ÅRSRAPPORT 2014
Styrets beretning til regnskapsåret 2014 INNLEDNING Selbu Sparebank ble etablert i 1859, og er en selvstendig bank med hovedkontor i Selbu. Selbu og Tydal er godt etablerte kontor, og banken har i tillegg fått godt fotfeste i Stjørdal og Trondheim. Banken er en viktig støttespiller i lokalsamfunnet, og lokalbefolkningen vet at de kan stole på lokalbanken sin. 2014 har vært nok et år med stort engasjement for lokalsamfunnet, der mange aktiviteter har vært gjennomført. Konkurransen om bankkundene blir enda hardere. Særlig gjelder dette boliglån til personkundesegmentet. Selbu Sparebank står godt rustet for å møte fremtidens utfordringer, og banken har tilpasset seg strengere regulatoriske krav og økte krav til soliditet. Stadig nye kunder finner veien til banken. Dette gjelder både personkunder og bedriftsmarkedskunder. Viktigste konkurransefortrinn er vår helhetlige kunderådgivning, nærheten til kundene og korte beslutningsveier. Uavhengig av uro på de finansielle markedene i framtiden, skal kunder i Selbu Sparebank merke at vi bryr oss i dag og i morgen. Det løftet har vi gitt våre kunder. Etter styrets oppfatning er forutsetningene for fortsatt drift til stede. Dette er lagt til grunn for avleggelse av årsregnskapet. Lokale forhold samfunnsansvar Selbu Sparebank ønsker å være en drivkraft for kundene og lokalsamfunnet. Banken har kompetente medarbeidere som med sin aktive kundeomsorg og helhetlige økonomiske rådgivning gir god rådgivning til kundene. Dette bidrar til at Selbu Sparebank har en posisjon som kundenes betrodde lokalbank. Organisert som sparebank har vi styring av bankens kapital og alle beslutninger tas lokalt. Selbu Sparebank ønsker å integrere sosiale og miljømessige hensyn i sin daglige drift når det gjelder sitt lokalmiljø. Næringsutvikling Selbu Sparebank inntar en rolle for å bidra til vekst og utvikling. Selbu Sparebank tilbakefører midler og ressurser til gode samfunnsmessige formål og næringsutvikling. Banken deltar i lokal næringsutvikling i Selbu og Tydal, blant annet gjennom aktiv deltakelse i Selbu Næringsforum og Tydal Næringsforening. Selbu Sparebank skal framstå som et reelt bankalternativ for små og mellomstore bedrifter også utover lokalsamfunnet, dvs. i Stjørdal, Malvik og Trondheim. Som en lokal bank gjennom 155 år er vi opptatt av et godt samarbeid med lokalbefolkningen og det lokale næringsliv. God næringsutvikling danner grunnlaget for et levedyktig næringsliv og god sysselsetting, som igjen trygger grunnlaget for en positiv befolkningsutvikling i lokalsamfunnet. Innenfor det lokale næringsliv i Selbu og Tydal er det stort sett god aktivitet. De lokale bedriftene drives med solid kompetanse, nøkternhet og er derfor i god stand i forhold til konkurransesituasjon når det gjelder å skaffe seg nye oppdrag i og utenfor lokalområdet. 1
Selbu Sparebank har også arbeidet aktivt og bidratt til løsninger i forhold til noen næringsvirksomheter som ikke opplever samme positive utvikling som samfunnet for øvrig. Banken forsøker gjennom tett dialog med bedriftene å bidra til å sikre grunnlaget for en positiv utvikling av virksomhetene, som igjen sikrer grunnlaget for allsidig næringsvirksomhet i lokalsamfunnet. Ungdom og økonomi Banken har i 2014 videreført et omfattende prosjekt knyttet til ungdom i lokalsamfunnet. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med utdanningsinstitusjonene, og vektlegger ulike muligheter og utfordringer som er spesifikke for unge samfunnsborgere, i forhold til økonomisk trygghet, utdanning og planer for framtiden. Boligutvikling 1. Når det gjelder lokal befolknings- og boligutvikling er det svak vekst og relativt stabilt befolknings-grunnlag i Selbu og Tydal. I lokalsamfunnet opplever en derfor heller ikke det press på eiendoms- og boligmarkedet slik det oppleves i mer urbane strøk i regionen. 2. 3. I Trondheim, Malvik og Stjørdal oppleves derimot prisveksten på boliger som sterk, med de utfordringer dette innebærer for de som skal anskaffe bolig. Disse kommunene opplever sterk tilflytting og for liten tilgang til riktige boliger i forhold til etterspørsel. Dette har medført at priser på nye og eksisterende boliger økte med ca 7 % i 2013. Det er veldig usikkert hvordan prisutviklingen på boliger både i lokalsamfunnet og i sentrale deler av regionen vil utvikle seg i 2014. 4. Banken var med på å etablere Selbu Tomteselskap AS i 2013. Selbu Tomteselskap AS eies av Selbu kommune, Selbu Energiverk AS og Selbu Sparebank. Ved etablering av tomteselskapet, ønsker både banken og kommunen å være aktive i tilretteleggingen av befolknings- og bosettingsstruktur i Selbu kommune. Etter at Selbu Tomteselskap AS ble etablert har også flere andre utbyggere kommet på banen og det tilbys stadig nye boligtomter og boliger for salg. Banken har inngått samarbeidsavtale med FNO i Trøndelag om deltakelse i Ungt Entreprenørskap Trøndelag, og vi bidrar aktivt gjennom denne avtalen til utvikling av entreprenørskap i skolen, i lokalsamfunnet og i regionen Stjørdal og Malvik. Lokal trivsel og utvikling Forutsetningen for å øke befolknings- og næringsutviklingen er at det er attraktivt å bo og virke i en kommune. Selbu og Tydal har et allsidig tilbud og stor aktivitet innenfor fritidsaktiviteter og tilbud til lokalsamfunnets befolkning. Selbu Sparebank er aktiv i lokalsamfunnet og bidrar med betydelige ressurser til vekst og utvikling. Banken bidrar gjennom ulike aktiviteter rettet mot lokalsamfunnet og deltar gjennom samarbeidsavtaler med foreninger og lag, for at det skal kunne opprettholdes et godt tilbud både til fastboende og tilreisende. Som lokalbank tilfører vi ressurser og økonomiske midler til store og små arrangement. Selbu Sparebank har i 2014 bidratt med totalt 1,7 MNOK til samarbeidsavtaler og kundearrangement. I tillegg ble det avsatt 0,5 MNOK i 2013 til gaver. Disse pengene er utdelt som gaver eller prosjektstøtte i 2014. Det er avsatt 0,5 MNOK i 2014 til gaver som vil bli utdelt i 2015. I tillegg er 1 MNOK avsatt til gave/næringsfond for fremtidig utdeling. 2
