LEKAPOSTEN ØNSKER ALLE LESERE EN RIKTIG GOD PÅSKE!

Utgiver: Leka kommune Dato: 22.03.13 Nr: 06/13 LEKAPOSTEN ØNSKER ALLE LESERE EN RIKTIG GOD PÅSKE! Natt til søndag 31. mars går vi over til sommertid, og stiller klokken fram en time. SISTE FRIST FOR INNLEVERING AV STOFF FREDAG 05.04.13 NESTE UTGAVE AV LEKAPOSTEN KOMMER FREDAG 12.04.13 Neste utgave: 26.04 10.05 24.05 07.06 21.06 05.07 19.07 02.08 16.08 30.08 13.09 Leka kommune: tlf. 74 38 70 00 e-post: post@leka.kommune.no Sentralbord og ekspedisjon er åpen fra kl. 08.00-15.30 Kontorene er åpne for publikum fra kl. 11.00-14.00 Telefontid legekontor mandag torsdag kl. 11.00-12.00 Tlf. Legevakt etter kl. 15.30 743 99 750 Akutt sykdom ring ALLTID nødnummeret 113 Tlf. Leka sykestue 743 87 200 Tlf. NAV Leka 5555 3333 Tlf. Likningskontoret Skatteetaten 800 80 000 Tlf. Felles veterinærvakt, Leka, Nærøy, Vikna 743 99 166 Tlf. Leka Taxi 406 92 700 Tilbringertjeneste, servicetransport/handlerute 07417 1

Informasjon fra kommunen Leka kommune, telefon 74 38 70 00 - Lekaprosjektet er en bestilling til vårens jordbruksoppgjør for å lette rekruttering. Vi vil at landbruket i Leka skal leve videre og da må ungdommen sikres et bedre økonomisk grunnlag. Vi ser at det er vanskelig å få finansiering til kjøp og vedlikehold, fordi inntektene fra gården blir for små. - Landbruket i Leka er bærebjelken i Leka kommune, og det er helt nødvendig å gjøre noe for å sikre framtida ved at ungdommen lettere kan overta gårdsbruk. - Landbruket i Leka er viktig for bosetting, sysselsetting og er med på å sikre grunnlaget til annen satsing i kommunen. Også avgjørende grunnlag for samferdsel fordi, vei, ferge og hurtigbåt i økende grad ligger i målt aktivitet; antall reiser, passasjerer, pbe (personbilenheter) osv. - Lekaprosjektet er konkret - en investering for å sikre rekruttering og motvirke at gårdsbruk i Leka legges ned. - Å ta vare på de små- og mellomstore arealene er viktig fordi det er med på og trygge matsikkerhet i et nasjonalt og globalt perspektiv. Og selv om vi ikke klarer å konkurrere på volumproduksjon så ligger Leka i toppsjiktet i Tine Midt Norge på produksjon og kvalitet. - Å lykkes med landbruket er bra for kommunen - for deg og meg som ønsker barnehage, skolegang, helsetjenester, eldreomsorg, lege, fysioterapi osv. her. - Alternativet liker vi ikke- for nabokommunene ligger for lang unna og det blir tungvint. Kommunesammenslåing vil tappe Lekasamfunnet for kompetanse, økonomisk og menneskelig være veldig negativt fordi vi ligger for langt unna sentra og folkerike områder til å kunne skape effektiv enheter hvor vi oppnår gevinst sammen med nabokommunene. - Landbruket for ungdommen, og ungdom for landbruket, er å sette fokus og skape tru på framtida på bygdene. - Lekaprosjektet er et forsøk på å håndtere de utfordringene landbruket i kommunen står ovenfor, og det legges her fram forslag til konkrete tiltak som kan bidra til økt rekruttering og bosetting. Vi ønsker at myndighetene sentralt kan bidra til å realisere de aktuelle tiltakene, og viser til Landbruks- og matdepartementets stortingsmelding «Velkommen til bords» (Meld.St.9) der det står: «Kommuner der landbruket står for en høy andel av sysselsettingen, ligger i hovedsak i mindre sentrale regioner med små arbeidsmarkeder, og er særlig konsentrert i øvre deler av fjellområdene i Sør-Norge, deler av Nord-Trøndelag, Nord-Norge og deler av Vestlandet. 2

Disse kommunene har ofte et svakt næringsliv for øvrig. Avhengigheten av landbruket blir desto større og de blir ekstra sårbare for endringer i rammebetingelsene for landbruket. Store endringer blir mer merkbare og synlige her enn i områder der landbruket relativt sett betyr mindre for sysselsettingen. Samlet sett mener Landbruks- og matdepartementet at dette tilsier et behov for en særskilt oppmerksomhet mot slike kommuner i prioriteringene av virkemidler og innsats. For spesielt å imøtekomme utfordringer og potensial i landbruksavhengige kommuner vil Landbruks- og matdepartementet styrke satsingen i slike kommuner.» Leka kommune passer godt inn i beskrivelsen over. Kommunen er landbruksavhengig og ligger i en mindre sentral region i Nord-Trøndelag. Det finnes lite arbeidsplasser utenfor landbruk og kommunesektor. Det er et sterkt behov for styrket satsing på landbruket i Leka for å sikre kommunens eksistens. Lekaprosjektet håper å kunne være et pilotprosjekt for andre kommuner som er i samme situasjon. De landbruksavhengige mikrokommunene har behov for særskilt oppmerksomhet, og man må fra sentralt hold tørre å ta i bruk nye virkemidler for å ivareta landbruket i disse kommunene. Etter siste finpuss fra Landbruksdirektør og fylkesmannens landbruksavdeling sendes Lekaprosjektet over til staten i uke 12. Det ble lite tid fordi vi bestemte oss underveis at det var avgjørende viktig å få lagt det fram til årets jordbruksforhandling og før høstens valg. Navarsete har sagt at vårens jordbruksoppgjør er Sps viktigste sak. - Lekaprosjektet er arbeidet fram fra Leka kommune, utviklingsavdelingen: Landbrukskontoret v/ Lisa Grenlund Helgesson- Utvikling /reiseliv v/ Kristin Floa - Næring/kultur v/venke Strat Thorsen - Per- Helge Johansen ordfører. Det er gjort i samråd med landbruksdirektøren, Kirsten I Værdal og fylkesmannens landbruksavdeling, Erik Stenvik. Det er gjennomgått og enstemmig vedtatt i kommunestyret, og nå lagt fram for bondeorganisasjonene i Leka med støtte videre. - Lekaprosjektet kan du lese i sin helhet på sidene 11-20 i denne utgaven av Lekaposten. Jeg sender med en stor takk for godt samarbeid: Stor glede og en berikelse å få jobbe sammen med dere. - Generelt: Vi som innbyggere vil alle ved å signalisere vår støtte være viktige i arbeidet for kommunen, ungdom, framtida, landbruket, øvrige næring- og samfunnsspørsmål.: Positivitet og godt omdømme blir lagt merke til, det skaper ofte positive ringvirkninger. - Velkommen er alltid en god start! Målet er velkommen heim for enda flere! Med hilsen Per-Helge Johansen ordfører. 3

