VIRKSOMHETSBERETNING 2016

VIRKSOMHETSBERETNING 2016 Vedtatt av Arbeidsutvalget 07.01.17 1

1. OVERORDNEDE MÅL 1.1. MÅLSETTINGER Vi samene er ett folk og rikenes grenser skal ikke bryte vårt folks fellesskap. Samerådets overordnede målsetning er å ivareta samenes interesser som ett folk, styrke samenes samhørighet over landegrensene som ett folk og urfolk, og arbeide for at samene også i framtiden erkjennes som ett folk og urfolk, hvis kulturelle, politiske, økonomiske sivile, sosiale og åndelige rettigheter skal sikres gjennom hvert enkelt lands lovgivning, avtaler mellom de berørte stater og samenes representative organ, og folkerettslige avtaler for øvrig. Samerådet arbeider også internasjonalt med å fremme og sikre samenes og andre urfolks interesser og rettigheter. Det internasjonale arbeidet er en sentral del av Samerådets virksomhet. Sentralt er urfolks menneskerettigheter, samarbeid med andre urfolk og arktiske- og miljøsaker. I tillegg har Samerådet deltatt aktivt i samfunnsdebatten i Sápmi. Samerådet vil styrke sin NGO rolle, og utfordre og komme med forventninger overfor både de finske, norske, russiske og svenske myndighetene, men også i forhold til Sametingene. 1.2. GENERELT OM SAMERÅDET Samerådet er en frivillig og uavhengig kulturpolitisk og politisk samarbeidsorganisasjon for samiske hovedorganisasjoner i Finland, Norge, Russland og Sverige. Samerådet er en regjeringsuavhengig privatorganisasjon (non-governmental organization). Samerådets øverste organ er samekonferansen som arrangeres hvert fjerde år. Den forrige samekonferansen ble avholdt i Murmansk i 2013, der både Kuellnegk Neark-deklarasjonen ble vedtatt i tillegg til en rekke resolusjoner. Disse har Samerådet som grunnlag for sitt arbeid, i tillegg til årlige virksomhetsplaner. Den neste konferansen arrangeres i Trondheim i februar 2017, hvor det også vil være et 100 års jubileum for samenes første organisering. Samerådet har i 2016 brukt mye ressurser til å forberede samekonferansen og 100-års jubileet. Samerådet har tre operative tematiske avdelinger: Avdelingen for arktiske- og miljøsaker, Menneskerettighetsavdelingen og Kulturavdelingen. Avdelingenes virksomhet forklares nærmere i punktene 2, 3 og 4. Samerådet har også et sekretariat som ivaretar det administrative arbeidet. 2. SAMERÅDETS KULTURAVDELING Kulturavdelingens målsetting er å fremme en helhetlig samisk kulturpolitikk og å støtte allsidige samiske kulturaktiviteter. Lars Miguel Utsi er ansatt som leder for kulturavdelingen i en 60% stilling. Han begynte i stillingen 01.01.15. 2.1. KULTURUTVALGET Kulturutvalget har fem medlemmer. Fire av medlemmene representerer de samiske kunst- og kulturorganisasjonene, og det femte medlemmet representerer Samerådet. Virketiden for medlemmene og varamedlemmene er to kalenderår. Som medlemmer i kulturutvalget er følgende valgt for perioden 2015-2016 (varamedlemmer i parentes): leder Lill Tove Fredriksen (Margit Varsi), Mikael Pirak (Britta Marakatt-Labba), 2

