilstrekkelig bredde, dybde, seilingshøyde og oppmerking tilpasset trafikkomfang og - type er sentrale virkemidler for å nå dette målet. I loven vil særlig kapittel 4 om tillatelser til tiltak være viktig for å nå dette målet. Loven skal videre legge til rette for «forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet». Loven er dermed også et redskap som legger grunnlaget for avveininger av ulike brukerinteresser i kystsonen. For eksempel er det i 29 gitt bestemmelser om at myndighetene etter loven kan tillate tiltak iverksatt selv om de kan føre til vesentlig ulempe for annen bruk og utnytting av farvann, mot at tiltakshaver pålegges visse kompensasjons- eller erstatningsordninger. God fremkommelighet og annen forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet er av vesentlig betydning for havnevirksomhet, for verdiskapingen i næringslivet ellers, og for mer generelle samfunnshensyn som for eksempel fritidsfiske og friluftsliv". Havne- og farvannslovens hovedformål er å sikre at farvannet er trygt og fremkommelig for fartøy og andre som bruker farvannet. Omtalen av friluftsliv i Ot. prp. nr. 75 (2008-2008) ovenfor, er tolket som at friluftsliv på landsiden kan tillegges vekt ved fastsettelse av reguleringer etter loven. Lovens formålsbestemmelse omtaler også "allmenne hensyn" som et forhold som skal vektlegges. Av forarbeidene Ot. prp. nr. 75 (2007-2008) s. 33 og 34 fremgår det at miljøhensyn er omfattet av begrepet "allmenne hensyn". Det kan imidlertid stilles spørsmål om også f.eks. støyforurensning fra aktivitet på sjøen som oppfattes som sjenerende for landsiden, kan sies å være miljøhensyn som skal hensyntas ved utøvelse av myndighet etter havne- og farvannsloven. I forarbeidene fremgår det at "loven er.. også et redskap som legger grunnlaget for avveininger av ulike brukerinteresser i kystsonen". "Kystsonen" må i denne sammenheng forstås som en sone som omfatter de sjø- og landområder som står i innbyrdes direkte samspill bruksmessig, slik at det vil kunne være forsvarlig å gi virkninger for landsiden vekt ved utøvelse av offentlig myndighet etter havne- og farvannsloven. Det må foretas en avveining av de ulike hensyn og interesser som skal ivaretas ved fastsettelse av eventuelle begrensninger i bruken av farvannet. Interessen knyttet til bruk av farvannet, må vektes mot de interesser som gjør seg gjeldende på landsiden som f.eks. interessen i å ivareta Side 9 60
et godt friluftstilbud eller hensynet til fastboende og hyttebeboere i kystsonen når det gjelder for eksempel sjenerende støy fra fartøy. I denne vurderingen vil det være avgjørende at en regulering av bruken av fartøy vil bidra til å redusere for eksempel støyulempene, og at en slik regulering står i et rimelig forhold til de byrdene brukergruppen i farvannet påføres. Dette må vurderes konkret knyttet til et aktuelt farvann i den enkelte kommune, og det er opp til den enkelte kommune å innføre en regulering av bruk av farvannet i tråd med rammene i havneog farvannsloven. Kommunene kan etter dette regulere bruk av vannscooter på flere måter innenfor de rettslige rammene som er angitt over. Det kan fastsettes lokal forskrift om fartsbegrensning bl.a. av hensyn til virkningene av sjøtrafikken for landsiden slik som det fremkommer ovenfor. Dette kan typisk være aktuelt i skjermede innaskjærsmiljøer med høy attraksjonsverdi for rekreasjon, opphold, fortøyning og friluftsliv o.l., men også generelt av hensyn til områder med hyttebebyggelse der hensynet til å unngå fare for liv og helse ved opphold i strandsonen eller for å unngå forstyrrende støy kan tilsi at farten må begrenses. Slike fartsforskrifter kan som nevnt ikke begrenses til bare å gjelde for vannscootere, men vil gjelde for alle fartøy. Kommunene kan videre fastsette forskrift om orden i og bruk av farvannet der det kan gis særlige regler om bruk av vannscooter og andre fritidsfartøy. Forskriftsmalen for slike lokale ordensforskrifter er som nevnt ovenfor foreslått endret slik at denne type bestemmelser ikke krever sentral godkjenning fra