GEODATAPLAN Nord-Trøndelag Omforent

GEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2017-2020 Omforent

INNHOLD I GEODATAPLANEN 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I NORD-TRØNDELAG FYLKE... 4 2.1 BAKGRUNN... 4 2.2 SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET... 5 2.2.1 GEODATALOVEN... 5 2.2.2 PLAN OG BYGNINGSLOVEN... 5 2.2.3 MATRIKKELLOVEN... 5 2.3 NASJONAL GEODATASTRATEGI... 6 2.4 MÅL MED GEODATAPLANEN... 6 2.5 GEOVEKST-SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT... 6 2.6 ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I NORD-TRØNDELAG FYLKE... 7 2.6.1 FYLKESGEODATAUTVALGET I NORD-TRØNDELAG.... 7 2.6.2 ARBEIDSUTVALG FOR BASIS GEODATA I NORD-TRØNDELAG.... 8 2.6.3 ARBEIDSUTVALG FOR PLAN OG TEMADATA I NORD-TRØNDELAG... 8 2.6.4 GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS... 9 2.7 GEODATASAMARBEID... 11 2.7.1 STATUS/BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON... 11 2.7.2 INTERKOMMUNALT GEODATASAMARBEID I NORD-TRØNDELAG... 11 3 TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA... 11 3.1 BRUK AV GEODATA... 11 3.2 TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER... 11 3.3 DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET... 12 3.4 FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET... 12 3.5 METADATA... 13 4 GEODATAGRUNNLAGET... 13 4.1 STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER... 13 4.2 GEODETISK GRUNNLAG... 13 4.2.1 HORISONTALT GRUNNLAG... 13 4.2.2 VERTIKALT GRUNNLAG NN1954/ NN2000... 14 4.2.3 POSISJONSTJENESTER... 14 4.3 BASIS GEODATA... 15 4.3.1 GEOVEKST... 15 4.3.1.1 FKB-prosjekter... 15 4.3.1.2 Arealressurskart (AR5)... 17 4.3.1.3 FKB-Vegnett (Vbase)... 18 4.3.1.4 Ortofotoprosjekter... 19 4.3.1.5 Laserskanningsprosjekter... 20 4.3.2 OMLØPSFOTO... 20 4.3.3 MATRIKKELEN... 21 4.3.3.1 Matrikkelenheter... 22 4.3.3.2 Adresser... 23 4.3.3.3 Bygning... 24 4.3.3.4 Kvalitetsheving... 26 4.3.4 ADMINISTRATIVE GRENSER... 26

4.3.5 KRETSGRENSER... 26 4.3.6 STEDSNAVN... 27 4.3.7 NASJONALE KARTSERIER... 28 4.3.8 SJØKART OG DYBDEINFORMASJON... 28 4.3.9 KYSTKONTUR... 28 4.3.10 MARINE GRUNNKART... 29 4.3.11 FYLKESSPESIFIKKE TILTAK... 30 4.4 PLANDATA... 30 4.4.1 KOMMUNALT PLANREGISTER... 31 4.4.2 KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER (AREALDELEN)... 33 4.4.3 REGULERINGSPLANER... 34 4.5 TEMADATA... 35 4.5.1 TEMADATA I DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET... 35 4.5.2 INNSAMLING OG TILGJENGELIGGJØRING AV LOKALT ETABLERTE TEMADATASETT... 36 4.5.2.1 Tur- og friluftsruter... 36 4.5.3 FREMME BRUKEN AV TEMADATA... 37 5 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD... 37 FDV-AVTALENE... 37 5.1 VEDLIKEHOLD... 38 6 KOMPETANSE... 39 7 HANDLINGSPLAN... 40 7.1 EXCEL-FIL (SØKBAR)... 40 7.2 PDF-DOKUMENT... 40

1 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være at det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område m.v. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for finnes her, og at de er tilrettelagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne planprosesser og en god gjennomføring. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at den kommunale forvaltning har tekniske og økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt og i nært samarbeid med aktørene i Norge digitalt. Fylkesgeodatautvalget i Nord-Trøndelag vil ha følgende satsningsområder i planperioden: Etablering og vedlikehold av felles kartdatabase for alle kommuner - ta i bruk direkte oppdatering av primærdata i «nettskyen» Fullføre vegadressering i alle kommuner samt vedlikehold av disse Kvalitetsheving av matrikkeldata Alle parter må ivareta sitt oppdateringsansvar av Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) i henhold til inngåtte avtaler Forbedre kvaliteten på plandata Forbedring av datagrunnlaget i kystsonen Øke bruken av geodata gjennom - interkommunalt samarbeid 2 Norge digitalt-samarbeidet i Nord-Trøndelag fylke 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Samarbeidet er etablert for å bygge og drive en nasjonal geografisk infrastruktur som skal sikre alle brukergrupper i samfunnet tilgang til gode geodata. Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. F.o.m. 1. januar 2018 vil samarbeidet basere seg på «ett» Trøndelag med utvalg som er tilpasset det nye fylket. For øvrig vises det til informasjon på http://www.kartverket.no/geonorge/

2.2 Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Dette kapitlet gir en oversikt over lover som er sentrale for Norge digitalt-samarbeidet; geodataloven, plan- og bygningsloven og matrikkelloven. 2.2.1 Geodataloven Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai 2012. Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i kraft samme dag. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Geodataloven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Stortingets godkjenning. 2.2.2 Plan og bygningsloven I plan- og bygningsloven 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) av 26. juni 2009 nr. 861. Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skal føres i en planoversikt i henhold til forskriftens 13. Det digitale planregisteret skal i henhold til forskriften 12 inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner, mindre endringer, m.m. Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriften 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene våre. Plandataene kan for eksempel brukes i forbindelse med KOSTRA-rapportering og ulike analyseformål. Videre vil plandataene kunne deles slik det forutsettes gjort i geodataloven. 2.2.3 Matrikkelloven Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) trådte i kraft 1. januar 2010. Noen bestemmelser i loven trådte i kraft kommunevis med implementeringen (installeringen) av matrikkelen i perioden desember 2007 til april 2009. Pr. nov. 2016 er ikke matrikkelloven 7 trådt i kraft. Overgangsbestemmelsene i matrikkelloven 51 med tilhørende forskriftsbestemmelser gjaldt ut 2012. Matrikkelforskriften trådte i kraft samtidig med loven. Det har vært gjennomført endringer både i lov og forskrift etter ikrafttredelse.

Loven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelige register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkelloven skal blant annet være konfliktforebyggende og dermed i størst mulig grad hindre grensetvister m.m. For å nå formålet med matrikkelloven er det nødvendig å videreutvikle gode matrikkelfaglige miljøer med tilstrekkelig kapasitet til å overholde tidsfristene i loven. 2.3 Nasjonal geodatastrategi Den nasjonale geodatastrategien utarbeides av Samordningsgruppen for geografisk informasjon under Norge digitalt og skal være ferdig i løpet av 2017. Strategien som skisseres ser fram mot 2025, definerer mål og prioriteringer for staten og kommunesektoren og gir også retning for andre aktører. Se oppdatert informasjon om nasjonal geodatastrategi her: https://www.geonorge.no/geodataarbeid/geografisk-infrastruktur/norge-digitalt/nasjonalgeodatastrategi/. 2.4 med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitaltsamarbeidet i Nord-Trøndelag. gruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon, at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte, og å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av: Klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål 2.5 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodataområdet: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Statens kartverk og Televerket. Formålet med Geovekst-samarbeidet er å gjennomføre samordnende kartleggingsprosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet.

Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst-parter, betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. 2.6 Organisering av Norge digitalt i Nord-Trøndelag fylke 2.6.1 Fylkesgeodatautvalget i Nord-Trøndelag. Alle fylker skal organisere Norge digitalt-arbeidet gjennom et Fylkesgeodatautvalg (FGU) med underutvalg. FGU må ha god forankring, og det skal tilstrebes å ha representasjon på beslutningsnivå. FGUs sammensetning: 2 til 5 kommunerepresentanter (flest mulige regioner bør være representert) Representanter fra de øvrige Geovekst-partene. Fylkesmannen Fylkeskommunen Andre aktuelle samarbeidsparter Representantene til FGU pekes ut av deltagende parter. Geodatautvalgets sammensetning pr. november 2016: Representant for Navn/Tittel Kommer fra Kommunene Ingunn Lauritzen Lysø Vikna kommune Kommunene Elisabeth Vollmo Bjørhusdal Grong kommune Kommunene Alf Roksvåg Innherred samkommune NTE Tor Åge Wågø Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Telenor Hans Kummernes Telenor Norge AS Konsulent Statens vegvesen Hilde Øfsti Statens vegvesen, Region Midt Region Midt Statens vegvesen Turid Finstad Statens vegvesen, Region Midt Region Midt vararepr. Senioringeniør Landbruket i Nord- Paul Arne Tilset (leder) Fylkesmannen i NT, Landbruksavd. Trøndelag Nord-Trøndelag Sissel Holien NT fylkeskommune fylkeskommune Fylkesmannen i Nord- Thomas Møller Fylkesmannen i NT Trøndelag Fiskeridirektoratet Region Trøndelag Magny Grindvik Blikø Fiskeridirektoratet Region Trøndelag, avd. Rørvik Jernbaneverket Håvard Moe Jernbaneverket Undervisning Torgrim Sund Nord Universitet Steinkjer Kartverket Liv Iversen Kartverket Steinkjer Fylkeskartsjef Kartverket Jon Endre Kirkholt Kartverket Steinkjer Senioringeniør Kartverket Elling Ringdal (sekretær) Kartverket Steinkjer

FGU er styringsgruppe for følgende underutvalg med tyngre faglig representasjon: Hvis ikke annet er bestemt, skal Kartverket være representert i alle utvalgene og inneha enten leder- eller sekretærfunksjonen. Representantene til utvalgene pekes ut av rettighetshaverne. Eventuelle representanter for andre parter kan delta, der dette er naturlig. 2.6.2 Arbeidsutvalg for basis geodata i Nord-Trøndelag. Sammensetning arbeidsutvalg for basis geodata: Kommunerepresentanter Representanter fra øvrige Geovekst-parter Eventuelt andre relevante representanter Mandat Behandle saker vedr etablering, forvaltning og vedlikehold av basis geodata Levere innspill til geodataplanen Forberede vedlikeholdsårsmøte/årlig geodatamøte Foreslå kurs/kompetanseheving innen fagområdet Utvalgets sammensetning: Representant for Navn Kommer fra Kommunene Alf Petter Reitan Verran kommune Statens vegvesen Turid Finstad Region Midt Telenor Hans Kummernes Telenor Norge AS Energibransjen Tor Åge Wågø NTE Landbruket Paul Arne Tilset Fylkesmannens landbruksavd. Fylkesmannen Kristian Julien Fylkesmannens miljøvernavd. Kartverket Liv Iversen Kartverket Steinkjer Kartverket Jon Endre Kirkholt Kartverket Steinkjer 2.6.3 Arbeidsutvalg for plan og temadata i Nord-Trøndelag Sammensetning arbeidsutvalg for temadata Kommunerepresentanter Representanter fra Geovekst-partene Fylkeskommunen Fylkesmannen (andre fagområder enn Geovekst) Eventuelt andre relevante representanter (for eksempel Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Kystverket m.fl.) Mandat Oppgaver knyttet til etablering, forvaltning og bruk av plan- og temadata Foreslå aktuelle prosjekter Levere innspill til geodataplan Forberede årlig geodatamøte Forelå kurs/kompetanseheving innen fagområdet

Utvalgets sammensetning: Representant for Navn Kommer fra Kommunene Elisabeth Vollmo Bjørhusdal Grong kommune Kommunene Lars Magnus Billdal Steinkjer kommune Statens vegvesen Jens Kveli Region Midt Fylkeskommunen Sissel Holien Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen Kristian Julien Fylkesmannens miljøvernavd. Fiskeridirektoratet Magny Grindvik Blikø Region Trøndelag, avd. Rørvik NGU Gisle Bakkeli NGU Kartverket Liv Iversen Kartverket Steinkjer Kartverket Elling Ringdal / Lars Ove Lehn Kartverket Steinkjer Rapportering skjer i henhold til retningslinjer fra Norge digitalt. Fokus skal være på tiltak, kurs, informasjon og teknisk/innholdsfaglige utfordringer. 2.6.4 Geodataplanens årssyklus Utvalgenes aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til geodataplanens årssyklus, og vil derfor ha 2 3 naturlige møtetidspunkter gjennom året. Planfase Periode Aktivitet STANDARDISERT PLANPROSESS Revisjonsfase 1.mai - 1.september. Beslutningsfase 1.september. - 1.november. Iverksettingsfase 1.november 1.mai Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen basert på innspill og dialog med partene. Revisjonsfasen innledes ofte med møte i samordningsutvalget i fylket. Utkast til revidert plan skal være klar innen 1.september. Denne skal behandles i geodatautvalget, eventuelt i et par omganger, og være ferdig vedtatt (omforent) i geodatautvalget i oktober. Senest 1. november gjøres planen (tekstlig del og handlingsplan) tilgjengelig på internett. Behandling i fellesmøte kan skje etter 15.oktober. Forslag til endringer som kommer her blir «avvik fra plan» og gjenstand for neste års revisjon. I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram for samordningsutvalget.

November Geodataplan for neste år ferdig Prosjektmøter. Innhenting av vedlikeholdsdata. Februar/Mars ND vedlikeholdsårsmøter lokalt Innhenting av vedlikeholdsdata Oktober Møte i Geodatautvalget Behandling. av Geodataplan for neste periode Innhenting av vedlikeholdsdata April/Mai (2016 - mars) Møte i Geodatautvalget. Invitasjon til neste års prosjekter Innhenting av vedlikeholdsdata September Høstens geodatamøte Utkast til geodataplan Innhenting av vedlikeholdsdata August. Frist for levering av forslag til nye prosjekt Innhenting av vedlikeholdsdata Figur: Årsplan for geodataplanarbeidet i Nord-Trøndelag I henhold til vedtak i Geovekst-forum skal ferdig godkjent geodataplan foreligge 1.november.

2.7 Geodatasamarbeid 2.7.1 /beskrivelse av nåsituasjon I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. Kartverket har en viktig veiledningsrolle, samtidig som de veileder kommunene teknisk i forhold til gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid knyttet til Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalene (FDVavtalene). Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater. Partene i fylket sørger for at forvaltning og finansieringen er sikret. et er å få alle relevante datasett som er underlagt et forvaltningsregime, inkludert i FDV-avtalen. 2.7.2 Interkommunalt geodatasamarbeid i Nord-Trøndelag I Nord-Trøndelag er det flere regionråd. Noen har samarbeid som omfatter geodata: Namdal regionråd (Namsos, Flatanger, Fosnes, Overhalla, Namdalseid, Grong, Lierne, Høylandet, Namsskogan, Røyrvik, Vikna, Nærøy og Leka) Fosen regionråd (Leksvik + kommuner i Sør-Trøndelag) Værnesregionen (Meråker, Stjørdal og Frosta + kommuner i Sør-Trøndelag) I tillegg kjenner vi til interkommunale samarbeidskonstellasjoner som INVEST-samarbeidet (Inderøy, Verran, Steinkjer), Innherred samkommune (Levanger/Verdal) og Midtre Namdal samkommune (Namsos, Overhalla, Namdalseid, Fosnes). Det er gitt signaler om at samkommunene opphører om noen få år. 3 Tilgang til og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene. Geodataene som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon, se http://www.kartverket.no/geonorge/. Denne portalen driftes av Kartverket på vegne av partene. Her kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitaltpart. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må Norge digitalt-partene registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte WMS og andre tjenester som kun er tilgjengelig for dem.