Det er ikke forhold ved banken som forurenser det ytre miljø. Økonomiske rammevilkår Vår bank er en lokal aktør, men påvirkes likevel i stor grad av nasjonale og internasjonale forhold. Utviklingen i de finansielle markedene og forretningsmessige forhold er i stor grad et resultat av internasjonal utvikling. Det samme gjelder banklovgivning og reguleringer. På dette området tilpasser banken seg kontinuerlig, og prøver å ligge helt i forkant av de endringene som kommer. Norsk økonomi har over tid blitt mer og mer oljeavhengig, og dermed mer sårbar for et omslag i petroleumssektoren. Selv om det har vært ventet at vi ville se et skift i denne sektoren, har den dramatiske nedgangen i oljeprisen kommet som et sjokk for mange. Fra et toppunkt i juni på rundt USD 115 per fat, har oljeprisen falt ned til under USD 50 per fat. I tillegg til en lav oljepris indikerer anslag fra de sentrale prognosemiljøene at oljeinvesteringene vil falle så mye som 15 prosent i 2015. En lavere aktivitet i petroleumssektoren kan medføre en lavere etterspørsel, stigende arbeidsledighet og fallende eiendomspriser. Norsk økonomi vokste som normalt i fjor, med om lag uendret arbeidsledighet og en prisvekst på 2,0 pst. De viktigste endringene i norsk økonomi mot slutten av fjoråret var det dramatiske fallet i råoljeprisene, og som en følge av dette, kom omleggingen av norsk pengepolitikk i en mer aktiv og ekspansiv retning. Dette er endringer som gir norsk økonomi langsiktige utfordringer. Lønnsveksten antas å ha vært i overkant av 3 pst i fjor. Antall sysselsatte økte med 20 000 fra 3. kvartal 2013, til samme kvartal i fjor. Kredittveksten steg gjennom det meste av fjoråret med en vekstrate på 5,2-5,4 pst, drevet i hovedsak av husholdningenes sterke gjeldsoppbygging. Boligprisene steg med 2,7 pst det siste året i følge Statistisk Sentralbyrås boligprisindeks. Størst stigning var det i hovedstadsområdet og Nord-Norge. Svakest var det i Stavangerregionen. Kronekursen svekket seg i gjennomsnitt med 7,4 pst målt i handelsveide termer fra desember 2013 til samme måned i fjor. I løpet av fjoråret steg Oslo Børs med 5 pst. Med svak vekst og lave renter hos våre viktigste handelspartnere, samt et stort fall i oljeprisen og en forventet nedgang i oljeinvesteringer, valgte Norges Banks hovedstyre derfor å kutte styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 prosent på årets siste rentemøte i 2014. Dette var den første endringen i renten siden mars 2012. Rentekuttet ble av flere tolket som et føre var -tiltak fra hovedstyrets side, gitt de noe mørkere framtidsutsiktene for norsk økonomi. Den svake kronen og hensynet til finansiell stabilitet trakk motsatt vei. Det er fortsatt stor usikkerhet i markedet og Norges Bank har gitt uttrykk for en 50 prosent sannsynlighet for ytterligere kutt på neste rentemøte i mars. Til tross for at styringsrenten aldri har vært lavere enn dagens nivå, har imidlertid Norges Bank fortsatt et betydelig handlingsrom til forskjell fra Sverige og euroområdet for øvrig. I Norge er det forventinger i finansmarkedet om ytterligere to rentekutt fra Norges Bank i 2015. 3
HOVEDTREKK FRA REGNSKAPET 2014 Resultatregnskapet Bankens resultat før tap for regnskapsåret ble 36 mill. kroner, mot 37 mill. kroner i 2013. Resultat av ordinær drift etter tap før skatt ble på 35,0 mill. kroner mot 29,1 mill. kroner i 2013. Dette utgjør 1,07 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 0,93 % i 2013. Styret mener at det fremlagte regnskapet gir et rettvisende bilde av resultatet i året samt balansen pr. 31.12. Styret er med grunnlag i den økonomiske utvikling i 2014 fornøyd med driftsresultatet. Rentenetto og rentemargin I forhold til 2013, har gjennomsnittlig marginen mellom innskudd og utlån til kunder økt med 0,04 % poeng, fra 2,31 % til 2,35 %. Budsjett var på 2,3 % poeng. Bedringen skyldes i hovedsak at rentemarginen økte i slutten av 2013 og har holdt seg stabil siden. Rentenettoen har økt fra 58,3 MNOK i 2013 til 60,0 MNOK i 2014. Årsaken til økningen skyldes i hovedsak vekst i balansen. Rentenetto i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital er litt svekket fra 1,89 % i 2013 til 1,84 % i 2014. Utbytte og andre inntekter fra verdipapirer Sum utbytte og andre inntekter fra verdipapirer gikk opp fra 5,8 MNOK til 6,6 MNOK, dvs en økning på 0,8 MNOK. I denne posten inngår utbytte fra Eika Gruppen, Eika Boligkreditt og verdipapirfond. I tillegg inngår overskuddet fra bankens datterselskaper (bygg). Vi har også solgt anleggsaksjer med en fortjeneste på 2,6 MNOK og nedskrevet med 0,4 MNOK. Provisjonsinntekter og inntekter fra andre banktjenester Netto provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester økte fra 24,6 MNOK i 2013 til 27,0 MNOK i 2014. Økningen fra 2013 skyldes bl.a. at vi har fått flere kunder, og økt salg av ikke-balanseprodukter som gir provisjonsinntekter. Kostnader Samlede driftskostnader for banken ble 59,6 MNOK mot 54,8 MNOK i 2013. Kostnadene utgjorde 1,86 