INNKALLING TIL STYREMØTE HANDELSHØGSKOLEN VED UIS

INNKALLING TIL STYREMØTE HANDELSHØGSKOLEN VED UIS Tirsdag 4.3.14, 15:00-18:00 Styrerom 125, EAL-hus Faste medlemmer: Inge Jan Henjesand, leder forsknings-, innovasjons- og næringslivspolitikk, Abelia Ola Kvaløy, professor Håvard Hansen, professor Kristoffer W. Eriksen, førsteamanuensis Anne-Lin Brobakke, rådgiver Charlotte Ringar Skei, studentrepresentant Raissa Noronha, studentrepresentant Varamedlemmer: Gunnar Christensen, prorektor NHH (vara, ekstern) Gorm Kipperberg, førsteamanuensis (1. vara) Tarjei Mandt Larsen, førsteamanuensis (2. vara) Cecilie Egenæs Lund (vara, teknisk administrativt personale) Sekretariat: Bjarte Ravndal, instituttleder Egil Kristensen, kontorsjef (referent) Saksnummer: Innhold: HHUIS-1/14 Godkjenning av innkalling og saksliste HHUIS-2/14 Godkjenning av møtebok av 22.10.13 HHUIS-3/14 Kvalitetssystem for undervisning del 1: Program- og emnerevisjon HHUIS-4/14 Kvalitetssystem for undervisning del 2: Skrivetrening HHUIS-5/14 Kvalitetssystem for undervisning del 3: Rammebetingelser og forventninger

HHUIS-6/14 Kvalitetssystem for undervisning del 4: Pedagogikk HHUIS-7/14 Kvalitetssystem for undervisning del 5: Evaluering HHUIS-8/14 Forskningsproduksjon del 1: Publisering HHUIS-9/14 Forskningsproduksjon del 2: Kollegaveiledning HHUIS-10/14 Forskningsproduksjon del 3: Årsrapport HHUIS-11/14 Arbeidsplaner HHUIS -12/14 Utviklingssamtaler HHUIS 13/14 Orienteringssaker: Kvalitetsrapport for 2013 Inge Jan Henjesand styreleder Bjarte Ravndal instituttleder

HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MØTEBOK FRA STYRET Møtested: EAL- hus, styrerom 125 Tid: Tirsdag 22.10.13, 1215-1400 Følgende faste- og varamedlemmer møtte: Ola Kvaløy Anne-Lin Brobakke Charlotte Ringar Skei Gorm Kipperberg Tarjei Mandt Larsen Observatører: Thomas Stava Ruth Myrvågnes Følgende medlemmer hadde meldt forfall/ møtte ikke: Inge Jan Henjesand Håvard Hansen Kristoffer W. Eriksen Raissa Noronha Fra styresekretariatet møtte: Bjarte Ravndal, instituttleder og Egil Kristensen, kontorsjef (referent) Saksnummer: Innhold: HHUIS-16/13 Godkjenning av innkalling og saksliste HHUIS-17/13 Godkjenning av møtebok av 10.6.12 HHUIS-18/13 Programstruktur: ØKAD bachelor HHUIS-19/13 Programstruktur: REGREV bachelor HHUIS-20/13 Programstruktur: RETTSVIT bachelor HHUIS-21/13 Programstruktur: Economics HHUIS-22/13 Programstruktur: Applied Finance HHUIS-23/13 Programstruktur: Strategy and management HHUIS-24/13 Programstruktur: Femårig masterprogram HHUIS-25/13 Programstruktur: Valgfag ØKAD bachelor HHUIS-26/13 Programstruktur: Valgfag ØKAD master HHUIS-27/13 Strategi 2014-2017 HHUIS-28/13 Eventuelt

Møtebok, styremøte ved HHUiS 22.10.13 HHUIS- 16/13: Godkjenning og innkalling av saksliste Vedtak: Styret godkjenner innkalling og saksliste. HHUIS- 17/13: Godkjenning av møtebok av 10.6.13 Vedlegg: Møtebok av 10.6.123 Vedtak: Styret godkjenner møtebok av 10.6.13. HHUIS- 18/13: Programstruktur: Økonomi og administrasjon (bachelor) Vedlegg: Bachelorprogram ØKAD 2014 Bachelorprogram ØKAD 2013 Bachelorprogram ØKAD 2012 Programbeskrivelse ØKAD Plan for bachelor i ØKAD Vedtak: Instituttstyret godkjenner forslag til struktur for bachelorprogrammet i Økonomi og administrasjon. Med bakgrunn i dette gis instituttleder ansvaret for å gjennomføre revisjon av emneporteføljen. HHUIS- 19/13: Programstruktur: Regnskap og revisjon (bachelor) Vedlegg: Bachelorprogram REGREV 2014 Bachelorprogram REGREV 2013 Bachelorprogram REGREV 2012 Programbeskrivelse REGREV Forskrift om rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon Nasjonale retningslinjer Vedtak: Instituttstyret godkjenner forslag til struktur for bachelorprogrammet i Regnskap og revisjon. Med bakgrunn i dette gis instituttleder ansvaret for å gjennomføre revisjon av emneporteføljen. 2

Møtebok, styremøte ved HHUiS 22.10.13 HHUIS- 20/13: Programstruktur: Rettsvitenskap (bachelor) Vedlegg: Bachelorprogram RETTV 2014 Bachelorprogram RETTV 2013 Bachelorprogram RETTV 2012 Programbeskrivelse RETTV Vedtak: Instituttstyret godkjenner forslag til struktur for bachelorprogrammet i Rettsvitenskap. Med bakgrunn i dette får instituttleder ansvar for å gjennomføre revisjon av emneporteføljen. HHUIS- 21/13: Programstruktur: Economics (masterprofil) Vedlegg: Plan for toårig master NRØA Programbeskrivelse - masterprogrammet Masterprofil Economics 2014 Masterprofil Economics 2013 Vedtak: Instituttstyret godkjenner forslag til struktur for masterprofilen Economics. Med bakgrunn i dette gis instituttleder ansvaret for å gjennomføre revisjon av emneporteføljen. HHUIS- 22/13: Programstruktur: Applied Finance (masterprofil) Vedlegg: Masterprofil Applied Finance 2014 Masterprofil Applied Finance 2013 Vedtak: Instituttstyret godkjenner forslag til struktur for masterprofilen Applied Finance. Med bakgrunn i dette gis instituttleder ansvaret for å gjennomføre revisjon av emneporteføljen. HHUIS- 23/13: Programstruktur: Strategy and Management Vedlegg: Masterprofil Strategy and Management 2014 Masterprofil Strategy and Management 2013 Vedtak: Instituttstyret godkjenner forslag til struktur for masterprofilen Strategy and Management. Med bakgrunn i dette gis instituttleder ansvaret for å gjennomføre revisjon av emneporteføljen. 3