Kystverket. Eksempler på regulering av bruk av fritidsfartøy, herunder vannscooter, kan være forbud mot bruk i bestemte områder, f.eks. i tett trafikkerte områder for å unngå fare for ulykker, av hensyn til støy i f.eks. trange sund, bukter og viker med hyttebebyggelse eller som er særlig attraktive for friluftsliv. Bruk av fritidsfartøy kan også begrenses til en nærmere fastsatt avstand fra land av hensyn til støy, fare for sammenstøt, konflikt med badende o.l. Prinsippene som er nedfelt i naturmangfoldloven kapittel II skal legges til grunn som retningslinjer ved fastsetting av slik regulering. Kommunens adgang til å fastsette både forskrift om fartsbegrensning og ordensforskrift gir tilsammen utstrakte muligheter for å regulere bruk av fritidsfartøy, herunder vannscooter, etter havne- og farvannsloven. Småbåtloven Lov av 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter (småbåtloven) inneholder blant annet krav til småbåter og fritidsbåter. Krav til fritidsbåter og utrustningen av disse fremgår av kap. 3 i loven. Lovens krav til småbåter og fritidsbåter gjelder også for vannscootere. Videre gir loven krav til førere og til bruk av fritidsbåt. Lovens regler utfylles her av forskrift av 3. mars 2009 nr. 259 om krav til minstealder og båtførerbevis mv. for fører av fritidsbåt, og forskrift av 1. desember 1975 nr. 5 om forebygging av sammenstøt på sjøen (sjøveisreglene). Departementet har i samråd med Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet vurdert at forskrift 24. februar 1983 nr. 624 om begrenset fart ved passering av badende og om forbud mot ferdsel m.v. innenfor oppmerkede badeområder bør oppheves. Forskriftens bestemmelser er tatt inn i den sentrale fartsforskriften. Side 10 61
4. Økonomiske og administrative konsekvenser Det brukes i dag få midler til administrasjon av vannscooterregelverket, og en oppheving vil således ikke frigi nevneverdig med ressurser. Kommunene har allerede i dag hjemmel i havne- og farvannsloven og motorferdselloven til å gi lokale reguleringer om bruk av farvann og fartøy. Kommuner som jobber for å begrense konflikter mellom vannscootere og andre brukergrupper, kan måtte øke ressursbruken. Departementet mener at disse kostnadene må dekkes av kommunen innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer. Det gjeldende regelverket om bruk av vannscooter, gir klare begrensninger for vannscooterbruken. Det er derfor grunn til å mene at en oppheving av vannscooterforskriften vil føre til at flere vil bruke vannscooter. Dette kan kreve noe økte ressurser til kontroll og håndheving. Hvorvidt flere vannscootere vil føre til flere ulykker er noe usikkert. Det finnes ingen statistikk i Norge som viser når vannscootere har vært involvert i ulykker. Statistikk fra den amerikanske kystvakten kan tyde på at vannscootere er overrepresentert i ulykkesstatistikken, se 2015 Recreational Boating Statistics U.S. Coast Guard og U.S. Department of Homeland Security. Ved ulykker oppstår det kostnader for samfunnet. Slike ulykkeskostnader omfatter bl.a. medisinske, materielle og administrative kostnader og produksjonsbortfall. Kostnaden ved et dødsfall er av Transportøkonomisk institutt beregnet til 30 220 000 kroner, og kostnaden for en hardt skadet er beregnet til 10 590 000 kroner, se TØI rapport 1053/2010. Departementet legger til grunn at endringen i regelverket vil gi økt salg av vannscootere, og økt bruk av vannscootere. Dette vil trolig innebære at man får noe økt ulykkesforekomst, og således noe økte kostnader for samfunnet knyttet til disse. Det er imidlertid vanskelig å gi et presist anslag. Det er ikke forventet at opphevingen av vannscooterforskriften vil gi et vesentlige endringer i behovet for veiledning og kontroll. 5. Forslag Departementet foreslår forskrift om oppheving av forskrift 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende, med ikrafttredelse 1. mai 2017. Departementet foreslår videre endring i forskrift 2. november 2012 om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner, jf. vedlegg. Med hilsen Øivind Dannevig (e.f.) avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Ernst Inge Espeland seniorrådgiver Vedlegg: Utkast til forskrift om endring av forskrift av 2. november 2012 nr. 1040 om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner Side 11 62
