Faktaark - Marint vern Status Nordland 2015 Avdeling/er Rapportnummer/år
INNHOLD Bakgrunn... 2 Kaldvågfjorden og Innhavet... 3 Karlsøyvær... 5 Nordfjorden i Rødøy... 7 Vistenfjorden... 9 Foto: Filigranmark på 20 m. Saltstraumen marine verneområde Forsidebilde: Vebjørn Karlsen 1
BAKGRUNN I 2001 ble det opprettet et rådgivende utvalg til å utrede et forslag om hvilke områder som bør inngå i en marin verneplan. Utvalget har anbefalt vern av 36 områder til verneplan fase 1. I Nordland: Kaldvågfjorden/ Innhavet, Saltstraumen, Vistenfjorden, Nordfjorden i Rødøy, Tysfjorden, Karlsøyvær, transekt fra Andfjorden, og Røstrevet. I 2009 ble det sendt ut oppstartsmelding for 17 av de 36 områdene. I Nordland: Saltstraumen, Kaldvågen/Innhavet, Nordfjorden, Karlsøyvær og Vistenfjorden. Fylkesmannen i Nordland og Fiskeridirektoratet region Nordland har avholdt møter med alle berørte kommuner. Videre er det arrangert åpne folkemøter for hvert delområde. For å sikre god lokal medvirkning er kommunene gitt muligheten for å opprette lokale referansegrupper som vi kan informere og ta med på råd underveis i prosessen. Per nå er det opprettet referansegrupper for Saltstraumen, Karlsøyvær og Vistenfjorden I 2013 ble Saltstraumen, Tauterryggen og Framvaren vernet. I 2014 ble det satt i gang verneplanarbeid i 5 områder, og meldt oppstart på verneplan i ytterligere 4 områder. Ingen av dem i Nordland. I 2015 fikk Fylkesmannen i Nordland oppdrag om å starte opp verneplanarbeidet i Kaldvågen/Innhavet, Nordfjorden, Karlsøyvær og Vistenfjorden. Det henvises også til miljødirektoratets oversikt med oppstartsmelding og kart 2
KALDVÅGFJORDEN OG INNHAVET http://www.miljodirektoratet.no/no/tema/vann_og_hav/marin-verneplan/omradebeskrivelser/kaldvagfjordenog-innhavet/ Planområdet har et totalareal på ca. 89 km 2 og ligger i Hamarøy kommune. Området tilhører kategorien poller. Kaldvågfjorden og Innhavet er spesielle på grunn av fysisk avgrensning med smale sund og grunne terskler til fjordsystemene utenfor. Dette medfører at vannutvekslingen blir begrenset, noe som igjen fører til spesielle miljøforhold og karakteristiske biologiske forekomster. Kaldvågfjorden og Innhavet er to separate delområder som til sammen utgjør et særegent pollsystem med meget stor spennvidde i naturforhold. Systemet omfatter strømrike sund, grunnområder som grenser til myr og strandenger, samt sterkt avgrensede dypbassenger. Verneverdien er knyttet til helheten i pollsystemene og den store spennvidden i naturforhold. Verneformålet er knyttet til å ta vare på helheten og det særpreget området har. Spesielt viktig vil det være å ta vare på tersklene som styrer vannutvekslingen og dermed de fysiske rammebetingelsene. Fugl inngår ikke som primært verneformål, men det rike fuglelivet indikerer høy produksjon i de marine gruntvannsområdene. Store deler av det aktuelle området er svært grunt, og store verneverdier er knyttet nettopp til disse grunne områdene. Det vil derfor være aktuelt å trekke grensen for området opp mot land slik at det omfatter tidevannssonen. Dette medfører at området vil berøre privat grunn. Eksisterende vern Utredningsområdet for vern omfatter en del av Steinslandsosen, Steinslandsvatnet og Lilandsvatnet naturreservater. Trollpollen naturreservat grenser ned marint vern. Varpavassdraget er vernet vassdrag. Brukerinteresser Fiske, akvakultur og tanghøsting Fiskeriaktiviteten i Kaldvågfjorden er begrenset. To garnfelt er registrert, og fangstene består i hovedsak av torsk og sei. Området lengst mot vest i Kaldvågfjorden er også registrert som et gyteområde for torsk. Området er uegnet for matfiskoppdrett. Forsøk med skjelldyrking har vært gjort, men er nå avsluttet. Området rundt Husøya har vært brukt til tanghøsting. Nordtang høstet 210 tonn i året her. Tidevannskraft TideTec AS fikk i 2011 konsesjon fra NVE for å etablere et pilotprosjekt på tidevannskraft i Litlstraumen. Anlegget skulle være visningsanlegg og bare drives midlertidig med 5 års varighet. Konsesjonen utløp 1. juli 2014. SINTEF har gjort undersøkelser av mulighetene for å utnytte Rødtangstraumen, Kaldvågstraumene, Nesstraumen, Husøystraumen og Lamøystraumen til tidevannskraft. Annet Det har foregått et langvarig arbeid i lokalsamfunnet for bru over Nesstrømmen 3
