Representantskapet Innkalling til møte i Representantskapet Møtedato: 23.05.2017 Møtetid: 09.00-13.00 Møtested: Universitetet i Bergen, Studentsenteret, Egget Saksliste Saksnr Tittel 17/001 Godkjenning av innkalling og saksliste 17/002 Referat fra representantskapsmøtet 16. november 2016 17/003 Kobling av økonomiske virkemidler til utviklingsavtaler 17/004 Styrets virksomhet siden forrige møte 17/005 Årsrapport for 2016 17/006 Årsregnskap for 2016 17/007 Videreutvikling av Universitets- og høgskolerådet (UHR) 17/008 EAIE til Oslo i 2022? 17/009 Stillingsstrukturen i uh-sektoren saken ettersendes 17/010 Tilrettelegging for et velfungerende studentdemokrati saken ettersendes 17/011 Skikkethetsvurdering i høyere utdanning 17/012 Valg til UHRs styre 1. juli 2017-30. juni 2019 17/013 Eventuelt Innkalling og sakspapirer sendes kun elektronisk. Vidar L. Haanes styreleder Alf Rasmussen generalsekretær 1
Saksbehandler ArkivsakID Nina Widding 17/111 Saksnr Enhet 17/001 Representantskapet Godkjenning av innkalling og saksliste Forslag til vedtak: UHRs representantskap godkjenner innkalling og saksliste. Oslo, 5. mai 2017 Alf Rasmussen generalsekretær 2
Saksbehandler ArkivsakID Nina Widding 17/103 Saksnr Enhet 17/002 Representantskapet Referat fra representantskapsmøtet 16. november 2016 Saksdokumenter: Godkjent_referat_representantskapsmøtet_16112016 Bakgrunn Referatet fra representantskapsmøtet 16. november 2016 er godkjent på sirkulasjon. Referatet er vedlagt. Oslo, 5. mai 2017 Alf Rasmussen generalsekretær 3
Godkjent referat for Representantskapet Møtedato: 16.11.2016 Møtested: NTNU, realfagbygget, auditorium R5 Møtetid: 13.00-16.30 Saksnr Tittel Saksliste 16/009 Godkjenning av innkalling og saksliste 16/010 Referat fra representantskapsmøtet 19. mai 2016 16/011 UHRs innspill til statsbudsjett 2018 16/012 Styrets virksomhet siden forrige møte 16/013 UHRs formål og formelle status - formalisering av UHR som forening og forslag til videre prosess for organisasjonsutvikling 16/014 UHRs budsjett 2017 16/015 Endring av styrets sammensetning, justering av valgreglement og innstilling av valgkomite 16/016 Eventuelt 4
16/009: Godkjenning av innkalling og saksliste Behandling: Det var ingen saker til Eventuelt. Vedtak: UHRs representantskap godkjenner innkalling og saksliste. --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 16/010: Referat fra representantskapsmøtet 19. mai 2016 Behandling: Referatet fra forrige representantskapsmøte er godkjent på sirkulasjon. --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 16/011: UHRs innspill til statsbudsjett 2018 Behandling: Et foreløpig innspill til statsbudsjett for 2018 ble sendt Kunnskapsdepartementet innen fristen 1. november 2016 med forbehold om representantskapets godkjenning. Representantskapet ga sin tilslutning til at UHRs innspill skal være på et overordnet nivå og med kontinuitet fra UHRs tidligere budsjettinnspill. Representantskapet støttet også de fire hovedprioriteringene, men ønsket noen presiseringer knyttet til langtidsplanen og vedlikehold av bygg. Vedtak: UHRs representantskap godkjenner innspill til statsbudsjett for 2018 med de merknader som fremkom i møtet. Justert innspill sendes Kunnskapsdepartementet. --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 16/012: Styrets virksomhet siden forrige møte Behandling: Styreleder Vidar L. Haanes orienterte fra styrets arbeid siden forrige representantskapsmøte. Referater fra styremøtene er tilgjengelig på UHRs nettsider: http://www.uhr.no/om_uhr/styret/motereferat. 5
Vedtak: UHRs representantskap tar rapporteringen til orientering. --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 16/013: UHRs formål og formelle status - formalisering av UHR som forening og forslag til videre prosess for organisasjonsutvikling Behandling: Representantskapet ga sin tilslutning til at UHR formaliseres som forening fra 1. januar 2017. Det skal arbeides videre med vedtekter, oppgaveportefølje og budsjettmodell frem til representantskapsmøtet i mai 2017. Vedtak: 1. UHRs representantskap slutter seg til styrets vurderinger, og vedtar at UHR formaliseres som en forening fra 1. januar 2017. 2. UHRs styre og generalsekretær bes arbeide videre med UHRs vedtekter, oppgaveportefølje, organisasjonskart og budsjettmodell i henhold til representantskapets diskusjon, samt konsekvenser av Kunnskapsdepartementets organiseringsprosjekt. Forslag til endringer legges fram på representantskapsmøtet i mai 2017. --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 16/014: UHRs budsjett 2017 Behandling: UHRs budsjett har en ramme på 21 222 000 kroner til drift og 18 700 000 kroner til prosjekter, til sammen 39 922 000 kroner. Budsjettforslag for 2017 er en videreføring av UHRs nåværende organisering og drift. Vedtak: UHRs representantskap vedtar UHRs budsjett for 2017 med forbehold om Stortingets godkjenning av statsbudsjett for 2017. --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 16/015: Endring av styrets sammensetning, justering av valgreglement og innstilling av valgkomite Behandling: Representantskapet ga sin tilslutning til forslaget til justert sammensetning av og valgreglement for UHRs styre med noen mindre korrigeringer. Styret skal bestå av rektorer og direktører, eller prorektorer fra institusjoner med enhetlig 6
ledelse. Flertallet skal være rektorer. Styret settes sammen slik: 6 representanter fra universiteter og store høyskoler. Det skal være en rimelig fordeling mellom gamle universiteter, nye universiteter og store høyskoler. 2 representanter fra vitenskapelige høyskoler og kunsthøyskoler 1 representant fra små høyskoler Leder og nestleder i Norsk studentorganisasjon Styremedlemmer med personlige varamedlemmer velges for to år med mulighet for gjenoppnevning to ganger. På representantskapsmøtet i mai 2017 skal det velges styremedlemmer og personlige varamedlemmer fra universiteter og vitenskapelige høyskoler. Representantskapet nedsatte følgende valgkomite: Rektor Marit Boyesen, Universitetet i Stavanger (leder) Direktør Lasse Lønnum, Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Direktør Siri Margrethe Løksa, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Nestleder Pål Adrian Ryen, Norsk studentorganisasjon Vedtak: 1. UHRs representantskap godkjenner de foreslåtte endringene i valgreglementet med de merknader som fremkom i møtet. 2. Representantskapet oppnevner følgende valgkomite for å fremme forslag til nye styrerepresentanter fra universiteter og vitenskapelige høyskoler for en periode på to år fra 1. august 2017: Rektor Marit Boyesen, Universitetet i Stavanger (leder) Direktør Lasse Lønnum, Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Direktør Siri Margrethe Løksa, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Nestleder Pål Adrian Ryen, Norsk studentorganisasjon --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 16/016: Eventuelt Behandling: Det var ingen saker til eventuelt. --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 7
