Prosjektplan, Prosjekt mottaksfunksjoner og oppgavefordeling Delprosjekt 3: Lage handlingsplan for bedre samarbeid med primærhelsetjenesten om den akuttmedisinske pasienten Versjon 1.2 Godkjent: Side 1 av 13
Innhold 1 Innledning... 3 2 Føringer og styrende dokumenter... 3 3 Tolking av mandatet... 5 4 Begreper og definisjoner... 6 4.1 «Den akuttmedisinske pasienten» defineres av NOU 2015:17 som:... 6 4.2 «Øyeblikkelig hjelp»:... 6 5 Prosjektets målsettinger... 7 6 Handlingsplan/faglige føringer fra ASU... 8 7 Fremdrift i prosjektet... 9 8 Prosjektorganisering... 10 8.1 Prosjektleder, prosjektgruppe:... 11 8.2 Brukermedvirkning:... 11 8.3 Medvirkning fra tillitsvalgte... 11 8.4 Rapportering... 12 8.5 Avhengigheter mot andre prosjekter og initiativer... 12 9 Risikovurdering, konsekvens... 13 Side 2 av 13
1 Innledning Direktør har som oppfølging av styresakene «Sak 5/15; Best mulig bruk av sykehusets ressurser oppfølging av Mulighetsstudien» og «Sak 18/15; Mottaksfunksjoner St. Olavs Hospital; organisering og dimensjonering fase II» etablert prosjektet «Mottaksfunksjoner og oppgavefordeling i St. Olavs Hospital», det vises til saksdokument 15/5766-2 i Hovedledelsen 27.08.15 og tilknyttete dokumenter og rapporter. Prosjektets mandatpunkt 3 lyder: «Lage handlingsplan for bedre samarbeid med primærhelsetjenesten om den akuttmedisinske pasienten». Handlingsplanen skal utarbeides i samarbeid med kommunene og skal anbefales av ASU før godkjenning i styringsgruppen. 2 Føringer og styrende dokumenter Følgende styrende dokumenter legges til grunn i arbeidet; 1. Prosjektets mandat 2. Samarbeidsavtale (inkl retninglinjer) med kommunene i Sør-Trøndelag. Samarbeidsavtalen er sendt ut og vedtatt i flere kommuner, og står til behandling i andre kommuner i Sør-Trøndela/nedslagsfeltet tilst.olav. Samarbeidsavtalen er vedtatt i sykehusstyret. 3. Faglige føringer fra ASU om foreslåtte fokusområder. 4. Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (mars 2015) Forskriften skal bidra til at befolkningen ved behov for øyeblikkelig hjelp mottar forsvarlige og koordinerte akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Andre nasjonale føringer: 1. NOU 2015:17, desember 2015, «Først og fremst»: I utredningen blir presenterert vurderinger av hvordan den akuttmedisinske kjeden utenfor sykehus kan forbedres og hva som kan gjøres for å sette befolkningen i stand til å hjelpe seg selv og andre ved akutt sykdom og skade. I utredningen blir det foreslått en rekke tiltak for å forbedre de prehospitale tjenestene (fastleger, legevakt, hjemmebaserte tjenester, kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud, medisinsk nødmeldetjeneste og ambulansetjenesten), herunder nasjonale krav til legevakt. Side 3 av 13
2. Nasjonal helse- og sykehusplan, november 2015: Planen har nasjonale anbefalinger om pasienter som deltar aktivt i beslutninger om egen behandling og utvikling av helsetjenesten, ansatte i riktig antall og med riktig kompetanse som får brukt tiden sin riktig, og sykehus som har klar oppgavedeling og som arbeider sammen i team, og hvor kvalitet utvikler helsetjenesten. 3. St.melding 26 (2014-2015): Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet» Meldingen behandler utfordringsbildet og foreslår tiltak for en bedre primærhelsetjeneste; sterkere brukermedvirkning, samlokalisering av helsetjenester i kommunene, utvidet bruk av kliniske ekspertsykepleiere er en del av tiltakene som foreslås overfor Stortinget. Side 4 av 13