3.3 Det offentlige kartgrunnlaget Plan- og bygningsloven 2-1 og kart- og planforskriften 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er offentlige og kvalitetssikrede geodata som skal gi et nødvendig geografisk informasjonsgrunnlag for oppgaver etter plan- og bygningsloven. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) var ute på offentlig høring sommeren 2012 basert på en rapport utarbeidet av Kartverket. 1. juli 2014 publiserte departementet en revidert veileder til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister (kartforskriften). De viktigste endringene er knyttet til DOK. 1. januar 2015 ble det offisielle innholdet i DOK publisert for første gang. Videre vil godkjente DOK-data bli offentliggjort av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 1. januar hvert år. Listen viser alle datasett som er foreslått som en del av DOK, og er gruppert som godkjent, i prosess og ikke godkjent. Oversikten over datasett i det offentlige kartgrunnlaget er også å finne i den nasjonale geoportalen. Det er viktig å påpeke at arbeidet som nå er startet opp vil være en prosess som går over flere år, med stadig flere godkjente datasett. Dette er et arbeid som vil være i stadig utvikling. Det er KMD som har ansvar for å vurdere og godkjenne datasettene som skal inngå i DOK. Vurderingen baseres på et sett av tekniske, innholdsmessige og oppfølgingsmessige kriterier. Kartverket som nasjonal geodatakoordinator bistår departementet i dette arbeidet. Det er viktig at datasettene tilfredsstiller vedtatte spesifikasjoner, og at tilhørende metadata omtaler bla dekningsområde, kvalitet og fullstendighet til det enkelte datasett på en måte som setter brukerne i stand til å forstå og bruke dataene. Kartverket har ulike oppgaver knyttet til det offentlige kartgrunnlaget: Oppfølging av nasjonale etater. Dette samordnes med Norge digitalt/oppfølging av Geodataloven. Oppfølging av kommunene. Dette samordnes med oppfølgingen av Geovekst/Norge digitalt. Fylkeskartkontorene samordner dette med den øvrige oppfølging av FDVarbeidet gjennom FDV-avtalen. Revisjon av liste med datasett som er del av DOK. Revisjonen bygger blant annet på innspill gjennom nasjonale og regionale Norge digitalt-utvalg. Frist for innsending av forslag til revidert kandidatliste og krav til KMD er 1. november. Dataeiere og geodatautvalg må sende sine innspill til Kartverket innen 1. oktober. 3.4 Formidling av geodata til det kommersielle markedet Kartverket har etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekst-samarbeidet kan også selges av den enkelte kommune.

3.5 Metadata En viktig faktor som medvirker til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. Kommunevise metadata over FKB-basene og FKB-produktene finner man her: http://www.statkart.no/metadata/ 4 Geodatagrunnlaget Identifikator Geovekst-oppdrag beskrevet i geodataplanens handlingsplan skal merkes med en identifikator når oppdraget er vedtatt gjennomført og registrert i Kartverkets regnskapssystem. Identifikatoren føres inn i kolonne A. Som identifikator brukes Kartverkets interne oppdragsnummer (LACHffån), for eksempel LACHNT41. Oppdragsnummeret skal være gjennomgående i Geovekst-avtaler, firmaavtaler og Arken (Kartverkets arkivsystem). Om kartbilder: vises i metadatakatalogen her: http://www.kartverket.no/metadata/ 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKB-data og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-standarden. Alle data og produkter utarbeidet i regi av Geovekst-samarbeidet skal følge de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner. 4.2 Geodetisk grunnlag 4.2.1 Horisontalt grunnlag EUREF89 UTM (Universal Transversal Mercator-projeksjon) er fra 1994 vedtatt å være Norges offisielle, horisontale grunnlag. UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Dette innebærer at en avstand målt i terrenget, må korrigeres med inntil 400 ppm eller 4 cm/100 meter, avhengig av avstand fra sentralmeridianen, for å omregnes til en avstand i kartplanet. I noen sammenhenger kan dette være et praktisk problem. For å bøte på de praktiske problemene er det etablert EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator) med sonene 5-30, som følger: 1 grads sonebredde Sentralmeridian hver halve grad, 5º30, 6º30, osv. estokk 1.0000 i sentralmeridianen (tangering) 1 000 000 i falsk offset nord (N=1 000 000 ved B=58º ) og 100 000 i falsk offset øst. Samme geoide- og ellipsoide-modell som EUREF89 UTM. Projeksjonen EUREF89 NTM har en maksimal målestokkskorreksjon innenfor sonebredden på 11 ppm i Sør-Norge, noe som vil reduseres til 5 ppm lengst nord. Dette tilfredsstiller de fleste praktiske formål hvor konvensjonelt måleutstyr benyttes. Dersom kartdata i NTM benyttes under prosjekteringen, antas det at de fleste utfordringene knyttet til denne problemstillingen vil være løst.

4.2.2 Vertikalt grunnlag NN1954/ NN2000 Kartverket, i samarbeid med Geovekst, arbeider nå med å innføre et nytt høydesystem, NN2000. Alle målinger som benyttes til å realisere systemet, er korrigert til år 2000. Det betyr at all landheving fremover blir korrigert med moderne beregningsteknologi (landhevingsmodell). Vi innfører et høydesystem som vil vare i mange år, uten behov for endringer. Samtlige 23 kommuner i Nord-Trøndelag gjennomførte i perioden 2013 til 2014 overgang til NN2000 som vertikalt datum. Oppfordre aktører som bruker geodata til å benytte NN2000 Alle data som utveksles skal merkes med vertikaldatum Informasjon ut mot brukere Data som ikke har opplysning om vertikaldatum godtas ikke 4.2.3 Posisjonstjenester Kartverkets posisjonstjenester er rettet mot profesjonelle brukere som har behov for posisjonsbestemmelse med stor nøyaktighet. CPOS er den mest benyttede posisjonstjenesten der posisjonen kan bestemmes med centimeters nøyaktighet. CPOS-tjenesten har tolv operative stasjoner i N-T. Nettet er knyttet til SWEPOS sine stasjoner på svensk side av riksgrensen. Nye CPOS stasjoner ble i løpet av 2013/2014 etablert i Leksvik, Namsos og Steinkjer (Mære). Ny stasjon på Namsskogan ble etablert i 2015. På sikt etablere flere nye permanente CPOS-stasjoner i nærheten av de tettest befolkede områdene Ingen konkrete planer om flere CPOS-stasjoner kommende år

4.3 Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike formål, blant annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50 000), detaljerte FKB-data, samt oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. www.norgeskart.no er Kartverkets innsynsløsning for kartdata. 4.3.1 Geovekst I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKB-dataene, ortofoto og terrengdata i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDV-avtalen (se kapittel 5). 4.3.1.1 FKB-prosjekter FKB-ABC data har full dekning i fylket det menes i denne sammenheng areal med fullstendig etablerte datasett jfr. FKBproduktspesifikasjonen. Fordeling mellom FKB-standardene: FKB-A: 0% FKB-B: 21% FKB-C: 53% FKB-D: 26%

Oversikt over data og prosjekter er tilgjengelig i form av WMS-tjeneste, se tjenesten Georef som finnes i tjenestekatalogen på http://www.geonorge.no. Det er også mulig å se på oppdatert informasjon om FKB-datasettene og prosjektene i Kartverkets metadatainnsyn, se http://159.162.103.4/metadata/ Kontinuerlig vedlikehold på aktuelle FKB-datasett Kvalitetsheving i FKB-C områder vha. omløpsbilder Forbedringsprosjekter skal fortrinnsvis gjennomføres i større sammenhengende områder Alle data skal ha tredimensjonal stedfesting Grundig kvalitetskontroll av tjenestekjøp i minst ett prosjekt pr år Kvalitetsheving av eksisterende data ved samkjøring av informasjon fra ulike datasett Bruke terrengforminformasjon fra laserdata til å bringe todimensjonale data over på tredimensjonal form Gjennomføre prosjekter (fotogrammetriske etablerings- og ajourføringsprosjekter) i henhold til handlingsplanen, se detaljer i tabeller og kartoversikter under Kvalitetsheve traktorveger og stier i eget FKB-datasett Kurs/informasjon innen FKB produktspesifikasjon Tabell: Plan for nye prosjekter Nye prosjekter i 2017, kalkyler pr. 24. oktober 2016 Bruk av ND-midler er ikke lagt inn i overslagene pr. oktober 2016. Eventuell bruk av NDmidler legges inn i begynnelsen av 2017. I prosjekt med flere involverte kommuner, skal kostnaden på K-parten fordeles på de ulike kommunene. Planlagt aktivitet i 2017: Flyfotografering og ajourføring av FKB i sentrale deler av Stjørdal og Meråker samt Okkenhaug i Levanger kommune Ajourføring av FKB, spesielt C-områder, basert på omløpsfoto fra 2016 i Inderøy, Verran, Steinkjer, Snåsa, Lierne, Røyrvik, Grong, Overhalla, Namsskogan, Høylandet samt deler av Verdal, Nærøy og Fosnes Tredjegangs periodisk ajourføring av AR5 i Steinkjer nordre del Laserskanning med 5 punkt/m 2 i 2017 (i regi av prosjekt nasjonal høydemodell) Bestilt av SVV: Korridor ca. 37 km 2 langs E6 fra Vist i Steinkjer til Grong grense. Omfanget av 5 punktskanning i 2017 kan bli gjenstand for justering ut fra hvilke alternativer som basert på prismodellene blir vurdert til å være gunstigst Side 16 av 40

