FAGFORBUNDET Årsrapport 2016

FAGFORBUNDET Årsrapport 2016

Solidarisk takk for stor støtte! Fagforbundets landsmøte i 2009 vedtok et omfattende samarbeid med Norsk Folkehjelp. Dette er nå inne i sitt åttende år og har båret mange frukter: Solid støtte til våre partnere i Libanon og Palestina og et felles politisk påvirkningsarbeid overfor norske myndigheter. Forbundets ambassadørkorps for Palestina gjør en imponerende innsats i alle fylker. Foto: Ellen Johanne Jarli I fjor var jeg i Palestina med ledelsen i Fagforbundet. Det var første gang Mette Nord var i Gaza, etter at Israel har nektet henne innreise over grenseovergangen Erez flere ganger. Vårt politiske samarbeid har ringvirkninger også utenfor Norges grenser. Fakta fra de to rapportene Farlige forbindelser om norske bånd til den israelske okkupasjonen brukes aktivt av europeisk solidaritetsbevegelse. Vi har utvilsomt bidratt til økt bevissthet i Kommune-Norge om at det er uetisk å kjøpe varer fra okkupert område. Vi står sammen i kravet om at Norge må aner kjenne Palestina. Jeg håper LO-kongressen vil vedta dette i mai. Ifølge FN ble 97 palestinere drept og 3215 skadet på Vestbredden i fjor. I Gaza ble åtte drept og 178 skadet. Israelske solda - ter drepte 32 barn på Vestbredden inklu - dert Øst-Jerusalem, som gjør 2016 til det dødeligste året på ti år for palestinske barn. Aldri før har Israel revet ned og øde - lagt så mange palestinske hjem. Ifølge FN ble 1093 palestinskeide bygg revet på Vestbredden inkludert Øst-Jerusalem. 1601 mennesker ble hjemløse. Statsminister Nethanyahu er nå inne i sin fjerde periode. Under ham har Israel gått stadig lengre mot høyre og en reell annek tering av store deler av Vest bredden. President Trump har så langt gitt høyst uklare signaler om hva han egentlig mener om Israels ustoppelige utvidelser av bosettingene. Vi vet ennå ikke om Trump-administrasjonen vil gå til det drastiske skritt å flytte USAs ambassade fra Israels hovedstad Tel Aviv til omstridte Jerusalem. I så fall vil det være en ren krigserklæring for palestinerne, som ser Øst-Jerusalem som sin rettmessige hoved stad. Det vil også være et brudd på flere FN-vedtak, provosere den arabiske verden og kunne bli en utløsende faktor for noe vi ikke kan ane rekkevidden av. En stadig mer brutal okkupasjon har nå vart i 50 år den lengstvarende okkupasjonen i moderne tid. Riktignok aner vi en viss utålmodighet fra det internasjonale samfunnet overfor Israels aggressive politikk, men foreløpig gjøres lite for å stanse den israelske ekspansjonen. Fagforbundet bidrar også med årlig støtte til rydding av klasevåpen i Laos. I tillegg bevilget forbundet 100 000 kroner i april til arbeidet vårt etter jordskjelvet i Ecuador. Etter ti begivenhetsrike år som styreleder i Norsk Folkehjelp takker jeg snart for meg og gir stafettpinnen videre til nå vær ende LO-leder Gerd Kristiansen. Mitt hjerte har alltid banket for inter nasjonal solidaritet og et fritt Palestina. Samarbeidet med tillitsvalgte og medlem mer i Fagforbundet vil for alltid være ett av mine beste minner som styreleder. En stor solidarisk takk til dere alle for bunn solid støtte til Norsk Folkehjelp solidaritet går aldri ut på dato! Finn Erik Thoresen styreleder i Norsk Folkehjelp FAKTA OM PALESTINA Offisielt navn: Palestina, består av Vestbredden og Gazastripen. Vestbredden er kontrollert av partiet Fatah, Gazastripen av partiet Hamas Flateinnhold: 6 220 km 2 (Vestbredden 5 860 km 2, Gazastripen 360 km 2 ) (Norge 323 802 km 2 ) Folketall: (ifølge Palestinas Statistiske Sentralbyrå): 4,8 millioner 2,9 på Vestbredden og 1,9 på Gazastripen (5,2 millioner i Norge). Ifølge FN bor det i tillegg 587 000 israelske bosettere på Vestbredden inkludert Øst-Jerusalem Språk: Arabisk (offisielt), hebraisk, engelsk Religion: Ca. 85 % muslimer (i hovedsak sunnier) ca. 8 % kristne Gjennomsnittsalder: 17 år på Gazastripen, 21 år på Vestbredden (39 år i Norge) Forventet levealder: 75 år på Vestbredden, 74 år på Gazastripen (82 år i Norge) BNP per innbygger: 4300 USD (Norge 69 300 USD) Kilde: CIA The World Factbook Forsiden: I august var ledelsen i Fagforbundet og Norsk Folkehjelp på en delegasjonsreise til Palestina. Mette Nord møtte fiskeren Mohammed Khalil Al-Najjar på havna i Gaza. (Foto: Ingunn Eriksen)

Foto: Are Stranden Foto: XXX PROGRAMSTØTTE PALESTINA Med ryggen mot veggen 2016 ble enda et år med okkupasjon, vold og uro for palestinerne. Å flytte sine egne borgere inn på okkupert territorium er et brudd på folkeretten, men likevel øker antallet bosettere på Vestbredden i raskt tempo. På tiende året er Gazastripen nærmest hermetisk stengt. Her lider nær to millioner mennesker under en kvelende blokade. Det er harde tider for fiskerne i Gaza. Ifølge Oslo-avtalen fra 1993 skal fiskerigrensen være på 20 nautiske mil, men lenge har den variert mellom bare tre og seks nautiske mil. Vestbredden blir mer og mer stykket opp, og 43 prosent av arealet her er i stor grad util gjenge lig for palestinerne. På Vestbredden i 272 av 353 valgkretser var i oktober 2012. Det planlagte valget i resten av valgkretsene ble avlyst på grunn av de israelske angrepene mot Gaza i november 2012. Nye lokalvalg må av holdes før det kan holdes parlaments valg. Grasrota krever nyvalg på begge nivåer. Infrastrukturen i Gaza er ødelagt, 65 000 mennesker er fortsatt husløse, fabrikker er bombet i stykker og knapt noen produksjons enheter er intakte etter Israels tre kriger mot Gaza fra årsskiftet 2008/2009. Ifølge FN var kun 1308 av de 11 000 ødelagte husene gjenoppbygget mot slutten av 2016. bredden inkludert Øst-Jerusalem er det nå ifølge FN nærmere 600 000 bo set tere. En rekke palestinske og inter nasjo nale røster ser dette som en ren kolonisering. Fra sommeren 2007 har det hersket en dyp politisk splittelse mellom Gaza og Vestbredden. Ifølge den palestinske valgloven skal både lokal- og parlamentsvalg foregå hvert fjerde år. Det siste parla - mentsvalget i Gaza og på Vestbredden var i januar 2006. Siste lokalvalg på Vest- Et nytt lokalvalg var opprinnelig planlagt til høsten 2016. I august registrerte den sen trale valgkommisjonen lister over nomi nerte kandidater fra de ulike politiske partiene. Etter mye om og men vedtok imidlertid palestinsk Høyesterett å utsette valget, fordi Israel nektet de palestinske selvstyremyndighetene å organisere valg i okkuperte Øst-Jerusalem. Det var også enkelte uregelmessigheter fra flere partier, både i Gaza og på Vestbredden. Den politiske splittelsen er svært sensitiv og en Norsk Folkehjelp - Årsrapport Fagforbundet 2016 3

Foto: Norsk Folkehjelp, Gaza Tross blokade, okkupasjon og dystre framtidsutsikter viser unge i Gaza stor kreativitet. Til FNs internasjonale fredsdag 21. september gikk mange fra ungdomsnettverket GUCC sammen om å lage et stort veggmaleri som prydet havna i Gaza. stor utfordring for selvstyremyndig hetene (Palestinian Authority, PA). En meningsmåling i oktober viste at 68 prosent av befolkningen var uenige i Høyesteretts avgjørelse. Fagforbundet og Norsk Folkehjelp mener at Norge må anerkjenne Palestina som selv stendig stat. 136 av FNs 193 medlems stater har gjort dette, men fore løpig vil ikke norske myndigheter ta steget. Begrunnelsen er at det skal være være politisk enighet på Stortinget om norsk utenrikspolitikk. FAGFORBUNDETS BIDRAG Norsk Folkehjelps internasjonale strategi er å arbeide med lokale partnere. Fag - forbundet har gitt politisk og økonomisk støtte til fem av våre partnerorganisasjoner i okkupert Palestina. I 2016 var bidraget på 1 750 000 kroner fordelt mellom disse fem partnerne: Al-Maqdese for Society Development, MSD General Union of Cultural Centers, GUCC The Palestinian Centre for Democracy and Conflict Resolution, PCDCR Union of Palestinian Women s Committees, UPWC Union of Agricultural Work Committees, UAWC Mot slutten av året avsluttet vi vårt mange - årige samarbeid med Al-Maqdese i Jerusalem og GUCC på Gazastripen. I alle våre programland har vi en løpende vurder ing av våre partnere og over hvor mange år et samarbeid skal strekke seg. TIL STØTTE FOR ARBEIDERNES RETTIGHETER Målet til Al-Maqdese (MSD) er å beskytte palestinske arbeideres rettigheter i Jerusalem, blant annet gjennom å tilby gratis juridisk rådgivning i Legal Clinic Program. MSDs kontor i Jerusalem har en stab med dyktige jurister og andre kompetente rådgivere. Israelske myndigheter driver en system atisk fordrivelse av palestinerne fra det okkuperte Øst-Jerusalem. De ødelegger palestinske hjem med bulldosere og stenger folk ute fra det israelske arbeidsmarkedet i byen. Arbeiderne blir utsatt for manglende kompensasjon for tapt lønn ved sykdom, for usaklige oppsigelser og andre kritikkverdige forhold. Bare få palestinere leser hebraisk godt nok til å forstå en kontrakt på hebraisk. Oversettelse til og fra hebraisk står derfor sentralt i MSDs arbeid. I 2016 bidro Fagforbundets støtte til: Al-Maqdese bistod 1483 arbeidere med rådgivning 575 kvinner og 908 menn. Av disse var 83 saker av ulik art som ble ført for retten for 31 kvinner og 52 menn. 119 saker var juridisk konsultasjon overfor ulike israelske rettsinstanser og andre offentlige instanser. 1486 tilfeller dreide seg om hjelp til å fylle ut søknader, erklæringer og over settelser av offisielle brev for 1281 Jerusalem-beboere 498 kvinner og 783 menn. Bistand fra MSD nådde til sammen 8156 personer i 2016. Det er også en oppgave for MSD å lage gode brosjyrer om arbeidernes grunnleggende rettigheter og hvordan kreve dem innfridd. Fagforbundet har bidratt til at Al-Maqdese kan rapportere om en bedring på mange områder av folks liv etter juridisk konsultasjon fra dem. En slik bedring kan ha både økonomiske, helse - messige, sosiale, utdannings mes sige og politiske aspekter. 4 Norsk Folkehjelp - Årsrapport Fagforbundet 2016

