MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter



Like dokumenter
Livet i havet vårt felles ansvar. Fiskeridirektoratet

Ei berekraftig forvaltning av lokale fiskeri- og havbruksressursar nasjonal politikk utfordrar kommunane

Planlegging for akvakultur og fiskeri i raud sone

Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen

Temakart i kystsonen til planlegging og forvaltning

Fiskeridirektoratet. Bergen 2015

Klimamarin 2015 Hvordan tar myndighetene hensyn til klimaendringer i reguleringen av fiske og havbruk

Fiskeriene statusrapport og fremtidige utfordringer

Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD

Fangstbegrensning / fangstkontroll

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den FASILITETER

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Birgitte Arstein Temadataforum

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt

Norsk fiskeriforvaltning

HØRING, GJENNOMGANG AV OMRÅDER FOR BESKYTTELSE AV KORALLREV

Arealplanlegging i sjø

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Fiskeriene en viktig del av kystens næringsliv

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

"Norsk fiskeriforvaltning og EU"

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

SAK 3/ PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Kolmule i Norskehavet

14/ Forskrift om regulering av fiske for å beskytte sårbare marine økosystemer.

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER UER NORD FOR 62 N I 2017

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Kolmule i Barentshavet

Utredning av konsekvenser av fiskerier i området Lofoten - Barentshavet

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo Ingolf Røttingen

Kolmule i Barentshavet

Norges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking

Utslipp og deponering i kystsonen

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene?

Marin arealforvaltning og akvakultur

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Tilgjengelige data og kartløsninger

MELDINGER *****************

Ifølge liste. Høringsbrev - forvaltning av snøkrabbe

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2010

Strategi. Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv

FORBUD MOT Å FISKE SILD I SOGNEFJORDEN OG NORDFJORD

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg

SVAR PÅ HØRING VEDRØRENDE MINSTEMÅL SEI NORD OG SØR FOR 62 N

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst

"Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge"

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Faglig strategi

Fakta om fiskeri og havbruk

Samarbeidet mellom miljøvernmyndighetene og fiskeri- og kystmyndighetene når det gjelder vannforvaltningsplanarbeid

Marine næringer i Nord-Norge

Høring - endring av landingsforskriften til også å omfatte landterritoriet på Svalbard

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

Presentasjon. Norges Sildesalgslag

FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6.

Høstfiske og restkvoter

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN)

Transkript:

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør

Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende aktiviteter

Fiskeri- og kystdepartementet Kystdirektoratet Fiskeridirektoratet Havforskninsinstituttet NIFES* Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Mattilsynet Veterinærinstituttet 5 distrikts kontorer 7 region kontorer 8 regionkontorer Garantikassen for fiskere 63 distriktskontorer Innovasjon Norge Nofima *Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Eksportutvalget for fisk AS (EFF) Secora AS

Fiskeridirektoratets overordnede mål Fiskeridirektoratet skal fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø.

Fiskeridirektoratet Region Troms Tromsø Region Finnmark Vadsø Arbeidsområder: ressursforvaltning havbruksforvaltning bruk av hav og kystsone Region Møre og Romsdal Ålesund Region Vest Måløy Fiskeridirektoratet Bergen Region Nordland Bodø Region Trøndelag Trondheim 2008: budsjett NOK 311 mill ca. 430 årsverk Arbeidsoppgaver: Faglig premissgiver (analyser, statistikk, lov-, forskrifts- og reguleringsforslag mm) Iverksetter av politiske vedtak (søknader, tilsyn/kontroll, reguleringer) Region Sør Egersund

Fangst (tonn) Verdi 1000 kr, 2007-verdi Livet i havet vårt felles ansvar Norsk fangst 1950-2007 Kvantum og førstehåndsverdi 4 000 000 14 000 000 3 500 000 12 000 000 3 000 000 10 000 000 2 500 000 8 000 000 2 000 000 6 000 000 1 500 000 1 000 000 4 000 000 500 000 2 000 000 0 1950 1953 1956 1959 1962 1965 1968 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 0 Fangst (tonn) Verdi (1000 kr)

Fiskere/fangst per fisker Kvantum Livet i havet vårt felles ansvar Norsk fangst 1945-2007 antall fiskere og fangst per fisker 180 160 3 500 000 3 000 000 140 120 2 500 000 100 80 60 40 20 0 1945 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 0 Kvantum (tonn) Fiskere (i 1000) Fangst (tonn) per fisker