Informasjon fra teknisk avdeling Går du med planer om bygging i en eller annen form? Ta kontakt med kommunen i god tid. De fleste tiltak er søknadspliktige. Hilsen teknisk avdeling Leka kommune tlf. 74 38 70 00 Kunngjøring fra Leka kommune Leka kommune ønsker pristilbud på følgende: Timepris på gravemaskin (8 t) m/ mann Timepris på gravemaskin (8 t) u/mann Timepris på liten gravemaskin m/mann Timepris på liten gravemaskin u/mann Timepris på traktor m/ henger m/ mann Timepris på traktor m/mann Timepris på traktor u/mann Pris graving kirkegård/gravlund - pris pr. grav inkl. levering og henting av minigraver Timepris på lift Timepris på trearbeid (snekker, tømrer) Timepris på murerarbeid (murer el tilsvarende) Timepris malingsoppdrag Pristilbud skal gjelde perioden 15.04.13 01.05.2014 Priser med kvalifikasjoner samt skatteattest og HMS-erklæring sendes Leka kommune, rådmannskontoret innen 15.04.2013. Åpningstid Lekatun den stille uke: NAV er åpent mandag 25.03. Økonomiavdelingen og landbrukskontoret er stengt onsdag 27.03. Kontorene for kultur/næring, byggesak og reiseliv er stengt 25., 26. og 27.03. Lekatun stenges kl. 1200 onsdag 27.03. Kommunalt tilskudd til kjøp av melkekvoter Leka kommune vil, etter søknad, innvilge et tilskudd på kr. 0,50 pr. liter ved kjøp av melkekvoter også for 2013. Tilsagnet gis på følgende vilkår: Dersom søkeren selger melkekvoten innen 3-tre-år etter at tilskuddet er gitt, så skal tilskuddet tilbakebetales. For å få utbetalt tilskudd kreves følgende: 1. Søknad med følgende innhold: - antall liter som ble kjøpt og innbetalt kronebeløp - kontonummer tilskuddet ønskes innbetalt på 2. Dokumentasjon på at beløpet er betalt skal foreligge før et ev. beløp blir utbetalt 3. Samtykke av vilkår Støttenivå ved privat kjøp: Tilskudd: kr. 2 pr. liter begrenset oppad til kr. 20.000. Rentefritt lån: kr. 1 pr. liter begrenset oppad til kr. 10.000 Søknaden sendes Leka kommune, landbrukskontoret. 4

Leie av Herlaughallen All leie både ekstern og kommunens egen bruk - av Herlaughallen må meldes inn til ekspedisjonen på Lekatun. Det gjelder all bruk ut over idrettslagets faste treningstider som det allerede er avtale og oversikt over. Dette er nødvendig for å ha oversikt over ledig kapasitet, unngå «kollisjoner» og få varslet renholdere og vaktmestere. Planlagt aktivitet meldes inn i god tid. Ekspedisjonen Legekontoret Legekontoret er stengt onsdag 27.3. Kun øyeblikkelig hjelp denne dagen. Legekontoret Offentlig bading Offentlig bading er slutt for vårsesongen; vi åpner igjen til høsten, oppslag kommer. Kulturkontoret Ruteendringer Lekaferja 28., 29, 31. mars og 1. april utføres søndagsrute. 30. mars utføres ordinær lørdagsrute 1., 9., 17., 19. og 20. mai utføres søndagsrute Fotpleier Margrethe Edvardsen Kommer til Leka sykestue onsdag 3. og torsdag 4. april. Gutvik mandag 8. april. For timebestilling ring mobil 901 52 243 COOP MARKED LEKA ÅPNINGSTIDER PÅSKEN 2013 MANDAG 25.3. KL. 0900-1900 TIRSDAG 26.3. KL. 0900-1900 ONSDAG 27.3. KL. 0900-1900 PÅSKEAFTEN 30.3. KL. 1000-1500 COOP LEKA ØNSKER ALLE SINE MEDLEMMER OG KUNDER EN SOLFYLT PÅSKE! HUSBY HANDEL ÅPNINGSTIDER PÅSKEN 2013 MANDAG 25.03 kl. 0900-2000 TIRSDAG 26.03 kl. 0900-2000 ONSDAG 27.03 kl. 0900-2000 PÅSKEAFTEN 30.03 kl. 0900-1600 HUSBY HANDEL ØNSKER ALLE KUNDER EN RIKTIG GOD PÅSKE! 5

GUDSTJENESTER Torsdag 28/03 Leka sykestue kl. 11.15 Nattverdsgudstjeneste v/donata Faustmann Søndag 31/03 Leka kirke kl. 11.15 Høytidsgudstjeneste v/donata Faustmann Torsdag 25/04 Leka kirke kl. 1930 Samtalegudstjeneste med konfirmantene og biskopen Kirkekaffe Lørdag 11/05 Leka kirke kl. 1100 Konfirmasjon Fredag 17/05 Festgudstjeneste Leka kirke kl. 11.15 Søndag 02/06 Leka kirke kl. 11.15 Gudstjeneste v/ Donata Faustmann Tirsdag 16/07 Steinhytta Nesset kl. 1900 Friluftsgudstjeneste v/ Donata Faustmann Søndag 04/08 Leka kirke kl. 11.15 Konfirmantjubileum v/ Donata Faustmann Kirkekaffe Søndag 01/09 Leka kirke kl. 11.15 Gudstjeneste Søndag 06/10 Leka kirke kl. 11.15 Gudstjeneste Søndag 03/11 Leka kirke kl. 11.15 Gudstjeneste Søndag 01/12 Leka kirke Tirsdag 24/12 Lysmesse Leka kirke Julegudstjeneste SØKE KJØPE SELGE LEIE - LÅNE DONERE MISTET FUNNET Seniorbutikken Seniorbutikken kommer til sykestua torsdag 4. april fra kl. 0930 til kl. 1230. Det er åpent for alle! ØSTBYGARASJEN - er åpen for salg i påsken fra palmelørdag til 2. påskedag. - Håndarbeid - Brukt/antikk - Bøker, LP-plater mm ÅPNINGSTIDER: Kl 12-14 og 17-18. Andre åpningstider etter avtale, tlf. 90227408 VELKOMMEN! Marit Der er aarstider nok, men af alle, der gis, vil jeg tildele foraaret første pris, for i den blir jo sommeren til som forgaar og gir plass for det dejlige efteraar, som innvarsler vinterens tid som er den, hvor der ikke er lenge til foraar igjen. - Piet Hein - 6

Påskekarneval Grendehuset Fjellvang Solsem Onsdag 27. mars kl. 15.00 17.00 Leiker og aktiviteter for de unge Salg av kaffe med noe attåt Arr. Grendahuset Fjellvang FEST Fest i grendehuset Fjellvang, Solsem Onsdag 27. mars 2013 kl. 2100 Bar med alle rettigheter. Billett kr. 200,- HIGHLIGHTS besørger musikken. Arr.: Grendahuset Fjellvang Arrangement Gutvik grendehus: 30. mars Påskekos og bål i skogen 17. april Hyggekveld med underholdning 21. juli Sommerbasar 27. juli Rekeaften 7

Vertshuset Herlaug * Påskequiz Langfredag 29. mars. max. deltagere /pr. lag 50 kr./pers. Premiering av første, andre og tredjeplass. * Påskepub påskeaften åpner kl. 21.00 stenger kl. 02.00 Hilsen Vidar ved Vertshuset Herlaug KORBASAR Herlaughallen 24. mars kl. 1500 Leka Blandakor arrangerer basar palmesøndag i Herlaughallen Åresalg Tombola Loddbøker Katta-i-sekken Korsang Salg av kaffe, påsmurt, dessert og kaker. Kom og ta ettermiddagskaffen i trivelig lag! Seniordansen starter opp igjen etter påske ONSDAG 3. APRIL kl. 1800-2000 i Herlaughallen. Vår instruktør Brynjar er klar til å lære oss mere! Ta gjerne med en eller flere naboer/venner. Vi serverer kaffe m/rundstykker i pausen. Arr.: LHL LEKA. 8

