Regionforstørring over grensen

Like dokumenter
Befolkningsutvikling, arbeidsmarked og interaksjon i grenseland

Cross border region Hedmark-Dalarna Economic and innovation profile

Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012

Utviklingstrekk for aksen Oslo-Stockholm og muligheter for regionforstørring over grensen

Grenseindeks og grenseanalyser: Saker, problemer og behov i grenseregionene med fokus på Østfoldkommunene i Indre Skandinavia

Tallenes tale Hedmarks befolkningsutvikling i fortid og framtid Morten Ørbeck, Østlandsforskning Terningen Arena, Elverum 28.

Grenseindeks og grenseanalyser: Saker, problemer og behov i grenseregionene med fokus på Sør-Østerdalsregionen

Grenseindeks og grenseanalyser: Saker, problemer og behov i grenseregionene med fokus på Hamarregionen

En attraktiv Mjøsbyregion Trender og utvikling

Grensependling og regional utvikling

Arbeidsdokument Oslo Avrop 15 NTP - grensependling Petter Dybedal

Grenseregional statistikk og analyse GSA II

Nullpunktsanalyse WP1

Næringsutvikling og attraktivitet

Interaktiv mediekunst

8. Samferdsel og pendling

Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM)

Helseperspektivet i planlegging. Bodø v/ Anders Paulsen Konst fylkessjef Hedmark fylkeskommune

Plan- og bygningslovkonferansen 2012

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406

Bosetting. Utvikling

Regionforstørring på Østlandet

Bosetting. Utvikling

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Bosetting. Utvikling

Løpshistorikk - Holm Jacob Matheson ( )

Interreg Sverige-Norge delområdet Indre Skandinavia Sluttrapport om programmets gjennomføring

Bosetting. Utvikling

Konjunkturbarometeret for Innlandet

Mjøsbyen? Eller Mjøsbyen! Atle Hauge, professor HINN

Innlandet sett utenfra

SKANDINAVIAKRYSSET Hvorfor satse på infrastrukturen?

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike

Gode i hop. Samspill og samarbeid mellom Lillehammer og omland en samfunnsanalyse i Byregionprogrammet (ByR)

Interreg Sverige-Norge - Valg av nytt medlem til regionalt prioriterende partnerskap og medlem i AEBR executive Commitee.

Kommunereform i Oppland. Eli Blakstad, fagdirektør hos Fylkesmannen i Oppland

Bosetting. Utvikling

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Indre Skandinavia i et Florida-perspektiv

Bosetting. Utvikling

Næringsanalyse Hallingdal

Regionforstørring som utviklingsstrategi Morten Ørbeck, Østlandsforskning - Rica Hell Hotell, 21. mai 2014

Regionmøte. Valdres Tingvoll Mulighetenes Oppland

Bosetting. Utvikling

Grenseindeks og grenseanalyser Interreg Sverige-Norge

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted

Oversikt over geografiske inndelinger og eiendommer i Region Øst

Bosetting. Utvikling

1

HANDLINGSPLAN

Kongsvinger kommune år

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet

Fjellregionen år

Løten kommune år

Grue kommune år

Elverum kommune år

Hamarregionen år

Os kommune år

Våler kommune år

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking

Nord-Østerdalen år

Sør-Østerdalen år

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

Sammenhengen mellom plan, folkehelse og politikk. Lillehammer v/ Anders Paulsen Fylkessjef Hedmark fylkeskommune

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn

Grenseindeksen. En indikatorbasert studie av regional utvikling, konkurransekraft og samhandling i grenseregionene innenfor

Bygg- og anleggsnæringens geografi

Folketilvekst, fødselsoverskudd og nettoinnflytting (i 3. kvartal )

Midt-Gudbrandsdal. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

INTERREG SVERIGE-NORGE NOMINERING AV REPRESENTANTER TIL PROGRAMMETS GJENNOMFØRINGSORGANISASJON

Kongsvingerregionen år

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring Attraktiv for næring, ikke som bosted

Til: Samarbeidsalliansen Osloregionen. Fra: Glåmdalsregionen. Søknad om medlemskap

Hedmark år

Trysil kommune år

Alvdal kommune år

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013

Historien. Nei i banken

Interreg Sverige-Norge Fem tematiske mål. Ørje Brug, 25. september 2014

Kjell Vaagen Sekretariatsleder Stockholm 8 april Grensekomiteen Hedmark Dalarna

Hamar kommune år

Utfordringer som utfordrer oss?

