Felles forskningsarena

Felles forskningsarena Forskningsresultater fra 2011 ved Haukeland universitetssykehus og Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Reidar Thorstensen og Bernt Olav Økland, Forsknings- og utviklingsavdelingen, Haukeland universitetssykehus Dag W. Aksnes og Anne Asserson, Universitetsbiblioteket, Universitetet i Bergen

Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Metode... 4 2 Hovedresultater... 5 2.1 Vitenskapelige artikler... 7 2.2 Publiserende forskere... 9 2.2.1 Publikasjonspoeng og produktivitet... 11 2.3 Forskningsaktivitet ved avdelinger og institutter... 13 2.4 Samarbeid mellom sykehusavdelinger og institutter... 15 2.5 Internasjonalt samarbeid... 16 Tabell- og figurliste Tabell 1: Nøkkeltall... 7 Tabell 2: Antall vitenskapelige publikasjoner etter nivå... 7 Tabell 3: Publikasjonspoeng etter nivå... 8 Tabell 4: Publiserende forskere; kjønn og alder... 9 Tabell 5: Klinikker og avdelinger ved Haukeland universitetssykehus... 13 Tabell 6: Enheter ved Det medisinsk-odontologiske fakultet... 14 Tabell 7: Samarbeid Antall vitenskapelige artikler totalt for perioden 2010-2011... 15 Tabell 8: Vitenskapelige publikasjoner med internasjonalt samarbeid... 16 Tabell 9: Publiserende forskere med internasjonalt samarbeid... 17 Figur 1: Vitenskapelige publikasjoner ved MOF og HUS... 5 Figur 2: Antall publiserende forskere ved MOF og HUS... 6 Figur 3: Antall publiserende forskere kontinuitet 2010-2011... 10 Figur 5: Sammenheng mellom publikasjonspoeng og publiserende forskere... 11 Figur 4: Sammenheng mellom forskningsproduksjon og forskere i prosent... 12 Figur 6: Oversikt over samarbeidsinstitusjoner for Haukeland universitetssykehus - Verden... 17 Figur 7: Oversikt over samarbeidsinstitusjoner for Haukeland universitetssykehus - Europa... 18

1 Innledning Rapporten gir et bilde av forskningsaktiviteten til det samlede forskningsmiljøet rundt Det medisinsk-odontologisk fakultet ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus. Haukeland universitetssykehus er Universitetet i Bergens desidert største samarbeidspartner, uavhengig av fagområde. Forskningsmiljøet er det nest største i Norge innen medisin og andre helsefag, og preget av å være en tett integrert forskningsarena med en betydelig grad av ansatte i kombinerte stillinger mellom universitet og universitetssykehus. I perioden 2010 til 2011 er det registrert nesten 1500 publiserende forskere (unike) i forskningsmiljøet. Ved bruk av data fra det felles nasjonale forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin med Norsk vitenskapsindeks, presenteres det i rapporten detaljerte og sammenstilte data om forskningsaktiviteten. Rapporten har tre hoveddeler: Vitenskapelige publikasjoner, aktivt publiserende forskere og samforfatterskap. Hovedkonklusjonen er at forskningsmiljøet samlet sett kan vise til en økning på 0,4 % fra 2010 til 2011 målt i publikasjonspoeng. Det er Det medisinsk-odontologiske fakultet som bidrar til økningen, mens det er nedgang i publikasjonspoeng ved Haukeland universitetssykehus. Tallene viser også at det er et økt samarbeid mellom institusjonene, både målt i antall vitenskapelige publikasjoner og antall publiserende forskere. Flere steder i rapporten presenteres forskningsaktivitet ved institusjonene basert på publikasjonspoeng. Selv etter innføring av felles forskningsdokumentasjonssystem er det fremdeles forskjeller i hvordan denne indikatoren utregnes for institusjonene. Rapportens resultater er beregnet etter helseforetakenes poengberegningssystem, slik at tallene mellom institusjonene blir sammenlignbare. Denne endringen innebærer at fakultetets publikasjonspoeng for 2011 i denne rapporten er 43,8 % høyere enn i den offisielle statistikken fra NSD/DBH 1. Helse- og omsorgsdepartementet ba om at vitenskapelige artikler i artikkelsamlinger (antologier) ble registrert og rapportert gjennom CRIStin for 2011. Dette selv om det i helseforetakenes målesystem pt. ikke gis uttelling i form av publikasjonspoeng for slike publikasjoner. I 2011 hadde Haukeland universitetssykehus 11 vitenskapelige artikler publisert i antologier. Disse er inkludert i alle tabeller i denne rapporten, men det er ikke beregnet publikasjonspoeng for disse. Tallene for Haukeland universitetssykehus er derfor i samsvar med den offisielle statistikken fra Helse- og omsorgsdepartementet. Det er flere gode argumenter for å fokusere på publisering i strategisammenheng. I tillegg til at publisering inngår som en indikator i finansieringsmodellene for forskningsvirksomheten, tillegges publisering vesentlig vekt i fagevalueringer, både på institusjonelt nivå og på prosjektnivå. Opplysninger om publisering kan gi gode indikasjoner på utviklingen av aktiviteten i forskningsmiljøet over tid, og kan gi nyttig styringsinformasjon for institusjonene. Ved å se aktiviteten ved Det medisinsk-odontologiske fakultet og Haukeland universitetssykehus under ett, får vi et bedre bilde av størrelsen og produktiviteten til det samlede forskningsmiljøet og utviklingen av dette over tid. 1 Database for høyere utdanning (DBH) hos Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) viser den offisielle oversikten over publikasjonspoeng for institusjoner underlagt Kunnskapsdepartementet. 3