Foreløpig planlagt aktivitet videre i fireårsperioden: Asphaugen Vegset, flyfotografering langs E6 i 2018 Rørvik, Namsos-Overhalla, Steinkjer og Verdal-Inderøy, flyfotografering i 2018 Namdalseid sentrum Spillum, laserskanning 5 pkt. langs FV17 i 2018, eventuelt allerede i 2017. ST-grense Malm, laserskanning 5 pkt. i 2018 eventuelt allerede i 2017 Tabell: Plan for periodisk fotografering i den enkelte kommune Aktivitet i perioden 2017-2020: Tabellen viser plan for systematisk nyfotografering og tilhørende ajourføring av FKB i utvalgte dvs. tettbebygde områder i den enkelte kommune. Tallet i kolonne med overskrift RI viser hvor mange år det foreslås å være mellom fotograferingene. Resterende arealer dekkes av omløpsfotograferingen. Aktiviteten skal så langt det er praktisk mulig samordnes med laserskanning og omløpsfotografering, justeringer må påregnes. 4.3.1.2 Arealressurskart (AR5) Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKB- AR5 reguleres i FDV-avtalen. AR5 er etablert, dvs. konvertert fra DMK, for alle kommuner i Nord-Trøndelag. Første gangs Side 17 av 40

periodisk ajourføring er utført i samtlige kommuner i Nord-Trøndelag. Se info på http://www.skogoglandskap.no/temaer/gardskartprosessen AR5 ble oppgradert til versjon 4.6 av FKB produktspesifikasjon i oktober 2016. Alle kommuner i Nord-Trøndelag har oppdateringsansvar for AR5 i sin kommune. FKB-AR5 skal oppdateres kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunene. Periodisk ajourføring skal avtales mellom Geovekst-partene. FKB-AR5 ajourføres periodisk ca. hvert 7 år, og grunnlaget for dette vil primært være bilder fra omløpsfotograferingen. Andre gangs periodisk ajourhold av dyrket mark er planlagt gjennomført i 2 kommuner i Nord-Trøndelag i 2017, Lierne kan komme i tillegg finnes på http://www.skogoglandskap.no/seksjoner/1170262938.75 Den enkelte kommune etablerer rutiner for kontinuerlig ajourhold av AR5 Kurs i gårdskart (AR5) for kommunene Tabell som viser status og planlagt periodisk ajourføring av AR5: 4.3.1.3 FKB-Vegnett (Vbase) Vegnett forvaltes i Nasjonal vegdatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen. Statens vegvesen foretar oppdatering av hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger). Ajourføring av øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) er regulert i FDV-avtalen. Normalt er det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer i disse vegene og sender «manus» til Kartverket som oppdaterer NVDB. Side 18 av 40

I FKB-prosjekter får firmaene kopi av vegnettet og skal konstruere ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. Flybildegrunnlag fra omløpsfotografering gir nye muligheter med tanke på å få innholdet i VBASE til å stemme med terrenget. Kartkontorene framskaffer vedlikeholdsdata til VBASE som en del av samarbeidet med kommunene. Endringsdata fra kommunene går via kartkontorene til samferdselsseksjonen på Hønefoss som legger endringsdata inn i Nasjonal vegdatabank (NVDB). NVDB skal være ajour raskest mulig etter at endringsdata er mottatt Fullstendig adressekoding på stikkveger Levere vedlikeholdsdata til vegdatabanken Ajourføre vegnett fra omløpsbilder 4.3.1.4 Ortofotoprosjekter Ortofoto er målestokkriktige flybilder. Etter at omløpsfotograferingen fra og med 2012 gjennomføres med 25 cm bakkeoppløsning og bedre nøyaktighet, er det naturlig at nye ortofotoprosjekter i regi av Geovekst-samarbeidet i utgangspunktet dekker mindre områder (by og tettbebygd) med større oppløsning (10 cm og mindre). Alle ortofoto lagres og forvaltes i, samt formidles fra www.norgeibilder.no. Det er foretatt omfattende fotografering med 10 cm bakkeoppløsning i Nord-Trøndelag de siste ti årene. Det er laget ortofoto av alle bildeopptak foretatt etter år 2000 i tillegg til at bildematerialet er brukt til forbedring av FKB. IR-ortofoto er produsert i en del mindre områder med finansiering fra Fylkeskommunen. Fra og med 2013 er det foretatt skanning og etablering av ortofoto av en del oppgaver med historiske flybilder. Eldste bildeopptak over byer og tettsteder ble prioritert først. I 2014 ble det startet opp tilsvarende arbeid med noen få av de eldste flyoppgavene fra førstegangsetableringen av økonomisk kartverk (ØK). Etablere ortofoto fra alle bildeopptak i Geovekst-regi Forbedring av høydegrunnlag slik at det kan etableres terrengmodeller med tilfredsstillende nøyaktighet for framstilling av ortofoto Gi innspill til planlagt omløpsfotografering slik at denne blir samkjørt med Geovekstfotograferingen Etablere ortofoto med grunnlag i historiske bilder dersom partene vil være med på å finansiere slike tiltak Side 19 av 40

4.3.1.5 Laserskanningsprosjekter Fra og med 2007 2008 har laserskanning blitt nesten helt enerådende når det gjelder innsamling av detaljerte høydedata. Nytt nasjonalt prosjekt for etablering av en landsdekkende detaljert høydemodell ble startet i 2016, se http://www.kartverket.no/prosjekter/nasjonaldetaljert-hoydemodell/. Det vil kun i liten grad være behov for lokale laserskanningsprosjekter i den fireårsperioden det nasjonale prosjektet løper. Nasjonal forvaltningsløsning (lagring, forvaltning, formidling) for laserdata kom på plass i 2016, se https://hoydedata.no/laserinnsyn/. Eksisterende data etablert i tidligere GEOVEKSTprosjekter er lagt inn i denne forvaltningsløsningen, data fra nye prosjekter legges inn fortløpende. Laserskanningsprosjekter etter 2007 har ført til at den opprinnelige terrengformbeskrivelsen forbedres i vesentlig grad. Alle jernbanetraseer og europaveger var etter 2010-sesongen dekket med laserdata. Laserdatagrunnlaget for terrengform er tilpasset nytt nasjonalt høydegrunnlag. Fullstendig oversikt over hvilke områder som har blitt laserskannet finnes på https://hoydedata.no/laserinnsyn/. Her finnes også oversikt over områder som er planlagt skannet de kommende årene. Samarbeide med brukere som har behov for detaljerte laserdata, som f.eks. SVV, Landbruk, NTE og NVE, for å få en målrettet og kostnadseffektiv etablering Gjennomføre laserskanningsprosjekter der partene er villig til å finansiere dette Avklare partenes behov for skanning med punkttetthet > 2 pkt./m 2 tetthet og sørge for at laseropptak med denne punkttettheten blir koordinert og utført i regi av prosjekt Nasjonal høydemodell Legge nye data inn i nasjonal forvaltningsløsning 4.3.2 Omløpsfoto Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5- årsperiode. Programmet finansieres av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) på vegne av fylkesmennene, Kartverket (rettighetshavere) og Norge digitalt-partene. Fra og med 2012 er all fotografering bestilt med 25 cm oppløsning (tidligere 35 cm), samt signalering av et antall passpunkter for å gi bedre nøyaktighet. Fra og med 2011 er infrarød (IR)-utgaver av bildene en del av omløpsleveransene. Ekstrakostnaden ved bedre oppløsning og nøyaktighet finansieres av Geovekst-partene (størrelsesorden kr 40/km 2 netto landareal). Den største utfordringen for omløpsfotograferingen er været, dvs. i forhold til å fotografere relativt store sammenhengende områder. Side 20 av 40

Omløpsrunde basert på bilder med 25 cm bakkeoppløsning ble startet i 2014 og er planlagt fullført i 2017. Sørdelen av fylket ble fotografert i 2014, i tillegg ble Leka fotografert i 2014 i stedet for 2015 som opprinnelig planlagt. 2016-etappen ble ikke fullført som planlagt, sørlige del av Steinkjer samt områdene i Inderøy, Verran(sørlige del) og Verdal (nordlige del) må utsettes til neste år og tas med som en utvidet del av 2017-etappen. Felles datainnsamling av vektordata etter avtale med N50-miljøet Gjennomføre omløpsfotografering jfr. nasjonal plan Omløpsetapper i perioden 2014-2019. 4.3.3 Matrikkelen Kartverket er sentral og kommunene lokal matrikkelmyndighet. Kommunene har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen. Kartverket skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. Side 21 av 40