Saksbehandler ArkivsakID Kjærstin Åstveit 16/72 Saksnr Enhet 17/003 Representantskapet Kobling av økonomiske virkemidler til utviklingsavtaler Saksdokumenter: UHRs innspill til modeller for finansiering av utviklingsavtaler Brev av 29.03.17 fra KD Innspill til modeller for finansiering av utviklingsavtaler Bakgrunn Ett av forslagene fra Kunnskapsdepartementets ekspertgruppe, som utarbeidet forslag til nytt finansieringssystem for UH-sektoren («Hægeland-utvalget»), var innføringen av utviklings-, kvalitets- og profilavtaler (UKP-avtaler) senere kalt utviklingsavtaler. Kvalitet i utdanning og forskning er det overordnede målet for avtalene. Ambisjonene er også at institusjonene får en tydeligere profil, og at det på sikt blir en bedre arbeidsdeling i universitets- og høyskolesektoren. Departementet tar sikte på at alle statlige universiteter og høyskoler skal ha utviklingsavtaler fra 2019. I følge Kunnskapsdepartementet vil det bli lagt frem forslag til økonomiske virkemidler koblet til avtalene i statsbudsjettet for 2018. I brev fra departementet 29. mars 2017 til UH-sektoren, «Innspill til modeller for finansiering av utviklingsavtaler», ber KD om svar på noen konkrete spørsmål og innspill knyttet til tre mulige modeller. Kunnskapsdepartementet diskuterte saken med UHRs styre i møtet 19. april 2017. Den enkelte institusjon og departementet skal bli enige om hvilke mål som skal inn i utviklingsavtalene. Det vil ikke bli brukt indikatorer eller mål som institusjonen ikke er enig i. Styret støttet at evaluering av avtalene skjer ved eksterne ekspertkomiteer og ikke legges til NOKUT eller andre aktører. Evalueringene bør også være helhetlige og ikke fokusere på enkeltindikatorer. Styret advarte mot å knytte en for stor økonomisk pott til avtalene. Dersom det ikke kommer friske midler vil det være svært uheldig dersom midler, via omfordeling mellom institusjonene, trekkes inn fra institusjoner som skårer svakt i en evaluering. Det er ulike oppfatninger i sektoren knyttet til finansieringsdelen av avtalene. Som en oppfølging av styremøtet sendte UHR skriftlig innspill til Kunnskapsdepartementet 27. april 2017 (se vedlegg). Kunnskapsdepartementet vil delta på møtet 23. mai og ønsker å diskutere saken med representantskapet. Oslo, 5. mai 2017 Alf Rasmussen generalsekretær 8
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 16/72-7 27.04.2017 Innspill til modeller for finansiering av utviklingsavtaler Universitets- og høgskolerådet (UHR) takker for muligheten til å gi innspill til Kunnskapsdepartementets (KDs) forslag til modeller for finansiering av utviklingsavtaler; jf. brev fra departementet, 29. mars 2017. UHR har ikke kunnet diskutere tilbakemeldingene på KDs modellforslag med alle medlemsinstitusjonene, på grunn av kort frist. Vi viser derfor også til uttalelser som kommer fra våre medlemmer. Departementet stiller en del konkrete spørsmål og ber om tilbakemelding på tre ulike modellforslag i sitt brev fra 29. mars 2017: Hvordan kan avtalene finansieres, og hvor mye midler bør knyttes til avtalene? Det er uenighet og skepsis i UH-sektoren om det hensiktsmessig med økonomiske insentiver i utviklingsavtaler. Erfaringene med bruk av utviklingsavtaler så langt, er relativt positive. UHinstitusjonene, som har vært med i pilotprosjektet, melder at det har vært nyttig å arbeide på denne måten, og at samarbeidet med KD har vært konstruktivt og godt. Dette til tross for at det ikke har vært knyttet økonomiske insentiver til avtalene. De fleste av våre medlemmer, fra Høgskolen i Østfold til Universitetet i Oslo, advarer mot å knytte økonomi til utviklingsavtalene. UH-institusjonene legger allerede betydelig midler inn i sine strategiske satsinger. Den resultatbaserte andelen av budsjettet er også betydelig, selv sammenlignet med Nederland, som ofte brukes som eksempel for et system med utviklingsavtaler. KD presiserte i møte med UHRs styre at det er politisk bestemt at det skal knyttes økonomiske midler til utviklingsavtalene, og at diskusjonen nå derfor bør fokuseres på ulike modellalternativ. UHR tar dette til etterretning. Det er viktig å innføre et finansieringssystem av utviklingsavtalene med forsiktighet. Da kan man vinne erfaring og sikre at det blir færrest mulig uintenderte konsekvenser. UH-sektoren er inne i omfattende og kostnadskrevende fusjoner, mye midler er bundet opp i faste utgifter, og det er årlige budsjettreduksjoner i form av effektiviseringskutt. For at nye tiltak skal kunne prioriteres i tilstrekkelig grad, er tilføring av friske midler effektivt. Hvordan utviklingsavtalene er tenkt finansiert, vil være styrende for mange videre valg. Dersom det gis friske midler, vil det være enklere å få til mer ambisiøse satsinger. Dersom UH-institusjonen ikke oppfyller målene, er det en rimelig konsekvens at finansieringen bortfaller. Dersom midlene tas fra institusjonens basisfinansiering, er situasjonen en helt annen. UH-institusjonen starter da arbeidet med et reelt budsjettkutt, og vil i høyere grad Postadresse: Telefon: +47 40 91 49 69 Saksbehandler: Stortorvet 2 postmottak@uhr.no Kjærstin Åstveit NO-0155 Oslo www.uhr.no 9 kjerstin.astveit@uhr.no Org.no: 997 058 925 Telefon: 94 87 24 63