SVØM TIL KRETA 2013 Registreringskortene for Svøm til Kreta blir tatt inn etter 31. mars. Det vil bli trukket ut en som har klart kravet på 2.500 meter og en som har klart kravet på 10.000 meter. Disse blir sendt til sentralt hold og er med i den nasjonale trekningen på en tur til Kreta med mer. Leka IL Allidrettsgruppa Påska 2013 Åpent basseng for alle og enhver mandag 25. mars kl. 1800-2000 og lørdag 30. mars kl 1500-1630 Arr Allidrettsgruppa Merk: Lørdag 30. mars er det utdeling av trimkrus i samme tidsrom. Utdeling av Trimkrus for 2012 i Lille Herlaughall Lørdag 30. mars kl. 1500-1630. Svømmehallen er åpen i samme tidsrom. Trekning av en overraskelse på kortene til dere som har vært flink og tatt mange poster. Kaffesalg! Velkommen Allidrettsgruppa Langfredagsfjæra Langfredagsfjæra er et kjent fenomen hvor årets laveste lavvann finner sted i påskeuken. Storfjæra på langfredag har fleire årsaker: Forskjellen mellom flo og fjære er størst det første døgnet etter fullmåne, og påskedagen er første søndag etter en fullmåne. Tidevannet styres av gravitasjonskrefter fra sol og måne. På vinteren er sola nærmest jorda, slik at gravitasjonskreftene fra sola er sterkest på denne tida av året. Det er ofte høyt lufttrykk og fralandsvind i månedsskiftet mars/april, slik at vannstanden blir lavere enn tidevannstabellene tilsier. Mange har tradisjon for å dra ned i fjæra langfredag, lete rak, skjell, steiner og andre skatter. Og med kaffe/kakao på termos og niste i sekken kan dette en trivelig stund for både store og små. Oppfordrer alle til å ta turen ned i fjæra langfredag. For vårt område er sjøen er på sitt laveste ca kl. 07 og kl. 19 på langfredag. 9

Nord-Trøndelag Teater kommer til Herlaughallen ONSDAG 17.04 KL. 1900 The 39 steps Ellevill kriminalkomedie med handling inspirert av Alfred Hitchcocks gjennombruddsfilm! Den kjekke flørtende Richard Hannay får besøk av en vakker kvinne som på mystisk vis blir drept i hans leilighet. Her starter en flukt for å bevise sin uskyld, bevare rikets sikkerhet og hindre statshemmeligheter fra å komme i feil hender. Følg jakten fra Bakklandet via Hell, Skogn, Verdal, Steinkjer, Grong og andre suspekte kommuner i Nord-Trøndelag. Med både politiet og bøller i hælene forsøker Hannay å løse gåten om de trettini trinnene. Vakre spioner og naive bondetupper legger romantiske hindringer i vegen. Vil han rekke å redde kongen og fedrelandet? Forestillingen «The 39 steps» har gått sin seiersgang over verden, og er en av de mest kritikerroste og prisbelønna komediene i London og på Broadway. Hitchcocks film blir gjort til teater av 4 skuespillere som tolker utallige roller i 100 hektiske minutter. Nord-Trøndelag Teaters versjon av forestillingen vil få en tydelig lokal koloritt der det skotske høylandet blir gjort om til det trønderske Høylandet, og kulturforskjellene mellom by og bygd blir synliggjort gjennom ellevill teaterlek. Vår helt Richard Hannay får et mord og et mysterium bokstavelig talt i fanget, og må rømme fra sin leilighet på Bakklandet opp til det landlige Høylandet. Bearbeidet av Patrick Barlow etter John Buchans roman (1915) som ble filmatisert av Alfred Hitchcock i 1935. Oversatt av Ketil Kolstad Bill: kr. 250/220/100 ------------------------------------------------------------------------------------------------------ Vi har fått fine tilbakemeldinger fra publikum som har sett prøveforestillingene: SMS: Dette er bedre enn Istid3 og alle animasjonsfilmer jeg har sett noen gang. Aleksander 11 år Sitater fra facebook: Nettopp sett en av prøvene på The 39 Steps, lenge siden jeg har hatt det så artig på teater Anbefales på det sterkeste!! Hi virri på Nord-Trøndelag teater å sjett prøveforestilling på «39 STEPS», å flira så æ e ailldeles klar Imponeranes skuespællprestasjona, genial regigrep, å det går mildt sagt i ein vess fart! Anbefales. Anbefales på det sterkeste! Snakk om genial regi og flinke skuespællera Sokrates og jeg har kost oss og storflira på prøveforestilling av «39 steps» ikveld! Action, hentehår, hårete damelegger, tog-forviklinger, hærlige dialækta, fart og spenning! www.nordtrondelagteater.no Vært på prøvevisning på «The 39 steps» i kveld! Fantastiske skuespillerprestasjona! Anbefales på det sterkeste!! Knaillartig;-))) 10

Prosjektskisse Av Lisa Grenlund Helgesson, Kristin Floa, Venke S. Thorsen og Per Helge Johansen. Lekaprosjektet - Styrke pilarene i samfunnsutviklingen for en landbruksavhengig mikrokommune Innhold 1. Bakgrunn... 12 1.1 Landbruket i Leka... 13 1.2 Kvinner i landbruket... 15 1.3 Mikrokommune... 16 2. Målsetning... 17 2.1 Rekruttering til landbruket... 17 2.2 Mikrokommunestrategi... 17 3. Forventet resultat - effekt... 18 4. Tiltak... 18 4.1 Rekrutterings- og bosettingstilskudd... 18 4.2 Mikrokommune-ordning... 19 5. Prosjektperiode... 19 6. Organisering/gjennomføring... 19 7. Tids- og ressursplan... 19 8. Kritiske suksessfaktorer... 20 9. Kostnadsoverslag... 20 10. Finansieringsplan... 20 Dato: 05.03.13 11