1.1 Metode Resultatene som presenteres i denne rapporten tar utgangspunkt i de vitenskapelige publikasjonene som er publisert i kanaler som gir uttelling i de resultatbaserte finansieringssystemene for forskning. Øvrig forskningsaktivitet, herunder populærvitenskapelige publikasjoner eller annen formidling av forskningsresultater, er ikke inkludert. Koblingen mellom forskere og institusjon gjøres basert på oppgitt tilhørighet i de publiserte arbeidene, uavhengig av ansettelsesforhold. Dette er kjent som forfatteradressering, og er grunnlaget i de nasjonale målesystemene for resultatbasert finansiering av forskningsvirksomheten. Prinsippet om forfatteradressering muliggjør at den enkelte forsker også kan kreditere mer enn én institusjon for arbeidet. For Det medisinsk-odontologiske fakultet og Haukeland universitetssykehus er det for 2011 rapportert inn 1024 unike vitenskapelige publikasjoner publisert i fagfellevurderte og godkjente publiseringskanaler. Med unike publikasjoner menes det i denne sammenhengen at publikasjoner kun telles én gang når det både er bidrag fra universitetet og universitetssykehuset. Alle publikasjoner er unikt identifisert, og alle fellespublikasjonene er kvalitetssikret av begge institusjoner uavhengig av hverandre. Publikasjonene er et resultat av arbeidet til 1084 unike forskere. Med unike forskere menes det at en forsker kun telles én gang selv om vedkommende er ansatt ved begge institusjoner eller har valgt å kreditere både universitet og universitetssykehus gjennom å oppgi forfatteradresse til begge institusjoner. Datagrunnlaget for Universitetet i Bergen er avgrenset til Det medisinsk-odontologiske fakultet, selv om Haukeland universitetssykehus også har noe samarbeid med andre fakulteter på universitetet. Datakvaliteten er meget god ettersom alle publikasjoner er unikt identifisert på tvers av institusjonene, alle forfatterne er identifisert med fullt fødselsnummer (D-nummer for utenlandske statsborgere), og opplysningene er kvalitetssikret og godkjent i CRIStins modul for Norsk vitenskapsindeks. Gjennomgående i denne rapporten presenteres og sammenlignes publikasjonstall for 2010 med 2011. Dataene er innsamlet på samme måte og er sammenlignbare. Det har ikke vært noen vesentlig endringer i målesystemene, foruten en tilpasning i forhold til registrering av elektroniske publikasjoner. Nær rapporteringsfristen for 2011 besluttet Kunnskapsdepartementet, i dialog med Helse- og omsorgsdepartementet, at det var valgfritt å rapportere publikasjoner merket epub ahead of print dersom DOI (Digital Object Identifier) var oppgitt. For 2010 er ingen slike publikasjoner inkludert i datagrunnlaget, mens det for 2011 er inkludert et begrenset antall epub ahead of print publikasjoner. Betydningen av dette er imidlertid liten for Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus, men kan ha betydning ved sammenligning med andre institusjoner. 4

2 Hovedresultater Venn-diagrammet i figur 1 viser den totale forskningsproduksjonen av vitenskapelige publikasjoner ved Det medisinsk-odontologiske fakultet og Haukeland universitetssykehus. Kun vitenskapelige artikler som gir uttelling i de resultatbaserte målesystemene er inkludert i figuren. Figur 1: Vitenskapelige publikasjoner ved Det medisinsk-odontologiske fakultet (MOF) og Haukeland universitetssykehus (HUS) i 2011 Figuren viser at 46 % av den samlede forskningsaktiviteten (477 av 1024 publikasjoner) skjer i et samarbeid mellom universitetet og universitetssykehuset. Dette er en økning fra 44 % i 2010. Den proporsjonalt korrekte figuren fremstiller størrelsesforholdet og integreringen mellom institusjonene. Det vil være interessant å sammenligne størrelsesforholdene og integreringen av tilsvarende medisinske og helsefaglige forskningsmiljøene i Oslo, Trondheim og Tromsø. Samarbeid er definert som sampublisering, og er i denne konteksten nært koblet til begrepet ressurstilfang. I henhold til nasjonale retningslinjer for forfatteradressering skal forfattere oppgi en forfatteradresse til en institusjon, dersom institusjonen har ytt et nødvendig og vesentlig bidrag til at forskningsarbeidet kunne gjennomføres. Slik forfatteradressering kan gjøres uavhengig av ansettelsesforhold, og en forfatter har anledning til å oppgi mer enn én forfatteradresse. Samarbeidspublikasjoner kan med andre ord også omfatte publikasjoner hvor en og samme forsker har kreditert både universitetet og universitetssykehuset. Slik kreditering innebærer at begge institusjoner har bidratt med ressurser som muliggjorde at forskningen kunne gjennomføres, og at begge institusjoner har fått en andelsmessig uttelling av publikasjonspoeng gjennom de resultatbaserte målesystemene. Haukeland universitetssykehus står for 15 % av den samlede forskningsproduksjonen (154 av 1024 publikasjoner) uten samarbeid med fakultets institutter. Tilsvarende tall for Det medisinske-odontologiske fakultetet er 38 % (393 av 1024 publikasjoner). 5