Møtebok, styremøte ved HHUiS 22.10.13 HHUIS- 24/13: Programstruktur: Økonomi og administrasjon (femårig master) Vedtak: Instituttstyret tar revisjonen av det femårige programmet til orientering. HHUIS- 25/13: Programstruktur: Valgfag (bachelor i Økonomi og administrasjon) Vedtak: Instituttstyret godkjenner valgfagtilbudet på bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon. Med bakgrunn i dette får instituttleder ansvar for å gjennomføre revisjon av emneporteføljen. HHUIS- 26/13: Programstruktur: Valgfag (master i Økonomi og administrasjon) Vedtak: Instituttstyret godkjenner valgfagtilbudet på masterprogrammet i økonomi og administrasjon. Med bakgrunn i dette får instituttleder ansvar for å gjennomføre revisjon av emneporteføljen. HHUIS- 27/13: Strategi 2014-2017 Vedlegg: Strategi for HHUiS 2014-2017 Brev om strategiprosessen UiS Strategi 2013-2020 Tverrgående handlingsplan 2013-2017 Revidert handlingsplan for HHUiS 2012-2014 Vedtak: Instituttstyret godkjenner strategidokumentet 2014-2017. Stavanger 22.10.13 Ola Kvaløy nestleder i styret Bjarte Ravndal instituttleder 4

Styremøte, Handelshøgskolen ved UiS, 4.3.14 HHUIS-3/14: Program- og emnerevisjon Dokumenter i saken: Presentasjon fra arbeidsgruppe undervisning (vedlegg 2) Forslag til prosess (vedlegg 3) På instituttseminar på Sola 17.1 presenterte en arbeidsgruppe som har jobbet med undervisningsleveransen ved instituttet sitt arbeid (vedlegg 2). Ett av forslagene til gruppen var å sikre at program- og emneutviklingen ved instituttet er i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Det foreslås å lage et system rundt dette arbeidet som sikrer at utformingen av undervisningsemnene gjøres slik at de eksplisitt understøtter programmets læringsutbytte se vedlegg 3: Profilansvarlig/ koordinator utarbeider en programbeskrivelse i tråd med kvalifikasjonsrammeverkets føringer. Det forventes at dette gjøres i dialog med det øvrige fagmiljøet, men ansvaret ligger hos profilansvarlig/ koordinator. I tillegg til programbeskrivelse, skal det lages en kravspesifikasjon til hvert enkelt fagområde som sier noe om utformingen av emnene. Kravspesifikasjonen skal altså sikre at utformingen av emnene understøtter programmets læringsutbytte. Videre må profilansvarlig/ koordinator sikre at emnene er utformet etter kravspesifikasjonen før disse oversendes instituttstyrets sekretariat for klargjøring til styret. Etter styrets vedtak har administrasjonen ansvaret for å gjennomføre implementeringen av program- og emnebeskrivelsene samt kvalitetssikre at alle formaliteter er på plass. Administrasjonen vil også bistå ved behov i hele prosessen. Forslag til vedtak: Instituttstyret godkjenner prosessen gjeldende program- og emnerevisjon som beskrevet i saksframlegget og vedlegg. Dette gjøres gjeldende fra og med revisjonen som gjøres for studieåret 2015-2016. Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil Kristensen

Undervisning Presentasjon fra arbeidsgruppen Instituttmøte 17.01.14 Sola Strandhotell

Arbeidsgruppen:

Mandat: 1) Har vi et godt nok undervisningsdesign? NEI 1) Kan vi lære noe av andre institusjoner? JA 2) Har vi en omforent forståelse av arbeidsbelastning, undervisningsformer og pedagogiske virkemidler? NEI

Takk for oppmerksomheten Kjør debatt.

Selvdefinert mandat: 1) Vurdere variasjonen i pedagogiske modeller brukt ved HH UiS. 2) Se disse opp mot kvalifikasjonsrammeverket. 3) Presentere noen aldælæs ypperlege forslag til endringer.

Kvalifikasjonsrammeverket??? Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring NKR KD 15.12.2011 «.. en systematisk beskrivelse av nivå og oppnådd kompetanse for nivåene i det norske utdanningssystemet». Utgangspunkt for våre nye læringsutbyttebeskrivelser: Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse

Hva sier NKR? Nivå 6: Bachelor (1. syklus) En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Kandidaten har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor fagområdet kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Kandidaten kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forskningsog utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer Kandidaten har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser

Hva sier NKR? Nivå 7: Master (2. syklus) En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Kandidaten har avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt i et avgrenset område har inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige eller kunstfaglige teori og metoder kan anvende kunnskap på nye områder innenfor fagområdet kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Kandidaten kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning kan bruke relevante metoder for forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på en selvstendig måte kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer Kandidaten kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser

Implikasjoner: Ulike fag har ulike egenart, og trenger derfor ulike pedagogiske virkemidler for å nå disse målene Ulike typer læringsutbytte fordrer variasjon i vurderingsform

Hva gjør vi ved HH UiS? Analyse av 44 kurs gjennomført V13 & H13 19 MØA 16 BØK 9 BRV Gruppen har hatt tilgang til Its learning-sidene til samtlige kurs ved HH UiS i 2013 Emnebeskrivelser Økonomiskolene 2013: Økonomistudentenes oppfatning av forhold i studiehverdagen Econa

Overordnede tall Vi underviser i snitt 34,8 timer pr. kurs Min 12, Max 85, std 12,7 BØK 38,2 (18 85) MØA 35,4 (28 48) BRV 26,6 (12 48) 20 av 44 kurs har oppsatte veiledningstimer i tillegg - Ingen sammenheng mellom antall forelesningstimer og antall veiledningstimer - Snitt 16,2 (2-36) - BØK 7 av 16 kurs - MØA 6 av 19 kurs - BRV 7 av 9 kurs

