DEL MED TILLIT. Novapoint Brukermøte D7 Støyberegning i Novapoint Støy. Mini kurshefte for:

Like dokumenter
2017/01/26 09:04 1/8 Håndtering av vegkanter

DEL MED TILLIT Novapoint Brukermøte 2017

Terrengforming i Quadrimodellen

E6 / E7 - Novapoint 19 DCM for arealplanleggere og landskapsarkitekter. Kristin Lysebo Vianova Systems as

Hvordan lage terreng i ArchiCAD (mesh tool):

NY PÅ NETT. Enkel tekstbehandling

Triangulering, bruk av knekklinjer, hull og sammensying av flater i

Communicate SymWriter: R1 Lage en tavle

Nedlasting av SCRIBUS og installasjon av programmet

INNLEDNING.

Kombinere trianguler og rutenett med grenselinjer

Dette eksemplet forutsetter at du allerede har gjennomgått Kom i gang med tavler 1.

HBF Drammen 2014 Tips og triks 1. Innhold... Side. Tips og triks

Novapoint DCM basis Terrengmodellering av eksisterende situasjon Lag i grunnen

Om du allerede kjenner Scratch og har en Scratchbruker kan du gå videre til Steg 1.

Forelesning Klasse T1A Side 1 av 11

Tak. Kapittel 4 - Tak... 3

SymWriter: R6 Innstillinger, preferanser og verktøylinjer

Vurdering av støy for «Detaljregulering B1 Gystadmyra»

RAPPORT - TRAFIKKSTØY

Bytte til PowerPoint 2010

NYTT: Mulig å søke i Resultatobjektfeltet i oppgavetypene Terrengoverflate, Strekk profil og Strekk vertikalt:

Kombinere trianguler og rutenett med grenselinjer

Kapittel 12 - Vektorfil og linjeskjuling... 3

Rutenettsmodell Import av Laserscan datafiler

Layout og publisering

NYTT: Mulig å søke i Resultatobjektfeltet i oppgavetypene Terrengoverflate, Strekk profil og Strekk vertikalt:

Følgende «tommelfinger-regler» bør (må) følges:

Verdens korteste grunnkurs i Excel (2007-versjonen)

Steg 1: Hvordan styre figurer med piltastene

Kom i gang 1: Lage en enkel tavle for å skrive

Testmodulen med «Resultater»

Inf109 Programmering for realister Uke 5. I denne leksjonen skal vi se på hvordan vi kan lage våre egne vinduer og hvordan vi bruker disse.

Installasjonsveiledning. DDS-CAD Arkitekt & Konstruksjon 7

Veiledning Lingspeak

Office Kort oversikt over de viktigste nyhetene

Start med å åpne programmet ved å trykke på ikonet GIMP 2 på skjermen eller under startmenyen.

Terrengforming i Quadrimodellen

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Oppgave nøkkelskilt August 2016

Hvor i All Verden? Del 1. Introduksjon. Steg 1: Styr et helikopter. Skrevet av: Geir Arne Hjelle

RAPPORT - VEGTRAFIKKSTØY

La oss begynne enkelt. Vi vil først se hvordan vi kan flytte og snurre på en figur.

Her skal du lære å programmere micro:biten slik at du kan spille stein, saks, papir med den eller mot den.

Microsoft Office PowerPoint

Novapoint 19 Arealplan A til Å

DETALJREGULERING for. E6 Helgeland. Prosjekt: Parsell: Angermoen - Osen TEKNISKE DATA ILLUSTRASJONSHEFTE. Vefsn kommune

Memoz brukerveiledning

Øving 24 Høyder (hent punkthøyde fra terrengoverflate)

Dere klarer kanskje ikke å komme gjennom hele heftet, men gjør så godt dere kan.

og Java

AUTOCAD Artikkelserie. Fra Color til Named og omvendt

DEL MED TILLIT. Novapoint Brukermøte Sette opp prosjekt i Quadri og Quadri Easy Access. Mini kurshefte for:

Introduksjonsprogram for Revu: Markeringer

Novapoint DCM landskap Nyheter

Vindu og dør. Kapittel 3 - Vindu og dør... 3

Hvordan lage et sammensatt buevindu med sprosser?

Illustrasjoner. Illustrasjoner ILLUSTRASJONER... 1

VEILEDNING FOR INSTALLASJON AV SIGNALOPPSETT I AUTOCAD

Plangrunnlag Beregningene er basert på komplett prosjekteringsmodell i quadri fra ViaNova Lillehammer samt tegninger.