måtte gardere seg om fremtidig måloppnåelse. Jo større sum som avsettes til utviklingsavtalen, jo viktigere blir det for UH-institusjonene å sikre måloppnåelse. Dersom midler er tenkt tatt fra institusjonenes egne budsjett, må systemet innføres med enda større forsiktighet. Rundt 1% bør være et maksimum mens systemet prøves ut. Alt utover dette bør komme som friske midler. Det bør også være en relativt høy terskel for å trekke inn midler fra institusjonenes budsjetter. Ikke mange opplever å bli bedre av å miste finansiering. På sikt kan kanskje systemet med utviklingsavtaler vise seg å bli vel så viktig for UHsektoren, som dagens resultatbaserte indikatorer. Det forutsetter videreføring både av den gode dialogen som har vært med departementet så langt, og av noen prinsipper som har vært lagt til grunn i pilotprosjektet. Institusjonenes autonomi må ivaretas Den enkelte institusjon må, i samarbeid med departementet, bli enig om hvilke mål som skal oppfylles. I piloteringen har det vært en forutsetning at denne enigheten oppnås, for at målene skal inn i utviklingsavtalen. Det er viktig at dette prinsippet videreføres. Dette vil både sikre nødvendig forankring, og en opplevelse av at de valgte målene er de som er viktigst for UHinstitusjonen å arbeide mot. Dersom systemet med utviklingsavtaler medfører en potensiell omallokering av institusjonenes egne midler, kan dette få konsekvenser for institusjonsstyrenes muligheter til å gjøre strategiske prioriteringer og interne omallokeringer i egen institusjon. Innholdet i utviklingsavtalene Avtalenes mål bør ikke være for konkrete, men omfatte større, gjerne mer strategiske satsinger. Dette vil også kunne bidra til at det som ikke så lett kan kvantifiseres, gis prioritet og påfølgende vurdering. Dette harmonerer med forslaget fra departementet. Dersom et av målene med utviklingsavtalene er å sikre større differensiering mellom UH-institusjonene, må det få konsekvenser for hvordan avtalene utformes. En konsekvens kan være at det som ikke premieres gjennom dagens finansieringssystem, gis prioritet i utviklingsavtalene. Når skal utviklingsavtalene evalueres Utviklingsavtalene kan gjerne evalueres etter fire år, forutsatt at målet med evalueringen da er å vurdere om det har vært en utvikling på de aktuelle områdene, ikke at man nødvendigvis skal ha nådd et bestemt målpunkt. Slik sett vil avtalene gi rom for og bidra til utvikling og påfølgende videreutvikling, etter evalueringen. Når bør midlene fordeles, ved avtalestart, underveis, ved avtaleslutt? Det er vanskelig å gi et entydig svar uten å sette dette inn i en kontekst. Det er fortsatt store forskjeller på institusjonene i sektoren, og tidspunkt for tildeling av midler vil nødvendigvis måtte vurderes alt etter hvilke mål som skal oppnås. Det viktigste vil sannsynligvis være at departementet og UH-institusjonen blir enig seg imellom om hva som er mest hensiktsmessig, alt etter hvordan avtalen utformes. Vi antar at det uansett vil være nødvendig å avsette en del midler ved avtalestart, både for å iverksette tiltakene, og for å gi forutsigbarhet i arbeidet. Tildeling av ytterligere midler etter en vurdering av måloppfyllelse, vil gi muligheter for videre satsing. Dette igjen avhengig av at det er snakk om friske midler. Hvordan bør midlene fordeles? Igjen vil svaret være avhengig av om det er snakk om friske midler eller om midlene skal tas fra institusjonenes budsjetter. Det å lage en fellespott for hele sektoren og deretter dele ut midler til alle institusjonene basert på institusjonsstørrelse, blir en rigid måte å utforme ordningen med utviklingsavtaler på. Det vil sannsynligvis være mer konstruktivt om hver 10
institusjon diskuterer dette direkte med departementet, dersom midler skal tas fra basisfinansieringen. Gis det friske midler, så kan en vurdering basert på institusjonsstørrelse være mer aktuelt. Hvem bør vurdere måloppnåelsen? Departementet og UHR har tidligere vært enige om at det ikke må bygges ut et stort byråkratisk system knyttet til utviklingsavtalene. UHR støtter departementets vurdering i at det bør være en internasjonal komité som vurderer måloppnåelsen. Vi har forstått at det er gode erfaringer med denne ordningen andre steder, og mener at dette er den beste løsningen i en utprøvingsfase. Det er viktig at UH-institusjonene kan kommentere vurderingen en internasjonale komité gjør, før denne behandles. Eventuelle uklarheter, feil eller uenigheter vil da kunne synliggjøres. Først etter en slik runde, bør det vurderes politisk hvilke konsekvenser vurderingen eventuelt skal få for den enkelte UH-institusjon. De tre modellforslagene fra Kunnskapsdepartementet hva bør ivaretas i det videre arbeidet UHR mener at det i størst mulig grad må knyttes friske midler til utviklingsavtalene. Dette vil gjøre det mulig for institusjonene å prioritere kraftfulle satsinger. Dersom ikke institusjonene oppfyller målene som er satt for avtalen etter evalueringen, må institusjonen regne med at det ikke gis videre finansiering. Dersom det ikke gis friske midler, må de økonomiske sidene av avtalene utformes i nær kontakt mellom departementet og den enkelte institusjon, ved avtalestart. Det økonomiske omfanget bør da være moderat, maksimalt 1% av budsjettet. Ettersom dette er midler institusjonene vil oppleve at de allerede har i dag, vil det oppleves som et budsjettkutt dersom ikke alle midlene til avtalen deles ut ved avtalestart. Dras midlene inn etter evalueringen, dersom måloppnåelsen ikke er tilfredsstillende, kommer budsjettkuttet da. Dersom en kombinasjonsmodell med friske midler og bruk av basisfinansiering velges, bør basisandelen fortsatt ikke utgjøre mer enn 1% av institusjonens budsjett. Ytterligere finansiering gjennom friske midler vil, størrelsesmessig, være avhengig av tilgjengelige friske midler, og omfanget på tiltakene som skal iverksettes. På sikt vil implementeringen av et system der det er knyttet finansiering til utviklingsavtalene, kunne gi en omfordelende effekt i UH-sektoren, mellom institusjoner som overoppfyller og underpresterer, basert på de mål som er i avtalen. Vi ber departementet om å vurdere nøye hvilke effekter en slik utvikling kan få, både for samarbeidet mellom UH-institusjonene, og når det gjelder ambisjonsnivået som legges i utviklingsavtalene. Arbeidet med utviklingsavtaler er i oppstartsfasen. UHR mener det er viktig at det gis muligheter for justeringer etter hvert som man vinner erfaringer med utviklingen og bruken av avtalene. Vi setter pris på at UH-sektoren involveres i arbeidet med utviklingsavtalene, og ser frem til å diskutere videre med departementet i UHRs representantskapsmøte 22.-23. mai, der hele sektoren vil være samlet. 11