Vurderingsformer 34 kurs har skriftlig eksamen Av disse har 29 en 4 timers eksamen 25 kurs har 4 timers skriftlig som eneste vurdering Åtte kurs har to vurderinger, fire kurs har tre, ett kurs har fire. 28 kurs har arbeidskrav (0 10) MØA 9 av 19 kurs BØK 10 av 16 kurs BRV 9 av 9 kurs

Hva sier studentene? Økonomiskolene 2013: Økonomistudentenes oppfatning av forhold i studiehverdagen. Econa

Kvaliteten på foreleserne

Forelesningene bringer praksis inn i teori

Foreleserne bruker studentene aktivt i undervisningen

Muligheter for å få tilbakemelding på arbeidet

Skolen har valgfagene jeg etterspør UiS: Bedre og mer oversiktlig informasjon om utdanningsløpet, spesielt valgfag.

På spørsmål om hvor fornøyd studentene er med skolen totalt sett. havner UiS nest sist. Som nummer 12 av 13

Trøsten får være at ingen tjener så godt som UiS-studenten.

Noen vurderinger Det er stor variasjon i undervisningsmengde mellom kurs, og det virker som om dette er mer basert på tilfeldigheter enn en overordnet plan. Variasjonen som finnes i arbeidsmåter synes å være mer bestemt av personlige preferanser enn en overordnet plan. Det er liten variasjon i evalueringsformene, og hva slags kurs som har hva slags type evaluering synes å være bestemt av personlige preferanser.

Det er i liten grad vektlagt formativ versus summativ evaluering. - Arbeidskrav uten individuell tilbakemelding er ikke formativ evaluering Det er i liten grad samsvar mellom kvalifikasjonsrammeverket, emnebeskrivelsenes læringsmål, pedagogisk modell og vurderingsform.

Våre studenter sier vi er dårligere på Praktisk kobling av stoffet Studentaktivering Feedback Gruppearbeid Forelesningskvalitet enn studentene til våre konkurrenter sier om dem.

Joda, vi underviser. men driver vi med pedagogisk tenkning og utvikling?

Fra vår strategi (vedtatt av styret 22.10.13) Programmes should be well designed with clear learning outcomes and an appropriate balance Vi skal styrke between satsingen knowledge på acquisition studentaktiv and skills og acquisition. innovativ læring og arbeide aktivt med å styrke undervisningskvaliteten Delivery methods should be diverse and reflect up to date educational practice. HH UiS skal prioritere The curriculum should emphasise student learning med siktemål å fremme fremragende undervisning and allow for practical work. videreutvikling av undervisningsmetoder, læringsformer, vurderingsformer, veiledning og læringsarenaer at studentene får jobbe med relevante problemstillinger fra, og i samarbeid med, arbeidslivet og de bransjer vi utdanner til utbedring av de faglige evalueringssystemene for å sikre at den faglige leveransen, inkludert pedagogiske virkemidler, er god There should be rigorous assessment processes styrking av den pedagogiske kompetansen gjennom rekruttering av dyktige ansatte med engasjement for monitoring the quality of student s work. undervisning kompetanseutvikling; blant annet med sikte på utvikling og bruk av moderne undervisningsmetoder HHUiS vil jobbe med å bli EQUIS akkreditert av EFMD

Vi foreslår 1) Studier og kurs må følge en Masterplan Læringsmål program Læringsmål år 1 Læringsmål år 2 Læringsmål år.. Læringsmål kurs 1 Læringsmål kurs Pensum Arbeidsform Evalueringsform Læringsmål som ikke samsvarer med NKR endres Kurs om ikke bidrar til programmets læringsmål endres/fjernes Det tydeliggjøres hvordan læringsmålene for hvert år bidrar til programmets overordnede mål For hvert kurs anskueliggjøres hvilke deler av læringsmålet for studieåret det bidrar til, herunder - hvordan valgt arbeidsform er optimal i forhold til dette - hvordan evalueringsformen tester de ulike læringsmålene - hvordan det valgte pensum adresserer de ulike læringsmålene

2) Faste rammetimer for hvert kurs 5 timer pr studiepoeng Skal fylles med innhold Undervisning Veiledning Oppgavegjennomgang Osv Spesifiseres i enten emnebeskrivelse eller kurset kjøreplan Med andre ord vil et kurs på 10 studiepoeng medføre 50 timer studentkontakt. (2 timer fast trefftid pr uke teller ikke i dette regnestykket).

3) Den pedagogiske modellen skal godkjennes Koordinator? Profilansvarlig? Pedagogisk leder? Undervisningsutvalg? Hva skal vurderes? Fordeling av rammetimer Bruk av formativ/summativ evaluering Arbeidsmengde for studentene Vurderingsform Holdt opp mot læringsmål og NKR. Workload for one ECTS: Average 25-30 hours. Austria, Italy and Spain 25 Finland 27 The Netherlands and Portugal 28 Germany, Belgium, Romania and Hungary 30 hours.

Mandat: 1) Har vi et godt nok undervisningsdesign? 2) Kan vi lære noe av andre institusjoner? 3) Har vi en omforent forståelse av arbeidsbelastning, undervisningsformer og pedagogiske virkemidler?

Takk for oppmerksomheten. Kjør debatt.