3 Tolking av mandatet Etter diskusjon i styringsgruppen ble det foreslått å utvide pasientpopulasjonen til også å omfatte pasienter tiltrengende øyeblikkelig hjelp (antatt hjelpebehov innen 24 timer). Side 5 av 13
4 Begreper og definisjoner 4.1 «Den akuttmedisinske pasienten» defineres av NOU 2015:17 som: «Akuttmedisin er i henhold til akuttmedisinforskriften (2015) medisinsk diagnostikk, rådgivning, behandling og/eller overvåking ved akutt oppstått/forverring av sykdom eller skade, blant annet akutte psykiske lidelser og rusproblemer og akutte tilstander etter vold og overgrep, der rask medisinsk hjelp kan være avgjørende for pasientens liv og helse.» 4.2 «Øyeblikkelig hjelp»: Øyeblikkelig hjelp-innleggelse er definert i Helsedirektoratets definisjonskatalog. Her framgår det at øyeblikkelig hjelp innebærer henvisning til eller mottak av pasient i helseinstitusjon der pasienten har behov for umiddelbar eller snarlig undersøkelse, behandling eller pleie. Gjelder pasienter med antatt hjelpebehov innen 24 timer fra første kontakt med helsetjenesten (Helsedirektoratet, 2012). Side 6 av 13
5 Prosjektets målsettinger 5.1 Effektmål; Formål Bedret samarbeid om den akuttmedisinske pasienten for å oppnå god faglig kvalitet, god pasientopplevd kvalitet og god ressursutnyttelse. Bidra til at pasienter med behov får et tilbud på riktig nivå i samhandlingskjeden, et mål er rett pasient på rett sted til rett tid. Bidra til etablering av de nødvendige strukturer, organisatoriske enheter og dialogarenaer som er en forutsetning for god kommunikasjon og samhandling. 5.2 Resultatmål; Prosjektmål «Lage en god og omforent handlingsplan for bedre samarbeid med primærhelsetjenesten om den akuttmedisinske pasienten innen den 01.06.16» 5.3 Kritiske suksessfaktorer; Prosjektleder skal legge fram for styringsgruppen et forslag til handlingsplan som er anbefalt fra ASU. Dette innebærer at prosjektarbeidet må koordineres med ASU og aktuelle FSU. Side 7 av 13
6 Handlingsplan/faglige føringer fra ASU ASU støttet i møte den 26/5-2015 en innstilling basert på innspill fra de 3 aktuelle FSU ene (Fagråd) til Mottaksprosjektet. Overskrifter: Tiltak for å bedre beslutningsstøtte, også ved mulig akuttinnleggelse; Bruk av KAD-senger; Poliklinisk vurdering som alternativ til innleggelse; Verktøy for timebestilling, triagesystem og felles informasjonsverktøy; Dette vil utgjøre hovedelementer i en handlingsplan. Delprosjektet vil ha et særlig fokus på legevakt. Det vil også bli vurdert i hvilke grad utvikling av felles standardiserte pasientforløp kan komme denne pasient - målgruppen til gode. Side 8 av 13
7 Fremdrift i prosjektet Prosjektet har slik fremdrift: Prosjektgruppemøte nr 1, 16.02 Styringsgruppemøte mottaksfunksjoner, 03.03, prosjektleder legger frem statusrapport Dagssamling, 07.03 ASU møte; 15.03 (prosjektplan) Halvdagssamling 30.03 Styringsgruppemøte mottaksfunskjoner, 07.04, ASU-møte; 19.04 (første utkast handlingsplan) Dagssamling i delprosjekt 3, 04.05 Styringsgruppemøte mottaksfunksjoner, 12.05, (første utkast til handlingsplan) Sende ut handlingsplan til intern høring i prosjektgruppe, 15.05 ASU-møte den 27.05, (anbefaling av handlingsplan) Levere endelig forslag til handlingsplan for samarbeid med primærhelsetjenesten, 01.06 (3. mai FSU Akutt) (11. mai FSU inn/ut) Modell 1: Milepæler Side 9 av 13
8 Prosjektorganisering Prosjektet er organisert som vist i organisasjonskart nedenfor: Oppdragsgiver; Adm.dir St.Olavs hospital ASU Styringsgruppe Hovedprosjekt Prosjektleder Vigleik Jessen Delprosjekt 3 Hans Ole Siljehaug Side 10 av 13
8.1 Prosjektleder, prosjektgruppe: Hans Ole Siljehaug, lokal prosjektleder Deltakere i prosjektgruppe: Kristine Asmervik, kommuneoverlege Malvik Kristine.Asmervik@malvik.kommune.no Marte Walstad, kommuneoverlege, Trondheim kommune marte.walstad@trondheim.kommune.no Berit Groeggen Wicklund, driftssjef, Fosen Helse Berit.Wiklund@orland.kommune.no Jimmy Wikell SIO Liz Raaken Liz.Raaken@orland.kommune.no Gustav Øverli gustav.overli@trondheim.kommune.no Kontaktpersoner: Arne Herfjord, Ambulansetjenesten Katie I. Wickstrøm Psykisk Helsevern Stig-Erlend Bærøy Orkdal DPS Geir Bjerkan, Ortopedisk klinikk Unni Korshavn, Rusklinikken Trine Røkke, Klinikk for bildediagnostikk Slørdahl, Tobias Schmidt (indremed) Tobias.Schmidt.Slordahl@stolav.no Dale, Jostein (akuttavd) Jostein.Dale@stolav.no Kirsten Mo Haga, avdelingsjef AMK Kirsten.Mo.Haga@stolav.no Tony Aursand Byrgersen (Orkdal sh, med)) Tony.Aursand.Byrgesen@stolav.no Dahl, Torbjørn(kir) Torbjorn.Dahl@stolav.no 8.2 Brukermedvirkning: Brukermedvirkning gjennom styringsgruppemøter og ASU-møter, hvor brukerrepresentanter er deltakende. Saken vil bli diskuert ved brukerutvalget ved St.Olav. 8.3 Medvirkning fra tillitsvalgte Styringsgruppen og ASU har representasjon av tillitsvalgte. Det kan bli aktuelt å involvere tillitsvalgte også på andre måter, i samråd med hovedprosjektet. Side 11 av 13
8.4 Rapportering Resultater knyttet til prosjektet meldes inn i hovedprosjekt og styringsgruppe etter plan, og etter behandling i ASU, jf pkt 5, diagram. Det er enighet om at handlingsplan fokuserer på ASUs 4 føringer Tiltak for å bedre beslutningsstøtte ved akuttinnleggelse. Bruk av KAD-senger. Poliklinisk vurdering som alternativ til innleggelse. Verktøy for timebestilling, triagesystem og felles informasjonsverktøy. Prosjektet skal ha et særlig fokus på legevakt 8.5 Avhengigheter mot andre prosjekter og initiativer Lokalt prosjekt for samarbeid med primærhelsetjenesten vil ha mange grenseflater: Kommunenes og primærhelsetjenestens involvering i prosjektet vil skje via de beskrevne samarbeidsorganene ASU og FSU. Det vil være avgjørende å få avgrensninger av og koordinering mot øvrige delprosjekt i hovedprosjektet «Mottaksfunksjoner og oppgavefordeling», og særlig mot prosjektene innen «Akuttpasienten» og «Fremtidig driftsmoell Orkdal» (Delprosjekt 1-6). Samarbeidsavtale og underliggende retningslinjer som inngås mellom St. Olavs Hospital og kommunene i Sør-Trøndelag legger føringer for prosjektet. Avtalene skal behandles i kommunene innen 1. april 2016. Avtalene er vedtatt i styret ved St.Olav. I Retningslinje 2 ligger bl.a. detaljerte beskrivelser om pasientforløp ved innleggelser, ansvars- og rollefordeling, partenes informasjons -og veiledningsansvar m.m. Retningslinje 7 om Helseberedskap og akuttmedisinsk kjede vil også gi føringer for dette delprosjektet. Side 12 av 13
9 Risikovurdering, konsekvens Delprosjektet skal risikovurderes. Sluttprodukt «handlingsplan» skal være konsekvensvurdert, også i forhold til økonomiske konsekvenser. Side 13 av 13