Magreta Sara (Kristin Solberg), Larisa Avdejeva (Nina Sharshina) og Niko Valkeapää (Tatiana Egorova). Kulturutvalget hadde to møter i 2016. Samerådet valgte i oktober et nytt kulturutvalg for perioden 2017-2018. Medlemmene er (varamedlemmer i parentes): leder Lill-Tove Fredriksen (Margit Varsi), Nils Anders Inga (Peter Rohde), Sunna Nousuniemi (Xia Torikka), Larisa Avdejeva (Anna Galkina) og Niko Valkeapää (Tatiana Egorova). 2.2. KULTURMIDLER I 2016 ble det delt ut tre arbeidsstipend á 20 000 og prosjektstøtte på til sammen 119 000. Samerådets kulturmidler er unike på den måten at man yter støtte til samisk kultur i alle de fire landene. I 2016 var det kommet inn søknader for til sammen 597 788, mer enn fem ganger så mye som det var tilgjengelige midler. Det viser tydelig hvor stort behov det er for en slik støtteordning. I 2016 har man blant annet støttet samisk duodji, CD utgivelser, konserter, festivaler, kunst, barne- og ungdomsaktiviteter, samisk design og teater. Samerådet har også støttet ulike kulturarrangementer knyttet til det samiske 100-års jubileet i Trondheim. En fullstendig liste over bevilgede prosjektmidler er vedlagt. Følgende tre samiske kulturarbeidere fikk arbeidsstipend i 2016: Birgitta Ricklund: Geerje Samisk design med glede Utveckla nya och moderna samiska funktionella produkter och bruksföremål, som bord, stolar, skåp, konstutsmyckning. Paul-Anders Simma: Ráhkis Eadni Sámi mánát mánáidruovttuin Skapa långfilmsmanus som berättar om några samiska barn som kämpar för att bevara sitt språk och sin samiska identitet på olika barnhem. Biret Ristin Sara: Árbevirolaš juoigan Fordype seg i joikens verden, og arbeide mer med gamle joiker. 2.3. LITTERATURPRIS Formålet med Samerådets litteraturpris er å motivere samiske forfattere til å skrive. For å få litteraturprisen er det et krav at bokas grunnspråk er samisk. Bøker som er oversatt til samisk fra andre minoritetsspråk kan i enkelte tilfeller godkjennes. Litteraturprisen deles ut annet hvert år, og veksler mellom barnelitteratur og litteratur for voksne. I år gikk prisen til en barneeller ungdomsbok. Siri Broch Johansen fikk prisen for sin ungdomsroman Mun lean čuoigi, utgitt på forlaget ČálliidLágádus i 2014. Den høytidelige utdelings seremonien med middag og kulturinnslag var i Kiruna 22. oktober i forbindelse med Samerådets møte. 2.4. KULTURSEMINAR Som et ledd i Samerådets forberedelser til Samekonferansen i Trondheim 9.-11. februar 2017, arrangerte kulturavdelingen et åpent seminar i Karasjok 4. november med tema Kulturaktivisme: fortid nåtid fremtid. Seminaret ga Samerådet mulighet til å få innspill på hva samiske kulturarbeidere synes er viktig for det samiske samfunnet både nå og i fremtiden. Samiske kunst-, kultur- og ungdomsorganisasjoner og andre kulturarbeidere var invitert til å delta. På seminaret foreleste historieforsker Veli-Pekka Lehtola om det samiske samfunnets historie. Leder for det finske Sametingets kulturutvalg, Aslak Holmberg, foreleste om nåtidens 3

kulturaktivisme. Jurist Andre Somby foreleste om kulturaktivismens retorikk. Etter foredragene var det en paneldiskusjon hvor publikum hadde mulighet til å delta både med spørsmål og innlegg. Seminaret hadde ca. 30-40 deltagere, blant annet fra kulturorganisasjoner, media, myndigheter og andre interesserte. 2.5. SAMISK SYMBOLUTVALG Samisk symbolutvalg skal utrede hvordan de samiske symbolene, som for eksempel flagget og nasjonalsangen, skal forvaltes i fremtiden. Samerådets representanter i utvalget er Olav Mathis Eira, Anne Nuorgam og Natalia Gavrilova. Det er Samisk Parlamentarisk Råd som har ansvar for å koordinere arbeidet i utvalget. 