1. Bakgrunn Leka kommune er en landbrukskommune, øykommune og mikrokommune. Leka leverer i dag produkter som gir stor verdiskapning for Norge. Eksistensen for Leka som samfunn trues fra flere kanter. De rådende trender både innen næringsstruktur og kommunestruktur er i ferd med å ta kvelertak på de minste kommunene. Vi har et mål om at Leka kommune skal være et godt sted å bo, der innbyggerne har muligheter til arbeid, fritidsaktiviteter og tilgang til gode tjenestetilbud. Innbyggertallet vil fortsatt være avgjørende for kommunens framtidige inntekter. Skal nødvendige inntekter på plass må det fortsatt arbeides for å øke bosettingen. Dette er svært krevende mht. de rådende trender i samfunnet. Ut fra behovet for en sunn befolkningssammensetning, må det jobbes for å sikre økt bosettingsandel av kvinner og ungdom. Leka kommune tilfører storsamfunnet store verdier i form av råvarer (landbruk/ fiskeri). Et godt tjenestetilbud og fortsatt opprettholdelse av kommunestatus er nøkkelen for en framtid for Lekasamfunnet. En viktig oppgave framover blir å skaffe forståelse hos sentrale myndigheter for at Leka kommunes situasjon ikke passer inn i de sentrale vurderte kriteriene for kommuneinntektene. Strukturendringene i Landbruket kan true eksistensgrunnlaget for Leka-samfunnet. Tilpassing til stadig større drift og volumproduksjon går ut over bosetning og sysselsetting. Vi har et mål om at man gjennom landbrukspolitikken skal sikre fortsatt eksistensgrunnlag for små og mellomstore bruk. Landbruket konkurrerer med andre næringer om arbeidskraft, og er ikke konkurransedyktig i forhold til kompetanse og lønn. Det må etableres ordninger som sikrer kompetanse og lønnsutvikling i landbrukstilknytta yrker (avløsning). Ferie og fritid er en nøkkelfaktor mht. å gjøre landbruksyrket attraktivt for kommende generasjoner. Det bør prøves ut ordninger som kan etablere bedre rutiner og løsninger mht. disse tema. Lekaprosjektet er et forsøk på å håndtere de utfordringene landbruket i kommunen står ovenfor, og det legges her fram forslag til konkrete tiltak som kan bidra til økt rekruttering og bosetting. Vi ønsker at myndighetene sentralt kan bidra til å realisere de aktuelle tiltakene, og viser til Landbruks- og matdepartementets stortingsmelding «Velkommen til bords» (Meld. St.9) der det står: «Kommuner der landbruket står for en høy andel av sysselsettingen, ligger i hovedsak i mindre sentrale regioner med små arbeidsmarkeder, og er særlig konsentrert i øvre deler av fjellområdene i Sør-Norge, deler av Nord- Trøndelag, Nord-Norge og deler av Vestlandet. Disse kommunene har ofte et svakt næringsliv for øvrig. Avhengigheten av landbruket blir desto større og de blir ekstra sårbare for endringer i rammebetingelsene for landbruket. Store endringer blir mer merkbare og synlige her enn i områder der landbruket relativt sett betyr mindre for sysselsettingen. Samlet sett mener Landbruks- og matdepartementet at dette tilsier et behov for en særskilt oppmerksomhet mot slike kommuner i prioriteringene av virkemidler og innsats. For spesielt å imøtekomme utfordringer og potensial i landbruksavhengige kommuner vil Landbruks- og matdepartementet styrke satsingen i slike kommuner.» Leka kommune passer godt inn i beskrivelsen over. Kommunen er landbruksavhengig og ligger i en mindre sentral region i Nord-Trøndelag. Det finnes lite arbeidsplasser utenfor landbruk og kommunesektor. Det er et sterkt behov for styrket satsing på landbruket i Leka for å sikre kommunens eksistens. Lekaprosjektet håper å kunne være et pilotprosjekt for andre kommuner som er i samme situasjon. De landbruksavhengige mikrokommunene har behov for særskilt oppmerksomhet, og man må fra sentralt hold tørre å ta i bruk nye virkemidler for å ivareta landbruket i disse kommunene. 12

Antall 1.1 Landbruket i Leka Landbruksnæringen er bærebjelken i Leka, og det viktigste grunnlaget for bosetting i grendene. Kommunen har 47 aktive bruk (jfr. tabell 1), med melkeproduksjon som den dominerende driftsform. Landbruket er en betydelig aktør når det gjelder utvikling av annen levedyktig næring. I hovedsak har denne næringen ca. 46 % av all sysselsettingen i kommunen. Dette uttrykker arbeidsomfanget på gårdsbrukene. Sysselsettingen innenfor videreforedling, leverandørindustri og tjenesteyting kommer i tillegg. Således er landbruket i Leka en viktig bidragsyter til sysselsetting i hele Namdalsregionen. Nedgangen i antall driftsenheter i Leka viser samme tendens som ellers i landet. Tabell 1: Antall driftsenheter (med jordbruksareal i drift). Antall (aktive) driftsenheter i Leka kommune. Tallene for 1979, 1989 og 1999 er hentet fra jordbrukstellingene, og tallene fra 2006, 2010 og 2012 fra PT. Ant. driftsenheter 1979 1989 1999 2006 2010 2012 m/melkeprod. 71 62 53 34 30 29 m/husdyr 92 69 59 39 40 39 totalt 112 73 64 53 52 47 Det blir stadig færre gårdsbruk (jfr. tabell 1), og gjennomsnittsalderen på produsentene øker, og ligger i dag på ca. 56,5 år i Leka kommune. Bondens økonomi øker ikke i takt med resten av samfunnet, mens arbeidsmengden fortsatt er meget høy. Leka kommune står foran en stor utfordring når det kommer til rekruttering til landbruket. Et generasjonsskifte er nært forestående, og det er flere bruk som går en usikker framtid i møte (jfr. figur 1). For en kommune som Leka, hvor landbruket spiller en så viktig rolle for samfunnsstrukturen, er dette en dramatisk situasjon som truer kommunens eksistens. Leka kommune er en av de kommunene i Norge der jordbruket har størst betydning i forhold til befolkningen. Rammebetingelser for jordbruket påvirker samfunnet her trolig sterkere enn i andre kommuner. 12 10 8 6 4 2 0 40-45 45-50 50-55 55-60 60-65 65-70 70- Alder Figur 1: Aldersfordelingen på gårdbrukere i Leka kommune. En stor andel av produsentene nærmer seg eller er allerede i pensjonsalder. De neste 5 åra vil mange av disse brukene være avhengig av at noen overtar drifta. 13

Det har vært en jevn nedgang i antall melkebruk i drift, og per dags dato finnes det 29 aktive melkebruk. Til tross for dette har den totale melke-produksjonen økt (3 837 893 liter pr. 2011). De siste tall fra SLF og SSB angående melkekvoter og befolkningsstatistikk viser at Leka er den kommunen i Norge som har desidert mest melkeproduksjon pr. innbygger (tabell 2). Melkeproduksjon er bærebjelken i Lekajordbruket. Tabell 2: TOPP 10 LISTEN i NORGE, Melkekvote pr. innbygger (2011) 1. Leka 6516 liter 2. Bjerkreim 6104 liter 3. Namdalseid 5951 liter 4. Lesja 5928 liter 5. Tolga 5807 liter 6. Fosnes 5712 liter 7. Sømna 5103 liter 8. Rindal 5033 liter 9. Høylandet 4926 liter 10. Vega 4829 liter Gårdsbrukene i Leka kommune kjennetegnes ved at de er relativt små, med driftsbygninger tilpasset størrelsen på arealene. Det dreier seg om småskala drift med lave kostnader og relativt små investeringer. Gårdene er miljømessig gunstige; de drives effektivt med maksimal utnyttelse av ressursene, maskinene er små og transportkostnadene lave. Jorda er godt drevet, og så å si all dyrka mark er i drift. Brukene har en høy produksjon i forhold til størrelse, og leverer et godt produkt. Landbruket i Leka ligger i toppskiktet i Tine Midt-Norge når det kommer til kvalitet og ytelse. For dagens unge spiller ferie og fritid en større rolle enn tidligere, og ved siden av moderniseringer (eks. melkerobot) som gir mer fritid og fleksibilitet, er også avgjørende for rekrutteringen å få til gode avløserordninger. Per i dag er det på lik linje med resten av landet for lite tilgang til avløsere i kommunen. Det vil være en viktig oppgave for landbrukskontoret de neste årene å jobbe med utvikling og kompetanse innen avløseryrket. Det er lokalt engasjement for å få til god og målrettet opplæring av nye avløsere. Nye potensielle gårdbrukere stoppes av manglende kapital! Det må etableres tilskuddsordninger for å kunne muliggjøre innkjøp og investeringer i gårdsbruk. Leka kommune har hatt flere eksempler den siste tida hvor rekruttering har blitt hindret av manglende kapital. Unge potensielle kjøpere har stått klare til å overta og videreføre drift på gårdsbruk som ligger ute til salg, men klarer ikke å imøtekomme krav om egenkapital. Resultatet av dette blir at ytterligere bruk legges ned. Melkekvoter selges, og dyr sendes til slakt. Dette i sin tur har negative konsekvenser, for bosetting og arbeidsplasser lokalt, og for matproduksjonen nasjonalt. Det haster med å få til en ordning som kan sikre unge kjøpere muligheten til å overta gårder. Det er ikke alle som ønsker å drive gård som er odelsberettiget, og som kan ta over bruk fra nær familie. Likeledes kan manglende kapital til oppgradering av gamle og utslitte driftsbygninger være årsak til at det ikke investeres i bruk. En stor del av fjøs og andre driftsbygninger i Leka kommune ble bygget på 70- og 80-tallet. Disse bygningene er av behov for oppgradering og modernisering i takt med gjeldende forskrifter om f.eks. dyrevelferd og ønsker om mer fleksibilitet og fritid. Det hjelper lite å klare å finansiere kjøpet av gården hvis det ikke finnes midler til å gjøre de nødvendige grep for å kunne drive bruket! 14

