Sjømatnæringa som global næring drivkrefter, utviklingstrekk og framtidige muligheter Bent Dreyer Innhold Perspektiv Globalisering Strukturelle trekk i sjømatnæring Lokale fortrinn i en global økonomi Seminar NFD 18.03.15 1
Perspektiv Varige konkurransefortrinn Ulik fordeling av ressurser Begrenset ressursmobilitet Verdifulle Sjeldne Begrenset mulighet for imitering Vanskelig å erstatte Varige konkurransefortrinn (Barney) Seminar NFD 18.03.15 2
Lav Verdiposisjon Normal Høy Kostnadsposisjon Lav Normal Høy Hunt & Morgan Produksjonskonsepter Salg Salg Salg Foredling Foredling Foredling Slakting Slakting Fôring Fôring Tradisjonell fangst Villfangst Levende fangst Fangstbasert havbruk Yngelproduksjon Oppdrett Seminar NFD 18.03.15 3
Globalisering Hva er globalisering? Juristen: Liberalisering Geografen: Internasjonalisering Økonomen: Adjø til transaksjonskostnader Teknologen: Den nye økonomien Seminar NFD 18.03.15 4
Effekter av globalisering Produksjons- og lokaliseringsmønsteret endres Globale verdikjeder etableres Kortere livssyklus for produktene Produktbredden øker og prisene faller Transportetappene og energiforbruket øker Gamle fortrinn forvitrer - nye oppstår Seminar NFD 18.03.15 5
Internasjonal arbeidsdeling Lokal ressurs i Tromsø snø 8m 1996/97 og 7m 99/00 Langnes/Gardermoen Snø i Tromsø og sand i Sahara (lite verdifulle ressurser) Sport - 1995 Vinteridrett langt mellom de store stjernene fra Tromsø Fotball grønt gress og kortbukse (Stillongs, hansker og lue er feigt) Sportslig prestasjon væravhengig (verdens beste lag i nordvestkuling og snøbyger) Globalt hurtigvoksende marked for dyktige spillere særlig angripere Seminar NFD 18.03.15 6
TIL i 2005 Fotball hurtig voksende global underholdningsindustri 2005-stallen: 10 ulike nasjoner Råvareflyten: TIL 24 grenseoverganger Stall i 2005 minst 35 grenseoverganger Vesten: Underholdning øker industriproduksjon avtar Naturgitte fortrinn - sjømat 83.000 km kystlinje 6 ganger mer hav enn land Eksporterte 2,3 milliarder kg verdi 69 milliarder NOK (2014) Oppdrett passerte vill i verdi i 2006 155 land 10 milliarder porsjoner 6 porsjoner pr nordmann pr dag 312 tusen tonn NVG-sild i 2010 1 mrd individer i løpet av januar Seminar NFD 18.03.15 7
Naturgitte ulemper - sjømat Høykostnadsland (UK 65%, Polen 12%) Må eksportere 80-90% i markeder med tunge støtteordninger og handelspolitiske barrierer Økende konsentrasjon i detaljistleddet De ville ressursene svinger stor usikkerhet; krevende forvaltningsoppgaver Krevende kapasitetstilpasning Sårbar for valutasvingninger Norsk sjømateksport 2014 Seminar NFD 18.03.15 8
Europe, according to Yanko Tsvetkov Ny struktur - den globale verdikjede Råstoffet kjøpes globalt (frosset, mange alternative arter) Produktene standardiseres Produksjonsanleggene legges der produksjonskostnadene er lavest Distribusjonsknutepunktene nært store markeder innenfor ulike handelsområder hvor produktene posisjoneres mot de store varekjedene Seminar NFD 18.03.15 9
Strukturelle trekk Lønnskostnad 2013 Seminar NFD 18.03.15 10
Antall fiskere 1930-2010 Seminar NFD 18.03.15 11
Fiskere: 8500 færre enn i 2000 20 000 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 I alt Hovedyrke Biyrke I % av 2000: 58 % 67 % 35 % 6 000 4 000 2 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Biologi og bærekraft Stor bestand Lav fangstkapasitet Allmenningens tragedie Fangstreguleringer Fjerning av subsidier Liten bestand Høy fangstkapasitet Seminar NFD 18.03.15 12
1985: 29 2002: 16 Fiskeindustri Fryseterminal Seminar NFD 18.03.15 13
Kapasitet ved nøytrale fryselagre Globale vare og kapitalstrømmer i endring Nasjonal råstoffbase Internasjonal råstoffbase Ombordproduksjon Fryselager Nasjonal landindustri Oppdrett Utenlandsk landindustri Sluttmarked SK-3009 - Globalisering Seminar NFD 18.03.15 14
Lorena Gallart Jornet & Jens Østli Seminar NFD 18.03.15 15
Økonomiske drivkrefter Markedsverdien på fangstleddet er økende - globalt marked for råstoff Markedsverdien på produksjonsleddet er avtakende høye produksjonskostnader Varestrøm hvitfisk Seminar NFD 18.03.15 16
Varestrøm oppdrett Sysselsetting i hvitfiskindustrien Seminar NFD 18.03.15 17