4.3.3.1 Matrikkelenheter Oppgaver - Fullføring av midlertidige forretninger etter delingsloven - Kartverket formidler statusrapporter over midlertidige forretninger månedlig til kommunene og fylkesmannen. Restanser skal følges opp etter bestemmelsene i matrikkelforskriften 26. - Kartverket formidler statusrapporter over ikke-fullførte oppmålingsforretninger (jf. matrikkelforskriften 25) månedlig til kommunene og fylkesmannen. Restanser blir å følge opp etter bestemmelsene i matrikkelforskriften 26. - Årlige oppfølgingsmøter med fylkesmannen innen 1. september. Midlertidige forretninger etter delingsloven: Fylke Kommune Antall pr. Antall pr. 8/10-2013 12/9-2014 Antall pr. 28/9-2015 Antall pr. 24/8-2016 Sum 118 69 62 49 17 NORD-TRØNDELAG 1711 MERÅKER 1 1 1 1 17 NORD-TRØNDELAG 1714 STJØRDAL 1 1 1 1 17 NORD-TRØNDELAG 1717 FROSTA 49 19 19 14 17 NORD-TRØNDELAG 1718 LEKSVIK 1 1 1 0 17 NORD-TRØNDELAG 1725 NAMDALSEID 8 5 4 3 17 NORD-TRØNDELAG 1738 LIERNE 1 1 0 0 17 NORD-TRØNDELAG 1740 NAMSSKOGAN 4 4 4 4 17 NORD-TRØNDELAG 1742 GRONG 20 15 10 4 17 NORD-TRØNDELAG 1743 HØYLANDET 6 6 6 6 17 NORD-TRØNDELAG 1748 FOSNES 3 2 2 2 17 NORD-TRØNDELAG 1749 FLATANGER 19 9 9 9 17 NORD-TRØNDELAG 1750 VIKNA 1 1 1 1 17 NORD-TRØNDELAG 1751 NÆRØY 4 4 4 4 Side 22 av 40

Ikke fullførte oppmålingsforretninger, frist for fullføring utløpt: Fylke Kommune Antall pr. 1/10 2013 Antall pr. 1/9-2014 Antall pr. 28/9-2015 Antall pr. 24/8-2016 Sum 93 118 130 82 17 NORD-TRØNDELAG 1702 STEINKJER 3 8 9 8 17 NORD-TRØNDELAG 1703 NAMSOS 2 2 0 1 17 NORD-TRØNDELAG 1711 MERÅKER 1 17 NORD-TRØNDELAG 1714 STJØRDAL 33 35 36 15 17 NORD-TRØNDELAG 1717 FROSTA 14 19 20 17 17 NORD-TRØNDELAG 1718 LEKSVIK 4 4 3 3 17 NORD-TRØNDELAG 1724 VERRAN 1 0 0 17 NORD-TRØNDELAG 1719 LEVANGER 5 0 17 NORD-TRØNDELAG 1721 VERDAL 9 1 17 NORD-TRØNDELAG 1725 NAMDALSEID 6 2 0 0 17 NORD-TRØNDELAG 1738 LIERNE 6 5 0 0 17 NORD-TRØNDELAG 1739 RØYRVIK 2 1 1 17 NORD-TRØNDELAG 1740 NAMSSKOGAN 1 1 1 17 NORD-TRØNDELAG 1742 GRONG 10 11 14 5 17 NORD-TRØNDELAG 1743 HØYLANDET 3 4 6 4 17 NORD-TRØNDELAG 1744 OVERHALLA 1 0 17 NORD-TRØNDELAG 1748 FOSNES 1 17 NORD-TRØNDELAG 1749 FLATANGER 5 14 19 20 17 NORD-TRØNDELAG 1750 VIKNA 5 5 6 4 17 NORD-TRØNDELAG 1756 INDERØY 2 5 0 0 Føring av matrikkelen skal skje i henhold til lov, forskrift og føringsinstruks Alle eiendomsgrenser skal være registrert i matrikkelen Kartkontoret/Fylkesmannen følger opp aktuelle kommuner mht. til fullføring av forretninger. Kartkontoret sender rapporter med restanser til kommunene den 1. i hver måned (eller første virkedag etter den 1.). Kommunene pålegges snarest mulig og innen 14 dager å melde tilbake plan og status med å fullføre forretningene. Kartkontoret skal, ev. med støtte fra Kartverket sentralt, bistå fylkesmannen med å vurdere hvilke kommuner det er aktuelt å varsle vedtak om fullføring. Om nødvendig avholdes møte med kommunen. Kartkontoret bidrar med råd og veiledning vedr føring av matrikkelen, bla gjennom kommunebesøk Følge opp / gi råd til kommunene med tanke på samordnet praktisering av PBL og matrikkelloven I samarbeid med Jordskifteretten følge opp kommunene mht. føring av jordskiftesaker 4.3.3.2 Adresser Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverket i matrikkelloven og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet. Side 23 av 40

adressering pr. 31/10-2016 Oppdatert status finnes her: http://www.kartverket.no/eiendom/adressering/-vegadresser/ Nasjonal målsetting var at offentlige vegadresser skulle være innført for 90 % av landets adresseobjekter i løpet av 2014, prognose for ferdigstilling inne utgangen av 2016 er 88.4 %. Alle kommuner i Nord-Trøndelag skal ha veg- og områdeadresser i hele kommunen i løpet av 2017 Sette fokus på vedlikehold av vegadresser Aktiv veiledning og oppfølging av kommunene. Kommuner som ikke har satt i gang med vegadressering, besøkes Samarbeid på tvers av kommuner Arrangere arbeidsmøter og andre kompetansehevende samlinger av ulike slag avhengig av behov i fylket 4.3.3.3 Bygning Mange bygninger mangler ferdigattest på grunn av manglende rapportering fra tiltakshaver. En del bygninger mangler bygningspunkt, og mange bygningspunkt har feil plassering. En del bygninger mangler fullstendige egenskapsopplysninger. Side 24 av 40

Tabell: Etterslep registreringer innenfor 5-dagersfrist 2016 pr. 31/10-2016. Tabell: Antall bygg og bygningsendringer for FDV-avtaler 2017 for perioden 1. oktober 2015 til 30. september 2016: Totalt er det en nedgang på 172 bygg og bygningsendringer i forhold til forrige periode. Kvalitet på bygningsdata må heves til tilfredsstillende nivå Fortsette med feilretting vedrørende plassering av bygnings- og adressepunkter Aktivt jobbe med å forbedre og holde vedlike bygningstypekodingen i matrikkelen, spesielt med tanke på korrekt klassifisering av bygninger som blålysetatene må ha i krisesituasjoner. Skoler, barnehager og eldreinstitusjoner er eksempel på slike bygninger. Side 25 av 40

Følge opp komunene mht at obligatoriske bygningsopplysninger blir ført Følge opp femdagersfristen for føring av bygningsopplysninger Temadag føring av bygningsinformasjon i matrikkelen 4.3.3.4 Kvalitetsheving Innføring av eiendomsskatt, adresseprosjekter og GEOVEKST-prosjekter bidrar til heving av kvaliteten på matrikkelinformasjon. 4.3.4 Administrative grenser (riks-, fylkes- og kommunegrenser) Når kommunene skal føre inn i matrikkelen opplysninger om grenser som også utgjør administrativ grense, må det tas særskilte hensyn. Det er under oppbygging en QMS-base i Kartverket for å forvalte administrative og statistiske inndelinger. I første omgang vil denne dekke fylker, kommuner og grunnkretser, og de andre grensene vil komme etter hvert. Denne basen vil være grunnlaget for det som skal være registrert i matrikkelen, selv om kommunegrensene tas fra matrikkelen ved etablering av basen. Det er ikke alltid den korrekte administrative grensen som er registrert i matrikkelen. Dette gjelder særlig i høgfjellet, vann og vassdrag. Kvalitetsheving av administrative grenser ved at føring gjøres på korrekt måte. Kommunene skal utføre endringer i tråd med rutinene for endring av eiendomsgrenser som også utgjør administrativ grense. Kartverket skal legge inn nødvendige skjæringspunkter i riksgrensa før kommunene kan utføre forretninger som berører denne. Rette opp feil i dagens administrative grenser, og unngå at det oppstår nye Etablere en QMS-base for fylker og kommuner i planperioden Følge rutiner for korrekt forvalting av administrative grenser i matrikkelen Rette opp feil og kvalitetssikre innholdet i forbindelse med etablering av QMS-basen. 4.3.5 Kretsgrenser (grunnkrets, kirkesogn, skolekrets, valgkrets, postnummerområde og tettsted) Det er stor grad av overlapp på kommunegrensene og dobbeltregistrering pga. historikk med kommunevis etablering. Internt i kommunene har det blitt gjort kontinuerlig oppdatering og foretatt sammenpassing mot eiendomsgrenser. I forbindelse med etablering av ovennevnte QMS-base må det sikres konsistens på tvers av fylkes- og kommunegrenser. Offisielle adresser skal være oppdatert med korrekte kretsopplysninger i matrikkelen Det skal ikke være overlapp og gap i grenseforløp Side 26 av 40