Vi ønsker at Lekas landbruk kan bestå også i fremtiden, og mener at dette er viktig nasjonalt så vel som lokalt. Det er viktig for matproduksjonen i landet; Lekas små bruk sørger for at små, men produktive arealer holdes i hevd. Store bruk og fraflytting vil gjøre at disse arealene ikke lenger vil kunne utnyttes effektivt. Landbruket er dessuten med på å holde kulturlandskapet i hevd, noe som er svært viktig for bosetting og reiseliv. Leka har de siste årene blitt tildelt to viktige statuser: Norges geologiske nasjonalmonument og er en av Norges 22 utvalgte kulturlandskap. Et fortsatt landbruk er svært viktig for å kunne ta vare på disse statusene, og for å kunne vise dem fram for besøkende. Har vi ikke en plikt til å ta vare på disse viktige områdene? Lekas småskalalandbruk holder kulturlandskapet i hevd på en god måte ved at alt beitbart areal utnyttes og holdes åpent. Det satses for tiden stort på å utvikle reiselivet i kommunen, og landbruket er svært viktig for estetikken, og dermed potensialet for økt turisme. Til sist har landbruket og samfunnet på Leka en betydning for bosetningsmønsteret i landet. Det er viktig å gjøre det attraktivt å bosette seg også utenfor byene, og dermed lette litt på trykket der. Dette er et høyaktuelt tema, og det har vært mye fokus på befolkningsveksten og boligmangelen i de store byene. 1.2 Kvinner i landbruket Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at andelen kvinnelige gårdbrukere utgjør 14,4 % på landsbasis (13,3 % i Nord-Trøndelag), og at de generelt driver mindre bruk enn menn. Kvinner driver i større grad enn menn med husdyrhold, og størst andel kvinner finner vi blant drivere med driftsform sau og geit. Kvinneandelen er lavest blant storfeprodusenter, både når det gjelder melkeproduksjon og i kombinasjon med kjøttproduksjon. I en rapport utgitt av senter for bygdeforskning (Heggem og Bjørkhaug, 2006) ble det satt fokus på kjønnsforskjeller i landbruket knyttet til holdninger, motivasjon og praktisk utførelse. Resultatene viste at det var markante forskjeller mellom kjønnene når det gjelder drift, motivasjon og omstillingsevne. Rapporten underbygger de tallene fra Statistisk sentralbyrå det er referert til over, samt at det relativt sett er fler kvinner som har lagt om eller har planer om omlegging til økologisk landbruk. Kvinner var i større grad positive til økologisk landbruk enn menn. Kvinner var generelt mer positive til strengere dyrevelferd og miljøkrav, og var mer villige til å utføre endringer for å imøtekomme disse. Noen av kjønnsforskjellene blir forklart med at motivasjonen for å gå inn i gårdsdrift er ulike for kvinner og menn. Menns motivasjon var stort sett landbruksinteresse, mens for kvinner spilte faktorer som bygdeliv, oppvekstsvilkår og samfunnsengasjement en større rolle. Både tallene fra Statistisk sentralbyrå og rapporten fra senter for bygeforskning antyder at kvinner kan bringe med seg andre egenskaper inn i fjøset enn menn. De er kanskje omsorgspersoner i større grad, noe som kan forklare den høye andelen innenfor husdyrhold. Dagens melkefjøs er mekanisert, og det er stort fokus på maskiner og utstyr. Store bruk, økt mekanisering og tunge løft som gjør det fysisk krevede å være melkebonde, kan kanskje forklare hvorfor andelen kvinner er lav blant melkeprodusentene. Uten å generalisere for mye, kan det vel påstås at menn ofte er mer opptatt av mekanikk og utstyr, og kvinner er mer opptatt av temaer som dyrevelferd og miljø. Selv om dette bildet kan snus i mange tilfeller, vil det være overveiende positivt å få større aktivitet av kvinner i landbruket. Kanskje Lekas små bruk passer spesielt godt for kvinner? Små bruk vil i større grad gi rom for mer oppmerksomhet til det enkelte dyr enn store fjøs. Økt fokus på dyrevelferd og mer oppmerksomhet til det enkelte individ kan gi bedre produksjon og fruktbarhet. Økt tilstedeværelse av kvinner i fjøset kan dermed bidra til økt lønnsomhet. 15

På Leka ser man en trend der jentene reiser ut og etablerer seg, og gutta blir igjen og eventuelt driver gården videre. Ved å sette fokus på og tilrettelegge for kvinner i landbruket, både som gårdbruker og avløser, kan kanskje denne trenden bremses opp. Ved å appellere til det naturlige omsorgsbehovet som finnes i mennesker vil det kanskje være mulig å lokke flere kvinner inn i fjøset. Det bør prioriteres å få kvinner inn i avløseryrket. Dette er noe det vil jobbes aktivt med på lokalt nivå i årene som kommer. Tiltak for å få fler kvinnelig gårdbrukere kan også være et godt tiltak for å bedre befolkningsutviklingen i kommunen. Leka behøver flere unge kvinner for å sikre folketallet! 1.3 Mikrokommune Leka kommune er en mikrokommune, dvs. at innbyggertallet er under 1000 personer. Nærmere bestemt har Leka per 1. januar 2012 et innbyggertall på 573, et tall som sannsynligvis vil gå ytterligere ned hvis det ikke settes inn tiltak for å øke bosettinga (jfr. tabell 3). Tabell 2: Befolkningsendring i Leka kommune 1951-2010. Folkemengde 1. januar og endringer i året. Kilde: SSB, 2010. Folkemengde Levendefødtoverskudflyttingeflyttingeinnflytting tilvekst Fødsels- Inn- Ut- Netto- Folke- År Døde 1. januar 1 1951 1 228 28 11 17 10 32-22 - 5 1960 1 105 26 11 15 29 53-24 10 1970 1 007 22 14 8 47 84-37 - 27 1980 933 12 10 2 53 45 8 10 1990 852 16 11 5 40 47-7 - 3 1995 800 8 11-3 14 22-8 - 10 1996 790 11 13-2 27 32-5 - 8 1997 782 6 6-18 59-41 - 41 1998 741 6 10-4 21 40-19 - 23 1999 718 5 13-8 31 27 4-4 2000 714 7 15-8 19 41-22 - 30 2001 684 7 5 2 19 21-2 - 2002 684 3 7-4 15 21-6 - 12 2003 672 6 9-3 17 50-33 - 36 2004 636 3 12-9 20 38-18 - 27 2005 609 5 5-14 28-14 - 14 2006 595 4 7-3 25 34-9 - 12 2007 583 3 3 0 21 15 6 6 2008 589 2 5-3 20 24-4 - 7 2009 582 9 6 3 21 13 8 11 2010 593 4 11-7 33 30 3-4 2011 589 3 7-4 15 27-12 - 16 2012 573 1 Folketilveksten er lik differansen mellom folkemengden 1. januar to påfølgende år, forutsatt uendrede grenser. For 1955, 1960, 1966, 1968 og seinere år er folketilveksten som oftest ikke lik summen av fødselsoverskudd og nettoinnflytting. Se "Om statistikken" på: http://www.ssb.no/folkendrhist/. 16