Foto: Stein Olav Ringen Palestinske organisasjoner og politiske partier oppfordrer det internasjonale samfunnet til å legge mer press på Israel for å få slutt på okkupasjonen. Her fra 8. mars i Gaza by. UNGDOM KREVER SIN RETT General Union of Cultural Centres (GUCC) er et nettverk for ca. 50 ungdomssentre i de fem kommunene på Gazastripen. Mål gruppen for GUCC er unge men nesker fra 15 til 29 år. Tradisjonen tro har ung - dom en svak posisjon i Palestina. Ifølge deres eget nasjonale statistikkbyrå er 69,1 prosent av befolkningen i okku pert Palestina under 29 år, mens de fleste ledere er godt voksne eller eldre menn, både i politikken og i organisasjonslivet. Dette vil GUCC forandre. I flere år har de ført en aktiv kampanje for å senke alderen for valgbarhet til kommunestyrene og til det nasjonale parlamentet. I dag er valg barhetsalderen 28 år, GUCC vil ha den ned til 25 år. Sammen med flere andre aktører har GUCC levert inn et endrings forslag til valgloven. I 2016 bidro Fag for bundets støtte til: En omfattende drøfting av den palestinske valgloven og forslaget til å endre denne. 24 unge har bygget opp åtte team med tre medlemmer hver. Teamene diskuterte valgloven ut fra et økonomisk, et politisk, et sportslig, et sosialt, et internasjonalt, et utdan ningsmessig, et helsemessig og et kulturelt perspektiv. Slik får de unge erfaring i å argumentere for og imot ulike hensyn. GUCC arrangerte tre områdekonferanser for 250 unge kvinner og 350 menn. Her fikk komiteene presentere sitt arbeid, sine håp og forventninger til en revidert valglov. Videre organiserte de 24 bevisstgjørings kurs for 320 unge kvinnelige og 400 mannlige deltakere. 90 unge kvinner og 105 menn deltok på 13 møter med de palestinske ungdomspartiene, for å få dem til å støtte forslaget om en ny valglov med lavere valgbarhetsalder. GUCC organiserte folk til å lage et 120 meter bredt og seks høyt vegg maleri til havna i Gaza til en marker ing av FNs internasjonale freds dag 21. september. 24 workshops ble gjennomført sammen med alle partnerne i GUCC-nettverket. 13 unge kvinner og 11 menn deltok på et spesialisert kurs med lederopplæring og målbæringsarbeid lobby and advocacy. STÅR PÅ FOR KVINNERS RETTIGHETER Palestinske kvinner må kjempe mot en brutal okkupasjon og en sterk mannsdominans i egen kultur. De kan bli utsatt for vold både fra israelske soldater og fra egne familiemedlemmer. Den politiske splittelsen i det palestinske lederskapet, stor arbeidsledighet og dårlig råd i et flertall av palestinske familier legger særlig store byrder på kvinnene. Ifølge Palestinas Statistiske Sentralbyrå er samlet arbeidsledighet 26,9 prosent: 18,2 prosent på Vestbredden og 41,7 prosent på Gazastripen. Men dagens palestinske kvinner tar til motmæle gjennom sterke kvinneorganisasjoner. Fagforbundet støtter to av våre partnere som arbeider målrettet for kvinners rettigheter. Begge arbeider både på Gazastripen og Vestbredden. PCDCR har egne sentre i Gaza, Hebron og Nablus. I 2016 bidro forbundets støtte til PCDCR til: En gratis telefonlinje med psykososial rådgivning for kvinner som blir utsatt for vold. Tjenesten er nå langt bedre kjent enn før. Norsk Folkehjelp - Årsrapport Fagforbundet 2016 5

Foto: Ingunn Eriksen Skoleveien er alt annet enn trygg for barna på den okkuperte Vestbredden. Her fra Shufada Street i Hebron, hvor 800 ekstreme bosettere setter sitt preg på hverdagen for byens 215 000 palestinere. I tillegg er et par tusen israelske soldater permanent stasjonert i Hebron. PCDCR bistår kvinner med psykososial støtte og juridisk rådgivning i skilsmissesaker. For foreldre i for - handlinger legger de til rette for samvær med barna. I 2016 bistod de 171 kvinner i slike saker. Tre kvinnegrupper i Gaza, Hebron og Nablus med 75 medlemmer holdt 25 timers kurs over fem dager, med vekt på hvordan kvinnene kan komme mer til orde i kommunale fora. Fire ungdomsgrupper (to på Gazastripen, en i Nablus og en i Hebron) holdt 15 timers kurs over fem dager for 56 kvinnelige og 46 mannlige medlemmer. Målgruppen var aktivister fra universiteter og lokalsamfunn med sosiale og politiske interesser. Tema var pålitelighet, sosial deltakelse, ytrings- og organisasjonsfrihet samt hvordan avholde gode valg. I evalueringene rapporterer et stort flertall av kursdeltakerne at de er svært fornøyde med hva de lærte. PCDCR legger også vekt på å nå kvinner med ulike handikap. Sju funksjonshemmede kvinner deltok i kursene, for å sikre at deres særlige behov blir ivaretatt i planleggingen av nye prosjekter. Staben i PCDCR gjennomførte en undersøkelse om politisk deltakelse, integritet, åpenhet og likestilling i kommunale organer på Gazastripen og Vestbredden. Spørsmålene gikk til 86 kommunalt ansatte 42 kvinner og 44 menn. Videre ble et det etablert et ungdomsnettverk med 20 ungdomsgrupper. Kriterier for å bli med her er vilje til å jobbe frivillig, tro på demokratiske prinsipper og ytringsfrihet, talent for forhandl inger og debatt, interesse for politiske og sosiale spørsmål samt vilje til å forplikte seg til strategien som nettverket selv skal utvikle. Styrings gruppen består av 10 unge kvinner og 15 menn fra Gaza, Hebron og Nablus. Kvinner må oppmuntres til økt deltakelse i ulike sportsgrener. PCDCR arrangerte en stor konkurranse i bordtennis for jenter fra 15 til 30 år i en ungdomsklubb i Gaza by. KVINNERS POLITISKE DELTAKELSE Å styrke kvinners rolle som beslutningstakere er hovedsaken for Union of Palestinian Women Committees (UPWC). Dette ser de som en helt avgjørende forutsetning for en allmenn bedring av kvinners situasjon i samfunnet. Kvinners rett til politisk deltakelse er ikke bare et krav om rettferdighet og demokratiske rettigheter, men et premiss for at kvinners behov og interesser skal kunne bli hørt. UPWC arbeider både på Gazastripen og Vestbredden. UPWC driver også aktivt støttearbeid for palestinske fanger i israelske fengsler og deres familier. I 2016 bidro Fagforundets støtte til: UPWC bidro til at det var 25,9 prosent kvinner på valglistene til det planlagte lokalvalget høsten 2016. UPWC beklager Høyesteretts avgjørelse om å utsette valget. De ser utsettelsen som dypt problematisk både for kvinner og menn. 6 Norsk Folkehjelp - Årsrapport Fagforbundet 2016

Foto: Are Stranden Den internasjonale kvinnedagen 8. mars markeres kraftfullt også i Palestina, her fra Gaza by. FORSVAR VÅRE RETTIGHETER Dette er navnet på prosjektet Fag forbundet støtter i regi av Union of Agricultural Work Committees, en grasrotorganisasjon for palestinske bønder og fiskere. Okkupasjonen går hardt ut over begge yrkesgruppene. En fiskerigrense på kun seks nautiske mil kombinert med konstant patruljering av israelske marinefartøy gjør livet svært vanskelig for fiskerne i Gaza. I 2016 ble 30 fiskere skadet og 135 arrestert. 45 fiskebåter ble konfiskert, og 1300 fiskegarn og annet utstyr ble ødelagt. Israel konfiskerer stadig jorda til palestinske bønder og tilraner seg deres vannressurser. UAWC har flere lokalkomiteer både på Gazastripen og Vestbredden. UAWC er også med i Via Campesina, et globalt nettverk for småbønder og urfolk, og er deres regionale kontakt for Midtøsten. I 2016 bidro Fagforbundets støtte til: 7175 personer deltok i ulike soldaritets markeringer i regi av UAWC, av dem 1820 kvinner. 22 nettverksmøter om effektiv grasrotorganisering mot okkupasjonen. 260 bønder fikk tilgang til egen jord gjennom juridisk bistand. 230 bønder fikk materiell støtte til såkorn og utstyr. 15 oliveninnhøstinger under ledelse av UAWC. 14 ulike aktiviteter for å markere den palestinske landdagen 30. mars. Nyplanting på 863 mål jord, i tillegg 255 mål nyplantet jord via frivillige solidaritetsarbeidere. Til sammen overgikk dette UAWCs mål for 2016 som var 1000 dunum dvs 1000 mål. Norsk Folkehjelp - Årsrapport Fagforbundet 2016 7