Utvalgsgruppens vurdering av mulige virkninger av verneforslag: - Utgangspunktet er at tiltak som utfylling, byggevirksomhet, mudring, deponering av masse, undervannssprengning, kabellegging, utslipp av kjølevann, utslipp av ballastvann, omrøring av vannmasser, utnyttelse av mineralske ressurser, installasjoner for energiutnytting og skjellskraping ikke tillates. - Kabellegging i mindre omfang, kan ev. tillates. - Det legges ikke opp til restriksjoner på drift og vedlikehold av eksisterende anlegg og innretninger. - Når det gjelder havbeite er tilnærmingen at området bør forbli mest mulig upåvirket av slik aktivitet, mens en kan høste bærekraftig fra naturlige bestander eller forekomster. - Hvorvidt det skal kunne gis konsesjoner til skjelloppdrett utredes i den videre verneprosessen. - Det er særlig viktig å unngå fysiske inngrep i tersklene. - Tilførsler av næringssalter, organisk materiale og forurensning fra lokale kilder rundt pollsystemene må holdes på et lavt nivå. - Det har foregått tanghøsting i området. Det må vurderes om dette kan være i strid med verneformålet. Et eventuelt akseptabelt nivå må vurderes i forhold til naturlige stofftransporter. 4
KARLSØYVÆR http://www.miljodirektoratet.no/no/tema/vann_og_hav/marin-verneplan/omradebeskrivelser/karlsoyvar/ Planområdet har et totalareal på ca. 191 km 2 og ligger i Bodø kommune. Området tilhører kategorien åpne kystområder. Karlsøyvær er karakterisert ved stor gjennomstrømning av vann. Oppholdstiden for vannet er fra noen timer til dager. Området har stor spennvidde i naturtyper med grunne partier ved fastlandet, en dyp renne og et kupert skjærgårdsområde. Karlsøyfjorden på innsiden av Karlsøyvær har dyp på mer enn 500 meter og er atskilt fra Vestfjorden med terskler på ca. 250 meter både nord og sør for Karlsøyvær. Den dype fjordbunnen består hovedsakelig av leire. En bred skjærgård med grunne sjøområder og tidevannsarealer fins også innenfor planområdet, og her fins strender med sanddynelandskap. Verneformålet er å ta vare på det åpne kystområdet med mangfold av naturtyper som er representative for kystområdet, men som også inneholder særegne kvaliteter. Verneverdiene er knyttet til det undersjøiske landskapet med bunnen og bunnorganismene. Karlsøyvær er et viktig hekkeområde for sjøfugl, blant annet for vade-, måke- og alkefugl. Grensene for det marine verneområdet vil i størst mulig grad bli lagt utenfor grensen for privat grunn (utenfor marbakken). Unntakene vil være i områder der eksisterende verneområder går ned i sjø. Her vil grensene trekkes opp mot land slik at det omfatter tidevannssonen. For Karlsøyvær betyr dette at alle grunneiere i Karlsøyvær naturreservat samt grunneiere i Fjære naturreservat vil bli berørte Eksisterende vern Karlsøyvær naturreservat. Ramsar-område. Fuglelivsfredning i et 2 km bredt belte rundt naturreservatet. Fjære naturreservat. Kjerringøyvær, som inngår i Karlsøyvær naturreservat, er statlig sikret friluftsområde. To øyer utenfor gamle Kjerringøy handelssted er statlig sikret friluftsområde. Brukerinteresser Fiske Det er stor fiskeriaktivitet. Særlig notfisket etter sei og sild er betydningsfullt. Silda trekker med seg andre fiskeslag og bidrar på denne måten til gode fangster på annen hvitfisk. Sei og sildefiske medfører at flere områder nyttes til låssetting av fisk. I tillegg er det registrert to kasteplasser/landnot etter sild. Det er registrert et rekefelt som tangerer den sørvestlige delen av kandidatområdet. Andre fiskeslag beskattes med redskaper som line, juksa og garn. Akvakultur Det ikke akvakultur her i dag. Sjøområdet ved Karlsøyvær er dypt og har lav eksponeringsgrad, og stort potensial for både skjelldyrking og oppdrett av matfisk. Karlsøyvær er imidlertid vernet som naturreservat med 5