Venn-diagrammet i figur 2 viser antall publiserende forskere ved institusjonene. Kun forskere som har vært forfatter på minst én vitenskapelig publikasjon med uttelling i de resultatbaserte målesystemene er inkludert i figuren. Figur 2: Antall publiserende forskere ved Det medisinsk-odontologiske fakultet (MOF) og Haukeland universitetssykehus (HUS) i 2011 Figuren viser at 34 % av forskerne (367 av 1084 personer) oppgir en forfatteradresse til både universitetet og universitetssykehuset. Dette er en økning fra 30 % i 2010 og viser i likhet med tallene for sampublisering, at samarbeidet mellom institusjonene har økt fra 2010 til 2011. I absolutte tall har antall fellespublikasjoner økt med 94. Antall forskere som oppgir dobbel adressetilhørighet har økt med 59 publiserende forskere. Antall forskere som krediterer begge institusjoner er mer enn dobbelt så høyt som antall ansatte kombinerte stillinger (professor/overlege mv.) skulle tilsi. Differansen viser at retningslinjene for forfatteradressering fungerer, slik at forskerne reelt sett krediterer institusjoner uavhengig av ansettelsesforhold. Dette styrker samarbeidet, spesielt innen forskerutdanningen hvor mange stipendiater er ansatt ved universitetssykehuset og tatt opp i doktorgradsprogrammet ved universitetet. Kun 24 % av forskermiljøet oppgir kun en forfatteradresse til universitetssykehuset (245 av 1084 personer) på samtlige publikasjoner, mens tilsvarende tall for fakultetet er 44 % (472 av 1084 personer). Tallene presentert som venndiagrammer ovenfor er oppsummert i tabell 1 sammen med sammenlignbare tall for 2010. 6

Hovedkonklusjonen er at forskningsmiljøet samlet sett kan vise til økt aktivitet og økt samarbeid mellom institusjonene, både målt i sampublisering og forskere med dobbel tilknytning. Tabell 1: Nøkkeltall (2011) Vitenskapelige artikler Publiserende forskere Antall* Prosent Antall Prosent 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 Det medisinsk-odontologiske fakultet 743 870 84,5 85,0 762 839 75,1 77,4 Haukeland universitetssykehus 519 631 59,1 61,6 561 612 55,3 56,5 - hvorav felles HUS/MOF 383 477 43,6 46,6 308 367 30,4 33,9 Totalt (unike)* 879 1024 100,0 100 1015 1084 100,0 100 *) Dette er ikke en kolonnesum, men viser hvor mange unike publikasjoner/forskere forskningsmiljøet totalt sett består av. 2.1 Vitenskapelige artikler Vitenskapelige publiseringskanaler er rangert i to kvalitetsnivåer, nivå 1 og nivå 2. For helseforetak er seks tidsskrift fra nivå 2 skilt ut i et eget nivå 2A. Dette gjelder tidsskriftene Lancet, Nature, Nature Medicine, New England Journal of Medicine, JAMA og Science. Nytt fra 2011 er at JAMA har erstattet PNAS som ett av de seks tidsskriftene på nivå 2A. Tabell 2: Antall vitenskapelige publikasjoner etter nivå (2011) Nivå 1 Nivå 2 Nivå 2A Totalt Antall % Antall % Antall % Antall % Det medisinsk-odontologiske fakultet 670 77,0 194 22,3 6 0,7 870** 100 Haukeland universitetssykehus 479 77,3 137 22,1 4 0,6 620* 100 - hvorav felles MOF/HUS 374 78,4 100 21,3 3 0,6 477 100 Totalt (unike) 784 76,6 233 22,8 7 0,7 1024 100 *) Eksklusivt 11 antologiartikler som pt. ikke gir uttelling for helseforetak **) Inkludert 1 bok og 33 antologiartikler som gir uttelling for UH-institusjoner Tabell 2 viser fordelingen av publikasjoner etter nivå. Tallene viser at det er små forskjeller i publiseringsnivå mellom institusjonene. Sampubliserte artikler skiller seg heller ikke vesentlig fra øvrige artikler. I 2011 ble 23,5 % av den samlede forskningsproduksjonen publisert på nivå 2 eller nivå 2A, en nedgang fra 25,4 % i 2010. I de nasjonale målesystemene benyttes publikasjonspoeng som en av indikatorene for forskningsaktivitet. Publikasjonspoeng beregnes ut fra publiseringsform, tidsskriftnivå og forfatterandeler. En forfatterandel er den enkeltes forfatters brøksmessige andel av uttelling en publikasjon gir. Vitenskapelige artikler publisert i tidsskrift på nivå 1 gir ett publikasjonspoeng, artikler publisert i nivå 2 tidsskrift gir tre publikasjonspoeng. Nivå 2A gir 10 poeng. 7