PROGRAMSTØTTE LIBANON Store utfordringer for et lite land Libanon er bare litt større enn Rogaland fylke, men har over seks millioner innbyggere. Over én million er flyktninger fra nabolandet Syria, som har hatt en katastrofal borgerkrig i seks år. 450 000 er FN-registrerte palestinske flyktninger som bor i flere leirer spredd over hele landet. FAKTA OM LIBANON Offisielt navn: Den libanesiske republikk Hovedstad: Beirut Flateinnhold: 10 400 km 2 Folketall: 6,2 millioner inkludert 450 000 FN-registrerte palestinske flyktninger og 1 million FN-registrerte syriske flyktninger Språk: Arabisk (offisielt), fransk, engelsk, armensk Religion: 54 % muslimer, 40 % kristne, 6 % andre Gjennomsnittsalder: 30 år Forventet levealder: 77 år BNP per innbygger: 18 500 USD Tania Nabulsi (30) er frivillig for Ungdom Kan i Beddawi-leiren for palestinske flyktninger i Tripoli. Tania bruker kunst aktivt i kampen for et fritt Palestina. Foto: Are Stranden Fra 2010 har Fagforbundet støttet Norsk Folkehjelps arbeid for palestinerne i Libanon gjennom økonomisk og politisk støtte til to program: Kvinner Kan og Ungdom Kan, Women Can Do It (WCDI) og Youth Can Do It (YCDI). Alle i Libanon er direkte eller indirekte berørt av an kom sten til over en million syrere. Noen av dem bor nå sammen med palestinerne i deres fra før av svært overbefolkede flyktning leirer. Kvinner Kan og Ungdom Kan inkluderer syriske flyktninger, libane siske kvinner og ungdom i arbeidet. Ung dom Kan er fullfinansiert av Fagfor bundet. I tillegg bevilget Fagforbundet Sogn og Fjordane 20 000 kroner til Ungdom Kan i Rashidiye. KVINNER KAN Programmet startet i 2007. Målet er å øke palestinske kvinners sosiale og politiske deltakelse i sine lokalsamfunn. Flyktningleirene styres av lokale leirkomiteer som tradisjonelt er sterkt mannsdominerte. Dette vil Kvinner Kan forandre. Kvinner Kan arbeider systematisk for økt oppmerksomhet om alle former for kvinne diskriminering, med særlig vekt på å bekjempe vold mot kvinner. Metoden er diskusjon og erfaringsutveksling på workshops og samlinger i løpet av året, samt lokale aksjoner med søkelys på kvinnenes ulike problemer. Programmet inviterer også menn til kurs i økt bevisstgjøring om kvinners rettigheter. I 2016 deltok 681 kvinner og menn i tre lokale aksjoner organisert av partnerorganisasjonene i Kvinner Kan-nettverket. Tema var viktigheten av kvinners deltakelse i det offentlige og det politiske livet. Interaktivt teater og sosiale medier tas i bruk ved slike aksjoner. 108 kvinner og menn deltok i to rundebords konferanser om arbeidet i leirkomite ene, med det uttalte mål å få flere kvinner til å stille til valg for ulike verv. Her drøfter de også hvordan få menn enga sjert i kampen mot vold mot kvinner, hvor dan gi større plass for kvinne lige medlemmer i leirkomiteene og at de må følge reglene om kvinne kvotering. På den internasjonale Kvinnedagen 8. mars organiserte General Union of Palestinian Women en kulturbegivenhet med over 500 deltakere fra en rekke lokale organisasjoner. ØKT KOMPETANSE Programmet har som mål å bidra til økt kunnskap og kompetanse hos kvinnelige medlemmer i leirkomiteene. 193 aktivister og ledere deltok i åtte lokale workshops over hele landet. Her var tema demokrati, hvordan få flere kvinner inn i styre og stell, likestilling, kommunikasjon, tale- og debatteknikk samt hvordan løse kon flikter. 35 kvinnelige komitémedlem mer var med på en to dagers samling med mer avansert trening for denne mål gruppa. Fire møter ble organisert med flere leirkomiteer og ulike politiske grup per inger i leirene. To workshops satte et særlig søkelys på arbeidet med å gjennomføre Libanons forpliktelser etter FNs kvinnekonvensjon CEDAW (Convention on the Elimination of All Forms of Discrimination against Women). På den ene samlingen deltok kvinner fra leirene i sør; på den andre kvinner fra nord, fra Bekaa-dalen og fra hovedstaden Beirut. Disse møtene kon - sentrerer seg om opplæring i kvinners grunnleggende menneskerettigheter. 8 Norsk Folkehjelp - Årsrapport Fagforbundet 2016

nå ansvarlige for gjennomføringen av arbeidet under paraplyen Ungdom Kan. Kvinner i alle aldre deltar aktivt i Kvinner Kan. Programmet omfatter både libanesiske, palestinske og syriske kvinner, her fra et kurs i Bekaa-dalen én mil fra grensen til Syria. Deltakerne kan ha store utfordringer med mangel på selvtillit, gamle kjønnsrollemønstre og en ofte udemokratisk kultur i leirene. De kom derfor fram til at de trenger en nærmere analyse av mer spesifikke behov for kvinner som sitter i leirkomiteene. Alle videre planer må bygge på en slik analyse, med særlig vekt på hvem om har potensial for å nå lengst som ledere. Videre har kvinnene behov for økt kunnskap om kjønnsbasert vold og hvordan bekjempe denne. Kvinner Kan har som uttalt mål å få flere kvinner i lønnet arbeid eller over i bedre betalte jobber. Enkelte greier å avansere i et vanskelig arbeidsmarked etter et Kvinner Kan-kurs med skolering i hvordan fremme krav på andres og egne vegne. Tidligere var Norsk Folkehjelp ansvarlig for gjennomføringen av den avanserte opplæringen i regi av Kvinner Kan, men nå er dette ansvaret overført til våre partnere. Slik får stadig flere kvinner økt kompetanse i økonomi- og prosjektstyring samt andre administrative funksjoner. En planlagt workshop i Ein El-Hilwe i Sør- Libanon måtte avlyses på grunn av sikker - hetssituasjonen etter væpnede sam menstøt mellom ulike fraksjoner i leiren. UNGDOM KAN Ungdom Kan er et program for unge palestinere i flyktningleirene. Programmet har lært mye av erfaringene til Kvinner Kan særlig når det gjelder motivasjon, organisering, deltak else og hvordan øke kunnskapen om egne rettigheter. Programmet startet i 2010 etter fire år med grundige forberedelser. For å oppnå mest mulig effektivitet og best mulige resultater, besluttet Norsk Folkehjelp å reorganisere programmet i 2014. Nå har vi tre strategiske partnere i Ungdom Kan-programmet i leirene Beddawi, Burj El-Barajneh og Rashidiye. Disse tre er Foto: Are Stranden Målet er økt politisk deltakelse blant unge palestinere. Metoden er ulike ungdomsinitiativ, avansert kursing av kommende ledere og likemannsarbeid Peer to Peer Activities. Hovedpartner er Arab Palestinian Cultural Club (APCC). Ungdom Kan bidrar til at unge palestinere lærer å heve sine røster og spille en mer aktiv rolle i det offentlige livet. En av metodene kalles Life Skill Training, som i hovedsak dreier seg om opplæring i dialog og hvordan håndtere konflikter. I 2016 hadde Ungdom Kan 24 deltakere på et nasjonal samling i regi av APCC. Tre mer spesialiserte samlinger ble ledet av eksperter fra ulike fagfelt. 1023 unge del tok i en rekke ulike aktiviteter. 957 unge var med på i alt 12 forskjellige initia tiv for å stimulere til økt politisk deltak else. Aktiv itetene er basert på rolle spill, åpne debattmøter og aksjoner i flyktningleirene. I Beddawi-leiren har programmet et eget hus som de unge har pusset opp selv. Arbeidet bygger på frivillig innsats for ungdom. De holder åpent hus med tilbud om kurs i dans, musikk, teater, kunst og media. De har også studiegrupper om relevante lover og egne rettigheter. Alt i alt bidrar Ungdom Kan til å gi unge mennesker en bedre hverdag, positive opplevelser og større tro på seg selv. AVANSERT KURSING AV TRENERE Norsk Folkehjelp valgte ut 24 unge del takere til en serie på seks treningssamlinger over to år for ledere, Training of Trainers (ToT). Deltakerne her er enten unge medlemmer i en av partnerorganisasjonene våre eller uavhengige ungdomsaktivister fra leirer og universiteter. Målet med slike samlinger er systematisk videre opplæring av de beste leder talen - t ene blant palestinsk ungdom i Libanon. Norsk Folkehjelp - Årsrapport Fagforbundet 2016 9