Vennlig hilsen Vidar L. Haanes styreleder Alf Rasmussen generalsekretær Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UHR Kopi til: UHRs medlemsinstitusjoner 12
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/1467-29.03.2017 Innspill til modeller for finansiering av utviklingsavtaler 1. INNLEDNING Kunnskapsdepartementet (KD) innfører gradvis en ordning med flerårige (3-4 år) utviklingsavtaler mellom departementet og de statlige universitetene og høyskolene. I 2017 er det etablert en pilot med fem institusjoner, og ordningen vil bli utvidet til ytterligere fem institusjoner i 2018. KD tar sikte på at alle statlige universiteter og høyskoler skal ha utviklingsavtaler fra 2019, se nærmere omtale i tildelingsbrevet for 2017. Utviklingsavtalene skal bidra til å oppnå målene om høy kvalitet, tydeligere profil og en bedre arbeidsdeling. I Prop. 1 S (2016-2017) er det varslet at KD tar sikte på å legge fram forslag til hvordan økonomiske virkemidler kan kobles til avtalene. Dersom KD knytter økonomiske virkemidler til avtalene, vil departementet ta initiativ til dialog om eventuell justering av avtalene for pilotinstitusjonene slik at de kan tilpasses nye forutsetninger, jf. tildelingsbrevet for 2017 til pilotinstitusjonene. Kunnskapsdepartementet ønsker en god diskusjon med sektoren om hvordan økonomiske virkemidler kan kobles til avtalene og hvordan dette kan understøtte formålet med dem. I dette brevet diskuteres hovedspørsmål som er sentrale i utformingen av økonomiske virkemidler knyttet til avtalene. Basert på dette beskrives tre eksempler på mulige modeller. Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkegata 18 22 24 90 90* høyskoleavdelingen 22 24 77 96 0032 Oslo Org no. postmottak@kd.dep.no http://www.kd.dep.no/ 872 417 842 13
KD ønsker vurderinger og innspill til hovedspørsmålene, de tre modellene og andre alternativer. 2. GENERELLE PROBLEMSTILLINGER KNYTTET TIL VALG AV MODELL I januar 2015 la en ekspertgruppe ledet av Torbjørn Hægeland fram rapporten Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill. Nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler1. I tillegg til justeringer i de resultatbaserte indikatorene, foreslo ekspertgruppen innføring av flerårige avtaler mellom departementet og den enkelte institusjonen for å premiere differensiering og kvalitetsforbedring basert på helhetlige vurderinger. Forslaget innebar at også kvalitative vurderinger skulle få innvirkning på rammebevilgningen til institusjonene. Dette som tillegg til de kvantitative, resultatbaserte indikatorene i finansieringssystemet. Ekspertgruppen foreslo en modell hvor fem prosent av institusjonenes rammebevilgning knyttes til utviklingsavtalene. Midlene skulle settes av innenfor gjeldende rammebevilgning, men ekspertgruppen pekte også på muligheter og innretninger for å legge til friske midler utover dagens rammer. Ekspertgruppen foreslo å opprette en uavhengig komité til å vurdere avtalene. Departementet mener følgende spørsmål er særlig relevante for å vurdere ulike modeller for avtaler med økonomiske virkemidler: Hvordan kan avtalene finansieres og hvor mye midler bør knyttes til avtalene? Når bør midlene fordeles, ved avtalestart, underveis, ved avtaleslutt? Hvordan bør midlene fordeles? Hvem bør vurdere måloppnåelsen? KD går gjennom disse spørsmålene i det følgende. Underveis viser vi til erfaringer og eksempler fra andre land som i hovedsak er hentet fra en rapport fra CHEPS2. Rådet fra CHEPS er å ikke blindt kopiere andre lands systemer, men å se avtaler i sammenheng med hele styringssystemet. Systemet for finansiering av utviklingsavtaler må samvirke godt med dagens resultatbaserte finansieringssystem. Prøveordningen med utviklingsavtaler skal legge grunnlaget for at utviklingsavtaler kan bli en fast del av styringsdialogen for alle statlige institusjoner. KD vil, i dialog med institusjonene, vurdere behovet for forenklinger i målstrukturen for sektoren, jf. tildelingsbrevet for 2017. 2.1 Hvordan kan avtalene finansieres og hvor mye midler bør knyttes til avtalene? Utviklingsavtaler finnes i ulike varianter i andre land der blant annet finansieringsmåten og omfanget varierer. Noen land har finansiert avtalene som del av den enkelte institusjons eksisterende bevilgning, det vil si at det er egen måloppnåelse som påvirker egen bevilgning, mens andre har omfordelt midler mellom institusjonene. Noen har finansiert avtalene innenfor 1 https://www.regjeringen.no/contentassets/95742f2460c74ee5aecf9dd0d2a8fc9f/finansieringuh_rapport.pdf 2 de Boer, H. m.fl.: Performance-based funding and performance agreements in fourteen higher education systems. Center for Higher Education Policy Studies, Universiteit Twente, mars 2015 Side 2 14
sektorens gjeldende budsjettrammer, mens andre har bevilget tilleggsmidler. Flere har også benyttet en kombinasjon av disse finansieringsmåtene. Nederland har benyttet en metode der deler av eksisterende bevilgning er koblet til avtalene, mens Italia har en variant med tilleggsfinansiering. Finansieringsmåte og omfang må uansett kunne håndteres innenfor statens overordnede prinsipp om årlige budsjettvedtak. Hægeland-gruppen foreslo at fem prosent av rammebevilgningen skulle knyttes til utviklingsavtalene. Fem prosent ble ansett som et riktig nivå for å balansere hensynene til stabilitet og effekt. Hægeland-gruppen mente at et felles resultatbasert finansieringssystem med kvantitative indikatorer og like insentiver for alle institusjonene kunne trekke i retning av mindre mangfold i sektoren. Ekspertgruppen mente at å koble fem prosent av bevilgningen til utviklingsavtaler kunne medvirke til at institusjonene i større grad rettet oppmerksomheten til kvaliteten på resultatene, heller enn å få høyest mulig uttelling på de resultatbaserte indikatorene. Omfang av finansiering knyttet til avtalene varierer mellom landene i undersøkelsen fra CHEPS fra én - to prosent av eksisterende bevilgning opptil sju prosent. CHEPS skriver at det er delte meninger om hvor mye midler som bør kobles til avtaler for å oppnå gunstige effekter. En mindre sum midler kan ha vesentlig betydning for atferden, og en betydelig pengemengde kan også ha negative effekter. Erfaringer fra vårt eget resultatbaserte finansieringssystem peker i retning av at pengemengde alene ikke avgjør styrken eller insentivvirkningen til den enkelte indikatoren. Det økonomiske elementet i avtalene innebærer dessuten at en større del av bevilgningen blir resultatutsatt, noe som kan bli oppfattet som begrensende på institusjonenes faglige og økonomiske handlingsfrihet. 