I tillegg til det lave folketallet har Leka en geografisk beliggenhet «utenfor allfarvei». Det er langt til nærmeste by og de fleste er avhengig av ferge for å komme seg til hjemmene. Dette gjør at reisetid utgjør en betydelig barriere i forhold til kommunesammenslåing. Arbeidsplasser i kommuneadministrasjonen har stor betydning for å opprettholde et livsdyktig samfunn. Til sammen gjør disse faktorene at Leka kommune ikke naturlig kan slås sammen med en annen kommune. Tvert i mot er det svært viktig at kommunen består hvis Lekasamfunnet skal bestå. Leka kommunes beboere setter stor pris på hjemplassen, og mener at Leka er et godt og trygt sted å bo, og et godt sted for barn å vokse opp. Det er avgjørende at viktige offentlige tilbud som skole og helsevesen opprettholdes for trivselen til innbyggerne, og for å kunne tiltrekke seg potensielle innflyttere. Leka kommune har svært dårlig økonomi, noe som gjenspeiles i kommunens budsjett for 2013. Hvis kommunen fortsatt skal klare å gi innbyggerne et godt offentlig tilbud må det etableres en ordning som gir mikrokommunene et ekstra økonomisk løft. 2. Målsetning Den overordna målsetninga er å hindre at flere gårdsbruk legges ned og å stimulere til at melkeproduksjon fortsatt skal være den dominerende driftsformen på Leka. I tillegg ønskes det: - at melkeproduksjonen skal opprettholdes eller økes, ikke ved at brukene blir større, men gjennom modernisering/oppgradering av driftsanlegg - å ta vare på kulturlandskapet - å styrke bosettinga - å øke kvinneandelen i landbruket - å ivareta statusene som geologisk nasjonalmonument og utvalgt kulturlandskap For å oppnå disse målene er det nødvendig å sikre rekruttering til landbruket gjennom nye ordninger i forhold til overtagelse og istandsetting av gårdsbruk, stimulere til fortsatt småskala melkeproduksjon som driftsform og stimulere til bosetting på gårdsbrukene. Det ønskes å utvikle en mikrokommunestrategi /handlingsplan mht. kommuneøkonomi for fortsatt å kunne være en kommune i fremtiden ved at samfunnsstrukturen, økonomien og folketallet styrkes. 2.1 Rekruttering til landbruket Det er et mål om å få på plass en ordning om rekrutteringstiltak for å legge til rette for at gårdsbruk kan overtas og videreføres. Rekrutteringstiltaket bør ha flere funksjoner: 1. Kjøpsfinansiering gjennom å dekke kravet til egenkapital 2. Midler til å sikre vedlikehold/oppgradering av gamle driftsbygninger. 3. Tilskudd for å ivareta bosettinga Bosettingstilskuddet vil ved siden av å ivareta folketallet kunne ha en meget positiv effekt på den pågående reiselivssatsinga i kommunen ved at bygninger og eiendommer skjøttes bedre, og det er viktig at også dette tiltaket kommer på plass. 2.2 Mikrokommunestrategi KS Nord-Trøndelag kom med et innspill til Sørheimutvalgets arbeid med kommunenes inntektssystem i oktober 2007. Her blir det satt fokus på de særlige utfordringer mikrokommunene (kommuner med mindre enn 1000 innbyggere) står ovenfor. Disse kommunene sliter med 17

økonomien, og selv små justeringer i folketallet får stor betydning. KS N-T påpeker at ca. 5-10 av mikrokommunene vil ha behov for ekstraordinære tiltak. Leka med sin stadig minkende befolkning, dårlige økonomi og geografiske beliggenhet vil nok være en av disse. KS fremlegger en løsning om at disse kommunene får beregnet et alternativt rammetilskudd for å sikre infrastruktur og samfunnssatsing. Det påpekes at det vil dreie seg om små midler sett i nasjonal sammenheng. Et slikt ekstratilskudd vil kunne være avgjørende for Leka-samfunnets overlevelse. Det vil kunne bety det lille ekstra for å klare å snu en negativ trend i økonomi og folketall i en mikrokommune. Et ekstratilskudd som gjør at viktige offentlige tilbud kan bestå vil være avgjørende for folketallet, og for at rekrutteringstiltak i landbruket skal få noen effekt. Blant annet vil et mikrokommunetilskudd kunne sikre at kommunen fortsatt kan ha et bemannet landbrukskontor, noe som svært mange av gårdbrukerne setter stor pris på. Et aktivt landbrukskontor er en prioritering for kommunen, og er viktig i forhold til framtidig satsing på landbruket. Arbeidet med å få på plass et mikrokommunetilskudd vil være en parallellsatsing til landbrukstiltakene. 3. Forventet resultat - effekt 1. Styrket rekruttering til landbruksnæringen - Videreføring av dagens driftsstruktur i landbruket (lavkostlandbruket) - Økt andel kvinner i landbruket - Økt bosetting 2. Skape forutsigbarhet mht. inntekt samt utviklingskraft for mikrokommunene (- de minste kommunene som ikke naturlig vil kunne slås sammen med en nabokommune). 4. Tiltak 4.1 Rekrutterings- og bosettingstilskudd Målet med etablering av investeringspakka er å sikre rekrutteringa til Landbruket gjennom økonomisk støtte. Det er behov for flere typer ordninger: 1. Tilskudd til kjøp av gård opp til 500.000 kr. 2. Oppgradering av driftsapparat etter generasjonsskifte opp til 500.000 kr. 3. Bosetningstilskudd, fast sum for alle 30.000 De to første tilskuddsordningen er tenkt å være et tilbud spesielt til kvinnelige og unge kjøpere/drivere, og det foreslås en øvre aldersgrense på 40 år. Tilskuddsstørrelsen vil avhenge av kjøpesum/oppgraderingskostnad. Det er tenkt at kjøpstilskuddet tilsvarer kravet til egenkapital, og at oppgraderingstilskuddet utgjør en fast prosentandel av totalkostnaden. Det foreslås at begge tilskuddene har en øvre grense på 500.000 kr. Det er ønskelig å stimulere unge mennesker til å etablere seg og ikke minst bli boende på Leka, og det foreslås at det bør settes vilkår om personlig bo- og driveplikt i et bestemt antall år. Det bør også være et vilkår om husdyrproduksjon for å ivareta målet om å bevare småskala landbruket og kulturlandskapet. Dagens driftsform med småskala melkebruk er spesielt godt egnet til å ta vare på kulturlandskapet, og det før derfor stimuleres spesielt til denne driftsformen. For å stimulere til økt bosetting og opprettholdelse av eksisterende bosetting bør det innføres et årlig bosettingstilskudd til all husdyrprodusenter. Et bosettingstilskudd vil stimulere det levende bruket, 18