PROGRAMSTØTTE LAOS FAKTA OM LAOS Offisielt navn: Laofolkets demokratiske republikk Hovedstad: Vientiane Flateinnhold: 236 800 km 2 Folketall: 7,02 millioner Språk: Laotisk offisielt, i tillegg 16 lokale språk Religion: 67 % buddhister, 1,5 % kristne, 31,5 % andre Gjennomsnittsalder: 23 år Forventet levealder: 64 år BNP per innbygger: 5700 USD Effektiv rydding av klasebomber Fagforbundet støttet Norsk Folke hjelps program i Laos med 400 000 kroner i 2016. Bevilgningen ble brukt til å fortsette arbeidet med å kartlegge omfanget av ueksploderte klasebomber i landet. Støtten går til å drifte Team 9 i provinsen Saravane sør i landet. Foto: Norsk Folkehjelp, Laos Fagforbundets støtte til arbeidet vårt i Laos går til Team 9 i provinsen Saravane (tidligere Team 3). Tidligere støttet Fagforbundet Team 3. Mot slutten av 2016 ble arbeidet vårt i Laos reorganisert, og alle teamene består nå av seks personer. Det har vist seg at mindre team har flere driftsfordeler, blant annet er det da nok med én bil pr. team. Til gjengjeld får hvert team en grundigere opplæring og mer omfattende trening, som igjen betyr at én ansatt kan ha flere funksjoner for eksempel at en sjåfør kan grunnleggende førstehjelp. Etter denne reorganiseringen er tidligere Team 3 i Saravane nå Team 9. Teamet består av tre kvinner og tre menn. Arbeidet i 2016 gikk uten spesielle problemer. Til tider var det imidlertid vanskelig å nå fram til alle landsbyene på grunn av dårlige veier i regntiden, noe som er normalt for store deler av landet. Teamet har en landcruiser og en motorsykkel. Turnusen er tre uker på jobb ute i landsbyene hvor de bor og lever sammen med lokalbefolkningen, så én uke fri for å være hjemme sammen med sine egne familier. Norsk Folkehjelps arbeid i denne provinsen når totalt 11 030 husholdninger med ca. 61 000 familiemedlemmer i 85 lands - byer. Fra starten i 2012 har vi besøkt 931 landsbyer i de tre provinsene Attapeu, Saravane og Sekong. I 2016 jobbet Team 9 i Saravane med å kart legge situasjonen med klaseammunisjon i 15 landsbyer. De undersøkte til sammen 2 000 000 kvadratmeter og fjernet over 1500 farlige klasebomber. SAMARBEID MED NASJONALE MYNDIGHETER Norsk Folkehjelp har videreutviklet flere samarbeidsprosjekter med UXO Lao, landets nasjonale organisasjon for mine rydding, og Mines Advisory Group (MAG), en britisk mineryddings organisasjon. Denne typen samarbeidsprosjekter bidrar til en langt bedre koordinert inn sats og økt effektivitet i arbeidet. I 2016 fortsatte vi å teste bruken av hunder til søk etter eksplosiver i samarbeid med Norsk Folkehjelp i Kambodsja og med støtte fra det svenske Utenriksdepartementet. Vi har nå fått ny støtte fra svenskene til å etablere et hundeprosjekt i løpet av 2017 i samarbeid med lokale myndigheter og UXO Lao. Under Vietnam-krigen (1965 1975) ble Laos sønderbombet av amerikanske fly, selv om de to landene ikke offisielt var i krig med hverandre. Over 40 år etter krigens slutt lever fortsatt store deler av befolkningen i frykt for ulykker med klase - bomber. Folkeopplysning står sentralt i alt arbeid med kartlegging av ueksplo derte våpen. Laoterne er godt informert om farene og i hvilke områder folk er mest 10 Norsk Folkehjelp - Årsrapport Fagforbundet 2016

utsatt. Men fattigdom tvinger folk til å ta sjanser: Laos er et svært fattig land. Noen bønder løper stor risiko ved å dyrke jorda tross faren for klasevåpen bombies. Folk samler også inn metall skrot til gjen - bruk, uten å tenke over at det kan være udetonerte klasevåpen blant skrapet. FÆRRE ULYKKER NÅ Vår metodikk viser seg å ha en rekke for deler, og antall ulykker med klasevåpen i Laos har nå sunket kraftig. I 2008 var det 310 skadde og drepte, mens det var 99 i 2011 og 30 i 2016. Det kan ta lang tid fra situasjonen er kartlagt til vi kan returnere for å rydde området og senere fjerne alle klasevåpnene som er samlet sammen. Norsk Folkehjelp sender all innsamlet informasjon videre til de nasjonale myndig hetene i UXO Lao, slik at de får et bedre totalbilde av situasjonen i landet. Dette fører til bedre planlegging og mer solide vurderinger av hvor lenge og hva det vil koste å kartlegge/rydde alle om råder. Basert på dagens samlede kunnskap vil det trolig fortsatt ta mer enn 20 år å bli helt ferdig med problemet i Laos. Med Fagforbundets støtte fortsetter vi å videreutvikle våre spesielle metoder for kartlegging. Disse er nå i aktiv bruk av alle store nasjonale og internasjonale organisa sjoner i landet. Norsk Folkehjelp er en betydelig aktør i Laos, noe som med fører stor innflytelse på dette arbeidet. Vår modell Bevisbasert kart legging (Evidence Based Surveys) er godkjent av landets nasjonale myndig heter, og er nå også blitt den nye nasjo nale standarden som alle aktører i Laos må følge. Arbeidet er basert på tre ulike steg: Foto: Are Stranden Det kreves full konsentrasjon, stor utholdenhet og pinlig nøyaktighet å rydde klasevåpen i et varmt og fuktig klima som i Laos. 1. Non-technical Survey (NTS) NTS er kartlegging via landsbymøter og arbeid med lokale kjentmenn for å finne ut mest mulig om situasjonen i landsbyen. Vi må finne konkrete bevis for at gjen værende bombies er et problem, ikke kun rykter eller annen informasjon som ikke kan bekreftes. I denne prosessen bruker vi ingen tekniske hjelpemidler. 2. Technical Survey (TS) Når vi har funnet bevis for at udetonert klaseammunisjon er en reell fare for lands byen, starter vi med en teknisk undersøkelse. Her søker vi mer informasjon om nøyaktig hvor det er farlig og nøyaktig hvilke områder som må ryddes. Resultatet av disse to prosessene blir et tydelig avmerket område på et kart: Bekreftet farlig område (Confirmed Hazardous Areas). 3. Clearance Den mest tidkrevende prosessen i arbeidet er full rydding av bekreftede farlige om råder. Dette tar mye tid fordi vi bruker en metalldetektor til å finne bombies nede i bak ken. I 2017 vil vi øke bruken av hunder til denne jobben, da hunder rea gerer kun på selve eksplo siv ene og ikke på metall restene som kan ligge igjen i bakken. Videre har kartleg ging med hunder den store for del en at hundene kan lukte seg fram til klasevåpen tross tett vegetasjon og ulendt ter reng. Når men nesker skal kartlegge et område, må vegetasjonen i stor grad hugges ned først. Norsk Folkehjelp - Årsrapport Fagforbundet 2016 11

POLITISK SAMARBEID Tålmodighet gir resultater Gjennom to Farlige forbindelser-rapporter og annet påvirkningsarbeid samarbeider Norsk Folkehjelp og Fagforbundet om å redusere økonomiske, institusjonelle og organisatoriske bånd mellom Norge og den israelske okkupasjonen. FARLIGE FORBINDELSER II I ENGELSK VERSJON Rapporten Farlige forbindelser II, norske bånd til den israelske okkupasjonen, ble oversatt til engelsk i 2016. NORGE MÅ SKILLE MELLOM ISRAEL OG BOSETTINGENE Israels bygging av bosettinger på okkupert palestinsk land er ulovlig og et alvorlig hinder for fred. FN, EU og Norge anerkjenner heller ikke bosettingene som en del av staten Israel. I 2016 hadde Fag forbundet og Norsk Folkehjelp som felles mål å få økt forståelse for nødvendig heten av å skille mellom Israel og bosettingene. I juni fikk vi besøk av Hugh Lovatt fra European Council on Foreign Relations (ECFR). ECFR har skrevet to rapporter om behovet for å skille mellom den israelske staten og bosettingene, «EU Differentiation and Israeli settlements» og «Differentiation and the Push for Peace in Israel-Palestine. Under Lovatts besøk arrangerte vi et frokostmøte i Oslo med Fredsforskningsinstituttet (PRIO) og et seminar på Stortinget i samarbeid med Anniken Huitfeldt, utenrikspolitisk talskvinne for Arbeider partiet. Fagforbundet og Norsk Folkehjelp hadde kronikken Utdatert Palestina-politikk i Klassekampen i april. Den handlet om hvilke konkrete virkemidler Norge kan bruke for å sikre at bosettingene utelukkes fra alt norsk israelsk samarbeid. POLITISK PÅVIRKNING AV NORSKE MYNDIGHETER Fagforbundet og Norsk Folkehjelp advarte norske myndigheter om ulike farer ved økt samarbeid mellom Norge og Israel. Vi sendte et brev til utenriksminister Børge Brende i september om den varslede avtalen mellom Norge og Israel om mer næringsrettet forskningssamarbeid. Vi oppfordrer norske myndigheter til å sette som en betingelse for denne avtalen at Israel må ta alvorlig sine folke rettslige forpliktelser som okkupasjonsmakt. Videre minnet vi utenriksministeren om at bosettingene ikke kan tilgode ses gjennom en eventuell avtale. En slik avtale øker behovet for at norske myndig heter gir klare råd til norsk nærings liv om at de ikke bør samarbeide med bosettingene. Olje- og energiminister Tord Liens besøk til Israel for å øke petroleumssamarbeidet ble møtt med mange kritiske reaksjoner. I september sendte Norsk Folkehjelp og Fagforbundet et brev til Lien, hvor vi opp fordret ham til ikke å bryte med den tidligere forsiktighetslinjen fra Utenriksdepartementet på dette feltet. Det er flere uavklarte grenser i havområdet utenfor Israel. Videre vil et slikt samarbeid inne - bære en uheldig forskjellsbehandling, da norske myndigheter tidligere har avvist en forespørsel fra palestinske myndig heter om hjelp til å utvikle sine petroleums - ressurser. INVESTERINGER I OKKUPASJONEN I Farlige forbindelser II kom det fram at norske investorer er investert i selskaper som bidrar til folkeretts- og menneskerettsbrudd i Palestina. Fagforbundet og Norsk Folkehjelp fortsatte våre dialoger med norske investorer, med det klare mål å utelukke flere selskaper som bidrar til okkupasjonen. Vi holdt møter med Etikk - rådet for Statens Pensjonsfond Utland (SPU), Den norske Bank (DNB), Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Storebrand. I januar deltok vi på et seminar arrangert av NORSIF, bankenes forening for ansvarlige investeringer, om investeringer i selskaper knyttet til okkupasjonen. Storebrand har utelukket ni selskaper på grunn av deres virksomhet i okkupert Palestina. I april sendte Norsk Folkehjelp og Fagforbundet et brev som berømmet Storebrands innsats for å sikre at de ikke bidrar til alvorlige normbrudd i de okkuperte områdene. TRONDHEIM OG TROMSØ VEDTAR FORBUD MOT BOSETTERVARER Trondheim og Tromsø kommune vedtok forbud mot bosettervarer i henholdsvis november og desember. Vedtaket i Trondheim kom på plass etter et lokalt initiativ fra Fagforbundet, Norsk Folkehjelp og Palestinakomiteen. Fagforbundet og Norsk Folkehjelp sendte ut en felles pressemelding som gratulerte Trondheim kommune med forbud mot 12 Norsk Folkehjelp - Årsrapport Fagforbundet 2016