Publikasjonspoengene fordeles på forfatterne og de institusjonene forfatterne har oppgitt som forfatteradresse i publikasjonen. Tabell 3 gir en oversikt over publikasjonspoeng fordelt på publiseringsnivå. Tabell 3: Publikasjonspoeng etter nivå (2011) Nivå 1 Nivå 2 Nivå 2A Totalt Poeng % Poeng % Poeng % Poeng % Det medisinsk-odontologiske fakultet* 295,4 53,6 246,9 44,8 8,6 1,6 550,9 100 Haukeland universitetssykehus 179,0 62,8 103,8 36,4 2,1 0,7 284,9 100 Totalt 474,4 56,8 350,7 42,0 10,7 1,3 835,8 100 *) Helseforetakenes poengberegningssystem er lagt til grunn for at tallene skal være sammenlignbare med sykehusets publikasjonspoeng. Dette innebærer at det gis dobbel uttelling for artikler med internasjonalt samforfatterskap, noe som omfatter 50,0 % av publikasjonene ved fakultetet, og at det er et til publiseringsnivå (nivå 2A) som gjelder noen få særskilt anerkjente tidsskrift. Tallene for fakultetet ovenfor avviker, som nevnt innledningsvis, fra de offisielle DBHtallene. Dette skyldes at helseforetakenes poengsystem er lagt til grunn for beregning av publikasjonspoeng. En rapport med en oversikt og analyse av publiseringen basert på DBHtall er tilgjengelig på følgende nettside: https://www.uib.no/filearchive/filetopic_publiseringved-uib-2005-2011-2-.pdf Antall vitenskapelige artikler på nivå 2 og nivå 2A utgjør 23,5 % av totalt antall publikasjoner, men står for 43,3 % av poenguttellingen. Her er det også forskjeller mellom universitetet og universitetssykehuset. Universitetet i Bergen har en høyere andelsmessig poenguttelling for vitenskapelige artikler på nivå 2 enn universitetssykehuset, noe som viser at universitetet har et større relativt bidrag i artikler som publiseres i de høyest rangerte tidsskriftene. Haukeland universitetssykehus kan i likhet med Det medisinsk-odontologiske fakultet vise til en god økning i antall vitenskapelige publikasjoner, men sykehuset har likevel en nedgang i publikasjonspoeng fra 2010 til 2011. Årsak til den lavere poenguttellingen pr. artikkel er sammensatt. Antall forfattere pr. publikasjon har økt noe, og andelen publikasjoner på nivå 2/2A er noe redusert i forhold til 2010. I tillegg er det i gjennomsnitt flere krediterte institusjoner pr. artikkel, og således større deling av poenguttelling med andre institusjoner. 8

2.2 Publiserende forskere Det finnes flere indikatorer for å angi omfang og størrelse på et forskningsmiljø i form av antall forskere. En vanlig indikator i universitets- og høyskolesektoren er antall personer/årsverk fordelt på stillingskategori. I helseforetakene, som i liten grad har vitenskapelige stillinger, måler man årlig ressursbruk i form av forskerårsverk og forskerstøtteårsverk. Datagrunnlaget i denne rapporten er hentet fra modulen Norsk vitenskapsindeks i CRIStin og er dermed avgrenset til publiserende forskere. Med denne definisjonen inkluderes en forsker i tallene dersom man har vært forfatter på minst én vitenskapelig publikasjon i en godkjent publikasjonskanal i løpet av kalenderåret 2011. Kun publikasjoner som gir uttelling til institusjonene gjennom publiserte forfatteradresser er tatt med. Publiserende forsker sier med andre ord noe om omfanget av det aktivt publiserende forskermiljøet. Begrepet sier ingenting om hvor mange som har forskerkompetanse ved institusjonene, og inkluderer ikke forskere som av ulike årsaker ikke har publiserte vitenskapelige arbeider i løpet av året. Det antas derfor at det totale forskningsmiljøet er noe større enn det tallene for 2011 viser. Med akkumulerte tall for 2010 og 2011 får vi en gradvis bedre oversikt over det totale forskningsmiljøet. Tabell 4 gir viser publiserende forskere ved institusjonene, fordelt på kjønn, gjennomsnittsalder og institusjonstilhørighet. Andelen mannlige forskere ligger samlet sett på 56,4 %. Høyest kvinneandel har universitetet. Det er ellers få forskjeller mellom institusjonene og ingen vesentlige endringer i kjønns- og alderssammensetning sammenlignet med 2010. Antall publiserende forskere har totalt sett økt fra 1015 i 2010 til 1084 i 2011 (6,8 % økning). Tabell 4: Publiserende forskere; kjønn og alder (2011) Menn Kvinner Totalt Antall Antall Antall Gjennomsnittsalder Gjennomsnittsalder Gjennomsnittsalder Det medisinsk-odontologiske fakultet 471 49,5 368 42,2 839 46,3 Haukeland universitetssykehus 367 49,9 245 43,3 612 47,2 - hvorav felles MOF/HUS 227 50,6 140 42,7 367 47,6 Totalt (unike) 611 49,3 473 42,6 1084 46,4 Tabell 4 viser at 367 forskere krediterer begge institusjoner, mot 308 for 2010. Mannlige forskere krediterer i større grad begge institusjoner enn kvinnelige forskere. I gruppen fellesforskere krediterer 37 % av de mannlige forskerne begge institusjoner, mens kun 29 % av de kvinnelige forskerne gjør det samme. I CRIStin blir forskere unikt identifisert ved bruk av fødselsnummer. Dette muliggjør sammenstillinger av opplysningene på tvers av år for å identifisere endringer i forskersammensetningen ved institusjonene. Sammenstilling av data mellom år kan gi ny innsikt i gruppen publiserende forskere, herunder indikasjoner på kjernestabens størrelse og dynamikken i forskermiljøet i form av kontinuitet og utskiftingstakt. Data over flere år er nødvendig for å kunne si noe mer om utviklingstrekk. 9

