INNFØRING I RETTSSTUDIET Forelesninger for Privatre: I H 2012 ved Aman. Gert- Fredrik Malt UiO- InsGtu: for Privatre: SERI Del 2: LOV
2.1.1. Hva er en lov? 2.1. LOV - INNLEDNING Definisjon: Generell offentlig bestemmelse Lov og lovbestemmelse loven sier at Lovtekst: Lovens u:rykk Lovregel: Lovens mening (innhold) 2
2.1. LOV INNLEDNING (forts.) 2.1.2. Hvorfor har lover så stor betydning som re:skilde? Hvis lover ikke fantes? Paradis og naturglstand Hobbes (1588-1679) PrakGsk Re:sstatlighet DemokraG. Rousseau (1712-78) Likhet Tradisjon. Eks.: Hammurabi ca. 1800 f.kr. 3
2.2. LOVTYPER A. Grunnloven: av 17/5-1814 med senere endringer B. Vanlig (formell) lov: Grl 49 og 75a, jfr 76-81 C. Forskriier. Jfr forvl. 10/2-1967 2 I c, jfr 37-40 D. Andre lovtyper - Provisorisk anordning - Grl 17 - Lover og anordninger fra før 1814 - StorGngets plenarvedtak - Grl 75 a (2) eks: ska:evedtak - Interne bestemmelser i forvaltningen - Grl 3 - Inkorporert folkere: med en nærmere angi: status - eks. EØS og MR 4
2.2. LOVTYPER (forts.) X. Trinnhøydeprinsippet Grunnloven Formell lov Forskriier 5
A. Grunnlag Hjemmelslov og hjemmelskjeder 2.3. LOVERS EGENSKAPER B. Tilblivelse - Lovgivningsprosessen eks. v. formell lov: Grl 76-81. Forb., lovvedtak m. sanksjon, kunngjøring C. Form & u:rykk. Lovtekst med videre egenskaper D. Innhold: Typisk & konkret. Oppbygning og nærmere innhold E. Krai: Gyldighet, Ikraitredelse, virkeområde: Gjeldende lov Samordningskrai (jfr pkt 2.5.2 og 2.6) F. Formidling og bruk. Avblivelse Formidling: Norsk LovGdend, Norges Lover, Lovdata... Senere endringer. Konsolidering Lovers bruk og opphør. Videre skjebne 6
X. Lovkvalitet Hva er en god og en dårlig lov? 2.3. LOVERS EGENSKAPER (forts.) Den perfekte lov/lovbestemmelse? - Den sveitsiske Sivillovbok (ZGB) 1907. Eugen Huber (1849-1923) Art 11: Re:sevne har enhver Art 14: Ekteskap gjør myndig Art 2: Åpenbart misbruk av en re: besky:es ikke av re:en - Sameieloven 18/6-1965 nr. 4. Knut Robberstad (1899-1981) Kan vi stole på lovene? O:o von Bismarck (1815-98) 7 +
2.3. LOVERS EGENSKAPER (forts.) X. Lovkvalitet (forts.) Inkurier X 8
2.4. FREMFINNING Hvordan finne en lov & lovbestemmelse Drømmen om den perfekte lovfinner Men: ikke allgd så le: - Kan være bortgjemt: eks. lov 10/12-2010 nr. 72 - Kan være vanskelig å forstå I praksis - Hjelpemidler - Erfaring 9
2.5. LOVTOLKNING Hva er tolkning? - Tolkning i snever og vid forstand. Urylling. Utlegning Tolkningsproblemer -? Tolkningsurall (- resultater) -! - NB: Tolkningsomganger: Foreløpig: første, videre - Endelig! (?)! Tolkningsargumenter -!? Tolkningsteorier og prinsipper Tolkningslære: HermeneuGkk Lovtolkning som forbilde og som særegent 10
2.5. LOVTOLKNING (forts.) 2.5.1. Tolkningsproblemer Generelt: Loven er vanskelig å forstå, uklar, eller merkelig i innhold A. Språklige problemer - utgangspunkter forståelighet, språkform, fagu:rykk... B. Logiske problemer sammenheng (kontekst), konsekvens...? C. Språklig- saklige problemer te:het, generalitet, flertydighet, vaghet, ufullstendighet... D. Andre re:skilder - reelle hensyn - forarbeider, re:spraksis, jur. li:eratur... - bakgrunnsre:en 11
2.5. LOVTOLKNING (forts.) 2.5.2. Tolkningsargumenter A. Språklige argumenter Ordlydsregelen Særlige språknormer B. Logiske argumenter eks: for omskrivning Gl hvis- så- form Likheter (analogi) og forskjeller Kontekstuell tolkning!? C. Saklige argumenter: God mening? D. Samordning med andre re:skilder 12
2.5. LOVTOLKNING (forts.) 2.5.3. Tolkningsurall A. Presiserende tolkning! PosiGvt: Hva loven sier, betyr, hvordan den skal forstås - tydeliggjøring, ved overse:else, entydiggjøring, kvessing - konkregsering, ved skjønn, avveiningsnormer, standarder NegaGvt: Hva loven ikke sier herunder: avvisning av innskrenkende, utvidende, angtegsk tolkning Lovtolkning er som oiest presiserende! 13