Det skal i hovedsak være samsvar mellom kretsgrenser og eiendomsgrenser Det skal etableres QMS-base for kretsgrenser som skal inn i matrikkelen i løpet av 2017 Kartverket skal utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av kretser i matrikkelen Kretsgrensene skal kvalitetsheves etter gjeldende retningslinjer slik at de kan danne grunnlaget for den nye QMS-basen. 4.3.6 Stedsnavn Lov om stadnamn, som trådte i kraft 1.7.1991, regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven gjelder først og fremst skrivemåten for bruk av stedsnavn i offentlig sammenheng, ikke selve navnsettingen. Kartverket v/ fylkeskartkontorene er vedtaksmyndighet for skrivemåten av størstedelen av stedsnavnene, herunder naturnavn, nedarvete gårds- og bruksnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater, veger og adresser (unntatt gårdsnavn og bruksnavn). Fylkeskommunen har vedtaksretten for fylkeskommunale anlegg. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenesten i Språkrådet. En økende grad av henvendelser (bl.a. via Rett i kartet og yr.no), har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell navnesak. I tillegg er det mye kontroll og oppretting som skulle vært gjennomført i SSR. Dette er det i liten grad kapasitet til, særlig da det pågående adresseprosjektet legger ytterligere press på kapasiteten til saksbehandling. Enn så lenge bør en i offentlig bruk velge den godkjente skrivemåten (se fotnote) på den såkalte navneenhetsplassen i SSR. SSR inneholder nå alle navn fra Norge 1:50.000 og de fleste navn fra økonomisk kartverk, foruten en rekke andre offentlige kartprodukter og databaser. Det er automatisk vasking av navn mellom SSR og mange av Kartverkets databaser, og arbeid pågår for å få dette komplett. Det foreligger såkalt dypinnsamlede navn for noen kommuner (innsamlet gjennom historielag og lignende). For Nord-Trøndelag fylke kan det gis følgende tall, ajour pr. 20161028, fra SSR: Nord-Trøndelag fylke Endring siste 12 mnd Antall navn (navneenheter) 62172 380 Antall skrivemåter totalt 74 622 579 - hvorav godkjent 1 46 072 67 - hvorav vedtatt 2 14 109-274 - hvorav forslag 3 4 342-23 Når det blir minus på vedtatte og foreslåtte skrivemåter, har det sammenheng med at flere er blitt godkjent. 1 Godkjent dvs. var i offentlig bruk pr. 1.7.1991 2 Vedtatt dvs. har vært gjennom en formell navnesak 3 Forslag dvs. er uten formell behandling, gjerne massivinnsamlet. Kan ikke benyttes i off. sammenheng. Side 27 av 40

God og nødvendig kjennskap hos alle Norge digitalt-partene til lov om stadnamn med tilhørende regelverk, og til SSR En effektiv og løpende behandling av spørsmål om stedsnavn, og å reise navnesaker i kommunene, fylkeskommunene og i Kartverket når det er nødvendig og hensiktsmessig Høy kvalitet og troverdighet på informasjonen i SSR Anbefalte skrivemåter (navn på den såkalte navneenhetsplassen i SSR) hentes ut fra SSR eller nettløsningen Se stedsnavn (http://www.sestedsnavn.no). Holde seg løpende orientert omkring regelverk og rutiner knyttet til stedsnavn Kontakte stedsnavnkontakten ved fylkeskartkontoret eller regionalt stedsnavneansvarlig i alle spørsmål om stedsnavn Informere og oppfordre til dypinnsamling av stedsnavn i kommunene og få disse registrert i SSR, og dermed gjøre dem fritt tilgjengelig via nettløsningen Se stedsnavn. En viktig målgruppe vil være historielag o.l. 4.3.7 Nasjonale kartserier Kartserien 1:50.000 og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende for Nord-Trøndelag fylke. Vedlikeholdet utføres av Kartverket. Informasjon om N50 Kartdata finnes her: http://www.kartverket.no/kart/kartdata/vektorkart/n50/. 4.3.8 Sjøkart og dybdeinformasjon Statens kartverk Sjø har ansvaret for vedlikeholdet av sjøkart i Norge. Sammen med andre NDparter samler de også inn informasjon om forholdene under havoverflaten. Les mer: http://www.kartverket.no/om-kartverket/kartverket/sjodivisjonen/ Nyttig informasjon om vannstand finnes på linken: http://www.vannstand.no/ Dybdedataene skal ikke benyttes til navigasjon. De viktigste leiene og havnene er sjømålt med multistråleekkolodd i nyere tid. Sjømålingsperioden for vårt område strekker seg helt fra 1936-2009. Trygg seilas med offisielle sjøkart. Statens kartverk jobber etter en kartplan for stadig å erstatte gamle usikre målinger med nyere og sikrere data. 4.3.9 Kystkontur Fra og med 2012 er det etablert en felles kystkontur som skal benyttes i både land- og sjøkart. Det er etablert to versjoner av kystkonturen, primærdatabasen (de mest detaljerte dataene) og Side 28 av 40

generalisert kystkontur (benyttes i sjøkart og i N50). Det pågår et arbeid med å ta inn felles kystkontur i produktene på land og sjø. For landproduktene (FKB og N50) benyttes i dag felles kystkontur for store områder, mens for sjøkart vil utskiftingen av eksisterende kystkontur med ny felles kystkontur bli utført i årene som kommer. Felles kystkontur for hele Nord-Trøndelag ble etablert og lagt inn i primærdata kystkontur i 2010. Eksisterende kystkontur er av noe varierende kvalitet, spesielt i deler av Ytre Namdal. Ajourføre og forbedre primærdata kystkontur i nye GEOVEKSTprosjekter/omløpsfotograferinger etter overgang til NN2000. Kystkonturen skal holdes kontinuerlig à jour, periodisk ved flyfotografering eller sjømåling og kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunen, Kystverket og Kartverket. Nykonstruksjon av kystkontur fra vertikalbilder eller generering med grunnlag i laserdata når det skannes på tidspunkter rundt fjære sjø 4.3.10 Marine grunnkart Sammen med Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet vurderer Kartverket å fremme et stort satsingsforslag for 2018 for å etablere kartleggingsprogrammet Marine grunnkart i kyst-norge (MAGIN). MAGIN vil gi samfunnet grunnleggende kunnskapskomponenter til utvikling og forvaltning av kystsonen. Formålet er å kartlegge kystsonen fra fjæresteinene og ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjen. MAGIN vil levere 3D-kart, dybdekart og en rekke typer geologiske kart gjennom lett tilgjengelige og standardiserte kart- og datatjenester. Med dagens fremdrift vil det ta mer enn 30 år å dekke kystsonen med gode marine grunnkart. MAGIN legger til rette for en raskere og mer effektiv kartlegging. På oppdrag fra Kartverket er det utarbeidet en samfunnsøkonomisk analyse av et slik kartleggingsprogram, se http://www.kartverket.no/globalassets/om-kartverket/menonpublikasjon-nr-47-20161294337.pdf. Marine grunnkart vil kunne gi nåværende og kommende generasjoner bedre grunnlag for ta ut kystens utviklingspotensial på en bærekraftig måte ved bl. a.: Bedret kartgrunnlag for bærekraftig og effektiv plassering av oppdrettsanlegg Kartlegging av potensial for utvinning av sand- og grus-ressurser på sjøbunnen Legge til rette for bærekraftig utnyttelse av mineraler på havbunnen og på land Tilførsel av ny kunnskap til et allerede ledende havforskningsmiljø Lett tilgjengelige og detaljerte kartprodukter vil også gi sikrere ferdsel og utbygging langs kysten. Side 29 av 40