2.6. UTVIKLING AV SÁMI DUODJI MERKET Samerådet har gjennomført prosjektet Revitalisering av Sami Duodji merket, finansiert av Sametinget i Norge. Piia Nuorgam har vært prosjektleder. Samerådet har gjennom hele prosjektperioden holdt en tett kontakt med duodjiorganisasjonene i alle fire land, og arrangert flere dialogmøter, såkalte dollagáddeságastallamat, flere duodjiseminarer og treff. Prosjektet er nå avsluttet, og en prosjektrapport ble overrekt Samerådet i august 2016. I prosjektrapporten foreslås det at det opprettes to separate merker. Ett for tradisjonell duodji, og ett for produkter laget av samer. For å utrede hvordan den formelle strukturen for administreringen av merkene bør være, foreslås det et 3-5 årig oppfølgingsprosjekt der disse delene utredes. Samerådet har hatt dialog med sametingene om saken, og både det finske og det norske sametinget støtter tanken om et oppfølgingsprosjekt, og det er også uttrykt et ønske om at det er Samerådet som bør lede et slikt prosjekt. Samerådet arbeider nå med å ferdigstille et forslag til oppfølgingsprosjekt. Målet er at det skal starte opp i løpet av 2017. 3. MENNESKERETTIGHETSAVDELINGEN Menneskerettighetsavdelingens målsettinger er å styrke og skape forståelse for urfolks menneskerettigheter internasjonalt, samt å arbeide for å implementere samiske rettigheter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Avdelingen fikk i 2016 kun finansiering fra Finland og fra Tamalpais Trust. Både Norge og Sverige avslo å finansiere virksomheten. Anne Nuorgam har vært ansatt som leder for menneskerettighetsavdelingen. I tillegg har professor Mattias Åhrén vært ansatt. 3.1. OPPFØLGING AV VERDENSKONFERANSEN FOR URFOLK (WCIP) FNs generalforsamling vedtok høsten 2014 et sluttdokument fra verdenskonferansen for urfolk. I 2016 har Samerådet prioritert oppfølgingen av to artikler i sluttdokumentet: Reformere FNs Ekspertmekanisme for Urfolks Rettigheter (EMRIP) til å bli et organ som kan overvåke implementeringen av FNs Urfolksdeklarasjon (artikkel 28) Forbedre urfolks deltakelsesmuligheter i FN (artikkel 33) I 2016 har Samerådet deltatt på et ekspertmøte om EMRIPs mandat i Genève 4.-5. april. FN arrangerte også to andre konsultasjoner der Samerådet ikke deltok. FNs Menneskerettighetsråd 4

vedtok et nytt mandat for EMRIP i september 2016, og det nye mandatet følger i stor grad Samerådets anbefalinger. EMRIP ble utvidet fra fem til syv ekspertmedlemmer, med et eget Arktisk sete. For perioden 2017-2019 ga Samerådet vår støtte til inuitten Dalee Sambo Dorouhg fra Alaska som ekspertmedlem i EMRIP. I forhold til forhandlingene om å forbedre av urfolks deltakelsesmuligheter i FN, ble det arrangert fire forhandlingsmøter med urfolk der Samerådet deltok på to av disse. Forhandlingene fortsetter i 2017. 3.2. PERMANENT FORUM FOR URFOLKS SAKER (UNPFII) Samerådet deltok på den 15. sesjonen i FNs Permanente Forum for Urfolkssaker. Der vektla Samerådet følgende saker: opplæring og språk i tillegg til opprettelse av sannhets- og forsoningskomiteer mellom urfolk og stater. Anne Nuorgam ble valgt som arktisk medlem i Permanent Forum for perioden 2017-2019, slik Samerådet hadde foreslått. 3.3. EMRIP Samerådet deltok ikke på EMRIPs møte av personlige årsaker, men Samerådets innlegg om avtalen om Tanavassdraget ble allikevel fremført på møtet. 3.4. FNs SPESIALRAPPORTØR FOR URFOLKSSAKER FNs spesialrapportør for urfolkssaker Victoria Tauli-Corpuz var på offisielt besøk i Sápmi i august 2015. Samene kom med gode anbefalinger på oppfylling av samiske rettigheter og oppfølging av den forrige rapportens anbefalinger. Tauli-Corpuz offentliggjorde en rapport om Sápmi som ble behandlet i Menneskerettighetsrådets møte i september 2016. Áile Jávo deltok på møtet. Rapporten fokuserer spesielt på selvbestemmelse, landrettigheter og næringer. 