Forslag til prosess, program- og emnerevisjon ved HHUiS Administrativ kvalitetssikring og implementering 5 Instituttstyret Profilansvarlig/ koordinator 4 1 Programbeskrivelse utarbeides i tråd med kvalifikasjonsrammeverket inkludert kravspesifikasjon til hvert fagområde gjeldende utforming av emnebeskrivelser 3 Emneansvarlig utarbeider beskrivelser i tråd med kravspesifikasjon

Styremøte, Handelshøgskolen ved UiS, 4.3.14 HHUIS-4/14: Skrivetrening Dokumenter i saken: Rapport fra arbeidsgruppe, akademisk skriving (vedlegg 4) Kursmateriale, akademisk skriving (vedlegg 5) Høsten 2013 gikk en arbeidsgruppe gjennom metodeundervisningen i studieprogrammene ved instituttet, samt omfanget av akademisk skriving. En av konklusjonene var at det er behov for å sikre studentenes ferdigheter i akademisk skriving. Det må gjøres på flere måter, og vil i hovedsak komme til uttrykk i neste program- og emnerevisjon, men i denne saken er det behovet for en mer strukturert inngang til skriving av bachelor- og masteroppgaver som er tema. Våren 2014 fikk studentene som skulle skrive slike oppgaver tilbud om kurs i generell akademisk skriving (tre timer for bachelor og tre timer for master). Kursholder var Tarjei Mandt Larsen. Dette videreføres, men flyttes til et mer hensiktsmessig tidspunkt på høstsemesteret. Det er viktig at studentene kommer i gang med oppgaven tidligere enn slik det er nå. I tillegg skal det fra og med høsten 2014 gjennomføres fagområdespesifikke innledningskurs rettet mot samme målgruppe. Profilansvarlige og koordinatorer får ansvaret for å sikre at det blir gjennomført slike forberedende kurs i et omfang på tre til fire timer. Dette skal sikre at studentene kommer raskere i gang med oppgaveskrivingen, samt at kvaliteten blir bedre. Kvaliteten kan allikevel ikke sikres gjennom dette alene. Det er viktig at studentene trenes i skriving gjennom hele studiet. Neste runde med program- og emnerevisjon vil, som nevnt innledningsvis, sørge for dette. Forslag til vedtak: Instituttstyret godkjenner forslag til prosess gjeldende skrivetrening og forberedende gruppeveiledning for studenter som skal i gang med bachelor- og masteroppgave. Dette gjøres gjeldende fra og med høsten 2014. Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil Kristensen

University of Stavanger Business School 18 October 2013 Methodology and academic writing Report from a working group 1 Introduction As a part of the revision of plans and strategies for the program and course portfolio at the University of Stavanger Business school (HHUiS) a working group was appointed (12 September) with the following mandate (our translation): Investigate the contents of bachelor and master programmes at HHUiS to make sure that they meet national requirements and standards regarding general methodology of social sciences, and if these issues are appropriately integrated in our subjects. Investigate if students receive sufficient training in academic writing during their studies, to make sure that they are well prepared for their bachelor s and master theses. Members of the group included Tarjei Mandt Larsen, Elisabeth Lind Melbye, Klaus Mohn, and Ingeborg Foldøy Solli. The group was asked for findings and recommendations to be presented at a HHUiS personnel meeting by the end of October. This memo presents the results from the group s review, some reflections on our discussions, and some tentative recommendations. The review of methodology issues is laid out in section 2, academic writing is considered in section 3, whereas general reflections and recommendations are presented in section 4. 2 Methodology of social sciences at the HHUiS Our point of departure is the set of requirements defined by the National Council of Higher Education in Business Administration (NRØA), where methodology of social science, mathematics, and statistics make up one of the four main groups of the program profile of bachelor studies (the others are business economics, administration sciences, and economics). A requirement is that these three topics should be covered by at least 20 ECTS credits at the bachelor s level. With 10 ECTS credits in mathematics and 10 ECTS credits in statistics, the bachelor program at HHUiS therefore already meets the national requirements in formal terms. However, there is reason to suspect that methodology of social sciences is somewhat underweighted in comparison to the intent of the requirement, as reflected in NRØA s (2011) Plan for the Bachelor s degree in Business Administration (p. 3): Methodology: Candidates will have a good basis in mathematical, statistical and social science methodology. They will be able to apply their knowledge and skills to a broad range of problems in the field of Business Administration. The Methodology subjects are thus intended to contribute to the attainment of learning outcomes in the other subject areas. More specific information on NRØA s learning goals are included in Appendix 1. 1

For comparison and to improve our understanding of the situation, the working group has reviewed the status of education in methodology of social sciences at the UiS (HHUiS, NHS, IMKS) and a few of our peers (Norwegian School of Economics (NHH) and the Norwegian Business School (BI)). Below is a brief summary of our findings. HHUiS NHS IMKS NHH BI Examen Philosophicum, first semester, 3-5 ECTS credits (Tarjei Mandt Larsen): General theory of science, theory of explanation in social sciences Statistics, first semester, 10 ECTS credits (Jan Terje Kvaløy): Introduction to simple statistical methods for analysis and presentation of data Marketing, third semester, 10 ECTS credits (Kenneth H. Wathne): claimed to cover several of the learning goals from NRØA s requirements (but not reflected in the course description) Market research (ELECTIVE), fifth semester, 10 ECTS credits (Elisabeth L. Melbye and Yuko Onozaka): research design, stages of the research process, sampling & measurement, fundamental statistical techniques Statistics and methodology, second semester, 10 ECTS credits (Sigbjørn Tveterås): Introduction to methodology of social sciences, statistical methodology Research theory and methodology, second semester, 10 ECTS credits (Erik Fossåskaret): Applied approach to methodology in social sciences, qualitative and quantitative approach Applied methodology, fourth semester, 7.5 ECTS credits: Introduction to methodology of social science, descriptive statistics, statistical methods and analysis Methodology and econometrics, third semester, 7.5 ECTS credits: Statistics and econometrics, regression analysis, econometric modelling and estimation According to NRØA s standards, methodology consists of mathematics, statistics, and methodology of the social sciences, leaving the impression of an ideal weighting of 1/3 on each. HHUiS already covers mathematics and statistics with two 10 ECTS courses, whereas methodology in the social sciences is yet to be reflected explicitly in our course portfolio. Together with the above review, this observation lends support to the suspicion that general methodology of the social sciences is somewhat under-represented in the course portfolio of the bachelor program at HHUiS. The question is then what to do about it? Before addressing alternatives and recommendations, the working group would like to stress the importance of early introduction to methodology of social sciences in the bachelor program, as this competence should serve as a basis for improved understanding and performance in subsequent studies. This requirement also served as a premise for our discussions and recommendations. One alternative that was discussed was to add explicit weight to general methodology of the social sciences in the current ExPhil course in the first semester. However, this would imply a sacrifice of Eother important elements of this course, given that the ECTS frame should not be increased. 2