Figur 3: Antall publiserende forskere kontinuitet 2010-2011 Publiserte begge år Publiserte bare i 2010 Publiserte bare i 2011 448 258 207 354 364 287 475 379 636 Forskere ved HUS Forskere ved MOF Forskningsmiljøet totalt I figuren over vises akkumulerte tall for antall publiserende forskere 2010-2011 brutt ned på institusjon. Forskere som publiserte minst én vitenskapelig artikkel begge år er markert i blått, mens rød farge angir forskere som av ulike grunner kun publiserte i 2010 og ikke 2011. Grønn farge er forskere som publiserte i 2011, men ikke i 2010. Totalt er det i perioden 2010-2011 identifisert 1463 publiserende forskere (unike) med kreditering til institusjonene. Av disse publiserte 44 % både i 2010 og 2011. Dette er et noe lavere tall enn forventet. Ved Det medisinsk-odontologiske fakultet er det 364 forskerne som publiserte i 2011 og som ikke hadde publisert i 2010 (grønn kategori). Ved en nærmere undersøkelse av denne gruppen viser det seg i all hovedsak å være forskere uten ansettelsesforhold på universitetet. For Haukeland universitetssykehus består den samme gruppen i stor grad av leger som er medforfattere på publikasjoner ved siden av full klinisk stilling. Disse faktorene medvirker til de forholdsvis store endringene i gruppen publiserende forskere. Det er andelsmessig liten forskjell mellom universitetet og universitetssykehuset i de tre kategoriene. Det var forventet større forskjeller siden universitetet og universitetssykehuset har ulik stillingssammensetning. Det blir interessant å følge denne utviklingen over år for å se på kontinuitet i forskermiljøet. 10

Publikasjonspoeng 2.2.1 Publikasjonspoeng og produktivitet Figuren under viser sammenhengen mellom antall forskere institusjonene og uttelling i form av publikasjonspoeng. I gjennomsnitt publiserer en forsker ved fakultetet 40 % flere publiseringspoeng enn forskere ved universitetssykehuset. De 100 mest produktive forskerne ved Det medisinsk-odontologiske fakultetet genererer nesten 250 publikasjonspoeng, mens de 100 mest produktive forskerne ved Haukeland universitetssykehus står for nesten 150 publikasjonspoeng. Merk at disse tallene ikke er justert for årsverk og stillingssammensetning, men benytter begrepet publiserende forsker. Figur 4: Sammenheng mellom publikasjonspoeng og publiserende forskere ved Det medisinsk-odontologiske fakultet (MOF) og Haukeland universitetssykehus (HUS) 600 550 500 450 400 350 300 250 200 MOF HUS 150 100 50 0 0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500 550 600 650 700 750 800 850 Antall publiserende forskere Ser man på fordelingen av produktivitet i prosent, er det derimot små forskjeller mellom institusjonene. Skjevfordelingen i produktivitet er markant, hvor 30 % av forskerne står for omtrent 70 % av forskningsproduksjonen. De 50 % minst produktive forskerne står kun for 15 % av forskningsproduksjonen målt i publiseringspoeng. Det er likevel viktig å være klar over at skjevfordelingen ikke er unik for forskningsmiljøet rundt Haukeland. Når man studerer produktivitet på individnivå innen større populasjoner viser kurven typisk et nærmest lovmessig skjevfordelt mønster. 11