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital i 2014, mot 1,73% i 2013. Økning i kostnadene skyldes spesielt økte kostnader til lønn og pensjon, og andre kjøpte tjenester f.eks fra Eika Depot mm. For å sikre bankens framtidige inntjening vil det være spesiell fokus på kostnader og inntekter i 2015 og årene framover. Tap For 2014 er det ført tapskostnader på 3,2 MNOK mot 6,9 MNOK i 2013. Skatt Årets skattekostnader er beregnet til 8,1 MNOK, en økning på 0,4 MNOK fra 2013. Skatt på alminnelig inntekt for året er beregnet til 6,9 MNOK og skatt på formue 1,0 MNOK. I tillegg kommer endring i utsatt skatt, for mye avsatt skatt tidligere år og skatt på avgitt konsernbidrag, som er beregnet med 0,1 MNOK. Disponering av overskudd Styret vurderer det slik at lovmessige forutsetningen for fortsatt drift er tilstede, og regnskapet er avlagt under forutsetning om dette. 4
Av årets overskudd på 26,9 MNOK etter skattemessige disposisjoner, foreslås 0,5 MNOK avsatt til gaver, 1 MNOK til næring/ gavefond og 25,4 MNOK tillegges bankens egenkapital. Balanse Forvaltningskapital Bankens forvaltningskapital har økt med 275,6 MNOK og utgjør ved årsskiftet 3.357 MNOK. Gjennomsnittlig forvaltningskapital pr. 31.12.14 er 3.264 MNOK. Gjennomsnittlig forvaltningskapital beregnes ut i fra forvaltningskapital pr. månedslutt/12. Kapitaldekningen pr. 31.12.2014 er 17,24 % mot 17,7 % i 2013. Reglene for beregning av kapitaldekningen er endret i løpet av 2014, og kan derfor ikke sammenlignes med fjorårets. Innskudd Innskudd fra kunder er økt med 154 MNOK, fra 2.226 MNOK til 2.380 MNOK. Dette tilsvarer en økning på 6,89 %. Tabell innskudd: Beløp i mill. kr. Andel i % Innskuddsform 2014 2013 2014 2013 Lønns-/brukskonti 263 214 11,1 % 9,6 % Brukskonti næring 339 380 14,2 % 17,1 % Skattetrekk 21 20 0,9 % 0,9 % BSU 70 59 2,9 % 2,6 % Høyrentekonti 1.267 1.222 53,2 % 54,9 % Sparing m/løpetid 420 331 17,7 % 14,9 % 2.380 2.226 Pr 31.12.2014 hadde banken ingen meglet innskudd. Innskuddene utgjør nå 70,9 % av bankens totale forvaltningskapital. Utlån Brutto utlån til kunder 2.821 mot 2.695 MNOK i 2013. Utlån til privatmarkedet økte med 167 MNOK fra 2.043 MNOK til 2.210 MNOK. Dette tilsvarer en økning på 8,2 %. Utlån til næringsliv er redusert med 41 MNOK. Totalt utlånsøkning er 4,65%. I Eika Boligkreditt har vi en balansereduksjon fra 1.149 MNOK til 1.115 MNOK. Dette er godt sikrede PMlån innenfor 60 % av panteverdi. Tar man med dette, har samlet utlånsvekst for våre kunder vært 1,7%. Netto utlån utgjør nå 83,3 % av bankens totale forvaltningskapital. Tabell utlån: Beløp i mill. kr. Andel i % Utlånsformål 2014 2013 2014 2013 PM kreditter 254 268 9,0 % 9,9 % PM byggelån 26 30 0,9 % 1,1 % PM nedbetalingslån 1.930 1.745 68,4 % 64,7 % BM kreditter 23 24 0,8 % 0,9 % BM byggelån 60 33 2,2 % 1,2 % BM nedbetalingslån 528 595 18,7 % 22,2 % Sum, brutto 2.821 2.695 Soliditet og egenkapitalsituasjon Bankene får en rekke nye krav til soliditet og likviditet, og resultatet er at bankene må sette av mer kapital bak utlånene. Selbu Sparebank ligger godt an i forhold til de nye Basel III krav til kapitaldekning. For ytterligere å styrke bankens soliditet og kapitaldekning utover ordinær organisk vekst, gjennomførte banken i 2013 en emisjon gjennom opptak av nedskrivningspliktig fondsobligasjonslån, pål. 50 MNOK. Virksomhetsstyring, interkontroll og risikostyring Risikostyring er viktig for at banken skal nå sine mål, og er et sentralt element i bankens daglige drift og i styrets fokus. Selbu Sparebank har i det overordnede strategiarbeidet, de vedtatte policydokumenter og i bankens risikovurdering og internkontrollrutiner, 5
en god oppfølging og kontroll med de risikoer som banken utsettes for. Policy for styring og kontroll sammen med bankens risikopolicy er de overordnede dokumenter som definerer alt arbeid med risiko i Selbu Sparebank. I tillegg utarbeider banken policyer vedr. finansielle risikoer, kredittrisiko, likviditetsrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Styret behandler hvert kvartal en periodisk risikorapport, som er en totaldokumentasjon over bankens risikoeksponering, samt porteføljevurdering innenfor de ulike risikoområder. I tillegg har styret etter fastlagt plan en årlig gjennomgang av bankens overordnede strategi- og policydokumenter, blant annet relatert til bankens risikostyring og internkontroll. Uavhengig bekreftelse blir utarbeidet i forhold til bankens likviditetspolicy og rapporter, og for bankens internkontrollprosess inkl. lederrapportering. Styret vil ved den årlige gjennomgang, revisjon og behandling av overordnet risikodokument tilstrebe å fastsette bankens prinsipper for risikostyring og internkontroll. Styrets risikopolicy legger vekt på at banken skal ha en lav til moderat risiko for bankens samlede virksomhet. Kredittrisiko Med kredittrisiko forstås her risiko for tap knyttet til at bankens lånekunder ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at etablerte sikkerheter ikke dekker utestående krav. Kredittrisiko omfatter også tapsrisikoen knyttet til avgitte garantier for oppfyllelse av kunders forpliktelser. Risikoprofil kredittrisiko Selbu Sparebank skal ha en moderat risikoprofil i forhold til kredittrisiko. Innenfor moderat risikoprofil mener vi at låneengasjement skal ligge innenfor risikoklasse 1 6 i bankens risikoklassifiseringsmodell. Banken skal ha en moderat risikoprofil. Som moderat risikoprofil mener vi at engasjementet skal ligge innenfor risikoklasse 1 6 i ny risikoklassifiseringsmodell. Det betyr at den skal kunne betjene de fleste potensielle lånekunder innenfor bankens geografiske nedslagsområde, og skal ha moderat kredittrisiko i utlånsporteføljen. Utlån i personkundemarkedet skal i hovedsak sikres med pant i bolig eller andre realiserbare eiendeler. Utlån til næringskunder skal utgjøre maksimalt 30 % andel av samlet utlånsportefølje. Banken skal ikke yte lån til foretak innenfor antatt spesielt risikofylte bransjer. Største engasjement skal være relativt lavt og samtidig være lavere enn den lovbestemte grensen for største engasjement. Banken skal ha et fåtall store engasjement. 