3.5. UNIVERSAL PERIODIC REVIEW OG FNs OVERVÅKINGSORGANER Samerådet produserte en skyggerapport på Finland til UPR høsten 2016. Rapporten behandles i april 2017. 3.6. SAMISKE RETTIGHETER Selv om det å fremme urfolksrettigheter internasjonalt fremdeles er menneskerettighetsavdelingens hovedprioritering, så har avdelingen fortsatt å arbeide spesifikt med oppfyllelse av samiske rettigheter, spesielt landrettigheter. Rettssystemene i Norge, Sverige og Finland anerkjenner på prinsipielt nivå samiske rettigheter til de landområdene man tradisjonelt har brukt. Men usikkerhet i forhold til den konkrete gjennomføringen av disse prinsippene medfører daglige problemer for samene, spesielt når det gjelder landrettigheter. 3.7.1. Samedefinisjonen i Finland Högste Förvaltningsdomstolen godtok i 2015 93 nye velgere i Sametingets valgmanntall, mot Sametingets vilje. Disse fikk stemme ved sametingsvalget i 2015. Samerådet har bistått medlemsorganisasjonene på finsk side med å klage på valget og kreve nyvalg uten de 93 nye personene i valgmanntallet. Högste Förvaltningsdomstolen har behandlet klagen og Samerådet har klaget beslutningen inn for CERD. 3.7.2. Bistand til samiske rettighetshavere Samerådet har aktivt støttet flere samiske rettighetshavere i deres kamp for å forhindre industrietableringer i deres områder. Samerådet forsøker primært å bidra til å få til en dialog mellom selskapene og de samiske rettighetshaverne, for å utforske mulighetene for 5

konsensusløsninger. Dersom det ikke er mulig, og selskapet ikke respekterer samenes menneskerettigheter, prøver man å få selskapene til å revurdere sine posisjoner blant annet ved å ta sakene til den internasjonale arenaen. Samerådet har fått prosjektmidler fra Sametinget i Norge til dette arbeidet. Prosjektet fortsetter også i 2017. 4. ARKTISK- OG MILJØAVDELINGEN Målsettingen til Arktisk og Miljøavdelingen er friske og produktive økosystem, både på land og i vann, da dette danner grunnlaget for den samiske kulturen og identiteten. I tillegg er det en målsetting at det samiske kulturgrunnlaget skal sikres og styrkes gjennom bærekraftig forvaltning av naturressursene, og forebygging av negative påvirkning på den i form av forurensing, klimaendringer og endret bruk av områdene. 4.1. SAMERÅDETS DELTAKELSE I ARBEIDET INNEN ARKTISK RÅD Samerådet har status som Permanent Participant i Arktisk råd, og har i 2016 deltatt aktivt i rådets arbeid på embetsmannsmøter (Senior Arctic Official), faglige arbeidsgrupper, i midlertidige komiteer, ekspertgrupper og prosjektgrupper, så lagt kapasiteten rekker og innenfor Samerådets prioriteringer angitt i Samekonferansenes deklarasjoner og Samerådets virksomhetsplaner. Deltagelsen sikrer at samiske perspektiv og interesser blir ivaretatt i Arktiske spørsmål. I 2016 har Arktisk råd vært under USAs formannskap. Gunn-Britt Retter har ledet Samerådets Arktisk- og miljøavdeling i 100 % stilling. Fra februar har Jannie Staffansson vært ansatt som prosjektmedarbeider i 100% stilling. I løpet av året har Samerådet engasjert ti representanter fra samiske institusjoner til å delta i Arktisk råds relatert arbeid innenfor områder som marine og landbasert miljøarbeid, helse, forskning og tradisjonskunnskap og telekommunikasjon. Disse har deltatt i AMAP, CAFF og PAME arbeidsgrupper, CLEO workshop, AHHEG, Rising Sun prosjektet, Task Force på infrastruktur og telekommunikasjon, Task Force for vitenskapelig samarbeid, Task Force for arktisk marin samarbeid, AACA, ARAF, ARR, Ekspert gruppe for sort karbon og metan, SAON Review og SAONs styringsgruppe. Samerådet har også