2.2 Når bør midlene fordeles, ved avtalestart, underveis, ved avtaleslutt? Finansiering kan kobles til avtalene ved oppstart, underveis, ved avslutning eller som en kombinasjon av disse tre. Valg av tidspunkt for fordeling av avtalemidler innebærer også valg av belønnings- og/eller sanksjonsstruktur. Den mest anvendte modellen i andre land er finansiering ved avtalestart og bortfall av tildelte midler til formålet dersom målene ikke er oppnådd ved avtaleperiodens avslutning. Nederland har som eksempel avtaler med denne varianten. Hvis målene ikke nås, kan institusjonene risikere å miste en andel av eller hele denne bevilgningen. Irland har valgt en annen variant med finansiering av avtaler på én prosent av bevilgningen ved start og med økning til fem-sju prosent underveis i perioden på grunnlag av erfaringene med utviklingsavtalene og måloppnåelsen underveis. Italia har en løsning med delvis finansiering ved oppstart og delvis ved avtaleslutt (tilleggsbevilgning) på grunnlag av måloppnåelsen. Finansiering fra avtalens start gir gode insentiver for å oppnå resultater ved at finansieringen og målene er kjent fra begynnelsen til slutten i den aktuelle perioden. Det er mulighet for Side 3 15
belønning/sanksjon underveis og ved avslutning av perioden gjennom omfordeling av midlene. Fordeling av midler underveis kan for eksempel gjøres etter måloppnåelsen så langt eller ambisjonsnivå i avtalene. Dersom det forutsettes finansiering ved tilleggsbevilgning har modellen en svakhet på grunn av prinsippet om ettårige statsbudsjetter. Alternativet er at det kan omfordeles midler underveis basert på de nevnte prinsippene. Finansiering ved avslutning av avtalene kan skje gjennom nye midler og/eller omdisponerte midler over Kunnskapsdepartementets budsjett. Denne metoden har også en svakhet knyttet til nye midler fordi staten ikke kan garantere for økte bevilgninger framover i tid. Alternativet er også her at det kan omfordeles midler basert på grad av måloppnåelse. Det kan vurderes å sette et tak for belønning/inndragelse av midler. Hægeland-gruppen foreslo at bare institusjoner som presterer særlig godt, bør få belønning ved avtalens slutt. Belønningen var oppad begrenset til fem prosent av rammebevilgningen, men også avhengig av tilgjengelige eller omdisponerte midler. Videre var forslaget at institusjoner som underpresterer bør få inndratt midler, også dette begrenset til fem prosent av bevilgningen. Innenfor en slik modell kan det imidlertid oppstå utfordringer når midlene skal fordeles, og det kan være forskjell mellom nivå på belønning og inndratte midler. Som eksempel vil muligheten for å gi belønning opp mot fem prosent til en institusjon med stor rammebevilgning, begrenses av hvor mange og store institusjoner som får inndratt midler. CHEPS peker i sin rapport på at måloppnåelsen ved avtaleslutt kan være grunnlag for finansiering av avtalene i neste periode. Slike mekanismer er vurdert blant annet i Østerrike og Nederland. Ved lav måloppnåelse som kan medføre redusert bevilgning, kan det vurderes å bygge inn mekanismer som gjør at reduksjonen i bevilgning fordeles over flere år. I kombinasjon med dialog om underveisvurderinger av måloppnåelse kan dette bidra til at avsetningene reflekterer reell risiko, dvs. unngå at institusjonene bygger opp unødvendig stor økonomisk buffer/avsetningsnivå, eller tar unødvendig høy risiko. 2.3 Hvordan bør midlene fordeles mellom institusjonene? Finansiering av avtalene kan for den enkelte institusjon knyttes til institusjonens andel av eksisterende rammebevilgning, jf. over. Denne andelen kan være lik for alle institusjonene eller den kan variere avhengig av ambisjonsnivået i avtalene, økonomisk risiko eller tilsvarende. Dersom andelen er lik for alle vil finansiell risiko og muligheter være like, dersom andelen er ulik vil også finansiell risiko og muligheter være ulike. Institusjonene konkurrerer kun med seg selv, det vil si at de andre institusjonenes måloppnåelse ikke påvirker finansieringen. En annen måte er omfordeling av midler til en felles pott for alle institusjoner, eventuelt supplert med nye midler. Inndragelsen kan foregå på flere måter, for eksempel kan Side 4 16
inndragelsen differensieres etter institusjonsstørrelse (antall studenter, ansatte el. tilsvarende) eller størrelse på rammebevilgningen. Hensikten med denne metoden er at den gir muligheter for en annen fordeling tilbake. Midlene kan fordeles tilbake på flere måter for eksempel på grunnlag av institusjonsstørrelse, ambisjonsnivået i avtalene og nasjonale prioriteringer eller måloppnåelse ved avtaleslutt, jf. over. Ikke alle fordelingsmåtene vil bli oppfattet som hensiktsmessige og rettferdige. De fem som har inngått pilotavtaler i 2017 har valgt ulike mål og ambisjoner. Det må avklares hvordan målene i avtalene kan vurderes opp mot hverandre, og hvem som bør foreta en slik vurdering og fordeling. Hægeland-gruppen var opptatt av at risiko knyttet til inndragelse av midler må knyttes til den enkelte institusjons måloppnåelse, og ikke til måloppnåelsen for andre institusjoner. Hver institusjon skal være i konkurranse med seg selv om å oppnå målsettingene i avtalen. Det gir større forutsigbarhet og tilsier at midler ikke bør omfordeles underveis i avtaleperioden. Dersom finansieringsmåten er inndragelse av midler for senere omfordeling, kan det imidlertid diskuteres om institusjonene konkurrerer kun med seg selv. 2.4 Hvem skal vurdere måloppnåelsen? Ser vi på