The working group therefore found it more fruitful to look for possibilities of appropriate adjustment in the other methodology courses at the bachelor program. With the importance of general competence in quantitative methodology, the working group found that the course in mathematics should be left as it is. A more interesting avenue relates to an adjustment of the content and curriculum of the current course in statistics, to allow for more weight on general methodology of social sciences. Although statistics are covered by courses of 7.5 ECTS credits both at NHH and BI, the impression is that content and learning goals are no less than for the 10 ECTS course at HHUiS. The recommendation of the working group is therefore a slight re-design the current course in Statistics to incorporate general methodology of social sciences, with a share of the total course content and curriculum of at least 1/3. Academic writing The Plan for the Bachelor s Degree in Business Administration adopted by The National Council of Higher Education in Business Administration (NRØA) has no requirements or guidelines for training in academic writing. Still, casual observation and historical experience clearly indicate that this competence is a shortage among students at the HHUiS. Too many students approach their theses at the bachelor and master level without a basis in academic writing, and typically lack a clear understanding of concepts like research question, theoretical foundation, models of explanation, choice of methodology, text structure, use of references, to name a few. The working group therefore agrees that this represents an area with significant improvement potential. Again, as a point of departure, we conducted a review of how the required training in academic writing is accomplished in comparable institutes at the UiS and at business schools elsewhere in Norway. Below is a brief summary of our findings. HHUiS NHS IMKS No systematic offer of education/training explicitly directed at academic writing A 2-hour seminar (presentation) was offered to bachelor students in January 2013 One-week seminar in academic writing offered in the sixth semester: text structure, linguistics, sources and data bases, lecture on APA6 2-day seminar for 1 semester students (started this year): Understanding of exercise questions, structure for written assignments, citations and references, Assignments are not reviewed if they don t apply with APA 6 standards 4-hour seminar in academic writing, fifth semester: Preparation for bachelor thesis, lecture on academic writing Thesis seminar, ninth semester: basic requirements for a good master thesis, research question, theoretical foundation, models of explanation, choice of methodology, text structure, use of references 3

NHH BI Single lecture in academic writing, first semester Single lecture in academic writing, ninth semester Widespread use of assignments, term papers, and home exams NB! No bachelor thesis required at NHH No formalised seminar or course activities in academic writing Extensive training in writing through assignments and term papers (explicit target on number of assignments for the entire bachelor program Strict formal requirements for assignments/term papers (structure, format, citations, and references) Extensive use of master students in evaluation of bachelors assignments and term papers The standard of training in academic writing is not impressive at any of the reviewed institutes/ institutions. Inspection reveals that practices vary a lot, that training in academic writing is typically not associated with formal education activities, and that the approach at UiS is probably no worse than practices adopted by our external peers. However, it still seems that HHUiS has an improvement potential, in particular when we compare to other institutes at the UiS. Competence in academic writing is achieved through a combination of compliance with formal requirements and practical training. Regular education and lecturing activities will therefore have to be accompanied by encouragement and requirements for individual training. Assignments, term papers, and home exams are interesting devices in this respect. Moreover, HHUiS should strive for structure and internal alignment in our approach to academic writing, whereby students can be prepared more systematically for their own bachelor s and master s theses. Again, the working will therefore stress the importance of early introduction also for academic writing, in combination with integration of academic writing in each of the programs and subjects. Written assignments and term papers are indeed useful in this respect, but their benefits will have to be weighed against the costs in terms of resource requirements for feedback and evaluation, which can be particularly high for large courses at the bachelor s level. At this point we make take inspiration from The Norwegian Business School (BI), who employ master students to provide feedback for written assignments of bachelor students. Based on these discussions, the working group has formed the following recommendations 1. (Compulsory) seminars in academic writing in the first and seventh/ninth semester a. Lecture(s) in academic writing (research question, theoretical foundation, models of explanation, choice of methodology, text structure, use of references) b. Lecture from Library staff (literature search, critical use of sources, reference standards etc.) c. Lecture on the process of writing a thesis (identification of subject area, specification of research question, work discipline, supervision and feedback) 4

2. Enhance training in academic writing in courses at the bachelor and master level a. (Flexible) Benchmark of at least one assignment/mid-term in each and every course b. Encourage the integration of academic writing in course description and regular lecturing activities (wherever possible) Way forward The contents of this memo was presented and discussed at the Sogndalstrand seminar on Friday 18 September. The findings of the working group were appreciated, and all recommendations were supported. The working group therefore proposes the following way forward. Actions 1. A new working group is appointed (by 15 November) to re-design the current 10 ECTS course in statistics, to incorporate general methodology of the social sciences with a weight of at least 1/3 of the total content and curriculum. The mandate for this working group should also include an evaluation of pros and cons of in-sourcing the re-designed statistics course to HHUiS, and explore the potential of offering such a course in collaboration with NHS and IMKS (responsible: Bjarte). 2. A new working group is appointed (by 15 November) with a mandate to design two 4-hour seminars in academic writing for bachelor and master students, respectively (according to the above recommendations of this memo). These seminars should be implemented by autumn 2014 (Responsible: Bjarte). 3. Ensure the proposed enhancement of training in academic writing is reflected in relevant governing documents (plans and study programs) at the HHUiS. Specifical proposal includes a. (Flexible) Benchmark of at least one assignment/mid-term in each and every course b. Encourage the integration of academic writing in course description and regular lecturing activities (wherever possible) Responsible: to be appointed by Bjarte (by 15 November) 5

Appendix 1: NRØA s Learning Goals for Research Methods in the Social Sciences Students will be given a broad introduction to research methods in the social sciences. They will gain knowledge of the research process, and both quantitative and qualitative research will be reviewed and assessed. This area of study should include exercises on how ICT resources, relevant models and theory are used to analyse problems within the field of Business Administration. Research Methods in the Social Sciences must be based on other Methodology subjects and must be applicable to problems within Business Administration. This will give the students a basis on which to write a project paper or bachelor s thesis. The students will: 1. be able to reflect on research and scientific methods, research ethics and integrity; 2. have a knowledge of the philosophy of science/fundamental issues; 3. understand the relationship between theory and empirical data; 4. be able to search for information, perform source criticism, cite sources and write reference lists; 5. have the ability to formulate a research question, and delimit and define concepts and problems; 6. have insight into various research designs; quantitative versus qualitative research design and possible combinations of these; 7. be familiar with various analytical and data collection methods, both qualitative and quantitative, and be able to apply them in practice; 8. have a command of general interpretation of theoretical and empirical research/findings, as well as of generalisation, validity and reliability, and be aware of potential misinterpretations and sources of error; 9. be able to use relevant computer tools; 10. have the ability to formulate and write structured reports on business administration problems which meet recognised standards. 6

