Veiledning Læringsutbyttebeskrivelser på emnenivå

Transkript

1 Veiledning Læringsutbyttebeskrivelser på emnenivå Til: Instituttene Fra: PMU og administrasjonen Dato: INNLEDNING Som ledd i et økt fokus på kvalitet og relevans i høyere utdanning har fokuset både i Norge og internasjonalt de siste fem til ti årene skiftet mer og mer mot læringsutbyttebeskrivelser. Det har vært et skifte fra undervisning til læring, og fokus er endret fra hva studentene skal undervises i, til hvilket læringsutbytte studentene skal sitte igjen med etter fullført studie. I tillegg til å være et nyttig verktøy for å sikre godt innhold i våre studieprogram og emner, er også NOKUT og AACSB opptatt av læringsutbytte. De benytter noe ulike begreper, men legger vekt på de samme hovedpunktene. DEFINISJON Tradisjonelt har man i det norske utdanningssystemet i stor grad vært opptatt av å beskrive faktorene institusjonen setter inn i undervisningen, mens man nå ønsker å ha fokus på hva en student får ut av læringsprosessen man deltar i. Kvalifikasjonsbeskrivelser krever en endring fra å ha fokus på innsatsfaktorer til å ha fokus på utbytte. Læringsutbytte kan defineres som de kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetansen en person har tilegnet seg eller kan demonstrere etter å ha fullført en læringsprosess (et studium, et kurs e.l.). Alle studenter som består et emne eller program skal besitte kunnskapene og ferdighetene i læringsutbyttebeskrivelsene (LUB). Karakterene viser i hvilken grad og med hvilken «kvalitet» studenten har oppnådd læringsutbyttet. Det er nasjonale føringer for hvilket nivå av kunnskap, ferdigheter og kompetanse som skal kreves på de ulike nivåene bachelor, master og PhD. Dette er fastsatt i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Lenker: Beskrivelser av nivå og læringsutbyttebeskrivelser i Nasjonalt kvalifikasjonsrammerverk Hele Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk med vedlegg

2 FORMULERINGEN AV FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE SKAL: Vise hva en student skal mestre i vurderingssituasjoner, og synliggjøre for studentene hvordan de forventes å kunne bruke kunnskapen i vurderingssituasjoner Tydeliggjøre sammenhengen mellom læringsutbytte, arbeidsmåter og vurderingsformene. Dette betyr at emneansvarlige må tenke gjennom hva slags undervisningsopplegg som best kan tilføre studentene de læringsutbyttene som settes opp og hvordan man best kan teste de kunnskaper og ferdigheter som det forutsettes at studentene skal ha ved emnets slutt. Være et redskap for sensorer ved muntlig og skriftlig vurdering Vise hvilket nivå emnet / studieprogrammet tilhører (bachelor, master, PhD) Informere arbeidsgivere og andre utdanningsinstitusjoner om hvilke kompetanser en student har Å DEFINERE LÆRINGSUTBYTTE I ET EMNE Tenk igjennom hva en student skal kunne gjøre med fagstoffet: forklare begreper eller modeller, analysere situasjoner eller data. Se gjerne gjennom tidligere oppgaver gitt ved eksamen o.l. for å se hvilke kompetanser som har vært vanlig å vektlegge i kurset punkter med læringsutbyttebeskrivelser Her skal det beskrives hva studentene skal sitte igjen med av o Kunnskaper o Ferdigheter o Generell kompetanse Det er ikke nødvendig med beskrivelser på alle områdene for ett emne. Det er ikke alltid like selvsagt om noe er en kunnskap eller en ferdighet. Definisjonene her er hentet fra Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og kan være en rettesnor: Kunnskap er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper og prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker. Ferdigheter er evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter. Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i studier og yrke. 2

3 Formuleringer må tilpasses nivået emnet har i ulike bachelor-, master- eller PhD-program (jamfør nivåene i Kvalifikasjonsrammeverket). Læringsutbytteskrivelsene innledes med handlingsverb. For eksempel kan de skrives slik: Studentene kan etter å ha fullført kurset: forstå / forklare / analysere / beregne / etc, Bruk adjektiver til å plassere kompetansen på rett nivå. For eksempel enkle, grunnleggende, sentrale, typiske, varierte, kompliserte, avanserte. Det er en forutsetning at aktivitetene i emnet (undervisning, oppgaver, annet) gir studentene trening i det som læringsutbyttet sier de skal tilegne seg av kunnskaper og ferdigheter. Vær bevisst på hvordan man skal kunne vurdere om læringsutbyttet er oppnådd og om vurderingsformene passer til de kunnskaper og ferdigheter en student skal utvikle. Bruk gjerne Kunnskapsdepartementets kvalifikasjonsrammeverk som inspirasjon, men husk at dette rammeverket beskriver hva studentene skal ha av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse når de er helt ferdige med studiet. Det er ikke meningen at hvert enkelt kurs skal gi studentene alt dette. SAMMENHENG MED PROGRAMNIVÅET Emnene i NHHs programmer skal sikre at læringsutbyttet på programnivå oppnås. Etter siste revisjon i PMU lyder læringsutbyttebeskrivelsene for Masterstudiet i økonomi og administrasjon slik: Kandidatene skal ved studiets slutt: Kunnskap o gå ut med solid kompetanse innenfor empirisk metode og etikk o ha inngående og oppdaterte kunnskaper om relevante teorier og empiri innenfor det økonomisk-administrative fagfeltet o ha faglig innsikt på et høyt internasjonalt nivå Ferdigheter o Være i stand til selv å oppdatere seg og ta i bruk ny kunnskap gjennom hele yrkeskarrieren o Ha opparbeidet seg gode analytiske ferdigheter o Ha lært seg å arbeide selvstendig med avanserte problemstillinger Generell kompetanse o Kunne kommunisere både med spesialister og andre om fagfeltet o Ha opparbeidet seg kunnskaper om og evne til å reflektere over og ta hensyn til etiske problemstillinger og samfunnsansvar. o Kunne bidra til nytenking og innovasjonsprosesser 3