andre land, varierer det om det er departementet eller annen utdanningsmyndighet som vurderer målene (når de skal fastsettes) og måloppnåelsen, eller om det også benyttes en uavhengig komité i prosessen. En uavhengig komité kan for eksempel benyttes til tilrettelegging og gjennomføring av prosessen, ha en rådgivende rolle overfor institusjonene og departementet og/eller ha en evaluerende rolle. Hong Kong og Nederland har benyttet en uavhengig komité for vurdering av måloppnåelsen. I Nederland har komitéen vurdert målene i avtalene (forut for avtaleinngåelse) gjennom en prosess med institusjonene og deretter avgitt en innstilling til departementet. Som grunnlag for arbeidet til komitéen ble det utarbeidet et vurderingsrammeverk (assessment framework). Målene ble vurdert ved bruk av tre overordnede kriterier: ambisjonsnivå og realisme (25%), sammenheng med ønsket utvikling for sektoren (systemnivå) (50%) og gjennomførbarhet (25%). Hver av punktene ble vurdert etter en fem-poengs skala fra utilstrekkelig til utmerket. Komitéen har også foretatt en midtveisevaluering og sluttevaluering. Hægeland-gruppen anbefalte å opprette en ekstern komité med eksperter, inkludert internasjonale medlemmer, som skulle vurdere innspill til mål og grad av måloppnåelse. Institusjonene måtte få mulighet til å justere målene basert på vurderingene. Ekspertgruppen anbefalte en helhetlig vurdering av målene og måloppnåelsen, og bruk av en gradering, for eksempel med en skala på 3-5 trinn. De anbefalte også spesifisering av eventuelle eksterne faktorer utenfor institusjonens kontroll som påvirker måloppnåelsen og vurderingen av denne. Gruppen anbefalte at NOKUT og Forskningsrådet i fellesskap fikk i oppdrag å evaluere avtalene, og at den eksterne komiteen skulle gi sin innstilling. Vurderingsgrunnlaget ble anbefalt offentliggjort for å sikre legitimitet og transparens. I høringen av rapporten fra ekspertgruppen var flere institusjoner opptatt av at det ikke ble etablert et for omfattende byråkratisk system for utvikling og evaluering av avtalene. Flere institusjoner var kritiske til forslaget om evaluering av avtaler ved NOKUT. Noen Side 5 17
institusjoner og UHR mente også at det var uheldig at Forskningsrådet og NOKUT både var forutsatt å delta i fastsettelse av ambisjonsnivå og vurdering av måloppnåelsen. I prøveordningen blir avtalene utviklet gjennom dialog mellom institusjonene og departementet. Det er ikke benyttet en ekstern komité eller aktør i dette arbeidet. Avtalene er del av tildelingsbrevet som gir transparens om innhold, og det er tentativt lagt opp til at underveisvurdering og sluttvurdering skjer gjennom etatsstyringen. Det er foreløpig ikke tatt nærmere stilling til gradering av måloppnåelse eller bruk av ekstern komité, da dette henger sammen med forslag til økonomiske virkemiddel knyttet til avtalen. 3. OVERSIKT OVER MULIGHETSROMMET Tabellen nedenfor gir en oversikt over noen muligheter for valg av omfang, fordelingsmåte, når midlene kan fordeles, hvordan de bør fordeles osv. Mulighetene kan kombineres. I de tre modellene som er beskrevet nedenfor skisseres alternative kombinasjoner av disse mulighetene/valgene. Hvor mye midler bør kobles til avtalene? Liten sum (1-2 % av bevilgning en) Middels sum (3-4 % av bevilgning en) Større beløp (5 % av Hvilken finansieringsmåte bør brukes? Når bør midlene fordeles? Hvordan bør midlene fordeles på/mellom institusjoner? Nye midler Ved start Den enkelte institusjons andel av rammen kobles til avtalene (Samme eller ulik andel) Del av eksisterende rammebevilgnin gen for hver institusjon kobles til avtalene Trekker inn midler fra sektoren for Underveis Slutt Pro-rata kutt basert på antall studenter el. lign, midlene omfordeles tilbake til institusjonene etter ambisjonsnivåe t i avtalene/nasjon ale prioriteringer Nye midler fordeles med samme sum til Belønning/sanksjon Belønning: Ingen endring/beholder midlene Belønning/Sanksjon: Beholder bare deler av midlene Belønning: Ingen endring/beholder midlene og/eller Hvem skal evaluere måloppnåelsen? KD NOKUT/ Forskningsrå det Internasjonal komité, oppdrag Side 6 18
bevilgning en) Betydelig sum (6-7 % av bevilgning en) omfordeling mellom institusjonene Kombinasjon av alternativene over Kombinasjon av alternative ne over alle eller etter ambisjonsnivåe t i avtalene/ nasjonale prioriteringer Kombinasjon av alternativene over får nye midler i tillegg Sanksjon: mister alle midlene direkte fra KD Andre alternativer 4. MODELLER Tre modeller med ulik finansieringsmåte er i det følgende kort beskrevet. Kunnskapsdepartementet ønsker innspill til disse tre og andre alternativer. 4.1 Modell 1 - Særskilt pott En særskilt pott avsettes til avtalene. Midlene kan være nye midler eller etableres ved inndragelse av midler for refordeling mellom institusjonene. Omfanget bør være av en viss størrelse for å sikre insentiveffekt, jamfør over. Fem prosent av rammebevilgningen kan synes for mye for oppstart av et nytt styringssystem, likevel bør omfanget være av en viss størrelse for å kunne ha effekt. I denne modellen pekes det på tre-fire prosent av rammebevilgningen, men omfanget bør drøftes videre. Midlene tildeles institusjonene ved avtalestart for å gi forutsigbar finansiering til å sette i verk tiltak for å oppnå målene, og av hensyn til statens prinsipp om ettårige budsjetter som gjør det vanskelig å forskuttere midler for et senere tidspunkt (midtveis eller ved avtaleslutt). Midlene fordeles etter valgte kvalitetskriterier i utviklingsavtalene, nasjonale eller politiske mål (langtidsplanen, kvalitetsmeldingen eller tilsvarende). En pro-ratafordeling på grunnlag av antall studenter, ansatte eller tilsvarende kan også vurderes. Institusjonene beholder alt eller deler midlene dersom målene nås eller ved overoppfyllelse. Det kan vurderes nye midler dersom det er frie midler til disposisjon ved avtalens slutt. Institusjonene mister alt eller deler av midlene dersom målene ikke innfris. Side 7 19