SKRIVING AV BACHELOR-OPPGAVER 1. KRAV TIL VITENSKAPELIGE TEKSTER 2. OPPGAVENS HOVEDELEMENTER 3. OPPGAVENS HOVEDDELER 4. PRAKTISKE RÅD

1. KRAV TIL VITENSKAPELIGE TEKSTER 1. AKADEMISK STIL Skal være stilet til kunnskapsrike lesere (her: veileder og sensor). Skal ikke ha lærebokpreg. 2. AKADEMISK SPRÅK Skal være teknisk, men så enkelt og klart som mulig Skal ikke i særlig grad gjøre bruk av persolige pronomen og metaforer 5. HØY METODEBEVISSTHET Skal gjøre aktiv bruk av begrunnet relevante metoder 6. KRITISK REFLEKSJON Skal inneholde kritiske vurderinger av valgt teori og metode, fremskaffede data og egne analyser og konklusjoner. 3. LOGISK OPPBYGNING Skal ha en klar rød tråd. Skal inneholde transparente, gyldige og pålitelige argumenter 7. BRUK AV REFERANSER Skal inneholde en oversikt over all benyttet litteratur (litteraturliste) Skal gi fortløpende referanser til benyttet litteratur 4. TEORETISK FORANKRING Skal gjøre aktiv bruk av begrunnet relevante teorier 8. KLAR STRUKTUR Skal bestå av klart definerte deler med klare funksjoner

2. OPPGAVENS HOVEDELEMENTER SPØRSMÅL PROBLEMSTILLING = Spørsmål angående et emne Hvordan kan politikeres bruk av makt påvirke demokratiske prosesser i kommunestyret? TEORI = Teorier som kan brukes til å utdype og besvare problemstillingen Maktteorier, organisasjonsteorier Verktøy METODE = Fremgangsmåter for å fremskaffe relevante data Kvalitative: intervjuer Kvantitative: spørreundersøkelser DATA = Fakta som kan brukes til å besvare problemstillingen Fakta knyttet til lokalpolitikeres bruk av makt ANALYSE = Drøfting av problemstillingen i lys av teori og data SVAR KONKLUSJON = Svar på problemstillingen Politikeres bruk av makt kan påvirke demokratiske prosesser i kommunestyret ved å

3. OPPGAVENS HOVEDDELER Innledning HOVEDFORMÅL Å presentere, motivere og presisere problemstillingen Å presentere oppgavens videre gang TEMA Demokratiets kår i samtidens Norge PROBLEMSTILLING Hvordan kan politikeres bruk av makt påvirke demokratiske prosesser i kommunestyret? FORSKNINGS- SPØRSMÅL (1) Hvilke former for makt benyttes av politikere i kommunestyret? (2) Hvilken betydning har bruk av direkte makt for de demokratiske prosessene? (3) Hvilken betydning har bruk av indirekte makt for de demokratiske prosessene? (4) Hvilken betydning har bruk av bevisshetskontrollerende makt for de demokratiske prosessene?

Teoridel HOVEDFORMÅL Å begrunne valget av teori, samt presentere denne på selvstendig og fokusert vis Eventuelt: Å presisere forskningsspørsmålene i lys av valgt teori Forskningsspørsmål (1) Hvilke former for makt benyttes av politikere i kommunestyret? (2) Hvilken betydning har bruk av direkte makt for de demokratiske prosessene? (3) Hvilken betydning har bruk av indirekte makt for de demokratiske prosessene? (4) Hvilken betydning har bruk av bevisshetskontrollerende makt for de demokratiske prosessene? VALG AV TEORI Teorier om ulike former for makt Teorier om direkte makt Teorier om indirekte makt Teorier om bevissthetskontrollerende makt PRESISERTE FORSKNINGS- SPØRSMÅL (1) Benytter politikerne makt av type A, B, C og D? (2) Hvilken betydning har bruk av direkte makt forstått som XXX? (3) Hvilken betydning har bruk av indirekte makt forstått som YYY? (4) Hvilken betydning har bruk av bevissthetskontrollerende makt forstått som ZZZ?

Teoridel (ALTERNATIV) HOVEDFORMÅL Å begrunne valget av teori, samt presentere denne på selvstendig og fokusert vis. Eventuelt: Å utlede relevante hypoteser fra valgt teori. Forskningsspørsmål (1) Hvilke former for makt benyttes av politikere i kommunestyret? (2) Hvilken betydning har bruk av direkte makt for de demokratiske prosessene? (3) Hvilken betydning har bruk av indirekte makt for de demokratiske prosessene? (4) Hvilken betydning har bruk av bevisshetskontrollerende makt for de demokratiske prosessene? VALG AV TEORI Teorier om ulike former for makt Teorier om direkte makt Teorier om indirekte makt Teorier om bevissthetskontrollerende makt HYPOTESER (H1) Politkere benytter makt av slik og slik type. (H2) Bruk av direkte makt har slik og slik betydning. (H3) Bruk av indirekte makt har slik og slik betydning. (H4) Bruk av bevissthetskontrollerende makt har slik og slik betydning.