forbud mot akvakulturvirksomhet. Øvrig del av utredningsområdet (utenfor naturreservatet) er preget av høy bølgeeksponering, farleier m.m. som gjør det mindre egnet til akvakulturvirksomhet Utvalgsgruppens vurdering av mulige virkninger av verneforslag - Beskytte området mot uttak eller deponering av masser, plassering av konstruksjoner eller partikkelbelastning fra inngrep i nærområdene. - Inngrep i bunnen bør unngås. Dette gjelder særlig større inngrep som kan påvirke et større område. - Masseuttak som uttak av skjellsand, sand og grus bør ikke skje i områdene. Ved siden av at slikt uttak direkte endrer bunnforholdene vil spredning av fint partikulært materiale kunne medføre nedslamming av større områder. - Deponering av masser bør også unngås. - Plassering av konstruksjoner på bunnen bør unngås. I liten skala behøver ikke slike konstruksjoner medføre at verneverdiene forringes men dette må nøye vurderes i enkelttilfeller. En bør være varsom med å legge rørledninger og kabler. Dersom rørledninger og kabler må legges gjennom det marine beskyttede området, bør dette skje i utvalgte korridorer og med skånsomme metoder slik at denne påvirkningen blir lavest mulig. Generelt bør eksisterende anlegg og innretninger, som rørledninger og kabler, kunne vedlikeholdes. - Restriksjoner på garn og line i områder med koraller. - Reketrålfisket kan fortsette, men det bør foregå en overvåking av effektene av aktiviteten slik at en sikrer at verneverdiene ikke gradvis forringes. - Nye fiskerier med redskaper som påvirker bunnen blir forbudt i det marine verneområdet. - Det er ingen akvakulturvirksomhet i Karlsøyvær. Omfanget av akvakulturaktivitet bør reguleres. - Ved behandling av eventuelle søknader om oppstart av tarehøsting, må effekten av høsting vurderes i forhold til verneformålet og eventuelle behov for referanseområder uten tanghøsting. 6
NORDFJORDEN I RØDØY http://www.miljodirektoratet.no/no/tema/vann_og_hav/marin-verneplan/omradebeskrivelser/nordfjorden-i- Rodoy/ Planområdet har et totalareal på ca. 10 km 2 og ligger i sin helhet i Rødøy kommune. Området tilhører kategorien fjorder. Nordfjorden i Rødøy er en spesiell fjord med grunn terskel og bratte fjellsider som går ned til fjordbunnen i et sterkt alpint landskap. Det er ikke uvanlig med dybder opp mot 150 meter tett ved land. Den indre delen av Nordfjorden er innenfor grensen til Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og fjorden er påvirket av smeltevann fra bre. Verneformålet for fjordene er knyttet til å ta vare på de særegne og/eller representative naturtypene i fjordene. Dette inkluderer bunnen og bunnlevende organismer men også organismer i vannemassene hvor disse inngår i verneverdiene Grensen vil i den delen som ligger innenfor Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark trekkes opp mot land slik at det omfatter tidevannssonen. I de ytre delene av Nordfjorden vil grensene bli lagt utenfor grensen for privat grunn, det vil si utenfor 2 meters dyp. Eksisterende vern Den innerste halvdelen av Nordfjorden er i dag inkludert i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og verneforskriften for nasjonalparken gjelder også for Nordfjorden. I verneforskriften for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark slås det fast at landskapet skal være fredet mot tekniske inngrep av enhver art og at fisket i Nordfjorden skal reguleres i henhold til saltvannsfiskeloven. Etablering av akvakulturanlegg og utsetting av nye fiskearter er forbudt i denne delen av Nordfjorden. Brukerinteresser Fiske og akvakultur Nordfjorden var tidligere et viktig reketrålfelt for mindre båter med lett trålutstyr på dette feltet er sterkt redusert de siste årene. I dag pågår det til en viss grad fiske med not etter sild og brisling i høstvinterhalvåret, avhengig av innsig. I samme periode fiskes det med garn etter kveite. Det foregår ingen akvakultur i dag. En egnethetsundersøkelse utført av Akvaplan-Niva i 2001 vurderer området som egnet til oppdrett av kveite og steinbit, men faren for islegging om vinteren gjør oppdrett problematisk. En er ikke kjent med planer for havbeite i området. Annet Nordfjorden er forholdsvis mye brukt til båtfriluftsliv av lokalbefolkningen. I tillegg tilbyr en reiselivsbedrift guidete turer med båt inn fjorden. Utvalgsgruppens vurdering av mulige virkninger av verneforslag - Skjellskraping skal i utgangspunktet ikke tillates. - Akvakultur som kan påvirke naturforholdene gjennom utslipp, vil ikke tillates. Et begrenset omfang av akvakultur er ikke nødvendigvis i strid med verneformålet. 7
- Området bør forbli mest mulig upåvirket av havbeite, mens en kan høste bærekraftig fra naturlige bestander eller forekomster. - Reketrålfisket kan fortsette, men det bør foregå en overvåking av effektene av aktiviteten slik at en sikrer at verneverdiene ikke gradvis forringes - Nye fiskerier med redskaper som påvirker sjøbunnen bør ikke tillates i området. - Strenge restriksjoner på tiltak som utfylling, byggevirksomhet, mudring, deponering av masse, undervannssprengning, kabellegging, utslipp av kjølevann, utslipp av ballastvann, omrøring av vannmasser, utnyttelse av mineralske ressurser og installasjoner for energiutnytting. Mindre tiltak i form av utfylling og byggevirksomhet, kabellegging, og utslipp av kjølevann og omrøring av vannmasser i mindre omfang, kan ev. tillates. - Det legges ikke opp til restriksjoner på drift og vedlikehold av eksisterende anlegg og innretninger. - Inngrep i bunnen bør unngås. Dette gjelder uttak av masser, for eksempel skjellsand, sand og grus. Deponering av masser bør også unngås. Ved siden av den direkte påvirkningen på bunnen som uttak og deponering av masser har, vil spredning av finpartikulært materiale kunne føre til nedslamming av bunn og bunnfauna over et større område i fjordbassenget. - Tekniske inngrep som plassering av konstruksjoner bør unngås eller utføres med forsiktighet avhengig av størrelsen av inngrepet. En bør være varsom med å legge rørledninger og kabler. Dersom rørledninger og kabler må legges gjennom området, bør dette skje i utvalgte korridorer og med skånsomme metoder slik at denne påvirkningen blir lavest mulig. Eksisterende anlegg og innretninger, som rørledninger og kabler, kan vedlikeholdes. - Utslipp fra land av næringssalter, organisk materiale og forurensning kan påvirke flora og fauna og bør holdes på et lavt nivå 8