2.5. LOVTOLKNING (forts.) 2.5.3. Tolkningsurall (forts.) B. Innskrenkende tolkning Noen typeglfelle - Regelkrysning mellom lover - Unntak i forhold Gl en hovedregel - Loven passer ikke & samordning med andre re:skilder Eksempler 14
2.5. LOVTOLKNING (forts.) 2.5.3. Tolkningsurall (forts.) B. Innskrenkende tolkning (forts.) Lov 22/3-1918 nr. 5 2: Kongen eller den, han bemyndiger, kan indgl videre forby indførsel av andre levende dyr. Det samme gjælder indførsel av andre gjenstande og varer. + Lov 14/8-1914 nr 1 + lov 14/5-1917 nr 1 Kgl Res. 6/11-1920 1 I: Det er forbudt å innføre her Gl landet og å urøre herfra trykte skriier, som kommer fra Rusland. (...) Ga loven hjemmel for forskriien? E:er ordlyden: klart nok! Men Rt 1922 s. 41 (Kyrre Grepp- dommen, bl.a. ut fra Grl 100) Straffeloven 1902 195 (om seksuell omgang med barn under 14 år) - Hva med fakgsk villfarelse, jfr 42? - Tredje ledd: Villfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld. - Men Rt 2005 s. 833 (HR i Plenum. Villfarelseskjennelsen) Eksempler fra kjøpsre:en? Rt 1922 s. 308 (ja) Rt 2004 s. 675 (nei) 15
2.5. LOVTOLKNING (forts.) 2.5.3. Tolkningsurall (forts.) C. Utvidende tolkning Eks: Grunnloven 25 første ledd 1 pkt: "Kongen har høieste Befaling over Rigets Land- og Sømagt" - Hva med luiforsvaret? Strl. 1902 422 annet ledd (Gl 2005) "Fører av skip som... beruser seg under tjenesten... straffes" - Hva med passbåt? Rt 1966 s. 916, Rt 1973 s. 433 - altså ingen grense? elvebåt? Rt 1995 s. 1734 Eksempler fra kjøpsre:en? - Avhl 3-7 1 pkt? - Kjl 19 I b? 16
2.5. LOVTOLKNING (forts.) 2.5.3. Tolkningsurall (forts.) D. Urylling. AnGtese. Analogi D.A. Generelt om urylling Utenfor lovbestemmelsen (lovregelen, utenfor en mulig tolkning), men evt innenfor lovens ramme. Forutsetninger D.B. AnGtese - hva er det? - svak og sterk angtese Eks: Vergemålsloven 1927 1 annet ledd: "Mindreårig er den som ikke har fylt 18 år" dvs: Hvis en person ikke har fylt 18 år, så er vedkommende mindreårig Ant.: Hvis en person har fylt 18 år, så er vedkommende ikke mindreårig 17
D.C. Analogi - hva er det? 2.5. LOVTOLKNING (forts.) 2.5.3. Tolkningsurall (forts.) D. Urylling, angtese, analogi (forts.) - svak og sterk analogi Kan kjøpslovens regler anvendes analogisk på andre kontraktsforhold? - mange eksempler! Eks. Rt 2000 s. 632 Kan regler om ekteskap anvendes analogisk i samboforhold? eks: Rt 1975 s. 50, Rt 1978 s. 1352 Generalisering D.D. A forteriori: Fra det mer Gl det mindre Eks: Kjøpsl. 19 I b - ved kjøp av Gng "som den er"; opplysningsplikt - Hva når Gngen er solgt uten et slikt forbehold? 18
2.5. LOVTOLKNING (forts.) 2.5.3. Tolkningsurall (forts.) E. TvilsGlfeller og særlige spørsmål Hva slags tolkning? - Eks. Rt 1998 s. 774 (s. 781): - Kjøpsloven gir ikke en u:ømmende definisjon av mangelsbegrepet - Krav Gl alminnelig god vare - Kjøperens begrunnede forventning (= nå xjl 17 I b) - Eks. Rt 2001 s. 369 (Takstmanndommen, avhendingslova 3-7) "som seljaren kjente eller må:e kjenne Gl" - også takstmann. (Pres. eller utv. T?) - Eks. Å ta loven på ordet? 19
2.5. LOVTOLKNING (forts.) 2.5.3. Tolkningsurall (forts.) E. TvilsGlfeller og særlige spørsmål (forts.) Tolkningsrom Skjønnsmargin (vurderingsmargin) Re:slig standard Formålstolkning. Dynamisk og re:sutviklende tolkning Tolkningsvalg og - blandinger - Eks. kjl 19 I b (om selgerens opplysningsplikt ved som- den- er- kjøp) 20
2.6. KRAFT 2.6.1. Noe mer om lovens rolle som re:skilde. Skreven re:! 2.6.2. Forhold Gl andre re:skilder 2.3.3. Lovhjemling og hjemmelskrav 21
2.7. LOVENS ROLLE 22 +