Publikasjonspoeng i % Figur 5: Sammenheng mellom forskningsproduksjon i % og publiserende forskere i % ved Det medisinskodontologiske fakultet (MOF) og Haukeland universitetssykehus (HUS) 100 90 80 70 60 50 40 MOF % HUS % 30 20 10 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Forskere i % 12

2.3 Forskningsaktivitet ved avdelinger og institutter Rapportene fra CRIStin muliggjør at forskningsproduksjonen ved foretak kan brytes ned på klinikk- og avdelingsnivå. Detaljerte oversikter på dette nivået gir ny innsikt i avdelingenes forskningsaktivitet. Oversikten viser at det er forskningsproduksjon ved alle sykehusets avdelinger. I tabellen under vises en oversikt over samtlige nivå-2 enheter ved foretaket med tall for 2010 og 2011. Det foreligger ikke data av høy kvalitet for årene før 2010, og det er usikkert om de observerte variasjonene for avdelingene er et resultat av tilfeldige svingninger eller en reell endring i aktivitetsnivå. Fra Universitets- og høgskolesektorens målesystem for vitenskapelig publisering viser det seg at det ofte er relativt store årlige variasjoner når man bryter tallene ned på instituttnivå. Disse forskjellene kan skyldes mer eller mindre tilfeldige variasjoner i den årlige publiseringshyppighet, endringer i antall vitenskapelige ansatte mv. Tabell 5: Klinikker og avdelinger ved Haukeland universitetssykehus Publikasjonspoeng Antall vitenskapelige artikler Antall publiserende forskere Poeng i gjennomsnitt pr. forsker 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 Medisinsk servicedivisjon 52,9 58,2 143 203 126 159 0,42 0,37 Psykiatrisk divisjon 15,4 29,8 44 69 30 51 0,51 0,58 Nevroklinikken 31,6 27,0 64 75 42 63 0,75 0,43 Medisinsk avdeling 36,9 22,0 77 75 66 61 0,56 0,36 Kreftavdelingen 13,6 19,3 40 38 30 36 0,45 0,54 Kvinneklinikken 9,8 15,9 23 43 24 30 0,41 0,53 Lungeavdelingen 18,2 13,1 34 40 23 22 0,79 0,59 Ortopedisk klinikk 7,9 12,6 14 30 19 41 0,42 0,31 Hjerteavdelingen 21,5 11,2 46 41 44 45 0,49 0,25 Klinikk for hode/hals 6,7 10,6 12 23 18 21 0,37 0,50 FoU-avdelingen 21,6 10,2 54 53 9 17 2,40 0,60 Barneklinikken 11,0 10,2 32 33 32 27 0,34 0,38 Yrkesmedisinsk avdeling 3,3 10,2 15 29 14 22 0,23 0,46 Radiologisk avdeling 8,8 9,9 21 24 23 18 0,38 0,55 Kirurgisk klinikk 10,6 9,7 27 33 33 28 0,32 0,35 Kirurgisk serviceklinikk 15,8 3,8 29 13 33 15 0,48 0,25 Revmatologisk avdeling 1,9 3,6 7 21 6 5 0,31 0,72 Drift-teknisk divisjon 2,4 3,2 7 11 3 3 0,81 1,07 Øyeavdelingen 3,1 1,9 7 5 7 6 0,44 0,32 Rehabiliteringsklinikken 0,2 1,1 2 4 1 4 0,21 0,27 Avdeling for rusmedisin 0,4 0,9 2 2 3 3 0,14 0,31 Divisjon Voss sykehus 1,1 0,3 2 2 2 2 0,55 0,16 Hudavdelingen 0,6 0,2 4 2 4 2 0,14 0,12 295,2 284,9 519* 631* 561* 612* 0,53 0,47 *) Dette er ikke en kolonnesum med angir antall unike vitenskapelige artikler/ publiserende forskere. Dvs. noen artikler er et resultat av samarbeid mellom flere sykehusavdelinger og noen forskere er tilknyttet mer enn én avdeling. 13