deltatt med innlegg og foredrag på en lang rekke møter, seminarer og konferanser der team har vært Arktis og/eller miljøsaker, selv om disse ikke er direkte relatert til Arktisk råd. Blant annet Arctic Frontiers i Tromsø, Adaption Futures Conference i Rotterdam, Arctic Circle både på Grønland og Island, Arctic Science Minesterial i Washington og Arctic Futures i Brussel. Samerådet har fortsatt med å bygge relasjoner til observatør statene til Arktisk råd. Blant annet har Samerådet hatt flere møter med Singapore. Samerådet har også deltatt i arrangement IPS har arrangert i Arktisk råds regi for urfolk og observatørene og på Arktiske 2045 workshop knyttet til Storbritannias Arktiske arbeid. Samerådet har også aktivt deltatt i arbeidet med å etablere et Permanent Participant kapasitetsfond, som har fått navnet Álgu. Samerådet har i 2016 deltatt på to workshoper i forhold til dette og har oppnevnt Outi Paadar til fondets styre. Leder for Arktisk- og miljøavdelingen Gunn-Britt Retter er oppnevnt som ekspert i Norges utenriksministers Arctic Team. Dette gir gode muligheter til å påvirke Norges arktiske politikk og sikre at urfolkshensyn ikke blir glemt i så måte. 4.2. KOMMUNIKASJON MED DET SAMISKE SAMFUNNET 6

Samerådet avholder rådsmøte to ganger i året, og inviterer da sine medlemsorganisasjoner fra landet der møtes avholdes, til å delta. I februar 2016 deltok Finlands Arktiske ambassadør i en dialog med Samerådet og medlemsorganisasjonen på finsk side om Arktisk råd og Finlands planer for det kommende formannskapet. I høst inviterte Samerådet Sveriges arktiske ambassadør til svensk side av Sápmi for at hans team skulle bli kjent med samisk samfunn og kultur. Laponia, lokale samebyer og Sáminuorra var gjester og fortalte om sitt arbeid. Samerådet ser det som viktig å bygge gode relasjoner til de ulike Arktiske ambassadørene. Samerådet deltar også på ulike seminarer, konferanser og arrangement i Sápmi som andre arrangerer. Blant annet har Samerådet holdt innlegg på Sametingets og Samisk Høgskoles seminar om tradisjonskunnskap. Samisk Høgskole i samarbeid med Internasjonalt reindriftsenter arrangerte et innføringsstudie i konvensjonen om biologisk mangfold og artikkel 8(j). Samerådet deltok med forelesninger i kurset. Kurset hadde en overvekt av studenter fra russisk side. 4.3. SAMISK NATURBRUK VERDIGRUNNLAG Samerådet inviterte høsten 2016 samiske sakkyndige til en workshop for å diskutere verdier som ligger til grunn for samenes naturbruk. Rundt 10 sakkyndige med forskjellig bakgrunn deltok. På workshopen diskuterte man samiske verdier, samisk verdensbilde og om forholdet mellom samisk kultur og naturmiljøet. Målsettingen med dette prosjektet er å sikre et mer solid grunnlag for å argumentere for samisk naturforståelse i naturforvaltninga og fremme en uttalelse om dette til Samenes 21. Konferanse. 4.4. SAMERÅDETS DELTAKELSE I FNs KLIMAKONVENSJONER Samerådet har hatt mindre fokus på konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) i år i forhold til tidligere år. Konvensjonens 13. partsmøte ble avholdt i Cancun, Mexico i desember. Samerådet deltok med to representanter, den ene kun i én uke. Samerådet mottok ikke eksterne midler til deltagelse i år. CBD møtet vedtok bl.a. Mo otz Kuxtal frivillige retningslinjer for utvikling av ordninger som sikrer urfolks FPIC og fordeling av overskudd som kommer fra bruk av urfolks kunnskap, og som er relevant for CBD og for rapportering av ulovlig utnyttelse. Etter FNs klimakonvensjons (UNFCCC) 21. partsmøte