Metodedel HOVEDFORMÅL Å begrunne valget av metode, samt presentere denne på selvstendig og kritisk vis Å utforme egnede undersøkelsesverktøy gjennom operasjonalisering av relevante variabler Presiserte forskningsspørsmål (1) Benytter politikerne makt av type A, B, C og D? (2) Hvilken betydning har bruk av direkte makt, forstått som XXX? (3) Hvilken betydning har bruk av indirekte makt, forstått som YYY? (4) Hvilken betydning har bruk av bevissthetskontrollerende makt, forstått som ZZZ? VALG AV FORSKNINGSDESIGN EKSTENSIV / INTENSIV? KVANTITATIV / KVALITATIV? TVERRSNITT / TIDSSERIE? VALG AV DATAINNSAMLINGSMETODE SPØRREUNDERSØKELSE? INTERVJU? UTFORMING AV UNDERSØKELSESVERKTØY SPØRRESKJEMA INTERVJUGUIDE

Datapresentasjonsdel HOVEDFORMÅL Å beskrive hvordan bruken av de valgte metoder forløp Å analysere og presentere de data bruken av de valgte metoder fremskaffet BRUK AV DATAINNSAMLINGSMETODER GJENNOMFØRT SPØRREUNDERSØKELSE FREMSKAFFEDE DATA FAKTA KNYTTET TIL POLITKERES BRUK AV MAKT Analysert og oversiktlig presentert

Analysedel HOVEDFORMÅL Å besvare forskningsspørsmålene ved hjelp av valgt teori og fremskaffede data FORSKNINGS- SPØRSMÅL (1) Hvilke former for makt benyttes av politikere i kommunestyret? (2) Hvilken betydning har bruk av direkte makt for de demokratiske prosessene? (3) Hvilken betydning har bruk av indirekte makt for de demokratiske prosessene? (4) Hvilken betydning har bruk av bevisshetskontrollerende makt for de demokratiske prosessene? DATA FAKTA KNYTTET TIL POLITKERES BRUK AV MAKT TEORI DE PRESENTERTE TEORIENE OM ULIKE FORMER FOR MAKT SVAR SVAR PÅ FS (1) SVAR PÅ FS (2) SVAR PÅ FS (3) SVAR PÅ FS (4)

Konklusjon HOVEDFORMÅL Å besvare problemstillingen gjennom å sammenfatte svarene på forskningsspørsmålene. Å perspektivere de oppnådde resultater TEMA Demokratiets kår i samtidens Norge PROBLEMSTILLING Hvordan kan politikeres bruk av makt påvirke demokratiske prosesser i kommunestyret? FORSKNINGS- SPØRSMÅL FS (1) FS (2) FS (3) FS (4) SVAR PÅ FORSKNINGS- SPØRSMÅL SVAR PÅ FS (1) SVAR PÅ FS (2) SVAR PÅ FS (3) SVAR PÅ FS (4) SVAR PÅ PROBLEMSTILLING PERSPEKTIVERING I FORHOLD TIL Politikeres bruk av makt kan påvirke demokratiske prosesser i kommunestyret ved å TEMA PRAKSIS VIDERE FORSKNING

4. PRAKTISKE RÅD 1. VEILEDNINGSPROSESSEN Avklar gjensidige forventninger med veileder. Lag en konkret fremdriftsplan i samarbeid med veileder. 2. SKRIVEPROSESSEN Ikke arbeid rent linjært. Skriv flere ganger. Hvis flere forfattere, la alle bidra til alle deler. (Skift på å skrive førsteutkast.) Ha førsteutkast ferdig senest to uker før innlevering. 3. UTVIKLING AV PROBLEMSTILLINGEN Skynd deg langsomt. Diskutér ideer med andre. 4. UTVIKLNG AV TEORETISK OG METODOLOGISK TILNÆRMING Les kjent litteratur på ny. Supplér med ny litteratur. 5. UTVIKLING AV UNDERSØKELSESINSTRUMENTER Sett av god tid. Ikke begynn før teori og metode er utviklet. 6. DATAINNSAMLING Skaff tidlig sikkerhet for at nødvendige data kan innhentes. Start innsamlingen så snart som mulig etter at måleinstrumentene foreligger 7. ANALYSEPROSESSEN Begynn tidlig å lete etter interessante perspektiver og poenger

WRITING OF MASTER S THESES 1. REQUIREMENTS ON SCIENTIFIC TEXTS 2. THE MAIN ELEMENTS OF THE THESIS 3. THE MAIN PARTS OF THE THESIS 4. PRACTICAL ADVICE

1. REQUIREMENTS ON SCIENTIFIC TEXTS 1. SCIENTIFIC STYLE Should be addressed to informed readers (here: advisor and external grader). Should not be textbook -like. 2. SCIENTIFIC LANGUAGE Should be written in a technical, yet simple and clear, language Should avoid first personal pronouns and metaphors 5. HIGH METHODOLOGICAL AWARENESS Should make active use of scientific methods shown to be relevant. 6. CRITICAL REFLECTION Should contain critical evaluations of the chosen theories and methods, the collected data, and your own analyses and conclusions. 3. LOGICAL CONSTRUCTION Should have a clear line of argument. Should make use of transparent, valid and reliable arguments. 7. USE OF REFERENCES Should contain a list of all texts referred to. Should provide running references to all texts you make direct or indirect use of. 4. THEORETICAL GROUNDING Should make active use of scientific theories shown to be relevant. 8. CLEAR STRUCTURE Should consist of clearly demarcated parts having clearly defined purposes within the thesis as a whole.

2. THE MAIN ELEMENTS OF THE THESIS QUESTION RESEARCH PROBLEM = Question concerning a topic How may use of power by politicians influence democratic processes in the town council? THEORY = Theories that may be used to deepen and solve the research problem Theories of power, organizational theories Tools METHOD = Procedures for collecting the relevant data Qualitative: interviews Quantitative: polls DATA = Facts that may be used to solve the research problem Facts related to local politicians use of power ANALYSIS = Discussion of the research problem in light of the relevant theory and data ANSWER CONCLUSION = Solution to the research problem Use of power by politicians may influence democratic processes in the town council by

3. THE MAIN PARTS OF THE THESIS Introduction PURPOSE To present, motivate and specify the research problem To present the further stages of the thesis RESEARCH THEME Democratic challenges in contemporary Norway RESEARCH PROBLEM How may use of power by politicians influence democratic processes in the town council? RESEARCH QUESTIONS (1) Which forms of power do politicians in the town council employ? (2) What is the significance of their use of direct power? (3) What is the significance of their use of indirect power? (4) What is the significance of their use of consciousnesscontrolling power?