88 % av bankens utlånsvolum til personkunder og 75 % av bankens utlånsvolum til næringskunder er innenfor risikoklasse 1 6, dvs innenfor rammer til moderat risiko. Tapene for 2014 utgjør netto 3,1 MNOK. Avsetningen til å dekke mulige fremtidige tap på utlån utgjør totalt 22,9 MNOK, dvs 0,81 % av brutto utlån. Fremtidige tapsavsetninger fordeles på spesifiserte avsetninger med 15,8 MNOK, fordelt med 6,2 MNOK på personkunder og 9,6 MNOK på næringskunder. Dette utgjør 0,56 % av brutto utlån. Nedskrivninger på grupper av utlån er på 6
7,1 MNOK, fordelt med 2,4 MNOK på personkunder og 4,7 MNOK på næringskunder. Dette utgjør 0,25 % av brutto utlån. Tapsavsetningene er foretatt etter Finanstilsynets forskrifter, fastlagte rutiner og vurderingsprinsipper. Likviditetsrisiko Med likviditetsrisiko forstås risikoen for at banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering. Bankens rutiner for avdekking og oppfølging av tapsutsatte engasjement er beskrevet i kredittpolicy og kreditthåndbok. Næringskunder blir regelmessig fulgt opp i forhold til regnskap, risikoklassifisering og annen relevant engasjementsinformasjon minst en gang i året. I tillegg er det kontinuerlig oppfølging av restanselister og overtrekklister. Styret har gitt adm. banksjef utlånsfullmakter. Adm. banksjef har videre delegert utlånsfullmakter til medarbeidere i kundeposisjon. Fullmaktene varierer og vurderes ut fra kompetanse og behov for den enkelte medarbeider. Større lånesaker og saker av uvanlig karakter behandles i bankens kredittkomite innenfor utlånsfullmakt til adm. banksjef. Bankens styre behandler saker som ligger utenfor de administrative fullmakter. Styret har vurdert bankens risiko for tap på utlån og garantier pr. 31.12.2014, og vurderer utsiktene for tap på utlånsvirksomheten som tilnærmet normale i 2015 og framover. Vurderingen gjøres med grunnlag i en totalvurdering av kvalitet på utlånsporteføljen og økonomiske utsikter framover. Styret mener bankens kredittrisiko er lav til moderat. Generelt vil lavere likviditetsrisiko innebære høyere finansieringskostnad. Banken står derfor ovenfor en avveining mellom bankens samlede innlånskostnad og bankens samlede likviditetsrisiko. Risikoprofil likviditetsrisiko Bankens likviditetsrisiko skal være lav. Dette innebærer at banken skal være forsvarlig og langsiktig finansiert i hovedsak med innskudd. Banken skal også ha en likviditetsbuffer som sikrer tilgang på finansiering i krisesituasjoner. Som regel er likviditetsrisiko en avledet risiko, som igjen i hovedsak bunner i betydelig tap innenfor kredittområdet med påfølgende økt pris og dårligere tilgang på kundeinnskudd og likviditet. Banken skal være i stand til å kunne klare seg i 6 måneder uten ny ekstern finansiering i et stresscenario som er en kombinasjon av en generell krise og en bankspesifikk krise. Bankens utlånsportefølje har stort sett lang restløpetid, mens 82 % av kundeinnskuddene har ingen oppsigelsestid. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. De fleste innskuddene er fordelt på mange innskytere og normalt innenfor innskuddsgarantiens grense på under 2 MNOK. Dette innebærer en god spredning og reduserer risikoen i innskuddsmassen. Styret anser det derfor som lite sannsynlig at store mengder kundeinnskudd skal forsvinne raskt ut, og 7
ser kundeinnskudd i henhold til gjeldende regelverk som langsiktig finansiering. Banken har i tillegg til kundeinnskudd i 2014 benyttet seg av følgende ulike virkemidler for å styrke likviditetssituasjonen: Banken har kommiterte trekkrettigheter og andre likviditetsreserver som gjør at banken kan dekke alle kjente forfall minimum 3 måneder fram i tid. Banken har 78% av sin fremmedfinansiering som langsiktig lån med gjenstående løpetid på over 1 år. Trekkrettighet i DnB NOR på inntil 150 MNOK Trekkrettighet i Sparebank1 Midt- Norge på inntil 3 MNOK Utvidet obligasjonslån fra 50 MNOK til 100 MNOK med løpetid til 21.09.2017 Utvidet obligasjonslån fra 50 MNOK til 100 MNOK med løpetid til 22.08.2016 Utvidet obligasjonslån fra 30 MNOK til 50 MNOK med løpetid til 03.12.2018 Tatt opp nytt obligasjonslån på 50 MNOK med løpetid til 24.02.2017 Tatt opp nytt obligasjonslån på 50 MNOK med løpetid til 01.03.2018 Innfridd lån i KFS på 50 MNOK Innfridd obligasjonslån på 62 MNOK Ved utgangen av året var likviditetsindikator 1 (over 1 år) på 110,1 % og likviditetsindikator 2(over 1 mnd) på 114,3 %. Banken har god oversikt over likviditetssituasjonen, og fremtidige kortsiktige og langsiktige forfall og priser. Innskudd fra kunder utgjør 84,4 % mot 82,6 % i 2013 i forhold til brutto utlånsportefølje. Med de ordninger som nå er på plass og de disposisjoner banken selv har foretatt, finner styret det meget lite sannsynlig at banken skal ha noen problem med funding og likviditet i 2015. Styret mener at likviditetsrisikoen er lav. Markedsrisiko Med markedsrisiko forstås her risiko for reduserte verdier av bankens finansielle instrumenter som følge av svingninger i markedspriser for finans- og realaktiva. Risikoprofil markedsrisiko Banken skal ha en lav markedsrisiko. Beholdningen av sertifikater, obligasjoner, aksjer og grunnfondsbevis er vel 333,7 MNOK, derav er aksjer og egenkapitalbevis på 81,0 MNOK. Liquidity Coverage Ratio (LCR) viser forholdet mellom bankens likvide eiendeler og netto likviditetsutgang i en 30-dagers periode, under gitte stressforutsetninger. Selv om indeksen ennå ikke er innført som et krav i Norge, blir den benyttet i den tilsynsmessige oppfølgingen av institusjonene. Inntil utgangen av 2015 vil Finanstilsynet forvente at banken til enhver tid har en LCR på minst 60 prosent. Ved utgangen av året var bankens LCR på 150%. Forvaltningen av aksjer og aksjefond skal skje etter en konservativ vurdering og risikoeksponering. Selbu Sparebank har hatt en positiv utvikling på denne beholdningen i 2014. Bankens obligasjonsportefølje er 252,6 MNOK hovedsakelig fordelt på stat, OMF (obligasjoner med fortrinnsrett), kommune/kraft, kredittforetak, bank- og industriobligasjoner. Banken har engasjert Eika Forvaltning AS gjennom egen avtale 8
for en aktiv forvaltning av obligasjoner og rentepapirer i samsvar med bankens rammer og fullmakter definert i markedspolicy. Papirene har i gjennomsnittlig gjenværende løpetid på 2,19 år. Den gjennomsnittlige avkastningen på obligasjonsporteføljen er på 2,5 %. Beregnet endring i virkelig verdi ved en renteendring på 1 % er for hele obligasjonsporteføljen beregnet til 0,7 MNOK. Styret anser risikoen for tap på bankens markedseksponering som lav. Renterisiko Styret vurderer renterisikoen som liten. Banken har i hovedsak flytende renter på innskudd og utlån til kunder. Fastrenteutlån utgjør 62,6 MNOK, og har en løpetid på 0 til 4 år. Valutarisiko Bankens regnskapsposter eksponert i utenlandsk valuta er utenlandske sedler og driftsavtale i danske kroner med den danske datasentralen SDC. Driftsavtalen har en rammeverdi på inntil 4 millioner danske kroner. Bokført saldo utenlandske sedler pr. 31.12.2014 er 0,4 MNOK. Gevinst på valuta er avkastning banken har på kjøp og salg av valuta. Styret mener at bankens valutarisiko er lav. Operasjonell risiko Operasjonell risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige/sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser (senere omtalt som «hendelser»). Operasjonell risiko oppstår som følge av bankens samlede virksomhet med tilhørende risikoområder. Styring av operasjonell risiko ivaretas også gjennom bankens øvrige policyer og retningslinjer. Tiltak knyttet til operasjonell risiko skal være basert på analyse av kostnad og nytte. Banken har de siste årene arbeidet mye med organisasjons- og kompetanseutvikling, med fokus på medarbeidernes totale kompetanse, og kontinuerlig videreutvikling av denne. Dette arbeidet er videreført i 2014. De fleste medarbeiderne som arbeider med kunderådgivning er sertifisert i henhold til den nasjonale autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR), og i tillegg autorisasjon knyttet til forsikring og kreditt/utlån. Autorisasjonsordningen og sertifiseringer fremmer og sikrer nødvendig kunnskap, holdninger og ferdigheter hos bankens kunderådgivere. Dette gjøres ved at rådgiverne må dokumentere sin kompetanse gjennom kunnskapsprøver og praktisk prøve. Målet er kontinuerlig å styrke kvaliteten på rådgivning overfor våre kunder. Bankens IKT-løsninger er i stadig utvikling og forbedring, og knyttes hovedsakelig opp mot felles avtaler gjennom Eika Alliansen AS. Banken er godt tilpasset dagens og morgendagens krav til funksjonell drift. Styret er av den oppfatning at den operasjonelle risiko er lav. 9
Styrets og revisjonsutvalgets arbeid Styret har avholdt 11 styremøter i 2014, og behandlet saker løpende i henhold til fastlagt årsplan. I tillegg er det gjennomført 1 strategimøte i styret. Hvert kvartal foretas det en periodisk analyse i forhold til vedtatte risikopolicyer, planer og budsjetter. I 2014 har styret videreført arbeidet med overordnet strategi, overordnet risikovurdering, internkontroll og risikostyring. I uke 25 gjennomførte Bankenes sikringsfond ett besøk i banken. I etterkant av besøket mottok styret i banken rapport. Denne rapporten er grundig gjennomgått og ulike tiltak er gjennomført i ettertid. Underutvalg til styret - Revisjons- og risikoutvalg Med hjemmel i Sparebanklovens 17c må banken ha et revisjonsutvalg, samt at det i tillegg er krav om et risikoutvalg som følge av Finansieringsvirksomhetsloven. Bankens styre valgte å opprette som underutvalg, et kombinert revisjons- og risikoutvalg bestående av 3 av styrets medlemmer. Revisjons- og risikoutvalget har avholdt til sammen 5 møter i 2014. Revisjons- og risikoutvalget bidrar til økt kvalitet på arbeidet med regnskapsprosessen, risikostyring og internkontroll, finansiell rapportering, vurderer og overvåker revisors uavhengighet. I denne forbindelse har det vært størst fokus på bankens kredittarbeid og likviditetssituasjon, likviditetsplanlegging og balansestyring. I styrets årsplan er det i 1. halvår av 2014 arbeidet med gjennomgang og revisjon av de overordnede policydokumenter. I 2. halvår 2014 er det vektlagt gjennomgang av bankens overordnede strategi, internkontroll og risikorapporter, ICAAP og økonomiske rammer og mål rettet mot 2015. Det er valgt ny styreleder og ny styrerepresentant fra de ansatte i 2014. Styret har i 2014 gjennomført felles møte med Kontrollkomiteens leder og Forstanderskapets leder, samt møte med bankens revisor KPMG AS, Trondheim. Kontrollkomite og revisor får tilsendt agenda og protokoll fra styrets arbeid. Revisjons- og risikoutvalget skal bidra til at styret på en bedre måte overvåker og styrer bankens samlede risiko. Utvalget skal jevnlig vurdere om bankens styringsog kontrollordninger er tilpasset risikonivået og omfanget av virksomheten i banken. Filialene Tydal Banken har gjennom filialen i Tydal kommune et fullservicetilbud med både kundemottak, kassefunksjon, minibank og rådgivningstjenester. Filialen har 2 ansatte og betjener primært personmarkedskunder, men også daglige banktjenester for våre næringslivskunder. Bankens generelle ekspedisjons-/åpningstid er 3 dager pr. uke. Stjørdal Bankens kontor i Stjørdal er et salgs- og kunderådgivningskontor, med til sammen 4 faste kunderådgivere knyttet til 10
personkunder. Kontoret har i tillegg felles seksjonsleder med rådgiverne i Selbu/Tydal. Kontoret i Stjørdal har markedsoppfølging og kundegrunnlag primært i Stjørdal og Malvik. Banken ser store utviklingsmuligheter i dette markedsområdet. Trondheim Bankens kontor i Trondheim er et salgsog kunderådgivningskontor, med til sammen 6 faste kunderådgivere knyttet til personkunder og en seksjonsleder som også er bankens salgsleder. I tillegg har bankens næringsavdeling faste kontorplasser i tilknytning til kontoret. Kontoret er sentralt lokalisert og har et stort kundegrunnlag innenfor personmarked i Trondheim og etter hvert i Malvik. Kunderådgivere fra hovedkontoret i Selbu innenfor personmarked og næringsliv benytter også kontoret til å betjene sin kundeportefølje i Trondheims og Stjørdalsregionen. Strategisk skal markedsinnsatsen og forretningsvirksomheten forsterkes i markedsområde Stjørdal, Malvik og Trondheim. Ny administrerende banksjef ble ansatt fra 15.10.2014. Tidligere adm. banksjef har etter en lengre sykdomsperiode valgt å gå over i stillingen som bankens Risk Manger. Ny Kredittsjef ble ansatt fra 01.05.14. I tillegg er 5 mye medarbeidere ansatt og 3 medarbeidere har sluttet i Selbu Sparebank i 2014. Det er gjennomført utvikling av autoriserte kunderådgivere innenfor sparing og plassering, og forsikring. 2 nye kunderådgivere er autoriserte plasseringsrådgivere AFR, mens en ny kunderådgiver er autorisert innen forsikring i løpet av 2014. 3 medarbeidere har i løpet av 2014 fullført og fått godkjent salgslederutdanning. Selbu Sparebank har fremleieavtale for deler av lokalene i Søndre gt. 16, Trondheim med Pacta Eiendom AS/ Proa Eiendomsmegling Trondheim. Denne avtalen er sagt opp med virkning fra mars 2015. Selbu Sparebank sammen med ni andre Eika banker i Trøndelag, har etablert ett nytt Aktiv Eiendomsmeglingsselskap i Trondheim sentrum. De leier foreløpig lokaler i 3. etasje i Trondheim. Personal og arbeidsmiljø Banken har ved utgangen av 2014 til sammen 45 ansatte, som utgjør 36,0 gjennomførte årsverk. Banken har 28 ansatte fast tilknyttet hovedkontor i Selbu, og øvrige 17 ansatte fordelt på øvrige kontorer i Tydal, Stjørdal og Trondheim. Styrking og utvikling av medarbeidernes totale kompetanse er meget viktig for å tilfredsstille nåværende og fremtidige krav. Banken benytter i denne sammenheng Eika skolens tilbud, samt interne kompetansehevende aktiviteter. Det totale sykefraværet i 2014 var 607 dagsverk, som utgjør 7,19 % av mulige dagsverk. Sykefraværet har i 2014 vært høyere enn bankens IA-mål som er 3,5 %. Hoveddel av sykefraværet, 5,2 %, skyldes imidlertid tre langtidssykefravær som ikke kan relateres til forhold på arbeidsplassen. En av disse medarbeiderne er nå tilbake i 100 %. Ingen skader har skjedd på arbeidsplassen. Banken er medlem av ordningen for Inkluderende arbeidsliv, samt har nært samarbeid med Selbu Bedriftshelsetjeneste. 11
Banken ønsker god representasjon av begge kjønn i ledelse og styrende organer. Forstanderskapet har 8 kvinnelige medlemmer av totalt 16. 4 av bankens 6 styremedlemmer er kvinner. 1av 3 medlemmer i kontrollkomiteen er kvinne. Banken er opptatt av at alle ansatte gis samme mulighet for personlig og faglig utvikling og likestilling med hensyn til ansettelse, lønn, opplæring og avansement. Av de 47 personene som banken har arbeidsgiveransvaret for ved årsskiftet, utgjør 68 % kvinner og 32 % menn. Bankens ledergruppe består av 8 personer, hvorav 3 kvinner. Det foretas jevnlig gjennomgang av rutiner for brann, ran og fysisk sikkerhet. Det er heller ikke i 2014 blitt meldt om forhold som har gjort det påkrevd å sette inn spesielle tiltak på helse, arbeidsmiljø eller sikkerhetssiden utover det som følger normal drift. men husker alltid hvor vi kommer fra. Selbu Sparebank er til å stole på. Tilgjengelig Tilgjengelig som i til stede, nær og fleksibel. Selbu Sparebank er der kundene er, og vi er alltid der for kundene våre. Fremoverlent Fremoverlent som i engasjert, nysgjerrig og imøtekommende. Vi møter ikke bare kundene og utfordringene vi oppsøker dem. Selbu Sparebank er aktiv i lokalsamfunnet og bidrar med betydelige ressurser til vekst og utvikling. Banken bidrar gjennom ulike aktiviteter rettet mot lokalsamfunnet og til næringsutvikling. Banken deltar aktivt når det gjelder lokal næringsutvikling i Selbu og Tydal, samtidig som banken satser på å være et reelt alternativ for små og mellomstore bedrifter i Stjørdal, Malvik og Trondheim. Corporate Governance i Selbu Sparebank Selbu Sparebank har som visjon å være en ledende og fremtidsrettet lokal bank i Midt-Norge. Dette innebærer at Selbu Sparebank skal gi de beste rådene og de beste tjenestene til våre kunder. Bankens kunder skal være person og bedriftskunder i Lokalområde: Selbu og Tydal kommune Markedsområde: Stjørdal, Malvik og Trondheim kommune Bankens kjerneverdier er: Ekte Ekte som i folkelig, nær og pålitelig. Selbu Sparebank er på vei framover, Bankens overskudd etter skatt, gavetildeling og overføring til evt. fond, tillegges hvert år bankens egenkapital. Selbu Sparebanks øverste organ er forstanderskapet. 6 av forstanderskapets medlemmer valgt av kommunestyrene i Selbu og Tydal 6 av forstanderskapets medlemmer valgt av bankens innskytere 4 av forstanderskapets medlemmer valgt av og blant bankens ansatte Bankens styre leder sparebankens virksomhet i samsvar med lover, forskrifter, vedtekter og fastsatte rammer fra forstanderskapet. 12