i Paris i 2015, så har ikke Samerådet hatt midler til å fortsette arbeidet med UNFCCC. Samerådet lyktes dog i siste liten å få støtte for to deltagere til å delta på det 22. partsmøtet i Marrakech, Marokko. Samerådet har deltatt aktivt i UNFCCC urfolkscaucus IIPFCC, der vi har hatt rollen som medlem i den globale styringsgruppen, teknisk ekspert medlem og vært Arktisk kontaktperson. Denne rollen overtar ICC nå. Under det 22. Partsmøtet hadde Samerådet også et samarbeid med Nordisk Ministerråd for å sette fokus på klimaendringer i Arktis. 5. SAMERÅDETS ORGANISASJON Samerådet har 9 medlemsorganisasjoner: Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), Norske Samers Riksforbund (NSR), Samenes Folkeforbund (SFF), Suoma Sámiid Guovddášsearvi (SSG), Svenska Samernas Riksförbund (SSR), Riksorganisationen Same Ätnam (RSÄ), Renägarförbundet (RÄF), Sameforening i Murmansk Region (OOSMO) og Kola Sameforening (AKS). Samerådet har vektlagt god dialog med medlemsorganisasjonene. Blant annet har man invitert organisasjonene til dialog i forbindelse med rådsmøtene. I 2016 har vi møtt medlemsorganisasjonen på finsk side. 7

Samenes 20. konferanse valgte følgende medlemmer til Samerådet for perioden 2013 2017: Medlem Varamedlem Organisasjon Åsa Larsson-Blind Mattias Harr SSR Lea Simma Helena Omma SSR Kristina Nordling Lillian Mikaelsson RSÄ Per Olof Nutti Marja Kari Omma RÄF Tatjana Egorova Maja Pirogova AKS Andrej Danilov Natalia Gavrilova OOSMO Áile Javo Christina Henriksen NSR Geir Tommy Pedersen Ol-Johan Gaup NSR Olav Mathis Eira Nancy Porsanger NRL Ellen Inga Turi Mattias Jåma NRL Bjørg Bonk Henrik Kolstrøm SFF Ara Aikio Anne-Maria Magga SSG Niko Valkeapää Antti Aikio SSG Jouni Lukkari Tuomas Aslak Juuso SSG Anne Nuorgam Outi Paadar SSG Geir Tommy Pedersen trakk seg som medlem i oktober 2015. I hans sted ble i februar 2016 Ol- Johan Gaup valgt som fast medlem, med Beaska Niillas som nytt varamedlem. Ánne Nuorgam trakk seg som medlem i oktober 2014. I februar 2015 ble i hennes sted Outi Paadar valgt som fast medlem. Minna Näkkäläjärvi ble valgt som nytt varamedlem. Medlemmer i Arbeidsutvalget (AU) har fra og med februar 2015 vært Áile Jávo, Andrei Danilov, Åsa Larsson-Blind og Jouni Lukkari. Áile Jávo ble samtidig valgt som president for to år. AU hadde ni møter i 2016. Samerådet har vært uten fast generalsekretær i 2016. Jevgenij Jushkov fungerte midlertidig i stillingen i første halvdel av 2016. Etter det har Áile Jávo tatt hånd om generalsekretærens arbeidsoppgaver. Stillingen ble lyst ut, og Áile Jávo tiltrer stillingen fast fra og med februar 2017. 5.1. ØKONOMI Samerådet hadde en stabil økonomi i 2016 og likviditeten har også vært bra. De viktigste bidragsyterne har vært Nordisk Ministerråd, Utenriksdepartementene i Norge, Sverige og Finland i tillegg til Tamalpais Trust. Nøyaktige summer over utgifter og inntekter finnes i regnskapet for 2016. Midlene fra Nordisk Ministerråd ble fordelt til kulturstøtte, administrativ koordinering, samt utgifter for de russiske samenes deltagelse i Samerådets arbeid, i samsvar med budsjettet. Midlene fra Utenriksdepartementene er brukt til arktisk- og miljøarbeid samt menneskerettighetsarbeid. Det bemerkes at hverken Norge eller Sverige finansierte Samerådets menneskerettighetsrelaterte virksomhet i 2016. Det har medført en vanskelig økonomisk situasjon for Menneskerettighetsavdelingen og man har av den grunn måttet begrense aktiviteten. Samerådet kjøpte fortsatt i 2016 regnskapstjeneste hos det lokale regnskapsfirmaet "Utsjoen tilipalvelut" v/ Anne Forsell i Utsjoki. Samerådets revisor var Tarja Sälevä i Rovaniemi. 8