og hindre at bygninger blir stående tomme og at jord blir leid bort til andre bruk. Et slikt tilskudd vil være et middel for å ta vare på bosettingsmiljøer og kulturlandskapet knyttet til disse. Det er en forutsetning for tilskudd at beboer også er driver av gården. Bosettingstilskuddet kan være «det lille ekstra» som gjør at unge drivere kan betjene lån og gjøre gården lønnsom. For å ivareta de viktige statusene som utvalgt kulturlandskap (UKL) og Norges geologiske nasjonalmonument foreslås det at det bør stilles krav om skjøtsel av eiendommen for å få rett til bosettingstilskudd. Vedlikehold av bygninger og kantskjøtsel bør være et minimumskrav. I tillegg må all innmark beites eller slås for å holde landskapet åpent. Med statusene som geologisk nasjonalmonument og UKL følger et særskilt ansvar for å ta vare på estetikken i området, og dermed ta vare på potensialet for reiseliv i kommunen. 4.2 Mikrokommune-ordning Mikrokommunearbeidet er en parallellsatsing til Lekaprosjektet. Landbruket utgjør som sagt den største arbeidsgiveren på Leka, med kommunen som en god nummer to. Det er derfor viktig at også kommunen som bedrift får et løft. Det bør etableres et høyere grunntilskudd for mikrokommuner som Leka for at de skal kunne ha livets rett i fremtiden. Det bør prioriteres å beholde de minste kommunene. En mulig konsekvens av kommunesammenslåing vil være et dårligere offentlig tilbud, og dermed fraflytting. Landbruket vil da bli en av taperne. 5. Prosjektperiode Det er viktig å få på plass rekrutteringstiltakene så fort som mulig for å kunne snu de negative trendene når det kommer til nedlegging av bruk og bosetting. Effekten av prosjektet i forhold til innbyggertall og antall bruk i drift vil nok først være synlig etter minimum 5-10 år, men effekten av bosettingstilskudd vil kunne bli synlig fort, ved at landskapet rundt i kommunen vedlikeholdes bedre. I første omgang bør prosjektet løpe i minimum 5 år for å kunne ha en relevant målbar effekt/trend. 6. Organisering/gjennomføring Det bør opprettes en samarbeidsgruppe bestående av lokale og regionale aktører. Det er naturlig at kommunens landbruksveileder samt ordfører og rådmann er representert. Fylkesmannen bør ha minst en representant fra landbruksavdelingen. De lokale faglagene bør være representert. Andre aktører kan også være aktuelle. Samarbeidsgruppa bør stå for utarbeidelsen av et detaljert regelverk og retningslinjer i forhold til søking og utbetaling av tilskuddene. Kommunens landbrukskontor bør være førstelinjetjeneste for tilskuddsordningen. 7. Tids- og ressursplan Det er ønskelig at rekrutteringstilskuddene skal bli tilgjengelig så fort som mulig. Kommunen har rett og slett ikke noe tid å miste! Det finnes allerede melkebruk som står i fare for å bli lagt ned da det ikke finnes kjøpere med nok egenkapital til å overta og videreføre drifta. I første rekke er det derfor viktig å få på plass finansiering fra sentralt hold, slik at prosjektet kan igangsettes. Samarbeidsgruppe må også snarest mulig etableres. Faglagene må involveres sterkere i prosjektet. 19

8. Kritiske suksessfaktorer Det er først og fremst det økonomiske som vil avgjøre om Lekaprosjektet vil kunne gjennomføres. Kommunekassa er bunnskrapt, og prosjektet vil være avhengig av støtte utenfra. Det er kritisk at prosjektet får en solid lokal forankring. Det er viktig å få på plass et samarbeid mellom landbrukssatsing, pågående reiselivsprosjekt og næringsutvikling. Disse tre henger sammen og er avhengig av hverandre. Landbruket og kulturlandskapet danner grunnlag for turisme sammen med Lekas unike geologi. Turisme vil på sin side kunne bringe mulighet for etablering av tilleggsnæringer som kan styrke gårdsbrukene ved at de får fler ben å stå på. Håpet er at Lekaprosjektet vil være en faktor som muliggjør slike positive ringvirkninger, og være med på å styrke Leka som kommune. Det må etableres en regional forankring, slik at det også her kan etableres gode samarbeidsavtaler. 9. Kostnadsoverslag Det settes her opp et foreløpig forslag til kostnadsoverslag over en 5 års periode. Det er mulig at det må justeres underveis basert på etterspørsel og erfaringer som gjøres. Det budsjetteres for 4 potensielle utbetalinger av maksimalsummen til investeringstilskudd i året, fordelt på kjøpstilskudd og oppgraderings-/vedlikeholdstilskudd. Eventuelt vil det kunne innvilges fler søknader med lavere tilskudd. I tillegg kommer det årlige bosettingstilskuddet. Det er foreløpig ikke lagt inn administrative kostnader. Hovedaktivitet NOK Investeringspakke, 2 000 000 kr/år 10 000 000 Bosettingstilskudd, 30 000 per fastboende husdyrprodusent/år 5 700 000 Sum 15 700 000 Dette kostnadsoverslaget har kun tatt for seg kostnadene som knyttes direkte til landbruket i kommunen. Som mikrokommune har Leka et skrikende behov for økt grunntilskudd for å kunne sikre drifta i kommunen. Det jobbes for å få på plass dette. 10. Finansieringsplan Det er en nødvendighet at prosjektet finansieres gjennom direkte tilskudd fra sentrale myndigheter. Det er et minimumsbehov på ca. 15 700 000 kr i en 5 års periode til den foreslåtte landbrukssatsinga. I tillegg har kommunen et behov om et økt grunntilskudd, et «mikrokommunetilskudd», for å få den generelle økonomien på plass. Fylkesmannen i Nord-Trøndelags landbruksavdeling har gjennom landbruksdirektøren stilt seg positive til prosjektet, og har uttrykt at de ønsker å være med på prosessen med planlegging og gjennomføring. Administrative kostnader knyttet til tilskuddsordningene dekkes av kommunen gjennom landbrukskontoret. Landbrukskontoret og kommunen vil generelt legge ned mye arbeid i prosjektet og oppfølgingen videre. 20

Påsketips fra Trygg Trafikk: Glem halsbrekkende forbikjøringer og hissige fartsetapper når køen løser seg opp. Det viktigste er ikke når du kommer fram, men at du kommer fram Bruk beltet riktig Sjekk at alle i bilen er riktig sikret med bilbelter. Pass på at barna ikke sitter med beltet under armen, og at hoftebeltet ikke ligger over magen. Ta av tykke jakker, slik at beltet ligger så nært kroppen som mulig, og stram belte godt. Sikkerhetsutstyr må brukes riktig for at det skal virke etter hensikten. Sørg også for å sikre dyr i bilen. Ta med hurtigkjettinger Vinterdekkene bør fortsatt være på når du reiser opp på påskefjellet. Fordi stadig flere kjører piggfritt, er det smart å ta med hurtigkjettinger. De kan lett legges på om du sliter med å komme fram. Dekkrens er også nyttig. Hold avstand Hold god avstand til kjøretøyet foran. Husk at bremselengden på snø er minst dobbel så lang som på tørr asfalt! Avpass farten etter forholdene. Kjør tydelig så andre ser hva du vil og hvor du vil. Ta det rolig - du har ferie Følg køen og unngå stress. Unngå unødvendige forbikjøringer. Kjørefarten ligger nesten på fartsgrensen selv på de største utfartsdagene, selv om det på enkeltstrekninger kan være full stopp. Det er lite å spare på å kjøre forbi. Pakk smart Mange biler er tungt lastet med påskeproviant og skiutstyr. I kombinasjon med vinterføre og høy fart gir det dårligere kontroll. En fullpakket bil får endret kjøreegenskapene. Pakk de tyngste tingene nederst, og helst langt framme i bagasjerommet. Inne i bilen skal det kun være myke gjenstander. Unngår løse gjenstander Løse gjenstander kan bli et dødelig våpen ved en bråstopp. Et videokamera som veier to kilo vil ved bråstopp i 70 km/t utgjøre en vekt på 110 kilo. Ha derfor aldri løse gjenstander på bagasjehylla. Bagasje i skiboksen bør veie maksimalt 50 til 75 kg. Husk varseltrekant og refleksvest Ha varseltrekanten lett tilgjengelig, gjerne bak seteryggen. Da vil du lett finne den, også hvis du blir påkjørt bakfra slik at bagasjelokket er vanskelig å få opp. Husk refleksvest når du går ut av bilen. Ta med mat og varme klær Blir du overrasket av uvær og stående fast ved passering av en høyfjellsovergang er varme klær, mat, vann og varm drikke et godt tips. Ta hensyn til de minste For bilsyke barn hjelper det med reisesyketabletter på lengre bilturer. Ikke spis for mye søtt rett før bilturen. Aggressiv kjørestil med mye akselerasjon og nedbremsing gjør passasjerene lettere kvalme. I tillegg øker risikoen for ulykker, og bilen bruker mer drivstoff enn nødvendig. 21