4.3.11 Fylkesspesifikke tiltak Mulige tiltak: Digitalisering av historiske flybilder, skråbilder spesielt i kystsonen, marine grunnkart, bruk av satellittbilder, og arbeid med utmarksbase. Arbeid med å digitalisere historiske flybilder startet med et mindre prosjekt i 2013. En eldre utgave av skråbilder over kystsonen foreligger, se www.gint.no. Satellittbilder har ikke blitt tatt i bruk i GEOVEKST-regi så langt. Det har allerede blitt utført en del arbeid med utmarkstema i forbindelse med det såkalte kystskogprosjektet. Digitalisere eldste utgaver av historiske flybilder Heve kvaliteten på sti/traktorvegdata Øke framdriften i kartlegging av kystsonen slik at oppdaterte og pålitelige data kan danne grunnlag for framtidig forvaltning Digitalisering av historiske flybilder gjennomføres i den grad partene er villige til å finansiere det, men uten at det skal gå på bekostning av GEOVEKST- prosjekter Bruke omløpsbilder og laserdata til å heve kvaliteten på sti/traktorvegdata 4.4 Plandata Fram til 2017 er det en målsetting i Norge digitalt-samarbeidet at alle relevante arealplaner etter plan- og bygningsloven skal være ført inn i kommunale planregistre i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre, se Plankartsiden. settingen går ut over kravet gitt til kommunene i Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften), som ikke stiller krav om at eldre, vedtatte planer skal føres inn i det digitale, kommunale planregisteret. I Norge digitalt er det imidlertid enighet om at plandata skal være obligatorisk datasett for partene i perioden 2012-2017. Samarbeidets intensjon er å få en komplett, nasjonal planportal over gjeldende og planlagt arealbruk. I geodataplanperioden skal arbeidet følge disse prioriteringene ved tilgjengeliggjøring av plandata i Norge digitalt: 1. Kommuneplanens arealdel 2. Planområde - reguleringsplaner 3. Reguleringsplaner fullt planinnhold Det skal arbeides mot å få på plass et komplett, nasjonalt datasett over gjeldende kommuneplaner raskest mulig. I det videre arbeidet prioriteres etablering/komplettering av datasettet med gjeldende planområder, hvis ikke etablering av reguleringsplandata med fullt planinnhold er gjennomførbart i første runde. Leveransenivåer Det er utviklet en leveransemodell for plandata inn i Norge digitalt som baserer seg på tre nivåer: Leveransenivå 1: planområder (uten dokumenter) Side 30 av 40

Leveransenivå 2: komplette plandata med hoveddokumenter Leveransenivå 3: komplett planregister med alle dokumenter tilgjengeliggjort En videre beskrivelse av leveransenivåene er tilgjengelig på plandataområdet på Norge digitaltsidene: http://www.kartverket.no/globalassets/plan/notat-leveranseniver.pdf 4.4.1 Kommunalt planregister Kart og planforskriften stiller krav om at digital arealplan som kommunen har hatt ansvar for å fremstille eller som den har krevd levert inn i digital form, skal føres inn i digitalt planregister. Videre skal plandata fra digitalt planregister være tilgjengelig som tjenester og nedlastbar nedlasting via den nasjonale planportalen til Norge digitalt. Kartoversikten viser status for planregistre i Nord-Trøndelag pr. 21.10.2016. Oversikten viser hvilke kommuner som har digitalt planregister (se kravene i kart- og planforskriften 12) eller planregister med planoversikt (se kravene i kart- og planforskriften 13). Side 31 av 40

Kommunale planregistre skal være etablert i henhold til gjeldende nasjonale standard i alle kommuner i Nord-Trøndelag i løpet av 2018. Det stilles krav til at: Kommunene skal ha en teknisk løsning for planregister med: o kobling til sak/arkiv basert på geointegrasjonsstandarden, alternativt proprietært grensesnitt o innsynsmodul på Internett med søke- og visningsfunksjonalitet Kommunen leverer komplette plandata på alle plannivåer til Norge digitalt Kommunene har etablert rutiner for forvaltning av planregisteret knyttet til: o kartdelen o dokumentdelen o dokumenter som skal georefereres ene knyttet til kommunale planregistre fokuserer på å få planregistrene etablert og sikre gode rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold av dem. Veileder finnes her: http://kartverket.no/geodataarbeid/arealplan-og-planregister/lag-digitalt-planregister/ Etablering For kommuner som mangler planregisterløsning men hvor digitale plandata er etablert, kan et initiativ til felles regional planregisterløsning være en løsning. For kommuner som mangler både planregisterløsning og digitale plandata, må det tas initiativ til etableringsprosjekt inkl. planregisterløsning. For et mer fullstendig innhold i kommunenes digitale planregistre, vil det bli igangsatt samfinansieringsprosjekter for vektorisering og/eller kvalitetsheving av eldre planer for de kommunene som melder behov og interesse for det. Slike etableringsprosjekter skal framgå av handlingsplanen. Detaljer framgår av kapitel om reguleringsplaner. Forvaltning For en god og effektiv forvaltning av de kommunale planregistrene er det viktig å sikre at planforslag er i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre. for å sikre en god forvaltning - Kartverket, fylkeskommunen og Fylkesmannen veileder kommunene i å stille krav til plandata gjennom planprosessen, og å få fram betydningen av å stille tekniske krav til reguleringsplaner både ved planoppstart og ved første gangs behandling. Kartverket tilbyr plankontroll i forbindelse med første gangs behandling overfor kommuner som ikke har kapasitet eller kompetanse til selv å utføre kontrollen. Ressurssterke kommuner bør håndtere dette selv, evt. etter opplæring fra Kartverket. Inngåelse av samarbeidsavtaler mellom fylkeskommunen, Fylkesmannen og Kartverket med tilbud til kommunene om å få foretatt en teknisk kontroll i forbindelse med offentlig ettersyn. I samarbeid med fylkeskommunen og Fylkesmannen har Kartverket etablert høringsbase. Høringsbasen ble iverksatt i september 2016 og er et verktøy for Side 32 av 40

fylkeskommunen og Fylkesmannen for å kunne foreta analyser av arealbruken opp mot andre datasett i forbindelse med offentlig ettersyn. Kartverket tilbyr kurs, eventuelt gjennomfører workshop, om forvaltning av kommunalt planregister. Kurset eller workshop skal ta utgangspunkt i Veileder om forvaltning av kommunalt planregister. 4.4.2 Kommuneplaner og kommunedelplaner (arealdelen) Kommuneplan er styrende for all planlegging i de norske kommunene. Arealdelen i kommuneplanen er et juridisk bindende dokument (kart) som anviser framtidig arealbruk i hele eller deler av kommunen. Arealdelen i kommuneplanen er hjemlet i plan- og bygningsloven og skal rulleres (tas opp til vurdering) hvert fjerde år. Kommuner med store arealer som ikke er bebygd, kan nøye seg med å utarbeide delplaner for de bebygde områdene. Områder som ikke inngår i en delplan, vil da måtte ansees som avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift. Kommune(del)planer sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll opp imot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. 22 av 23 kommuner er tilgjengelig med kommuneplandata i den nasjonale planportalen pr. 21.10.16 o For 10 kommuner er kommuneplan/-delplaner kun representert med planområder med tilhørende dokumenter (leveransenivå K1). Denne formen for tilgjengeliggjøring kan være spesielt aktuelt for kommuner som har mange kommunedelplaner, og ikke en samlende kommuneplan. o For 12 kommuner er fullstendig kommuneplan/-delplaner tilgjengelig på vektorform med tilhørende dokumenter. I løpet av 2018 skal de fleste kommuneplan/-delplaner i Nord-Trøndelag være tilgjengelig på vektorform i nasjonal planportal. Plan for leveranse fra kommunene til Norge digitalt framgår av tabellen under kap. 5. Tabellen gir en oversikt over leveransenivå og leveransedatoer for gjeldende kommune(-del)planer i kommunene. Framskaffe og vedlikeholde en oversikt over kommuneplaner i fylket: o Leveransenivå på leverte data o Planlagt levering av neste nivå med årstall o Vedtaksår for gjeldende kommuneplan o Planlagt rulleringsår Innhente kommuneplan/-delplaner på digitalt format fra gjenstående kommuner. Side 33 av 40

