Avlønning av ledere 1. Bakgrunn 2. Litt teori: Skjulte handlinger I 3. Prestasjonslønn for ledere i Norge 4. Case Norsk Hydro 5. Litt mer teori: Skjulte handlinger II 6. Relativ prestasjonsvurdering, aksjer og opsjoner i Norge 7. (Feil) bruk av opsjoner?
Tabell 1 Utviklingen i lederlønninger og industrilønninger 1997-2004 År Konsern industri Industrilønn Konsernsjefslønn Industriarbeiderlønn Lederlønn I Leder I arbeider Lederlønn II Leder II arbeider 1997 228744 1839722 8,04 217799 364996 1,77 920503 4,23 1998 244884 2054081 8,39 229996 384706 1,84 1051214 4,57 1999 256608 2357773 9,19 240806 423946 1,96 1217306 5,05 2000 272376 2739454 10,06 251642 471428 2,00 1343906 5,34 2001 302628 3111132 10,28 263972 502071 2,07 1424540 5,40 2002 277171 547258 2,11 1430239 5,16 2003 286872 586660 2,16 1556100 5,42 I:25-49;II:250+: Kilde: Dale-Olsen (2003), Teknisk beregningsutvalg 2005.
Litt teori: Skjulte handlinger I Modell fra Forelesning 5. Målkonflikt: Innsats målrelatert maksimering av eiernes nytte og KONFLIKT: innsats =kostnad for lederen. Jo høyere innsats, desto høyere kostnad. Uten målkonflikt, ikke noe incentivproblem. Usikkerhet om produksjonen: ingen vet hva resultatet blir. Lederen gjør en innsats, e, men tilfeldigheter og støy påvirker utfallet: Z=i + s (i=innsats, s=støy eller tilfeldighet) Informasjonsskjevhet: Lederen vet hva hun har gjort, for eierne er dette uobserverbart. Trekkrekkefølge: 1) Eierne velger nivå på fastlønn, w,og akkordsats, b ( piece-rate on P ) 2)Lederen velger nivå på hennes innsats. 3)Utfallet realiseres, og lederen får sin avlønning bestemt av kontrakten. Definer a=risikoaversjon, c=innsatskostnad, u=usikkerhet, R=hva lederen kan oppnå hos andre) Kontrakt: V = w + bz der 1) b=f(a,c,u), f avtar med a,c og u, og 2) α=g(r, a,c,u), g øker med R, a, c, og u. Ingen rente til lederen, kun kompensasjon for usikkerhet.
Hvor utbredt er prestasjonsrettet lønn i Norge? Tabell 2 Prestasjonslønn til ledere i Norge etter næring og størrelse Utbredelse (%) Utbredelse (%) I alt 32 Næring Størrelse Industri 26 11-50 30 Hi-tech industri 49 51-100 38 Engroshandel 43 101-500 43 Detaljhandel 48 >500 66 Finans 44 IT 48 Forretningstjenester 35 Kilde: ABU2003
Tabell 3 Hvor sensitiv er konsernsjefslønnen til endringer i konsernenes resultat? Resultatvariabel: Utbytte per aksje Aksjekurs 31.12 Profitt per ansatt A) Avhengig variabel: lønnsendring (kroner) fra periode t-1 til t Omsetning per ansatt Endring i resultat t-1 239276** -1098 0,19*** 0,16 R 2 0,11 0,03 0,06 0,02 A) Avhengig variabel: log relativ lønnsendring (kroner) fra periode t-1 til t Endring i resultat t-1 0,04* -0,0005* 6e-8* -3,8e-9 R 2 0,05 0,08 0,07 0,005 Kilde:Dale-Olsen (2003)
CASE NORSK HYDRO Generaldirektør avlønning: Fastlønn: 2003: 4 493 000 2004: 4 695 000 Bonus: 2004: 1 190 000 Bonusordning: Prisvariasjon og valutasvingninger nøytraliseres først! I tillegg I: Aksjebasert avlønning/opsjoner: 11641 aksjer/35000 opsjoner I tillegg II: engangskompensasjon 2004: 4 000 000 for tap av muligheter for videre ansettelse i Norsk Hydro etter tid som Generaldirektør. 2004: opsjoner utøves i 3-års periode 2007-2010. Alle opsjonene kan utøves kurs>476 1.7.2007-30.6.2010. Kontantoppgjør=markedsverdi utøvelsespris. 2 ganger årslønn må investeres i egne aksjer. Kilde: Norsk Hydros Årsrapport 2004 Hvordan forstår vi nøytralisering av prisvariasjon og valutasvingninger? Hvorfor denne tildelingsordningen av aksjer/opsjoner? Hva er opsjoner?
