Kraftsituasjonen i Møre og Romsdal Et eksempel på at energiloven kommer til kort i praksis

Like dokumenter
Industrikraft Møre er en naturlig del av løsningen av kraftsituasjonen i Midt- Norge og elektrifisering av petroleumsvirksomheten i Norskehavet

INDUSTRIKRAFT MØRE AS SØKNAD OM KONSESJON FOR GASSKRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD

Ålesund 13. oktober Tafjord Kraftnett AS

En bedre kraftsituasjon i Midt-Norge

Søknad fra Statnett om dispensasjon fra konsesjonsvilkår for bruk av reservekraftverk på Nyhamna og Tjeldbergodden Innstilling fra NVE

Forsyningssituasjonen i Midt-Norge

Olje- og energidepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i energiloven

Rammebetingelser som medspiller eller motspiller - Kraftsituasjonen i Midt-Norge. Trøndelagsrådet 5. november 2010 Ole Børge Yttredal, Norsk Industri

Kraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området

Evaluering av Energiloven. Vilkår for ny kraftproduksjon. Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten

Ny nettpolitikk ny nettregulering? Einar Westre EBL

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen

Kraftsituasjonen i Norden

EnergiRike Temakonferansen 2004 Odd Håkon Hoelsæter, Konsernsjef Statnett

Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU

Kraftsituasjonen i Midt-Norge. 7. april 2010

Hammerfest LNG-endring av vilkår i tillatelsen

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Systemmessige utfordringer ved småkraft -systemkrav. Rune Kristian Mork Avdeling for systemoperatørtjenester Statnett SF

Konsekvenser for sentralnettskunder av endringer i systemspenning og kortslutningsytelser i sentralnettet privat- eller offentligrettslig regulert?

Samfunnsmål og effektmål Kraftsystemet i Sør-Rogaland, analyse av behov og tiltak. Underlagsrapport mål og rammer

Vilkårene for ny kraftproduksjon

Energisituasjonen i Midt- Norge mot Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010

Det norske kraftsystemet

fredag 12. november 2010 Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge

Kraftkrisen i Midt-Norge

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren?

TILTAK MOT KRAFTKRISEN I MIDT-NORGE

Sertifikatmarkedet sett med norske øyne. Torodd Jensen/Gudmund Bartnes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Systemansvarliges virkemidler

UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN

BKK utreder gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing

Nettutvikling - Forventninger til kapasitet. Astri Gillund Nettseksjonen

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Med miljø på dagsorden - Statnetts miljøstrategi. EBLs HMS-konferanse 2008 Radisson SAS Royal Hotel Bryggen, Bergen

Hvorfor lønner det seg å sitte stille? Hva skal til for at det lønner seg å gå i front!

Behov og muligheter Norden, Norge og Nord-Norge. Anders Kringstad, 27. mai 2019

Aktuelle energipolitiske tema - våren

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Norges vassdrags- og energidirektorat

Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010

Rapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2015/2016

Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge

Statsbudsjettet Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011

Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand

Ny regjering - ny energipolitikk

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Hvor står gasskraftsaken?

Oversendelse av endret tillatelse etter forurensningsloven til Statnetts reservekraftverk på Nyhamna

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Sima Samnanger. Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen 1. mars 2011

Energirike, Haugesund Ove Flataker Direktør, Reguleringsmyndigheten for energi (RME)

SET konferansen 2011

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hvordan utløse potensial for småkraft

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Strømforsyning til elektrifisering. Hvordan få til gode løsninger og prosesser for strøm til ferger og skip? 4.Mai 2017, Ulf Møller, Energi Norge

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Norges vassdrags- og energidirektorat. Temadag: Anleggsbidrag Forslag til endring i NVEs forskrift 17. mars 2009

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 774/2010. av 2. september 2010

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Veileder for betinget tilknytningsplikt for ny kraftproduksjon

Vannkraft i et klimaperspektiv

Nytt kraftnett i nord en forutsetning for utvikling. Nina Kjeldsen, Anskaffelser, Ofoten Hammerfest 15. April 2013

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge

Neste generasjons sentralnett muligheter og begrensinger

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den kl. 09:00. i møterom Formannskapssalen

oect- a.oto) OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET STATSRÅD Terje Riis-Johansen KONGELIG RESOLUSJON

Evaluering av energiloven Vilkår for ny kraftproduksjon. Høring i OED 13. november 2007 LVK Børre Rønningen Caroline Lund Stein Erik Stinessen

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybar energi i Energiregion Møre

Kraftforedlende industri ligger i distriktene

Forslag til ny forskrift om energiutredninger. Christina Kvamme Nettseksjonen, Energiavdelingen

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport

Industri i Norge vekst i fremtiden. Arvid Moss Konserndirektør, Energi og Forretningsutvikling Statnetts høstkonferanse 3.

av gass et alternativ til nye kraftlinjer?

Lokal energiutredning Setesdal regionråd, 20/11-13

Norges vassdragsog energidirektorat

I,4j1% ek)en i lo,l. Sko ø Gerd. _Postmottak OED 29. november :23 Skogø Gerd VS: Høring av energiloven. Fra: Sendt: Til: Emne:

Transkript:

Kraftsituasjonen i Møre og Romsdal Et eksempel på at energiloven kommer til kort i praksis Alf Reistad Daglig leder i Industrikraft Møre Høring energiloven 13.11. 2007

Kraftprognosen for M&R - 2006 En lenge varslet krise Statnett fastslo tidlig at dagens kraftsystem ikke kunne betjene etterspørselen og at lokal produksjon var den beste løsningen.

