Forsøkslæreplan i naturfag for forberedende voksenopplæring (FVO)

Like dokumenter
Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Læreplan i naturfag trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Årsplan i naturfag for 8. klasse

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.

Naturfag barnetrinn 1-2

BARNETRINNET (Ny timefordeling fra skoleåret som følge av økt timetall i naturfag på barnetrinnet)

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag.

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Grunnleggende ferdigheter

SKOLEÅR: 2017/2018. FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland TRINN: 8.

Formål med faget. Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse (05AB) Faglærer: Frank Borkamo

Grunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

Årsplan i naturfag - 4. klasse

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Naturfag

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO)

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset

LOKAL FAGPLAN NATURFAG TRINN

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

NATURFAG. Kjennetegn på måloppnåelse og kriterier for standpunktkarakter

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar.

HARALDSVANG SKOLE Årsplan for 10.trinn

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016

2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide. Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B og 8C

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene,

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule.

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

NATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Lokal læreplan i naturfag Sunnland skole

SEP OKT. Fugler Kjenne igjen og kunne navnet på noen av våre vanligste standfugler Vite forskjellen på standfugler og trekkfugler

Periode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Trinn: 10. Skoleår: Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag ved utgangen av 10.trinn.. Middels grad av måloppnåelse

Årsplan for 3. trinn Fag: Naturfag Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer.) Fagbok: Gaia

LOKAL LÆREPLAN VJS FAG: Naturfag 8. klasse Lærer: Ari Anttila

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Årsplan skoleåret 2016/ 2017

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Å R S P L A N. Fag: Naturfag Årstrinn: 9 Skoleår:

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017

Årsplan i naturfag for 10 klasse 2017/2018.

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 9. trinn

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Steffen Håkonsen

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18

Trinn 8 Tema Kompetansemål Fagstoff Demonstrasjoner/aktivite ter Uke Trigger 8, s. 10 s. 33 Å lære å skrive labrapport Forskerspiren

planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Naturområder, påvirkning og vern. Du skal lære mer om:

A-plan. Uker Tema Mål fra L06 Lokale mål 5 (vår) Undersøkelse av naturområde ferskvann

Årsplan i naturfag 9.klasse

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2017/2018

Lokal læreplan i. Lærebok: Nova 9

Nova 8 elevboka og kompetansemål

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2018/2019

Kunne si hva en turbin er, og forklare hvorfor den er viktig i produksjon av energi.lokal læreplan i. Lærebok: Tospalte Tankekart Tegning Alias

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2016/2017

Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

Lokal læreplan i naturfag 8

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Årsplan i naturfag 2016/2017

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Arv og miljø. Eureka s Du skal lære om:

Revisjon av læreplaner i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell

ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag

Transkript:

FASTSATT SOM FORSØK AV KOMPETANSE NORGE 01.05.2017 GJELDER FRA 01.08.2017 TIL 31.07.2020 Forsøkslæreplan i naturfag for forberedende voksenopplæring (FVO)

FORSØKSLÆREPLAN I NATURFAG FOR FORBEREDENDE VOKSENOPPLÆRING (FVO) ISBN 978-82-7724-257-6 KOMPETANSE NORGE 2017 GRAFISK PRODUKSJON: KOMPETANSE NORGE