18 Mandag 18. april 2016 bosettervarer. I 2017 jobber vi videre for at flere norske kommuner skal følge opp med tilsvarende vedtak. BREV TIL NORGES FOTBALL- FORBUND OM BOSETTERLAG I oktober møtte vi Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon (NISO), og sendte et brev til Norges Fotball - forbund (NFF). Vi ba dem ta opp det faktum at israelske boset ter lag er medlemmer i FIFA, Det inter nasjo nale fotballforbundet. Vi opp for dret NFF til å gi klar beskjed til FIFA om at bosetter lagene enten må flytte til om råder innenfor Israels internasjonalt aner kjente grenser eller ekskluderes fra FIFA. INNSPILL TIL FN-DATABASE FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) skal lage en database over selskaper som bidrar til bosettingsvirksomheten. I desember 2016 sendte Norsk Folkehjelp og Fag forbundet et innspill med infor masjon om hvilke selskaper vi opp fordrer investorer til å ute lukke fra sine porteføljer, samt hvilke selskaper med nærvær i Norge som har virksomhet som bidrar til okkupasjonen av Palestina. GLEDELIG FRAMGANG Flere selskaper brøt sine bånd til okkupa sjonen i løpet av 2016: KRONIKK &DEBATT Mail til DNB PANAMA- PAPIRENE Agnar Lirhus debatt@klassekampen.no Jeg vil bare informere om at jeg i løpet av kort tid kommer til å bytte bank. Grunnen er de siste dagenes avsløringer gjennom Panama Papers. Men dette er bare dråpen. Begeret har holdt på å renne over i lang tid. Faktisk helt siden jeg ble kunde hos deg i en hektisk boligskjøpsrunde. Da var den døgnåpne telefonen til Dnb god å ha: For å få på plass de nødvendige finansieringspapirene, ble jeg kunde over natten. Døgntelefonen er enda et symptom på alt jeg misliker ved finanssektoren: Oppblåst privatgjeld (hva er vel bedre til å drive opp tempoet i boligmarkedet enn kontinuerlig tilgjengelighet?), såkalte strukturerte spareprodukter og såkalt aktiv skatteplanlegging, for å nevne noe. Og selvfølgelig DNBs investeringer i all verdens verste firmaer, som selvfølgelig under dagens regime er de firmaene som håver inn aller mest penger. (For å nevne noen: Chevron 1, Exxon Mobil, (når det gjelder Exxon Mobil vil jeg for øvrig minne om avsløringene fra i fjor: Firmaets egen forskning viste sammenhengen mellom fossilt brensel og klimaforandringer alt i 1981, før det ble allment kjent. På tross av dette valgte Exxon Mobil å sponse klimaskeptikere de neste 27 årene), atomvåpenprodusenten Honeywell International. Så er det sammenblandingen av offentlig og privat økonomi. Det er gjentatt til det kjedsommelige: Utbytte til rikfolk i gode tider, redningspakke fra folket i krisetider. Som dere skjønner er det aller merkeligste med denne henvendelsen at jeg ikke har byttet bank før. Eller at jeg ble kunde i første omgang. Jeg håper på velvilje i den kommende prosessen med å bytte bank. Beste hilsen, Agnar Lirhus, forfatter agnarlirhus@gmail.com Teksten er et utdrag fra «Bytte bank», en litterær bekjennelse om DNB og Panama Papers, som nå kan lastes ned gratis på audiaturbok.no Bør Forskningsrådet deles? FORSKNING Nils Roll-Hansen G4S bekreftet at de selger sitt israelske datterselskap. Hvis dette salget blir gjennomført, vil G4S ikke lenger bidra til alvorlige normbrudd knyttet til okkupasjonen av Palestina. I desember sendte Fagforbundet og Norsk Folkehjelp ut en felles pressemelding om salget av virksomheten til G4S i Israel. Det irske selskapet Cement Roadstone Holdings solgte sine eierandeler i Nesher. Nesher leverer mellom 80 og 90 prosent av all sement som brukes i Israel og de okkuperte områdene. MENINGER KLASSEKAMPEN Utdatert Palestina-politikk PALESTINA Katrine Raadim og Stein Guldbrandsen Denne uka er det møte i giverlandsgruppen for Palestina, ledet av Norge. Situasjonen på bakken i Palestina blir stadig mer dramatisk, og FNs spesialkoordinator for Midtøsten, UNSCO, rapporterer at den negative utviklingen truer mulighetene for en to statsløsning. Det er behov for klare svar og effektive virkemidler, men utenriksminister Børge Brende tviholder på en politikk som har gått ut på dato. Vold og drap preger igjen overskriftene i Israel og Palestina. Unge palestinere har utført angrep, blant annet rettet mot sivile. Israelske styrker har drept folk på stedet, og straffet hele landsbyer og familier for disse ugjerningene. Det er dessverre tegn på at situasjonen kan forverres ytterligere. Både israelsk og palestinsk samfunn opplever stadig mer radikalisering. Israelske politikere har uttrykt frykt for at de palestinske selvstyremyndigheter kan bryte sammen. Så lenge okkupasjonen og undertrykkingen vedvarer, vil hverken palestinere eller israelere leve i fred og sikkerhet. Den dramatiske utviklingen på bakken minner oss på at vi må tenke nytt. Samtidig signaliserer Brende at Norge vil fortsette med den samme, gamle oppskriften man har brukt siden Oslo avtalen. I årets utenrikspolitiske redegjørelse er det ingen nye løsninger og få klare svar på hvordan Norge skal bidra til en rettferdig løsning i Palestina. Norge skal fortsette å støtte opp om to statsløsningen og styrke palestinske institusjoner gjennom blant annet formannskapet i giverlandsgruppen. Virkemidler som vil bidra til å legge press på okkupasjonen, blir avvist. Siden Oslo avtalen har antall bosettere på palestinsk land blitt fordoblet. Fra 2007 til dags dato har Israel innført en streng blokade av Gaza og i samme periode gjennomført tre militære angrep på området, med store sivile tap og materielle skader. Det er vanskelig å forstå hvorfor Brende tror at denne oppskriften vil lykkes nå, etter mange år med kontinuerlig regress. Til og med USA gir signaler om at to statsløsningen svinner og kritiserer Israels politikk ovenfor palestinere i strengere ordelag. Bosettingsutbyggingen «fører til ærlige spørsmål ved Israels langsiktige intensjoner», sa USAs ambassadør til Israel, Dan Shapiro, tidligere i år. En måte Norge kan støtte Leserbrev fra Fagforbundet og Norsk Folkehjelp i Klassekampen 18.04.2016. opp om en rettferdig løsning er ved å gjøre okkupasjonen politisk og økonomisk dyrere for Israel. 21 medlemsland i EU har anbefalt næringslivet ikke å samarbeide med de israelske bosettingene, og EU kommisjonen og USA har understreket at varer fra bosettinger ikke skal merkes med Israel som opprinnelsesland Ideen om konsekvent å skille mellom Israel og de okkuperte områdene i alt samarbeid med Israel får stadig mer gjennomslag internasjonalt. Dette er både i tråd med staters folkerettslige forpliktelser om ikke å anerkjenne eller støtte opp om folkerettsstridig aktivitet, og det gir klare signaler til Israel om at det har en politisk og økonomisk kostnad å fortsatt okkupere folk og konfiskere land. Om norske myndigheters mål er å bidra til en to statsløsning holder ikke den nåværende politikken mål. Vi må gjennom konkrete handlinger vise Israel at okkupasjonen må ta slutt, og at bosettingsutbygging er folkerettsstridig og undergraver muligheten for fred. Brende er klar i sin fordømmelse av Israels bosettinger, og det er positivt. Men denne type fordømmelser har Israel fått før, uten at det har ført til endring. De siste tjue årene har fordømmelser fra det internasjonale samfunnet og Tanken er øyensynlig at dette kan skjerpe sansen for vitenskapelig kvalitet både i grunnforskningen og i den forskningen som er mer direkte rettet mot praktiske Produktivitetskommisjonen spørsmål. har kritisert organisering og Ordningen med ett forskningsråd er spesiell for styring av norsk forskning (NOU 2016:3). Og det har Norge, og da forskningsrådene ble fusjonert i 1993 var tydeligvis gjort Forskningsrådet og andre deler av systemet mektig irritert. Kommi at dette eksperimentet skulle det en selvsagt forutsetning sjonen er bekymret for den evalueres nøye. Den første vitenskapelige kvaliteten av evalueringen ble foretatt i norsk forskning. 2001 av konsulentselskapet Ett mulig tiltak er å lage et Technopolis med bakgrunn i eget råd for grunnforskning. en nokså ensporet vitenskapsforståelse, ikke ulik den som hadde drevet fusjonen frem. Konklusjonen ble naturlig nok at eksperimentet var vellykket og burde fortsette. Ti år senere ble Technopolis engasjert til en ny evaluering, og igjen var konklusjonen: Fortsett, med noen justeringer. Luftige visjoner om Forskningsrådet som «endringsagent» i det norske samfunnet ble nylig presentert i en storstilt konferanse kalt «Samfunnsutfordringene utfordrer forskningspolitikken». En «think piece» fra to forhandlinger mellom partene ikke klart å bremse israelsk bosettingsutbygging på Vestbredden eller oppheve blokaden av Gaza. Sjansen for at Israel tar fordømmelsene på alvor vil øke om vi sikrer at norske myndigheter, næringsliv og organisasjoner ikke støtter opp om folkerettsstridige bosettinger eller annen aktivitet på okkupert land. Norge skiller seg ut ved å tviholde på en politikk som har gått ut på dato. Brende bør begynne med å følge etter Europa og ta konkrete grep for å bidra til at bosettingene utelukkes fra alt norsk israelsk samarbeid. Næringslivet bør få klare anbefalinger fra norske myndigheter om å unngå økonomisk samarbeid med bosettingene. I tillegg bør man sikre at varer fra bosettingene er riktig merket. Norge bør også være pådrivere for å få til et importforbud mot bosettervarer i Europa. Dette er noen av flere virkemidler som vil bidra til at Norges fordømmelse av bosettingene gis et reelt innhold. Det kan bli dyrt å la være. Kathrine Raadim, utlandssjef i Norsk Folkehjelp Stein Guldbrandsen, arbeidsutvalgsmedlem i Fagforbundet nederlandske eksperter bidro lite til bakkekontakt. Det var et velregissert show med lite rom for diskusjon og kritikk. Det kan være mye å si om detaljene i Produktivitetskommisjonens analyse av norsk forskning. Men den har i det minste satt fingeren på et sårt punkt: Forskningsrådets rolle i den overordnete styringen. Det er på høy tid å få en reelt uavhengig evaluering den særnorske ordningen med ett samlet forskningsråd. Nils Roll-Hansen, professor i vitenskapshistorie KLASSEKAMPEN FØLG MED, MINISTER: Utenriksminister Børge Brende, her i Gaza i 2014, må følge Europa og legge press på Israel for å få slutt på okkupasjonen, mener artikkelforfatterne. FOTO: HEIKO JUNGE, NTB SCANPIX Det har en politisk og økonomisk kostnad å fortsatt okkupere folk og konfiskere land. Det franske telefonselskapet Orange avsluttet kontrakten med israelske Partner Communications. Partner fikk kritikk for sin involvering i krigen mot Gaza. Det ble i tillegg meldt at Ahava vurderer å flytte ut av de okkuperte områdene. Norsk Folkehjelp - Årsrapport Fagforbundet 2016 13

ENGASJERE MEDLEMMENE: AMBASSADØRKORPSET Stor innsats over hele landet Ambassadørkorpset teller nå 24 engasjerte deltakere, både nye og tidligere Palestina-ambassadører. To er også ambassadører for Laos. Felles for alle er at de bidrar til økt solidaritetsengasjement blant forbundets tillitsvalgte og medlemmer. Fem av ambassadørene deltok på prosjektreisen til Libanon i oktober. Det lå mye arbeid bak ulike forslag om at kommunene skal vedta å ikke lenger å kjøpe varer og tjenester fra selskap som opererer på okkupert område. I 2016 ble arbeidet til flere fylkesambassadører sterkt preget av denne saken. forbundsdelegasjon til Brussel. Formålet var starte et nettverk i europeisk fagbevegelse for å bryte europeiske bånd til den israelske okkupasjonen. AUST-AGDER Venke Anny Nes Venke er veileder på tillitsvalg topplæringen. Der informerer hun ofte om solidaritetsprosjektene Fagforbundet har med Norsk Folkehjelp i Palestina. BUSKERUD Magnus Langstrand AKERSHUS Lynette Frøyhov Lynette var med til Libanon og opplever at engasjementet i fylket er bra. Hun er aktiv på sosiale medier, blogget fra reisen og holdt en kort orientering om Libanon for representantskapet. Hun ble invitert på julelunsjen til pensjonistene i Nittedal for å fortelle om Libanon, noe som ble veldig vellykket. I november var Lynette med i en Venke har vært ute i flere lokalforeninger med foredrag om Palestina og pro sjektene Fagforbundet støtter. Hun deltok på et møte i regi av Palestina komiteen i fylket med et foredrag fra reisen til Vestbredden i 2014. Her presenterte Peder Martin Lysestøl sin nye bok Israel bak muren av propaganda og myter. Palestina har vært tema både i fylkesstyret og i rep - skapet, og informa sjon har blitt delt ut. Magnus deltok på et Palestina-seminar på Stortinget i mai. I oktober holdt han inn ledning om forbundets engasjement i Palestina på en faglig konferanse, et samarbeid mellom Palestinakomiteen i Drammen, Fellesforbundet og Fag forbundet. I november holdt han foredrag om internasjonal solidaritet med Palestina-fokus på en samling for alle tillitsvalgte i Hole og Ringerike kommune. Foto: Norsk Folkehjelp Glade ambassadører på vei til Libanon: Fra venstre Ole Roger Berg, Turid Granum, Stein Guldbrandsen fra AU, Lynette Frøyhov, Anne Kristin Førde, Raymond Turøy fra AU, prosjektleder Are Stranden fra Norsk Folkehjelp, Geirmund Jor fra forbundets informasjonsavdeling, prosjektleder Ingunn Eriksen og Eddie Whyte. 14 Norsk Folkehjelp - Årsrapport Fagforbundet 2016

FINNMARK Ole Ingvald Hansen Repskapsmøtene til Fagforbundet i fylket har jevnlig Palestina som ett av flere temaer. Det har blitt informert om Soda stream-kampanjen og hvordan denne endte. Palestina er tema på alle møtene i Interessepolitisk og inter nasjonalt utvalg i Fagforbundet i Finnmark, der Ole Ingvald er medlem. Temaet var også sporadisk diskutert i enkelte politiske partier. Ole Ingvald var i dialog med AUF i fylket som har et sterkt engasjement for Palestina. Han har bi stått en ungdomsgruppe i Ham merfest med deres arbeid for Pale - stina. Initiativ taker for denne gruppen er en ung jente fra den utbombede palestinske bydelen Yarmouk i Damaskus, hovedstaden i Syria. Hun kom som flykt - ning til Hammerfest i 2015. Ole Ingvald deltok også på regionale samlinger for ambas sadørene i Nord-Norge, og er aktiv på sosiale medier. HEDMARK Turid Granum Turid var med på ambassadørreisen til Libanon i oktober. I fylket har hun etablert kontakt med Palestinakomiteen og andre aktører som støtter Palestina-saken. HORDALAND Sara Bell I Hordaland var det lav aktivitet i 2016 på grunn av sykdom. I oktober gikk Fagforbundet sammen med Palestinakomiteen, Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom, Al Kamal, LO Bergen og Omland og Bergen Kristelige Studentforbund om å arrangere et åpent møte om boikott. Innleder var Ronnie Barkan, en av grunnleggerne av Boycott from within, en organisasjon med palestinere, jøder og israelske statsborgere som støtter det palestinske opp ropet for BDS (Boycott, Divestment and Sanctions). I tillegg er det avtalt med Palestinakomiteen i Bergen å få flest mulig fagforeninger til å melde seg inn i Apartheidfrie soner. MØRE OG ROMSDAL Geir Ole Kanestrøm Geir Ole holdt innlegg på begge Fase 2-kursene og på andre kurs for tillits valgte. Fagforbundet Møre og Romsdal har et delt syn på Palestina. Alle foren ingene har fått tilbud om besøk, men det har ikke vært satt opp egne lokale møter. Derfor er det viktig og positivt at Palestina er tema i opp læringen av de tillitsvalgte. Her settes det av tid til å diskutere for bundets inter nasjonale engasjement, og det har blitt mange gode diskusjoner også om Palestina. NORDLAND Torild Holmedal og Bengt-Ole Larsen Fylket har to ambassadører. Torild er også Laos-ambassadør. Hun var på flere interne møter med oppdatering om Laos og Libanon. Torild skrev en nettartikkel om forbundets Laos-engasjement. Hun holdt foredrag om våre solidaritetsprosjekter på årsmøtet i Fagforbundet Sortland. Da den israelske ambassadøren besøkte Bodø, hadde Palestinakomiteen et arrangement der Torild holdt appell. Hun er aktiv på sosiale medier og med blogginnlegg. Bengt-Ole har hatt kontakt med Palestinakomiteen i Narvik, er aktiv på sosiale medier og prøver å spre budskapet i møter med fagforeningsvenner og andre venner. I Narvik er det nå en større forståelse for saken, og det planlegges flere møter om Palestina. NORD-TRØNDELAG Cathrine Hansen Cathrine fikk fylkesstyret i Fagforbundet og LO Namsos og omegn til å sende inn forslag til LO-kongressen om at LO vil arbeide for en internasjonal boikott av Israel. Hun informerte om prosjektene i flere lokale møter og deler aktuelt stoff i sosiale medier. Cathrine jobber med å få både sin egen kommune Grong og andre kommuner i Nord-Trøndelag til ikke å kjøpe varer og tjenester fra israelske bosettinger på okkupert palestinsk jord. OPPLAND Olav Aannerud Bjørseth I februar var Olav med på ambassadørsamlingen i Oslo. Alle foreningene i fylket fikk tilbud om besøk og innledning om Palestina, men så langt har ingen gitt tilbake melding om at de vil ha besøk. Olav er aktiv med Palestina-stoff på Facebooksida til Fagforbundet Oppland. OSLO Stein Olav Ringen og Liz Aslaksen Fylket har to ambassadører som begge er aktive på flere områder. Både Liz og Stein Olav deltok i arbeidet med boikott av israelske produkter fra okkupert område. Liz sitter for forbundet i repskapet til Fellesutvalget for Palestina. Flere skoleringer for ungdomstillitsvalgte i fylket hadde fokus på Palestina. Ambas sadør ene holdt foredrag om den politiske sitasjonen, med særlig vekt på stoda for palestinsk ungdom. Flere ungdomstillitsvalgte holdt innledninger om Palestina etter skolering og deltakelse på ulike studieturer dit. Gjennom flere år har Fagforbundet Helse, sosial og velferd i Oslo bidratt til oppussing av lokaler for et kvinnekooperativ i Rantis, en landsby like ved muren på Vestbredden. Fagfor bundets sentrale solidaritetsfond støtter også dette prosjektet. ROGALAND Tove Elise Olsen Frøland og Rolf Andreas Solås Fylket har to ambassadører. I Rogaland er det vanskelig å gjennomføre aktiviteter, da mange lokale foreninger ikke ønsker Pale - stina som tema. For Tove Elise er det lettere å ta opp saken på andre arenaer både i politikken, i annet organisasjonsarbeid og i kirken er det rom for å diskutere Palestina. Hun er aktiv på Facebook og Twitter. Norsk Folkehjelp - Årsrapport Fagforbundet 2016 15

SOGN OG FJORDANE Anne Kristin Førde Anne Kristin var med til Libanon i oktober. På repskapsmøtet i november hadde Fag forbundet i fylket besøk av Mona Wærnes, landansvarlig for Libanon på hoved kontoret til Norsk Folkehjelp. Mona hadde en god gjennomgang av arbeidet vårt i Libanon og samarbeidet med Fag - forbundet. Anne Kristin viste bilder og fortalte om sitt møte med det palestinske folket i Libanon. Hun holdt også foredrag med bilder på årsmøtet til Fagforbundet Hyllestad. Anne Kristin sitter i Inter nasjonalt utvalg i forbundet i fylket. Hun deltok i flere møter der og informerte om Palestina. SØR-TRØNDELAG Ole Roger Berg og Sonia Kvam Fylket har to ambassadører. Ole Roger var med til Libanon i oktober. Sonia hadde permisjon en stor del av året. Ole Roger har informert om Libanon, både til rep skapet i fylket og på en utvidet styre samling for Region Midt-Norge. Det viktigste fra 2016 er at Trondheim kommune vedtok å ikke lenger kjøpe varer og tjenester fra selskap som opererer på okkupert område. Dette kom i stand gjennom det såkalte Innbyggerinitiativet, der Fagforbundet, Palestinakomiteen og Norsk Folkehjelp fremmet et forslag som bystyret måtte ta stilling til. Gjennom AUF fikk de god hjelp til å få Arbeiderpartiet med. Vedtaket fikk stor oppmerksomhet, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det jobbes nå med å få andre kommuner til å fatte lignende ved tak. Ole Roger er aktiv på Facebook og som blogger. TELEMARK Ragnar Steinstad Ragnar er svært aktiv. Flere ganger hadde han debattinnlegg i lokale medier, og han ble ofte intervjuet om Palestina. Han var sammen med Norsk Folkehjelps styreleder Finn Erik Thoresen på lufta i LOs RadioRiks og i et par folkemøter. I februar var Ragnar med på Fagforbundet Telemarks åpne møte med Mads Gilbert, et møte som trakk hele 350 deltakere. Internasjonalt utvalg i Fagforbundet Telemark ble etablert i mars, og har representanter fra solidaritetsprosjekter både i Angola, Guatemala og Palestina. Ragnar var en av ildsjelene for vedtaket i fylkestinget om boikott av varer og tjen ester fra okkupert område. Han stod også bak vedtaket fra LO i Telemark om å sende inn forslag til LO-kongressen om boikott av varer og tjenester fra okkupert område. Ragnar sitter i styret for Palestina - komiteen i Telemark, som hadde omfat tende aktiviteter i 2016. TROMS Hilde Bernhardsen I april var Hilde med i planlegging og gjennomføring av Gaza-uken i Tromsø. Rapporten Farlige forbindelser II ble presentert av Ingvild Skogvold, rådgiver i Norsk Folkehjelp, både der og i repskapet til Fagforbundet Troms. Under Gaza-uken var det også et møte om Apartheid i Israel med Ilan Pappe, en anerkjent israelsk historiker og forfatter. Hilde er aktiv på sosiale medier. Det har vært sendt ut tilbud til fylkets foreninger med foredrag om Libanon og/eller Palestina, men foreløpig har det ikke resultert i noen henvendelser. VEST-AGDER Liv Else Kallhovd og Jens Eckhoff Vest-Agder har to ambassadører. Det har vært liten aktivitet i et fylke med betydelig motstand mot Palestina. VESTFOLD Eddie Whyte Eddie var med til Libanon i oktober og skrev flere innlegg derfra, både på norsk og engelsk. Eddie er en aktiv bidragsyter i mediedebatten i fylket, i nasjonale medier og i internasjonale nettmedier. Eddie er særlig opptatt av blokaden av Gaza, menneskerettighetsbrudd i de okkuperte områdene og fagbevegelsens påvirkningsmuligheter i internasjonale fora. Han var en av hovedinnlederne på en internasjonal konferanse i Brussel. Eddie er også sterkt engasjert i den inter nasjonale BDS-kampanjen. Han skrev 16 leserinnlegg i 2016, først og fremst i lokale medier, men også i LO-Aktuelt, Dagsavisen, Utrop og i irske aviser, og er en aktiv blogger. ØSTFOLD Pål Andreas Hauge Christiansen 2016 var et godt Palestina-år i Østfold. På årsmøtet til den lokale Palestinakomiteen holdt Pål Andreas et innlegg. Han holdt foredrag for palestinere i Fredrikstad med påfølgende debatt om Gaza, da flere på møtet har familie der. Han holdt også foredrag for lokale tillitsvalgte og hadde tre leserinnlegg om boikott og apartheid i de to lokalavisene i Fredrikstad. Ett av innleggene ble besvart av den israelske ambassaden. Sammen med Palestinakomiteen var det to markeringer i byens gågate om BDS og Al-Naqba (arabisk for katastrofen, hen - spiller på etableringen av Israel i 1948). Det var også en markering for Palestina etter 1. mai-toget. Pål Andreas var med på et seminar i regi av Utenriksdepartementet om Norges rolle i Palestina. 16 Norsk Folkehjelp - Årsrapport Fagforbundet 2016

ENGASJERE MEDLEMMENE: AMBASSADØRBLOGGER Foto: Are Stranden Maram Saadi og Tania Nabulsi i dyp konsentrasjon på en Ungdom Kan-samling i flyktningleiren Beddawi i Tripoli nord i landet. LIBANON, oktober 2016 Turid Granum Hedmark Hvilke rettigheter har palestinsk ungdom i Libanon? Ingen! Dét tenker nok mange unge som lever i flyktningleirene i Libanon. De fleste er flyktninger i tredje eller fjerde generasjon. I oktober besøkte fem av Fagforbundets Palestina-ambassadører ungdom som Fagforbundet støtter gjennom Norsk Folkehjelp. Fagforbundet fullfinansierer Ungdom Kan-prosjekter i tre av leirene i Libanon. Ungdommene vi møtte har ingen tro på at verdenssamfunnet noen gang kommer til å anerkjenne Palestina som et eget land. Dét er blitt prøvd i mange år uten å lykkes. Presidentvalget i USA ga ikke bedre framtidsutsikter. Det gjør noe med en å besøke leirene ungdommene er født i og som de har svært få muligheter til å komme seg bort fra. Her i Norge er vi vant til å tenke at flyktningleirer er telt, mennesker på flukt og folk i dyp akutt krise. Men hva når en akutt krise har blitt en permanent tilstand, teltene har blitt til overbefolkede, falleferdige hus i Beiruts slumkvartal eller inn gjerdet med militære vakter? Hva skjer med flyktninger som ikke har et land de har rett til å returnere til? Annenrangs flyktninger Da staten Israel ble opprettet i mai 1948, ble ca. 750 000 palestinere drevet på flukt. I desember 1949 opprettet FN en midlertidig organisasjon for å hjelpe flyktningene, UNRWA. Tanken var god og behovet stort, men dette har i ettertid gjort at palestinere har blitt annenrangs flyktninger. UNHCR, FNs høykommissariat for flykt - n inger, ble opprettet i 1950, og FNs flyktningkonvensjon vedtatt i 1951. Da ble palestinerne ekskludert, fordi UNRWA allerede hadde ansvaret for dem. Ingen trodde at Israel/Palestina-konflikten skulle vare så lenge. Mandatet til UNRWA har stadig blitt fornyet, og i dag omfatter UNRWAs ansvar også palestinske flykt - n inger fra Seksdagerskrigen i juni 1967 og deres etterkommere. Både UNHCR og UNRWA er underfinansierte. Den store forskjellen er at FN-landene er pliktige til å betale inn til UNHCR, mens det er frivillig å betale inn til UNRWA. UNRWA jobber blant annet med å gi palestinske flyktninger grunn- og yrkesopplæring. Stadig mindre økonomisk støtte fra verdenssamfunnet gjør at antall elever i klasserommene øker. Stadig færre får stipend til videreutdanning. De få som tar utdanning, får ikke jobb etter endt utdan ning, noe som særlig gjelder jenter og kvinner. I Libanon er det svært mange yrker palestinerne ikke får lov til å ha. De jobbene de kan få, er ofte svært underbetalte. Flyktningleirene de bor i, har stått uten forandringer i generasjoner og er Norsk Folkehjelp - Årsrapport Fagforbundet 2016 17