Theory PURPOSE To justify your choice of theory, and present the theories in a focused way. Possibly: To specify the research questions in light of the theories chosen. Research questions (1) Which forms of power do politicians in the town council employ? (2) What is the significance of their use of direct power? (3) What is the significance of their use of indirect power? (4) What is the significance of their use of consciousnesscontrolling power? CHOICE OF THEORY Theories of different forms of power Theories of direct power Theories of indirect power Theories of consciousnesscontrolling power SPECIFIED RESEARCH QUESTIONS (1) Do the politicians use power of type A, B, C or D? (2) What is the significance of their use of direct power, conceived as XXX? (3) What is the significance of their use of indirect power, conceived as YYY? (4) What is the significance of their use of consciousnesscontrolling power, conceived as ZZZ?

Theory (ALTERNATIVE) PURPOSE To justify your choice of theory, and present the theory in a focused way. Possibly: To derive relevant hypotheses from the theories chosen. Research questions (1) Which forms of power do politicians in the town council employ? (2) What is the significance of their use of direct power? (3) What is the significance of their use of indirect power? (4) What is the significance of their use of consciousnesscontrolling power? CHOICE OF THEORY Theories of different forms of power Theories of direct power Theories of indirect power Theories of consciousnesscontrolling power HYPOTHESES (H1) The politicians use power of such and such kinds. (H2) Use of direct power has such and such significance. (H3) Use of indirect power has such and such significance. (H4) Use of consciousnesscontrolling power has such and such significance

Method PURPOSE To justify your choice of method, and present the method in a critical way. To develop suitable investigative instruments by operationalization of relevant variables. Specified research questions (1) Do the politicians use power of type A, B, C or D? (2) What is the significance of their use of direct power, conceived as XXX? (3) What is the significance of their use of indirect power, conceived as YYY? (4) What is the significance of their use of consciousnesscontrolling power, conceived as ZZZ? CHOICE OF RESEARCH DESIGN EXTENSIVE / INTENTSIVE? QUANTITATIVE / QUALITATIVE? CROSS SECTION / TIME SERIES? CHOICE OF DATA COLLECTION METHOD POLL? INTERVIEW? DEVELOPMENT OF INVESTIGATIVE INSTRUMENTS QUESTIONNAIRE INTERVIEW GUIDE

Presentation of data PURPOSE To describe how the actual data collection process went. To analyze and present the data collected. THE ACTUAL DATA COLLECTION PROCESS ACTUAL POLL THE DATA COLLECTED FACTS RELATED TO POLITICIANS USE OF POWER Analyzed and clearly presented

Analysis PURPOSE To answer the research questions by means of the chosen theories and the collected data. RESEARCH QUESTIONS (1) Do the politicians use power of type A, B, C or D? (2) What is the significance of their use of direct power? (3) What is the significance of their use of indirect power? (4) What is the significance of their use of consciousnesscontrolling power? DATA FACTS RELATED TO THE POLITICIAN S USE OF POWER THEORY THE CHOSEN THEORIES OF THE VARIOUS FORMS OF POWER ANSWERS ANSWER TO (1) ANSWER TO (2) ANSWER TO (3) ANSWER TO (4)

Conclusion PURPOSE To solve the research problem by summarizing the answers to the research questions. To put the achieved results into perspective. THEME Democratic challenges in contemporary Norway RESEARCH PROBLEM How may use of power by politicians influence democratic processes in the town council? RESEARCH QUESTIONS RQ (1) RQ (2) RQ (3) RQ (4) ANSWERS TO RESEARCH QUESTIONS ANSWER TO (1) ANSWER TO (2) ANSWER TO (3) ANSWER TO (4) SOLUTION TO RESEARCH PROBLEM PUTTING INTO PERSPECTIVE WITH REGARD TO Use of power by politicians may influence democratic processes in the town council by THE THEME PRACTICAL CONTEXTS FURTHER RESEARCH

4. PRACTICAL ADVICE 1. THE ADVISORY PROCESS Clarify mutual expectations with your advisor. Make a concrete work-plan together with your advisor. 2. THE WRITING PROCESS Do not work in a purely linear fashion. Write and write again. If the thesis is co-authored, all should contribute to all parts. (Take turn writing first drafts of chapters.) Have a complete first draft ready no later than two weeks before deadline. 3. DEVELOPING YOUR RESEARCH PROBLEM Make haste slowly. Discuss ideas with others. 4. DEVELOPING YOUR THEORETICAL AND METHODOLOGICAL APPROACH Read previously read literature again. Supplement with new literature. 5. DEVELOPING YOUR INVESTIGATIVE INSTRUMENTS Make sure you assign enough time. Don t start before you ve developed your theoretical and methodological approach. 6. DATA COLLECTION Make sure in good time that needed data can be obtained. Begin the collection as soon as the investigative instruments are available. 7. THE PROCESS OF ANALYSIS Start looking for interesting perspectives and points early on.

Styremøte, Handelshøgskolen ved UiS, 4.3.14 HHUIS-5/14: Rammebetingelser og forventninger til undervisning Et av forslagene til arbeidsgruppen som jobbet med undervisning, var å fastsette faste rammebetingelser for hvert kurs (vedlegg 2). Arbeidsgruppen påpeker at det er stor variasjon i undervisningsmengde mellom kurs, og at dette virker å være basert mer på tilfeldigheter enn en overordnet plan. Faste rammer for kurs sikrer at studentene i alle emner opplever å få undervisning i samme omfang. I tillegg sikrer det at ansatte har en tilnærmet lik arbeidsbelastning undervisningsmessig. Arbeidsgruppen foreslår at det etableres en norm som sier at fem timer per studiepoeng skal fylles med innhold som undervisning, veiledning, oppgavegjennomgang og lignende. Et kurs på ti studiepoeng vil altså innebære 50 timer studentkontakt (undervisningsaktivitet). Faste kontortreffetider regnes ikke med her. Forslag til vedtak: Instituttstyret godkjenner at det etableres en fast ramme for undervisningsaktivitet på fem timer per studiepoeng. Hver enkelt faglærer må i utviklingssamtalene vårsemesteret legge fram en plan for sin undervisning kommende studieår som viser at dette er oppfylt. Dette gjøres gjeldende fra og med studieåret 2014-2015, slik at en plan for innfridd undervisningsramme må legges fram i utviklingssamtalene våren 2014. Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil Kristensen