FORSØKSLÆREPLAN I NATURFAG 3 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens, om liv og livsformer og vår plass i naturen og i universet, og er på den måten en del av vår kultur. Lover og teorier i naturvitenskapen er modeller av en sammensatt virkelighet, og disse modellene endres eller videreutvikles gjennom nye observasjoner, eksperimenter og ideer. En viktig del av allmennkunnskapen er å kjenne til at naturvitenskapen er i utvikling, og at forskning og ny kunnskap i naturvitenskap og teknologi har stor betydning for samfunnsutviklingen og for livsmiljøet. Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til en bærekraftig utvikling. Samtidig skal naturfag bidra til at den enkelte utvikler kunnskaper og holdninger som gir dem et gjennomtenkt syn på samspillet mellom natur, individ, teknologi, samfunn og forskning. Dette er viktig for å kunne forstå ulike typer naturvitenskapelig og teknologisk informasjon, noe som igjen gir den enkelte grunnlag for å delta i prosesser i samfunnet. Å arbeide både praktisk og teoretisk er nødvendig for å få erfaring med og utvikle kunnskap om metoder og tenkemåter i naturvitenskapen. Dette kan bidra til å utvikle kreativitet, kritisk evne, åpenhet og aktiv deltakelse i situasjoner der naturfaglig kunnskap og ekspertise inngår. Kompetanse i å forstå ulike typer naturvitenskapelige tekster, metoder og teknologiske løsninger gir et godt grunnlag for både yrkesfaglige utdanninger, videre studier og livslang læring i yrke og fritid. Det er derfor viktig og nødvendig å utvikle grunnleggende ferdigheter i naturfag.

FORSØKSLÆREPLAN I NATURFAG 4 2 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I naturfag forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å ha muntlige ferdigheter i naturfag er å kunne lytte, tale og samtale for å beskrive, dele og utvikle kunnskap med naturfaglig innhold. Det innebærer å bruke naturfaglige begreper for å formidle kunnskap, formulere spørsmål, hypoteser, argumenter og forklaringer. Utviklingen av muntlige ferdigheter i naturfag går fra å kunne lytte og samtale om opplevelser og observasjoner til å kunne presentere og diskutere stadig mer komplekse emner. Dette innebærer i økende grad å kunne bruke naturfaglige begreper til å uttrykke forståelse og til å delta i faglige diskusjoner. Å kunne skrive i naturfag innebærer å kunne ytre seg i naturfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne ta i bruk naturfaglige begreper for å formulere spørsmål, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder på en hensiktsmessig måte. Utviklingen går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper og symboler. Det innebærer videre å kunne utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker. Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler og figurer gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere troverdigheten til kilder øker fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen. Å kunne regne i naturfag er å kunne bruke enkle metoder for opptelling og klassifisering og å kunne bruke noen måleinstrumenter. Det innebærer også å kunne bruke grunnleggende enheter i konkrete situasjoner og å kunne lese og forstå enkle tabeller og diagrammer. Regning i naturfag inkluderer også å tolke og forstå informasjon i tekster som inneholder tall, størrelser, tabeller, diagrammer, grafer eller figurer. Å kunne regne er

FORSØKSLÆREPLAN I NATURFAG 5 nødvendig for å kunne ta stilling til informasjon med naturfaglig innhold på en reflektert og kritisk måte ved å forstå sammenhenger og vurdere fakta. Å ha digitale ferdigheter i naturfag vil si å kunne bruke digitale verktøy til å visualisere, dokumentere og publisere eget arbeid. Det innebærer også å bruke søke- og kommunikasjonsverktøy, blant annet til å finne informasjon om hvilken naturfaglig kompetanse som er relevant i egen yrkes- og utdanningsplan. Digitale ferdigheter i naturfag går fra det å kunne bruke digitale verktøy til i økende grad å utvise selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder.