Adresseliste Agdenes kommune Rådhuset 7316 LENSVIK Akershus fylkeskommune Postboks 1200 0107 OSLO Alstahaug kommune Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Alta kommune Postboks 1403 9506 ALTA Alvdal kommune 2560 ALVDAL Andebu kommune Andebu Sentrum 1 3158 ANDEBU Andøy kommune Postboks 187 8483 ANDENES Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Aremark kommune 1798 AREMARK Arendal kommune Serviceboks 650 4809 ARENDAL Asker kommune Postboks 353 1372 ASKER Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Askvoll Kommune Boks 174 6988 ASKVOLL Askøy kommune Postboks 323 5323 KLEPPESTØ Audnedal kommune Rådhuset 4525 KONSMO Aukra kommune 6480 AUKRA Aure kommune 6690 AURE Aurland kommune 5741 AURLAND Aurskog-Høland kommune Rådhusveien 3 1940 BJØRKELANGEN Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Austevoll kommune 5392 STOREBØ Austrheim kommune Sætremarka 2 5943 AUSTRHEIM Averøy kommune Bruhagen 6530 AVERØY Balestrand kommune Kong Bels veg 20 6899 BALESTRAND Ballangen kommune Postboks 44 8546 BALLANGEN Balsfjord kommune Rådhuset 9050 STORSTEINNES Bamble kommune Rådhuset 3970 LANGESUND Bardu kommune Postboks 401 9365 BARDU Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Beiarn kommune Postboks 25 8118 MOLDJORD Berg kommune Skaland 9385 SKALAND Bergen kommune Postboks 7700 5020 BERGEN Berlevåg kommune Torget 4 9980 BERLEVÅG Bindal Kommune Rådhuset 7980 TERRÅK Birkenes kommune Postboks 115 4795 BIRKELAND Bjerkreim kommune Postboks 17 4389 VIKESÅ Bjugn kommune Rådhuset 7160 BJUGN Bodø kommune Postboks 319 8001 BODØ Bokn kommune Boknatunvegen 13 5561 BOKN Bremanger kommune Postboks 104 6721 SVELGEN Brønnøy kommune Rådhuset 8905 BRØNNØYSUND Side 12 63
Adresseliste Buskerud fylkeskommune Fylkeshuset 3020 DRAMMEN Bygland kommune 4745 BYGLAND Bykle kommune 4754 BYKLE Bærum kommune 1304 SANDVIKA Bø kommune Postboks 83 3833 BØ I TELEMARK Bø kommune Rådhuset 8475 STRAUMSJØEN Bømlo kommune 5430 BREMNES Båtsfjord kommune Postboks 610 9991 BÅTSFJORD Den Norske Turistforening Youngstorget 1 0181 OSLO Oslo og omegn Den Norske Turistforening Postboks 7 Sentrum 0101 OSLO Direktoratet for forvaltning og IKT Postboks 8115 Dep 0032 OSLO Direktoratet for samfunnssikkerhet og Postboks 2014 3103 TØNSBERG beredskap Dovre kommune 2662 DOVRE Drammen kommune Engene 1 3008 DRAMMEN Drangedal kommune Gudbrandsveien 7 3750 DRANGEDAL Dyrøy kommune Dyrøytunet 1 9311 BRØSTADBOTN Dønna kommune 8820 DØNNA Eid kommune Rådhusvegen 11 6770 NORDFJORDEID Eide kommune 6490 EIDE Eidfjord kommune Simadalsvegen 1 5783 EIDFJORD Eidsberg kommune Ordfører Voldensvei 1850 MYSEN Eidskog kommune Postboks 94 2230 SKOTTERUD Eidsvoll kommune Rådhusgata 1 2080 EIDSVOLL Eigersund kommune Postboks 580 4379 EGERSUND Elverum kommune Storgt 18 2418 ELVERUM Enebakk kommune Prestegårdsvn. 4 1912 ENEBAKK Engerdal kommune 2440 ENGERDAL Etne kommune Postboks 54 5591 ETNE Etnedal kommune 2890 Etnedal Evenes kommune Postboks 43 8539 BOGEN I OFOTEN Evje og Hornnes kommune Evjemoen 4735 EVJE Farsund kommune Postboks 100 4552 FARSUND Fauske kommune Postboks 93 8201 FAUSKE Fedje kommune 5947 FEDJE Fet kommune Postboks 100 1901 FETSUND Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Finnmark fylkeskommune Fylkeshuset 9815 VADSØ Finnøy kommune 4160 FINNØY Fiskebåtredernes Forbund Postboks 67 Sentrum 6001 ÅLESUND Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Side 13 64