Oversikten over forskningsproduksjon ved klinikker og avdelinger ved Haukeland universitetssykehus viser en kraftig økning av forskningsproduksjonen innen psykiatri. Dette er en forventet utvikling med tanke på de store ekstra ressursene som er tilført divisjonen over de siste 8 årene gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse. Medisinsk avdeling har størst nedgang i forskningsproduksjonen. Det er ukjent hvilke årsaker som ligger til grunn for dette. Tallene viser også en tilsvarende negativ utvikling ved Hjerteavdelingen og Kirurgisk serviceklinikk. Ved Det medisinsk-odontologiske fakultet har man i flere år hatt tilgang til publikasjonspoeng, antall vitenskapelige artikler og publiserende forskere på instituttnivå. Dette har vært muliggjort gjennom Frida-systemet. Med innføringen av CRIStin med Norsk vitenskapsindeks, har datakvaliteten blitt styrket gjennom unik identifisering av forskere og artikler på tvers av institusjoner. Tall fra tidligere år viser derimot at det er normalt med større variasjoner fra år til år. Sammenlignbar statistikk over flere år er nødvendig for å si noe om utviklingstrekk over tid. Institutt for indremedisin, Institutt for klinisk medisin og Institutt for kirurgiske fag blir ofte omtalt som de tre klinisk instituttene. Disse er kjennetegnet med størst grad av samarbeid med universitetssykehuset. De kliniske instituttene står for 34,3 % av fakultetets samlede forskningsproduksjon. Instituttene kan vise til en økning i aktivitetsnivået på 8,6 % fra 2010 til 2011. Institutt for samfunnsmedisinske fag gikk i 2011 forbi Institutt for biomedisin som fakultetets største institutt målt i publikasjonspoeng. Institutt for samfunnsmedisin står for hele 21,1 % av den samlede forskningsproduksjonen på fakultet. Tabell 6: Enheter ved Det medisinsk-odontologiske fakultet Publikasjonspoeng Antall vitenskapelige artikler Antall publiserende forskere Poeng i gjennomsnitt pr. forsker 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 Institutt for samfunnsmedisinske fag 99,7 116,1 188 214 118 136 0,84 0,85 Institutt for indremedisin 92,0 83,6 212 229 165 171 0,56 0,49 Institutt for biomedisin 119,2 81,6 105 113 154 142 0,77 0,57 Institutt for klinisk medisin 55,9 67,5 149 184 110 143 0,51 0,47 Senter for internasjonal helse 52,5 61,0 63 66 53 62 0,99 0,98 Institutt for klinisk odontologi 49,7 54,4 51 53 52 57 0,96 0,95 Gades institutt 42,2 46,8 68 106 73 94 0,58 0,50 Institutt for kirurgiske fag 25,9 37,7 85 106 70 81 0,37 0,47 537,4 b 550,9 b 743 a 870 a 762 a 839 a 0,71 0,66 a) Dette er ikke en kolonnesum men angir antall unike vitenskapelige artikler/ publiserende forskere. Dvs. noen artikler er et resultat av samarbeid mellom flere institutter. b) Helseforetakenes poengberegningssystem er lagt til grunn for at tallene skal være sammenlignbare med sykehusets publikasjonspoeng. Dette innebærer at det gis dobbel uttelling for artikler med internasjonalt samforfatterskap, noe som omfatter 50,0 % av artiklene ved fakultetet, og at det er ett til publiseringsnivå (nivå 2A) som gjelder seks særskilt anerkjente tidsskrift. 14

Gades Biomedisin Indremedisin Kirurgiske fag Klinisk medisin Klinisk odontologi Samfunnsmedisin Senter for internasjonalt helse Totalt antall i samarbeid (unike)* Andel samarbeid med MOF (%) 2.4 Samarbeid mellom sykehusavdelinger og institutter Tabell 7 viser antall vitenskapelige artikler som er et resultat av samarbeid mellom sykehusavdelinger og institutter ved Det medisinsk-odontologisk fakultet. Tallene i tabellen er akkumulert fra 2010. Tabellen gir et godt bilde av det omfattende samarbeidet mellom de enkelte enheter ved institusjonene. De fem største samarbeidspunktene er markert. Ytterste kolonne til høyre og nederste rad angir prosent av samarbeidet mellom institusjonene. Tabell 7: Samarbeid Antall vitenskapelige artikler totalt for perioden 2010-2011 Avdeling for rusmedisin - - 1 - - - - - 1 25 % Barneklinikken 12 4 4 6 43 1 13 4 51 79 % Drift-teknisk divisjon - 3 0 3 4 0 1 0 7 39 % FoU-avdelingen 15 1 50 19 15 0 42 2 93 87 % Hjerteavdelingen 1 5 60 9 2 0 12 2 65 75 % Hudavdelingen - 1 2 1 0 0 1 0 5 83 % Kirurgisk klinikk 5 5 16 32 8 0 3 0 47 78 % Kirurgisk serviceklinikk 1 3 11 19 1 0 5 0 26 62 % Klinikk for hode/hals 3 0 0 13 2 9 1 0 23 66 % Kreftavdelingen 4 9 36 10 4 0 2 0 50 64 % Kvinneklinikken 5 1 4 1 43 0 16 3 48 73 % Lungeavdelingen 1 4 36 0 6 0 20 3 57 77 % Medisinsk avdeling 22 9 107 11 6 1 10 1 120 79 % Medisinsk servicedivisjon 104 44 130 20 79 7 49 7 288 83 % Nevroklinikken 6 13 10 21 84 0 16 0 108 78 % Ortopedisk klinikk - 1 2 31 1 1 6 0 34 77 % Psykiatrisk divisjon 1 19 6 3 42 1 6 0 50 44 % Radiologisk avdeling 1 9 6 26 12 0 5 0 40 89 % Rehabiliteringsklinikken - 0 0 1 1 0 3 0 4 67 % Revmatologisk avdeling 16 0 17 6 4 4 6 0 26 93 % Voss sykehus - 0 1 1 2 0 0 0 2 50 % Yrkesmedisinsk avdeling 1 1 21 3 3 1 10 3 32 73 % Øyeavdelingen - 1 1 1 10 2 0 0 10 83 % Totalt antall i samarbeid (unike)* med HUS Andel samarbeid med HUS (%) 128 84 394 142 293 22 154 20 860 75 % 74 % 39 % 89 % 74 % 88 % 21 % 38 % 16 % 53 % *) Dette er ikke en kolonnesum/radsum men angir antall unike vitenskapelige artikler. Årsaken til at tallene i kolonnen ikke kan summeres, er at flere avdelinger/institutter samarbeider om samme publikasjon. De tre kliniske instituttene samt Gades institutt har et omfattende samarbeid med sykehuset. Mellom 74 % og 89 % av instituttenes totale forskningsproduksjon ble i perioden 2010-2011 publisert i et samarbeid med sykehusavdelinger. 15