FORSØKSLÆREPLAN I NATURFAG 6 3 Hovedområder Faget er strukturert i hovedområder, og for hvert hovedområde er det formulert kompetansemål. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Det er knyttet læringsutbyttebeskrivelse og kompetansemål til hver enkelt modul. 3.1 Oversikt over hovedområder Modul Hovedområder Modul 4 Mangfold i naturen Kropp og helse Fenomener og stoffer Teknologi Modul 3 Mangfold i naturen Kropp og helse Fenomener og stoffer Teknologi Modul 2 Mangfold i naturen Kropp og helse Fenomener og stoffer Teknologi Modul 1 Mangfold i naturen Kropp og helse Fenomener og stoffer Teknologi 3.1.1 MANGFOLD I NATUREN Hovedområdet dreier seg om utviklingen av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. Kunnskap om biotiske og abiotiske faktorer i økosystemer er viktig for å forstå samspillet i naturen. Forutsetninger for bærekraftig utvikling, menneskets plass i naturen og hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt, står også sentralt. 3.1.2 KROPP OG HELSE Hovedområdet dreier seg om hvordan kroppen er bygd opp, og hvordan den påvirkes og endres over tid. Kunnskap om hvordan de ulike delene av kroppen virker sammen, er grunnleggende for å forstå hvordan kropp og helse påvirkes av livsstil. Kunnskap på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for sin egen kropp, sin egen fysiske og psykiske helse og egne barns helse og oppvekst. I tillegg er denne kunnskapen viktig når det gjelder å vise respekt og omsorg for andre.

FORSØKSLÆREPLAN I NATURFAG 7 3.1.3 FENOMENER OG STOFFER Hovedområdet dreier seg om hvordan stoffer er bygd opp og reagerer med hverandre, og behandler fenomener som lys, energi, kraft og elektrisitet. Kunnskap om noen naturvitenskapelige teorier og arbeidsmåter står sentralt. Årstider, vær, vårt eget solsystem og jordas plass i dette solsystemet blir også behandlet. 3.1.4 TEKNOLOGI Hovedområdet dreier seg om den menneskeskapte verdenen og om innretninger og systemer som kan gjøre hverdagen bedre. Samspillet mellom naturvitenskap, teknologi og bærekraftig utvikling står sentralt i dette hovedområdet. Det innebærer også å få erfaring med å planlegge, konstruere og framstille gjenstander med varierte materialer og teknologiske løsninger. Kunnskap om teknologi som blir brukt i dagligliv og arbeidsliv, står sentralt.

FORSØKSLÆREPLAN I NATURFAG 8 4.3 Læringsutbytte etter modul 2 4Etter opplæring i engelsk modul 2 kan deltakeren kommunisere enkelt om hverdagsliv og samfunnsliv samt lese og forstå hovedinnholdet i enkle engelske tekster. Deltakeren kan også skrive enkle tekster på engelsk. Læringsutbytte og kompetansemål 4.1 Læringsutbytte etter modul 1 Etter opplæring i naturfag modul 1 kan deltakeren kommunisere om hverdagslige emner knyttet til naturen i nærmiljøet, kildesortering, vær, helse, hygiene og påkledning hvis samtalepartneren snakker langsomt og tydelig. Deltakeren kan lese og forstå korte og enkle tekster som forklaringer og instruksjoner når emnet er kjent. Deltakeren kan skrive korte og enkle tekster om natur og nærmiljø. 4.2 Kompetansemål etter modul 1 4.2.1 MANGFOLD I NATUREN gi korte og enkle beskrivelser av naturen i nærmiljøet gjenkjenne noen vanlige plante- og dyrearter i nærmiljøet sette navn på ulike plantedeler som rot, blad, stengel, stamme og blomst praktisere kildesortering i tråd med lokale bestemmelser definere på en kort og enkel måte hva gjenbruk er, og beskrive hvordan dette praktiseres i nærmiljøet 4.2.2 KROPP OG HELSE sette navn på og gi en enkel beskrivelse av funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen forklare på en enkel måte hva et variert og sunt kosthold er ut fra anbefalinger fra Helsedirektoratet gi noen grunner for hvorfor det er viktig med god hygiene, både i dagligliv og arbeidsliv finne informasjon om ulike helsetjenester i eget nærmiljø samtale på en enkel måte om grensesetting, forståelse og respekt for egen og andres kropp 4.2.3 FENOMENER OG STOFFER beskrive kjennetegn ved årstidene og gi en kort og enkel beskrivelse av ulike værtyper måle temperatur og presentere observasjonene i en enkel tabell eller et skjema samtale om hva som er hensiktsmessig påkledning, for eksempel ut fra vær og årstid gi eksempler på noen HMS-krav knyttet til påkledning som sikrer arbeidstakere mot sykdom og skade 4.2.4 TEKNOLOGI samtale om og vise bruken av noen redskaper og verktøy hentet fra dagliglivet og det lokale næringslivet