Hvor mye Hvilken Når bør Hvordan bør Belønning/sanksjon Hvem skal midler bør finansieringsmåte bør midlene midlene fordeles evaluere kobles til brukes? fordeles? på/mellom måloppnåelsen? avtalene? institusjoner? Liten sum Nye midler Ved start Samme eller ulik Belønning: Ingen KD ( 1-2 % av andel av rammen endring/beholder bevilgningen) kobles til avtalene midlene Middels sum Del av eksisterende Underveis Pro-rata kutt basert på Belønning/sanksjon: NOKUT/ (3-4 % av rammebevilgningen for antall studenter el. Beholder bare deler Forskningsrådet bevilgningen) hver institusjon kobles lign, midlene av midlene til avtalene omfordeles tilbake til institusjonene etter ambisjonsnivået i avtalene/nasjonale prioriteringer Større beløp (5 Trekker inn midler fra Slutt Nye midler fordeles Belønning: Ingen Internasjonal % av sektoren for med samme sum til endring/beholder komité, oppdrag bevilgningen) omfordeling mellom alle eller etter midlene og/eller får direkte fra KD institusjonene ambisjonsnivået i nye midler i tillegg avtalene/ nasjonale prioriteringer Betydelig sum Kombinasjon av Kombinasjon Kombinasjon av Sanksjon: mister alle Andre alternativer (6-7 % av alternativene over av alternativene alternativene over midlene bevilgningen) over 4.2 Modell 2 - Andel av basismidlene En andel av basismidlene knyttes til avtalene, dvs. at hver enkelt institusjon får avsatt en andel av sin basis, koblet til sin utviklingsavtale. Omfang av midler kan ligge i størrelsesorden fem prosent av rammebevilgningen, jf. forslag fra Hægeland-gruppen. Andelen midler avtales ved avtalestart for å sikre forutsigbarhet i avtaleperioden. Samme sats kan gjelde for alle institusjonene. Lik andel av bevilgningen gir et forutsigbart system og reduserer administrative kostnader. Institusjonene beholder midlene dersom målene nås eller ved overoppfyllelse. Det kan vurderes nye midler dersom det det er frie midler til disposisjon ved avtalens slutt. Ved svak måloppnåelse mister institusjonene alt eller deler av midlene. Modellen har som forutsetning at institusjonene konkurrerer med seg selv, de andres måloppnåelse har ingenting å si for hvorvidt en institusjon får beholde sin andel eller ikke ved avtaleslutt. Side 8 20
Hvor mye Hvilken Når bør Hvordan bør Belønning/sanksjon Hvem skal midler bør finansieringsmåte bør midlene midlene fordeles evaluere kobles til brukes? fordeles? på/mellom måloppnåelsen? avtalene? institusjoner? Liten sum Nye midler Ved start Samme eller ulik Belønning: Ingen KD ( 1-2 % av andel av rammen endring/beholder bevilgningen) kobles til avtalene midlene Middels sum Del av eksisterende Underveis Pro-rata kutt basert på Belønning: Ingen NOKUT/ (3-4 % av rammebevilgningen for antall studenter el. endring/beholder Forskningsrådet bevilgningen) hver institusjon kobles lign, midlene midlene og/eller får til avtalene omfordeles tilbake til nye midler i tillegg institusjonene etter ambisjonsnivået i avtalene/nasjonale prioriteringer Større beløp (5 Trekker inn midler fra Slutt Nye midler fordeles Sanksjon: mister Internasjonal % av sektoren for med samme sum til deler av midlene komité, oppdrag bevilgningen) omfordeling mellom alle eller etter direkte fra KD institusjonene ambisjonsnivået i avtalene/ nasjonale prioriteringer Betydelig sum Kombinasjon av Kombinasjon Kombinasjon av Sanksjon: mister alle Andre alternativer (6-7 % av alternativene over av alternativene alternativene over midlene bevilgningen) over 4.3 Modell 3 - Kombinasjon av særskilt pott og andel av basismidler En andel av basismidlene knyttes til avtalene i tillegg til særskilte midler. Særskilte midler kan være nye midler eller finansieres ved inndragelse av midler for refordeling. Omfanget bør være av en viss størrelse for å sikre insentiveffekt, jamfør omtale under modell 1. Andelen basismidler avtales ved avtalestart. En særskilt pott etableres ved avtalestart gjennom inndragelse av midler eller ved bevilgning av nye midler. Særskilte midler kan fordeles etter kvalitetskriterier, dvs. mål i kontraktene, nasjonale mål eller politiske mål/satsinger eksempelvis Langtidsplanen, Kvalitetsmeldingen, el. tilsvarende. Institusjonene beholder midlene dersom målene nås eller ved overoppfyllelse. Det kan vurderes nye midler dersom det det er frie midler til disposisjon ved avtalens slutt. Institusjonene mister alt eller deler av midlene dersom målene ikke innfris. Side 9 21
Hvor mye Hvilken Når bør Hvordan bør Belønning/sanksjon Hvem skal midler bør finansieringsmåte bør midlene midlene fordeles evaluere kobles til brukes? fordeles? på/mellom måloppnåelsen? avtalene? institusjoner? Liten sum Nye midler Ved start Samme eller ulik Belønning: Ingen KD (1-2 % av andel av rammen endring/beholder bevilgningen) kobles til avtalene midlene Middels sum Del av eksisterende Underveis Pro-rata kutt basert på Belønning/sanksjon: NOKUT/ (3-4 % av rammebevilgningen for antall studenter el. Beholder bare deler Forskningsrådet bevilgningen) hver institusjon kobles lign, midlene av midlene til avtalene omfordeles tilbake til institusjonene etter ambisjonsnivået i avtalene/nasjonale prioriteringer Større beløp (5 Trekker inn midler fra Slutt Nye midler fordeles Belønning: Ingen Internasjonal % av sektoren for med samme sum til endring/beholder komité, oppdrag bevilgningen) omfordeling mellom alle eller etter midlene og/eller får direkte fra KD institusjonene ambisjonsnivået i nye midler i tillegg avtalene/ nasjonale prioriteringer Betydelig sum Kombinasjon av Kombinasjon Kombinasjon av Sanksjon: mister alle Andre alternativer (6-7 % av alternativene over av alternativene alternativene over midlene bevilgningen) over KD ber med dette om innspill og synspunkter til hvordan økonomiske virkemidler kan kobles til utviklingsavtaler. Vi ønsker vurderinger og innspill til hovedspørsmålene, de tre modellene og andre alternativer. Skriftlige innspill kan sendes til departementet innen 12. mai d.å. Saken vil bli diskutert med styret i Universitets- og høgskolerådet (UHR) 19. april 2017 og er også tema på UHRs representantskapsmøte 22.-23. mai 2017. Med hilsen Toril Johansson e.f. ekspedisjonssjef Elin Stokkan seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 10 22
