sosialpolitikerne m i stette seg ti1 den naturlige vilje ti1 i hjelpe de pleietrengende gamle som enni lever i athe extended familyw. Hvis ikke, vil byrden av de gamles underhold langt overstige hva samfunnet etter hans mening kan makte. De tre forfatterne jeg her har nevnt er enige om vesentlige ting. De venner seg alle mot segregasjonen av de eldre i aldershjem eller egne boligomrider og krever en miljautforming som bringer de eldre tilbake ti1 divssammenhengenw. Den som mest konkret forsaker i klargjme hvordan denne alivssammenhengenw bvr vaxe i fremtiden, er vel Lewis Mumford iallfall hvis man ser saken med arkitektens oyne. De peker alle p i at den tvungne uvirksomhet er de eldres store ulykke, og de legger stmre vekt p i at de eldre kan skaffes plass i det virkelige arbeidsliv enn p i hobbyvirksomhet og andre former for aaktiverende sysselsettelsew. Dermed er de selvsagt ikke motstandere av arbeidsterapi for de sorn er rammet av uforhet. Mens Mumfords og LoJohanssons innsats fortrinnsvis falt i de fmste etterkrigs&; er Townsends arbeider av senere dato. Mumford delte iallfall i 50irene den oppfatningen som var den vanlige blant sosiologene, at 3generasjonsfamilien ville forsvime som en n e r mest uunngielig f d g e av samfunnsutviklingen. Peter Townsend og mange andre sosiologer hevder at denne utviklingen ikke er s i skjebnebestemt som man for trodde ja, mange mener at 3generasjonsfamilien vil f i nye og bedre eksistensbetingelser i fremtiden. Mumford forestilte seg athe mixed community> sorn en erstatning for 3generasjonsfamilien, de ytelser som de gamle der ga og tok imot m i de n i kunne gi og ta imot innenfor athe mixed communityx. Derfor matte det innga i Mumfords program i skape en uindelig revolusjonw n i r det gjaldt de yngres alminnelige holdning ti1 de eldre ikke hare eller fvrst og fremst innenfor familien eller slekten men innenfor samfunnet som helhet. Peter Townsend og andre aldersforskere legger r stmre vekt p i i bygge p i den familiesamherighet som best&. Mer teoretisk innstillede sosiologer [48] [49] har lagt Townsends og andre lignende undersprkelser bl. a. i Wien og andre stsrre byer ti1 grunn for forsok p i 3 stille opp en generell twri som klarere skal definere de eldres stilling i samfunnet og familiesammenhengen. Mens ungdomsirene normalt er preget av tilknytning ti1 og identifikasjon med stadig mer omfattende grupper med familien, ungdomsgjengen, fagforeningen eller bedriften, partiet eller kirken, s i karakteriseres alderdommen ved en skrittvis avbygging av disse forbindelsene sosiologene taler om uengagemerit> og udisengagementw. Er s i sluttresultatet av denne adisengagementsprosessenw fullstendig kontaktlmhet? Nei, hevder disse sosiologene, i alderdommen reakfiviseres de ferlelsesmessige bhdene som har spilt starst rolle for en i livet, og det er iallfall i v i r kulturkrets ikke arbeidslivets eller organisasjonslivets kontakter, men farniliekonfaktene. De eldre ektefellene holder sammen og de enslige eldre onsker fprrst og fremst kontakt med sine barn. Er en slik kontakt ikke mulig, kan smken vzre en god erstatning, men fmst lenger ut i rekken kommer arbeidskamerater eller naboer selv de jevnaldrende. Hvilken gyldighet denne generaheringen har kan kanskje enni diskuteres, og det siste ord er kanskje heller ikke sagt n i r det gjelder spnrsmilet om 3generasjonsfamiliens rolle i fremtiden. Men for planleggere og boligpolitikere m i det v z r e riktig i trekke den konklusjon av de sosiologiske undersakelser a t man m i gjsre alt som stir i menneskelig makt for ikke ti1 unsdighet B bryte i stykker menneskelige kontakter det v z r e seg familie eller vennskapskontakter. En av fdgene av Townsends og andre engelske sosiologers undersakelser er iallfall at man i England ved slumsaneringer n i prwer Q flytte bide unge og gamle samtidig ti1 nye omrider, hvor kontaktene fortsatt kan best;, eller i bygge nye aldersboliger i gamle bystrdc, slik at kontaktene p i denne miten kan bevares for de gamle etter flyttingen. Uenigheten om 3generasjonsfamiliens rolle i fremtiden henger, s i vidt jeg forstir, sammen med en utbredt uklarhet n i r det gjelder de demografiske endringene som har funnet sted samtidig med industrialiseringen og urbaniseringen, og som vel har like stor betydning for familiesamh~righeten som det ytre miljm Disse endringene har varrt s ~ r l i gimgripende i de nordiske land, og skyldes farst og fremst den forlengede levealder. F0r i tiden var d~idelighetenstplrre og livet kortere s a d i g var mannens levealder kortere enn den er i dag. N i r barna forlot foreldrehjemmet og selv satte bo, sto foreldrene allerede p i terskelen ti1 alderdommen. Fremdeles snakker vi vanemessig om de atre generasjonerx, men det blir stadig mindre riktig. Med den synkende ekteskapsalder og de tidligere barnefcldsler er det riktigere i snakke om fire samtidig levende generasjoner. I alderen 25 ti1 50 i r er vi areproduktivew i alderen 50