4.4.3 Reguleringsplaner Reguleringsplanen viser bruk, vern og utforming av arealer på et mer detaljert nivå enn kommuneplanen. I arbeidet med tilgjengeliggjøring av reguleringsplaner i Norge digitalt vil prioriteten være på planområder, mens datasettet over reguleringsplaner med komplett planinnhold vil bygge seg opp fram til 2018. Reguleringsplaner sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll opp imot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. 18 kommuner er tilgjengelig med reguleringsplandata i den nasjonale planportalen. o For 3 kommuner er reguleringsplanene representert med planområder med tilhørende dokumenter (leveransenivå R1). o For 15 kommuner er reguleringsplaner tilgjengelig i vektorisert form med tilhørende dokumenter. (Datasettet over reguleringsplandata i den enkelte kommune kan inneholde planområder med skannet planinnhold for planer med liten aktualitet). I løpet av 2018 skal de fleste reguleringsplaner med planområder være tilgjengelig I løpet av 2020 skal alle relevante reguleringsplaner være tilgjengelig på vektorisert form Plan for leveranse fra kommunene til Norge digitalt framgår av tabell under kap. 5. Tabellen gir en oversikt over leveransenivå og leveransedatoer for gjeldende reguleringsplaner i kommunene. Starte opp og gjennomføre etableringsprosjekter for de kommunene som ønsker økonomisk støtte til å etablere et digitalt planregister Innlemme reguleringsplandata fra kommunale planregistre som leveranse til Norge digitalt. Følgende vil gjelde: o Kommunene får kompensasjon fra FDV-partene med et årlig FDV-beløp for vedlikehold og publisering av sine plandata til Norge digitalt. o Der plandataene inneholder feil og mangler, må kommunene rette opp plandataene før videre kontroll hos Kartverket. Der plandatabasene har betydelige avvik fra gjeldende SOSI-standard innenfor plan, kan samfinansiering etter Geovekst-modell være et alternativ for å heve plandataene til påkrevd nivå for levering av plandata til Norge digitalt. Side 34 av 40

4.5 Temadata Bruk av temadata er grunnleggende for å kunne løse viktige samfunnsoppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Økt satsning på bruk av temadata vil gi store samfunnsmessige gevinster. De overordnede målene i en slik satsning i Nord- Trøndelag vil knytte seg til å: øke kunnskap om de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen, spesielt i kommunale planleggingsprosesser bedre tilgangen til at viktige lokale tematiske datasett blir systematisert, etablert og forvaltet supplere nasjonale temadatasett med detaljerte, lokale registreringer der dette er nødvendig for at regionen skal ha et best mulig kunnskapsgrunnlag i sine beslutningsprosesser etablere datasett for tur- og friluftsruter i Nord-Trøndelag 4.5.1 Temadata i Det offentlige kartgrunnlaget Kommunene skal årlig ta stilling til hvilke DOK-datasett som skal være det offentlige kartgrunnlaget i kommunen. DOK-listen vil være en sammensetning av nasjonale DOKdatasett og kommunens egne DOK-data. Til hjelp i dette arbeidet vil Kartverket utarbeide oversikter over dekning. Planer og tiltak knyttet til DOK-arbeidet skal beskrives i geodataplanen. For tiltak som resulterer i nye DOK-datasett forutsettes det at datasettene inngår i FDV-avtalen. Dette vil regulere det videre ajourholdet av kommunale datasett, evt. regionale eller nasjonale datasett hvor kommunal ajourføring skal gjennomføres. kan være: Etablere nye, DOK-aktuelle datasett gjennom regionale satsninger som samarbeid mellom kommuner og statlige etater (eks. flomsonekartlegging) Komplettere nasjonale forvaltningsløsninger med detaljerte, kommunale data der slike finnes (eks. grunnboringer) Sammenstille, kvalitetsheve og standardisere eksisterende kommunale temadatasett som skal bidra til en forenklet plan- og byggesaksbehandling. Kommunene kan i geodataplanen beskrive status, spesifikke mål og tiltak knyttet til datasett som Nord-Trøndelag ønsker spesiell oppfølging på i henhold til krav i DOK. Det vil også være naturlig å bygge opp kompetanse om DOK og godkjente og foreslåtte DOK-datasett i geodataplan-perioden (2017-2020). Økt bruk av temadata generelt, og samfunnssikkerhetsdata spesielt (DOK) Komplettere nasjonale DOK-datasett, med mer detaljerte og nyere data fra kommunene etablere tur- og friluftsruter Side 35 av 40

4.5.2 Innsamling og tilgjengeliggjøring av lokalt etablerte temadatasett Temadata som er etablert kommunalt og regionalt, og av interesse for en eller flere regionale parter, bør tilgjengeliggjøres for Norge digitalt. I dette kapitlet beskrives status, mål og tiltak for temadata som partene vil ha tilgang til gjennom Norge digitalt. Temadataene innarbeides da i FDV-avtalen. 4.5.2.1 Tur- og friluftsruter Tur- og friluftsruter organiseres av mange kommuner, men har tidligere manglet et felles forvaltningssystem. Kartverket har etablert og skal forvalte en nasjonal database for tur- og friluftsruter i samarbeid med Miljødirektoratet med sikte på ferdigstilling i løpet av 2016. Høsten 2014 startet Kartverket arbeidet med å innhente og forvalte ruter til databasen. Det ble sendt ut informasjonsbrev hvor kommuner, fylkeskommuner, friluftsråd, turlag og andre som merker ruter ble invitert til å bidra. Dataene i Nasjonal database for tur- og friluftsruter er å betrakte som temadata, og de vil være fritt tilgjengelige i et standardisert format. Nasjonal database for tur- og friluftsruter skal: sikre god forvaltning av friluftsområder sikre at redningsetater kommer raskt frem om uhellet er ute dekke behov knyttet til kommunenes rapportering og søknad om spillemidler fra Kulturdepartementet, der en må rapportere på skjøtselsinformasjon knyttet til stier og løyper være viktig basisinformasjon i arbeidet med kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder være viktig basisinformasjon i arbeidet med kommunale sti- og løypeplaner og planarbeid generelt være svært relevant informasjon til publikum Det er viktig at produktspesifikasjonen for Nasjonal database for tur- og friluftsruter følges når man skal registrere ruter i databasen. I produktspesifikasjonen kan du også lese mer om definisjon av ruter og hvilke objekter og egenskaper som kan og skal registreres. Fylkeskartkontorene har også tilgang på en veileder for forvaltning av tur- og friluftsruter som kan brukes i arbeidet ut mot alle kommuner. Nasjonal meldingstjeneste «Rett i kartet» er etablert, se https://www.rettikartet.no/. Innsamling av lokale data skal utføres slik som den nasjonale spesifikasjonen for friluftsruter beskriver. Opplæring av kommuner, konsulenter m.fl. i datainnsamling i iht. standard Følge opp alle innmeldinger i «Rett i kartet». Innlemme datasettet i FDV-avtalen Side 36 av 40

4.5.3 Fremme bruken av temadata Alle partene i fylket vil ha nytte av at temadata brukes aktivt innenfor oppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Dette gjelder både for kommuner, regionale og statlige etater. En del lokale temadata finnes, se GINT(www.gint.no) Øke kunnskapen om de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen, spesielt i kommunale planleggingsprosesser. Skape møteplasser mellom leverandør og brukere, som jevnlige kurs/seminarer om potensialet i temadata: Riktig nivå for bruk av datasettene Begrensninger i form av nøyaktighet, fullstendighet Informasjon om hvilken metodikk som er benyttet ved etablering/registrering Informere på temadager/samlinger om hvilke datasett som allerede finnes 5 Forvaltning, drift og vedlikehold FDV-avtalene Formålet med FDV-avtalen er å sikre at forvaltning, drift og vedlikehold av geodata som forvaltes på kommunalt nivå, gjennomføres på en faglig god og kostnadseffektiv måte. FDVavtalen skal avklare partenes rettigheter og plikter, og sikre at partene får enkel tilgang til de oppdaterte datasett den enkelte part har rettigheter til. GEOVEKST-partene har inngått FDV-avtale for samtlige kommuner i Nord-Trøndelag. Vedleggene revideres hvert år. Plandata er fra og med 2013 tatt inn i avtalene for alle kommuner i fylket. Side 37 av 40

5.1 Vedlikehold sbase skal leveres fra alle kommuner som en del av kontinuerlig ajourhold Etablert planregister skal vedlikeholdes Kontinuerlig vedlikehold på aktuelle FKB-datasett Kontinuerlig vedlikehold av plan- og temadata Ekstra innsats med tanke på kvalitetsheving av innhold i nasjonal traktorveg/sti-base etablert september 2014 Inntil sentral lagring av FKB-data blir iverksatt, arbeide for å øke bruken av geosynkronisering i forbindelse med overføring av vedlikeholdsdata fra kommuner til Kartverket Informasjon/kurs i praktisk vedlikehold av FKB/plandata Bygge opp kompetanse, samspill og samordning rundt etablering og drift av forvaltningsløsninger. Dette må foregå i nært samarbeid med programvareleverandørene. Tabellen angir forventede leveransenivåer ved innlevering i 2017. NTE leverer ledningsdata fire ganger pr. år. Side 38 av 40