Bankens kontrollkomite fører tilsyn med sparebankens virksomhet i samsvar med Sparebanklovens 13. Offentliggjøring av finansiell informasjon Selbu Sparebank følger de krav til finansiell informasjon som kapitaldekningsforskriften i samsvar med kapitalforskriftens del XI (Såkalt pilar 3 dokument). Etter flere år med høye tap, har Selbu Sparebank i 2014 oppnådd tap på utlån som er på et mer moderat nivå. Banken fikk også på plass en ny kredittsjef ifjor. En vurdering av bankens låneportefølje tilsier nå at tapene for 2015 blir på linje med fjoråret. Med solid økonomi, høy kompetanse og fremoverlente medarbeidere, står vi nå godt rustet for utlånsvekst både på person- og bedriftsmarkedet. Fremtiden Internasjonal økonomi preges fortsatt av moderat vekst og stor usikkerhet om den videre utviklingen. Forskjellene mellom ulike land og regioner er imidlertid betydelige. På nasjonalt nivå er det derfor også usikkerhet omkring den økonomiske utviklingen i 2015. Størst usikkerhet knytter det seg til oljebransjens utvikling, og eventuelle ringvirkninger av denne utviklingen. Det er ventet i tiden fremover at nedgangen i oljepris vil bli motvirket av rentekutt, og en mer ekspansiv finanspolitikk. Banken er eksponert mot person- og bedriftskunder i Selbu, Tydal, Stjørdal og Trondheim. Vi forventer en fortsatt press på marginene, ettersom konkurransen om lånekundene spisser seg til. Det er ventet at boligprisene vil stige ytterligere i året som kommer, slik at gjeldsbelastningen hos den norske husholdning øker ytterligere. Gjeldsveksten i Norge øker mer enn lønningene, og Finanstilsynet uttrykker bekymring for dette. Utsiktene for norsk økonomi og arbeidsledighet ser imidlertid betryggende ut. I tillegg vil en lav rente og fortsatt lav arbeidsledighet, virke positivt inn på våre kunders betjeningsevne. Banken har gjennom året ansatt flere personer i kunderettede posisjoner. Kostandene for 2015 vil som følge av disse investeringene øke noe. Det er derfor nødvendig at vi har fokus på kostnadsutviklingen fremover. Gjennom aktiv kundeomsorg, kompetanse og aktivitet, skal banken øke sitt salg og forretningsvolum. Det forventes et godt økonomisk resultat for 2015. Styret vil arbeide for at Selbu Sparebank fortsatt skal en selvstendig sparebank, og være en sterk lokal støttespiller som bidrar aktivt til den lokale samfunns- og næringsutviklingen. Styret ser frem til at banken bidrar med god drift og fornøyde kunder i 2015, og i årene som kommer. Datterselskap Selbu Sparebankgården AS er lokalisert i Trondheim og er 100 % eiet av Selbu Sparebank. I hele 2013 er 1. 2. og 4. etg. utleid. Det kom på plass nye leietakere i 3.etasje i løpet av våren 2014. Selbu Sparebankbygg AS er lokalisert i Selbu og er 100% eid av Selbu Sparebank. Bygget er i hele 2013 fullt utleid til banken, tannlegevirksomhet, NAV Selbu. Selbu Sparebank er største leietaker, og disponerer 1. og 2. etg. i hoveddel av 13
bygget. Selbu Sparebankbygg AS er konsolidert med Bjørkhov Eiendom i 2014. SEB Eiendom AS er lokalisert i Selbu og er eid 62,5% av Selbu Sparebank. Bygget er leid ut til ulike næringsvirksomhet, bl.a. Prix, Apotek, blomsterbutikk og trimsenter. stadig flere digitale tjenester. En økende andel tjenester flytter seg derfor fra fysiske lokaler til digitale plattformer. Eika Gruppen har et profesjonalisert prosjektog utviklingsmiljø som investerer store ressurser i utvikling av nye, digitale løsninger. Løsninger som ivaretar lokalbankens nærhet til, og omsorg for kunden der kunden er. Strategisk samarbeid og leverandørstrategi Eika Gruppen styrker lokalbanken. Selbu Sparebank er aksjonær i Eika Gruppen AS og en av 76 banker i Eika Alliansen. Eika Gruppens strategiske fundament er å styrke lokalbankene. Bankene i Eika Gruppen utgjør en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på mer enn 300 milliarder kroner (inkludert Eika Boligkreditt) og en million kunder. Viktige lokalbanker Lokalbankene, Eika Gruppen og Eika Boligkreditt utgjør Eika Alliansen. Lokalbankene i Eika alliansen har en sterk, lokal posisjon med sin nærhet til kundene. De har blant landets mest tilfredse kunder både i personmarkedet og bedriftsmarkedet. Med 190 bankkontorer i 120 kommuner representerer lokalbankene en viktig aktør i norsk finansnæring og bidrar til næringslivets verdiskaping i mange norske lokalsamfunn. Eika styrker lokalbanken Lokalbankenes viktigste kundegrupper er personkunder og det lokale næringslivet. Eika Gruppen styrker lokalbankene ved å utvikle og levere konkurransedyktige tjenester og produkter som dekker lokalbankene og lokalbank-kundenes behov. I en stadig mer digitalisert virkelighet, ønsker kundene tilgang til Komplett leverandør til lokalbankene Eika Gruppen har fire produktselskap som leverer produkter til alliansebankene. Eika