Litt teori: Skjulte handlinger II Utvidelse av modellen. Problemet tidligere for eierne: uobserverbar støy som påvirker hva som blir resultatet av lederens innsats. (Z=i + s, hvor s=støy ) Hva hvis det finnes et observerbart signal som varierer slik som støyen? Inntreffer positiv støy/sjokk så er signalet positivt og omvendt. Innfør en samvariasjonsparameter, k. k=1 innebærer perfekt samvariasjon. Kontrakt: V = w + bz dsignal= w + b(z k*signal) 1) b=f(a,c,u)(1-k), f avtar med a,c og u, 2)d=kb, og 3) α=g(r, a,c,u), g øker med R, a, c,u. Husk Hydro-kontrakten, pris- og valutavariasjoner skal nøytraliseres. Pris- og valuta er signaler. Belønningen vurderes relativt til pris og valuta-variasjoner=relativ prestasjonsvurdering (RPE) Problemer med skjult handling for lederavlønningen: hva kan måles? multitasking, rentesøkende atferd, risikosøkende atferd.
Hvor utbredt er relativ prestasjonsavlønning i Norge? Tabell 4 Prestasjonslønn til ledere i Norge etter næring og størrelse Utbredelse (%) Utbredelse (%) I alt 3,5 Næring Størrelse Industri 1 11-50 3,3 Hi-tech industri 1,5 51-100 3,9 Engroshandel 4,5 101-500 6,0 Detaljhandel 8,6 >500 10,2 Finans 10 IT 4,9 Forretningstjenester 1,8 I USA 1997 Industri Finans Tjeneste RPE 21 57 42 Kilde: Norge: ABU2003; USA: Murphy (1999)
Aksjer og opsjoner Opsjon: En kontrakt som gir eieren rett til i løpet av en på forhånd spesifiser periode å kjøpe en(eller flere) aksjer til en på forhånd spesifisert pris (innløsningspris/utøvelsespris). Den klassiske verdsettingen skjer ved Black-Scholes formel (BS). En opsjons verdi avhenger av mange faktorer: i) objektive faktorer: tid til innløsning, utøvelsespris, aksjekursen og hvor volatil denne er, fordeling av leders formue, hvordan lederen blir bundet til opsjonen, ii) mer subjektive faktorer: risikoaversjon. Forskjellige mål: 1) Kostnaden for virksomheten, 2)verdien av opsjonen for lederen. Bakgrunn for popularitet: Lederens interesser antas å bli sammenfallende med eierne når hennes belønning blir sammenfallende med eiernes ( shareholder value ). Løsning på multitasking-problemet? Feilprising? Men: kan fremprovosere ineffektiv lederatferd (Grant, King og Polak, 1996) og u(heldige) bokføringsbeslutninger (Healy, 1985).
Usikkerhet knyttet til lederes verdsetting Tabell 5 Sikkerhetsekvivalente verdier av opsjoner Grad av risikoaversjon LAV MIDDELS HØY Andel formue i virksomhet: 50 75 90 50 75 90 50 75 90 Utøvelsespris 15$ 22,9 17,5 13,4 12,8 7,4 4,3 8,6 4,3 2,0 Utøvelsespris 30$ 17,6 13,4 7,9 7,8 3,6 1,6 4,3 1,4 0,4 Utøvelsespris 60$ 11,1 6,5 4,4 3,3 1,2 0,5 1,3 0,3 0,1 Akjsekurs: 30$. 10-års opsjon. Kilde: Murphy (1999) Murphy (1999) og Hall og Murphy(2003) anslår at kostnadene for selskapene ved opsjoner er dobbelt så store som verdsettingen til lederne. Dette misforholdet anser de er grunnen til populariteten. Bebchuk og Fried (2003): Kamp om overskudd.
Hvor utbredt er aksjer og opsjoner i norsk lederavlønning? Tabell 4 Aksjer og opsjoner til ledere i Norge etter næring og størrelse Utbredelse (%) Utbredelse (%) Aksje=A, opsjon=o A O A O I alt 2,9 2,5 Næring Størrelse Industri 1,6 3,2 11-50 2,7 1,4 Hi-tech industri 2,7 32,5 51-100 1,5 5,9 Engroshandel 5,3 1,9 101-500 4,7 13,4 Detaljhandel 2,8 1,4 >500 9,3 20,3 Finans 0 9,7 IT 12,5 23,7 Forretningstjenester 4,3 3,4 Kilde: ABU2003.
Lederavlønning i USA (Murphy, 1999)