Folketilvekst, fødselsoverskudd og nettoinnflytting (i 2. kvartal )

Glåmdal og Kongsvinger

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.

Grenseindeks og grenseanalyser Interreg Sverige-Norge

Waterhole Kongsberg 6. mai 2011

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Attraktivitetspyrami den hva skal til for å utvikle attraktive bosteder. Knut Vareide

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis

Attraktivitetsbarometeret

ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT

Transkript:

Regionforstørring over grensen Morten Ørbeck, Østlandsforskning, Oslo Militære Samfunn, 7. juni 2012 1. Om prosjektet Å gjøre regionale forskjeller til styrke 2. Noen nasjonale og regionale utviklingstrekk på begge sider av grensen 3. Interaksjon og regionforstørring over grensen 4. Noen muligheter og utfordringer for grenseregionalt samarbeid fremover

Utvikling og omstilling i Indre Skandinavia 2002-2006

Basisutredningen bak Sverige-Norgeprogrammet 2007-2013 (2006)

Å gjøre regionale forskjeller til styrke (GRESS) Attraktivitet, regionalisering og globalisering i Indre Skandinavia Värmland 16 272.736 Dalarna 15 276.565 IS Sverige 31 549.301 Hedmark 22 192.791 Akershus 13 254.951 Østfold 9 50.883 IS Norge 44 498.625 Oppland 26 187.147 Trondheim Oslo Lillestrøm Fredrikstad Nordens grønne belte Gøteborg Karlstad Östersund 20% 20% Indre Lillehammer Skandinavia Grenseløst samarbeid Steinkjer Hamar Falun Örebro Gävle Sundsvall Stockholm

150 145 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 90 Befolkningsutviklingen 1.1.1970-1.1.2012. Indeks 1970=100 Oslo/Akershus Norge Østfold Oppland Hedmark Norge 150 145 140 135 Stockholm Sverige Västra Götaland Dalarna Värmland Sverige 130 125 120 115 110 105 100 95 90 2006 2008 2010 2012 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1989 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB

Befolkningsendring, fødsels- og flytteoverskudd 1.1.2007-1.1.2012 (Prosent) Regioner i Indre Skandinavia m/oppland Fødselsoverskudd Flytteoverskudd Øvre Romerike Nedre Romerike NORGE Indre Østfold Lillehammerreg. Hamarregionen Hadeland Gjøvikregionen Sør-Østerdal Falun-Borlänge FA Karlstad FA Midt-Gudbrandsdal Valdres Glåmdalen Nord-Østerdal Nord-Gudbrandsdal Øvrig Dalarna Øvrig Värmland -6 % -4 % -2 % 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % 14 % Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB

Utvikling i sysselsetting/dagbefolkningen 1986-2011 (4. kvartal). Indeks 1990=100 135 130 125 Oslo/Akershus Hele Norge Østfold Oppland Hedmark Norge 135 130 125 Stockholm Hele Sverige Västra Götaland Dalarna Värmland Sverige 120 120 115 115 110 110 105 105 100 100 95 95 90 90 85 85 80 80 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB

Arbeidsledighetsrate 1980-2011 12 10 Norway Sweden 8 6 4 2 0 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av Nordisk Statistisk Årbok. 2011-tall fra SSB og SCB

Endringene i arbeidsmarkedet har gitt økt flytting mellom Norge og Sverige og en netto økning i svenske arbeidsinnvandrere 12 000 10 000 Fra Sverige til Norge Fra Norge til Sverige 8 000 6 000 4 000 2 000 0 2000 2002 2004 2006 2008 2010 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 2004 2006 2008 2010 2012 1970 1980 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB

Nordisk Grensependling 2009 Fra/Til Norge Sverige Danmark Norge 2.493.087 833 Mangler Sverige 28.141 4.291.088 20.189 Danmark Mangler 1.129 2.684.946 2001 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Fra Norge til Sverige 1 300 1 725 1 987 1 961 1 373 1 063 833 Fra Sverige til Norge 13 343 13 223 13 240 15 919 20 369 26 221 28 141 Kilde: Statnord (www.h2.scb.se)

Sum svensker på jobb i Norge Flyttet til Norge (og i jobb) 24.093 (2010) Pendler fra Sverige 28.141 (2009) Sesongarbeidere mv. 27.735 (2009) Ansatte i svensk firma????? Anslått total????? 30 000 25 000 20 000 15000 10000 5000 0 Pendlere Bosatte Sesongarbeidere 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og Statnord

Grensependlere som andel av sysselsatte innbyggere 2009 Se-1730 Eda 677 17,5 % Se-1765 Årjäng 832 17,4 % Se-1486 Strömstad 790 13,0 % Se-1737 Torsby 478 8,5 % Se-1438 Dals-Ed 184 8,3 % Se-1766 Sunne 312 5,1 % Se-1460 Bengtsfors 212 5,0 % Se-1762 Munkfors 74 4,8 % Se-1784 Arvika 529 4,6 % Se-1435 Tanum 265 4,5 % Se-1785 Säffle 287 4,2 % Se-2023 Malung 203 4,1 % Se-2039 Älvdalen 136 4,0 % Se-1430 Munkedal 174 3,7 % Se-2021 Vansbro 110 3,6 % Se-1492 Åmål 183 3,5 % Se-1715 Kil 184 3,4 % Se-1763 Forshaga 166 3,4 % Se-1783 Hagfors 165 3,2 % Se-1764 Grums 116 2,9 % Se-1780 Karlstad 1114 2,8 % No-0101 Halden 206 1,6 % No-0420 Eidskog 24 0,8 % No-1711 Meråker 7 0,6 % No-0119 Marker 10 0,6 % No-0434 Engerdal 3 0,4 % No-1738 Lierne 3 0,4 % No-0428 Trysil 7 0,2 % No-0301 Oslo 191 0,1 % No-1601 Trondheim 23 0,0 % No-0219 Bærum 22 0,0 % No-1201 Bergen 22 0,0 % No-0106 Fredrikstad 16 0,0 % Se-1480 Göteborg 1816 0,8 % Se-0180 Stockholm 1012 0,2 % Se-0580 Linköping 547 0,8 % Se-1280 Malmö 531 0,5 %

Vegtrafikken over grensen (årsdøgntrafikk) 25 000 20 000 Svinesund Magnor Ørje Teveldal 15 000 10 000 5 000 0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Kilde: Statens vegvesen

Grensehandelen (handlebeløp i mill. kroner) 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 Strömstad Charlottenberg Töcksfors Sverige ellers 1 000 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Kilde: Statistisk sentralbyrå

Ulike former for grenseregionalt samarbeid Stort potensial for økt integrasjon/regionforstørring over grensen både ift. Osloområdet og lokalt over grensen Arbeidskraftsutveksling bra for landene Utvidede bo- og arbeidsmarkedsregioner stimulerer normalt økonomi og attraktivitet Utvidede vare- og tjenestemarkeder muliggjør nye, bedre og billigere varer og tjenester Regionforstørring oppnås gjennom bedre infrastruktur og nedbygging av formelle og uformelle grensehindre Grenseoverskridende ressurser bør forvaltes i samarbeid Infrastruktur (veg, bane, tele) Vassdrag, pilgrimsleden, skogfinsk kultur og lignende Samarbeid om parallelle utfordringer og satsinger Mange grenseområder har likartede utfordringer Samarbeid kan gi nyttig erfaringsutveksling på tvers Og interreg kan forsterke regionalt utviklingsarbeid

Store regionale ulikheter i utviklingstrekk, utfordringer og forutsetninger for grenseoverskridende samarbeid Fordrer ulik politikk og virkemidler i ulike regioner Utformet på grunnlag av et godt kunnskapsunderlag!!