Høring "En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling for økt deltakelse og mestring"

Til Arbeids- og sosialdepartementet Dato: 18.05.2017 Arkiv: 225 Høring "En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling for økt deltakelse og mestring" Innledning Vi viser til høringsbrev fra Arbeids- og sosialdepartementet datert 21.02.17. Under er høringsinnspill fra Norsk Ergoterapeutforbund (Ergoterapeutene). Våre høringskommentarer tar utgangpunkt i de enkelte kapitlene i rapporten Sammendrag (Kap 1) der vi gir prinsipielle kommentarer til rapporten Beskriving/kartlegging (kap 2-8) med kommentarer til faktakapitlene Drøftinger og enkeltforslag (Kap 9-15) med utdypende kommentar til enkeltforslag Avslutningsvis oppsummerer vi punktvis våre viktigste i kommentarer. Sammendrag (Kap 1) Ergoterapeutene mener det er en riktig og viktig forutsetning at rapporten tar utgangspunkt i brukeren av hjelpemidlene. Rapporten understreker viktigheten at hjelpemidler og tilrettelegging gir muligheter til deltakelse og mestring, samt at tilgang til hjelpemidler er god samfunnsøkonomi. Det er gledelig at utvalget ønsker å videreføre kompensasjonsprinsippet og lovfestede rettigheter i folketrygden. Det er derfor paradoksalt og bekymringsfullt når flertallet i utvalget likevel ønsker å slå sprekker i de lovfestede rettighetene, ved overføring av ansvar fra folketrygden til tilskuddsordninger fra Husbanken/kommunene. Dette ødelegger det grunnleggende kompensatoriske prinsippet som norsk hjelpemiddelformidling er tuftet på, og som skal kompensere for merutgifter grunnet funksjonsevne. Denne kompensasjonen skal gjelde uansett personlig økonomi eller kommuneøkonomi, og skal sikre likestilling og samfunnsdeltakelse for alle. Disse forslagene til endringer bekymrer Ergoterapeutene, og kommenteres under. Ergoterapeutene ser ingen økonomiske gevinster på å overføre ansvaret, heller ikke at dette vil stimulere kommunene til å prioritere universell utforming av boliger. Tvert imot vil en overføring av ansvaret medføre mulige merkostnader for

samfunnet fordi brukerne får svekkede rettigheter som kan føre til redusert selvhjulpenhet og større hjelpebehov.» Dette bekreftes av Menon Economics samfunnsøkonomiske vurdering i rapporten «Konsekvenser av å flytte ansvaret for hjelpemidler i bolig» (mai 2017, http://www.menon.no/konsekvenser-a-flytte-ansvaret-hjelpemidler-bolig/ ) For øvrig er Ergoterapeutene godt fornøyd med forslag til forenklinger og effektivisering som gir kortere ventetid der bedre IKT-løsninger er helt påkrevet. Det er særs viktig at det påpekes behov for tilrettelegging og hjelpemidler i det ordinære utdannings- og arbeidslivet. Som rapporten nevner, er det nødvendig med en økning av ergoterapeuter i kommunene uansett om flere oppgaver overføres til kommunene eller ikke. Det er nå lange ventetider og økende behov for ergoterapeuters kompetanse for å sikre tilrettelegging for deltakelse og mestring. Norske kommuner har svært ulik dekning av ergoterapeuter pr innbyggere. Presisering av behovet for mer forskning på hjelpemiddelområdet er helt påkrevet. På grunn av ressursbruk, forbedring av tjenester og teknologi samt samfunnsnytten er dette viktig. Beskriving/kartlegging (kap 2-8) Disse kapitlene inneholder faktakunnskap, som vi ikke finner grunn til å korrigere. Vi merker oss at utvalgets mandat sier sitat: (s 10) Arbeidet må sikre at brukernes interesser ivaretas på en god måte både hva gjelder brukernes ønsker og behov, og sikring av rettigheter, samt konsekvenser for den enkelte brukers økonomi og