Adresseliste Fitjar kommune Postboks 83 5418 FITJAR Fjaler kommune Postboks 54 6961 DALE I SUNNFJORD Fjell kommune Postboks 184 5342 STRAUME Flakstad kommune Rådhuset 8380 RAMBERG Flatanger kommune Postboks 24 7770 FLATANGER Flekkefjord kommune Kirkegaten 50 4400 FLEKKEFJORD Flesberg kommune 3623 LAMPELAND Flora kommune Postboks 13 6900 FLORØ Flå kommune 3539 FLÅ Folldal kommune Nyberg 2580 FOLLDAL Forsand kommune 4110 FORSAND Forsvarsdepartementet Postboks 8126 Dep 0032 OSLO Fosnes kommune 7856 JØA Framtiden i Våre Hender Fredensborgveien 24 G 0177 OSLO Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Friluftsrådenes Landsforbund Eyvind Lyches vei 23 B 1338 SANDVIKA Frogn kommune Postboks 10 1440 DRØBAK Froland Kommune Osedalen 4820 FROLAND Frosta kommune Alstad 7633 FROSTA Fræna kommune 6440 ELNESVÅGEN Frøya kommune Postboks 152 7261 SISTRANDA Fusa kommune Postboks 24 5649 EIKELANDSOSEN Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Fylkesmannen i Finnmark Statens Hus 9815 VADSØ Fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034, Statens Hus 2306 HAMAR Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 BERGEN Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 MOLDE Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10 8002 BODØ Fylkesmannen i Nord- Trøndelag Postboks 2600 7734 STEINKJER Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59, Statens Hus 4001 STAVANGER Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Njøsavegen 2 6863 LEIKANGER Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Fylkesmannen i Telemark Postboks 2603 3702 SKIEN Fylkesmannen i Troms Postboks 6105 9291 TROMSØ Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG Fylkesmannen i Østfold Postboks 325 1502 MOSS Fyresdal kommune 3870 FYRESDAL Førde kommune Postboks 338 6802 FØRDE Side 14 65
Adresseliste Gamvik kommune Postboks 174 9770 MEHAMN Gaular kommune 6973 SANDE I SUNNFJORD Gausdal kommune 2651 ØSTRE GAUSDAL Gildeskål kommune Postboks 54 8138 INNDYR Giske kommune Rådhuset 6050 VALDERØY Gjemnes kommune Kommunehuset 6631 BATNFJORDSØRA Gjerdrum kommune Postboks 10 2024 GJERDRUM Gjerstad kommune 4980 GJERSTAD Gjesdal kommune Rettedalen 1, Storahuset 4330 ÅLGÅRD Gjøvik kommune Serviceboks 2810 GJØVIK Gloppen kommune 6823 SANDANE Gol kommune Gamlevegen 4 3550 GOL Gran kommune Rådhusvegen 39 2770 JAREN Grane kommune 8680 TROFORS Granvin herad Postboks 13 5733 GRANVIN Gratangen kommune 9470 GRATANGEN Greenpeace Postboks 6803 St Olavsplass 0130 OSLO Grimstad kommune Serviceboks 503 4898 GRIMSTAD Grong kommune Postboks 162 7870 GRONG Grue kommune 2260 KIRKENÆR Gulen kommune 5966 EIVINDVIK Hadsel kommune Rådhuset 8452 Storkmarknes Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Halsa kommune 6683 VÅGLAND Hamar kommune Postboks 4063 2306 HAMAR Hamarøy kommune Oppeid 8294 HAMARØY Hammerfest kommune Postboks 1224 K 9616 HAMMERFEST Haram kommune 6270 BRATTVÅG Hareid kommune Hareid rådhus 6060 HAREID Harstad kommune Postmottak 9479 HARSTAD Hasvik kommune Fjellvn 6 9593 BREIVIKBOTN Hattfjelldal kommune O.T. Olsens vei 3 A 8690 HATTFJELLDAL Haugesund kommune Postboks 2160 5504 HAUGESUND Hedmark fylkeskommune Fylkeshuset 2325 HAMAR Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Helsedirektoratet Postboks 7000 0130 OSLO Hemne kommune Trondheimsven. 1 7200 KYRKSÆTERØRA Hemnes kommune Sentrumsveien 1 8646 KORGEN Hemsedal kommune 3560 HEMSEDAL Herøy kommune Postboks 274 6099 FOSNAVÅG Hitra kommune 7240 HITRA Hjartdal kommune 3692 SAULAND Side 15 66
Adresseliste Hjelmeland kommune Kommunehuset 4130 HJELMELAND Hobøl kommune 1827 HOBØL Hof kommune Hofslundveien 5 3090 HOF Hol kommune 3576 HOL Hole kommune Hole Herredshus 3530 RØYSE Holmestrand kommune Postboks 312 3081 HOLMESTRAND Holtålen kommune 7380 ÅLEN Hordaland fylkeskommune Postboks 7900 5020 BERGEN Hornindal kommune Postboks 24 6761 HORNINDAL Horten kommune Postboks 10 3191 HORTEN Hovedorganisasjonen Virke Postboks 2900 Solli 0230 OSLO Hovedredningssentralen Sør- Norge Flyplassveien 190 4050 SOLA Hurdal kommune Rådhuset 2090 HURDAL Hurum kommune Øvre Skoledalen 12 3490 KLOKKARSTUA Hvaler kommune 1680 SKJÆRHALLEN Hyllestad kommune 6957 HYLLESTAD Hægebostad kommune 4595 TINGVATN Høyanger kommune Postboks 159 6991 HØYANGER Høylandet kommune 7977 HØYLANDET Hå kommune Postboks 24 4368 VARHAUG Ibestad kommune Rådhuset 9450 HAMNVIK Inderøy kommune Vennalivegen 37 7670 INDERØY Iveland kommune Birketveit 4724 IVELAND