FORSØKSLÆREPLAN I NATURFAG 9 4.3 Læringsutbytte etter modul 2 Etter opplæring i naturfag modul 2 kan deltakeren kommunisere om emner knyttet til bærekraftig utvikling, kroppen, universet og enkle HMS-rutiner på et enkelt språk. Deltakeren kan ta vare på egen kropp og helse og bruke naturen i tråd med allemannsretten. Videre kan deltakeren finne informasjon og forstå hovedinnhold i sammensatte fagtekster når språket er relativt enkelt. Når det gjelder skriving kan deltakeren beskrive og gjøre kort greie for sentrale naturfaglige emner. 4.4 Kompetansemål etter modul 2 4.4.1 MANGFOLD I NATUREN gjenkjenne og beskrive noen spiselige viltvoksende planter samtale om og kunne praktisere reglene for ferdsel i naturen gi noen grunner for hvorfor kildesortering er viktig uttrykke enkle argumenter for miljøvennlige valg knyttet til dagliglivet 4.4.2 KROPP OG HELSE gjøre kort greie for skjelettets og musklenes oppgaver og hvordan den enkelte kan unngå belastningsskader i dagligliv og arbeidsliv beskrive noen av de viktigste egenskapene til sansene og gi eksempler på relevante hjelpemidler beskrive hovedtrekkene i utviklingen fra befruktning til fødsel og finne informasjon om hvordan helsevesenet følger opp gravide og fødende gjøre kort greie for de mest brukte prevensjonsmidlene og samtale om problemstillinger knyttet til prevensjonsmidler og abort observere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner, samtale om ulike følelsesmessige reaksjoner og gi eksempler på sammenhenger mellom psykisk og fysisk helse 4.4.3 FENOMENER OG STOFFER gjøre greie for hovedtrekkene i oppbygningen av solsystemet vårt og planetenes bevegelser forklare på en enkel måte hvordan brann kan forebygges, og kjenne til gjeldende brannrutiner gi eksempler på faremerking av hverdagsprodukter og vite hvordan de skal oppbevares 4.4.4 TEKNOLOGI observere og identifisere bruken av teknologi i praksis i dagligliv og/eller arbeidsliv

FORSØKSLÆREPLAN I NATURFAG 10 4.5 Læringsutbytte etter modul 3 Etter opplæring i naturfag modul 3 kan deltakeren til en viss grad kommunisere om noen sentrale naturfaglige emner og fenomener, som for eksempel stoffenes oppbygning, kroppens oppbygning, produktutvikling og bærekraftig utvikling. Deltakeren kan også til en viss grad se sammenhenger mellom naturfaglige emner og egne erfaringer. I tillegg kan deltakeren finne informasjon i og forstå innholdet i sammensatte tekster. Deltakeren kan på en enkel måte beskrive og forklare naturfaglige prosesser og fenomener skriftlig. 4.6 Kompetansemål etter modul 3 4.6.1 MANGFOLD I NATUREN gjøre kort greie for oppbygningen av dyre- og planteceller beskrive næringskjeder og vannets kretsløp gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet påvirker et naturområde, og tiltak som sørger for en bærekraftig utvikling 4.6.2 KROPP OG HELSE forklare kort hvordan celler danner vev og bygger opp organer og organsystemer gjøre greie for hovedtrekk ved sirkulasjonssystemet og beskrive hvilke funksjoner det har i kroppen forklare og utføre enkel førstehjelp og følge varslingsrutiner knyttet til ulykker og hendelser beskrive nervesystemet og hormonsystemet og gi eksempler på hvordan de styrer prosesser i kroppen forklare hvordan livsstil kan påvirke den psykiske og fysiske helsen, og gi eksempler på hvordan helseskader og sykdom kan forebygges 4.6.4 TEKNOLOGI planlegge, bygge og teste en enkel modell av en byggkonstruksjon og dokumentere produksjonen fra idé til ferdig produkt beskrive konstruksjoner og diskutere hvorfor noen er mer stabile og tåler større belastning enn andre forklare på en enkel måte hvordan informasjon overføres fra avsender til mottaker i et kommunikasjonssystem undersøke hvilken naturfaglig kompetanse som er relevant i framtidig utdanning og yrke med utgangspunkt i egen karriereplan 4.6.3 FENOMENER OG STOFFER gjøre kort rede for begrepene energi og kraft gjennomføre forsøk med ulike kjemiske reaksjoner og beskrive hva som kjennetegner reaksjonene beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen undersøke noen syrer og baser og deres egenskaper gjennomføre forsøk med lys, syn og farger og beskrive og forklare resultatene kort beskrive teorier for hvordan universet har utviklet seg