Gades institutt hadde 74 % av sine artikler sampublisert med sykehuset. De fleste artikler ble publisert sammen med Medisinsk servicedivisjon, hvor Avdeling for patologi står for en stor andel av sampubliseringen med Gades institutt. Forskningsmiljøene ved Medisinsk avdeling og Nevroklinikken har et utstrakt samarbeid med henholdsvis Institutt for indremedisin og Institutt for klinisk medisin. Det er to sykehusavdelinger som skiller seg ut med en lavere samarbeidsandel med instituttene ved fakultetet. Dette gjelder Psykiatrisk divisjon og Drift-teknisk divisjon. Psykiatrisk divisjon også har et godt samarbeid med forskningsmiljøet knyttet til Det psykologiske fakultet, mens Drift-teknisk divisjon har noe samarbeid med institutter på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet i forbindelse med forskning på medisinsk teknologi og utstyr. Institutt for klinisk odontologi og Senter for internasjonalt samarbeid er de enhetene under fakultetet med lavest samarbeid med universitetssykehuset, med en samarbeidsandel på henholdsvis 21 % og 16 % i perioden 2010 til 2011. 2.5 Internasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid er en viktig kvalitetsindikator for forskningsvirksomheten. I denne rapporten defineres internasjonalt samarbeid som internasjonalt samforfatterskap. Med andre ord må en vitenskapelig artikkel også være kreditert (forfatteradressert) minst én internasjonal forskningsinstitusjon for at publikasjonen skal kunne telles som et resultat av internasjonalt samarbeid. Tabell 8 viser antall vitenskapelige artikler med internasjonal sampublisering. Det medisinskodontologiske fakultet kan vise til en høyere andel internasjonalt samarbeid enn universitetssykehuset. Begge institusjoner kan vise til en økning sammenlignet med 2010. Selv om sykehusets andel er lavere er den likevel høyeste i landet sammenlignet med andre universitetssykehus samlokalisert med et medisinsk fakultet. Tabell 8: Vitenskapelige publikasjoner med internasjonalt samarbeid (2011) Antall Prosent Det medisinsk-odontologiske fakultet 435 50,0 % Haukeland universitetssykehus 291 46,1 % - Hvorav felles MOF/HUS 212 44,4 % Totalt (unike) 515 50,3 % 16

En annen måte å se på internasjonalt samarbeid er å telle antall forskere som har en internasjonal kontaktflate eller deltar i et internasjonalt forskernettverk. Denne andelen er prosentvis høyere enn når vi ser på antall publikasjoner, noe som sammenfaller godt med at publikasjoner med internasjonalt samforfatterskap har betydelig flere medforfattere i gjennomsnitt. Det er med andre ord en større andel av forskerne som samarbeider internasjonalt enn det antall publikasjoner med internasjonalt samarbeid skulle tilsi. Tabell 9: Publiserende forskere med internasjonalt samarbeid (2011) Antall Prosent Det medisinsk-odontologiske fakultet 491 58,5 % Haukeland universitetssykehus 315 51,5 % - Hvorav felles MOF/HUS 235 76,3 % Totalt (unike) 603 55,6 % Legg merke til at forskere som krediterer begge institusjoner har en vesentlig høyere internasjonal kontaktflate. Kartet under viser hvilke institusjoner forskere ved Haukeland universitetssykehus samarbeidet med i 2011. Hver institusjon som har hatt samarbeid med er markert med en rød ballong. Kartet viser således ikke omfanget av samarbeidet, men bare den geografiske utbredelsen. Sykehuset samarbeider naturlig nok mest med Europa og Nord-Amerika, men har også en del samarbeidspartnere i land på andre kontinenter. Figur 6: Oversikt over samarbeidsinstitusjoner for Haukeland universitetssykehus 17

Ser vi nærmere på Europa, ser vi at samarbeidsinstitusjonene i EU-området er dominerende. Figur 7: Oversikt over samarbeidsinstitusjoner for Haukeland universitetssykehus 18

Felles forskningsarena Forskningsresultater fra 2011 ved Haukeland universitetssykehus og Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen (2012) 19 KKF Forskningsrapport 2012-03 ISSN 1504-8659 ISBN 978-82-8045-025-8