Forbud mot SMS i bil Fra 2. mai blir det forbudt å sende tekstmeldinger når en kjører bil. Trafikksikkerhet er prioritet nummer en! Bruk av mobiltelefon i bil kan forstyrre bilkjøring. Vi justerer derfor reglene for å gjøre det enda tryggere på norske veier, sier samferdselsminister Marit Arnstad i en pressemelding fra Samferdselsdepartementet. Departementet skriver at det kun blir tillatt å bruke tastaturet på mobilen, når en starter og avslutter en samtale. Samtidig må mobiltelefonen være håndfri eller fastmontert i en holder. All annen bruk av tastaturet blir forbudt. Dette gjelder blant annet skriving av tekstmeldinger. Det vil bli lov å bruke trådløs håndfri mobiltelefon når en starter og avslutter en samtale. 22

Vi hilser og gratulerer... Tusen takk til alle som gledet meg med gaver og blomster, telefoner, meldinger og besøk på 80-årsdagen. Hilsen Roald Emil Johansen Hipp hurra for Solbjørg Som har bursdag 26.03. Klem fra Elisabeth og Beathe Hipp-hurra fer gu mora mi Elisabeth som har bursdag 9. april Stor klæm fra Julie MP (Mamma gratulere og) Til Esse, Bedde, Sol og Tøve: GOD PÅSKE! Hilsen Tespen, Georg, Røssel og Rikkard Mandager 11.00 23.00 11.30 13.00 17.00 18.00 20.00 21.30 20.00 22.00 Tirsdager 11.00 23.00 15.00 17.00 17.30 19.00 18.30 19.00 19.30 20.00 22.00 Onsdager 11.00 23.00 11.30 14.30 17.00 18.00 18.00 20.00 18.00 19.00 18.30 19.30 19.00 20.30 19.30 21.00 20.00 - Torsdager 11.00 23.00 17.30 19.00 19.30 - Fredager 11.00 23.00 19.00 20.30 20.00 21.30 Lørdager 11.00 21.00 14.00 15.30 Søndager 11.00 21.00 18.30 20.00 20.00-20.00 21.30 Solstudio åpent Skolebibliotek Småbarnstrim Herlaughallen Fotball ungdom Linedance Lille Herlaughall Solstudio åpent Miljøtorg åpent første tirsdag i måneden Fotballtrening 5.-7. klasse Spinn 30 2T Spinn 45 2T Korøvelse Leka blandakor Lille Herlaughall Solstudio åpent Åpent bibliotek Fotball førskole 2.klasse Seniordans Lille Herlaughall Fotball 3.-4. klasse Biblioteket åpent Miniatyrskyting for barn og ungdom Fotball ungdom og voksne Fotoklubb på Lekatun første onsdag i måneden Solstudio åpent Fotball 5.-7. klasse Spinn 45 2T Solstudio åpent Fotball 7.-10.klasse Fotball ungdom Solstudio åpent Fotball ungdom Solstudio åpent Badminton Bingo på Solsem Ballspill damer 23

MARS 2013 Fredag 22. Allsang med Jenny Jensen, Bindalseidet Lørdag 23. Østbygarasjen er åpen kl. 1200-1400 og 1700-1800 Søndag 24. Korbasar i Herlaughallen kl. 1500, arr Leka Blandakor Østbygarasjen er åpen kl. 1200-1400 og 1700-1800 Mandag 25. Åpent basseng for alle kl. 1800-2000, arr Allidrettsgruppa Østbygarasjen er åpen kl. 1200-1400 og 1700-1800 Onsdag 27. Karneval i Grendahuset Fjellvang på Solsem kl. 1500-1700, arr Gr.huset Fjellvang Østbygarasjen er åpen kl. 1200-1400 og 1700-1800 Fest Grendahuset Fjellvang, Solsem kl. 2100, arr Grendahuset Fjellvang Fredag 29. Påskequiz Vertshuset Herlaug Lørdag 30. Åpent basseng for alle kl. 1500-1630, arr Allidrettsgruppa Utdeling av trimkrus Herlaughallen kl. 1500-1630, arr Allidrettsgruppa Østbygarasjen er åpen kl. 1200-1400 og 1700-1800 Påskepub Vertshuset Herlaug kl. 2100-0200 Påskekos og bål, arr Gutvik grendehus Søndag 31. Østbygarasjen er åpen kl. 1200-1400 og 1700-1800 APRIL 2013 Mandag 01. Østbygarasjen er åpen kl. 1200-1400 og 1700-1800 Onsdag 03. Fotpleier er på sykestua Torsdag 04. Fotpleier er på sykestua Seniorbutikken kommer til sykestua kl. 0930-1230 Mandag 08. Fotpleie er i Gutvik Tirsdag 16. Formannskapsmøte, kommunestyresalen kl. 1030 Onsdag 17. Thirtynine Step Nord-Trøndelag Teater kommer til Herlaughallen kl. 1900 Hyggekveld med underholdning, arr Gutvik grendehus Torsdag 25. Kommunestyremøte, kommunestyresalen kl. 1030 Samtalegudstjeneste Leka kirke konfirmanter og biskop kl. 1930, kirkekaffe Mandag 29. Fylkesrådet har møte på Leka Tirsdag 30. Fylkesrådet har møte på Leka MAI 2013 Lørdag 11. Konfirmasjon Leka kirke Tirsdag 14. Formannskapsmøte, kommunestyresalen kl. 1030 Torsdag 30. Kommunestyremøte, kommunestyresalen kl. 1030 JUNI 2013 Tirsdag 04. Formannskapsmøte, kommunestyresalen kl. 1030 Torsdag 13. Kommunestyremøte, kommunestyresalen kl. 1030 JULI 2013 Søndag 21. Sommerbasar, arrangør Gutvik grendehus Uke 29 Lekafestival Lørdag 27. Rekeaften, arrangør Gutvik grendehus AUGUST 2013 Tirsdag 20. Formannskapsmøte, kommunestyresalen kl. 1030 Onsdag 28. Kommunestyremøte, kommunestyresalen kl. 1030 SEPTEMBER 2013 Tirsdag 03. Formannskapsmøte, kommunestyresalen kl. 1030 arbeidsmøte budsjett 2014 Søndag 08. Stortingsvalg Mandag 09. Stortingsvalg Tirsdag 17. Formannskapsmøte, kommunestyresalen kl. 1030 Torsdag 26. Kommunestyremøte, kommunestyresalen kl. 1030 OKTOBER 2013 Tirsdag 15. Formannskapsmøte, kommunestyresalen kl. 1030 Torsdag 31. Kommunestyremøte, kommunestyresalen kl. 1030 NOVEMBER 2013 Tirsdag 05. Formannskapsmøte, kommunestyresalen kl. 1030 Torsdag 28. Kommunestyremøte, kommunestyresalen kl. 1030 DESEMBER 2013 Tirsdag 03. Formannskapsmøte, kommunestyresalen kl. 1030 Torsdag 12. Kommunestyremøte, kommunestyresalen kl. 1030 24