Hvordan endte vi opp med å innrette oss? 7-10 milliarder til: - Linjebygging/-forsterkning - Energiopsjonsordning i Forbruk - Reservekraftanlegg gir ikke én ekstra kwh i permanent kapasitet!

Paradoksene Samfunnet ender opp med løsninger ingen vil si er gode: Utslippssøknaden for reservekraftverkene tilsier en virkningsgrad på under 30 %. Lav virkningsgrad alene gir en merregning på ca 300 millioner kroner for 20 ukers drift Reservekraftverkene blir forsvart med at de sannsynligvis ikke skal kjøres. Hvis alternativet er importert kullkraft, ville det likevel vært bedre for miljøet om de hadde vært kjørt

Ny produksjon ønsket men ulønnsom? Insitamentene som forsvinner Statnett er pålagt å bidra til at balansen i kraftsystemet etableres billigst mulig. Det som faktisk skjer viser at det ikke fungerer slik: Sparte nettinvesteringer, i dette tilfellet i milliardklassen, kommer ikke kraftutbyggere til gode Store overføringstap, som er et insitament før utbygging, reduseres eller forsvinner ved utbygging Verdien av økt (tilstrekkelig) forsyningssikkerhet kommer ikke kraftutbygger til gode

Aktuelle tiltak og juridiske rammer Situasjonen i Møre og Romsdal Utilfredsstillende forsyningssikkerhet 3 alternativer Utbygging av nett Forbruksreduksjon Utbygging av ny kraftproduksjon Statnett som systemansvarlig Ot.prp. nr 56 (2000-2001) pkt. 3.6.2.2 Tiltak Skal sikre den momentane balanse Skal velge det/de samfunnsmessig beste alternative(r) Statnetts planlagte tiltak Midlertidige tiltak - reservekraftverk Permanente tiltak utbygging av nett Alternative tiltak Midlertidige tiltak - magasindisponeringsavtaler Permanente tiltak finansiering som utløser ny produksjon 6 Ny powerpoint mal; vis : Header and Footer for å endre

Alternativt midlertidig tiltak Avtaler om magasindisponering Modell Modell utarbeidet og simulert av Statkraft og Tafjord Basert på input fra Statnett Funksjon Dokumentert, midlertidig tilfredsstillende forsyningssikkerhet Overflødiggjør reservegasskraftverk på Aukra Finansieres over nettleien Rimeligere og miljømessig bedre enn reservegasskraftverk Juridiske rammer Notat om rettslige rammer for aktuelle reservekraftløsninger i Møre og Romsdal datert 7. mai 2007 og utarbeidet av SIMONSEN Advokatfirma DA Ingen energi-, konkurranse- eller EØS-rettslig hindringer Statnett som systemansvarlig Skal velge det/de samfunnsmessig beste alternative(r), jfr Ot.prp. nr 56 (2000-2001) pkt. 3.6.2.2 7 Ny powerpoint mal; vis : Header and Footer for å endre

Alternativt permanent tiltak Frivillig etablering - markedsmekanismen Større vannkraftprosjekter gis ikke konsesjon Vind- og småkraft vil ikke gi tilstrekkelige bidrag Gasskraft m/u rensing manglende bed.øk. grunnlag Behov, men ingen etablering - form for markedssvikt Fordeler ved ny permanent produksjon Bedre forsyningssikkerheten i regionen Bedre energibalanse i landet Reduksjon i omfang av nettutbygging Reduksjon av nettap Reduksjon av import av tilnærmet lik mengde kull- og gasskraft Tilrettelegges for rensing Resultat; både miljømessig og økonomisk bedre løsning enn ensidig utbygging av nett og import 8 Ny powerpoint mal; vis : Header and Footer for å endre

Alternativt permanent tiltak Finansieringsbidrag som utløser ny produksjon Over nettleien Kan også finansiere rensing Over statsbudsjettet Juridiske rammer Notat om Statnett SF og Statens adgang til å yte bidrag til finansiering av ny permanent kraftproduksjon i Møre og Romsdalsregionen datert 9. juli 2007 Ingen energi-, konkurranse- eller EØS-rettslig hindringer eller ulovlig statsstøtte Særlig om CADA-saken, N475/2003 (OJ C/34/2004 side 8) Tilsvarende forsyningssituasjon i Irland i 2003 Støtte gitt direkte til produsenter notifisert som støtteordning Godkjent av EU-kommisjonen Statnett som systemansvarlig Skal velge det/de samfunnsmessig beste alternative(r), jfr Ot.prp. nr 56 (2000-2001) pkt. 3.6.2.2 Anbud 9 Ny powerpoint mal; vis : Header and Footer for å endre

Kortreist kraft! Hva må til? En presisering, eventuelt endring, av dagens regler som sikrer at energiloven fyller sin intensjon om å bidra til en samfunnsmessig rasjonell energiforsyning. For situasjonen i M&R, må det umiddelbart iverksettes en prosedyre som sikrer at de beste prosjektene lar seg realisere.