Divar - Archive Player. Driftshåndbok

Novapoint Bru og Tunnel-prosjektering som en del av Novapoint Design Suite

Flytte innhold fra Fronter til Canvas

Ajourhold av DMK i FYSAK F2.6 Kokebok Norsk institutt for skog og landskap, Steinkjer

Merke objekt Kapittel 3. Merke objekt Kapittel 3

Komme i gang. Kapittel 1 - Komme i gang... 3

Tegningsproduksjon for Novapoint Veg og Jernbane

Oppgaver del 2 Dokumenthåndtering

Hva er nytt i GeoGebra 3.0? Sigbjørn Hals

Drivhusvegen. Reguleringsplan. Notat. NorgesGruppen Midt Norge, Dalgård Eiendom Dato Fra Til

KURSHEFTE. Hvordan komme i gang med Novapoint 19 DCM? no

Erfaringer fra Miljøgata i Sokna. Novapoint 19 DCM

Undersøke modellen... 3

Loftsetasjen. Kapittel 8 - Loftsetasjen Etasjeskille... 3 Utsparing for pipe... 4 Utsparing for trapp... 6 Knevegger... 8

Hvordan lage et eget objekt av krana

Eksport til maskinstyring. BC-HCE eksport vei og bakgrunnskart til maskinstyring

Brukerveiledning for Lingdys 3.5

Revit Tillegg til Gretheshus III og IV

Ajourhold av DMK i NGIS med FYSAK F2.6 Kokebok Norsk institutt for skog og landskap, Steinkjer

DDS-CAD 6.5 INSTALLASJON DDS-CAD ARKITEKT & KONSTRUKSJON

GEOGEBRA (3.0) til R1-kurset

Tegneprogram Journeyman Scratch PDF

MS Word. Del 1. AVkurs

BJØRNAFJORDEN BRU - STØYVURDERING INNHOLD. Sammendrag 2. 1 Innledning 2

Bruksanvisning hjemmesiden

Brukermanual, kartløsning

2009 Thomas Haugland Rudfoss. PowerPoint 2007 En rask introduksjon

Brukerveiledning Kart i RMP

Communicate SymWriter: R4. Bruke handlinger

ISY G-prog Linker Endringsliste

Profesjonelle trykksaker med OpenOffice 2.0

ULLENSAKER KOMMUNE STØYRAPPORT I FORBINDELSE MED REGULERING TIL BOLIGFORMÅL PÅ ASPERJORDET, GNR 29 BNR 16 M.FL. - KLØFTA

Hurtigstartveiledning

INSTALLASJON DDS-CAD ARKITEKT & KONSTRUKSJON 6.5 PR. DESEMBER 2009

BEREGNING AV STØY FRA BÅSTADVEIEN, RV22, VED BERGERUD (GNR/BNR 159/9) I TRØGSTAD KOMMUNE

D8 Hvordan bruke Novapoint Arealplan på Novapoint 19 DCM. Elin Lisbakken og Kristin Lysebo Vianova Systems

Denne funksjonen kan brukes for vertikalgeometrien (Inndata V), som får den til å følge gjeldende terrengprofil.

Mailorganisering. Sist oppdatert:

Fyll Novapoint 19DCM modellen med konstruksjoner Bru og Tunnel

D1: Novapoint DCM Arealplan Hvordan bruke Novapoint Arealplan mest mulig effektivt

Transkript:

DEL MED TILLIT Novapoint Brukermøte 2017 Mini kurshefte for: D7 Støyberegning i Novapoint Støy

Innledning Versjon brukt i dette kursheftet er Novapoint 20.00.FP3a. Heftet er beregnet på brukere som har en viss erfaring med grunnelementene i Novapoint Basis. For nybegynnere anbefales det å ta opplæring i dette før man starter med dette kursheftet. Samtidig er det lagt inn en del tips og detaljer som kan være interessante også for mer vante brukere av programmet. For nærmere forklaring på ting som ikke er beskrevet i dette heftet, henviser vi til Novapoint Ressurssenter, som finnes på help.novapoint.com. Man kan også gå rett til hjelp for spesifikke knapper i Novapoint verktøylinjer ved å holde muspekeren over knappen et par sekunder og så trykke F1, slik man ser antydet her når muspekeren har pekt et par sekunder på «Trafikkdata»- knappen:

STEG 1 - Beregningsgrunnlag Beregningsgrunnlaget for støyberegning skal være terrengoverflaten slik den er for den aktuelle situasjonen. Dette tilrettelegger vi i Novapoint Basis. En terrengoverflate I enkleste tilfelle har vi en terrengoverflate og skal bruke denne. Da trenger vi bare gå til «Modellering», langt til høyre i verktøyraden finner vi denne knappen: Den lager en «Støy»-oppgave og viser følgende verktøylinje: Her kan vi så endre navnet og angi terrengoverflaten som beregningsgrunnlag. Flere objekt Vi kan også sette sammen terrengoverflater og f.eks. ett eller flere vegprosjekt til en ny totaloverflate. Dette kan vi gjøre ved å bruke funksjonen «Terrengoverflate» og sy ting sammen i denne. Men dersom et vegprosjekt er bygget med en terrengoverflate som beregningsgrunnlag, kan vi velge disse to sammen som beregningsgrunnlag for støy. Systemet vil da selv kunne prioritere mellom disse, siden det vet at vegen er prosjektert med grunnterrenget som utgangspunkt. Hvis vi vil gjøre det slik, er det lurt å definere dette utvalget i en samling først. Det gjør vi ved å gå til «Sett inn», «Samling», som ser slik ut:. I «Velg objekter» for samlingen velger vi så det utvalget vi vil ha. Etterpå kan vi høyreklikke på samlingen og vise denne i plan eller 3D. Så setter vi kun samlingen som «Beregningsgrunnlag» i Støy-oppgaven.

For å sikre at prioriteringene er klare, kan vi høyreklikke på vegoppgaven og velge «Lag avhengighetsgraf». Da får vi en graf som dette: Her inneholder samlingen vegen «10000» og «Terrengoverflate 1st». Vi ser at vegen «10000» har «Terrengoverflate 1st» som beregningsgrunnlag. Da er prioriteringen grei. Men i eksemplet under: hvor vi har valgt «10000» og «Terrengoverflate 2», vil det bli tull. Systemet kan ikke vite hvordan vegen «10000» skal prioriteres i forhold til «Terrengoverflate 2» der hvor det er overlapp mellom disse. Dette gjelder selv om «Terrengoverflate 2» er en ren kopi av «Terrengoverflate 1st». Det må altså være mulig å følge piler fra samlingen på toppen nedover gjennom alle prosjektene som er valgt i samlingen uten å gå opp igjen for at prioriteringene skal være avklart.

STEG 2 - Lage AutoCAD-tegning Resten av arbeidet med å kjøre støyberegning gjøres i AutoCAD. Så vi må lage en AutoCADtegning (fra Novapoint Basis) med de nødvendige objektene fra grunnlaget. Det vi trenger å ha med er: - Senterlinjer for alle veger og jernbaner som skal defineres som støykilder (Vegmidt). Evt vegkantene, så vi kan grovtegne senterlinjene i AutoCAD. - Bygninger (Takkant, Mønelinje) - Eventuelle hardmarksområder utenom vegbanen (sjøer, parkeringsplasser o.l.) - Eventuelle skjermer som vi ikke bare vil beregne dempningen av, men også reflektert støy fra. Vi kunne plukket det vi vil ha med inn til et midlertidig presentasjonsvindu. Men det er bedre å lage en planpresentasjonsoppgave med «Vis», «Plan». Da er det lettere å gå etter hva som egentlig ble tatt med i første omgang og evt endre litt på utvalget hvis man oppdager at noe var feil. Legg presentasjonen gjerne på samme plass i prosesstreet som støy-oppgaven, siden det i seg selv ikke er noen interessant presentasjon. I dette tilfellet ser vi på et eksisterende prosjekt hvor vi ikke har senterlinjer:

Når vi er fornøyd med utvalget, går vi til «Leveranse» og velger «DWG» i «Eksporter til fil»- panelet:. Vi lar alle standardvalg være og trykker «OK». Da må vi oppgi hva dwgfilen skal kalles og hvor den skal legges. Så starter vi AutoCAD, åpner denne filen, kjører «Zoom extents» og lagrer den med det navnet vi vil ha.

STEG 3 - Tegne senterlinjer Siden dette er en eksisterende situasjon, har vi ikke senterlinjer for vegene. Det tegner vi med pline eller lignende kommando. I første omgang ser vi bare på støyen fra hovedvegen. For oversiktsberegninger er det ikke så veldig nøye at senterlinja er 100% midt i vegen, så ikke legg mer nøyaktighet i det enn du trenger!