VISTENFJORDEN http://www.miljodirektoratet.no/no/tema/vann_og_hav/marin-verneplan/omradebeskrivelser/vistenfjorden/ Planområdet har et totalareal på ca. 22 km 2 og ligger i sin helhet i Vevelstad kommune. Området tilhører kategorien fjorder. Vistenfjorden har meget spesielle naturtyper i indre del med poll, meromiktiske sjøer og undersjøiske grotter. Meromiktiske innsjøer er innsjøer med ferskvann i øvre vannlag og saltvann i nedre. Den ytre delen av Vistenfjorden er mer representativ for en mindre fjord på Helgelandskysten. Ytre Visten har en rik fauna representativ for en åpen fjord i denne landsdelen. Indre Visten har også spesiell fauna med forekomst av arktiske og nordlige kaldtvannsformer. Verneformålet er å ta vare på de særegne og/eller representative naturtypene i fjorden. Dette inkluderer bunnen og bunnlevende organismer, men også organismer i vannmassene hvor disse inngår i verneverdiene, det vil si i de indre delene av Vistenfjorden. Grensene for det marine verneområdet vil i størst mulig grad bli lagt utenfor grensen for privat grunn (utenfor marbakken). Dette vil gjelde for Ytre Visten. For Indre Visten, det vil si området fra terskelen i Aussundet til Lakselvvatnet, vil det være aktuelt å trekke grensen for marin verneplan øverst i tidevannssonen. Dette medfører at et eventuelt verneområde vil berøre privat grunn. Eksisterende vern Den innerste fjordarm tilhører Strauman landskapsvernområde, mens en del av den nordlige kysten av Innervisten grenser mot Lomsdal-Visten nasjonalpark. Begge disse områder forvaltes av Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre. Vassdragene rundt Indre Visten er varig vernede vassdrag. Brukerinteresser Fiske, akvakultur Det drifter både lokale fiskefartøy og fartøy som ikke er heimehørende i regionen. De viktigste fiskeriene er garnfiske etter torsk, hyse, sei og uer (hele året), garnfiske etter kveite (september desember) og notfiske etter sei (sommer-høst). Tre oppdrettsanlegg (matfisk) og tre blåskjellanlegg er etablert fra Kvalvågen og utover fjorden. På grunn av nærhet til store dyp kan deler av Vistenfjorden være velegnet for vekstanlegg og landbaserte marine klekkeri. Den begrensende faktor vil være mangel på infrastruktur og avstand til annen registrert virksomhet. Annet Ausa-Langkilen-Strannbukta: rekreasjonsområde (strandtur, bading og fisking) for kommunen og distriktet. Almosen-Kvannlia lokalt friluftsområde. Småskala, naturbasert reiseliv, gjerne knyttet til strategisk godt lokaliserte gårdsbruk. Et eksempel på slik satsing er Bønå Villmarkssenter som tilbyr leirskole for skoleklasser, overnatting, jakt og fiske. Videre utbygging av reiselivet vil med all sannsynlighet bli den viktigste næringslivsutviklinga i området i nær framtid. 9
Utvalgsgruppens vurdering av mulige virkninger av verneforslag - Utgangspunktet er at tiltak som utfylling, byggevirksomhet, mudring, deponering av masse, undervannssprengning, kabellegging, utslipp av kjølevann, utslipp av ballastvann, omrøring av vannmasser, utnyttelse av mineralske ressurser og installasjoner for energiutnytting ikke tillates. - Deponering av masser bør unngås. - Tekniske inngrep bør unngås eller utføres med forsiktighet. - Varsomhet med legging av rørledninger og kabler. - Generelt bør eksisterende anlegg og innretninger, som rørledninger og kabler, kunne vedlikeholdes. - Fiske med passive redskaper, not og pelagisk trål vil kunne foregå. - Indre Visten foreslås etablert som et referanseområde, hvor all bruk av bunntunge redskaper blir forbudt. - Nye fiskerier med redskaper som påvirker sjøbunnen bør ikke tillates i områdene. Ovennevnte restriksjoner på fiske kan hjemles i havressursloven. - Akvakulturvirksomhet som innebærer fôring og dermed utslipp av næringssalter og organisk materiale bør ikke tillates i Indre Visten (men kan vurderes ved tilstrekkelig dokumentasjon og overvåking). - For akvakulturannlegg kan det være aktuelt i å begrense eller forby bruken av kitinhemmere og kobberimpregnering. - Utslipp fra land av næringssalter, organisk materiale og forurensning bør holdes på et lavt nivå. 10
Statens hus Moloveien 10 11 ISBN nummer: Tlf: 75 53 15 00 fax: 75 52 09 77 fmnopost@fylkesmannen.no www.fmno.no www.twitter.com/fmnordland www.facebook.com/fylkesmannenno