Kopi til: Universitets- og høgskolerådet Adresseliste Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Postboks 6768 St. Olavs plass 0130 OSLO Høgskolen i Innlandet Postboks 400 2418 ELVERUM Høgskolen i Molde vitenskapelig høgskole i logistikk Postboks 2110 6402 MOLDE Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks 4, St. Olavs plass 0130 OSLO Høgskolen i Sørøst-Norge Postboks 235 3603 KONGSBERG Høgskolen i Volda Postboks 500 6101 VOLDA Høgskolen i Østfold 1757 HALDEN Høgskulen på Vestlandet Postboks 7030 5020 BERGEN Kunsthøgskolen i Oslo Postboks 6853 St Olavsplass 0130 OSLO Nord universitet Postboks 1490 8049 BODØ Norges Handelshøyskole Helleveien 30 5045 BERGEN Norges idrettshøgskole Postboks 4014 Ullevål Stadion 0806 OSLO Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Postboks 5003 1432 ÅS Norges musikkhøgskole Postboks 5190 Majorstua 0302 OSLO Norges teknisk- 7491 TRONDHEIM naturvitenskapelige universitet Samisk høgskole Hánnoluohkká 45 9520 KAUTOKEINO Universitetet i Agder Serviceboks 422 4604 KRISTIANSAND S Universitetet i Bergen Postboks 7800 5020 BERGEN Universitetet i Oslo Postboks 1072 Blindern 0316 OSLO Universitetet i Stavanger 4036 STAVANGER Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet 9019 TROMSØ Side 11 23
Saksbehandler ArkivsakID Nina Widding 17/104 Saksnr Enhet 17/004 Representantskapet Styrets virksomhet siden forrige møte Bakgrunn Det vil bli gitt en muntlig orientering i møtet. Referater fra styremøtene er tilgjengelig på UHRs nettsider: http://www.uhr.no/om_uhr/styret/motereferat. Forslag til vedtak: UHRs representantskap tar rapporteringen til orientering. Oslo, 5. mai 2017 Alf Rasmussen generalsekretær 24
Saksbehandler ArkivsakID Ann Elin Brattebø Andersen 17/58 Saksnr Enhet 17/005 Representantskapet Årsrapport for 2016 Saksdokumenter: UHR årsrapport 2016_foreløpig Rapportering fra eksternfinansierte prosjekter 2016 Vurdering Årsrapporten er styrets formelle rapport til representantskapet og Kunnskapsdepartementet. Årsrapporten inneholder kommentarer til årsregnskapet, og trekker fram enkelte sentrale aktiviteter og resultater fra året 2016. Årsrapporten ble sendt til Kunnskapsdepartementet 15. mars 2017 med forbehold om godkjennelse av UHRs representantskap 23. mai 2017. Forslag til vedtak: UHRs representantskap godkjenner årsrapport for 2016. Oslo, 5. mai 2017 Alf Rasmussen generalsekretær 25
Årsrapport 2016 Levert Kunnskapsdepartementet 15. mars 2017 med forbehold om godkjennelse av Universitets- og høgskolerådets representantskap 23. mai 2017 Universitets- og høgskolerådet ble opprettet 8. mai 2000 1 26
Styrets beretning for 2016 Universitets- og høgskolerådet (UHR) er det viktigste samarbeidsorganet for norske universiteter og høyskoler, og skal bidra til utviklingen av Norge som en kunnskapsnasjon på høyt internasjonalt nivå. UHR skal være en sentral premissleverandør til Storting og regjering og en viktig utdannings- og forskningspolitisk aktør. UHR er interessehevdingsorgan for medlemsinstitusjonene og skal bidra til samarbeid og koordinering i sektoren. I 2016 hadde UHR 39 medlemsinstitusjoner. UHRs representantskap har det overordnede formelle ansvaret. Styret er Universitets- og høgskolerådets talerør utad, og har ansvaret for rådets løpende virksomhet innenfor de rammer som er fastsatt av representantskapet. UHR er opptatt av institusjonenes autonomi og handlingsrom, og vil være en viktig bidragsyter inn i endringer i styrings- og finansieringsmodeller. Styret bygger i hovedsak sine beslutninger på saksutredninger og anbefalinger fra UHRs fagstrategiske enheter, råd og utvalg. Det brede kontaktnettet gir UHR mulighet til å trekke på spisskompetanse fra hele sektoren, og er en forutsetning for organisasjonens legitimitet. UHRs sekretariat er lokalisert i Oslo, og har 20 medarbeidere med bred kompetanse innen universitets- og høyskolesektoren. Alf Rasmussen er generalsekretær. Andelen kvinner i sekretariatet er 75 prosent. Sykefraværet i sekretariatet var på 10,2 prosent i 2016. Det er vesentlig høyere enn tidligere år. Den store økningen skyldes at to personer hadde et lengre sykefravær i 2016. I 2016 har UHR arbeidet med å få på plass nødvendige formaliteter for organisatorisk endring og fikk formell status som privat forening pr. 1. januar 2017. UHR har arrangert om lag 30 konferanser og seminarer i 2016. I tillegg har det vært stor møtevirksomhet i styret, representantskapet, ulike fagstrategiske enheter, råd og utvalg. UHR har jobbet med en rekke saker i 2016, og noen av de viktigste har vært: omstilling og ny organisering i UHR, KDs organiseringsprosjekt, migrasjon og flyktningsituasjonen, karakterbruk og sensur, nasjonale deleksamener, karrierepolitikk, retningslinjearbeid innen lærerutdanning og trepartssamarbeid (Horisont 2020). I tillegg har UHR levert innspill til blant annet: nytt finansieringssystem, stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning, stortingsmeldingen om fagskoler, statsbudsjettet og områdegjennomgang av Norges forskningsråd og. For en mer fullstendig oversikt over UHRs aktiviteter, se UHRs nettsider for nyhetssaker, høringsuttalelser, temasider, utredninger og rapporter. UHRs styre har fulgt opp utviklingen fra foregående år og fra drøftinger i representantskapet. Styret mener at årsregnskapet gir et korrekt bilde av den finansielle situasjonen. Årsregnskapet for 2016 er satt opp under forutsetning om fortsatt drift, og styret bekrefter med dette at denne forutsetningen er til stede. Årsresultatet viser et overskudd på 1 009 000 kroner med egenkapital på 9,7 millioner kroner som framkommer av regnskapsoppstilling, balanse og noter. Årsresultatet inkluderer en finansinntekt på 94 000 kroner. 27 2
Vedlagt følger UHRs rapporter om de eksternt finansierte oppgavene: Det nasjonale publiseringsutvalget, Lærebokutvalget, Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning, nasjonale retningslinjer for lærerutdanning, SAK barnehagelærerutdanning, SAK gjennomstrømming teknologi/realfag, fagstrategisk enhet for samisk høyere utdanning og forskning, utdanningskrav harmoniserte yrker direktiv 2005/36/EF og praksisprosjektet innenfor helse- og sosialfag. Marianne K. Andenæs Gunnar Bovim Marit Boyesen Liv Reidun Grimstvedt Gunvor Guttorm Gerd Marit Langøy Siri Margrethe Løksa Ole Petter Ottersen Johann Roppen Pål Adrian Ryen Vidar L. Haanes styreleder Alf Rasmussen generalsekretær 3 28