STEG 4 - Definere veger For at en veg skal bli med som støykilde, må vi registrere den i Novapoint Støy og angi trafikkdata. Det gjør vi ved å trykke «Ny veg»: Og angi vegident i dialogboksen før vi trykker «Velg linje <»: Tips: Hvis vi ikke bryr oss om å ha med vegidenter, kan vi slå av disse ved å trykke på pilen til høyre for teksten «Visning» i panelet «Visning»: Og så velge ikonet til høyre «Vegref av»: Når vi har valgt senterlinja, kommer vi tilbake til dialogen «Ny Veg/Jernbane» og trykker «OK». Da vil stigningen langs vegen bli beregnet i henhold til det beregningsgrunnlaget som er satt i den støyoppgaven i Novapoint Basis som er aktiv.

Får vi en advarsel som til høyre, betyr det at det er noe feil med terrenget langs denne senterlinja. Da må vi se på beregningsgrunnlaget i Novapoint Basis og sørge for å få det korrekt. En god start kan være å lagre senterlinja i en ny dwg, importere den til Novapoint Basis og lage et lengdeprofil for den. Dette er viktig, fordi man ellers kan få et høyt tillegg for stigning, som ikke er reelt! Dessuten kan støykildene få feil høyde, noe som også vil gi feil beregninger. Om nødvendig: etter å ha rettet terrenget, kan vi velge «Stigning» ved å trykke pilen markert under: Og så «Stigning»:. Så må vi velge senterlinja til vegen og i dialogen som kommer da, kan vi trykke «Beregn stigning» for å beregne stigningen på nytt i henhold til det korrigerte terrenget. Stigningen til en veg blir altså ikke beregnet på nytt når man kjører selve støyberegningen, men ligger lagret på selve vegen. Selv om dette er viktig, hører det ikke inn under dette kurset å håndtere terrengmodeller, så vi overlater det som en øving og går videre. Når man har valgt senterlinje i «Ny Veg/Jernbane», får man opp trafikkdatadialogen. Der angir man ÅDT, hastighet for lette og tunge kjøretøy og prosentandel tunge kjøretøy, fordelt på dag, kveld og natt. Denne dialogen er ganske omfattende og vi viser til hjelpesidene for å lese mer om den.

STEG 5 - Definere bygninger Foreløpig må vi håndtere bygninger i Novapoint Støy i AutoCAD. Det kan vi gjøre ved å «Hente bygninger» fra bestemte lag i tegningen. I verktøylinja for Novapoint Støy i AutoCAD finner vi denne ved å trykke pilen til høyre for knappen markert med rød sirkel. Da kommer dette opp og vi kan klikke «Hent». I dialogen fyller vi først ut «Identitet» med «Bygg ####». Da blir byggene nummerert «Bygg 0001», «Bygg 0002»...: Så trykker vi «Lagnavn for innhenting av bygninger» og «Velg lag» for å velge hvilke(t) lag i tegningen som skal tolkes som «Bygninger definert ved takhøyde»: Deretter skifter vi «Type» til «Mønelinjer», trykker «Velg lag» en gang til og velger hvilke(t) lag i tegningen som skal tolkes som mønelinjer (kun øverste del av dialogen vises i bildet):

Til slutt trykker vi «OK» 2 ganger og får opp følgende spørsmål som vi svarer «Ja» på: Dette betyr at programmet syr sammen bygninger hvor bygningslinjen er oppdelt i flere deler til 1 del. Bygningene vil så bli definert som bygninger i Novapoint Støy. De vil få farge i henhold til settingene for farge på bygninger i Novapoint Støy. For å rydde litt kan vi la være å vise identiteten til bygningene i tegningen. Det slår vi av ved å gå på verktøylinja og trykke pila nederst i panelet for bygninger:

Da får vi opp denne og kan trykke «Visning». I dialogen som kommer opp slår vi av «Tekst ved objekt» ved å klikke i «Av/På»-boksen så det ser slik ut: Merk at her kan vi også endre farge på bygninger, velge om de skal vises som fylte flater eller ikke og hvordan identiteten evt skal vises. For å endre farge på uberegnede, aktive bygg, slå av «Fargeskala» og klikk på fargefeltet for «Aktiv». Slå evt «Fargeskala» på igjen om du vil at aktive, beregnede bygg skal ha fargeskala. Tilsvarende «Visning»-dialog finnes for alle typer objekter som defineres i støymodulen. Man kan bla seg gjennom disse dialogene for forskjellige typer objekt ved å endre «Objekttype» øverst i dialogen. Alle innstillinger som gjøres i disse dialogene lagres sammen med tegningen. Tips: hvis du vil endre standardinnstillingene for farger på objekt, tekstvisning o.l. kan du sette innstillingene slik du vil i en tom tegning. Så lagrer du den med «File», «Save as», «AutoCAD Drawing Template» som en maltegning. Når du så skal starte et nytt prosjekt, åpner du tegningen med elementer fra Novapoint Basis og kopierer dem inn i en ny, tom tegning basert på din mal. Vår tegning ser nå slik ut, uten identiteter på byggene:

For å se at bygningene virkelig blir med i terrengprofilene, kan vi bruke funksjonen «Sjekk profil», som vi finner her: Når vi kjører denne får vi først spørsmål om å peke på 2 punkt, så får vi følgende spørsmål: Windows-program: Svarer vi «Nei» må vi peke på et punkt i tegningen hvor profilet blir tegnet opp. Svarer vi «Ja» får vi opp profilet i et eget lite Her ser vi tydelig at i hvert fall denne bygningen og dets møne blir tatt med i profilet.

STEG 6 - Definere beregningspunkt Vi må fortelle programmet hvor vi ønsker å beregne støy, det gjør vi ved å definere beregningspunkt. I første omgang definerer vi beregningspunkt ved alle fasader for de byggene vi nettopp definerte. Da vil byggene og beregningspunktene knyttes sammen, noe som gir mulighet til at byggene får farge i henhold til høyeste støyverdi for de punktene som er tilknyttet. Det gir også mulighet til å beregne Lden korrekt når det gjelder refleksjon fra egen fasade. For å definere beregningspunkt ved alle fasader, bruker vi funksjonen «Fasadepunkt». Den kommer vi til ved å klikke på pilen til høyre for knappen «Ny» i panelet «Beregningspunkt»: Og så velge «Fasadepunkt». Dette vil definere beregningspunkt foran alle fasader som er minst 1m brede, i 1m avstand foran fasaden. Men først får vi opp dialogen under, hvor vi kan angi i hvilke(n) høyde(r) over bakken vi ønsker beregningspunkt: Et beregningspunkt kan altså ha flere høyder, for eksempel for bygninger med flere etasjer. Etter å definert beregningspunkt, vil det se for eksempel slik ut rundt et par bygninger: Merk at bygningenes flate nå er fylt for å markere at de har tilknyttede beregningspunkt.

STEG 7 - Definere hardmarksområder Vegbanen for alle veger som er definert i støymodulen blir automatisk regnet som hard mark. Alt utenfor vegene blir i utgangspunktet regnet som myk mark. Men man kan definere områder som hard mark ved å velge et avgrensningspolygon. Dette gjør vi ved å bruke funksjonen «Ny» i panelet «Hard mark»: som gir denne dialogen, hvor vi kan angi en identitet og velge polygonet: Når dette er gjort, vil polygonet få farge som støyobjekt av type «Hard mark». Standardverdien er mørkeblå, slik vi ser under. Hard/myk mark kan gjøre ganske stor forskjell på støyverdiene, så det er viktig å vurdere dette!

STEG 8 - Kjøre beregning For å starte støyberegningen, trykker vi «Beregning»: og får opp følgende dialog, hvor vi trykker på «Nytt alternativ» og gir navn til beregningsalternativet. Etter å ha gjort det, trykker vi «Utfør beregning» for å starte selve beregningen. På statuslinja kan vi se hvordan beregningen forløper. Når beregningen er ferdig, kan det se ut som dette: Vi ser at både beregningspunktene og bygningene har fått forskjellige farger. Disse er satt ut ifra de beregnede støyverdiene.