Forsikring er blant Norges største forsikringsselskap og leverer de fleste produkter innen skade- og personforsikring. Eika Kredittbank leverer debetog kredittkortprodukter samt finansieringsløsninger som leasing og salgspantlån. Eika Kapitalforvaltning leverer fondsprodukter for personkunder og bankene. Aktiv Eiendomsmegling er en landsdekkende eiendomsmeglerkjede, der mange kontorer samarbeider med lokalbanken. Eika Boligkreditt er direkte eid av aksjonærene i Eika Gruppen AS og er en del av Eika Alliansen. Selskapet har en forvaltningskapital på omlag 77 milliarder og er, med sin tilgang til det internasjonale markedet for Obligasjoner med fortrinnsrett (OMF), en viktig finansieringskilde for alliansebankenes boliglånsportefølje. Stordriftsfordeler for lokalbankene Utover produktleveransene sørger Eika Gruppen for at lokalbankene får tilgang til effektive og gode fellesskapsløsninger, i første rekke innen IT, digitalisering, infrastruktur og betalingsformidling. Utover det gir Eika lokalbanken tilgang til kompetanseutvikling med Eika skolen, virksomhetsstyring med Eika ViS, økonomi- og regnskapstjenester med Eika 14
Økonomiservice og depottjenester med Eika Depotservice. Utover disse fellestjenestene arbeider Eika Gruppen for lokalbankene innenfor områder som kommunikasjon, marked og merkevare og næringspolitikk for å ivareta bankenes næringspolitiske interesser gjennom dialog med relevante myndigheter. Takk Styret vil takke alle forretningsforbindelser og kunder for et godt samarbeid i 2014. Styret vil også takke tillitsvalgte for engasjement og bankens medarbeidere for stor innsats og engasjement i sitt arbeide for at Selbu Sparebank skal utvikle seg til en enda bedre bank i fremtiden, både for kundene, lokalsamfunnet og bankens ansatte. Selbu den 31.12.2014 / 12. februar 2015 Steinar Moslet Tove Moe Dyrhaug Tove Karin Lien styrets leder styrets nestleder Berit Johannessen Ole Morten Balstad Astrid Jensen Ansattevalgt Svein Ove Sandvik Adm. banksjef 15
REGNSKAP & NOTER 16
KONSERN RESULTATREGNSKAP (i hele tusen) MORBANK 2014 2013 Note 2014 2013 Renteinntekter og lignende inntekter 996 569 Renter og lign. inntekter av utlån til og fordr.på kredittinstitusjoner 996 569 127.136 125.978 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder 128.511 127.127 6.361 6.623 Renter og lign. inntekter av sert., obl. og andre verdipapirer 6.361 6.623 Andre renteinntekter 134.493 133.170 Sum renteinntekter og lignende inntekter 135.868 134.319 Rentekostnader og lignende kostnader -2.339-1.882 Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner -2.339-1.882-53.399-55.490 Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder -53.443-55.528-14.932-13.740 Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer -14.932-13.740-3.396-3.203 Renter og lignende kostnader på ansvarlig kapital -3.396-3.203-1.704-1.581 Andre rentekostnader og lignende kostnader -1.704-1.581-75.770-75.896 Sum rentekostnader og lignende kostnader 11-75.814-75.934 58.723 57.274 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 60.054 58.385 Utbytte og andre inntekt. av verdipap.med variabel avkastn. 5.897 6.295 Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning 5.897 6.295 - - Inntekter/-utgifter av eierinteresser i konsernselskaper 3 713-423 5.897 6.295 Sum utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastn. 6.610 5.872 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 741 736 Garantiprovisjon 741 736 29.143 26.422 Andre gebyrer og provisjonsinntekter 29.143 26.422 29.884 27.158 Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 14 29.884 27.158 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester -2.800-2.528 Andre gebyrer og provisjonskostnader 19-2.800-2.528 Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler 374 636 Netto verdiendr.og tap på sert., obl., og andre verdipapirer 374 636 178 738 Netto verdiendr.og tap på aksjer og andre verdip.m/ var.avkastn. 178 738 91 134 Netto verdiendr.og tap på valuta 91 134 643 1.508 Sum netto verdiendr. og gev./tap på valuta og verdipapirer 643 1.508 Andre driftsinntekter 1.824 495 Driftsinntekter faste eiendommer - - 1.298 1.426 Andre driftsinntekter 1.313 1.426 3.122 1.921 Sum andre driftsinntekter 15 1.313 1.426 Lønn og generelle administrasjonskostnader -22.723-20.093 Lønn 17-22.518-19.899-2.818-1.957 Pensjoner 16, 17-2.818-1.957-3.751-3.680 Sosiale kostnader 17-3.751-3.632-11.707-11.410 Administrasjonskostnader 19, 20-11.707-11.410-40.999-37.140 Sum lønn og generelle administrasjonskostnader -40.794-36.898 Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immat. eiendeler -2.245-2.374 Ordinære avskrivninger 10-837 -1.187 2.924 Ekstraordinær avskrivning Andre driftskostnader Driftskostnader fast eiendom -19.933-15.074 Andre driftskostnader -18.029-16.689-19.933-15.074 Sum andre driftskostnader 19-18.029-16.689 35.216 37.040 Driftsresultat før tap 36.044 37.047 17
RESULTATREGNSKAP (i hele tusen) KONSERN MORBANK 2014 2013 Note 2014 2013 35.216 37.040 Driftsresultat før tap 36.044 37.047 Tap på utlån, garantier mv. -3.174-6.997 Tap på utlån 4-3.174-6.997 Nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler 2.196-921 Gevinst/-tap ved salg på verdipap. som er anl.midler 2.196-921 -7.316-7.654 Skatt på ordinært resultat 18-8.081-7.661 63 Minioritetsinteresse 26.985 21.468 Resultat for regnskapsåret 26.985 21.468 Disponeringer Overført til sparebankens fond 12 25.485 20.968 Overført til fond og/eller gaver 12 1.500 500 Sum disponeringer 26.985 21.468 18