6. ANNET 6.1. SAMARBEID MED ANDRE URFOLK OG ANDRE INSTITUSJONER Samerådet samarbeider kontinuerlig med andre urfolk, og spesielt nært med organisasjoner og institusjoner som representerer urfolk i Arktis, slik som Inuit Circumpolar Council (ICC), Grønlands regjering, Russian Association of Indigenous Peoples of the North (RAIPON), Arctic Athabaskan Council, Aleut International Council og Gwich in Council International. Blant øvrige urfolksorganisasjoner man har etablert et nært samarbeid med kan nevnes Tebtebba Foundation (Filippinene), Asian Indigenous Peoples Pact (AIPP) (Sydøst Asia), FAIRA (Australia) og Assembly of First Nations (Canada). I år har vi hatt et spesielt nært samarbeid med ICC, da vi har gjennomført felles prosjekter. Samerådet samarbeider og rådfører seg også kontinuerlig og samråder med Samisk Parlamentarisk Råd (SPR), og har deltatt på flere møter og seminarer som de enkelte sametingene har arrangert. Man har også et godt samarbeid med World Reindeer Herders Association og International Centre for Reindeer Husbandry. Samerådet har i 2016 hatt et særskilt fokus på den sårbare situasjonen urfolk i Russland befinner seg i, og har hatt en rekke møter med både russiske urfolksrepresentanter og ulike myndigheter angående situasjonen. Samisk Parlamentarisk Råd og Barents arbeidsgruppe for urfolk arrangerte en rundebordskonferanse om samisk organisering i Russland. Samerådet hadde flere representanter på møtet i ulike roller. I juni ble det i København arrangert et stort møte om situasjonen for urfolk i Russland hvor bl.a. IWGIA, Nordisk Ministerråd, Samerådet og Sametinget i Norge deltok sammen med representanter for urfolk i Russland. Situasjonen for urfolk i Russland er alvorlig, og Samerådet må fortsette med å overvåke situasjonen nøye. I 2016 har det vært et stort fokus på oljeutvinningsprosjektet i Nord-Dakota i USA (Dakota Access Pipeline). Samerådet har aktivt støttet motstanden mot å bygge oljeledningene gjennom urfolks hellige landområder. Man har sendt et støttebrev til Standing Rock Sioux Tribal Nation, man har møtt leder for Standing Rock, David Archambault II:n og man har bedt de nordiske bankene om å trekke seg fra prosjektet. For Samerådet er det viktig på denne måten å vise urfolkssolidaritet. Samerådet har et langvarig nært samarbeid med Nordisk Ministerråd, og man har blant annet årlige dialogmøter der man drøfter forårets virksomhet, kommende planer og utfordringer samtidig som man ser på muligheten for ytterligere samarbeid. 6.2. KOMMUNIKASJON Samerådet har fortsatt å prioritere kommunikasjon og informasjon, både internt og eksternt, som en oppfølging av den vedtatte kommunikasjonsplanen. Samerådet har benyttet både nettsidene www.saamicouncil.net, Facebook siden https://www.facebook.com/thesaamicouncil og Twitter @SaamiCouncil aktivt. Samerådet har i 2016 prioritert å oversette nettsidene til svensk/norsk, i tillegg til samisk, russisk og engelsk. Facebook siden fungerer som en lettvint og rask kommunikasjonskanal om møtevirksomhet og andre aktiviteter. Gjennom denne siden når vi ut til alt mellom et par hundre opp til cirka fire tusen brukere. Nå er det 2214 personer som liker Samerådets Facebookside. På Twitter har vi 500 følgere. 9