levekår. Utvalget bryter med dette prinsippet når brukersidens representant i utvalget må ta dissens på sentrale punkter som angår endring på kompensasjonsprinsippet og rettigheter gjennom folketrygden. Dette svekker flertallets forslag til endringer. Ergoterapeutene hadde ønsket en fyldigere beskrivelse av utfordringer med tilrettelegging/hjelpemidler for å muliggjøre: Tids- og energibalanse mellom studier/arbeid og vanlige hverdagsgjøremål hjemme. Dette er ofte en utfordring for personer med nedsatt funksjon. Logistikk og flyt i transport mellom bolig og utdannings/arbeidssted. Det er viktig å påpeke at hjelpemidler er en viktig del av hele ukeprogrammet og flyten mellom de ulike arenaene i hjem, fritid og arbeid/skole. For mye tid og energi brukt hjemme og til transport hindrer arbeidsdeltakelse. For studenter belyses dette blant annet i studier av studenters aktivitetsmønstre (Magnus 2009, Magnus, Krogsmark og Nordell 2017). Forskning viser at studentene bruker mer tid til daglige gjøremål enn andre studenter. De bruker også mer tid til søvn og hvile, samtidig som de studerte minst like 2

mye som gjennomsnittstudenten. Flere erfarte at de måtte redusere studieprogresjonen og måtte reduserer fritidsaktiviteter med venner. Når det gjelder velferdsteknologi (Kap 6) mener Ergoterapeutene at folketrygdens hjelpemidler for varsling og sporing ikke må overføres til kommunene. En slik overføring vil gi ulikt tilbud i kommunene og en svekket rettighet. Prinsippet om rettigheter og finansiering i folketrygden må gjelde for alle hjelpemidler som kompenserer for funksjonsnedsettelse, også kognitive utfordringer og/eller trygging i hjem og nærmiljø. Drøftinger og enkeltforslag (Kap 9-15) Kap 9 Flere personer med nedsatt funksjonsevne i utdanning og arbeid Norsk Ergoterapeutforbund støtter utvalgets forslag om forskning på hjelpemidler/tilrettelegging innen området utdanning og arbeidsdeltakelse. Internasjonal forskning bekrefter at tilrettelegging av arbeidsplass og utdanningssted muliggjør deltakelse i arbeid og utdanning. Her ligger det et mulighetsrom i å fjerne barrierer for deltakelse ved tilrettelegging og hjelpemidler. Vi ser at det er stort behov for tilrettelegging/hjelpemiddelskompetanse innen skole og arbeid for å sikre deltakelse, der ergoterapeuters kompetanse i større grad burde blitt benyttet. Kap 10 Økonomisk kontroll for å møte fremtidige budsjettutfordringer Kapittelet drøfter ulike finansieringsordninger; tilskuddsordninger vs rettighetsbasert ordning gjennom folketrygden, samt egenandeler. Utvalget tar utgangspunkt i at egen mestring, ved tilrettelegging og hjelpemidler, er en bedre samfunnsøkonomisk løsning enn kostnadskrevende pleie og institusjon. Tekniske løsninger er mer kostnadseffektivt enn personlig hjelp. Norsk Ergoterapeutforbund går imot flertallet i utvalget sitt forslag om å overføre ansvar til Husbanken/kommunene. En rammefinansiert tilskuddsordning vil svekke funksjonshemmedes rettigheter og finansiering av nødvendige hjelpemidler. I dag har vi gjennom NAV og folketrygden en svært god hjelpemiddelordning. Denne kan ødelegges dersom ansvar og finansiering blir oppdelt. Norsk Ergoterapeutforbund mener derfor at en rettighetsbasert finansiering gjennom folketrygden er viktig, for den ivaretar det kompensatoriske prinsippet og gir den mest effektive og tryggeste løsningen for innbyggere. Den sikrer lik ordning i alle kommunene uansett kommunal og personlig økonomi. En delt ordning mellom Folketrygden/Nav og Husbanken/kommunene vil også gi gråsoner og utfordringer med tanke på ansvarsforhold og vil ødelegge kompetansemiljøer (se nedenfor) Vi er enig med utvalgets flertall (medlemmene Ødegård, Selbo, Gramstad og Standal) i at finansieringsansvaret for enkle og høyfrekvente hjelpemidler bør forbli i folketrygden/nav Vi støtter utvalgets mindretall (medlemmene Ødegård og Gramstad) i at boligtekniske hjelpemidler fortsatt må være i folketrygden/nav 3

Vi støtter dissens fra Ødegård om at hovedregelen skal være utlån av hjelpemidler og at det ikke innføres tilskuddsordninger Ergoterapeutene ser ingen samfunnsøkonomisk gevinst ved å overføre ansvar fra Folketrygden til Husbanken/kommunene. Dette bekreftes av Menons samfunnsøkonomiske rapport (Mai 2017). Med ergoterapeuters erfaring på dette komplekse feltet, mener vi flertallets forslag vil kreve oppbygging av hjelpemiddelfaglig kompetanse i kommunene som vil bli mye dyrere enn de stordriftsfordelene NAV hjelpemidler har både mht til innkjøp, kompetanse, reparasjon og oppfølging. Det er heller ingen grunn til å anta at personer tilegner seg dyre hjelpemiddel uten reelt behov gjennom folketrygdsystemet vi har i dag. Ved å gi brukere og kommuner større del av finansieringsansvaret vil dette bety at flere innbyggere ikke har økonomi til boligtekniske hjelpemidler. Flere brukere vil trenge personhjelp og kommunene må øke opp med hjemmetjenester og institusjonsplasser. Flertallet i utvalget mener ansvarsoverføring av boligtekniske hjelpemidler vil stimulere kommunen til mer satsning på mer tilrettelagte eller universelt utformede boliger. Dette er høyst usikkert og et indirekte virkemiddel som ikke sikrer mer tilgjengelighet for alle. I tillegg vil det alltid være brukere som trenger individuell tilrettelegging og boligtekniske hjelpemidler da universelle løsninger ikke fungerer for alle. En skjerping av krav til universell utforming gjennom byggetekniske forskrifter vil være et mer treffsikkert verktøy. Dessverre stiller forslaget til TEK 17 mindre krav til universell utforming. Disse forslagene vil tilsammen slå svært dårlig ut for personer med funksjonsnedsettelser og framtidens eldre. Utvalget foreslår oppretting av prioriteringsutvalg. Her er det behov for et klart mandat, og representasjon i samsvar med mandatet. Ergoterapeutene støtter forslaget, men det presiseres at prioriteringsutvalget må være rådgivende og drøftende og uavhengig av forvaltningen i NAV for å fristille medlemmene i utvalget. Kap 11 Fremtidig ansvarsfordeling mellom stat og kommune Ergoterapeutene støtter en videreføring av nåværende ansvarsordning der både enkle høyfrekvente hjelpemidler og avanserte boligtekniske hjelpemidler formidles gjennom folketrygden. I tillegg gjør kommunene en viktig jobb i hjelpemiddelformidlingen En overføring av ansvar av noen hjelpemidler fra Nav/folketrygden til kommunene vil gi mange gråsoner og spørsmål som vil kreve avklaring. Dette vil kreve tid og ressurser, og kan gi uforutsette problemer i saker som er svært viktig for den enkelte innbygger. Når vi har en ordning gjennom Nav/folketrygden som fungerer, og som brukerne er tilfredse med, er det uakseptabelt å endre til en modell som vil skape mer ulikhet, mindre inkludering og mer ansvar på brukerne. Flertallet i utvalget ønsker sitat «en justering av grensesnitt mellom staten (folketrygden) og kommunen», (side 110). Bruken av begrepet «justering» kan retorisk gi inntrykk av enkle endringer, mens dette i virkeligheten innebærer langt større konsekvenser, noe som utdypes i Menons rapport. Ergoterapeutene ser følgende eksempler på gråsoner og konsekvenser: 4

Konsekvenser for faglig rådgivning/kompetanse: Rådgiverne på Hjelpemiddelsentralene sin ekspertise og produktkunnskap faller bort når ikke NAV lengre har produktansvar. Hvem gir da brukere/kommunene nødvendige råd om hjelpemidler til bolig? I dag klargjør, reparerer og tilpasser teknikerne ved Hjelpemiddelsentralene hjelpemidler, samt lager spesialløsninger når produkter for salg ikke er hensiktsmessig eller adekvat. Denne spisskompetansen til teknikerne på Hjelpemiddelsentralene faller bort. Hjelpemiddelsentralene har vaktordning utenfor kontortid. Om en heis stopper opp, kontaktes teknikeren som har vakt. Skal kommunene ha egne teknikere som har tilsvarende kompetanse? Nye oppgaver ergoterapeuter får i kommunene: I tillegg til å fortsatt formidle hjelpemidler fra Nav må ergoterapeutene håndtere en ny måte å utløse hjelpemidler for bolig på. Ergoterapeutene får dobbelt opp med administrasjonsarbeid når en bruker trenger hjelpemidler fra både Nav og fra kommunen. Dette tar mer tid og ressurser. Ergoterapeutene må selv stå for all behovsvurdering og valg av riktig løsning/riktig hjelpemiddel. Dette krever et større fagmiljø som vi ikke tror hjelpemiddelsentralene vil tilby ved ansvarsendring. Mer tid vil bli brukt til kollegaveiledning og støtte i komplekse saker. Det kan bli uante mengder nye arbeidsoppgaver til en ergoterapeut, spesielt i en liten kommune. Dette er betenkelig når dekningen av ergoterapeuter i kommunene allerede er dårlig. Samtidig kan dette bety at viktige virkemidler som ergoterapeuter i dag formidler, for å bidra til mestring og selvstendig liv, vil falle bort, eks trening, rehabilitering, habilitering og veiledning Skal hver enkelt kommune inngå innkjøpsavtaler med hjelpemiddelfirmaer? Hvis det må gjøres innkjøpsavtaler mellom kommune og hjelpemiddelfirmaer: Hvem spesifiserer krav til produktene? Hvem lager avtalene? Hva skjer hvis et firma går konkurs? Hvem rydder opp hvis en leverandør ikke leverer adekvat produkt? Betydningen for yrkesutøvelsen: Helheten i tiltakskjeden blir borte. Når hjelpemidler fra Nav ikke nødvendigvis sees i sammenheng med valg av hjelpemidler til boligen, går noe viktig tapt. Hvordan vil Navs sortiment på elektriske rullestoler (ERS) kunne sees i sammenheng med heismarkedet som hver enkelt kommune skal forholde seg til? Hvis en bruker har fått en ERS etter sitt behov: Vil kommunen velge å kjøpe den løfteplattformen som er dyrest fordi det kun er den som kan romme den ERS som er lånt ut fra Nav? Hvis nei; vil Nav godta et bytte til en stol som er mindre hvis den er mindre hensiktsmessig? Hvilken aktør skal ergoterapeuten ta mest hensyn til dersom den først utlånte ERS faktisk er den som er best match for bruker; Nav, kommunen (kommuneøkonomien) eller brukers ønske? Når brukeres behov endrer seg: Hva må ergoterapeuten gjøre for å skaffe bruker et nytt og hensiktsmessig hj.m.? Og hva skjer med det gamle hj.m.? Skal kommunen ha dette i retur? 5

Feilvurderinger kan av ulike årsaker forekomme ifm valg av hj.m. Hva skjer da? Får bruker bytte til et annet hj.m.? Vil ergoterapeutene få myndighet til å kjøpe inn det de har vurdert at bruker har behov for? Må noen godkjenne innkjøpet? Hvem har eventuelt kompetanse til å overprøve ergoterapeutens faglige vurderinger? Er det riktig at ergoterapeuten, som er avhengig av en god relasjon til bruker, avgjør om brukeren skal få hjelpemiddelet? Hvor skal skillet mellom hjelpemiddelområdet hos Nav og hjelpemiddelområdet hos kommunen gå? Dersom en bruker trenger fastmontert toalettforhøyer med spyl/føn for å være selvhjulpen; risikerer vi at han/hun må ta til takke med en enkel toalettforhøyer fra Nav og bistand fra hjemmetjenesten. fordi disse uansett kommer innom med medisiner og kommunen da slipper å kjøpe inn en dyr forhøyer med spyl/føn og rørleggerutgifter? Årlige tekniske kontroller på f.eks. heiser: Hvem bekoster dette? Bruker selv? Kommunen? Hvem har ansvar for at det blir gjort? Bruker selv? Kommunen? Ergoterapeuten? Leverandøren? (Garantien på heisen gjelder trolig ikke dersom tekniske kontroller ikke overholdes.) Hvem bekoster reparasjoner? Kap 12. Organisering av hjelpemiddelsentralene Ergoterapeutene støtter utvalget i at hjelpemiddelsentralene bør fortsatt tilhøre Arbeids- og velferdsetaten. Dette er spesialiserte kompetansemiljø som fungerer. Samtidig hevder vi at NAV også trenger hjelpemiddelsentralenes kompetanse for å sikre en bedre satsning på arbeidsdeltakelse og tilrettelegging i arbeid. Det er nødvendig at hjelpemiddelsentralene i større grad knyttes til NAV-arbeid. Dette vil i stor grad kunne effektivisere samhandlingen mellom Nav hjelpemiddelsentraler og Nav-kontorenes arbeid med dem som står utenfor arbeidslivet. Kap 13 En helhetlig, forenklet og effektiv hjelpemiddelformidling for brukeren Ergoterapeutene kjenner seg godt igjen i beskrivelsene og flaskehalsene i kapittel 13, både vedrørende mangel på god elektronisk samhandling og digital informasjonsdeling. Både brukerne og fagpersoner forstår at det i dag finnes bedre IKT-løsninger, derfor erfares nåværende ordninger som gammeldagse og svært ressurskrevende. Forbedringer av IKT-systemet haster og vil effektivisere formidlingen. Når ergoterapeuter i samarbeid med bruker foreslår tiltak som omfatter tekniske hjelpemidler, må det søkes om utlån fra Nav Hjelpemiddelsentral. Nav har sin plattform og sine systemer for søknadene og hvordan de vil motta dem. Navs søknadsskjemaer ligger elektronisk på internett sammen med en lang rekke hjelpeskjemaer som også må brukes, avhengig av hva slags hjelpemidler det skal søkes om. Alle skjemaer fylles ut elektronisk, men kan ikke lagres forsvarlig, knyttes til elektronisk pasientjournal eller sendes digitalt. Alt må printes ut, skjema for skjema, og sendes per post til Oslo. Denne søknadsprosessen må forenkles, digitaliseres og automatiseres for å redusere tid på saksbehandling. I tillegg må bestillerordningen og brukerpass 6

videreutvikles. Når det foreligger et vedtak på individuell plan som grunnlag for hjelpemiddelbehovet, skal det ikke være nødvendig med ordinær søknadsbehandling. En bedring og effektivisering av disse systemene vil være kostnadssparende og frigjøre tidsbruk for ergoterapeutene. Det er riktig og viktig at utvalget påpeker behovet for stimuleringstilskudd som kan bidra til at kommunene ansetter flere ergoterapeuter. Ergoterapeutene har gjentatte ganger rapportert bekymring for mangel på ergoterapeuter i kommunene. 96 kommuner mangler fremdeles ergoterapeuter, 235 kommuner har kun to eller færre ergoterapeuter (SSB sine tall fra 2016). Kommunene har svært ulik dekning pr 10.000 innbygger, noe som gir ulike tjenester i ulike kommuner. I tillegg har noen kommuner store avstander med lang reisetid for hjemmebesøk og utprøving av hjelpemidler, som ytterligere øker presset på tjenestene. Ergoterapeuters ekspertise innen hverdagsmestring og deltakelse, der tilrettelegging og hjelpemidler står sentralt, utføres ikke i samme grad av annet helsepersonell. Dekningen av ergoterapitjenester blir heller ikke bedre av å slå kommuner sammen uten at det samtidig blir flere stillinger. NoU 11: 2011 Innovasjon i omsorg foreslo en tredobling av ergoterapeuter i norske kommuner. Det tilsvarer dekningen i danske kommuner. Det er i dag politisk enighet om å sikre at innbyggerne bor hjemme så lenge som mulig og at flest mulig deltar i arbeidslivet. Dette krever økte ergoterapiressurser. Likevel prioriterer fremdeles mange kommuner oppbygging av pleie og sykehjemstjenester før større satsning på rehabilitering, tilrettelegging og hjelpemidler. Ergoterapeutene støtter utvalgets forslag til tiltak i dette kapittelet. I tillegg vil vi også foreslå at det må innføres maksimumsgrense for ventetid på faglig bistand, saksbehandling, utlevering og reparasjon av hjelpemidler slik at brukerne ikke hindres i å leve aktive liv. Kap14 Anskaffelsesprosessen som et virkemiddel for en mer effektiv hjelpemiddelpolitikk Ergoterapeutene støtter utvalget i klarere retningslinjer som sikrer at brukere i større grad kan velge produkter utenom NAVs førsterangerte avtale. Likeså støtter vi at det gjøres undersøkelser på hvordan kvaliteten på hjelpemidler påvirkes av innretningen av rammeavtalene. Forbundets medlemmer rapporterer at kvaliteten og holdbarheten på enkelte hjelpemidler gjennom årene har blitt dårligere. Når en konkurrerer på pris er det en fare i at kvaliteten blir dårligere. Kap 15 Kompetanse- og kunnskapsutvikling som imøtekommer fremtidens krav Ergoterapeutene støtter utvalget i deres presisering av behovet for forskning, kompetanse- og kunnskapsutvikling. Hjelpemidler og tilrettelegging, sammen med velferdsteknologi og e-helse vil være i rivende utvikling framover. Dette vil bidra til nytenkning for å sikre at flest mulig mestrer arbeids- og hverdagsliv. Bortsett fra innsats fra enkeltpersoner skjer det nesten ikke forskning innen det viktige hjelpemiddelområdet i Norge. Dette må koordineres, prioriteres og satses på, etter som 7

hjelpemidler vil bidra til en mer bærekraftig helsetjeneste framover. Her kan Norge være i fremkant internasjonalt med forskning, innovasjon og nye produkter. Avslutning: Ergoterapeutene støtter en videreføring av nåværende ansvarsordning der både enkle høyfrekvente hjelpemidler og avanserte boligtekniske hjelpemidler formidles gjennom folketrygden. Ergoterapeutene mener prinsippet om rettigheter og finansiering i folketrygden må gjelde for alle hjelpemidler som kompenserer for funksjonsnedsettelse. Ergoterapeutene er uenig i forslag om å overføre ansvar fra Nav/folketrygden til Husbanken/kommunene. En rammefinansiert tilskuddsordning vil svekke funksjonshemmedes rettigheter og finansiering av nødvendige hjelpemidler. Samfunnsøkonomisk vil dette bli en dyrere løsning. Ergoterapeutene mener det er riktig og viktig med stimuleringstilskudd som kan bidra til at kommunene ansetter flere ergoterapeuter. Ergoterapeutene mener søknadsprosessen må forenkles, digitaliseres og automatiseres for å redusere tid på saksbehandling. Ergoterapeutene mener bestillerordning og brukerpass må videreutvikles. Ergoterapeutene støtter utvalget i at hjelpemiddelsentralene fortsatt bør tilhøre Arbeids- og velferdsetaten. Ergoterapeutene mener et prioriteringsutvalg må være rådgivende og drøftende og uavhengig av forvaltningen. Ergoterapeutene støtter utvalgets forslag om satsning på forskning, kompetanse og kunnskapsutvikling på hjelpemidler/tilrettelegging, spesielt innen området utdanning og arbeidsdeltakelse. Ergoterapeutene ønsker klarere retningslinjer som sikrer at brukere i større grad kan velge produkter utenom NAVs førsterangerte avtale. Med vennlig hilsen Nils Erik Ness Forbundsleder Norsk Ergoterapeutforbund 8