Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Fortsettelse av forelesninger i rettskildelære Tidligere i høst ( bolk 1 ): Generelt om hva rettskildelære er og grunnleggende begreper og problemer i rettskildelæren Lovtolkningsprosessen og sentrale rettskilder ved lovtolkning 3
Fortsettelse av forelesninger i rettskildelære Denne forelesningsrekken ( bolk 2 ) Fastsettelse av ulovfestede regler Nærmere om rettskilder som er sentrale ved fastsettelse av ulovfestede regler (men også lovtolkning) Rettspraksis Annen praksis (forvaltningspraksis, privat praksis) Rettsoppfatninger Reelle hensyn Dessuten også internasjonal rett Samordning av rettsregler 4
Ulovfestet rett Ikke alle rettsområder kan være ulovfestede Grl. 96 (jf. EMK art. 7): Straff krever hjemmel i lov Jf. f.eks. Rt. 2012 s. 752 (Hjorteskrott/Helikopterlanding) Offentlige inngrep overfor private krever hjemmel i lov, jf. det forvaltningsrettslige legalitetsprinsippet Privatretten: Store innslag av ulovfestet rett Eksempler: Grunnvilkårene for erstatningsansvar; formuesforholdet mellom samboere, jf. Rt. 1978 s. 1352 og Rt. 2000 s. 1089 (Stell og pleie) Men skranker også her, f.eks. oppreisning, jf. Rt. 2013 s. 805 (Stedatter) 5
Grunnlag for dannelse av ulovfestede regler (i) Lovanalogier Se f.eks. Rt. 1989 s. 853 (Skipsagent) vs. Rt. 1980 s. 243 (Tampax) og Rt. 2014 s. 118 (Webasto) (ii) «Alminnelige prinsipper» Alminnelige kontraktsrettslige prinsipper; alminnelige erstatningsrettslige prinsipper, osv. (iii) Rettskildebildet for øvrig Sjelden såkalt «rettstomme rom»; finnes gjerne andre rettskilder enn bare reelle hensyn 6
Rettskildemessig betydning av rettspraksis Tre «plan» (i) Normerende for andre rettsanvenderes rettsanvendelse. Høyesterettspraksis som grunnlag for utvikling av «rettskildeprinsipper» (ii) Rettspraksis som rettskilde(faktor) (iii) Domstolene som rettsutviklere (domstolenes rettsskapende virksomhet) 7
Rettspraksis som rettskilde Hvilke domstoler har vi? Alminnelige domstoler, domstolsloven (dl) første Iedd Høyesterett, jf. Grl 88-90, jfr dl 1 første ledd nr. 1, jfr 3-9 HR i avdeling Grl 88 annet ledd, jfr dl 5 II, jfr 4 HR i storkammer dl 5 fjerde ledd første og annet pkt. HR i plenum dl 5 fjerde ledd tredje pkt. HRs ankeutvalg dl 5 første ledd Lagmannsrett - dl 1 første ledd nr. 2, jfr 10-18 Tingrett (fra 2002; tidiigere: byrett, herredsrett) dl 1 første ledd nr. 3, jfr 19-25 Særdomstoler, dl. 2 Jordskifterett - lov 21/6-2013 nr. 100 Forliksråd - dl 1 annet ledd, jfr 27-28 Voldgift - lov 14/5-2004 nr. 25 Internasjonale domstoler, jf behandlingen av internasjonal rett 8
Rettspraksis som rettskilde Høyesteretts praksis: Utvilsomt relevant Grunner «Underrettspraksis»: Mer omdiskutert Prejudikatsbegrepet Hva tillegges betydning? Domsgrunnene
11. april 2011 Ny Powerpoint mal 2011 10
Slutning fra domsgrunnene Viktig: Dommer må forstås i lys av at de er avgjørelser av konkrete saker Noen dommer: Helt konkret begrunnet Andre mer prinsipielt orienterte Eksempel: Rt. 1975 s. 220 (Husmor); betydning i ulike sammenhenger: Rt. 1978 s. 871 (ektefelles kreditorer), Rt. 1978 s. 1352 (samboeres eierandeler), Rt. 1980 s. 1403, og senere el. 31 tredje ledd 11
Slutning fra domsgrunnene Hvilke type uttalelser? Skillet ratio decidendi /obiter dictum Tolkning av uttalelsene. Utgangspunkt: Tolkes på vanlig måte Eksempel: Rt. 2000 s. 1089 (Stell og pleie)
Tidligere dommers (prejudikaters) rekkevidde Sammenlikning av saksforhold: I hvilken utstrekning passer det som er sagt på annet saksforhold? Eksempel: Dommene om allmennhetens ferdselsrett; Rt. 1998 s. 1164 (Furumoa), Rt. 2005 s. 805 (Hvaler), Rt. 2008 s. 803 (Kongsbakke), Rt. 2012 s. 874 (Nesodden) Bygger på de tidligere dommene, tross ulikheter i saksforhold 13
Vekt/gjennomslagskraft Flere faktorer spiller inn. Hensyn for/mot (i) Antall tidligere dommer jo flere, desto mer festnet (ii) Domsutvalget Alminnelig domsutvalg (5), storkammer (11), plenum (18); jf. domstoll. 5
Vekt/gjennomslagskraft (iii) Enstemmighet eller dissens, herunder om dissensen er «sterk» eller «svak» Eksempel: Rt. 1986 s. 1019 (Fuglevatn) Men betydning i alle fall, jf. f.eks. Rt. 1988 s. 295 (Skjelsvik) 15
Vekt/gjennomslagskraft (iv) Dommens alder Noe omdiskutert. «Vinsynspunktet» Andre forhold spiller inn Overbevisningskraften; endringer i samfunnsoppfatninger Eksempel på gammel dom med betydning: Rt. 1905 s. 715 (Vannledning») Motsatt: Dommer avsagt samme dag har betydning, jf. f.eks. Rt. 1988/276 (Røstad)/Rt. 1988 s. 295 (Skjelsvik); Rt. 2007 s. 1281 (Ullern terasse)/2007 s. 1306 (Rollag); Rt. 2013 s. 1630/Rt. 2013 s. 1637 (el. 67)
Vekt/gjennomslagskraft (v) Konkret eller prinsipiell (vi) Skillet ratio decidendi / obiter dictum Uttalelser som er nødvendige for å avgjøre saken / andre uttalelser («forbigående uttalelser») De førstnevnte mer tungtveiende(?) Intet skarpt skille, jf. f.eks. Rt. 1984 s. 497 som anvendt i Rt. 2000 s. 1089 (Stell og pleie) Typisk «obiter», se Rt. 2010 s. 1361
Vekt/gjennomslagskraft (vi) Skillet ratio decidendi / obiter dicta (forts.) Obiter dicta: Kan være mer prinsipielle, men også for generelle Eksempler: Rt. 1995 s. 904 (Gjensidige), modifisert ved Rt. 2002 s. 145 (Bortelid) og Rt. 2008 s. 362 (Ivar Aasens vei) Hender HR bruker uttrykket «obiter dictum» og vektlegger uttalelsen Eks.: Rt. 2010 s. 1056 (Otra I), Rt. 2013 s. 612 (Otra II) 18
Vekt / gjennomslagskraft (vii) Resonnementenes holdbarhet Endrede omstendigheter (Rt. 1988 s. 276, Røstad), kvalitet (Rt. 2008 s. 262, Ivar Aasens vei) 19