Andel innvandrere 80% 70% Sysslesatte, ikke innvandrere Sysselsatte invandrere 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2008 2009 2010 2011 2012 Gjennomsnittlig produksjon Seminar NFD 18.03.15 18
Driftsmarginer 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % Fiskeindustri konsum Fiskeindustri hvitfisk Trend fiskeindustri konsum Trend hvitfisk 0,0 % -1,0 % 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011-2,0 % Lokale fortrinn i en global økonomi Seminar NFD 18.03.15 19
Sjømatnæringen øker produktiviteten 5 700 Omsetning per årsverk (mill NOK deflatert) 4 3 2 1 +2,2% per år +3,6% per år Norsk industri: +2,8% Norsk industri: +3,1% 600 500 400 300 200 100 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Verdiskaping per årsverk (1000 NOK deflatert) Omsetning pr årsverk Verdiskaping per årsverk Sysselsetting og produktivitet 1995 2012 Endring Filet 3 279 735-78 % Konvensjonell 3 391 2 500-26 % Samlet endring -51,5 % Sterk produktivitetsvekst Sterk konkurranse om arbeidskraft 42 % av arbeidskraften kom fra utlandet i 2012 Seminar NFD 18.03.15 20
30 25 20 15 10 5 0 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Troms Finnmark Hvordan går det med villfangsten? 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Potensial Torsk 212 700 192 500 195 413 233 000 271 000 319 000 340 000 454 000 459 000 415 000 560 000 Hyse 63 500 73 250 74 500 93 050 116 000 148 000 153 000 98 000 88 000 89 000 162 500 Sei 175 000 175 500 225 350 225 350 204 000 200 000 142 000 119 000 103 000 106 000 300 000 Lodde 0 0 0 233 000 245 000 275 000 221 000 114 000 39 000 72 000 1 740 000 NVG-Sild 564 200 780 800 925 980 1 002 000 894 000 602 800 510 000 378 000 255 000 173 000 1 160 000 Sum 1 015 400 1 222 050 1 421 243 1 786 400 1 730 000 1 544 800 1 366 000 1 163 000 944 000 855 000 3 922 500 Hvordan kan vi nå maksimalt langtidsutbytte? Hvilke arter skal prioriteres? Hvordan skal vi fordele og høste dem? Seminar NFD 18.03.15 21
Strukturering torsketrål 0,80 0,70 Drivstofforbruk (l) per kg fangst Beregning: (utvalgets totale drivstoffkostnader/gjennomsnittlig pris pr l) utvalgets totale fangstmengde 0,60 Drivstoff pr kg fangst 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10-2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Seminar NFD 18.03.15 22
Prisforskjell på sild til konsum og mel/olje 500 % 450 % 400 % 350 % 300 % 250 % 200 % 150 % 100 % 50 % 0 % 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Andel sild til konsumanvendelse 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Seminar NFD 18.03.15 23
Torsketrål: 200 (2000) 305 (2010) Seminar NFD 18.03.15 24
Store endringer i eksporten av hvitfisk 800 700 600 500 400 300 200 100 Tørrfisk Klippfisk Saltfilet Saltfisk Fryst filet Fersk filet Fryst sløyd Fersk sløyd 1983 2010 Havbruk versus villfangst Begrensede og ofte avtakende ville ressurser Økt volum og verdiskaping fra begrensede ressurser Konsumentene foretrekker fersk sjømat Reduserer usikkerhet om tilgang på råvare: Hva (art og kvalitet) Hvor Når Hvor mye Seminar NFD 18.03.15 25
Utfordringer i oppdrett Hvor ble det av røya, kveita, blåskjellet, steinbiten, torsken, osv? Voksesmertene: Arealkonflikter Sykdom Rømming Tilgang på fôr Mangel på lokaliteter Moralen er.. Norsk marin sektor har lokale fortrinn i form av verdifulle bestander og produktive oppdrettslokaliteter (Bærekraft Matvaretrygghet) God kompetanse på å forvalte, høste og dyrke disse ressursene (Forvaltning) Lokale ressurser med høy verdi i et globalt råvaremarked (Handelspolitikk og effektivitet) Unngå produkter som kan produseres (billigere) i den globale verdikjede (Produktvalg) Seminar NFD 18.03.15 26
Lønnsomhet Finanspolitikk valuta/renter Lønns- og skatteforhold Handelspolitikk Prioritering av FoU Nasjon Fangstregulering Fordeling av rettigheter (Struktur) Kontroll Subsidiering NFD Produktvalg Teknologivalg Organisering (hva og hvor) Kapasitetsvalg Bedrift Reguleringspolitikk Fangst Havbruk Ressursforvaltning Fangstrettigheter Energiforbruk Ernæringsverdi Produksjon Differensiering Ressurstilgang/teknologi Samspill Handelspolitikk Marked Forbrukerpreferanser Seminar NFD 18.03.15 27
Og den største utfordringen er.. Lykke til og takk for oppmerksomheten! Seminar NFD 18.03.15 28