Jevnaker kommune Postboks 70 3521 JEVNAKER Jondal kommune 5627 JONDAL Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Jølster kommune 6843 SKEI I JØLSTER Karasjok kommune Rådshusg 4 9730 KARASJOK Karlsøy kommune 9130 HANSNES Karmøy kommune Rådhuset 4250 KOPERVIK Kautokeino kommune Bredbuktnesveien 6 9520 KAUTOKEINO Klepp kommune Postboks 25 4358 KLEPPE Klæbu kommune Postboks 200 7541 KLÆBU Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0030 OSLO Kommunesektorens organisasjon Postboks 1378 Vika 0114 OSLO Kongelig norsk seilforening Huk aveny 1 0287 OSLO Kongsberg kommune Postboks 115 3602 KONGSBERG Kongsvinger kommune 2226 KONGSVINGER Konkurransetilsynet Postboks 439 Sentrum 5805 BERGEN Kragerø kommune Postboks 128 3791 KRAGERØ Side 16 67
Adresseliste Kristiansand kommune Postboks 417 4604 KRISTIANSAND S Kristiansund kommune Rådhuset Kaibakken 2 6509 KRISTIANSUND N Krødsherad kommune 3536 NORESUND Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Kulturvernets Fellesorganisasjon Stortingsgaten 12 0161 OSLO Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Kvalsund kommune 9620 KVALSUND Kvam herad Kvam rådhus, Grovagjelet 16 5600 NORHEIMSUND Kvinesdal kommune Nesgata 11 4480 KVINESDAL Kvinnherad kommune 5470 ROSENDAL Kviteseid kommune Kviteseidgata 13 3850 KVITESEID Kvitsøy kommune 4180 KVITSØY Kvæfjord kommune Bygdeveien 26 9475 BORKENES Kvænangen kommune Rådhuser 9161 BURFJORD Kystvakten Postboks 800 postmottak 2617 JØRSTADMOEN Kystverket Postboks 1502 6025 ÅLESUND Kåfjord kommune Boks 74 9148 OLDERDALEN Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Lardal kommune Svarstadtunet 15 3275 SVARSTAD Larvik kommune Postboks 2020 3255 LARVIK Lavangen kommune Nessveien 7 9357 Tennevold Lebesby kommune Postboks 88 9790 KJØLLEFJORD Leikanger kommune Skrivarvegen 7 6863 LEIKANGER Leirfjord kommune 8890 LEIRFJORD Leka kommune 7994 LEKA Leksvik kommune Kommunehuset 7120 LEKSVIK Lenvik kommune Rådhusveien 8 9300 FINNSNES Lesja kommune 2665 LESJA Levanger kommune Postboks 130 7601 LEVANGER Lier kommune Postboks 205 3401 LIER Lierne kommune Postboks 40 7882 NORDLI Lillehammer kommune Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Lillesand kommune Postboks 23 4791 LILLESAND Lindesnes kommune Postboks 183 4524 SØR-AUDNEDAL Lindås kommune Kvernhusmyrane 41 5914 ISDALSTØ Lom kommune Sognefjellsvegen 6 2686 LOM Loppa kommune Parkveien 1-3 9550 ØKSFJORD Lund kommune Moiveien 9 4460 MOI Lunner kommune Postboks 94 2713 ROA Lurøy kommune Rådhuset 8766 LURØY Luster kommune Rådhuset 6868 GAUPNE Side 17 68
Adresseliste Lyngdal kommune Postboks 353 4577 LYNGDAL Lyngen kommune Standv. 24 9060 LYNGSEIDET Lærdal kommune Postboks 83 6886 LÆRDAL Lødingen kommune Postboks 83 8551 LØDINGEN Lørenskog kommune Rådhuset 1470 LØRENSKOG Løten kommune Postboks 113 2341 LØTEN Malvik kommune Postboks 140 7551 HOMMELVIK Mandal kommune Serviceboks 905 4509 MANDAL Marker kommune Postboks 114 1871 ØRJE Marnardal kommune 4534 MARNARDAL Masfjorden kommune 5981 MASFJORDNES Meland kommune Postboks 79 5906 FREKHAUG Meldal kommune Rådhuset 7336 MELDAL Melhus Kommune Rådhusvn 2 7224 MELHUS Meløy kommune Postboks 214 8151 ØRNES Meråker kommune 7530 MERÅKER Midsund kommune Midsund 6475 MIDSUND Midtre Gauldal kommune 7290 STØREN Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Miljøstiftelsen Bellona Postboks 2141 Grunerløkka 0505 OSLO Modalen kommune Postboks 44 5729 MODALEN Modum kommune Postboks 38 3371 VIKERSUND Molde kommune Rådhusplassen 1 6413 MOLDE Moskenes Kommune Rådmannskontoret 8390 REINE Moss kommune Postboks 175 1501 MOSS Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Målselv kommune 9321 MOEN Måsøy kommune Torget 1 9690 HAVØYSUND Namdalseid kommune 7750 NAMDALSEID Namsos kommune Serviceboks 1006 7809 Namsskogan kommune 7890 NAMSSKOGAN Nannestad kommune 2030 NANNESTAD Narvik kommune Brannbakken 1, Pb 344 8505 NARVIK Natur og ungdom Postboks 4783 Sofienberg 0506 OSLO Naturvernforbundet Mariboesgate 8 0183 OSLO Naustdal kommune Postboks 43 6806 NAUSTDAL Naustdal-Gjengedal verneområdestyre Njøsavegen 2 6863 LEIKANGER Nedre Eiker Kommune Postboks C 3051 MJØNDALEN Nes kommune Kommunehuset 3540 NESBYEN Nes kommune Postboks 114 2151 ÅRNES Nesna kommune Movegen 24 8700 NESNA Nesodden kommune Postboks 123 1451 NESODDTANGEN Side 18 69
Adresseliste Nesseby kommune 9840 VARANGERBOTN Nesset kommune 6460 EIDSVÅG I ROMSDAL NHO - Hordaland Postboks 694 Sentrum 5807 BERGEN NHO Reiseliv Postboks 5465 Majorstuen 0305 OSLO Nissedal kommune 3855 TREUNGEN Nittedal kommune Moveien 1 1482 NITTEDAL Nome kommune Ringsevja 30 3830 ULEFOSS Nord-Aurdal kommune Postboks 143 2901 FAGERNES Norddal kommune 6210 VALLDAL Nord-Fron kommune Nedregate 50 2640 VINSTRA Nordkapp kommune Postboks 403 9751 HONNINGSVÅG Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Nord-Odal kommune 2120 SAGSTUA Nordre Land kommune Postboks 173 2882 DOKKA Nordreisa kommune 9156 STORSLETT Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Nore og Uvdal kommune 3630 RØDBERG Norges Bondelag Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Norges Dykkerforbund Serviceboks 1 Ullevål Stadion 0840 OSLO Norges Hytteforbund Parkveien 51B 0256 OSLO Norges Idrettsforbund og Olympiske Komite Serviceboks 1 Ullevål Stadion 0840 OSLO Norges Miljøvernforbund Postboks 593 5806 BERGEN Norges Røde Kors Postboks 1 Grønland 0133 OSLO Norges Seilforbund Norges Skogeierforbund Postboks 1438 Vika 0115 OSLO Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Norsk Almennings Forbund v/ Sjåk almenning 2690 SKJÅK Norsk Bonde- og Småbrukarlag Akersgata 41 0158 OSLO Norsk friluftsliv Nedre Slottsgate 25 0157 OSLO Norsk Sjømannsforbund Postboks 2000 Vika 0125 OSLO Norsk Sjøoffisersforbund Postboks 2000 Vika 0125 OSLO NORSKOG Postboks 123 Lilleaker 0216 OSLO Notodden kommune Postboks 193 3672 NOTODDEN Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0030 OSLO Næringslivets Hovedorganisasjon Postboks 5250 Majorstuen 0303 OSLO Nærøy kommune Rådmannskontoret 7970 KOLVEREID Side 19 70
Adresseliste Nærøyfjorden verneområdestyre Njøsavegen 2 6963 LEIKANGER Nøtterøy kommune Postboks 250 3163 BORGHEIM Odda kommune 5751 ODDA Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Oljedirektoratet Boks 600 4003 STAVANGER Oppdal kommune Inge Krokannsveg 2 7340 OPPDAL Oppegård kommune Postboks 510 1411 KOLBOTN Oppland fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Orkdal kommune Postboks 83 7301 ORKANGER Os kommune Postboks 84 5202 OS Os kommune 2550 OS I ØSTERDALEN Osen kommune 7740 STEINSDALEN Osterøy kommune 5282 LONEVÅG Overhalla kommune 7864 OVERHALLA Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Porsanger kommune Rådhuset 9712 LAKSELV Porsgrunn kommune Postboks 128 3901 PORSGRUNN Radøy kommune Krossvegen 8 5936 MANGER Rakkestad kommune Pb 264 1891 RAKKESTAD Rana Kommune Postboks 173 9601 Mo i Rana Randaberg kommune Postboks 40 4096 RANDABERG Rauma kommune 6300 ÅNDALSNES Re kommune Tingvoll 3175 RAMNES Reddvillaksen.no - Stiftelsen Nordatlantisk Villaksfond Norge Uranienborg terrasse 8 0351 OSLO Redningsselskapet Postboks 500 1323 HØVIK Regjeringsadvokaten Postboks 8012 DEP 0030 OSLO Rendalen kommune 2485 RENDALEN Rennebu kommune Berkåk 7391 RENNEBU Rennesøy kommune Postboks 24 4159 RENNESØY Riksadvokaten Postboks 8002 Dep 0030 OSLO Riksantikvaren Postboks 8196 Dep 0034 OSLO Rindal kommune 6657 RINDAL Ringebu kommune Hanstadgata 2 2630 RINGEBU Ringerike kommune Serviceboks 4 3504 HØNEFOSS Ringsaker kommune Postboks 13 2380 BRUMUNDDAL Rissa kommune Rissa Rådhus 7100 RISSA Risør kommune Postboks 158 4952 RISØR Roan kommune 7180 ROAN Rogaland fylkeskommune Postboks 130 Sentrum 4001 STAVANGER Rollag kommune 3626 ROLLAG Rygge kommune Larkollveien 1570 DILLING Side 20 71
Adresseliste Rælingen kommune Postboks 100 2025 FJERDINGBY Rødøy kommune Postboks 93 8185 VÅGAHOLMEN Rømskog kommune 1950 RØMSKOG Røros kommune Bergmannsgata 19 7374 RØROS Røst kommune 8064 RØST Røyken kommune Rådhuset 3440 RØYKEN Røyrvik kommune 7898 LIMINGEN Råde kommune Rådhuset 1640 RÅDE Sabima Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Salangen kommune 9355 SJØVEGAN Saltdal kommune Rådhuset 8250 ROGNAN Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 KARASJOK Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Samnanger kommune 5650 TYSSE Sande kommune 6084 LARSNES Sande kommune Postboks 300 3070 SANDE I VESTFOLD Sandefjord kommune Postboks 2025 3247 SANDEFJORD Sandnes kommune Postboks 583 4305 SANDNES Sandøy kommune 6487 HARØY Sarpsborg kommune Postboks 237 1702 SARPSBORG Sauda kommune Postboks 44 4201 SAUDA Sauherad kommune 3812 AKKERHAUGEN Sel kommune Botten Hansensgate 9 2670 OTTA Selbu kommune Gjelbakken 15 7580 SELBU Selje kommune 6740 SELJE Seljord kommune Brøløsvegen 13 A 3840 SELJORD Sigdal kommune 3350 PRESTFOSS Siljan kommune Postboks 16 3749 SILJAN Sirdal kommune 4440 TONSTAD Sjøfartsdirektoratet Postboks 2222 5509 HAUGESUND Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Skaun kommune Rådhuset 7353 BØRSA Skedsmo kommune Postboks 313 2001 LILLESTRØM Ski kommune Postboks 3010 1401 SKI Skien Kommune Postboks 3004 Handelstorget 3703 Skien Skiptvet kommune Storveien 24 1816 SKIPTVET Skjervøy kommune Postboks 145-G 9189 SKJERVØY Skjåk kommune 2690 SKJÅK Skodje kommune 6260 SKODJE Skånland kommune Postboks 240 9439 EVENSKJER Smøla kommune 6570 SMØLA Snillfjord kommune Krokstadøra 7257 SNILLFJORD Snåsa kommune 7760 SNÅSA Side 21 72
Adresseliste Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen 2 6863 LEIKANGER Sogndal kommune Postboks 153 6851 SOGNDAL Sokndal kommune Gamleveien 20 4380 HAUGE I DALANE Sola kommune Postboks 99 4097 SOLA Solund kommune Postboks 73 6921 HARDBAKKE Songdalen kommune Postboks 53 4685 NODELAND Sortland kommune Postboks 117 8401 SORTLAND Spydeberg kommune Stasjonsgaten 35 1820 SPYDEBERG Stange kommune Postboks 214 2336 STANGE Statens naturoppsyn Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Statistisk sentralbyrå Postboks 8131 Dep 0033 OSLO Statskog SF Postboks 63 Sentrum 7801 Namsos Stavanger kommune Postboks 8001 4068 STAVANGER Steigen kommune Rådhuset 8281 LEINESFJORD Steinkjer kommune Serviceboks 2530 7729 STEINKJER Stjørdal kommune Postboks 133 7501 STJØRDAL Stokke kommune Postboks 124 3161 STOKKE Stord Kommune Postboks 304 5402 STORD Stordal kommune Kommunehuset 6250 STORDAL Stor-Elvdal kommune Postboks 85 2481 Koppang Storfjord kommune 9046 OTEREN Strand kommune Postboks 115 4126 JØRPELAND Stranda kommune 6201 STRANDA Stryn kommune Tonningsgata 4 6783 STRYN Stølsheimen verneområdestyre Njøsavegen 2 6963 LEIKANGER Sula kommune Postboks 280 6039 LANGEVÅG Suldal kommune Eidsvegen 7 4230 SAND Sund kommune Postboks 23 5371 SKOGSVÅG Sunndal kommune Postboks 94 6601 SUNNDALSØRA Surnadal kommune 6650 SURNADAL Sveio kommune Postboks 40 5559 SVEIO Svelvik kommune Postboks 40 3061 SVELVIK Sykkylven kommune Rådhuset 6230 SYKKYLVEN Søgne kommune Postboks 1051 4682 SØGNE Sømna kommune 8920 SØMNA Søndre Land kommune 2860 HOV Sør-Aurdal kommune Tingvoll 2930 BAGN Sørfold kommune RÅDHUSET 8226 STRAUMEN Sør-Fron kommune Kommunevegen 1 2647 SØR-FRON Sør-Odal kommune Postboks 7 2101 SKARNES Sørreisa kommune 9310 SØRREISA Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Sørum kommune Postboks 113 1921 SØRUMSAND Side 22 73
Adresseliste Sør-Varanger kommune Boks 406, 9915 KIRKENES Tana kommune Rådhusv 3 9845 TANA Telemark fylkeskommune Fylkeshuset 3706 SKIEN Time kommune Postboks 38 4349 BRYNE Tingvoll kommune Kommunehuset 6630 TINGVOLL Tinn kommune Postboks 14 3661 RJUKAN Tjeldsund kommune Rådhuset 9444 HOL I TJELDSUND Tjøme kommune Rødsgata 36 3145 TJØME Tokke kommune 3880 DALEN Tolga kommune Kommunehuset 2540 TOLGA Tolldirektoratet Postboks 8122 Dep 0032 OSLO Torsken kommune Postboks 27 9380 GRYLLEFJORD Tranøy kommune Vangsvik 9304 VANGSVIK Troms fylkeskommune Postboks 6600 9296 TROMSØ Tromsø kommune Postboks 6900 9299 TROMSØ Trondheim kommune Munkegata 1 7004 TRONDHEIM Trysil kommune Postboks 200 2421 TRYSIL Træna kommune Postboks 86 8770 TRÆNA Trøgstad kommune Postboks 34 1861 TRØGSTAD Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 TVEDESTRAND Tydal kommune 7590 TYDAL Tynset kommune Tynset Rådhus 2500 TYNSET Tysfjord kommune Postboks 15 8271 DRAG Tysnes kommune Kommunehuset 5685 UGGDAL Tysvær kommune 5570 AKSDAL Tønsberg kommune Postboks 2410 3104 TØNSBERG Ullensaker kommune Postboks 470 2051 JESSHEIM Ullensvang herad 5780 KINSARVIK Ulstein kommune Postboks 143 6067 ULSTEINVIK Ulvik herad Skeiesvegen 5 5730 ULVIK Utenriksdepartementet Postboks 8114 Dep 0032 OSLO Utmarkskommunenes sammenslutning Postboks 1148 Sentrum 0104 OSLO Utsira kommune 5547 UTSIRA Vadsø kommune Postboks 614 9811 VADSØ Vaksdal kommune Konsul Jebsensgt. 16 5722 DALEKVAM Valle kommune 4747 VALLE Vang kommune 2975 VANG I VALDRES Vanylven kommune Rådhuset 6143 FISKÅBYGD Vardø kommune Postboks 292 9951 VARDØ Vefsn kommune Postboks 560 8651 MOSJØEN Vega kommune 8980 VEGA Vega verneområdestyre Fylkesmannen i Nordland, Moloveien 10 8002 BODØ Side 23 74
Adresseliste Vegårshei kommune Myra 4985 VEGÅRSHEI Vennesla kommune Postboks 25 4701 VENNESLA Verdal kommune 7650 VERDAL Verneområdestyre for Brattefjell-Vindeggen Postboks 2603 3702 SKIEN landskapsvernområde Ryfylkeheiane og Frafjordheiane Verneområdestyre for Setesdal Vesthei Verneområdestyret for Geiranger-Herdalen Verneområdestyret for Kvænangsbotn og Navitdalen landskapsvernområder Verneområdestyret for Lyngsalpan Verneområdestyret for Nordkvaløy - Rebbenesøy landskapsvernområde Verneområdestyret for Trollheimen Verneområdstyret Oksøy - Ryvingen og Flekkefjord landsksapsvernområde Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkeshuset Fylkesmannen i Troms, postboks 6105 Fylkesmannen i Troms, Postboks 6105 Fylkesmannen i Troms, postboks 6105 Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkeshuset 6404 MOLDE 9291 TROMSØ 9291 TROMSØ 9291 TROMSØ 6404 MOLDE Postboks 513 Lundsiden 4605 KRISTIANSAND Verran kommune 7790 MALM Vest-Agder fylkeskommune Serviceboks 517 4605 KRISTIANSAND S Vestby kommune Postboks 144 1540 Vestby Vestfold fylkeskommune Postboks 2163 3103 TØNSBERG Vestnes kommune 6390 VESTNES Vestre Slidre kommune 2966 SLIDRE Vestre Toten kommune Postboks 84 2831 RAUFOSS Vestvågøy kommune Postboks 203 8376 LEKNES Vevelstad kommune Rådhuset 8976 VEVELSTAD Vik kommune Postboks 134 6891 VIK I SOGN Vikna kommune 7901 RØRVIK Villreinrådet i Norge 2881 AUST-TORPA Vindafjord kommune 5580 ØLEN Vinje kommune 3890 VINJE Volda kommune Stormyra 2 6100 VOLDA Voss kommune Postboks 145 5701 VOSS Værøy kommune 8063 VÆRØY Vågan kommune 8305 SVOLVÆR Vågsøy kommune Postboks 41 6701 MÅLØY Side 24 75
Adresseliste Vågå kommune Edvard Storms veg 2 2680 VÅGÅ Våler kommune Postboks 34 2436 VÅLER I SOLØR Våler kommune Kjosveien 1 1592 VÅLER I ØSTFOLD WWF-Norge Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO ØKOKRIM Postboks 8193 Dep 0034 OSLO Øksnes kommune 8439 MYRE Ørland kommune Postboks 401 7129 BREKSTAD Ørskog kommune 6240 ØRSKOG Ørsta kommune Rådhuset 6150 ØRSTA Østfold fylkeskommune Postboks 220 1702 SARPSBORG Østre Toten kommune Postboks 24 2851 LENA Øvre Eiker Kommune Rådhuset 3300 HOKKSUND Øyer kommune 2636 ØYER Øygarden kommune 5336 TJELDSTØ Øystre Slidre kommune 2940 HEGGENES Åfjord kommune Øvre Årnes 7 7170 ÅFJORD Ål kommune Torget 1 3570 ÅL Ålesund kommune 6025 ÅLESUND Ålfotbreen verneområdestyre Njøsavegen 2 6863 LEIKANGER Åmli kommune 4865 ÅMLI Åmot kommune Torget 1 2450 RENA Årdal kommune Statsråd Evensensveg 4-6 6885 ÅRDALSTANGEN Ås kommune Postboks 195 1431 ÅS Åseral kommune 4540 ÅSERAL Åsnes kommune 2270 FLISA Hege Feiring (e.f.) Side 25 76
Utkast til forskrift om endring av forskrift av 2. november 2012 nr. 1040 om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner Fastsatt av Samferdselsdepartementet. med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) 14 annet ledd og 42 annet ledd. I forskrift 2. november 2012 nr. 1040 om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner gjøres følgende endringer: Ny 9A. Regulering av bruk av fritidsfartøy For å ivareta hensynet til trygg ferdsel, forsvarlig forvaltning av farvannet, miljø eller friluftsliv reguleres bruk av fritidsfartøy som følger a). b).. c) 77
78
79
80