Samerådet har også aktivt deltatt i den samiske samfunnsdebatten og har vært synlige i media både i Sápmi, på nasjonalt nivå og internasjonalt. Dette både for å synliggjøre egen virksomhet, og for å sette fokus på saker som er viktige for det samiske folket. 6.3. EU Samerådet har fortsatt bestrebelsene med å virkeliggjøre målsettingen om å etablere et samisk sekretariat i Brussel. I den forbindelse har Samerådet i 2016 lagt ned ressurser i å søke finansiering for et treårig forprosjekt gjennom EU Interreg Nord. Søknaden ble dessverre ikke innvilget. Samtidig har Samerådet undersøkt muligheten for å få midler til sekretariatet gjennom EUs eget budsjett. Arbeidet fortsetter. EU har de senere årene arbeidet med å fornye sin Arktiske policy, og EU kommisjonen offentliggjorde denne i april 2016. Samerådet har under hele prosessen aktivt kommet med innspill både skriftlig og i forbindelse med møter. Samerådet har også fulgt opp kommisjonens arbeid med å implementere denne nye policyen. Spesielt er Arctic Stakeholder Forum vektlagt og vi har kommet med innspill på investeringsbehov i Arktiske områder. Samerådet inviterte i januar en delegasjon fra EU kommisjonen til å besøke Sápmi, og vi fikk vist fram både Varangerfjorden og reindrift i Enareområdet. DG Mare, DG Regio og EU ambassaden i Norge deltok. Ellers har Samerådet deltatt på EUs Arctic Indigenous Peoples Dialogue møte, seminar om det arktiske policyen og på EU Polarnet workshop i Brussel. 6.4. KOMPETANSEBYGGING FOR UNGDOM Samerådet har fortsatt å prioritere kompetansebygging blant samisk ungdom i internasjonale urfolkssaker. Samerådet har fått laget en utredning på hva og hvordan vi konkret kan gjøre for å realisere dette målet. Samerådet har ellers forsøkt å prioritere unge representanter på ulike møter, da vi tror at kompetansebygging fungerer best når ungdommen får mulighet til å delta aktivt på møter. Samerådet og ICC fikk finansiering fra Nordregio for et kompetansehevingsprosjekt for samisk og inuittisk ungdom. Målet var å skolere ungdom i Sápmi og på Grønland i urfolksrettigheter og miljøsaker. Det første kurset ble holdt på Grønland høsten 2015. Det andre kurset ble arrangert i Anár i juni 2016. Kursene var vellykkede, og Samerådet er nå i en prosess med ICC hvor vi vurderer hvordan dette kan følges opp videre. Samerådet har også holdt møter med ungdomsutvalget til Sametinget i Norge ter tema blant annet var informasjon om Samerådets virksomhet og hvordan ungdom kan delta i det. 6.5. PSYKISK HELSE Samerådet har et samarbeid med Samisk Nasjonalt Kompetansesenter psykisk helsevern og rus (SANKS) med det formål å styrke det grenseoverskridende samiske helsetilbudet innen psykisk helse. Samerådet er også samarbeidspartner i et prosjekt som SANKS leder, der målet er å forebygge selvmord i Sápmi. Prosjektet har fått finansiering fra Nordregio og fra Sametinget i Norge. I den forbindelse deltok Samerådet på en workshop i Tromsø i mai der tema var selvmordsforebygging. 6.6. 21. FORBEREDELSE TIL SAMEKONFERANSEN Den neste Samekonferansen arrangeres i Trondheim i februar 2017, der det også blir et 100 års jubileum for samenes første organisering. Samerådet har i 2016 brukt mye ressurser på å forberede Samekonferansen og 100 års jubileet. Fra oktober har Åsa Larsson-Blind vært ansatt 10

som konferansekoordinator. Samerådet har vektlagt finansieringssøknader i tillegg til praktiske forberedelser slik som utforming av program. Samerådet vil i forbindelse med Samekonferansen også arrangere et bredt kulturprogram, noe som krever ekstra ressurser. I forberedelsesprosessen har Samerådet hatt tett samarbeid med andre samiske institusjoner og organisasjoner. 11