STEG 9 - Se resultat i Novapoint Basis For å importere resultatene til Novapoint Basis, må vi først endre beregningspunktene til ikke å ha relativ høyde i forhold til marknivå, men absolutt høyde. Dette gjøres med funksjonen «Relativ til absolutt», som man finner ved å trykke pilen til høyre for «Beregningspunkt»: og så velge «Endre punkt fra å ha relativ til absolutt høyde». Så lagrer vi tegningen, går til Novapoint Basis og starter en importoppgave der. Vi angir navn, velger den dwg-tegningen vi har beregnet støy i, konverteringsregelen «Noise objects» og trykker «OK» (kun venstre del av verktøylinja vist her): For å se objektene, kan vi enten dra dem inn i et visningsvindu og endre presentasjonsoppsett til «Fagdata», «Støy» eller lage en presentasjonsoppgave hvor støyimporten er inkludert. I verktøylinja for presentasjonsoppgaven velger vi så presentasjonsoppsettet: og vi vil da i 3D se støypunktene akkurat der de er beregnet. I de neste 2 bildene ser vi støyberegningspunkt rundt en bygning i 3D og plan.

STEG 10 - Lage støyskjerm Vi skal nå se på om vi kan oppnå tilstrekkelig skjerming mot støy med en støyskjerm for den bygningen vi viste i de forrige bildene. Først tegner vi en linje langs vegen med pline-kommandoen i AutoCAD. Så trykker vi «Ny»- knappen i verktøylinja, i «Skjermer»-panelet: I dialogboksen angir vi et navn for skjermen og trykker «Velg linje». Etter å ha valgt linja, kommer vi tilbake til samme dialog og kan trykke «Editer høyder». For detaljer om denne dialogen, se hjelpesidene. For nå fyller vi bare ut «Relativ høyde» til 2.0 og trykker den nederste «Sett alle»- knappen. Da får skjermen høyde på 2m over bakken. Siden vi ser på kun punktene rundt denne bygningen, vil vi ikke beregne alle punktene om igjen for å se effekten av skjermen. For å unngå det, kan vi sette alle andre punkt «passive». Enkleste måte å gjøre det på, er å trykke «Passiv»-knappen i «Beregningspunkt»- panelet: Da kommer det spørsmål om «Select objects:». Vi trenger ikke å velge kun støypunkt, alle andre objekt vil uansett filtreres vekk. Derfor skriver vi «all» og trykker <Enter>, da er alle objekt i tegningen valgt. Så skriver vi «r» (for «Remove») og trykker <Enter>. Så klikker vi litt ned til venstre for de punktene vi vil ha med og så litt opp til høyre. Til slutt trykker vi <Enter> igjen. Denne operasjonen gjorde at vi valgte alle objekt i tegningen utenom dem innenfor firkanten vi tegnet opp. Så satte støymodulen alle de valgte støyberegningspunktene passive. Når vi da beregner på nytt, blir kun punktene som var innenfor firkanten beregnet.

Vi ser at det fortsatt er røde punkt rundt bygningen. Derfor trykker vi «Editer høyder» i verktøylinja: velger skjermen i tegninga, fyller ut «1.0» til høyre for «Hev/senk skjerm» og trykker denne. Da blir skjermen 1m høyere. Vi beregner på nytt og ser at alle punkt rundt bygget nå er gule. Vi vil gjerne se på situasjonen uten og med skjerm samtidig. Dette kan vi gjøre i AutoCAD ved å trykke «Editer tekst» i verktøylinja under beregningspunkt. I dialogen som kommer opp (som har veldig mange valg for hvordan teksten ved beregningspunkt skal vises), endrer vi under «Alternativ» valget fra «Gjeldende alternativ» til «Alle alternativ» og trykker «OK». Da får vi vist begge alternativene ved siden av hverandre for hvert punkt. Fordi dette blir mer tekst blir det litt rotete, så vi går inn på «Visning» for «Beregningspunkt» og endrer «Teksthøyde» fra 2.0m til 1.0m. Da ser det slik ut:

Men det hadde jo vært kjekt å kunne visualisere dette i Novapoint Basis i 3D også? Vi lagrer tegningen, lager en ny importoppgave og importerer dwg-filen en gang til. Når man importerer «Noise objects», importeres kun aktive punkt med resultatene fra gjeldende alternativ. Vi kan derfor lage 2 forskjellige 3D-presentasjoner med samme utgangspunkt, men med hver sin støyimport og vise disse side om side. Resultatet blir slik: Men det hadde vel vært kjekt å få med støyskjermen også? Vi kopierer omrisset til den i AutoCAD til en tom tegning og lagrer denne. Så importerer vi den til Novapoint Basis og kjører «Strekk vertikalt» så den strekkes ned til grunnen. Da kan vi ta den med i visningen for situasjonen med skjerm: