Et informasjonsblad fra HaldEn kommune mai 2010 Konge bak murene Havn og byutvikling Byens fineste ungdomsskole Allsangdronningene

HaldenMagasinet Et informasjonsblad fra Halden kommune mai 2010 Konge bak murene Havn og byutvikling Byens fineste ungdomsskole Allsangdronningene

2 HaldenMagasinet Utgivelsesplan 2010: 28. april 16. juni 25. august Jan Bjørkelund Kommunen har engasjert Jan Bjørkelund som informasjonsrådgiver og prosjektansvarlig for «Halden- Magasinet». Han vil også ha det formelle redaktøransvaret for bladet og arbeide med dette etter samme grunnleggende retningslinjer som gjelder for ordinære presseorganer. Jan har mer enn 25 års yrkeserfaring fra offentlig informasjonsvirksomhet, så vel fra departementer, direktorater, kommuner, som fra Papirindustriens forskningsinstitutt. HaldenMagasinet er et magasin fra Halden kommune for deg som er opptatt av hva som skjer i lokalsamfunnet. Utgitt av Halden kommune Postboks 150 1751 Halden Tlf. 69 17 45 00 www.halden.kommune.no haldenmagasinet@halden.kommune.no Ansvarlig redaktør: Jan Bjørkelund Telefon 69 17 48 69 Redaksjon, produksjon og distribusjon Øyvind Ottersen, Siri M. Dalnoki, Runar Drønen, Sunniva Hansen www.byline.as post@byline.as Telefon 99 22 17 98 Spørsmål om distribusjon: Byline AS, telefon 99 22 17 98 post@byline.as Trykk: Edda Trykk, Stokke Forsidefoto: Siri M. Dalnoki Opplag: 16.000 eksemplarer som fulldistribueres i Halden og Aremark. redaktøren: HaldenMagasinet lever videre Mange har gledet seg over Halden- Magasinet hver gang det dumpet ned i postkassa. Det inneholdt interessante artikler og intervjuer som tok pulsen på lokalsamfunnet og som også hadde evnen til å se byens utvikling i et historisk perspektiv. I februar var det slutt. Annonsetilgangen ble aldri stor nok til å forsvare produksjons- og distribusjonskostnadene. Samtidig hadde Halden kommune et behov for å komme ut med faktainformasjon og bakgrunnsstoff som kan bidra til å gjøre avstanden mellom rådhuset og den enkelte innbygger kortere. Vi skåret også dårlig i Forbrukerrådets test på evne til slik kommunikasjon. Fra noen hold er det hevdet at for mye av de kommunale prosessene skjer i lukkede rom. Som alle andre kommuner er Halden en tjenesteprodusent, og vår viktigste kunde er byens innbyggere. Kommunen ønsker å bedre informasjonsflyten for derved å bidra aktivt til at folk flest kan følge med i hva som skjer og få et bredere grunnlag for egne meninger. 2010 er det året da kommuneinformasjonen virkelig settes på dagsordenen. Vi skal forbedre den både med en helt ny nettportal som sier noe om Halden by, hvordan det er å leve her, hvilke arbeids- og boligmuligheter som finnes og mye mer. Portalen er under utvikling og forventes å komme på nett i juni. I fremtiden blir dette også tenkt som et bredt samarbeidsprosjekt med viktige næringslivsaktører i lokalsamfunnet. Likeledes skal kommunens egne hjemmesider rustes opp og gjøres mer brukervennlige. Dette prosjektet vil pågå gjennom hele året. Da HaldenMagasinet måtte legge inn årene, var vi allerede i gang med å planlegge et kommunalt nyhetsmagasin. Tanken om heller å overta og videreføre det allerede etablerte magasinet lå imidlertid snublende nær, men var selvsagt avhengig av velvilje og interesse fra den tidligere eierens side. Etter å ha kontaktet Byline AS i Aremark fant vi fort tonen, og i løpet av noen få uker var de formelle sidene av saken på plass. Halden kommune vil heretter utgi HaldenMagasinet i egen regi med stort sett samme redaksjonelle organisering som før. Også design og layout vil være veldig lik det produktet som tidligere har kommet ut. Det er bestemt at redaksjonen skal arbeide selvstendig og uten andre bindinger enn at vi i hovedsak fokuserer på hva som skjer i kommunal regi stort som smått. Rene journalistiske kriterier legges til grunn for arbeidet, og vi ønsker å framstå som et seriøst og etterrettelig informasjonsorgan. Magasinet vil i tillegg omfatte stoff om frivillige lag og organisasjoner, kulturprosjekter, reiseliv og tidvis næringsvirksomhet der kommunen på ulike måter har engasjert seg. Det distribueres gratis til alle husstander og tar ikke inn kommersielle annonser. Dette er et prøveprosjekt. Er responsen på disse publikasjonene bra, er også mulighetene for videre produksjon til stede. utgangspunktet burde det være I interesse for denne typen skriftlig kommunikasjon mellom kommunen og innbyggerne. I et trykt format kan vi gå grundigere, bredere og dypere til verks enn det som er mulig på ulike nettportaler. Vi setter pris på å høre synspunkter fra leserne i tiden framover. Send oss gjerne en e-post. Adressen vår er: haldenmagasinet@halden. kommune.no Jan Bjørkelund Redaktør Jevnt god boligbygging i Halden Halden har hatt mindre nedgang i boligbyggingen enn de fleste andre kommuner i Østfold. 2009 var et vanskelig år for boligbygging i de fleste norske kommuner. Østfold sett under ett oppnådde kun 71,7 prosent ny, ferdigstilt boligmasse sammenlignet med gjennomsnittet for siste tiårsperiode. For Haldens del var tilsvarende tall for fjoråret 97,8 prosent, mens landsgjennomsnittet nådde 87,4 prosent. Svakest nybyggingstakt i Østfold finner vi i kommunene Marker, Aremark og Sarpsborg, mens kommunene Hvaler, Råde og Våler representerte den største volumveksten i ferdigstilte boliger.

Haldenmagasinet mai 2010 3 Sydsiden i gamle Halden sett fra lufta. Sydsiden i gamle dager Dette gamle flyfotografiet fra Sydsiden i Halden vekker mange minner. Det er nok av detaljer og holdepunkter til at byens eldre garde vil kunne tidfeste eksakt når bildet er tatt. Tekst: Øyvind Ottersen Vi legger merke til at det er den gamle bybrua som forbinder Nordsiden og Sydsiden. Ikke gangbrua som ble åpnet ved tusenårsskiftet, men brua som ble revet da dagens kjørebru over Tista kom midt på 1960-tallet. Holder vi oss på Nordsiden, ser vi at det har skjedd mye mellom Kongegården og Fiskebrygga. Og trærne står tett og småbåtene ligger i hopetall bortover Stranda. Sydsiden På Sydsiden forsvant mye gammel bebyggelse da den nye bybrua med tilhørende vei ned til havna ble bygget. Vi legger også merke til idrettsanleggene på Grønland, der Glomsrød, Halden Dyreklinikk og Coop Extra holder til i dag. Området rundt torget er også forandret. Halden Arbeiderblads gård er ennå ikke bygget. Det er selvfølgelig heller ikke Nordea-bygningen og politistasjonen. Og helt oppe ved brua ser vi Semgården som ble ødelagt i en storbrann og senere revet. Det er bare å studere detaljene, enten man husker byen slik den her fremstår, eller bare er nysgjerrig på hvordan det en gang var. Halden.no et nytt samlingspunkt for byen Før sommeren vil Haldens nye nettside se dagens lys. Halden.no skal være en felles samlingsside for haldensere og andre som er interessert i byen, det være seg tilflyttere, turister eller studenter. Halden.no skal være Haldens ansikt utad og vise frem alt det fine byen har å by på. Nettsiden skal være i kontinuerlig utvikling og i første omgang ta for seg hva byen har av tilbud for både tilreisende og haldenserne selv. Et felles løft En slik omfattende nettside er helt avhengig av hjelp fra publikum. Lag, foreninger eller kulturinstitusjoner må alle bidra med opplysninger. For at sidene skal være mest mulig komplette, vil det være gratis å være med på Halden.no. Et kriterium er at tilbudene skal være åpne, slik at når et tilbud ligger der, skal man også ha mulighet til å ta kontakt og benytte det. Konserter, visninger, utstillinger og andre tiltak som har offentlig interesse, skal man også kunne legge ut på Halden.no, slik at byen får en arrangementskalender der aktivitetene blir oppdatert jevnlig. Halden.no skal være en positiv portal som viser allsidigheten i hva byen har å by på hele året. Halden.no ønsker også å samarbeide med allerede etablerte nettsider, slik at alle drar i samme retning. I neste omgang vil nettsiden bli utvidet til også å omfatte næringsliv og studenter. Det er allerede nå åpnet for at lag, foreninger og andre kan legge inn informasjon om egen virksomhet eller kommende arrangementer. Gå inn på Halden.no, registrer deg og legg inn opplysninger, slik at siden er best mulig ved lanseringen i slutten av juni. Vi sees på nett!

4 De har fortjent det, både elever og lærere. For i flere år har de levd et nomadeliv. De har fartet mellom gamle og nye undervisningslokaler på festningen. Vært i Os allé og på Rødsberg. Nå er nybygde Risum ungdomsskole tatt i bruk. Elever og ansatte er skjønt enige: Halden har fått mye for pengene. Skolekjøkkenet byr på lyse og delikate lokaler. Mange morsomme detaljer. Tiendeklassingene Christian Utsigt og Pål Reinert Svendsen i den moderne dataavdelingen. Tema for prosjektet er verdens urbefolkninger. Tekst: Øyvind Ottersen. Foto: Siri M. Dalnoki HaldenMagasinet har tatt pulsen på Risum ungdomsskole, og tilbakemeldingene er svært positive. Man skal ikke ha all verden av hukommelse for å huske bakgrunnen for byggingen av den nye skolen på Risum. Kort fortalt handlet det om vann. Vann i store mengder. Vann på steder der det slett ikke skulle være vann. Den gamle 70-tallsskolen, med sin karakteristiske arkitektur, var sliten. Elever fikk vann i hodet inne i klasserommene. Det utviklet seg muggsopp, og både elever og lærere ble syke. Halden kommune brukte store summer på rapporter, rehabilitering, og etter hvert nytt tak. Men en kveld fosset vannet inn. Ordføreren ble tilkalt, og iført gummistøvler inne i skolens lokaler konstaterte han at situasjonen var mildt sagt alvorlig. Siden gikk saken sin gang, og det ble stadig større enighet om at den gamle skolen skulle rives og ny bygges. Positiv prosess Det har vært både diskusjoner og uenighet under marsjen. Men elevene viste stor forståelse der de troppet opp på festningen. Dro til Rødsberg for å få skolekjøkken. Eller til ledige lokaler på Os. Enkelte lærere fartet byen rundt fra time til time. Og på rådhuset og i de politiske organer ble det lagt ned en stor innsats for å få en ny skole. En skole for fremtiden. Ved nyttår åpnet skolen, og rektor Edvard Odberg, øvrige ansatte og ikke minst elevene selv synes de har fått en flott skole. Her er det mest moderne av teknisk utstyr de kan tenke seg. Det er åpent, lyst og trivelig. Og kantina i hjertet av skolen er et vrimleområde som øker den sosiale tilhørigheten. Og for ikke å snakke om utearealene. Risum ungdomsskole har et uteområde som overgår det meste. Blant annet er det brukt iddefjordgranitt til praktisk utsmykning. Det er sandvolleyballbane, basketballbane, kunstgressbane og mye grønt og friskt i form av gress og annen beplantning. Vi er stolte av uteområdene våre. Det er virkelig blitt flott, sier rektor Odberg. Nøktern, men moderne Hva er det så som møter oss på Risum ungdomsskole, et nyanlegg til seksti millioner kroner? Skolebygningen er lang og smal. Borte er de runde, kantete bygningene med til dels åpne landskap. Første etasje i den nye skolen har kantine, fellesområde, administrasjon og plass til noe undervisning. Annen etasje har en gjennomgående gang med massevis at datastasjoner hvor elevene kan bruke både skoletimer og fritid til dataaktiviteter. I den ene enden av etasjen holder Moderne møbler i kraftige farger preger mediateket. Haldens flotteste 8. klassetrinn til. Denne avdelingen er gjennomgående limegrønn. I motsatt ende befinner 10. klassetrinn seg. Her er det blått som gjelder. Og midt imellom finner vi 9. klasse med sine oransje farger. Skolen er dimensjonert for 120 elever og fire klasser på hvert trinn, forteller rektor. Han viser oss rundt og legger ikke skjul på at han er stolt av skolen. Ikke minst alt det moderne tekniske utstyret. Vi har tre basestasjoner for data. Hver har 16 stasjonære pcer og 30 bærbare. Det betyr at vi totalt sett har nok datamaskiner til at alle på hvert trinn kan ha eksamen eller tentamen samtidig. Datamaskinene er tilgjengelige hele tiden, med unntak av store fri. Da skal elevene til kantina eller ut for å få frisk luft. Ellers går timer og korte friminutter litt i hverandre, sier Odberg.

Haldenmagasinet mai 2010 5 skole Disse fem elevene synes at nye Risum ungdomsskole er både flott og moderne. Og det er så deilig å være samlet igjen, sier de. Fra venstre Knut Stian Fagerhøi, Ruth Elisabeth Karlsen, Marte Christine Omberg, Marie Larsen og Henryk Mathisen. Deilig å være samlet! Det er klart at vi er glade for å ha fått ny skole. Det er deilig å være samlet igjen. Med flotte uteområder, fin kantine og mye moderne utstyr har vi fått det veldig bra. Selv om det er litt trangt noen steder, sier en blid kvintett vi treffer i kantina. Ruth Elisabeth Karlsen, Marie Larsen og Marte Christine Omberg går i klasse 9D. Knut Stian Fagerhøi og Henryk Mathisen går i 10D. Etter mye farting mellom festningen og flere steder i byen er det deilig å være på ett sted. Men vi skal ikke klage heller, for vi lærte mye av det som skjedde. Vi hadde ikke ringeklokke, så vi måtte passe tiden selv. Vi ble nok mer ansvarsbevisste. Vi måtte tilpasse oss, og det er en god erfaring, sier Marte. En annen forskjell er nok at lærerne er blitt litt strengere nå. Kanskje ikke så rart, for lærerne har heller ikke hatt det så lett. Nå er det ordnede forhold, og da må vi ta igjen noe av det tapte. Egen kantine Litt trangt I det store og hele er vi svært godt fornøyd med skolen. Den er moderne. Har bra med utstyr og et flott uteområde. Men vi har bare vært her i et snaut halvår, så alt har vi ikke fått testet ut, sier Ruth Elisabeth. Noe å sette fingeren på? Det må være de moderne sitteplassene i åttende- og tiendeklasseavdelingene. De er coole, men vonde å sitte i. Ellers er det litt trangt i området ved elevskapene. Men dette er tross alt bare småting. Vi har fått en veldig fin skole, sier de fem ungdomsskoleelevene som koser seg i sine nye, flotte omgivelser på Risum. Smartboards og vinduer De av oss som er vokst opp med den gamle, tradisjonelle skolen, vil raskt se forskjellen. Borte er tradisjonelle tavler, kritt og svamp. Nå er det smartboards i alle undervisningsrom. Det vil si tavler som styres via datamaskiner. For elevene betyr det nye muligheter på et område de er fortrolige med. Undervisningsrommene og kontorene i administrasjonsfløyen har gjennomgående vegger av vinduer. Det gir mye lys og stor romfølelse, men også både innsyn og utsyn. Det blir ikke vel mye «offentlighet» for elever og ansatte? Nei, vi føler det ikke slik, sier rektor Odberg. Elevene konsentrerer seg om det de skal. At det er åpent, er mer en fordel enn en ulempe. For egen del synes jeg det er fint med vinduer. Da lukker vi oss ikke inne, men i stedet gjør oss tilgjengelige. Dessuten kan jo alle se om man er opptatt. Nei, jeg har bare positive erfaringer med dette, sier Odberg, som var rektor på Låby skole før han tok over på Risum. Tidligere har han vært lærer på Rødsberg. Rektor Edvard Odberg er svært godt fornøyd med den nye Risum ungdomsskole. Elever og ansatte på Risum ungdomsskole har fått sin egen kantine. Det er blitt et sosialt samlingspunkt og et sted der sunn mat og drikke serveres. Det er fint å jobbe her. En avveksling fra det vanlige skolearbeidet, sier Anders Robert Johansen (klasse 10 B) og Caroline Aronsen Pettersen (klasse 8 C), to elever som «tjenestegjør» i kantina. De smører baguetter og gjør klart til store fri. Elevene Caroline Aronsen Pettersen og Anders Robert Johansen smører baguetter mens lærling Marianne Homstvedt følger med. Jeg går på «barne- og ungdomsarbeider» på videregående og har vært lærling på Risum siden januar. Akkurat nå er jeg i kantina tre dager i uka. Det er interessant, sier Marianne Homstvedt. Og her er det kun sunn kost? Ja, vi prøver. Vi har ikke brus og godterier. Bruker grovt brød og forsøker å servere sunn mat, sier hun. Kantineansvarlig på skolen er Britt Aspenes Wold.

6 Ny direktør i HABO Eli Kristin Andreassen er ansatt som ny direktør i Halden Boligbyggelag. Steinar Strøm går av med pensjon på dagen 16 år etter at han ble ansatt som direktør 1. juli 1994. Administrasjonssjef Eli K. Andreassen tar fra 1. juli 2010 over den daglige ledelsen av HABO, som sammen med sine åtte ansatte har ansvar for en medlemsorganisasjon med over 4.500 medlemmer og 2.250 boliger i Halden og omegn. Tenkt på det lenge? Bli fosterforeldre! HaldenMagasinet Vil du bli HM-bud? Det er ledig et par bud ruter for distribusjon av Halden Magasinet. Kan du tenke deg å bli med på laget? Ta kontakt med Bjørn Tveiten på telefon 930 48 705. Inviterer til informasjonsmøte Inviterer tirsdag 2. til desember informasjonsmøte kl 18-21 tirsdag 4. 4. november mai kl. 18 kl. 18-21 Fylkeshuset, Sarpsborg Stabburveien 10, Fredrikstad Velkommen! Velkommen! Tlf. 466 69 36 1618 900 80 www.fosterhjem.no/sarpsborg Helt kæss? Rokke avfallsplass er åpen hele året mandag, tirsdag, onsdag og fredag 7.00 15.00 Torsdag 7.00 19.30 første lørdag i hver måned 9.00 13.00 Fra privathusholdninger kan du gratis levere inntil 160 kg avfall per gang til kildesortering. Mengder over dette regnes som næringsavfall. Sjekk priser på www.halden.kommune.no Kontant betaling eller kort. Ingen grunn til å la hundedritten ligge! Som første kommune i landet har Halden innført en ordning med gratis poser til byens hundeeiere. Disse oppfordres på det sterkeste til å benytte seg av ordningen. Posene er strategisk plassert på 25 steder i Halden. Tekst og foto: Jan Bjørkelund I fjor vår ble Halden kommune kontaktet av et svensk firma med forespørsel om man var interessert i å være med i et prosjekt der gratis hundeposer ble gjort tilgjengelig mange steder i byen. Firmaer kan kjøpe annonseplass på posestativene, og dette finansierer etterfyllingen av nye, gratis hundeposer. Annonsørene vil på sin side vise at de er miljøbevisste virksomheter. Hundeposene er laget av biologisk nedbrytbart materiale. Kommunalteknikk sørger for at det alltid er tilstrekkelig med poser tilgjengelig. I dag finnes det 25 slike stasjoner sentralt plassert i byen. Halden var først ute i landet med ordningen, noe kommunen bør være stolt av. Nå oppfordres hundeierne til å benytte seg av dette tilbudet. En utmerket svensk ide Stig-Arne Mårtensson, eier og grunnlegger av TiksPac AB, flyttet i 2001 fra storbyen til den idylliske småbyen Falkenberg i Sverige. Ute på tur med hunden Smilla, oppdaget han at mange ikke plukket opp etterlatenskapene til hundene sine. Førsteinntrykket var svært negativt. Mårtensson ville gjøre noe med problemet og pønsket ut en glimrende løsning. I dag kalles konseptet for TiksPac-Stasjonen. Dette er i prinsippet gratis for kommunen, som på sin side står ansvarlig for at det alltid skal finnes hundeposer tilgjengelige på alle utplasserte TiksPac-Stasjoner. Siden stasjonene ble lansert, har stadig nye kommuner blitt med. I Sverige er det inngått avtale med hundre kommuner. TiksPac AB begynte i liten skala, men mye har skjedd siden oppstarten. TiksPac-konseptet har hele tiden blitt videreutviklet og forbedret. I dag brukes utelukkende miljøvennlige hundeposer, mens det i begynnelsen gikk i svarte plastposer. Fellesskapets miljøbevissthet har generelt blitt høyere, og forhåpentligvis holder denne trenden seg. Så kjære hundeeier i Halden følg opp og gjør det offentlige rom triveligere for oss alle! Som første kommune i landet innførte Halden ordningen med gratis hundeposer til publikum. 25 slike stasjoner er strategisk plassert i byen.

Haldenmagasinet mai 2010 7 Tekst: Øyvind ottersen Ikke noe skaper mer lokal debatt og temperatur enn planer og ideer om byutvikling. Slik er det også med saken om offentlig havn og byutvikling på Mølen, Tyska og Hollenderen. Det handler om Haldens fremtid Felles for alle i Halden, uansett politisk ståsted, er ønsket om å få til noe som er til beste for byen og de som bor og arbeider her. Det gjelder for så vel politikerne som for kommunens administrasjon og innbyggerne for øvrig. Alle vil vi at Halden skal være pen og attraktiv og ha et forsvarlig offentlig pengeforbruk. Men det er aldri bare ett svar på hva som er best. Det er mange synspunkter på hva som bør gjøres, og det er mange meninger om hvordan fellesskapets midler skal forvaltes. Ingen har fasiten, og ingen vet nøyaktig hvordan fremtiden vil se ut. Halden kommune er i stadig utvikling. Målet er å skape en pen, god og trygg by. Et samfunn der folk bor godt og der næringslivet har gode og forutsigbare rammevilkår. Planene om ny offentlig havn og boligbygging på Mølen, Tyska og Hollenderen er store, omfattende og et ledd i arbeidet med å gjøre Halden i stand til å møte fremtiden og dermed også legge til rette for kommende generasjoner. Planene har skapt debatt, og det er sunt. Planene vil påføre kommunen utgifter. Det er normalt, så lenge det er lagt fornuftige beregninger til grunn. Historien er viktig Få byer i Norge har et sterkere forhold til sin lokale historie enn Halden. Vår by har en mer dramatisk og blodig historie enn de fleste, helt fra før byen fikk status som kjøpstad i 1665. Haldens økonomiske utvikling var tuftet på to hovedelementer; vassdraget og fjorden. Tømmer ble foredlet ved de mange sagbrukene langs Tista. Ferdig trelast og andre varer ble skipet ut fra havna. På 1800-tallet var Halden, eller Fredrikshald, en av landets største og viktigste sjøfartsbyer. Sagbrukene ble til Saugbrugsforeningen, i dag Norske Skog Saugbrugs. En bedrift som har hatt enorm betydning for Halden. Men i iveren etter å gjøre hjørnesteinsbedriften til lags, så man gjennom fingrene med forurensning av vann og luft. Først de siste tiårene har bedriften og myndighetene fått bukt med forurensningen. Men i bakken ligger gamle synder mer eller mindre begravet. Mange lokalsamfunn har startet oppryddingen. Halden har også gjort det, men mye gjenstår. Her er vi ved noe av kjernen i dagens debatt. Flere oppgaver Halden kommune har mange oppgaver. En av dem er å legge forholdene til rette for næringslivet. Den inngåtte avtalen med Norske Skog bidrar til å gi bedriften gode rammevilkår, på samme måte som kommunen ønsker å legge til rette for alle bedrifter som er her eller vil hit. Men kommunen ønsker også å ta ansvar for miljøet. Et godt og trygt bomiljø innebærer en giftfri grunn. Her ligger store utfordringer, for på Hollenderen var det i sin tid et impregneringsanlegg, og mye gift gikk rett i grunnen og ligger der fortsatt. Også andre områder på begge sider av Tista skjuler gamle synder. Norske Skog har tidligere gjort det klart at de ikke har midler til å rydde opp. Den eneste realistiske måten å få orden på forurensningsproblematikken på er at kommunen tar ansvaret. Bytteavtale Dette er grovt fortalt bakgrunnen for den mye omtalte avtalen med Norske Skog. Kommunen sikrer seg store arealer langs fjorden. Helt fra egen eiendom på Mølen og nesten ut til Refne. I tillegg også arealer i Vedenskogen i Tistedal. Kommunen eier deler av Sauøya der Norske Skog eier andre arealer og sin egen havn. Bytteavtalen innebærer fordeler for begge parter, men også store utfordringer. Det er disse man jobber med i disse dager. De største utfordringene handler om økonomi. Alle vil ha en bedre by, men er det fornuft i de økonomiske beregningene? Halden kommunes politiske og administrative ledelse mener ja og jobber intenst for å dokumentere det. Det har vært hevdet at avtalen er for god for Norske Skog. Det er ikke nødvendigvis negativt for Halden om viktige bedrifter får gode vilkår, så lenge det er til byens og fellesskapets beste. Ut fra en rekke forutsetninger har rådmannen gjort omfattende analyser og regnet på hva planene vil koste. Konklusjonen er at de foreliggende planene totalt sett vil være positive for Halden. De vil gi byen en bedre havn, som kan møte fremtidens miljøkrav gjennom sin jernbanetilknytning. Planene vil gi så mange som tusen nye boliger med en særdeles attraktiv beliggenhet. Planene vil føre til en opprydding i forurensningssituasjonen, og planene vil gi byen et mer fornuftig veinett og mindre tungtransport gjennom sentrum. Når alt er ferdig utbygd, kan Halden fremstå som en sammenhengende perle. Har vi råd? Spørsmålet er imidlertid, og det er ikke uvesentlig: Har Halden råd, og er det realistisk å forvente en miljøgevinst som planene legger opp til? Rådmannen og det politiske flertallet mener at Halden vil klare dette og at gevinsten blir så stor at det er verd satsingen og risikoen. De som styrer kommunen i dag, mener at det vil være dyrere å la være, selv om vi snakker om investeringer i flere hundre millioner kronersklassen. Det handler om å satse, om å ta en kalkulert risiko. Men jo grundigere analyser, jo mindre risiko. Og fasiten? Den sitter Haldens fremtidige generasjoner med. Hollenderen Sauøya Mølen Tyska

8 Tekst og Foto: Øyvind ottersen Kystverket: Vi har felles Media har den siste tiden kastet seg over Haldens planer om utbygging av havn og nye boligområder. Lokalpressen har skrevet spaltemeter, og selveste Aftenposten har brukt betydelige ressurser på saken. En som har fått merke medias pågang og metoder, er sjefingeniør Roar Johansen i Kystverket. Han er ikke imponert over pressen. Norske Skog Saugbrugs skiper årlig ut store mengder magasinpapir fra havneanlegget på Sauøya. Ja, sånn er det å leve med pressen, sier Johansen. Han sikter til journalister med åpenbare motiver om å sverte både Halden kommune og dem som ønsker utbygging. Jeg ble intervjuet av Aftenposten og fikk lov til å sjekke mine egne sitater. Men jeg synes artikkelen ble beinkritisk formulert. Jeg kjente faktisk igjen bare noe av det jeg hadde sagt. Når andre medier og privatpersoner deretter tar mine såkalte synspunkter til inntekt for eget syn, blir det skjevheter i fremstillingen. Jeg synes ærlig talt at Halden kommune får ufortjent kritikk. Å konkludere med at Kystverket er kritisk til havn og brukergrunnlaget, er å snu ting på hodet. Kystverket er i en god dialog med Halden kommune, og jeg ser det som sannsynlig at vi kommer frem til en løsning som vil være god for alle parter. Per i dag venter vi på dokumentasjon fra kommunen. Vi har fått signaler om hva denne vil inneholde, og jeg har full tillit til at Halden gjør fornuftige valg. Blander saker Kystverket er involvert på to plan. For det første har vi en tilsynssak gående. Vi skal påse at kommunen ikke bruker havnekassens midler på en slik måte at det er økonomisk uforsvarlig. Her har vi en god dialog med rådmannen. Om kommunen bygger havn for egne penger, er det noe vi ikke blander oss borti. Vi har dessuten en klar oppgave i å påse Tyska, Hollenderen og Mølen De tre områdene Tyska, Hollenderen og Mølen står sentralt i den pågående debatten om utvikling av byen og havna. Men hva er hva? Vi har bedt Svein Norheim i Halden historiske Samlinger om en kortfattet beskrivelse av de tre områdene, sett i historisk perspektiv. Lilleelva Høvleriet Tyska tista Bilde fra Høvleriet 1935. Her ser vi øya som Forstrøm omtaler «omslynget av dens to grener» altså Tistas to grener. Disse to grenene er Tista og Lilleelva. Lilleelva er senere fylt igjen.

Haldenmagasinet mai 2010 9 interesser Sjefingeniør Roar Johansen er den i Kystverket som kjenner havneplanene best. Han liker dårlig å bli tatt til inntekt for et syn som sår tvil om kommunens redelighet i havnesaken. Foto: Kystverket. at en ny havn oppfyller maritime krav. Krav til sikkerhet og andre forhold rundt virksomheten. Så lenge tersklene i Ringdalsfjorden er der, forholder vi oss til dagens situasjon. Planene på Sauøya oppfyller våre krav, og vi har ingen innvendinger som vil kunne stoppe planene, sier Johansen. Men ønsker Kystverket å stoppe byggingen av ny havn? Nei, for det er ikke vår oppgave. Tekst: Øyvind Ottersen Det er ikke så lett å finne helt klare historiske beskrivelser av disse områdene, men noe dokumentasjon har vi, sier Svein Norheim. Tyska Det er alltid godt å kunne ty til byhistoriker Forstrøm. Han beskriver Tyska som følger: «Ret utfor høvleriet ligger der nu en lastetomt midt i elvemundingen, omslynget av dennes to grener, «Tyska», som den kaldes. Den skal fra først av være bygd op paa bunden av et gammelt skib. Begyndelsen gjordes vel i de første aartier av 1800-tallet». Det er vel naturlig å anta at skipet som omtales er et tysk skip/seilskute. Det var ikke uvanlig at man nyttet slike senkede skip til å bygge videre på, sier Norheim. Nå er vi inne på Nasjonal transportplan. Er det fornuftig å bygge havn? Er det overkapasitet, og vil Halden havn kunne konkurrere med andre havner? Det er spørsmål Kystverket ikke skal ta stilling til. Dette har med konkurransesituasjonen å gjøre. Rett nok er det overkapasitet, men de havnene med det beste tilbudet vil vinne konkurransen. Haldens nye havn planlegges med jernbane helt frem. Det vil gi klare konkurransefortrinn. Dessuten vet vi ikke hva fremtidens miljøkrav vil bli. Kanskje vil Halden havn i fremtiden vinne konkurransen med de havnene som i dag er større. Det vet vi ikke, og det er Halden kommune som skal forsøke å finne svarene gjennom godt forarbeid og en viss kalkulert risiko. Vi samarbeider med Halden kommune og er i en god og konstruktiv dialog. Jeg liker dårlig å bli tatt til inntekt for noe annet. Ligg unna havnekassen Så alt er bare såre vel? Nei, det er fortsatt skjær i sjøen, og vi venter som sagt på dokumentasjon. For havnekassen får ikke kommunen tømme. Det er vår plikt å påse det. Men vi har felles mål og jobber godt sammen. Jeg er trygg på at Halden kommune har fornuftige og realistiske planer for utviklingen av både havn og boligområder, sier Roar Johansen, sjefingeniør og enhetsleder for sjøtransport og havn i Kystverket. Hollenderen Jeg har ikke funnet noen beskrivelse av Hollenderen. Vi snakker imidlertid om at Hollenderen er det utfylte området fra Tyska og det gamle impregneringsverket ut mot Rødsbukta. Om det ligger en «hollender» der nede i dypet er ukjent for meg. Mest sannsynlig var det her trelast til Holland ble lastet opp. Mølen Mølen er området på sydsiden av elva fra den gamle elvemunningen som lå ved brohodene (Kongegården), og ut til dagens elvemunning noen hundre meter lenger øst. Alt dette er kunstig oppbygget land. Først som avsetninger fra elva, sand og grov sagflis fra de 33 sagene i Tista, deretter med tømmerkasser fylt med stein og jord og overfylt med jord og sagmøle. Derav navnet Mølen. Navnet er, antar jeg, først og fremst knyttet til den kunstige landtungen som lå langs elva og ble brukt til lastetomter, sier Svein Norheim. Et uavklart spørsmål Hvem skal ha inntektene av virksomheten på en eventuell ny offentlig havn i Halden? Det er et stridsspørsmål som fortsatt er uløst. Men vi er i en konstruktiv dialog med Norske Skog, sier rådmann Per Egil Pedersen. En ny offentlig havn på Sauøya vil erstatte dagens havn på Mølen. Det ligger i avtalen at Norske Skog vil komme til å benytte den nye havna til sin virksomhet. Det omfatter utskipning av last fra både Saugbrugs og Follum Fabrikker. Men også annen last, fra andre aktører, vil håndteres over den offentlige havna. Spørsmålet er hvem som skal ha inntektene av denne virksomheten. Stort engasjement i 150 år Folk i Halden har lange tradisjoner når det gjelder å engasjere seg i ting som skal skje i byen. Tekst: Øyvind Ottersen Det er ikke første gang i Haldens historie at saker har skapt debatt. Gamle avisartikler viser at man heller ikke tidligere sparte på kruttet. Mang en haldenser har fått sitt pass påskrevet og vel så det. Konservativen Konservativen rommer landets eldste teatersal. Den finnes fortsatt, og mange venter på restaurering. Men hadde sterke krefter i Halden i annen halvdel av forrige århundre fått viljen sin, ville Konservativen for lengst vært revet. Også i denne debatten vanket det krasse innspill; «riv hele møkka!». Fredrikshalds Teater 150 år tidligere raste en annen debatt. Sognepresten var sterkt imot bygging av nytt teater i Fredrikshald og fikk stoppet planene. Men teatertilhengerne ga seg ikke, og et nytt teater ble bygget ute på landet, på Bochramløkka. Fredrikshalds Teater ligger her fortsatt, om enn ikke akkurat «ute på landet». Førstekonservator Vidar Parmer fikk også «så ørene flagret». Han kjempet på 1970-tallet en hard kamp mot sterke krefter som ville rive det forfalne teateret og bygge parkeringsplass. Men Parmer nådde Skal kommunen investere 200 millioner kroner og bygge ny havn, vil det fra vår side være naturlig at vi også får inntekter av virksomhet som ikke er knyttet opp til Norske Skogs transportbehov. Norske Skog har i utgangspunktet tilkjennegitt et noe annet syn. Foreløpig er vi i en tett dialog om dette spørsmålet. Slik saken står i dag, har vi ikke nådd en endelig problemløsning, men den uenighet som er registrert, ser ikke ut til å være større enn at både konsernledelsen i Norske Skog og ledelsen i Halden kommune har god tro på mulighetene for å nå fram gjennom forhandlinger, sier rådmann Pedersen. frem. I dag er Fredrikshalds Teater noe haldenserne er svært stolte av. Industriområde på Banken I tiden før og like etter annen verdenskrig raste det en debatt om hvorvidt Halden burde utvikle et nytt industriområde. Mange ville «rive all den gamle dritten» på Bakbanken, fra Wiels plass til Rødsberget. Der burde byens fremtidige industri etablere seg. En langvarig og opprivende debatt i byens aviser avdekket at kommunen hadde så dårlig råd at man ikke så seg i stand til å rive. Derfor ble det ingen industrisatsing på Banken. Mange tiår senere ble Sørlifeltet utviklet som Haldens industriområde, mens Bakbanken i dag er et attraktivt boligområde. Sjøbodene De gamle sjøbodene, en rød og en gul, preger indre havn i dag. Men det er ikke så mange årene siden det var et sterkt ønske om å rive. Enden på visa ble at miljøvernminister Gro Harlem Brundtland kom på befaring og sørget for at bodene fikk leve. Langbrygga Der vi i dag har attraktive boliger på Langbrygga, nytt hotell og en moderne kultursal, var det for få år siden forfalne skur, Magnussens avfallsforretning, en sliten bussholdeplass og ellers mye annet som ikke akkurat var en pryd for øyet. En viss temperatur var det også i debatten om denne utbyggingen. Nå står det meste ferdig, og hver og en kan gjøre seg opp en mening om denne nye bydelen.

10 Meg inne på et kontor? Nei, glem det. Jeg hadde ikke holdt ut én dag. Jeg må bruke kroppen, ha plass og mye frisk luft. Har så vidt prøvd meg innendørs, men det gikk bare ikke. Kaldt og surt om vinteren? Selvfølgelig. Men jeg er en slik som kler på meg når det er kaldt og kler av meg når det er varmt. Kunne aldri ha jobbet inne Tekst: Øyvind Ottersen. Foto: Siri M. Dalnoki Trond Lauridsen er blitt 56 år, uten at det nødvendigvis har noe med saken å gjøre. Men det er mange, spesielt alle med et forhold til Halden stadion, som på den måten selv blir minnet på at tiden går fort. For Trond Lauridsen har «alltid» vært der. Han har vært ansatt i Halden kommune siden 1971. Hvem husker ikke byens bruneste mann som gikk der ute på Stadion, dag ut og dag inn, og satte sin ære i at gressmatta skulle være landets beste? Er du forfengelig? Bar overkropp rett i glaninga på «gud og hvermann». Nei, ikke forfengelig. Jo, forresten, er vi ikke litt forfengelige alle sammen? Men som jeg sa, jeg kler meg etter forholdene. Kunne du gått alene ute på stadion en hel glovarm sommerdag, fullt påkledd og med tidvis tungt kroppsarbeid? Hvorfor skulle jeg gjøre det? Dette har ikke med forfengelighet å gjøre. Det har med fornuft å gjøre. Irritert lærer Men Trond Lauridsen har spesielt én historie han husker godt. For noen titalls år siden ble det avisskriverier om alle jentene som solte seg toppløse på festningsområdet. Det fikk Forsvaret til å reagere, for de vernepliktige på festningen klarte ikke å konsentrere seg om å rake løv. Mens denne debatten pågikk, var jeg på Remmen for å klippe gresset. Det var varmt, og jeg kjørte monotont frem og tilbake. I bar over- kropp, selvfølgelig. En lærer skrev et leserinnlegg i HA der han ba denne kommunens mann om å slutte med slik usømmelig oppførsel. Det forstyret konsentrasjonen til hans kvinnelige elever og ødela undervisningen. Jeg husker at jeg sendte inn et svar hvor jeg beklaget, men at det selvfølgelig ikke var tilsiktet fra min side å forstyrret jentene i skolearbeidet. Samfunnsengasjert Det hadde neppe noen sammenheng, men svaret til den indignerte læreren på Remmen ble slett ikke Trond Lauridsens siste leserinnlegg. Han har sendt sine bidrag til både VG og Halden Arbeiderblad. Noen har ført til sterke reaksjoner. Andre har gitt klapp på skulderen. Jeg er ingen sur grinebiter som lirer av meg edder og galle i spaltene. Men jeg er engasjert, og noen ganger må jeg få det ut. Dessuten er det så mye å glede seg over i denne byen at jeg føler behov for å si at enkelte bør besinne seg. Det er lov til å klage. Og vi skal klage om det er påkrevet. Men det er da lov til å skryte også! Flere av mine innlegg går på at folk bør gi honnør til dem som har gjort noe bra. Og gi uttrykk for alt det flotte vi har i Halden. Vi har noen gjengangere i HAs spalter, folk som kommer med det ene sure oppstøtet etter det andre. Noen ganger klarer jeg ikke å sitte stille. Slikt blir det leserinnlegg av, Det var selvfølgelig ikke tilsiktet fra min side å forstyrre jentene i skolearbeidet. sier Trond Lauridsen og ler godt. Eksempler? Jeg er født i festningen. Er en usedvanlig ivrig hobbyfotograf og tilbringer utallige timer der oppe med mitt fotoapparat. Det er et yrende dyreliv i festningen; hakkespetter, drøssevis av andre fugler, innsekter og mye mer. Ikke minst blomster og planter. Så leser jeg det ene innlegget etter det andre om den forferdelige kommunen og den ubrukelige Magne Rannestad og alle de andre som har rasert festningen og sørget for at dyrelivet forsvinner. Sånt gjør meg sint. Festningen er flott. Det er fint at det ryddes i vegetasjonen. Det er slett ikke slik at dyr og planter er ødelagt. Og Magne Rannestad er en fantastisk fyr med store kunnskaper og et pågangsmot vi andre bør bøye oss i støvet for. Jeg blir så irritert over folk som lirer av seg dritt i spaltene. Da kaster jeg meg over maskinen og produserer leserinnlegg. En norsk danske Trond Lauridsen er ikke typen til å gå rundt og angre på ting han har gjort. Nei, i likhet med de fleste har jeg gjort ting jeg ikke burde gjort. Men det kan jeg leve med. Yrkesmessig har jeg aldri hatt ambisjoner om å bli noe stort. Jeg har jobbet utendørs for Halden kommune siden 1971, og i det store og hele har det vært bra. Har satt min ære i å gjøre en god jobb, og samvittigheten er temmelig god i så henseende. Kommunen har vært en god arbeidsgiver, selv om jeg ikke har vært like begeistret for alle sjefene mine gjennom årene. Men han jeg har nå, Jan Erik Hansen, er en flott fyr. Det har jeg sagt til ham. Det er utrolig viktig for arbeidsfolk å ha sjefer som kan sette seg inn i den enkeltes arbeidssituasjon. Gi klare beskjeder og tilbakemeldinger. Kritikk når det er påkrevet og ros når det er fortjent, sier Lauridsen. Hvilke ting burde du ikke ha gjort? Jeg er egentlig dansk, sier Trond Lauridsen. En dansk haldenser. Men for et år siden sviktet jeg mitt opphav og ble norsk av ren bekvemmelighet. Det plager meg i dag. Tror jeg må gjøre noe med det ganske fort. Tror jeg må søke om å få dobbelt statsborgerskap. Hvor dansk er du egentlig? Ganske dansk, men jeg holder med Norge når det er fotballkamp mellom Norge og Danmark. Jeg har familie i Danmark og tilbrakte alle ferier der. Elsker krolivet og mentaliteten i Danmark. Drar fortsatt på årlige gutteturer til Jylland. Det var først da jeg ble norsk statsborger at jeg innså hvor mye Danmark egentlig betyr for meg. Festningsgutt Tronds far var dansk. Kom fra Herning på Jylland. Mange dansker etablerte seg i Halden etter krigen. Faren min jobbet på meieriet, på et par skofabrikker, hos keramiker Otto Mulders og på Saugbrugs. Vi bodde oppe i Festningsbakken, og der ble jeg født på en sofa. Bodde i festningen til jeg var seks år. Så flyttet vi på landet, til Funnemarkgården på Os. Der hadde jeg en fantastisk oppvekst med hester og gode kamerater. Vi lekte mye cowboy og indianer. Jeg var som oftest hest fordi jeg løp fortere enn de andre, sier Trond som blir enda mer gutteaktig i blikket. Nå er jeg helt 14 år i hue, sier han plutse-

Haldenmagasinet mai 2010 11 Halden stadion var Trond Lauridsens annet hjem i 36 år. Han brukte de fleste av døgnets timer til å gjøre gressmatta til landets beste. Jeg fikk ofte skryt, men jeg fikk sannelig mye kjeft også, sier han. lig. Men det er jeg vel egentlig hele tiden, legger han til. Funnemarkgården er borte, og nå er området nederst i Schultzedalen slett ikke lenger på landet. Trond bodde noen år på Næridsrød. De siste par tiårene har han bodd på Stangeløkka. Født og oppvokst i Halden. Norsk mor. Hvorfor i all verden ble du dansk statsborger? Jeg måtte velge da militæret kallet. Jeg valgte Danmark og slapp unna militærtjeneste. I fjor skulle jeg unne meg en tur til Syden. Trengte nytt pass, og det gikk raskere å få norsk pass. Da meldte jeg overgang til Norge av ren bekvemmelighet. Det er dette jeg nå angrer litt på. Føler at jeg har sviktet min avdøde far og det jeg har igjen av familie på Jylland. Derfor håper jeg å få tilbake det danske statsborgerskapet. Jeg er både norsk og dansk og er stolt av det. Og ekstra stolt av Halden? Selvfølgelig. Vi har mye å glede oss over. Håper bare vi også får tilbake et fotballag og et ishockeylag hele byen kan være stolte av. Det trenger vi. Har sett mange fotballkamper opp gjennom årene. Dagens Kvik-lag spiller faktisk bedre fotball enn de fleste årganger jeg kan huske. Og det med masse lokale gutter på laget. Likevel kommer det få publikummere. Håper stadion blir et sosialt treffsted, slik ishallen har vært de siste årene. Det er så mye å være stolt av i Halden. Det bør folk ta til seg. Folk bør glede seg mer og klage mindre, oppfordrer Lauridsen. Park og idrett Trond Lauridsen er i park og idrett, under teknisk etat, men jobber ikke lenger på Halden stadion. Var på stadion fra 1971 til 2007. Hadde tatt med meg jobben hjem i årevis. Tenkte på gressmatta, drømte om den og var ofte nede på banen på natta før kamp. I mange år var da også banen helt strøken, og jeg fikk mye ros fra ulike hold. Det var hyggelig. Men jeg fikk også mye kjeft. Og urettferdig kjeft gjør meg sint og lei. Følte at kritikken var ufortjent, for fotballspillere har ikke peiling på hva som må til for å få en god gressmatte. Jeg fikk også skylden for dårlig matte etter isleggingen om vinteren. Det sto til og med i HA at jeg var byens mest forhatte mann. Det var tøft. I en periode gikk jeg ikke på fotballkamper. Orket ikke spydige kommentarer. Nå for tiden driver Lauridsen med renhold. Snømåking og sandstrøing om vinteren. Åpner igjenfrosne rør og driver med generelt vedlikehold på våren. Og generell opprydding om sommeren. Plukker glass og annen dritt på torget og i byens gater. Det er masse som skal gjøres, og vi rekker dessverre ikke alt. Skulle gjerne sett at staben var mye større. Men vi gjør så godt vi kan. Vi mener i hvert fall det selv. Hvis haldenserne hadde søplet mindre ville kanskje staben vært stor nok? Ja, det kan du si. Gjennom årene har jeg tenkt mye på hva som rører seg i hodet på folk som kaster fra seg søppel helt ukritisk. For ikke å snakke om alle dem som av en eller annen uforståelig grunn må knuse ølflaskene når de er tomme. De må ha IQ lavere enn skonummeret. La heller flaskene stå, så kan noen pante dem. Uten helhjertet innsats fra staben i park og idrett natta til 17. mai ville det ikke blitt barnetog i Halden. Det er helt utrolig hvor ille det ser ut i byen i timene før toget starter. Det er en komplett gåte for meg at folk tar så lite ansvar for å holde byen ren og attraktiv. Er en vakker by viktigst for turistene eller for egne innbyggere? Begge, selvfølgelig. Men vi bør være litt kommersielle i tankegangen. En ren og pen by, blomster og andre trivelige tiltak er veldig viktig. Tror du turistene reiser hjem for å fortelle vennene sine om de flotte kloakkrørene de har i Halden? Friluftsmenneske Trond Lauridsen har tilbrakt sitt yrkesaktive liv utendørs. Fritiden tilbringes også under åpen himmel. Nesten eneste unntak er når han, som svoren fotballtilhenger, følger sitt favorittlag Chelsea på TV. Har alltid vært glad i å fiske. Benyttet enhver anledning til å dra til fjells for å fiske ørret. Nå er det blitt mindre fiske, men desto mer fotografering. Har fortsatt mye å lære, men tror jeg har en god evne til å finne spennende motiver. Fotografering gir meg flotte opplevelser, og jeg får brukt naturen rundt Halden. Selv om jeg er bygutt, er jeg nok mer ute i skogen enn de aller fleste. Og det skal jeg fortsette med. Ja, for snart er guttungen Lauridsen gammel nok til å bli tidligpensjonist. Frister det? Ja, for jeg merker at jeg begynner å bli sliten. Det har vært mye fysisk hardt arbeid i mange år. Men jeg elsker jobben min og har gjort det stort sett i alle år. Har jeg råd, går jeg nok av når jeg blir 62. For jeg har så uendelig mye ugjort på fritiden. Det skal ikke bli noen gammel kæll i sofaen på Stangeløkka. Jeg kommer til å oppholde meg utendørs så lenge jeg lever.

12 Hockeyentusiastene i Halden har fått en liten smakebit av den nye ishallen. I disse dager blir isen tatt. I august blir det nye muligheter i byens storstue. Jan Wiig tok på seg styreledervervet for Halden Ishall Eiendom AS sist høst. målet hans er å rydde opp og skape et positivt bidrag til den lokale idretten. Hele anlegget er på 6.300 kvadratmeter. Dermed blir det blitt plass til flere publikummere i hallen. Halden ishall: Endelig klar til bruk Kun noen lister og maling gjenstår i ishallen, som fikk sin offisielle gjen åpning i slutten av mars. Byen har fått en flott ishockeyhall og kanskje landets fineste curlinganlegg. Tekst og foto: Siri M. Dalnoki Det har mildt sagt stormet kraftig i ishallsaken i høst og i vinter. Mye frustrasjon har preget ishockey- og curlingmiljøet i Halden. Det har kostet mye. Men det vi har fått nå, er en flott ishockeyhall og en av landets fineste curlinghaller, sier Jan Wiig, styreleder i Halden Ishall Eiendom AS. Han håper og tror bråket vil være glemt om noen år, og at hockeymiljøet igjen vil blomstre. For allmennheten Resultatet etter utbyggingen er at Halden Ishall er blant de bedre ishallene i Norge. Den gamle hallen ble bygd for cirka tjue år siden. Hockeyhallen var liten. Den har gradvis blitt utvidet. Gymsalen til Gimle skole ligger i tilknytning til anlegget. Overskuddsvarme fra isproduksjonen i ishallen brukes til å varme opp gymsalen. En allbrukshall, hvor også overskuddsvarmen fra ishallen skal brukes, er på diskusjonsstadiet, opplyser Wiig. Foruten den nye ishockeyklubben Comet Hockey disponerer særlig byens barneskoler ishallen på dagtid. Når kommunen har lagt ned såpass mye ressurser i hallen, er det svært viktig at den er tilgjengelig for allmennheten. Frigåing på søndager, slik det var før, er absolutt noe vi må få til også i fremtiden, mener Wiig. Åpningen To fast ansatte vil kontinuerlig jobbe med vedlikehold i ishallen. Det er to vaktmestere en fra ISS og en fra kommunen. En ishall er som en stor og veldig komplisert idrettshall. Et avansert teknisk anlegg skal holde temperaturen nede på et stabilt nivå. Bare strømutgiftene vil i løpet av et år beløpe seg til én million kroner. Brannsikkerheten er i høysetet i den nye hallen, noe et omfattende sprinkleranlegg og brannskiller vitner om. Universell utforming det vil si tilrettelegging for funksjonshemmede er også tatt hensyn til. Ikke minst i curlinghallen. Dette og mer fikk besøkende oppleve da den offisielle åpningen av Halden Ishall fant sted 27. mars. Arne Suther, daglig leder i ishallen, viste folk rundt i den 6.300 kvadratmeter store bygningen. De tok blant annet en titt på garderobene, VIP-rommet med serveringsmuligheter og den nye isbilen (den gamle streiket i fjor høst). Isbilen er utstyrt med et avansert lasersystem som sørger for å få isen rett. For fremtiden Finn Pettersen i Halden Curling Club snakket lystig om den nye curlinghallen og alt som hører med. Klubben har allerede merket økt interesse blant barn og unge på den korte stunden de har fått brukt det nye anlegget. Det lover godt for fremtiden. Hallen har kostet noen kroner fordi vi har kvalitetssikret anlegget. Det er bra lys, og klimaanlegget sørger for at det ikke blir dogg. Anlegget er bygget for fremtiden. Vi kan skryte med god samvittighet, sier Pettersen.

Haldenmagasinet mai 2010 13 Stadig flere barn og unge prøver seg på en av de flotte curlingbanene i Halden. Comet-supporterne har ikke gitt opp helt. Her under kampen hvor Comets 10-årslag slår Kråkene fra Moss. Klubben har investert godt over 300.000 kroner bare i steiner, forteller Finn Pettersen i Halden Curling Club. Han legger ikke skjul på at det har gått med noen timer til dugnadsarbeid. Klubben har levert en fantastisk dugnadsinnsats for å få ned utgiftene. Dette tilsvarer så mye som 1,4 millioner kroner som klubben har tilført anlegget, forteller han. Curlinghallen har fått en varmestue på hundre kvadratmeter, med plass til 50 60 mennesker, kiosk, ny rullestolheis og mange handikaptoaletter. Særlig rullestolbrukere får stor glede av anlegget i fremtiden. Være stolt av Rullestollandslaget legger faktisk alle treningene sine hit, forsetter Finn Pettersen og opplyser om banene, stein, «pøbling» og om hvordan spillet fungerer. Det er faktisk ikke så lett som det ser ut til på TV. Men når jeg kan ha det gøy med curling med den kroppen her, så kan alle i Halden ha det gøy med curling, smiler han. Varaordfører John Østensvig holdt den offisielle åpningstalen for en nærmest tom ishall under åpningen. Overraskende få hadde nemlig funnet veien til ishallen denne lørdagen for å få med seg begivenheten. Men desto flere fikk med seg Comet All Stars showkamp senere på dagen. I disse dager forsvinner isen etter en turbulent sesong. I august er det på n igjen, med nye muligheter i et kjempeflott anlegg som byen kan være stolt av og som kan være med på å trekke folk til byen. Curlinganlegget er kanskje Norges aller fineste. Det er stort nok til å arrangere et VM. Banene er 45 meter lange og fem meter brede.

14 Ny medarbeider på jus og innkjøp Trenger flere frivillige Rådgiver Rannveig Kjørvik er kommunens nye medarbeider på jus/innkjøp. Hun har heretter hovedansvaret for kommunens forsikrings ordninger, både tingsforsikringer, det vil si eiendom, ansvar, auto, båter, maskiner, reise, samt foreløpig også personforsikringene, gruppeliv, yrkesskade, fritidsulykke, ulykkesforsikring for skolebarn, barnehage og fosterbarn. Nytilsatte i Halden kommune Halden kommune har fått mange nye medarbeidere siden årsskiftet. Her følger en oversikt over nytilsatte i perioden fra 1. januar til 31. mars. Organisasjon og utvikling: Caroline Tveit, regnskapskontrollør kemneren Anne Wahlstrøm, regnskapskonsulent økonomisk forvaltning Eva Iris Jensen, assistent sentralkjøkkenet Helse og omsorg: May-Kristin Stenberg, pleiemedarbeider Søsterveien Vera Nyberg, pleiemedarbeider Hagegata/Vaterland omsorgsboliger Bjørg Fossbekk, sykepleier Halden sykehjem Agneta Nihlwing, sykepleier Halden sykehjem Lisbeth Persson, sykepleier Halden sykehjem Veronica Ludvigsson, sykepleier Halden sykehjem Marita Gustavsson, hjelpepleier Halden sykehjem Nargis Rafigh, sykepleier Halden sykehjem Laila Aronsen, hjemmehjelp Halden sykehjem Elisabeth Olaussen, sykepleier Solheim senter Åsa Hauglund, sykepleier Solheim senter May-Britt Malmberg, hjelpepleier Konglelundveien boliger Maria Elisabeth James, pleiemedarbeider enhet hjemme baserte tjenester June Greger, pleiemedarbeider Hagegata/Vaterland omsorgsboliger Jenny Graneklev, pleiemedarbeider ved Hagegata/ Vaterland omsorgsboliger Nina Ghaymifard, hjelpepleier hjemmebaserte tjenester Alexandra Jörgensson, pleiemedarbeider hjemmebaserte tjenester Aud Ask, hjemmehjelp hjemmebaserte tjenester Dag Itland, sykepleier fengselshelsetjenesten i Halden fengsel Aina Delbekk, spesialsykepleier fengselshelsetjenesten i Halden fengsel Anne Holstad, spesialsykepleier fengselshelsetjenesten i Halden fengsel Charlotte Walther, spesialsykepleier fengselshelsetjenesten i Halden fengsel Undervisning og oppvekst: Britt Signebøen, sekretær PP-tjenesten Ann Kristin Vestbekken, lærer Folkvang skole De frivillige er med på å gjøre hverdagen litt lysere for mange, sier Wenche Erichsen, leder i Frivilligsentralen. Frivilligsentralen i Halden, med leder Wenche Erichsen og mange frivillige ildsjeler i spissen, gjør en fantastisk innsats for byen vår. Utallige arrangement arrangeres, og grupper møtes på tvers av bakgrunn. Men flere frivillige trengs. Hver eneste dag får Frivilligsentralen inn tre til fire nye oppdrag. Tekst OG FOTO: Siri M. Dalnoki Hver uke får vi telefoner fra ansatte ved institusjoner i Halden. De etterspør frivillige med god tid som kan være ledsagere for eldre eller andre som ikke selv kan komme seg fra A til B. Det gjelder for det meste å følge folk til lege eller kontrolltimer, enten i Haldendistriktet eller sykehuset i Fredrikstad, Sarpsborg eller Moss, forteller Frivilligsentralens leder Wenche Erichsen. Ekstra takknemlige Å være ledsager kan være tidkrevende. Men også for Frivilligsentralen er arbeidet med å finne riktig ledsager tidkrevende. Vi ringer rundt til frivillige som har sagt seg villige til å yte denne type innsats, men det er slett ikke alltid tidspunktet passer. Dermed kan det bli mange telefoner før en finner en som egner seg til oppdraget. Det er mange forhold å ta hensyn til, forklarer Erichsen. Mange mennesker i byen vår klarer ikke alle hverdagsoppgavene selv, av ulike grunner. Flere savner et nettverk i nærmiljøet. Noen som kan trå til når det trengs. De som får slik hjelp, blir ekstra takknemlige for hjelpen som gis av de frivillige. Et formidabelt arbeid De frivillige er med på å gjøre hverdagen litt lysere for mange. Når den frivillige møter til et ledsageroppdrag, samarbeides det med aktuelt helsepersonell og kjøretjeneste. Det er alltid drosjetransport. Turene kan ofte bli lange og besværlige for dem som er med. Ventetiden kan være lang. Det er ikke uvanlig at en frivillig er borte både fem og seks timer for et oppdrag, forteller Wenche Erichsen. Hun legger til: I gjennomsnitt bruker vi over tre timer på selve formidlingen av et ledsageroppdrag og eventuell samtale etterpå, så det er et formidabelt arbeid som legges ned. Erichsen får også stadige henvendelser om faste besøksvenner, ønske om å være med i grupper, på aktiviteter, språkpraksis, praktisk hjelp, leksehjelp og mye mer. Da sier det seg selv at behovet for frivillige er stort. Legge til rette Samarbeid med lag og foreninger er viktig for Frivilligsentralen. Flere klubber og foreninger bruker sentralens lokaler til sine samlinger. Blant annet Sesam Filmklubb, ADHD-foreningen, Lions, Blindeforbundet og Sjakklubben. Gjennom dette har mange brukere av Frivilligsentralen funnet aktiviteter i tråd med sine interesser. Å ivareta de frivillige og å legge til rette for et inkluderende miljø for alle grupper er en viktig del av jobben min, sier Wenche Erichsen.

Haldenmagasinet mai 2010 15 For mange var det en stor opplevelse å høre Alexander Rybak live på festningen sommeren 2009. Foto: Halden Arbeiderblad. Allsang på Grensen også i år Allsang på Grensen har blitt en hyggelig tradisjon på historiske Fredriksten festning. Hver onsdag kveld i sommer kommer kjente og kjære artister fra innland og utland for å lage TV-program med sang og musikk. Tekst: Jan Bjørkelund Publikum er viktig i TV-showet. Over 100 korsangere bidrar på hver innspilling slik at lyden på opptaket blir best mulig, og publikum oppfordres til å synge med. Det deles ut et gratis sanghefte med dagens sanger, så det er ikke påkrevet å kunne tekstene fra før. Under publikumsoppvarmingen med programledere og husband får du beskjed om rekkefølgen og hva som skal skje på opptaket. Åtte kameraer Visste du at dette er den største utendørsproduksjonen til TV2? Med hele åtte kameraer i aktivitet? Kameraene er hele tiden på jakt etter gode publikumsbilder, så her kan du fort bli fanget inn og komme på TV. I 2009 valgte TV2 å bruke Allsang på Grensen som pilotprosjekt for produksjon i HD-kvalitet. Det betyr at bildene blir ekstra skarpe og tydelige. Så langt er programmet sett av over 10 millioner seere, og hver sommer kommer anslagsvis 50.000 besøkende til Halden for å være med på opptakene. 30. juni til 11. august Allsang på Grensen blir spilt inn på Fredriksten festning onsdagene 30. juni, 7., 14., 21. og 28. juli, 4. og 11. august. Innslipp på arenaen er klokken 18. Billetter blir lagt ut for salg i begynnelsen av mai. Barn er spesielt velkomne til Allsang på Grensen. Derfor kommer barn under 6 år gratis inn. For øvrige publikummere er prisen hundre kroner (pluss avgift). Arrangementet er alkoholfritt og passer like godt for alle aldre. Lokale lag og foreninger står for kiosksalg på området, og det er en kjærkommen inntekt for klubbkassene. Lokalt er 450 personer involvert i dugnadsvakter under Allsang, og lokale samarbeidspartnere stiller opp med både varer og tjenester. Frivillige vakter og samarbeidspartnere er den viktigste suksessfaktoren for gjennomføringen av arrangementet. For mer informasjon kan du gå inn på www.allsangpagrensen.no

16 Et stadig mer profesjonelt arrangement De som deltar som publikum, og dermed også som statister, på en av sommerens allsangprogrammer, tenker neppe på hvor mye planlegging og forberedelser som ligger bak hver sending. Prosjektleder Gina Finsrud har en rolig periode fra oktober til desember, men deretter blir dagene både lengre og mer krevende. Tekst: Jan Bjørkelund Foto: Siri M. Dalnoki Først er det møter med potensielle sponsorfirmaer hvor vi syr sammen gode totalpakker for den enkelte bedrift. Så kommer avtalerundene med TV2 og produsentselskapet Monster, sier hun. I år skal det kjøpes inn to nye tribuner med sittekapasitet til drøyt fire hundre personer. Avtale skal også inngås med Nasjonale Festningsverk. I år blir det også ombygging av lokaler til blant annet «green room» og artistgarderober. Dette skjer i samarbeid med Opera Østfold, som nå har fast tilholdssted på Fredriksten. Etter dette kommer en runde med crew, artister, dugnadsfolk og alle andre støttefunksjoner som må til for å avvikle programmene. Når man kommer over i de syv produksjonsukene, er det nærmest en 24 timers arbeidsdag som venter Halden-jenta Gina Finsrud. Flere tilreisende deltar Nå starter den fjerde sesongen med programmet. Hvordan har prosjektet utviklet seg i løpet av denne tiden? Utviklingen på publikumssiden viser en trend der det stadig blir flere tilreisende, sier Gina Finsrud. Det krever et mer omfattende informasjonsopplegg og detaljerte hjemmesider på nettet, slik at publikum kan skaffe seg en bedre forhåndsoversikt når det gjelder totaltilbudet i Halden. Gina Finsrud legger til at hun ikke tror den lokale interessen er for nedadgående. I 2007 og 2008 var det en spesiell situasjon med et helt nytt programkonsept. Mange haldensere deltok derfor på så godt som alle forestillingene. Nå har man i stigende grad sett at lokalbefolkningen velger de innspillingsdagene som har artister etter den enkeltes smak, og at man også bruker sommerukene til andre aktiviteter enn Allsang på Grensen. Det er veldig viktig at haldenserne fortsatt vil komme på festningen. De er i mange sammenhenger våre beste ambassadører og bistår utenbysfolk med gode råd om andre tilgjengelige sommeraktiviteter i kommunen. Samtidig er vi selvfølgelig glade for den økende publikumsinteressen fra alle deler av landet, sier Finsrud. De frivillige er ryggraden Frivillige fra en rekke lag og organisasjoner bidrar med avvikling av trafikk og parkering, sikkerhet, førstehjelp, billettkontroll, scenerigging og mange andre oppgaver. I alt ble det i fjor nedlagt 8.100 dugnadstimer og utbetalt 960.000 kroner til foreningene. Denne dugnadsgjengen er stadig blitt mer profesjonell og har nå etablert en egen servicepool som jobber inn mot den tekniske delen av arrangementet. Produsentselskapet Monster uttaler at de mer enn gjerne skulle hatt med denne gjengen på andre store TV-arrangementer de er involvert i, sier Gina Finsrud. Publikumskapasiteten økes Klager på at man ikke kan reservere bestemte plasser, er registrert som minusfaktorer fra publikums side. I år legges det derfor opp til at man kan kjøpe totalpakker der det for eksempel inngår overnatting og nummererte billetter til de to nye tribunene, som hver har 219 sitteplasser. Det legges også opp til å sette inn 500 nye stoler foran scenen. Total stolkapasitet blir da om lag 2 000. Sponsorene har i utgangspunktet sine arrangementer på Lynetten. Publikummere som vil sikre seg stoler, må nok fortsatt regne med å starte køståingen ved 13-tiden. Det er imidlertid store arealer tilgjengelige bak stolradene, og her kan man komme greit inn fra klokken 18. Nærbildene kan jo alle se på TV dagen etter. Merverdi Kan Halden få noe mer ut av dette arrangementet? Det burde vi få til, sier Gina Finsrud. I vinter hadde vi besøk av administrerende direktør Eli Blakstad, ansvarlig for «Peer Gynt Festivalen» på Gålå. Hun kunne fortelle at dette arrangementet, som faktisk finner sted et godt stykke unna de større befolkningssentra, genererer hele 24 millioner kroner årlig i tilleggsinntekter. Hun ga oss flere gode tips på hvordan vi kan forbedre vår egen strategi her. Som et av flere ledd i dette har vi søkt fylkeskommunen om midler til å gjennomføre et reiselivsprosjekt der det blant annet vil bli satt søkelys på å utvikle en helhetlig strategi for mersalg i forbindelse med Allsang, sier Finsrud. Generelt bør det være en oppgave for lokalt næringsliv og reiselivsbedriftene i Halden å utnytte de mange mulighetene som Allsangarrangementet representerer. Spesielt gjelder dette restauranter, spisesteder og overnattingsbedrifter. Kvaliteten og servicenivået på disse tilbudene er det ikke minst viktig å ha interne gjennomganger av i forkant av et så stort arrangement som Allsang. Halden som attraktiv turistby blir målt på dette.

Haldenmagasinet mai 2010 17 Over 10 millioner TV-seere har siden starten i 2007 sett programmet fra Fredriksten festning i Halden. Samlet publikumstall i perioden 2007 2009 nådde 86.302 personer. Besøkstallet for 2009 var totalt 48.000. Av disse hadde 29.000 bostedsadresse utenfor Halden. 17.000 kom fra andre fylker enn Østfold og Akershus. Det ble kjøpt inn lokale varer og tjenester for 3,6 millioner kroner. Programmets markedsandel på TV var drøyt 38 prosent. Gjennomsnittlig seerantall for alle de sju sendingene i 2009 lå på 386.000, mens det mest sette programmet oppnådde 450.000 seere. Programmet var det mest sette sommerinnslaget på norsk TV i 2009. Besøkstallet i 2007 førte til at Fredriksten festning klatret fra 11. til 8. plass på rankingen over de mest besøkte turistattraksjonene i Norge. Kilde: «Rapport, Allsang på Grensen 2009» Et magisk øyeblikk Katrine Moholt er en entusiastisk Allsangprogramleder som brenner sterkt for arrangementet på festningen. Nå står hun foran sin fjerde sesong. Denne gang med ny medprogramleder etter at Tommy Steine valgte å gi seg. Detaljene i opplegget for årets sesong er i ferd med å komme på plass. Under et planmøte her i byen benyttet HaldenMagasinet anledningen til å slå av en prat med Katrine. Tekst: Jan Bjørkelund Foto: Siri M. Dalnoki I et intervju med Halden Arbeiderblad i 2007 uttalte du blant annet: «Jeg vil mer enn gjerne lede Allsang på Grensen hver sommer de neste 25 årene». Nå står vi foran en ny sesong. Er entusiasmen for prosjektet fortsatt like stor? Den uttalelsen står jeg ved! Prosjektet er faktisk enda mer interessant nå enn det var fra starten av. Jeg føler meg veldig privilegert som får lov til å lede et program med en så sterk appell til så mange. Ikke minst er det artig å høre at artistene som har deltatt gjerne vil komme tilbake. At vi lykkes så godt er ikke minst takket være det fantastiske støtteapparatet med dugnadsarbeidere som stiller opp hvert år. Mange høydepunkter Har du en spesielt minnerik opplevelse fra de foregående tre årene med Allsang, noe du kan dele med våre lesere? Det har vært så mange høydepunkter at det nesten er vanskelig å fokusere på enkelthendelser. Likevel må jeg jo si at duetten mellom Carola og Alexander Rybak ble en helt spesiell opplevelse. Det samme kan også sies om Herreys, der brødrene Per, Richard og Louis ikke hadde hatt opptredener på mange år. Tre tilårskomne karer møtte opp, men da de inntok scenen, var årene som visket bort. De ga en fantastisk og energirik forestilling som var helt på høyden med det beste de gjorde for tjuefem år siden. At Finn Kalvik og Lillebjørn Nilsen hadde et langt, personlig vennskap bak seg, var det få som visste før de selv fortalte om dette under en opptreden på festningen. Alt i alt har vi hatt mange førsteklasses artister med oss, og de har også dekket en stor repertoarbredde. Hvordan vil du beskrive en programleders verste mareritt i en sending som den dere lager på festningen? Det verste jeg kan tenke meg er når det oppstår et plutselig illebefinnende ute blant publikum. Det er vanskelig å unngå slike situasjoner med 10.000 mennesker til stede på hvert opptak. De episodene vi har opplevd, har heldigvis endt bra, både for de berørte og for produsenten av programmet. Om det skulle skje noe uforutsett mens artistene opptrer, tar vi det som en utfordring. I denne bransjen må man være beredt til også å takle ting som ikke står i manus og kjøreplan. Det er alltids mulig å ta en ekstra sang om dette viser seg nødvendig, sier Katrine Moholt. Magisk En annen faktor vi ikke har herredømme over, er været. Jeg kan huske en innspillingsdag da det oppsto et himla tordenvær med styrtregn. Vi bet negler i frykt for at publikum bare skulle stikke av, men de tok fram regnfrakker og paraplyer og ble rolig sittende. Åge Aleksandersen entret scenen og begynte å synge «Og sola som gjekk ned i kveld ska skin for dæ min kjære». På dette tidspunkt revnet skylaget over festningen, som plutselig lå badet i en nærmest overjordisk glans. Dette var et magisk øyeblikk jeg vil huske veldig lenge. Takk også til publikum som ble sittende da vi trengte dem som aller mest. Jobb døgnet rundt Seerne opplever bare en times programinnslag. Hvor mye arbeid ligger det egentlig bak hver enkelt sending for deg som programleder? Gjennom opptaksperioden jobbes det nærmest døgnkontinuerlig, men vi har fri og er hjemme i helgene. I uka har mange også med familiene sine, og vi prøver å leve så normalt som mulig. Tekster og sanger skal pugges, men det kan vi for eksempel gjøre på stranda mens vi bader og griller. Rundt selve opptaksdagen er det fullt fokus på programinnhold og koordinering med artistene. Selv om dette medfører at mange av oss tar sommerferien om vinteren, ville i alle fall ikke jeg byttet med noen. Jeg mener jeg taler på vegne av oss alle i TV2 og Monster når jeg sier at vi trives fantastisk bra her i Halden. Vi gleder oss til neste sesong så snart siste opptaksdagen er avsluttet. Eget Allsangtog fra Oslo I år er det etablert et samarbeid med NSB, som setter opp egne «Allsang på Grensen-tog» fra Oslo til Halden. Tilbudet blir markedsført på alle stasjonene langs Østfoldbanen og på NSBs hjemmesider nsb.no. Dette er den syvende mest sette hjemmesiden her i landet, så markedsføringseffekten skulle bli betydelig. At folk tar toget, er likeledes bra ut i fra et miljøperspektiv.

18 Aktivitetssenter 5475 m 2 Kulturhus 920 m 2 Boavdeling 3373 m 2, 84 celler (10 og 12 celler pr. avd.) Varetektsavdeling 2929 m 2, 56 celler Boavdeling 3397 m 2, 84 celler (10 og 12 celler pr. avd.) Administrasjon 6408 m 2 Kulvert 3011 m 2 Besøkshus 78 m 2 Ringmur 1360 m Tomt innenfor mur ca. 150 mål Sluse 91 m 2 Tomt ca. 300 mål Avfall 282 m 2 Lager 957 m 2 Åpen soning 696 m 2, 24 sengeplasser Tegningen viser bygninger og utforming av Halden fengsel. I fremtiden vil 350 ansatte være i sving på området. Illustrasjon: Statsbygg Gjennom århundrene har kriminelle med variable rulleblader fristet tilværelsen bak murene her i Halden. Først som «slaver» på festningen, senere i byfengselet på Torvet. Fra slaveri til rehabi Tekst: Jan Bjørkelund Foto: Siri M. Dalnoki Tilværelsen på festningen må for flertallet ha fortonet seg trøstesløs og uten noe håp for framtiden. I mørke fangehull var det liten overgang mellom dag og natt. Kosten de fikk var nokså ensidig og lite nærende. Tanken bak et «botsfengsel» var at de innsatte skulle tvinges til å bøte for det de hadde gjort gjennom å vise anger og evne til sjelelutring. Tilbakefallsprosenten til videre kriminell virksomhet etter løslatelse må antas å ha vært svært høy. Disse «idealene» for fangebehandling står fjernt fra dagens kriminalomsorg, og det nyåpnede Halden fengsel har helt andre målsettinger når det gjelder å bringe soningsdømte tilbake til en ordinær tilværelse i samfunnet. Kongen deltok under åpningen Halden fengsel ble offisielt åpnet 8. april i år. H.M. Kong Harald var til stede, noe som i seg selv er en begivenhet. Det er første gang i moderne tid at en norsk konge har vist interesse for et slikt prosjekt. Kongens tilstedeværelse ga tydelige signaler om at han også anser seg som konge for dem som har møtt veggen på ulike måter og ikke taklet alt her i livet like bra. Det var også en stor oppmuntring for alle som jobber i Justisdepartementet og Kriminalomsorgen og for personalet i Halden fengsel. Tidsramme og budsjett ble overholdt Det er ti år siden Statsbygg startet planarbeidet med det nye fengselet i Halden. Selve byggestarten skjedde 18. juni 2007, med ferdigstillelse 1. oktober 2009. Prislappen på prosjektet ble til slutt omlag 1,3 milliarder kroner. Både byggetiden og kostnadene er innenfor de rammer som ble satt for prosjektet. Siden i fjor høst har man vært gjennom en teknisk innkjøringsperiode, oppbemanning og tyvstart med 56 varetektsfanger som ble overført til fengselet allerede 1. mars i år. Tomta er på omlag 300 mål, hvorav 230 mål omfatter ulike bygninger og plasser. Resten er beholdt som ren naturtomt. Rundt fengselet løper det en 1,4 kilometer lang og seks meter høy betongmur. Inntil 250 innsatte kan sone i Halden fengsel, mens det er planlagt at staben skal bestå av 170 kvalifiserte fengselsbetjenter og et antall ufaglærte, samt personer i ulike støttefunksjoner. Totalt er det snakk om 350 arbeidsplasser, noe som er et betydelig antall i lokal sammenheng. Et luksusfengsel? Fra flere hold er det reist kritikk mot at standarden i Halden fengsel er altfor høy. Enerom med flislagt bad, flatskjerm på rommet og seks millioner kroner til kunstnerisk utsmykking er nevnt som eksempler på dette. Det er ikke bygningenes standard som er kriteriet for et fengselsopphold, sier statssekretær Terje Moland Pedersen i en kommentar. Han påpeker at fangene holdes innelåst på cellen fra klokken 20 om kvelden til klokken 08 hver morgen. Man fratas på denne måten friheten, og dette er den egentlige straffen. Moland Pedersen legger til at fengselet er bygd for å vare i mange tiår framover. Man vil ha behov for minimale oppgraderinger i de kommende årene. Omlag 60 prosent av de innsatte har variable rusproblemer, og mange mangler grunnleggende utdannelse. Tanken er, fortsetter statssekretæren, at dette fengselskonseptet skal bidra til at flest mulig blir motivert for, og i stand til, å leve normale liv etter endt soning. HaldenMagasinet tillater seg derfor å konkludere med at i den moderne kriminalomsorgen har man for alltid forlatt tanken om botsfeng-

Haldenmagasinet mai 2010 19 Fengselskoret leverte glimrende underholdning under åpningsarrangementet. H.M. Kong Harald var tilstede under den offisielle åpningen av fengselet 8. april. Her sammen med justisminister Knut Storberget. Slik ser en av cellene i Halden fengsel ut. Fengselet har et såkalt besøkshus, hvor den innsatte kan ha samvær med familien. Dette bildet viser besøkshusets barnerom. litering sel. Det er rehabilitering som nå gjelder. Vi ser med spenning fram til å studere statistikkene over tilbakefall til ny kriminalitet etter endt soning i Halden fengsel sammenlignet med andre fengsler her i landet. Den bør så avgjort bli lavere. Vekker oppmerksomhet Blant de frammøtte pressefolkene under åpningen påtraff vi William Adams, London-basert korrespondent for TIME Magazine i New York. Han er i Norge for å se nærmere på norsk kriminalpolitikk og kriminalomsorg. Dagen før besøkte han «Åpen soning» i Oslo, så Halden fengsel før han avsluttet med en tur til Bastøy fengsel dagen etter. Jeg vil skrive en artikkel om disse soningsstedene og sammenligne den norske fengselspolitikken med tilsvarende forhold i USA, sier han. Adams legger til at han aldri har sett maken til fengsel og at konseptet er helt annerledes enn de fangeinstitusjonene som finnes i USA. Dette vil vekke oppmerksomhet blant våre lesere, mener han. Hvor er vakttårnene, og hvorfor har ikke vokterne våpen? Spør korrespondenten for TIME Magazine. Adams blir ytterligere forundret når vi opplyser at våpen er forbudt i fengsler her i landet. At bare politiet under spesielle omstendigheter kan bevæpnes og at fengselsrømninger ikke akkurat er hverdagslige i Norge. Men var det ikke lokal motstand mot byggingen av dette fengselet? I USA vil folk flest helst ha slike institusjoner så langt ute av syne som mulig, legger han til. Da vi svarer at den lokale motstand ikke har vært nevneverdig hørbar, men at tvert i mot både kommunen og folk flest har sett svært så positivt på prosjektet, blir det enda et poeng å skrive om i fengselsreportasjen fra Norge. Kommunen drifter biblioteket Staten har gitt øremerkede midler til å utvikle og drive et fengselsbibliotek. Halden bibliotek står for faglige tilrettelegging, og Randi Tellesbø samt Ketil Anderssen har det daglige ansvaret for driften. For tiden har vi i underkant av to tusen titler tigjengelig, sier Randi, men utvalget blir stadig bredere. Totalt vil vi få nærmere fem tusen bøker i hyllene. I tillegg kan vi skaffe bøker og faglitteratur fra alle offentlige biblioteker her i landet. Også fra universitetene og høyskolene. Biblioteket skal ha åpent alle hverdager fra klokken 09 til 16. Ikke gitt at Halden skulle velges De som kjenner fengselets forhistorie, vet at det ikke bare var Halden som ønsket dette lokalisert til kommunen. At Halden vant fram, skyldes i stor grad politisk og administrativ vilje til raskt å tilrettelegge nødvendige prosjekter som tomt, vei, vann, avløp og alt som skal til for å realisere et så omfattende prosjekt. Statens byggekostnader er faktisk identiske med nybyggingen av Holmenkollen, men fengselet vil gi langt flere faste arbeidsplasser. Det vil også tiltrekke seg interesse og oppmerksomhet fra faglig hold langt utenfor landegrensene. Under åpningen 8. april ble det fra flere rettet takk til kommunen for den måten man har bidradd på under hele prosessen. Dette ble understreket av både justisminister Knut Storberget, direktør Hilde Nordskogen i Statsbygg og regiondirektør Ellinor Houm i Kriminalomsorgen, region Øst.

20 Her skapes filmopplevelser av høy kvalitet. Entusiastiske fjortenåringer får råd fra fagfolk om hvordan man best kan gå fram for å dramatisere manuskripter til filmlerretet. (Foto: Espen Holtan) Mye spennende i «skolesekken» Halden kommune får hvert år statlige midler til gjennomføring av «Den lokale kulturelle skolesekken». Tilskuddet er på om lag 300.000 kroner. Kreativt kraftsenter barn og unge forvalter disse pengene. Hensikten er blant annet å gi en kulturopplevelse med høy kvalitet og med deltakelse fra profesjonelle aktører. Det er likeledes svært viktig å skape et elevengasjement og på denne måten også bidra til en kreativ utvikling i det lokale kulturlivet. Tekst og foto: Jan Bjørkelund Prosjektet i år er utviklet i samarbeid med Mikrofilm AS i Oslo, som har fått flere utmerkelser for sine animerte produksjoner, deriblant en Oscar for kortfilmen «Den Danske Dikteren», regissert av Torill Kove. Lager tegnefilm Lederen for Haldens prosjekt var produsent for denne filmen. Årets femteklassinger, som teller omlag 350 barn, har fått tilbud om å prøve seg som animatører. Elevene lærer at animasjon og vanlig film består av mange enkeltbilder som vises i rask rekkefølge, sier Espen Holtan i Kreativt kraftsenter. De unge forstår dette best ved å prøve animasjon i praksis. Sammen med en profesjonell fagperson lager de små animerte historier. Disse baserer seg på fortellinger barna selv har utformet. I hver klasse lages to tre korte filmer. Slik får alle erfaringer både med å planlegge en film og gjennomføre en enkel produksjon, forteller Holtan. Kreativt kraftsenter har også ansvar for driften av Halden kulturskole. Vi utfordret hver klasse til på forhånd å lage to korte historier som skulle animeres og bli til en virkelig tegnefilm. Det var opp til skolen selv å bestemme hvordan man kommer frem til de utvalgte historiene, sier Holtan. Hver klasse fikk utdelt et tema og prosjektene ble gjennomført i tiden fra 6. til 23. april i år. Eksempler på aktuelle temaer: Halden før i tida Halden om 100 år (eller om 1000år) Hva er dumt med Halden Hva er bra med Halden Mitt drømme-halden Berømte mennesker fra Halden (velg én!) En fantastisk dag i Halden Espen Holtan er leder for Kreativt kraftsenter barn og unge i Halden.