allerede overbefolket. Det er ikke plass, hjelpetiltakene er for få, nøden er stor og økende. Libanesiske myndigheter forbyr utvidelser av leirene, det er heller ikke lov å bygge noe nytt innenfor leirene. Det har alltid vært ulike religioner i leirene, og de har i hovedsak levd fredelig med hverandre. Nå kommer det nye grupper som rekrutterer ungdom uten håp om en fremtid. IS tilbyr penger og våpen i bytte mot politisk støtte. Hvilke reelle valg har palestinsk ungdom? I møte med lokalt ansatte i Norsk Folkehjelp i Libanon får vi skissert hvilke valgmuligheter palestinske unge har: Utdanning: Håpe man er en av få som får stipend Narkotika: For mentalt å flykte unna situasjonen Prostitusjon: For å ha penger til å overleve IS (Den islamske staten): Lokker med penger og tanken på et annet styresett Flukt: Flykte til et annet land og håpe på å overleve flukten Palestina: Fortsatt leve i troen på et fritt Palestina og flyktningenes rett til å vende tilbake Det finnes håp! Fagforbundet er med på å tenne et håp for palestinsk ungdom gjennom Ungdom Kan. Ulike ungdomsorganisasjoner arrangerer kurs, aksjoner og andre aktiviteter som gir ungdom trening i sosiale ferdigheter, demokrati, selvtillit og ikke-voldelig løsning på problemer. Vi besøkte Ungdom Kan i Beddawi-leiren utenfor Tripoli. De har et eget hus de hadde pusset opp og dekorert. Arbeidet er basert på frivillige som jobber med de unge. De holder ofte åpent hus og har mange kurstilbud med dans, musikk, teater, kunst og media. Videre var det mange studiegrupper, blant annet om lover og rettigheter. Ikke minst gir Ungdom Kan de unge en hverdag fylt med positive opplevelser, troen på seg selv og en mer meningsfylt hverdag. Sammen med Norsk Folkehjelp gir Fag - forbundet mange unge i flyktning leirene i Libanon en mulighet til å ta andre valg enn narkotika, IS og prostitusjon. Dét skal vi være stolte av! LIBANON, oktober 2016 Eddie Whyte Vestfold Det smaker av hykleri Dagens regjering påstår at flyktninger helst bør få hjelp «der de ér», men kutter støtten til organi - sa sjonen som har ansvar for palestinske flyktninger i Jordan, Syria, Libanon og Palestina. Dét smaker av hykleri. Uken etter delegasjonen fra Fagforbundet og Norsk Folkehjelp kom hjem fra Beirut, fikk landet et nytt statsoverhode. Landet hadde da vært uten president i to år. Libanon er et nokså innviklet samfunn styrt av en kunstig sammensydd politisk avtale om maktfordeling mellom de tre store religiøse grupperingene i landet kristne, sunni- og shiamuslimer. Nødvendige kompromisser tar ofte tid. Den kompliserte politiske situasjonen har sine røtter i første verdenskrig, i kolonitiden og i konflikten med Israel i sør. Libanon har hatt et betydelig antall palestinere i befolkningen etter at tre kvart million mennesker ble tvunget på flukt da staten Israel ble opprettet i mai 1948. Dette er noe av dét den israelske akademikeren Ilan Pappé kaller den etniske rensingen av Palestina. I 2016 var Libanon det landet i hele verden med flest flyktninger per innbygger. I et område på størrelse med Rogaland fylke utgjør folk på flukt nesten en tredel av totalt seks millioner innbyggere. Over en million nye flyktninger har kommet siden borgerkrigen brøt ut i Syria i 2011, og før Libanons sosialminister stengte grensen fordi landet angivelig var på randen av politisk og økonomisk kollaps. 70 prosent av de syriske flyktningene lever under den nasjonale fattigdomsgrensen. Halvparten lever på mindre enn beløpet som anses nødvendig for å over leve. Blant de nyankomne krigsofrene finner vi flere titusener av de mange hundre tusener palestinere som har bodd i Syria helt siden forfedrene deres ble tvunget på flukt fra sitt hjemland av den israelske krigsmaskinen. Etter å ha bodd i Syria i flere generasjoner, var mange palestinere godt inte - grert, klarte seg bra og stilte ganske likt med lokalbefolkningen når det gjaldt økonomiske og sosiale rettigheter selv om de ikke hadde fullverdige politiske og sivile vilkår. Rettighetene forsvant da de på nytt måtte flykte og krysset grensen til Libanon. Der blir de behandlet på lik linje med andre palestinere som har bodd i Libanons flyktningleirer i snart sytti år. Libanon er ikke Syria. Den sekteriske maktbalansen i Libanon skal opprettholdes for enhver pris, og det går utover både nyankomne og gamle palestinerne. Palestinske flyktninger i Libanon har dårlige levekår. De utsettes for diskriminer ing, særlig på arbeids- og eiendoms- 18 Norsk Folkehjelp - Årsrapport Fagforbundet 2016

organisasjonens øko nomiske krise går utover tjenestene til barn og familier. Ansatte sies opp, og familier får ikke hjelp nok til å få endene til å møtes. Viktige helseprogrammer, nødhjelp, sosial tjenester og sanitære forhold i de 12 UNRWA-leirene er i ferd med å kollapse. Færre lærere betyr stadig større skole klasser og et dårligere undervisningstilbud. Renovasjonssystemet i leirene fungerer dårlig, med søppelbiler som ikke lar seg reparere og ingen midler til å erstatte dem. Helsefaren øker nesten daglig. Irske Gwyn Lewis er UNRWAs representant i Libanon The United Nations Relief and Work Agency for Palestinian Refugees in the Near East. I flere år har det internasjonale samfunnet gitt en stadig synkende støtte til UNRWA. Lewis er svært bekymret for hva dette vil føre til for de palestinske flyktningene i Libanon. Foto: Ingunn Eriksen I lang tid har det vært godt dokumentert at UNRWA er i alvorlig økonomisk krise på grunn av manglende bevilgninger. Dette skjer i en periode da organisasjonens ansvar for palestinske flyktninger har blitt stadig mer krevende. Situasjonen for palestinerne i Libanon var akutt fra før. Nå er det blitt enda verre. markedet. De sliter med tilgang til offent lige skoler og helsetjenester, har ingen stemme rett, ingen rett til å eie eien dom, ingen rett til statsborgerskap og er utestengt fra mange yrker. De hører ikke hjemme under mandatet til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), men skal ivaretas av FNorganisasjonen UNRWA. UNRWA ble opprettet i 1949, før FNs flyktning konvensjon og statuttene til UNHCR ble skrevet. UNRWA får ikke regulære bevilgninger gjennom FN, men er avhengige av årlige bevilgninger fra såkalte giverland. UNRWA skulle opprinnelig være en midlertidig løsning, men nå snart sytti år senere bor palestinerne fortsatt i flyktningleirer og er totalt avhengige av internasjonal velvilje for å overleve. Med den nye bølgen av flyktninger er et begrenset offentlig tjenestetilbud i Libanon under stort press, og enda verre blir det når det internasjonale samfunnet svikter. Mindre internasjonal bistand til Libanon fra 2015 har ført til at flere hjelpe organisasjoner nå har sett seg nødt til å kutte ned på sitt arbeid i landet. UNRWA er i en særskilt vanskelig situasjon. Gwyn Lewis er opprinnelig fra Dublin og representant for UNRWA i Libanon. Hun har nylig overtatt rollen etter flere år i Gaza og på Vestbredden. Hun innrømmer at hun var sjokkert over forholdene for palestinske flyktninger i Libanon. Mens vi sitter hos henne, bak sikkerhetsmurene på UNWRAs hovedkontor i Beirut, er hun åpen og ærlig om bekymringene for fremtiden. UNRWA står overfor enorme utfordringer når det gjelder å dekke pale - stinske flyktningers grunn leggende behov. Hun maler et nokså dystert bilde. Vi ser tårer i øynene hennes når hun forteller at UNRWAs generalkommissær Pierre Krähenbühl sier dette er deres mest alvorlige krise noensinne. Norge har tidlig ere vært en av UNWRAs viktigste samarbeidspartnere, og har hatt en fremtredende rolle blant giverlandene. Situasjonen ble endret med den nye Høyre- og FrP-regjeringen. I stats budsjettet for 2016 er den norske bevilg - n ingen til UNRWA redusert med hele 25 millioner. Mens dagens regjering påstår at flyktninger helst bør få hjelp «der de ér», kutter de støtten til organisasjonen som har ansvar for palestinske flyktninger i Jordan, Syria, Libanon og Palestina. Dét smaker av hykleri. Det gir oss enda en grunn til å jobbe for et regjeringsskifte i Norge i 2017. Vårt bidrag til palestinernes sak kan være å sørge for en ny norsk regjering som står for fellesskapets verdier og solidaritet både nasjonalt og internasjonalt. Norsk Folkehjelp - Årsrapport Fagforbundet 2016 19

ENGASJÉR DEG! Her har du mange muligheter: Kontakt Palestina-ambassadøren i ditt eget fylke eller prosjektleder Ingunn Eriksen ingunn.eriksen@fagforbundet.no Se www.fagforbundet.no/tema/solidaritetsprosjekter/ Design: Magnolia design as / www.magnolia.no Veggmaleri i Ramallah. Foto: Therese Nordhus Lien Postboks 8844 Youngstorget, 0028 OSLO Telefon: +47 22 03 77 00 Faks: +47 22 20 08 70 E-post: norsk.folkehjelp@npaid.org Hjemmeside: www.folkehjelp.no