FORSØKSLÆREPLAN I NATURFAG 11 4.7 Læringsutbytte etter modul 4 Etter opplæring i naturfag modul 4 kan deltakeren både skriftlig og muntlig forklare emner innen kjemi, elektrisitet, genetikk og økologi og sette seg inn i og diskutere aktuelle temaer som klimaendringer og bærekraftig utvikling. Deltakeren kan forstå og tolke komplekse og sammensatte tekster i faget. Videre kan deltakeren innhente og anvende informasjon fra ulike kilder og er rustet til å ta del i utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv. 4.8 Kompetansemål etter modul 4 4.8.1 MANGFOLD I NATUREN gjøre rede for genetisk variasjon og arv forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien beskrive hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding og gjøre greie for fotosyntesens betydning for livet på jorda gi eksempler på biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem og forklare samspillet mellom dem drøfte årsaker til klimaendringer, mulige konsekvenser av klimaendringene og tiltak som bidrar til en bærekraftig utvikling 4.8.2 KROPP OG HELSE beskrive funksjonen til fordøyelsessystemet beskrive kort de viktigste næringsstoffene, forklare hvorfor de er viktige for kroppen og innhente informasjon om næringsinnholdet i noen matvarer drøfte grensesetting, forståelse og respekt knyttet til pubertet, seksualitet, prevensjonsmidler og abort 4.8.3 FENOMENER OG STOFFER forklare hvordan elektrisk energi kan produseres av fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på bruke begrepene strøm, spenning og resistans til å forklare resultater fra forsøk med strømkretser bruke begrepene atomer og molekyler til å forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan de kan omdannes forklare oppbygningen av periodesystemet og bruke dette til å vurdere egenskapene til grunnstoffer og forbindelser beskrive karbonatomets kjemiske egenskaper og forklare karbonets kretsløp forklare kort hvordan råolje og naturgass har blitt til beskrive oppbygningen av hydrokarboner og gi eksempler på bruksområder 4.8.4 TEKNOLOGI presentere et produkt og drøfte mulige forbedringer beskrive materialbruk og livsløp til noen produkter og begrunne om produktet er forenlig med bærekraftig utvikling eller ikke

FORSØKSLÆREPLAN I NATURFAG 13 5 Vurdering 5.1 Bestemmelser for sluttvurdering: 5.1.1 SLUTTVURDERING Modul Modul 1 Modul 2 Modul 3 Modul 4 Ordning Godkjent/ikke godkjent Godkjent/ikke godkjent Deltakerne skal ha én karakter Deltakerne skal ha én standpunktkarakter i faget 5.1.2 EKSAMEN FOR DELTAKERE Modul Modul 4 Ordning Deltakerne kan trekkes ut til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.

Karl Johans gate 7. Postboks 236 Sentrum, 0103 Oslo Telefon: 23 38 13 00 kompetansenorge.no postmottak@kompetansenorge.no