4 NOEN EKSEMPLER FRA NHH SOM KAN VÆRE TIL INSPIRASJON Ikke alle forholder seg til formatet slik det presenteres over, men de kan likevel være gode eksempler på hvordan selve læringsutbyttet kan beskrives. Bruk formatet: Studenten kan ved fullført kurs / Upon completion of the course the student is SOL3 ORGANIZATIONAL THEORY Knowledge - upon successful completion the student can demonstrate to have knowledge and understanding of central themes, theories, processes, tools and methodologies within the field of organization theory. can demonstrate to be familiar with research in the field of organization theory. will have an academic basis that prepares for future studies on organization theory. will have a critical and reflective understanding on the predictive power of the theories introduced in the course. can demonstrated to have reflective approach to real-life organizational problems and challenges. Skills - upon successful completion the student can apply research findings within the field of organization theory on practical and theoretical issues. reflect on their own academic practice and adjust this practice under academic supervision. locate, select, organize, and document information on a business caser and formulate a relevant problem formulation. apply the relevant tools, techniques and forms of expression General competences - upon successful completion the student can plan and execute a variety of tasks and projects that extend over time, alone and in groups, and in line with ethical requirements and guidelines can communicate key subject matter as theories, issues and solutions both in writing, orally and through other relevant forms of expression. can exchange views and experiences with others with backgrounds in the field or organization theory and thereby contribute to the development of good practice. 4

5 SOL2 MARKEDSFØRING Kunnskap - kandidaten Har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor markedsføring Kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor markedsføring Kan oppdatere sin kunnskap innenfor markedsføring Har kunnskap om markedsføringsfagets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdigheter - kandidaten Kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg Kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning Kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling Kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer Generell kompetanse - kandidaten Har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger Kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer Kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig. Kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor markedsføring og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis ECO433 EMPIRICAL STRATEGIES FOR CAUSAL ANALYSIS Upon completion of the courde the candidate Knowledge is able to formulate a research question understands the assumptions necessary to estimate causal effects Skills is able to critically assess reports discussing associations between variables and interpret causal effects is able to independently estimate causal effects for instance as a part of a master thesis or in future professional careers know how to write and run do-files with relevant commands and produce tables and figures in STATA 5

6 STR446 PROSESSLEDELSE Ved fullført kurs skal kandidaten Kunnskap: Ha gode teoretiske kunnskaper innenfor prosessledelse Ha gode kunnskaper om tilgjengelige metoder og teknikker, og hvordan de kan utnyttes Kunne drøfte faglige problemstillinger med personer på ulike organisatoriske nivå Ferdigheter: Kunne arbeide selvstendig med praktisk problemløsning basert på fagområdets teorier, metoder og teknikker Kunne sette seg inn i en organisasjons prosesser, og enkelt modellere og analysere disse ved bruk av RIS-teknikken og tegneverktøyet MS-Visio Kunne gi råd til organisasjoner som er i gang med eller planlegger å innføre prosess- og kvalitetsledelse Generell kompetanse: God forståelse for prosessperspektivet, og hvordan dette skiller seg fra tradisjonell organisering av bedrifter Kunne formidle selvstendig arbeid, jobbe i gruppe, og behersker fagområdets uttrykksformer Kunne drøfte faglige problemstillinger innenfor fagområdet ECS504 ADVANCED MICROECONOMIC THEORY I Knowledge knowledge of the main results in neoclassical price theory; knowledge about the methods to study problems related to the behaviour of individual agents (consumers, business firms, and investors) and their interaction through markets and other social institutions. Skills to address a microeconomic research question by structuring it as a mathematical model; to obtain useful economic predictions through the use of mathematical tools and a sound economic intuition; General competence to communicate the research question, solution method and answer in a clear-cut manner. 6

7 FIN511 EMPIRICAL ASSET PRICING I KNOWLEDGE - The candidate... will be familiar with typical computer tools for doing empirical work in finance: Matrix computational tools like Matlab, and statistical packages like R. Know the econometric methods necessary for doing empirics in finance. SKILLS - The candidate... will be able to carry out asset pricing investigations, in particular portfolio performance evaluations. will be able to do event studies. will be able to do Vector Autor Regressions. will be familiar with high frequency data (microstructure data) and the analysis of such data. will be familiar with the potential for data snooping inherent in doing empirical research on the same financial data over and over again. COMPETENCE - The candidate... has the tools and knowledge necessary to carry out typical empirical investigations in the field of financial economics. 7