Mrd.NOK Livet i havet vårt felles ansvar Norsk eksport av sjømat 1989 2007 40 35 30 25 20 15 10 5 0 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Havbruk Tradisjonell fiskeri Kilde: EFF,SSB

Sonekart Svalbard Norsk jurisdiksjon Andre lands soner Vernesonen rundt Svalbard Internasjonalt farvann Grønland Fiskerisonen NORGE: rundt Jan Mayen Folketall: 4,7 millioner Russland Fastlandet: 323.802 km2 Svalbard: 62.020 km2 Island Færøyene Norge Jan Mayen: Kystlinje fastlandet: Total kystlinjee: (inkludert øyer) 377 km2 25.000 km 92.000 km Norsk økon. sone: 968.700 km2 Svalbard FPZ: 804.000 km2 Irland Jan Mayen FZ: 296.600 km2 Storbritannia

Fremtidig forvaltning marine ressurser maksimere langsiktig samfunnsøkonomisk utbytte av ressursene samtidig som vi arbeider for å bevare biodiversitet og beskytte sårbare økosystem

Fra enbestands til økosystembasert forvaltning Beskatningsmønster Prognose for vekst, naturlig dødelighet og rekruttering Bestandsanslag

Fra enbestands til økosystembasert forvaltning Føre-var referansepunkt Beskatningsmønster Prognose for vekst, naturlig dødelighet og rekruttering Forvaltningsstrategier og fangstregler Bestandsanslag Fastsette TAC

Fra enbestands til økosystembasert forvaltning Føre-var referansepunkt Interaksjoner mellom arter Bifangst Beskatningsmønster Bunnhabiteter Prognose for vekst, naturlig dødelighet og rekruttering Forvaltningsstrategier og fangstregler Genetisk mangfold Bestandsanslag Fastsette TAC Forurensning

Forvaltningsutfordring Bærekraftig (økosystembasert) forvaltning - Havets miljøtilstand - Årlige fangstmengde (beskatningsgrad) - Vern av ungfisk (beskatninigsmønster) - Bevare gensammensetning i fiskebestander - Vern av spesielle habitater avhengig av forskningsbasert input Forvaltning som fremmer verdiskapning - Rettmessig andel av fiskebestander - God pris på fisken (høy kvalitet og leveringsdyktighet) - Lave fangstkostnader (redusert fangstkapasitet)

Havets miljøtilstand Indikatorer som kan vise endringer i: - Det naturlige miljø - Konsentrasjon av antropogene utslipp - Konsentrasjon av helsefarlige stoffer Konsekvensanalyser av større endringer forårsaket av: - Klimaendring - Regulære utslipp - Irregulære utslipp

Sårbare bunnhabitater kaldtvanns korallrev undervannsfjell hydrothermal vents svamper andre

Forvaltning av levende marine ressurser Forvaltning av fiskebestander verktøy og metoder - kvoter - innsatsregulering - minstemål - redskaps- og maskeviddereguleringer - utkastforbud - vern av gyte- og oppvekstområder - tids- og områderestriksjoner (Marin Protected Areas)

MPA - Overvåkningsprogrammet i Barentshavet Lukkete områder for reketrål 22.05.08 Lukkete områder for torsketråling 22.05.2008 Shrimp fisheries

MPA Uer Livet i havet vårt felles ansvar

MPA CORAL REEFS MPA Korallrev Stengte områder Område Dato Størrelse (km2) Restriksjoner Røstrevet jan.03 303 Bunntrål Iverryggen-revet jan.00 620 Bunntrål Sularevet mar.99 978 Bunntrål Selliggrunnen-revet jun.00 0,6 Ferdsel mns aktivitet Tislerrevet des.03 1,8 Tråling (skalldyr) Fjellknausene rev des.03 1,9 Tråling (skalldyr) Map: IMR

MPA svamper? Livet i havet vårt felles ansvar

Oppsummering Mareanodata bidrag til verdiøkning av marine levende ressurser Mer kunnskap om artenes sammenheng og bunnhabitat vil gi bedre forutsetninger for forvaltningen til å sette i verk de riktige tiltakene slik at vi får langsiktige muligheter til å ta ut riktig mengde av fiskeressursene.

Livet i havet - vårt felles ansvar